Juristkontakt 6 - 2003
Juristkontakt 6 - 2003
Juristkontakt 6 - 2003
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Spørsmålet er om en nabo som<br />
har forpaktet en landsbrukseiendom,<br />
har rettslig klageinteresse<br />
når tredjepart får konsesjon<br />
til å erverve eiendommen<br />
(Foto: Jan Lindgren).<br />
Jeg har tidligere lagt til grunn at en nabo med interesse for<br />
konsesjonsjorda som hovedregel ikke har rettslig klageinteresse<br />
i sak om meddelelse av konsesjon, jf. mine uttalelser inntatt i<br />
ombudsmannens årsmelding for 1993 s. 231-234 og for 1998 s.<br />
290-292. Det er normalt heller ikke tilstrekkelig at naboen tidligere<br />
har vist interesse for konsesjonseiendommen, eller har<br />
blitt tilskrevet av kommunen med forespørsel om interesse for<br />
eventuell overtagelse av hele eller deler av eiendommen.<br />
Undertiden vil det imidlertid kunne være slik at vedkommende<br />
har en så vidt sterk tilknytning til konsesjonseiendommen<br />
at det er best i tråd med forvaltningsloven § 28 og alminnelige<br />
forsvarlighetsprinsipper å gi vedkommende klagerett.<br />
Dette vil etter mitt syn kunne være tilfelle når konsesjonsjorda<br />
har en tilstrekklig stor faktisk og økonomisk betydning for den<br />
som mener seg klageberettiget, for eksempel ved at jorda inngår<br />
som en viktig del av ressursgrunnlaget for klagerens egen<br />
drift. Det avgjørende må være vedkommendes tilknytning til<br />
eiendommen som overdras.<br />
Det framgår av sakens dokumenter at to av klagerne, A og<br />
B, har forpaktet deler av – siden 1989. Konsesjonseiendommen<br />
har etter det opplyste inngått som en del av driftsgrunnlaget for<br />
As gård siden 1967. Forpakterne har foretatt investeringer i<br />
blant annet maskiner på konsesjonseiendommen, og As gård<br />
har dessuten driftsbygninger på –. Slik saken fremstår her, synes<br />
de forpaktede arealene å utgjøre viktige tilleggsarealer for<br />
A og Bs drift, og det må kunne antas at de uten eierskiftet ville<br />
ha hatt en berettiget forventning om å få forlenget forpaktningsavtalen<br />
med X kommune. Det må på denne bakgrunn<br />
være rimelig å legge til grunn at overdragelsen av – til C vil ha<br />
klare økonomiske og faktiske virkninger for A og Bs drift. Det<br />
er følgelig etter mitt syn ikke treffende å legge til grunn at disse<br />
«verken rettslig eller faktisk blir berørt av at konsesjonseiendommen<br />
skifter eier», jf. Slf’s vedtak 21. mars 2002 side 4 nest<br />
siste avsnitt.<br />
Jeg har på denne bakgrunn, etter en konkret vurdering,<br />
kommet til at meddelelse av konsesjon til C har så vidt klare<br />
faktiske og økonomiske virkninger for A at han må anses å ha<br />
rettslig klageinteresse i saken. Jeg har i den helhetsvurdering<br />
som må foretas etter forvaltningsloven § 28, lagt avgjørende<br />
vekt på at hans tilknytning til konsesjonseiendommen er av en<br />
slik art og styrke at det er rimelig at han får anledning til å få<br />
konsesjonsvedtaket prøvet for overordnet forvaltningsorgan.<br />
Etter min mening må også B anses å ha rettslig klageinteresse<br />
i saken om meddelelse av konsesjon til C, men hans stilling<br />
kan etter en konkret helhetsvurdering synes å ligge i et<br />
grenseland. Det er grunn til å understreke at det ikke er mitt<br />
syn at det forhold at man har leid hele eller deler av konsesjonsjorda,<br />
alene vil gi klagerett i enhver sak. Et eventuelt leieforhold<br />
vil imidlertid ofte være et sentralt moment i vurderingen<br />
av vedkommendes tilknytning til eiendommen, især når<br />
leieforholdet innebærer at konsesjonsjorda har inngått som en<br />
sentral del av leietagerens driftsgrunnlag over tid.<br />
Slf har anført at formålet med opphevelsen av statens forkjøpsrett<br />
ved lov 4. mai 2001 nr. 17 var «å styrke kjøper og selgers<br />
posisjon» i konsesjonssaker, og følgelig har ikke jordsøkere<br />
den samme rettsstilling som da forkjøpsretten fortsatt<br />
gjaldt. Jeg vil bemerke at den sentrale begrunnelsen for å oppheve<br />
forkjøpsretten synes å ha vært «en erkjennelse av at det<br />
som er oppnådd i form av endret bruksstruktur ved bruk av<br />
forkjøpsretten er begrenset samtidig som forkjøpsretten av<br />
svært mange anses som et unødig inngripende og til dels urimelig<br />
virkemiddel», jf. Ot.prp. nr. 33 (2000-01) pkt. 4.4.1.1. Siden<br />
det var fast praksis at jordsøkere normalt hadde rettslig klageinteresse<br />
i å få prøvd vedtak om bruk av forkjøpsrett, er jeg<br />
enig i at jordsøkeres stilling ved overdragelse av landbrukseiendom<br />
kan synes svekket etter opphevelsen av forkjøpsretten.<br />
Det synes for øvrig lite treffende å anvende betegnelsen «jordsøker»<br />
på interessenter til konsesjonsjorda etter at forkjøpsret-<br />
«Det synes for øvrig lite treffende å anvende betegnelsen «jordsøker» på interessenter<br />
til konsesjonsjorda etter at forkjøpsretten ble opphevet. Jeg kan imidlertid vanskelig se at<br />
opphevelsen innebar en endring av rettstilstanden hva angår jordinteressenters klagerett<br />
i konsesjonssaker.»<br />
22 <strong>Juristkontakt</strong> 6 • <strong>2003</strong>
Change language