Juristkontakt 6 - 2003

More documents

Recommendations

Info

Fagbokprisvinneren 2003: – Språket er juristens viktigste verktøy – Det var litt frustrerende å forelese for jusstudenter som skulle gjennom Examen Philosophicum når pensum er så generelt, forteller filosof Eivind Kolflaath. Derfor gjorde han noe med det. For første gang kommer det nå en lærebok i språk og argumentasjonsteori beregnet på jurister. Av Ole-Martin Gangnes Eivind Kolflaath fikk årets Fagbokpris for boken «Språk og argumentasjonsteori – med eksempler fra jus». – For mange jurister og jusstudenter har det nok ikke vært så lett å få øye på den relevansen språkfilosofi og allmenn argumentasjonsteori har for deres fagfelt. Men når det allmenne pensumet på ex.phil. konkretiseres til fagområdet deres, er det mange som får åpnet øynene. Boken gir denne koblingen til jus, sier førstelektor Eivind Kolflaath ved Filosofisk institutt ved Universitetet i Bergen. Kolflaath er vinner av årets Fagbokpris. Bokprosjektet «Språk og argumentasjonsteori – med eksempler fra jus» blir den første norske læreboken som knytter allmenne temaer i argumentasjonsteori til et bestemt fagområde. Abstrakte rettsregler Boken henter eksempler fra lovtekster, lovforarbeider, dommer og juridiske lærebøker. Målgruppen er først og fremst jusstudenter som tar ex.phil. eller ex.fac, men forfatteren mener at også mer drevne jurister kan ha noe å hente. – En bevisst holdning til språk og argumentasjonsteori gjør studentene raskere fortrolig med tekster som er rettskildemateriale. Det gjelder både den analytiske tilnærmingen, den språklige presisjonen og strukturen i en argumentasjon. Språket er juristens viktigste verktøy, sier Kolflaath. De juridiske fagene befatter seg med «gjeldende rett». Men rettsregler er abstrakte, og kan bare formidles gjennom språket. Selve lovtekstene er bare én av mange rettskilder som benyttes for å avgjøre hva som er gjeldende rett. Og ofte er det uenighet om hva rettsreglene helt presist går på. – Uansett om striden gjelder rettsregler eller fakta, må partene fremføre argumenter. Og akkurat som med regler, kan argumentene bare formidles gjennom språket, sier Kolflaath. Oversikt og språklig presisjon er viktig i argumentasjon, men det er selvfølgelig ikke nok. En jurist må også vite hvilke argumenter som er relevante. For å finne ut dette, er det ikke tilstrekkelig med juridiske kunnskaper i snever forstand. – Også her må man ha allmenne ferdigheter i språk og argumentasjon, legger han til. Rom for fleksibilitet Forholdet mellom flertydighet og vaghet er et av temaene i boka. – Flertydighet skal helst ikke forekomme i en tekst og må ses på som en arbeidsulykke, sier Kolflaath. Da er det noe annet med vaghet eller ufullstendighet. – Dette finner vi mange eksempler på, og slik må det nødvendigvis være i f.eks. lovtekster. Ufullstendighet betyr at teksten er taus om en del spørsmål. Vag- 18 Juristkontakt 6 • 2003
– Jus er manipulering av ord Høyesterettsdommer Kirsti Coward har tilnavnet «komma-damen». Det var i Justisdepartementets lovavdeling Kirsti Coward ble tildelt sitt kallenavn. – Flinke jurister skriver stort sett ganske korrekt, men de kan ikke kommaregler, og det kan altså jeg. Så da setter jeg en rekke kommaer, slik jeg gjorde da jeg var i lovavdelingen, forteller hun i et intervju med Dagbladet. – Man setter for få kommaer, stort sett. Og man glemmer komma etter innskutte relativsetninger: «Den damen som kom gående komma bar på en kurv.» Slikt kan de ikke. Så kan man kanskje si at dette er noe formalistisk. Men du har tilfeller hvor det betyr noe for setningens meningsinnhold. Hun vil ikke henge ut andre dommere. – Det ville være urettferdig å henge ut noen spesielle, for de er like dårlige alle sammen. Bortsett fra Gunnar Aasland. Han er god, sier hun. – En bevisst holdning til språk og argumentasjonsteori gjør studenter raskere fortrolig med tekster som er rettskildemateriale, sier Eivind Kolflaath. het betyr at grensene er diffuse. Begge deler gir rom for fleksibilitet i rettsanvendelsen. Kolflaath ser også på hvordan språket tolkes og foregår i ulike kontekster. Også her bruker han autentiske tekster fra juridisk litteratur. Bergen og Tromsø i høst Det er ikke få juridiske tekster lektoren ved Filosofisk institutt har lest under arbeidet med å skrive bok, samt å tilrettelegge undervisningen for jusstudenter. Bokteksten er utviklet i samarbeid med Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen. – Hva kan du si om jusspråket generelt? – Det er jo en terminologi som er veldig nedarvet, med en del talemåter som nok kan virke litt fremmed for utenforstående. Men i lovtekster søker man å uttrykke seg mest mulig i tråd med vanlig språkbruk, sier han. Den foreløpige versjonen av bokteksten blir pensum for jusstudenter som tar ex.phil. ved universitetene i Bergen og Tromsø fra i høst. For publikum ellers kommer boken i butikkene sommeren 2004. De små ordene Coward er opptatt av språk generelt. – Juss er veldig mye manipulering av ord. Men det er ordentlig interessant, dette med språk. Hun bruker de små ordene bevisst. – Jeg synes det er viktig å bruke småord, disse logiske småordene, når jeg skriver dommer. På den ene siden, på den annen side, altså, dermed, riktig nok. Ord som forklarer logisk sammenheng. Det synes jeg er viktig, forutsatt da at man bruker dem riktig, sier hun. Kirsti Coward har ført flere lover i pennen. – Barneloven syntes jeg vi fikk til ganske bra, hvis vi ser på det rent språklige. Problemet med den var at den ble oversatt til nynorsk. Nei, den var nok bedre før den ble oversatt. Jeg tror jeg tar det tilbake, sier hun til Dagbladet. Det er ett utrykk hun er lei av: – Jurister er ganske glad i «imidlertid», men det brukes ofte på en forvirrende måte, hvor det egentlig ikke er noe imidlertid. Imidlertid er jo et men, og av og til legger man det bare til. Juristkontakt 6 • 2003 19
Page 1 and 2: MEDLEMSBLAD FOR NORGES JURISTFORBUN
Page 3 and 4: Juristkontakt 6/03 6 Strandadel - k
Page 5 and 6: LEDEREN Høstlig lønnsmessig etter
Page 7 and 8: skjærgården Ved denne øya i Son
Page 9 and 10: ver utover svaberg. Det er jo for
Page 11 and 12: Tre selvmordsforsøk på tre måned
Page 13 and 14: Levende skjold nekter bot En pensjo
Page 15 and 16: Kom å se Storebror abdisere Den 11
Page 17: Justisministeren ønsker juristene
Page 21 and 22: fant at «det i realiteten har funn
Page 23 and 24: SIVILOMBUDSMANNEN ten ble opphevet.
Page 25 and 26: Det juridiske fakultet i Tromsø me
Page 27 and 28: Innføring av bokstavkarakterer: Sl
Page 29 and 30: JURISTFORBUNDETS FORLAG Sensommersa
Page 31 and 32: MENINGER I Ot.prp. nr. 98 (2002-200
Page 33 and 34: Flytteplikt Av politisk rådgiver N
Page 35 and 36: Langt viktigere er imidlertid at se
Page 37 and 38: å beskytte helsen osv.). Det ville
Page 39 and 40: Danielsen hevder at jeg ikke nyanse
Page 41 and 42: MENINGER Ansvarsbegrensningen i NS
Page 43 and 44: FAGLIGE BLÅ SIDER 1 + 2 Næring op
Page 45 and 46: Faglige blå sider ling. Når varer
Page 47 and 48: Faglige blå sider utløse avgiftsp
Page 49 and 50: Dommarfullmektig Frå 1. november 2
Page 51 and 52: Oslo kommune Kommuneadvokaten Norsk
Page 53 and 54: Endringene i arbeidsmiljølovens §
Page 55 and 56: Brit-Toril Lundt btl@jus.no Forhand
Page 57 and 58: KURS FOR TILLITSVALGTE Verv som tje
Page 59 and 60: F ORUM Aktuelle kurs for tillitsval
Page 61 and 62: Jurister RUNDE ÅR 85 år 28.09.191
Page 63 and 64: Jurister Breibøl, Camilla Schøyen
Page 65 and 66: Skiippagurra camping Og det var ikk
Page 67 and 68: andre, sier Høyesterett i en voldt

Juristkontakt 6 - 2003

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?