Juristkontakt 6 - 2011

JURIST 

k o n t a k t 

w w w . j u r i s t k o n t a k t . n o 

NR 6 – 2011 45. ÅRGANG 

Angrepet 

på demokratiet 

Sorg og samhold 

i Justisdepartementet 

Foto: Aleksander Andersen/Scanpix. 

Høyesterett fikk store skader 

Justisministeren om 

angrepene og veien videre

Nye bøker! 

Hans Flock 

Midlertidig sikring 

Arrest og midlertidig forføyning 

Midlertidig sikring er et rettslig virkemiddel 

for å sikre et krav i et omtvistet rettsforhold. 

Et vesentlig poeng er at man raskt kan få 

rettens kjennelse om en slik sikring, i påvente 

av at man senere får en endelig løsning. 

Denne boken er en systematisk fremstilling 

om midlertidig sikring. Den omfatter 

både arrest, som er en midlertidig sikring 

av pengekrav og midlertidig forføyning til 

sikring av andre krav. Boken dekker dermed den 

midlertidige sikring som skjer etter 

tvistelovens kapittel 32 og 34. 

Kr 499,- 

Lasse A. Warberg 

Norsk helserett, 2. utgave 

Helseretten har utviklet seg til en 

omfattende og komplisert juridisk disiplin. 

Det er neppe noe rettsområde som er så tett 

på menneskenes tilværelse, så nær livets 

drama og gleder. Helseretten har tette bånd 

til forvaltningsrett, strafferett og sosialrett. 

Boka viser helserettens mangfold og 

betydning, og drøfter mange vanskelige 

juridiske og etiske spørsmål. Boken er 

skrevet som er juridisk fagbok og et 

oppslagsverk for jurister og helsearbeidere. 

Kr 599,- 

Morten Ruud og Geir Ulfstein 

Innføring i folkerett, 4. utgave 

Innføring i folkerett gir en problemorientert 

fremstilling av folkeretten, I denne 

4. reviderte utgaven har forfatterne skrevet 

et nytt kapittel om internasjonal handel 

og finansrett. Videre er de enkelte kapitlene 

bearbeidet og ajourført med relevante 

internasjonale dommer og aktuelle 

eksempler fra statenes praksis. 

Kr 469,- 

Marte Eidsand Kjørven, Herman Bruserud, Håvard H. 

Holdø, Jon Vegard Lervåg, Mona Nygård og Espen Nyland 

Foreldelse av Fordringer 

I denne boken gir forfatterne en tematisk 

fremstilling av foreldelseslovens regler. 

Innfallsvinkelen åpner for en behandling 

av foreldelsesreglene hvor de ses i 

sammenheng og hvor forholdet mellom 

reglene vektlegges. Hovedvekten er lagt 

på de praktisk viktige problemstillingene 

som oppstår ved anvendelse av lovens 

regler, det vil si spørsmål knyttet til 

foreldelsesfristens utgangspunkt, 

lengde og avbrytelse. 

Kr 649,- 

Thomas Ugelvik 

Fangenes friheter 

makt og motstand i et norsk fengsel 

Fangenes friheter tar opp spørsmålet om 

makt, motstand og frihet i fengsel. Den er 

en analyse av hvordan mennesker forholder 

seg, tenker, føler og reagerer i møte med 

makt, og hvilke konsekvenser det får for 

dem. Boken er bygget på et feltarbeid i et 

norsk fengsel, og viser hvilke strategier 

fanger tar i bruk for å gjøre seg til noe 

annet eller mer enn “en fange”. 

Kr 399,- 

Odd Jarl Pedersen, Per Sandvik, 

Stein Ness, Audvar Os, Helge Skaaraas 

Plan- og bygningsrett, del 2 

Byggesaksbehandling, 

håndhevelse og sanksjoner 

Plan- og bygningsrett gir en grundig og 

praktisk gjennomgang av reglene i den 

nye plan- og bygningsloven. I del 2, med 

undertittelen Byggesaksbehandling, 

håndhevelse og sanksjoner, behandles 

alle forhold i tilknytning til byggesaker. 

I tillegg behandles også refusjon, 

utbyggingsavtaler og erstatningsansvar 

i byggesaker. 

Kr 569,- 

Kjøp bøkene i bokhandelen eller 

• På tlf 24 14 76 55 • På fax 24 14 76 56 

• E-post: bestilling@universitetsforlaget.no 

• Internett: www.universitetsforlaget.no

Innhold 

4 

5 

Leder 

Siden sist 

6 

Justisdepartementet 

Vi møtte et departement preget 

av sorg og samhold. 

6 

Justisdepartementet etter 22. juli 

12 

Høyesterett ble rammet 

15 

16 

18 

24 

Jurist leder kommisjonen 

Ingelin Killengreen 

Fengslingsmøte 

Storberget om veien videre 

12 

Høyesterett 

– Vi var svært heldige, dette 

kunne gått mye verre, sier 

Høyesteretts direktør. 

28 

Nye studiesteder 

30 

32 

36 

DLA Piper vokser 

Ny friluftslov 

Fritz Moen 

24 

Justisministeren 

– Svaret er ikke å forhaste seg 

med å etablere flere inngripende 

metoder, sier Storberget. 

38 

Advokat i Ukraina 

40 

43 

45 

Helsedirektoratet 

Arbeidslivet 

Magne Skram Hegerberg mener 

28 

Nye studiesteder 

Flere nye steder for bachelorstudier 

i jus. 

46 

Fagartikkel 

47 

Fag / Meninger / Debatt 

– Hans Petter Graver 

– Mari Hersoug Nedberg 

– Lars-Jonas Nygard 

– Georg Einar Bellesen 

– Thorvald Steen 

30 

Fusjoner og vekst 

Petter Kleppe leder DLA Piper 

Norge. Selskapet har 4200 

advokater globalt. 

56 

64 

Stilling ledig 

Nytt om navn 

” 

Det er også et tankekors at åpenheten gjør at 

man blir mer utsatt. Her er det mange dilemmaer 

Departementsråd Morten Ruud, på side 11

Angrepet på demokratiet vårt 

Omfanget er vanskelig å fatte. Det 

er vondt i dag å tenke på at 

engasjerte og imponerende Kjersti 

Berg Sand vi intervjuet i fjor ikke er 

blant oss lenger. Hvor lite man vet om 

hva som venter. Det er så mange 

”hvis”, som departements råd Morten 

Ruud i Justisdeparte mentet sier det i 

inter vjuet lenger bak i denne utgaven. 

Hva om jeg hadde gått tidligere? Hva 

om jeg hadde valgt den vanlige veien 

fra jobb? Mange har indre sår etter 

forferdelige opplevelser. Ruud har 

møtt ansatte som har sagt at ”hvis 

departementet flytter tilbake til 

Høyblokka, da slutter jeg”, mens 

andre har ivret på for å komme 

tilbake, for å vise at ”vi ikke gir oss”. 

Jus er sivilisasjon og sivilisasjonsbygging. 

Terror er mørke og 

barbari. Derfor blir angrepet på blant 

annet Justisdepartementet symbolsk 

på hva terroren ville ramme. Fire av 

Justisdeparte mentets folk er døde. 

Totalt omkom åtte mennesker i 

bomben. Og det var bare opptakten til 

det utenkelige massedrapet som 

skulle skje senere denne forferdelige 

fredagen i juli. Forbrytelsene var et 

angrep på vårt demokrati - på rettstaten 

- og en påminnelse om hva 

alternativet kan være. Det minner oss 

også på at juristene har en særlig 

rolle og et særlig ansvar i forsvaret av 

sivili sasjon mot barbariet. I respekt 

for de som mistet livet, og de som 

mistet sine kjære på Utøya og i 

regjeringskvartalet. 

Demokratiets svar på ugjerningene 

involverer jurister på alle sider. At 

en del ikke forstod forsvarer Geir 

Lippestads jobb var ubehagelig å 

registrere og viser at man ikke skal ta 

noe for gitt. Prinsippene i en rettstat er 

ikke opplest og vedtatt en gang for 

alle. Juristene i politiet og 

påtalemyndig heten har også en tøff 

jobb, der man i tillegg til å få dømt en 

gjernings mann skal ta hensyn til de 

pårørendes behov. Bistandsadvo kater 

gjør en viktig jobb her. 

Jus kan også brukes til å innskrenke 

demokrati og ytringsfrihet, selv om 

statsminis teren har sagt at dette skal 

møtes med mer demokrati. Justisminis 

teren skriver i denne utgaven av 

Juristkontakt at ”Det er viktig nå mer 

enn noensinne å ha et realistisk 

forhold til hva man rent faktisk kan 

klare å forebygge ved hjelp av inngripende 

metoder.” Men hvilke konsekvenser 

terroren får til syvende og sist 

er det ingen som vet. ”Når vi har alle 

fakta på bordet, kan det hende at det 

kommer endringer i våre systemer for 

å bekjempe terror og håndtere kriser. 

Kanskje blir det også endringer i 

lovverket – det er ennå alt for tidlig å 

si”, skriver Storberget. 

Debatten om vårt demokrati, vår 

rettstat og vårt samfunn har vært 

sterk i de ti årene etter terror angrepene 

i USA, og kommer nok ikke til å 

avta. Hva med ytringsfrihet? Hva med 

anonymitet i debatter? Hva med 

overvåking? Hva er hatefulle ytringer? 

Avta gjør nok heller ikke debatt om 

begreper som flerkultu relt samfunn; 

det er jo flere defini sjoner på begrepet. 

Og definisjonene står ganske langt fra 

hverandre når man kommer til de 

reelle sakene, som hijab i politiet og i 

domstolene, sharialovgivning eller 

blasfemilover. 

Det gjelder uansett ståsted ikke å bli 

smittet av terrorens galskap men 

å være bevisst våre kjerne verdier og 

tenke på det vi skal være takknemmelige 

for. Vi skal fryktløst og åpent 

fortsette med samtaler og diskusjoner. 

Vi skal ikke miste evnen til kritisk 

tenkning og nysgjerrighet. Vi skal være 

hele mennesker av kjøtt og blod og 

ikke mekaniske og fanatiske roboter 

styrt av ”ismer” og autoritære ideologier. 

Vi skal avvise alle angrep på det 

demokratiske samfunnet – som det 

langt fra er noen selvfølge at vi har. 

Ole-Martin Gangnes 

redaktør 

omg@jus.no 

JURISTKONTAKT 

Juristkontakt arbeider 

etter redaktørplakaten og 

er en del av Fagpressen. 

Redaktør: 

Ole-Martin Gangnes 

omg@jus.no 

Journalist: 

Henrik Pryser Libell 

hpl@jus.no 

Annonsesjef: 

Dagfrid Hammersvik 

dhamme@online.no 

MediaFokus AS 

Telefon: 64 95 29 11 

Telefaks: 64 95 34 50 

Design/layout: 

Inge Martinsen, 

07 Gruppen AS 

inge.martinsen@07.no 

Utgiver: 

Abonnement: 

Kr 420,- pr. år (9 utgivelser) 

Redaksjonen forbeholder seg 

retten til å redigere eller 

forkorte innlegg. 

Innsendt stoff til neste nummer 

må være redaksjonen i hende 

innen 12. september 2011. 

Redaksjonen avsluttet 

23. august 2011. 

Forsidefoto: 

Aleksander Andersen/ 

Scanpix 

Teknisk produksjon: 

07 Gruppen AS, 

Aurskog 

Tips redaksjonen: 

omg@jus.no 

eller 22 03 50 19 

mob. 48 24 83 52 

For annonser: 


tlf.: 64 95 29 11

Konferanse om sakkyndighet i domstolene 

I oktober arrangerer Juristenes 

Utdanningssenter en høringskonferanse 

om sakkyndighet i domstolene. 

Første dag setter søkelyset 

på generelle rettsikkerhetsutfordringer 

– Hvorfor kritiseres 

domstolenes bruk av 

sakkyndige? – ”Ekspertbevis” 

en fare for rettssikkerheten? 

– videre 

vil sakkyndig rollen tas 

opp – er rammebetingelsene gode nok? 

Hvordan formuleres mandatene, Hvordan 

kan sikre god kvalitet? Kommunikasjon 

på tvers av faggrenser. 

Siste del vil ha fokus på særlige problemstillinger 

innenfor strafferett, 

erstatnings/forsikringssaker og saker om 

barn. 

Frykter etterforskningen 

vil gå ut over annet politiarbeid 

150 politifolk skal etterforske terrorangrepene 

22. juli, og det kan det gå ut 

over annet viktig arbeid, sier Oslo politiforenings 

leder Sigve Bolstad. Etter 

planen skal enheten jobbe i ett år med 

terrorangrepet. – Det kommer til å bli 

veldig ressurskrevende, sier Bolstad til 

NRK. Regjeringen har bevilget 20 millioner 

kroner til 100 nye politistillinger, 

95 plassert i Oslo. 

Juristdagen 2011 

Lørdag 24. september står jurister på 

stands i over 20 norske byer Følgende byer 

er klare: Tromsø, Harstad, Mo i Rana, Verdal, 

Stjørdal, Trondheim, Molde, Ålesund, 

Leikanger, Sogndal, Bergen, Haugesund, 

Stavanger, Sandnes, Kristiansand, Sandefjord, 

Tjøme, Moss, Drøbak, Ski, Kongsberg, 

Hamar og Oslo. Juristdagen arrangeres 

av Juristforbundet og skal synliggjøre 

juristenes rolle i samfunnet. Én lørdag i 

året står jurister fra alle sektorer sammen 

på stand i en rekke norske byer for å veilede 

publikum i juridiske spørsmål. 

Målgruppen er dommere, sakkyndige, 

advokater, påtalejurister og andre 

som arbeider med problemstillinger 

knyttet til sakkyndige i domstolen, opplyser 

Juristenes Utdanningssenter. 

Konferansen arrangeres i samarbeid 

med Domstoladministrasjonen, Advokatforeningens 

Rettssikkerhetsutvalg, 

Norsk Psykologforening og Kompetansesenter 

for sikkerhets-, fengsels- og 

rettspsykiatri, og foregår i Oslo 13. og 

14. oktober. 

Deltakere er blant annet Domstoladministrasjonens 

direktør Tor Langbach, 

Aftenpostens Harald Stanghelle, 

lagmann Torolv Groseth, advokat Arild 

Humlen, professor Hans Petter Graver, 

spesialist i psykiatri Randi Rosenquist, 

professor dr. med. Lars Weisæth. 

– De som kommer er sikkert dyktige, 

men vi kan ikke levere like godt i en overgangsfase. 

I tillegg må en ha forståelse for 

at det tar tid å erstatte noen som har jobbet 

lenge og som har veldig god kompetanse, 

sier Bolstad. – Det er helt forståelig 

at det meste av andre saker ble liggende 

etter 22. juli. Alt fra Bislett-drapet til 

andre alvorlige drap, drapsforsøk og sedelighetssaker 

har blitt skadelidende. 

Wessel-Aas 

forlater NRK 

Etter 12 år som advokat i NRK, slutter 

Jon Wessel-Aas i statskanalen for å tiltre 

som partner i advokatfirmaet Bing Hodneland, 

som ifølge Wessel-Aas nå har ”en 

meget sterk medierettsavdeling, etter at 

også blant andre jusprofessorene Jon 

Bing og Olav Torvund gikk inn i partnerskapet 

i vinter”, skriver Kampanje. Wessel-Aas 

har ført flere omtalte og prinsipielle 

saker på medierettsområdet og markert 

seg i debatter om ytringsfrihet, 

personvern, rettssikkerhet og menneskerettigheter, 

blant annet gjennom sitt 

engasjement som leder av den norsk 

avdelingen i Den internasjonale juristkommisjon. 

Juristkontakt for bare 

noen tiår siden ... 

40 år siden 

”Det foreligger ingen planer om sammenslutning 

av Norges Juristforbund og andre 

organisasjoner. Etter avtale med Norske 

Sosialøkonomers Forening ytet vi denne 

for ening visse sekretariatsfunksjoner i 1 ½ 

år mot fastsatt vederlag. Denne 

samarbeidsform var ikke problemfri og vil 

neppe komme på tale igjen.” 

(Ingen utsikter til sammenslåing med andre 

organisasjoner) 

30 år siden 

”Regjeringens kontaktutvalg har vært 

innkalt for å drøfte pris- og 

kostnadsutviklingen og muligheten for å 

unngå et indeksoppgjør med nominelle 

tillegg som ville sette konkurranse evnen og 

sysselsettingen i fare (…) Regjeringen har 

deretter orientert de organisasjoner som 

ikke er med i Kontaktutvalget om tiltakene.” 

(De som ikke er med i Kontaktutvalget er 

orientert) 

20 år siden 

”Å arbeide som juridisk sekretær i 

Høyesterett må være noe av det mest 

anonyme og ukjente man kan foreta seg 

innen det juridiske liv her i landet (…) Nå akter 

høyesterettsjustitiarius Carsten Smith og 

justissekretær Sophie Solheim å bringe 

stillingene ut av anonymiteten.” 

(Vil endre tittelen til ”juridisk utreder”) 

10 år siden 

”Det vil alltid eksistere en uenighet om 

hvordan regelverk og politikk skal forvaltes. 

Men jeg opp lever at det har skjedd en 

modning og heving av kunnskapsnivået rundt 

flyktningespørsmål blant opinionsdannere og 

politikere de siste årene.” 

(Trygve G. Nordby, ny sjef i 

Utlendingsdirektoratet UDI)

6 Juristkontakt 6 • 2011

22.07.11 

Etter 22. juli 

Sorg og samhold 


Justisdepartementet er hardt rammet av terrorbomben 

i regjeringskvartalet. Fire av de ansatte døde og mange 

er skadet. Bygningen er ødelagt. Juristkontakt besøkte 

det relokaliserte departementet. 

Av Henrik Pryser Libell 

De ansatte sitter på rekker, med to 

og to på hver pult og et kobbel av 

ledninger strekker seg over gulvet. 

Juristkontakt 6 • 2011 7

– Dette bringer oss mer sammen, sier 

departementsråd Morten Ruud. 

Regjeringskvartalet er ikke lenger 

hva det var. Tretten av atten departementer, 

med over to tusen ansatte, ble 

tvunget på flyttefot da terrorangrepet 

22. juli totalskadet Høyblokka og 

flere av bygningene rundt. Justisdepartementet 

hadde sitt sete i Høyblokka 

sammen med statsministerens 

kontor. 

44 mennesker var på jobb i Justisdepartementet 

da bomben gikk av kl 

15.26. Totalt døde åtte mennesker 

etter bomben i regjeringskvartalet og 

mange ble skadet. Justisdepartementet 

mistet fire medarbeidere denne 

dagen, en av dem på Utøya. 

På grunn av de omfattende skadene 

har hele departementet måtte 

skifte kontorer, og den første måneden 

etter terrorangrepet jobbet de 

overlevende departementsansatte i 

Forsvarsdepartementets lokaler og fra 

Politihøyskolen på Majorstua i Oslo. 

Juristkontakt besøkte Justisdepartementet 

på Politihøyskolen på 

Majorstua halvannen uke etter relokaliseringen. 

Avbrøt ferie 

På et skilt på døren i C-blokka på 

Politihøyskolen står det «Justisdepartementet», 

festet med tape i vinduet. 

I fjerde etasje, henger en papirlapp 

med røde bokstaver «PIA» over stålskiltet 

«Klasserom 6». Her har Politiavdelingen 

og seniorrådgiver i Politiavdelingen 

Merethe Rein sitt midlertidige 

kontor. De ansatte sitter på 

rekker, som studentene, med to og to 

på hver pult, et kobbel av ledninger 

strekker seg over gulvet. 

På tavla er det laget en ukeplan. 

Under planen står fire kulepunkter. 

Det er tidspunktene mellom 2. og 9. 

august for de fire begravelsene for 

avdøde kolleger i departementet. 

Rein forteller at hun var på ferie 

på hytta med familien da hun hørte 

om bomben. Hun avbrøt umiddelbart 

ferien og var på jobb igjen mandag. 

Da hadde hun alt fått beskjed over 

sms om at hun og alle ansatte i Justisdepartementet 

som ønsket, kunne gå 

på jobb den dagen, til tross for mangelen 

på lokaler. 

På departementets nettside lå følgende 

melding: «Kjære kolleger i Justisdepartementet. 

Som dere sikkert 

vet, er H-blokken og R4 ødelagt som 

følge av bombeeksplosjoner. Vi ber 

derfor om at dere ikke møter på jobb i 

Regjeringskvartalet mandag 25. juli. 

Bare noen få i ledelsen vil samles fra kl 

0800 etter innkalling. Du kan også få 

informasjon ved å henvende deg til din 

nærmeste leder eller ekspedisjonssjef. 

De som ønsker det, kan også møte på 

Politihøgskolen i dag lørdag 23. Juli kl 

1100, hvor noen fra ledelsen vil være 

til stede. Dette er primært et tilbud til 

de som var på jobb fredag». 

Første dag etter angrepet var det 

«åpen dag» i politihøyskolekantinen, 

men tirsdag gikk det vanlige arbeidet 

i gang. 

” 

Jeg har møtt ansatte 

som har sagt «Hvis departementet 

flytter tilbake til 

Høyblokka, da slutter jeg», 

mens andre har ivret på for 

å komme tilbake, for å vise 

at vi ikke gir oss 

Kriseteam 

Det var også åpning for de som 

ønsket å jobbe hjemmefra, men det 

var det få som ville, forteller Rein. 

– Vi hadde mer behov for å treffe 

kolleger og prate sammen om det som 

har skjedd og finne ut av hvordan vi 

skal komme tilbake i jobb, sier hun. 

Departementsråd Morten Ruud sier 

at det var helt bevisst at alle ansatte fikk 

muligheten til å møte på jobb. 

– Av erfaring fra krisehåndtering 

er det bedre å ha flest mulig på jobb, i 

stedet for å bare kalle inn nøkkelpersonell 

og la resten av staben gå for lut 

og kaldt vann, sier han til Juristkontakt. 

Departementsråd Ruud erindrer 

de dramatiske timene etter angrepet. 

Justisdepartementets krisegruppe satt 

i møte allerede en time etter bomben. 

Ruud var i byen, men på ferie, og på 

plass på jobb klokken 17. 

– Da var gruppen allerede godt i 

gang med sitt arbeid, forteller han. 

Katastrofeøvelser 

Nøkkelpersonale og ledelsen var først 

samlet i midlertidige lokaler på Forsvarsdepartementet. 

Prioritert oppgave 

var å få oversikt over hvem som 

var og ikke var i bygget og å sørge for 

at forvaltningen som institusjon var 

intakt. 

Graderte dokumenter ble også 

sikret i de første dagene uten at Ruud 

ønsker å gå i detalj. 

Mandag var departementet operativt 

igjen med base i Forsvarsdepartementet 

og på Politihøyskolen, i stor 

grad ut fra bærbare datamaskiner og 

mobiltelefoner. 

– Vi hadde jo allerede katastrofeøvd 

mange ganger, – også på hvordan 

et mulig angrep på Høyblokka ville se 

ut, forteller Ruud. 

– Under de øvelsene hadde vi også 

fått inn fiktive meldinger om så og så 

mange drepte og skadde. Men når det 

er virkelighet, blir det noe helt annet, 

sier Ruud. 

Departementsråden forteller at 

han grått en del i dagene etter angrepet. 

– Mange ansatte har hatt reaksjoner 

allerede, og vi må anta andre vil få 

dem etter hvert. Det gjelder både de 

som var på jobb den dagen og de som 

ikke var det, sier han. 

– For mange kommer nok reaksjonen 

når vi kan sette oss ned og slappe 

av etter det verste arbeidet er unnagjort, 

sier Ruud. 

Alle ansatte har derfor nå tilgang 

på kriseteam og psykiatri hvis de 

ønsker å prate. 

– Er folk redde for å gå på jobb 

etter dette? 


22.07.11 

– Jeg har møtt ansatte som har 

sagt «Hvis departementet flytter tilbake 

til Høyblokka, da slutter jeg», 

mens andre har ivret på for å komme 

tilbake, for å vise at vi ikke gir oss, sier 

Morten Ruud. 

Merethe Rein sier hun ikke er 

redd for å gå på jobb nå, men at det 

gjør noe med en at man som ansatt i 

et departement plutselig har blitt et 

angrepsmål. Begge sier de opplever 

mye dugnadsånd og samholdsfølelse i 

den tøffe perioden departementet nå 

er i. Ute i gangen utenfor kontoret 

står det blomster, blant annet fra Politiets 

fagforening, og fra ledelsen i LO. 

– Vi skal se tilbake på dette og 

være stolte av det vi gjorde. Ingen vil 

glemme 22. juli, men vi glemmer nok 

ikke denne perioden heller. Dette vil 

bringe oss mer sammen, sier han. 

– Mange ansatte har hatt reaksjoner allerede, og vi må anta andre vil få dem 

etter hvert. Det gjelder både de som var på jobb den dagen og de som ikke var 

det, sier departementsråd Morten Ruud. 

”Hva hvis?” 

Rein sier at hun har tenkt mye på 

tidspunktet bomben gikk av på: På 

tampen av en fredag midt i fellesferien. 

Naturligvis kunne antallet døde 

og skadde vært så mye verre om det 

var utenfor ferien eller enda tidligere 

den samme dagen. Til sammen har 

over 700 mennesker sin arbeidsplass i 

de skadede departementene. 

– Det er mange «hvis» oppe i 

dette, sier Ruud. 

– For eksempel «hviset» om gjerningsmannen 

hadde parkert i Grubbegata 

og ikke rett foran inngangen, 

slik han gjorde. Da ville ikke parkeringsrommet 

tatt av for eksplosjonen, 

og da hadde kanskje høyblokka ligger 

i ruiner nå, sier han. 

I tillegg kommer «hvis-ene» media 

har spekulert om i ukene etter angrepet, 

ikke minst teorien om at han var 

blitt forsinket på grunn av trafikk og 

egentlig mente å fyre av bomben 

langt tidligere på dagen. 

Et av mange «hvis» er historien om 

en ansatt som gikk tilbake etter 

mobiltelefonen sin rett før bomben 

smalt. 

– Han var på vei hjem over Grubbegata, 

men snudde da han kom på at 

Fjernaksess og e-poster 

Selv om alle ansatte har kommet inn 

på sine arbeidsområder via departementenes 

fjernaksess så har ikke tilgangen 

vært optimal. Fjernaksessen 

var bare dimensjonert for 200 bruhan 

glemte mobilen. Han var utenfor 

inngangen da det sprang. Hadde han 

ikke gått tilbake for å hente telefonen 

hadde han vært rett ved bomben. Han 

sa han skulle ramme inn mobilen når 

politiet frigir bygget!, forteller Ruud. 

Det er de små tilfeldigheter som 

har avgjort liv og død 22. juli. 

Døde og skadde 

I timene etter angrepet skaffet ledelsen 

seg oversikt over hvem som var 

og ikke var på jobb ved å kontakte 

samtlige ansatte på sms eller telefon. 

– Vi gikk gjennom ekspedisjonssjefene 

og avdelingsledere, som alle 

tok ringerunder til folkene under seg, 

sier Ruud. 

Etter bomben var det også folk 

som satt fast på kontorene sine i over 

to timer, blant annet ansatte i arkivet 

i departementet. Til sammen døde 

fire ansatte og mange var skadd. 

Ruud sier noen har reagert på å se bilder 

av seg selv i avisen, mens andre 

har vært mer utadrettet mot mediene 

og fortalt om sine opplevelser. 

Selv var Ruud ikke på kontoret, 

men akkurat komme tilbake fra ferie. 

Kort etter eksplosjonen ble han ringt 

opp av sønnen sin. 

– Jeg tok telefon og sa hallo. Det 

var helt stille en stund, så sa sønnen 

min, «Nå var jeg glad for å høre stemmen 

din, pappa». 

Justisdepartementets beredskapsplaner 

inkluderte allerede en flytting, 

både til flere mulige lokaliseringer 

innad i byen og også utenfor, avhengig 

av krisesituasjonen. Morten Ruud 

bekrefter at Politihøyskolen var en av 

flere mulige lokaliseringer som var 

planlagt på forhånd. Sikringen der er 

en av fordelene. Fordi politistudentene 

er på sommerferie har det vært 

rikelig med plass i overgangsfasen. 

Justisdepartementet er delt inn i 

avdelinger, som har flyttet inn i hvert 

sitt klasserom. Statsråden og departementsrådene 

er det eneste som har 

fått kontorer. Statssekretærene og 

assisterende departementsjef har fått 

det Ruud kaller «noen kott innover i 

gangen» til rådighet, og det er satt av 

noen rom som møterom. 


Jeg ser ikke bort fra 

at vi må se på behovet for 

”mer ressurser 

Det var helt stille en 

stund, så sa sønnen min, 

«Nå var jeg glad for å høre 

”stemmen din, pappa» 

kere, og først etter en ukes tid ble 

båndet oppgradert. Rein kom ikke 

inn på sin mail før i uke to etter 

angrepet. Ruud kunne lese sin fordi 

han har den på Iphone. 

– Dokumenter med tjue siders 

vedlegg er imidlertid litt vanskelig å 

lese på telefonen, smiler han. 

Improviseringer har det vært 

mange av. 

– Det er ergerlig og frustrerende 

med de nøye oppbygde personlige 

arkivene, det er et stort handikap å 

ikke kunne slå opp i dem, sier Rein. 

– Jeg skaffet meg brevmalen på en 

minnepinne, og har gått i gang med å 

jobbe med sakene, sier hun. 

Rein jobber med vanlige problemstillinger 

og ting «som ruller og går». 

– Naturlig nok var jeg litt lettet 

over at jeg fikk unna mye i saksbunken 

før jeg gikk på ferie sommer, men 

det er jo de store, langvarige prosessene, 

som utredningsarbeid og lovforslag 

som er i fokus, sier hun. 

For å få tilgang på viktige dokumenter 

fra arkiv, har hver avdeling en egen 

Merethe Rein sier hun ikke er redd 

for å gå på jobb nå, men at det gjør 

noe med en at man som ansatt i et 

departement ble et angrepsmål. 

«arkivavdeling» på R5, som kan hente 

frem og frakte opp dokumenter og 

annet nødvendig materiale på bestilling. 

– Jeg har sagt til de ansatte «Gjør 

ikke i dag, det du kan utsette til i 

morgen», sier Ruud; Vanligvis er det 

omvendt. 

Selv om arbeidet fortsetter tar han 

høyde for at angrepet vil få konsekvenser 

for tidsfrister og fremdrift. 

– Det er klart noen lovforslag må 

leveres senere nå enn ellers planlagt, 

sier han. 

Han og ledelsen prøver å holde 

rutinen ved like, å avholde ledermøter 

som vanlig. 

– Men det er klart det blir avbrutt 

av løpende oppgaver. 

– Vil dere etter hvert måtte hyre 

mer arbeidskraft? 

– Jeg ser ikke bort fra at vi må se 

på behovet for mer ressurser, svarer 

Ruud, men sier det blir et spørsmål 

som avgjøres av interne budsjettforhandlinger 

i statsbudsjettet og av 

Stortinget. 

– Et drønn. Så brettet vinduene seg sammen 

Avdelingsdirektør Tom 

Brunsell i Justisdepartementets 

politiavdeling satt 

i 10. etasje i Høyblokka da 

bomben sprengte. 

Bomben virket ikke som et høyt smell 

i 10 og 11 etasje. 

– Det var stille, et drønn. Så brettet 

vinduene seg sammen, forteller 

Brunsell til NTB. 

Seniorrådgiver Line Nærsnes i 

samme avdeling satt i etasjen over. 

Hun ble slengt 2,5 meter gjennom 

rommet og tok seg ut av bygningen 

med en lang tresplint fra vinduskarmen 

stikkende ut av tinningen. 

Ingen av dem aner hvor lang tid 

de brukte på å ta seg ut av bygningen. 

Heis var uaktuelt. 

– Det var bare store mørke hull 

som gikk helt ned. Jeg orket ikke å se 

den veien en gang, sier Brunsell til 

NTB. 

– Vi måtte krype og skreve over 

forvridde bygningsrester, glass og 

metall som hindret veien i trappeløpene. 

Vi brukte nok ganske lang tid, 

sier Brunsell og Nærsnes. 

På vei ned måtte de støtte sårede 

kolleger. 

Seniorrådgiver Erik Just Olsen i 

Olje- og energidepartementet satt i 

R4-bygningen da bomben gikk av. 

Han opplevde det som et kort konsist 

smell. Hele vindusrammen kom imot 

ham. På vei ut møtte han kolleger. 

– Først var det helt stille, vi snakket 

ikke sammen engang, sier han til 

NTB. 


22.07.11 

Kan bli snakk om helt nytt bygg 

Men det er ikke sikkert 

Justisdepartementet kommer 

tilbake til Høyblokka. På lang 

sikt kan det bli aktuelt med et 

helt nytt bygg. 

Justisdepartementet skal flytte fra 

midlertidige lokaler på Politiskolen til 

mer permanent midlertidige lokaler 

i Nydalen. 

– Men på lang sikt må vi vurdere 

et nytt bygg. Høyblokka var allerede i 

ferd med å bli for liten. To avdelinger 

satt allerede i andre bygg, og Statsministerens 

kontor hadde varslet at de 

skulle ha kontorer til to avdelinger til, 

sier departementsråd Morten Ruud 

til Juristkontakt. 

– Det nye fremtidige bygget må 

uansett løsning være sikkert, og det 

må være i sentralt plassert, sier han. 

Muligens vil det ikke være i en 

høyblokk som tidligere. Mange 

ansatte vil kanskje vegre seg for å sitte 

utsatt. 

– Regjeringen har sagt at vi skal 

besvare angrepet med åpenhet og at 

politikerne skal være tilgjengelige, 

men det er også et tankekors at åpenheten 

gjør at man blir mer utsatt. Her 

er det mange dilemmaer. 

På lang sikt må vi 

vurdere et nytt bygg. 

Høyblokka var allerede 

”i ferd med å bli for liten 

Trenger kontorer til to tusen 

13 av 18 departementer fikk deler av sine kontorplasser sprengt bort i terrorangrepet, 

med til sammen to tusen kontorplasser. 

Det er FAD, med fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud og 

departementsråd Ingelin Killengreen som har hovedansvaret med å finne nye kontorer. 

FAD var det første departementet med en minister som kunne flytte inn igjen i 

sitt eget kontor, 27. juli, med et team på tjue. Halvannen uke etter angrepet hadde 

Regjeringen skaffet vel tusen kontorplasser. 

Utleiedirektør i DnB Nor Næringsmegling anslår at departementene har behov for 

et areal på mellom 50.000 og 75.000 kvadratmeter. Statsbygg understreker at det 

ikke uten videre er mulig å erstatte et regjeringsbygg med vanlige kontorlokaler. 

– Det er en del sikkerhetsmessige forhold som må ivaretas, sier Hege Njaa Rygh i 

Statsbygg til NTB. 

Dyr gjenoppbygging 

Ingen vet ennå hva gjenoppbyggingen 

av regjeringskvartalet vil 

koste. Direktør i Oslo S. Utvikling, 

Paul E. Lødøen uttalte tidlig 

at hans vurdering var ca 2,4 milliarder. 

I tillegg har man utgiftene 

til husleie i den lange perioden 

gjenoppbyggingen vil ta. 

Kommunikasjonsdirektør 

Hege Njaa Rygh i Statsbygg sier 

til NTB at staten er selvassurandør 

for bygningsmassen. Dermed 

er det ingen former for forsikring 

som kommer til anvendelse. 

180x33 annonse_Layout 1 05.01.11 09.55 Side 1 

V I O V E R S E T T E R J U R I D I S K E D O K U M E N T E R F O R J U S T I S D E PA R T E M E N T E T, O V E R 

100 ADVOKATKONTORER, RETTSINSTANSER OG POLITIDISTRIKT OVER HELE LANDET. 

VI TILBYR OGSÅ TOLKETJENESTER TIL OVER 90 SPRÅK. 

Tlf: 22 47 44 00, E-post: translations@amesto.com, www.amesto.no 

Translations 


Høyesterett rammet 

Store materielle skader 

Nær halvparten av Høyesteretts 

lokaler kan ikke brukes 

etter terrorangrepet. – Men vi 

var svært heldige. Det kunne 

gått mye verre, sier direktør i 

Høyesterett, Gunnar Bergby. 

Ingen ansatte ble drept eller alvorlig 

skadet, men materiellskadene på Høyesteretts 

hus er store etter bilbomben 

som gikk av i Grubbegata foran høyblokka 

i Regjeringskvartalet 22. juli. 

Direktør i Høyesterett Gunnar 

Bergby sier i et intervju med Juristkontakt 

at Høyesterett var heldig, og 

at det hele kunne gått mye verre. 

I overkant av ti mennesker var på 

jobb da bomben gikk av kort før halv 

fire den 22. juli, blant annet Ankeutvalget, 

en del utredere og folk på 

biblioteket. To personer ble sjokkskadet, 

og to dommere fikk lette fysiske 

skader; glass i hodet og glass i en finger, 

men få av de som var tilstede har 

hatt behov for særlig oppfølging gjennom 

bedriftslegen verken for skadene 

eller for å snakke om opplevelsen. 

Kunst og dokumenter er heller ikke 

skadet, men selve bygget har det ikke 

gått så bra med. Rystelsen og lufttrykket 

har voldet store innvendige skader. 

Overalt i bygget er vinduer knust og 

mange steder har til og med hele vindusrammer 

løsnet fra veggen og enten ramlet 

inn eller står i fare for å gjøre det. 

Statsbygg har ingen anslag om hva 

det vil koste å sikre og gjenoppbygge 

bygget etter skadene. Det er særlig 

siden av Høyesteretts bygg som vender 

mot Grubbegaten som er skadet, 

herunder biblioteket, møtesalen, 

dommernes møterom (”Teen”) og 

Annen avdelings rettssal. Rettssalen 

er inntil videre tatt ut av drift. 

Som direktør for Høyesterett har Gunnar Bergby ansvar for den nye kontorkabalen 

for dommere og utredere. Huset har fått mange skader. 

Kan ta lang tid 

Sikrings- og gjenoppbyggingsarbeidet 

gikk i gang allerede første uken etter 

angrepet, men mye av bygget kan 

ikke tas i bruk nå eller på en god 

stund. I mellomtiden må de ansatte 

organisere seg på den plassen av huset 

som er sikret, og det vil si omtrent 

halvparten av full plass. 

Det betyr at noen rettssaker må gå 

utenfor huset og at ansatte må utføre 

jobben fra midlertidige kontorer på 

Høyesteretts hus. 

Som direktør har Bergby ansvar 

for den nye kontorkabalen for dommere 

og utredere. Tre stykker er for 

eksempel etablert på biblioteket, og 

to medarbeidere som arbeider med et 

IKT-prosjekt jobber hjemmefra i en 

overgangsperiode. Hver dommer har 

sitt eget kontor, men utredere må 

dele kontorer inntil videre. 

Først prioritert i sikringen er Høyesterettsjustitiarius 

sitt kontor, som 

ble skadet i eksplosjonen. Det var første 

skadede kontor som kom fullstendig 

i stand og stod ferdig 22. august. 

Andre ansatte må vente mye lenger. 

– De ansatte må nok forberede seg 

på kummerlige kontorforhold i lang 


22.07.11 

Alle berammede 

”saker vil gå som fastsatt 

tid fremover, sier Bergby, og bekrefter 

at lang tid minst betyr ett år. 

– Hvordan påvirker terrorangrepet 

saksbehandlingen? 

– Omvisninger og høstens «Åpent 

Hus» er avlyst og Høyesterett har sett 

seg nødt til å leie en rettssal i rom 327 

i Oslo tinghus frem til 16. september. 

Ellers fungerer all saksbehandling og 

annet arbeid som planlagt. Alle berammede 

saker vil gå som fastsatt. Produktiviteten 

er fortsatt høy, sier Bergby. 

Møtesalen er verksted 

Han berømmer en «stor arbeidsinnsats» 

fra alle som var på jobb i de første 

ukene etter angrepet og synes 

ansatte fortsetter å utvise dugnadsvilje 

for å holde driften ved like. 

På kontorpulten hans ligger en rød 

byggeplasshjelm og en gul vest. På 

rettens personalinngang i Akersgata, 

som nå fungerer som hovedinngang, 

står en sofa med åtte røde bygghjelmer 

når en kommer inn. Det er tegn 

på at Høyesterett ikke er hva det 

pleier å være i disse ukene. 

Høyesteretts møtesal fungerer nå 

som verksted for byggearbeidet. Der 

oppbevares dører og vinduer for 

I Høyesteretts personalinngang, som 

fungerer som hovedinngang, står en 

sofa med åtte røde vernehjelmer. Møtesalen 

fungerer som verksted for byggearbeidet, 

dommernes møterom fungerer 

som stablerom og damegarderoben 

er arbeidsrom for håndverkerne. 

restaurering. Dommernes møterom 

fungerer som stablerom for møbler til 

kontorer og herregarderoben og 

damegarderoben er arbeidsrom for 

håndverkerne. Hver dag er det et 

byggmøte om status for sikring og 

gjenoppbygging. 

Viktige møbler er satt i sikkerhet. 

Den berømte Nøttestadklokken fra 

1759 og stolen fra Kong Fredrik V’s 

besøk I Norge 1749 er for eksempel 

flyttet inntil videre. Husets verdifulle 

kunst ble allerede tirsdag etter angrepet 

fraktet vekk av Nasjonalgalleriet 

og brakt til et trygt sted mens gjenoppbyggingen 

pågår. 

Sikkerhet 

Arbeidet er delikat og krever spesialister. 

Statsbygg har innkalt mange av 

håndverkerne som var med på restaureringen 

i 1996 for å utføre arbeidet. 

– Det er vi veldig betrygget av, sier 

Bergby, som også sier at «Riksantikvaren 

ikke trenger å bekymre seg”; 

– Alt settes tilbake til den stand 

det var i før eksplosjonen. 

– Men blir det satt inn bombesikrede 

vinduer nå? 

– Som sagt: Alt settes tilbake i den 

stand det var, forsikrer Bergby. 

Han vil ikke kommentere om retten 

vil innføre nye sikringstiltak etter 

angrepet, men han bekrefter at Høyesterett 

fra før av har hatt beredskapsplaner 

for mulige angrep, også situasjoner 

der retten selv kan være et mål. 

– Er det noen som er redde for å 

gå på jobb etter dette? 

– Jeg tror ikke noen er redde for å 

gå på jobb etter dette, men det er 

klart noen i en periode kan bli engstelig, 

sier Bergby. 

– Høyesterett var tydeligvis ikke 

et tilsiktet mål. Det er annerledes enn 

for de institusjonene som angrepet 

ser ut til å ha vært rettet mot, sier 

han. 

Landets Høyesterett på Oslo tinghus 

Den første uken etter angrepet 

måtte Høyesterett låne 

midlertidige kontorer i Oslo 

tinghus. Der satt de da terrorsiktede 

Behring Breivik 

kom til fengslingsmøte. 

– Vi vurderte det som bedre å spørre 

tingretten enn lagmannsretten, siden 

Høyesterett jo overprøver sakene fra 

lagmannsretten, sier Høyesteretts 

direktør Gunnar Bergby om valget av 

relokalisering for Høyesteretts ansatte 

i den første uken etter angrepet. 

Bygget var da usikret og de ansatte 

kunne ikke jobbe der. I stedet fikk de 

låne kontorer på Oslo tingerett, blant 

annet kontorene til sorenskriveren og 

direktøren. 

Selv om dommerne kan logge seg 

på sine datamaskiner fra eksterne 

datamaskiner, var de avhengig av tilgang 

til de fysiske dokumentene. Derfor 

måtte sikret personell gå skyttel- 

trafikk med vogner med dokumentene 

fra Høyesteretts hus og ned til 

Tinghuset. 

– Satt dere i bygget da terrorsiktede 

ankom fengslingsmøte? 

– Ja, vi satt i syvende, men vi konsentrerte 

oss om å gjøre jobben vår, 

sier Bergby. 

1. august var Høyesterett tilbake i 

eget hus, – og gjenforent med sine 

papirer og dokumentbunker. 


Slik ble skadene på Høyesterett 

Både høyesterettsjustitiarius Tore Schei og direktør Gunnar Bergby avbrøt 

ferien 22. juli og var på plass i Oslo lørdag morgen. Bildene er tatt under 

en befaring i Høyesterett 23. juli, gjennomført av Schei, Bergby, dommer 

Eirik Møse og fungerende leder for utrederne Birthe Aspehaug Buset. 

Bildene er tatt av Gunnar Bergby. 

Skader i 2. avd. rettssal 

Høyesteretts front fasade sett fra 

Høyesteretts plass 

Glass fra vinduene i Høyesterett, 

bilde tatt fra Høyesterettsplass 

Kontoret til dommer Tjomsland. 

Hele vindusrammen er trykket 

inn. 

Annen avdelings rettssal 

Høyesteretts møtesal 

Parkeringsanlegg reddet trolig mange 

Under bombebilen var det en underjordisk tunnel som ble et absorberende underlag og dermed tok av for mye av 

kraften i bombeeksplosjonen. Leder for mineavdelingen i Norsk Folkehjelp, Per Nergaard, anslo at bomben inneholdt 

400-500 kilo sprengstoff før han hørte om det underjordiske anlegget. Da anslo han at den kan ha inneholdt 

hele 950 kilo, slik den terrorsiktede beskriver i sitt såkalte manifest. – Det er helt unikt at «bare» åtte mennesker 

mister livet etter at det går av cirka 1.000 kilo sprengstoff i Oslo sentrum, sier Nergaard til Dagsavisen. 


22.07.11 

Jurist leder 22. juli-kommisjonen 

Juristen Alexandra Bech 

Gjørv skal lede regjeringens 

22.juli-kommisjon. Hun skal 

lede en kommisjon med 

eksperter på blant annet terror, 

politiarbeid, helse og 

samfunnssikkerhet. 

22. juli-kommisjonen skal se på alle 

aspekter ved bombeangrepet i Oslo 

og drapene på Utøya. Kommisjonens 

mandat er foreløpig vidt. Den skal 

undersøke alle sider ved omfanget av 

angrepene, hvordan politi og offentlige 

etater taklet oppgavene sine, og 

om hvordan andre sider av redningsarbeidet 

fungerte. Kommisjonen skal 

være uavhengig og ha et eget sekretariat. 

Den skal rapportere direkte til 

statsministeren. Regjeringen vil så gå 

gjennom rapporten og deretter legge 

frem en melding for Stortinget 

– Jeg har lyst til å understreke at 

dette ikke skal være en granskningskommisjon. 

Vi har stor respekt for 

det arbeidet som personell fra mange 

etater har gjort og gjør, men det er 

viktig at vi får en fullstendig gjennomgang 

av hva som har skjedd, sier 

statsminister Jens Stoltenberg. 

Det vil bli opprettet et eget hensiktsmessig 

regelverk for terrorkommisjonen, 

og statsministeren regner 

med at det kan gå rundt ett år før en 

rapport kan legges frem. 

En samlet opposisjon var, ifølge 

VG, ikke fornøyd med at regjeringen 

først skal ha ønsket høyesterettsdommer 

Aage Thor Falkanger som leder av 

kommisjonen. Grunnen skal ha vært 

frykten for å rokke ved Høyesteretts 

habilitet, dersom straffesaken mot den 

terrorsiktede Anders Behring Breivik 

skulle bli anket helt til Høyesterett. 

Alexandra Bech Gjørv var direktør 

for fornybar energi i Hydro og 

senere Statoil, før hun i fjor takket for 

seg og ble partner i advokatfirmaet 

Alexandra Bech Gjørv er partner 

i advokat firmaet Hjort (Foto: Øyvind 

Hagen) 

Hjort. Hun er nestleder i NRKs styre 

og medlem av styret i Norske Skog, 

men har ingen kjent politisk tilknytning. 

Den avdøde Ap-profilen Inger 

Lise Gjørv, som satt på Stortinget i 16 

år, var Bech Gjørvs svigermor. 

Det har blitt pekt på at Alexandra 

Bech Gjørv, er niesen til regjeringsadvokat 

Sven Ole Fagernæs – og om 

dette kan rokke ved tilliten til terrorgranskingen. 

Jusprofessor Jan Fridthjof Bernt 

ved UiB mener Fagernæs vil måtte 

vurdere sin habilitet dersom det kommer 

erstatningssaker mot staten med 

grunnlag i kommisjonens rapport. 

Fagernæs sier ifølge VG at han 

vanskelig kan se for seg at hans 

embete vil ha noen berøring med 

kommisjonen, men at han vil vurdere 

sin habilitet hvis det kommer søksmål 

mot staten. 

Danske Hanne Beck Hansen er 

blant dem som skal sitte i kommisjonen. 

Hun var politidirektør ved Københavns 

Politi fra 1995 til 2009. 62-åringen 

er utdannet jurist, og har også vært 

leder for Politiets Efterretningstjeneste 

(PET), PSTs danske motstykke. 

Dette er regjeringens 22. juli-kommisjon: 

• Leder: Advokat Alexandra Bech 

Gjørv, Oslo 

• Forsker Ragnar Line Auglend, 

Bergen 

• Forsker og ambassadesekretær 

Laila Bokhari, Oslo 

• Einar Skaarseth Enger, Rakkestad 

• Generalløytnant Torgeir Hagen, 

Hamar 

• Forhenværende politidirektør i 

København Hanne Bech Hansen, 

Hillerup, Danmark 

• Professor Guri Hjeltnes, Oslo 

• Avdelingsleder Linda Motrøen 

Paulsen, Stavanger 

• Fylkeslege Karin Straume, Vadsø 

Minnesmerke og bevaring 

Det er uavklart om høyblokka skal nybygges eller gjenoppbygges slik 

den var. Statsbygg melder at det har kommet forslag om å bevare den 

52 år gamle høyblokka som et minnesmerke. Arkitekt og tidligere 

kunsthøgskolerektor Peter Butenschøn gikk tidlig ut og betegnet bygningen 

som etterkrigshistoriens viktigste politiske monument og mente 

riving var uklokt. Den eldste delen, med blant annet finansministerens 

kontor, er fredet. I høyblokka er det veggdekorasjoner i selve bygningsmassen 

som er utført av Picasso. 

– Den er et monument over hele sosialdemokratiet, folkestyret og 

demokratiet. Man kan ikke håndtere dette som om det var en vanlig 

bygning, sier han til NTB. 


Ingelin Killengreen, departementsråd 

i Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet 

Vil ta flere år å få forvaltningen på plass 

To tusen departementsansatte 

stod uten kontorplass 

etter terrorangrepet 

i Regjeringskvartalet. 

Det kan ta årevis å huse 

alle permanent, ifølge 

departementsråd i Ingelin 

Killengreen i Fornyings-, 

administrasjons- og kirkedepartementet. 

Hun er stolt 

av at forvaltningen ikke ble 

satt ut av spill i angrepet. 

I mellomtiden blir det mye 

å gjøre for juristene i departementene. 

” 

– Forvaltningen var 

operativ allerede 

samme helgen etter 

angrepet. Folk jobbet 

ut av hoteller og midlertidige 

lokaler og allerede 

på mandag dagen etter angrepet 

hadde alle departementene klart å 

etablere seg midlertidig. Det sier litt 

om hvor fleksibel statsforvaltningen 

klarer å være, sier departementsråd i 

Ingelin Killengreen Fornyings-, administrasjons- 

og kirkedepartementet 

(FAD) til Juristkontakt. 

FAD har ansvaret for å koordinere 

arbeidet med å skaffe nye kontorplasser 

til de 13 departementer som nå 

har behov. 

– Dette er FADs prioriterte oppgave 

akkurat nå. Vi er ansvarlig gjennom 

Statsbygg for å finne bygg til alle 

departementene. Vi ser på aktuelle 

leieprosjekter, og hva som vil passe 

best. 

Juristene får mye 

å gjøre 

– Hvor lang tid vil det ta? 

– Det må vi se fra dag til dag. Noe 

vil ta dager og uker, og noe vil ta noe 

lenger tid. 

Killengren sier det i mange tilfeller 

er snakk om å gå inn på leieforhold for 

tre-fire år, for det er den tiden en 

minst må regne med før et nytt Regjeringsbygg 

kan være på plass. 

– R6 vil bidra til kapasiteten, men 

også det åpner først til våren, sier 

hun. 

Telefoner strømmet inn 

Hun er imponert over hvor stor velvilje 

det har vært til å hjelpe. 

– Telefoner har strømmet inn til 

Statsbygg fra alle som har hatt lokaler, og 

de underliggende etatene som departementene 

har flyttet midlertidig inn i har 

vært fantastisk fleksible, sier hun. 

Mange steder er man villig til å 

flytte ut av egne kontorer for å gi 

plass til departementene. FAD har 

fått tilbud om over 9000 kontorplasser 

og må nå foreta et valg. Kriterier 

for å velge lokaler er blant annet størrelse, 

plassering og sikkerhet. 

– Den største utfordringen med 

relokaliseringen blir å finne en god 

kabal med kontorer som kan være i en 

egnet gangavstand fra hverandre og 

fungere i årene før permanente regjeringskontorer 

står klar, sier Killengreen. 

Selv flyttet hun, statsråd Rigmor 

Aasrud og ledelsen i FAD inn på konferanserommene 

hos DIFI i ukene 

etter angrepet. 

– Vi måtte holde en lukket dør for 

å fysisk adskille enhetene, men i det 

store og for min del har dette vært 

helt uproblematisk, svarer hun på 

spørsmål om det var problematisk for 

et styrende departement å flytte inn 

til en underliggende etat. 

All informasjon som har vært på 

dataservere er uskadd, men FAD har 

ennå ikke full oversikt over alle de 


22.07.11 

fysiske dokumentene og andre gjenstander 

på kontorene. Dette jobbes 

det imidlertid på spreng for å ordne. 

– Folk forbinder demokrati med 

langsomhet, og folk som sitter på hvert 

sitt kontor, men når vi ser hvilken dugnadsånd 

og aktivitet som her utfolder 

seg, og hvordan folk jobber sammen 

og jobber hardt for å komme tilbake 

til hverdagen sin, så blir man imponert 

over hva staten kan få til, mener hun; 

– Folk har vært utrolig handlekraftige. 

– Men saksbehandlingen går vel 

langsommere etter angrepet? 

– Det er prioriteringer som må 

treffer i hvert departement. Vi går for 

vanlig drift, men det er klart at vi prioriterer 

hva som må gjøres nå og hva 

som kan utsettes. For FAD sin del er 

det viktigste nå å få regjeringen inn i 

gode kontorer. 

Trent på situasjoner 

På det enkelte kontor er det også 

utfordringer. De som mistet stasjonære 

pc-er måtte få nye. Departementene 

jobber over felles-servere, og mange 

har jobbet hjemmefra i en periode. 

Hjemmefra jobber man på såkalt 

fjernaksess, og det er ikke alltid like 

enkelt med store dokumenter, ifølge 

departementsråden. 

– De første dagene har det gått 

langsomt, men halvannen uke etter 

angrepet fungerte også fjernaksessen 

godt. 

” 

Utfordringen blir 

å finne en god kabal med 

kontorer som kan være 

i en egnet gangavstand fra 

hverandre og fungere 

i årene før permanente 

regjeringskontorer 

står klart 

– FAD har ansvaret i slike situasjoner. 

Dere har kanskje hatt en 

beredskap på dette på forhånd, hva 

var den? 

– Uten at jeg kan gå i detaljer kan 

jeg si at vi har trent på situasjoner som 

dette. Det blir aldri helt likt i virkeligheten, 

men jeg tror de alle fleste av oss 

har hatt godt av å trene på det, mener 

Killengreen, som inntil i fjor ledet Politidirektoratet 

og har bakgrunn både 

som politimester og departementsråd i 

Justisdepartementet. 

Foruten de store spørsmålene, som 

omkomne og skadde, driften av staten 

og graderte dokumenter og arkiv, reiser 

angrepet mange mindre problemstillinger. 

Det gjelder for eksempel alle de personlige 

eiendelene i bygget, som er viktige 

for dem som eier det. Departementenes 

Servicesenter(DSS) har ansvar for 

å samle sammen dette, og for mange kan 

det være snakk om pass, nøkler, feriebilletter 

eller viktige dokumenter. 

– Den aller største utfordringen er 

å ta vare på menneskene. Noen reagerer 

med en gang, noen reagerer i 

ettertid. Vi har mistet en ansatt her 

hos oss. Det er mange ansatte som 

kjenner noen som har mistet barn på 

Utøya eller som selv har mistet. Det 

er en stor påkjenning og ingen lett 

oppgave, men jeg tror mange føler at 

det beste vi kan gjøre er å stå på og 

komme tilbake i jobb, sier Killengreen, 

som sier hun selv kjente noen 

av dem som omkom 22. juli. 

Killengreen, som selv er jurist, tror 

det blir mye arbeid på juristene i 

statsforvaltningen i månedene fremover. 

Det skal kjøpes inn mye utstyr 

og inngås mange kontrakter. 

– Juristene som jobber med 

anskaffelsesreglementet og kontrakter 

får mye å gjøre, sier hun. 

Det gjøre også juristene i arbeidsgiverpolitisk 

avdeling. De jobber både 

med erstatninger for tapt eiendom, 

tapte feriebilletter, kredittkort, lommebøker, 

bilder, arbeidstøy og andre 

erstatningsspørsmål. 

– Det er kanskje bagateller i det 

store bildet, sier Killengreen, men i en 

slik situasjon blir en utrygg av å ikke 

ha kontroll over hverdagen. 

Lagdommer fikk lettere skader 

Lagdommer Iver Huitfeldt i 

Borgarting lagmannsrett ble 

lettere skadd da han passerte 

Høyesterettsbygningen. 

Han sier til Eidsvoll Ullensaker Blad 

at han var nær ved å få store splinter i 

hodet. – Jeg ble bare lettere skadet, 

men jeg var like ved å få store splinter 

i hodet. Hadde det skjedd, er det ikke 

greit å si hvordan det hadde gått. 

Han forteller at han umiddelbart 

tenkte at det var en bombe da han 

hørte smellet og opplevde det som et 

slag i ryggen. Lagdommeren oppfattet 

ikke at han var skadet og fortsatte i 

retning Møllergata da andre gjorde 

ham oppmerksom på at han blødde 

fra ryggen. Han ble etter hvert fraktet 

til legevakta sammen med flere andre 

og måtte sy et sår. 

Huitfeldt sier til Eidsvoll Ullensaker 

Blad at det er et under at ikke 

flere mennesker i gata ble drept. 

– Jeg er lite skadet, men terrorangrepene 

preger meg, ikke minst det 

som skjedde på Utøya. 


Lukket fengslingsmøte 

Presseoppbudet var massivt 

da siktede ble fremstilt for 

fengsling mandagen etter 

terroraksjonen. Dommeren 

lukket retten. 

Tingrettsdommer Kim Heger ledet 

fengslingsmøtet 25.juli. Dommeren 

bestemte at rettsmøtet skulle lukkes 

allerede før retten ble satt. Siktede 

fikk heller ikke anledning til å bli 

fremstilt i retten iført den mye 

omtalte «gallauniformen» som han 

ønsket. 

Utenfor Oslo tingrett var det fullpakket 

av pressefolk og skuelystne. 

Selve rettsmøtet ble lukket, men 

oppmøtet var stort da Kim Heger 

etterpå leste opp kjennelsen og det 

ble gitt en orientering. 

Siktede Behring Breivik fikk i første 

omgang åtte ukers varetektsfengsling. 

Han ble undergitt brev-, besøksog 

mediaforbud i hele fengslingsperioden, 

samt fullstendig isolasjon de 

første ukene. 

I kjennelsen heter det blant annet: 

– Til tross for at siktede har erkjent 

de faktiske forhold, har han ikke erkjent 

straffeskyld. Etter det retten forstår 

mener siktede at han måtte gjennomføre 

handlingene for å » å redde Norge 

og Vest-Europa fra bl. a kulturmarxisme 

og muslimsk overtagelse». Han 

har i tidligere politiforklaring og i retten 

gitt en form for motiv som kan sammenfattes 

noe i retning av at: 

Målet med attentatene var å «gi et 

kraftig signal» til folket. Siktede 

ønsker å påføre Arbeiderpartiet 

«størst mulig tap» slik at dette for 

fremtiden ville «strupe nye rekruttering». 

Siktede forklarte at Arbeiderpartiet 

har sveket landet og folket og 

prisen for forræderiet fikk de betalt 

for i går. 

– «Operasjonen var ikke å drepe 

flest mulig, men å gi et kraftig signal 

som ikke kan misforstås. Om at så 

lenge Arbeiderpartiet kjører den ideologiske 

linjen sin og fortsetter å dekonstruere 

norsk kultur og masseimportere 

muslimer så må de ta ansvaret for 

dette forræderiet og enhver person 

med samvittighet kan ikke landet sitt 

bli kolonisert av muslimer». 

Isolert for lenge 

I det første fengslingsmøtet ble terrorsiktede Anders Behring Breivik 

ilagt fullstendig isolasjon i fire uker. Men det er bare adgang til å isolere i 

maksimalt to uker ved første fengslingsmøte. 

– Det er riktig at fengslingskjennelsen inneholder en feil etter høyesterettspraksis 

som ingen var kjent med i rettsmøtet, sier tingrettsdommer 

Kim Heger til Aftenposten. 


22.07.11 

Rohde leder terrorenhet 

Hanne Kristin Rohde har ansvaret for 

den nye terrorenheten i politiet, ledet 

av John Roger Lund. Lund og Rohde 

leder sammen etterforskningen av 

Norgeshistoriens største kriminalsak. 

Rohde sier hun ikke selv følger avhørene 

av Breivik. 

– Det gjør jeg sjelden, men jeg 

henter ut informasjon som jeg trenger 

til jobben, forklarte hun til Dagens 

Næringsliv. 

Hun er opptatt av å være nøktern, 

tross mediepresset på saken; 

– Det er viktig å ha en profesjonell 

og saklig tilnærming til de oppgaver 

vi er satt til å løse, sa hun. 

Den nye enheten har fått stab og 

kontorlokaler. Halve seksjonen er nå 

satt på terroretterforskningen som 

skal munne ut i en tiltalebeslutning 

for hvert enkelt offer. 

– Samtidig har vi andre løpende 

saker som ikke kan stoppe opp. Det 

er kjempeutfordrende å opprettholde 

vanlig drift, sier Rhode til DN. 

Rohde har vært i politiet siden 

1989, og ble påtaleleder ved Oslo 

Hanne Kristin Rohde og visepolitimester 

Sveinung Sponheim. 

(Foto: Lise Åserud / Scanpix) 

politidistrikt i 1994. Hun har vært 

politiinspektør siden 2008 og er blant 

annet kjent for å ha vært kåret til 

årets Oslo-borger 2010 og ellers for å 

være åpen i sine uttalelser. 

190 var på jobb 

190 av 1600 ansatte i de hardest rammede departementene var på 

jobb da terrorbomben gikk av. Rundt 350 mennesker har Høyblokken 

som sin arbeidsplass. Da bomben gikk av, var bare 65 av dem på jobb. 

Olje- og energidepartementet og Nærings- og handelsdepartementet 

holder til i R4. De to departementene har til sammen cirka 350 

ansatte, men bare 40-45 var på jobb da bomben eksploderte. 

Hanne Kristin Rohde 

• Stilling: Leder for vold – og sedelighetsseksjonen 

i Oslo politidistrikt 

• Cand.jur: 1987, UiO 

• Juridisk karriere: Rohde var saksbehandler 


1987-88 og underdirektør i 

Ullersmo landsfengsel før hun gikk i 

politiet. Hun var politifullmektig i 

Follo 1989-1991, adjutant ved 

vold- og sedelighetsseksjonen 1991- 

1993, påtaleleder ved Manglerud 

politistasjon 1994-2001 og leder for 

arrest- og påtaleseksjonen i Oslo 

politidistrikt 2002-2007, politiinspektør 

og leder for vold- og sedelighetsseksjonen 

i Oslo politidistrikt 

siden 2008. 

Dokumenthåndtering/arkiv og timeregistrering/fakturering 

- i ett og samme system! 

Vår løsning bygger på tilbakemeldinger fra kunder 

Test oss på vår e-post løsning 

Spar tid – jobb i riktig rekkefølge 

Et produkt med riktig forhold pris/nytte 

Det skal være unødvendig å sette sammen 

løsninger fra fl ere leverandører 

Vårt supportapparat har aldri hatt utskiftinger 

Våre kunder kjenner oss 

Advisor er et ledende system 

for små og store time-, dokumentog 

kunnskaps-intensive miljøer. 

Start med timeregistrering, og ta senere 

i bruk funksjoner for fakturering, e-post, 

dokumentbehandling, fristhåndtering, 

kvalitetssikring, erfaringsarkiv m.m. 

telefon: 33 48 43 00 • advisor@advisor.no • www.advisor.no 

F 

Juristkontakt 6 • 2011 19 

L 

R 

G

Ruster seg til justispolitisk debatt 

– Det er en debatt der ute, sier justisminister Knut Storberget. 

– Etter en så dramatisk hendelse som 

rammer så mange mennesker, må vi 

være rustet til å ha en justispolitisk 

debatt der vi ser på hvordan lovverket 

og systemet er lagt opp, sier justisminister 

Knut Storberget til Dagens 

Næringsliv. 

Midt oppi arbeidet med å skaffe 

nye lokaler til Justisdepartementet, 

mener han det er viktig å ta tak i 

dagsaktuelle problemstillinger, skriver 

avisen. 

– Det er en debatt der ute om 

fengselsstraff og forvaring, vekslingen 

mellom de to formene for straff, og en 

debatt om straffelengde, sier justisministeren. 

Anders Behring Breivik er foreløpig 

siktet etter terrorparagrafen i 

straffeloven, som har strafferamme på 

21 års fengsel. 

Politiet vil etter hvert vurdere siktelsen 

opp straffelovens paragraf 102, 

som ble vedtatt i 2008. Den omhandler 

forbrytelser mot menneskeheten 

og har en strafferamme på 30 års 

fengsel. 

Ingen praksis 

– Jeg mener at det absolutt må vurderes. 

Men det er ingen praksis på dette. I 

paragraf 102 bokstav a står det at for 

forbrytelse mot menneskeheten straffes 

den som, som ledd i et utbredt eller 

systematisk angrep rettet mot en sivilbefolkning 

dreper en person, sier professor 

i strafferett ved Universitetet i 

Oslo, Ståle Eskeland til Aftenposten. 

– Man kan reise spørsmål om 

AUF-leiren på Utøya er å definere 

som sivil befolkning. Jeg tror det er 

mye som taler for det. Angrepet var 

uten tvil systematisk, sier Asbjørn 

Strandbakken, som er professor i 

strafferett ved Universitetet i Bergen, 

til bt.no. 

– En person kan idømmes forvaring 

selv om den dømmes for forbrytelser 

mot menneskeheten. Påtalemyndigheten 

må vurdere hvilken lovbestemmelse 

den mener å kunne 

anvende, så er det opp til domstolen å 

prøve den bestemmelsen, sier statssekretær 

i Justisdepartementet, Pål 

Lønseth til Aftenposten. 

– Breivik kan eventuelt dømmes 

både for terrorhandling og for forbrytelse 

mot menneskeheten, men straffen 

kan ikke i noe tilfelle overstige 30 

års fengsel. I stedet kan 

han, etter begge bestemmelser, idømmes 

forvaring, men ikke i noe tilfelle 

lenger enn 21 år, med adgang til forlengelse 

5 år om gangen, sier Eskeland. 

Behring Breivik er varetektsfengslet 

frem til 26. september. Han kommer 

etter alt å dømme til å få forlenget 

varetekten i nytt fengslingsmøte 

da, og vil sitte i varetekt frem til 

domsavsigelse. 

Etterforskningen er ventet å ta et 

år. Rettssaken kommer tidligst opp i 

begynnelsen av 2012. 

Innen 1. november kommer rapporten 

fra de rettspsykiatrisk sakkyndige 

som skal vurdere om han er 

strafferettslig tilregnelig. 


22.07.11 

Forsvarsadvokaten 

«Det er riktig, jeg er oppnevnt 

forsvarer. Sitter i 

avhør med klient. Blir sent i 

dag», skrev advokat Geir 

Lippestad i en tekstmelding 

til Dagbladet kvelden 

lørdag 23. juli. 

Geir Lippestad mottok hatmeldinger 

på mobiltelefonen i dagene etter at 

det ble kjent at han takket ja til forsvarsoppdraget 

i saken om terrorangrepet 

mot Norge. 

Men i en rettstat har selvsagt alle 

krav på forsvarer måtte flere ut å 

minne om – «selv satan har krav på 

forsvarer» som advokat Dag Steinfeld, 

partner i Wikborg-Rein, uttrykte det 

overfor Bergensavisen. Også Advokatforeningen 

var raskt ute for å forklare 

en del grunnleggende prinsipper og 

Lippestad fikk støtte av en Facebookgruppe 

med over 40 000 medlemmer. 

– Lippestad er rettsstatens tjener 

og jeg synes han i denne saken utøver 

rollens idealer på en forbilledlig måte, 

sier Advokatforeningens leder Berit 

Reiss-Andersen til VG. 

Samme avis uttrykker for øvrig 

det samme syn på lederplass og skriver 

at «Lippestad forsvarer oss mot 

terroristens ideer gjennom å forsvare 

ham.» «Alle – også en terrorist og 

massemorder – skal sikres de rettigheter 

man har krav på etter loven». 

Gikk noen runder 

Tiden etter han fikk oppdraget har 

vært hektisk for advokat Lippestad. 

Dagens Næringsliv skriver at Geir Lippestad 

får flere hundre henvendelser i 

døgnet fra medier og vanlige borgere. 

Han sier til DN at siktedes forklaring 

på advokatvalget er at de begge skal 

ha hatt kontor i samme bygg i Nedre 

Slottsgate i Oslo for 10-15 år siden. 

Advokat Geir Lippestad (Foto: Berit 

Roald/Scanpix) 

Leder av Advokatforeningen, Berit 

Reiss-Andersen, har full tillit til at 

Lippestads advokatfirma kan takle 

oppgaven oppdraget krever. 

– Det tar to dager å ansette en 

begavet advokatfullmektig som kan 

gjøre mye av grunnarbeidet. Denne 

saken har en helt spesiell stilling i vår 

historie. Men det er ikke Norges største 

forsvareroppdrag, selv om det er 

et krevende oppdrag på grunn av 

sakens innhold, sier Reiss-Andersen 

til DN. 

Til VG sier Lippestad at han sa ja 

til oppdraget etter en «samtale med 

kona mi, familien min og kolleger.» 

– Jeg gikk noen runder med meg 

selv. Til slutt gikk jeg en tur. Da kom 

jeg fram til at det er ekstremt viktig 

med en fungerende rettsstat i et 

demokrati, og jeg får påta meg den 

oppgaven hvis jeg tror på rettsstaten 

og demokratiet. Det var det som 

gjorde utslaget. Så lukket jeg øynene 

for alt som kan komme av ubehageligheter. 

Geir Lippestad, født 1964. 

• Stilling: Advokat, Advokatfirmaet 

Lippestad AS (4 ansatte) 

• Forvarer for terrorsiktede Anders 

Behring Breivik. Oppnevnt etter 

klientens ønske. 

• Cand Jur: 1990 (UiO), drevet Lippestad 

advokatfirma siden 1995. 

• Kjent bl.a. som forsvarsadvokat for 

Ole Nicolai Kvisler, som i 2002 ble 

dømt til 17 års fengsel for drapet på 

Benjamin Hermansen (Holmliadrapet). 

Lippestad har ifølge Dagbladet 

søkt både søkt jobben som 

både likestillingsombud og Kripossjef 

i 2009. Lippestad er medlem av 

Arbeiderpartiet og tidligere aktiv i 

Nordstrand Arbeiderparti. 

– En forsvarer har krav på ikke å 

bli identifisert med klienten. Og jeg 

ser ikke på det som min oppgave som 

forsvarer å spre hans budskap. Det er 

ikke det jeg skal gjøre. Jeg ivaretar 

hans interesser i forhold til de lover 

og regler som finnes i Norge. Jeg er 

påpasselig med å forklare hva han 

mener, og hva han tenker. Min oppgave 

er å vurdere jussen i dette, sier 

Lippestad til VG. 

• Medforsvarere er advokat Tord 

Jordet og advokatfullmektig Odd 

Ivar Grøn. 

• Oslo tingrett gjør oppmerksom på 

at oppnevningen gjelder så lenge 

det regnes som rimelig og nødvendig 

med en medforsvarer i saken, 

heter det i et brev fra tingretten. 

• ”Oppnevningen vil vurderes på ny 

når etterforskningen går over i en 

annen fase, herunder når barneavhør 

eller andre lignende etterforskningsskritt 

i det vesentligste er 

gjennomført», heter det i forsvareroppnevningen. 

• Retten antar at en ny vurdering 

om behovet for medforsvarer er 

nødvendig i midten av november. 


Aktorene 

Svein Holden og Inga Bejer 

Engh blir aktorer i rettssaken 

mot Anders Behring 

Breivik. 

Svein Holden er cand.jur fra 1999, 

og har vært statsadvokat ved Oslo 

statsadvokatembete siden 2006. Tidligere 

har han jobbet i Oslo politidistrikt 

(2001-2005) og et år i Justisdepartementet. 

– Jeg har jo jobbet innen politiet 

og påtalemyndigheten i ti år. Man 

opparbeider seg den nødvendige profesjonelle 

distansen. Men det er klart 

det blir tøft å gå gjennom dokumentasjonen 

i saken, sa Holden til Fredrikstad 

Blad om rollen som aktor. 

Han sier aktorene kommer til å 

jobbe mye med hvordan den skal presenteres 

for domstolen, ikke minst 

med tanke på de pårørende. 

Tiltalen er også en utfordring sa 

Holden til Aftenposten; 

– Tiltalen skal jo ta opp i seg 

sakens alvor, men samtidig ønsker vi 

en tiltale som bidrar til at saken kan 

gjennomføres på en god måte innenfor 

en fornuftig tidsramme. 

Inga Bejer Engh er cand. jur fra 

1997 og har vært statsavdokat ved 

Oslo statsadvokatembete siden 2003. 

Tidligere har hun vært dommerfullmektlig 

i Oslo tingrett (2002), politiadvokat 

i Asker og Bærum politidistrikt 

(1999-2001) og ansatt i Justisdepartementet. 

Aktorene har lagt seg på sinn at 

den siktede kan ønske å bruke rettssaken 

som en talerstol. 

- Det blir opp til dommeren å vurdere 

hvor mye informasjon han eller 

Leter etter alternative lokaler til rettssaken 

hun trenger fra tiltalte på de ulike 

temaene. Men vi vil også gjøre oss 

opp en mening på forhånd av hvilke 

temaer vi ønsker belyst, sa Bejer Engh 

til Aftenposten. 

Hun sa også at "man må holde 

hodet klart og operere innenfor det 

systemet vi har". 

Aktorene mener ettssaken bør gå 

for åpne dører; 

- Utgangspunktet vårt er at mest 

mulig bør skje offentlig, og at vi bør 

spille med så åpne kort som saken tillater, 

sa Holden. 

Myndighetene har allerede begynt å tenke på alternative lokaler 

i forbindelse med rettssaken mot Anders Behring Breivik. 

Oslo tingrett har ikke rettssaler som er store nok til saken. Ifølge 

NRK er tre av alternativene som nå skal vurderes Oslo Spektrum, 

Telenor Arena på Fornebu og Norges Varemesse på Lillestrøm. 

Det vil i så fall ikke være første gang man har måttet bruke alternative 

lokaler til store rettssaker. Det samme skjedde både under Orderudsaken 

og Nokas-saken. 

Politiadvokatene 

Politiadvokat Christian Hatlo og politiadvokat Pål- 

Fredrik Hjort Kraby i Oslo politidistrikt. Oslo politidistrikt 

har etterforskningen av terrorangrepet. 

Pål-Fredrik Hjort 

Kraby (Foto: Ingar 

Storfjell/Aftenposten) 

Påtalemyndigheten frontes av politiadvokat Christian Hatlo og 

politiadvokat Pål-Fredrik Hjort Kraby i Oslo politidistrikt. 

Hjorth Kraby fortalte pressen i en av de første pressekonferansene 

etter pågripelsen av den terrorsiktede, at Breivik villig 

har latt seg avhøre om forholdene på Utøya og Regjeringskvartalet. 

– Jeg ser to utfall i denne saken: Forvaring eller tvunget psykisk 

helsevern. I prinsippet kan han holdes inne livet ut i begge. 

Det er de to løsningene, har politiadvokat Christian Hatlo sagt 

til Dagbladet. 

Christian Hatlo var aktor i fengslingsmøtet 25. juli. 

Christian Hatlo (Foto: 

Berit Roald/Scanpix) 


22.07.11 

Rekordstort antall fornærmede 

Stort arbeid å kartlegge 

antallet som har krav på 

bistandsadvokat og 

erstatning. 

– Vi anser alle som var på Utøya som 

fornærmede. Også hjelpearbeidere og 

sivile som bisto med båt til og fra øya, 

er å anse som fornærmede. Veldig 

mange av disse vil kunne få bistandsadvokat 

i forbindelse med rettssaken 

og ha et mulig erstatningskrav, sier 

politiadvokat Pål-Fredrik Hjort Kraby. 

Når det gjelder bombeangrepet i 

Oslo, er saken mer uoversiktlig. I tillegg 

til drepte og skadde, kan en 

mengde personer som var i gatene og 

de nærmeste bygningene, ha blitt 

påført lettere fysiske skader eller være 

tynget av psykiske ettervirkninger. 

Også disse kan betraktes som fornærmede 

i saken, og politiet i Oslo vurderer 

nå hvor grensen skal trekkes, 

skriver VG Nett. 

Bistandsadvokater 

Terrorsaken i Oslo og på Utøya involverer 

over 700 vitner fra Utøya, et 

ukjent antall vitner fra bombeangrepet 

i Oslo, samt en rekke avhør av 

personer som har befunnet seg i kretsen 

til Anders Behring Breivik. Etterforskningen 

involverer omtrent samtlige 

norske politidistrikt, og kommer 

til å vare i minst ett år. 

Advokat Mette-Yvonne Larsen fra 

advokatfirmaet Stabell & co er 

bistandsadvokat for en av de fornærmede 

og var til stede under fengslingsmøtet 

i Tinghuset kort etter 

pågripelsen av Breivik. 

Larsen er cand.jur fra 1989 og har 

hatt egen advokatpraksis fra 1997 og 

er fast forsvarer for Oslo tingrett og 

Borgarting lagmannsrett. Hun er også 

leder av Advokatforeningens Menneskerettighets 

utvalg, og styremedlem 

av Forsvarergruppen av 1977. 

Prøveløslatelse 

Advokat Carl Bore fra Dalan advokatfirma 

er bistandsadvokat for et av 

ofrene etter bomben i regjeringskvartalet. 

Bore mener Behring Breivik 

med dagens lover kan være en fri 

mann i 2026, når han har sonet to 

tredeler av en dom på 21 år. 

– Innsatte kan prøveløslatelse 

etter to tredjedels straff, særlig hvis 

det ikke er fare for ny, alvorlig forbrytelse. 

I dag foreligger gjentakelsesfare, 

men hvordan myndighetene ser på 

saken etter 14-16 år er ikke gitt. Om 

gjerningsmannen her blir prøveløslatt 

før tiden, vil det skape utrygghet 

blant folk, men handlingenes grovhet 

utelukker altså ikke prøveløslatelse. 

Loven synes ikke i tilstrekkelig grad å 

fange opp grovheten i attentatene, 

har Bore sagt til Dagbladet. 

Bore har vært tilknyttet Dalan 

siden 2007 og er tidligere advokat i 

Nordisk Skibsrederforening og ansatt 

i Justisdepartementets lovavdeling. 

Helserett 

20. - 21. oktober, Kongsberg 

Det årlige kurset i helserett vil i år 

omhandle ajourføring på rettsområdet 

og avgjørelser fra Helsepersonellnemda. 

Samhandlingsreformen, 

mulige endringer i psykisk 

helsevernloven, personvern og 

pasientsikkerhet samt pasientskadeerstatning, 

EØS og pasientrettingheter 

vil også bli belyst. 

Utdanningsrett 

24. - 25. oktober, Larvik 

Det årlige kurset i utdanningsrett 

har denne gang spesialundervisning 

som tema. Deltakerne 

ajourføres også på juridisk nytt 

fra departementet og direktorat. 

Kurset avholdes denne gang på 

Farris Bad i Larvik, og legger opp 

til en nettverksbyggende arena 

med kildebad og felles middag. 

Juristenes Utdanningssenter 

Kristian Augustsgt. 9, 0164 OSLO 

tlf. 22 03 50 50 

Velg blant 80 

juridiske kurs i 

høst: 

www.juskurs.no 

Informasjon/påmelding: 

www.juskurs no/2011236 

Informasjon/påmelding: 

www.juskurs no/2011214 


Vi ba justisministeren skrive en kronikk for Juristkontakts lesere i etterkant av 22.juli terroren. 

Uten byråkratene stanser demokratiet 

Av justisminister Knut Storberget 

Demokratiet vårt ville ikke 

fungert uten innsatsen til 

embetsverket i Regjeringskvartalet. 

Siden 22. juli har 

de vist en ukuelig vilje til å 

holde arbeidet for et velfungerende 

samfunn i gang. 

Når regjeringen sier 

at vi vil møte ugjerningen 

22. juli med 

mer åpenhet og 

mer demokrati, gjør 

vi det i visshet om 

at demokratiet vårt 

hviler på noen svært solide grunnbjelker. 

Demokrati er nemlig langt mer 

enn et honnørord; for at helt grunnleggende 

demokratiske prosesser som 

offentlige utredninger, høringer og 

lovforslag skal fungere, er vi avhengig 

av det omfattende arbeidet som legges 

ned av byråkratene i Regjeringskvartalet. 

22. juli ble de utsatt for drapsforsøk 

mens de var på jobb. I Justisdepartementet 

mistet vi fire gode kolleger, 

mens flere ble alvorlig skadet. 

Arbeidsplassen vår ble mer eller mindre 

smadret. Det kan ta pusten – og 

motet – fra noen og enhver. 

Byråkratene har imidlertid ikke 

latt seg stanse. Da det smalt, brukte 

mine folk bare en times tid på å finne 

egnede lokaler til å sette krisestab. 

Allerede dagen etter var departementet 

oppe og gikk i midlertidige lokaler 

på Politihøgskolen, hvor vi i skrivende 

stund ennå sitter i klasserom og gjør 

så godt vi kan med det vi har til rådighet 

av systemer og utstyr. 

Den siste tiden har jeg virkelig følt 

på at folkene i departementet ikke lar 

seg knekke – at de umiddelbart har 

satt alle krefter inn på å slå angrepet 

på demokratiet vårt tilbake. Uten 

disse menneskene, stanser demokratiet. 

Det var det ugjerningsmannen 

ønsket å oppnå – men det klarte han 

ikke. 

La meg komme med to av mange 

eksempler på hvilken lojalitet og 

leveringsdyktighet jeg har opplevd 

den siste tiden: 

Bare et par dager etter angrepet, 

mens vi sto midt i en krise, fant jeg 

tekstutkastet til neste års statsbudsjett 

i bilen min. Budsjettet skal legges 

frem i oktober og er det arbeidet 

som prioriteres høyest akkurat nå, 

men likevel synes jeg dette er bemerkelsesverdig. 

Seniorrådgiver Line Nærsnes jobbet 

med den nye stortingsmeldingen 

om vold i nære relasjoner da det 

smalt. Hun ble skadet og fikk en bit 

av en vinduskarm gjennom hodet. Da 

jeg etter hvert fikk snakket med 

henne, var det første hun sa til meg: 

«Du Knut, jeg blir nok ikke ferdig 

med første utkast i august likevel – 

men du skal få det før jul.» 

Byråkratene er de som oftest står i 

bakgrunnen. Det er gjerne de som får 

kjeft når det er noe som går galt, eller 

når regler blir oppfattet som rigide. 

Men arbeidet de gjør er helt avgjørende. 

Skal vi få gjennomført politiske 

endringer, er vi nødt for å ha en sånn 

styrke og lojalitet i byråkratiet som vi 

faktisk har i Norge. Som statsminister 

Jens Stoltenberg sa under en minnemarkering 

for de omkomne i Regjeringskvartalet: 

«Byråkrat er en hedersbetegnelse.» 

Det som skjedde 22. juli skal nå 

gjennomgås. Regjeringen har nedsatt 

en egen kommisjon som skal se om 

det er noe som kunne vært gjort 

annerledes og om det er noe vi kan 

lære. Når vi har alle fakta på bordet, 

kan det hende at det kommer endringer 

i våre systemer for å bekjempe 

terror og håndtere kriser. Kanskje blir 

det også endringer i lovverket – det er 

ennå alt for tidlig å si. 

Før angrepet hadde vi i Justisdepartementet 

så vidt startet et arbeid 

med å foreslå bedre metoder for å 

forebygge terrorhandlinger som en 

enkeltperson er i ferd med å forberede. 

Det blir umulig ikke å se det 

som har skjedd i sammenheng med 

dette arbeidet. Men jeg tror at det er 

avgjørende at vi ikke lar sterke følelsesmessige 

reaksjoner farge de vurderingene 

vi nå må foreta for at lovgivningen 

skal balansere hensynet til 

personvern og rettssikkerhet opp mot 

det å forebygge terrorhandlinger. 

Jeg tror det generelt sett er et 

gode at de norske terrorlovene ble 

vedtatt før terrorhandlinger på norsk 

jord hadde funnet sted. Dermed har 

vi hatt en prinsipiell og balansert tilnærming 

til lovgivningsarbeidet. Svaret 

på det som nå har skjedd, er ikke å 

forhaste seg med å etablere flere inngripende 

metoder. 

Vi må også huske på at norsk rett 

allerede i dag går relativt langt i å 

åpne for inngripende metoder i forebyggende 

øyemed. Det er viktig nå 

mer enn noensinne å ha et realistisk 

forhold til hva man rent faktisk kan 

klare å forebygge ved hjelp av inngripende 

metoder. 

Hvis det er noe reaksjonene etter 

22. juli har vist oss, er det at vi alle 

ønsker å kjempe for et åpent og 

demokratisk samfunn. Jeg er glad for 

at byråkratene i Justisdepartementet 

og resten av Regjeringskvartalet står 

ved min side i dette arbeidet. 


22.07.11 

Minnes døde kolleger 

Fire av Justisdepartementets 

ansatte omkom i angrepene i 

Regjeringskvartalet og på 

Utøya. Slik blir de minnet av 

justisminister Knut Storberget 

og departementsråd 

Morten Ruud. 

Jon Vegard Lervåg 

”Jon Vegard, født 1979, var bosatt i 

Oslo. Han var utdannet ved Universitetet 

i Oslo med en master i rettsvitenskap 

fra 2006. Han jobbet i Justisdepartementets 

Lovavdeling, i Enheten 

for privatrett, fra 2010. Jon 

Vegard var ansatt i advokatfirmaet 

Kluge DA før han begynte i Lovavdelingen. 

Han har også vært aktiv i 

Amnesty International, Gatejuristen 

og Rettspolitisk forening.” 

– Vi har mistet en kjær og høyt 

verdsatt medarbeider i Jon Vegard. 

Hans bortgang etterlater et enormt 

faglig og personlig tap for departementet 

og for kollegaene som sitter 

tilbake. Når vi minnes Jon Vegard, er 

det med glede og takknemlighet. 

Våre varmeste tanker går til Jon 

Vegards familie og venner. Han vil bli 

dypt savnet, sier Knut Storberget og 

Morten Ruud. 

Ida Marie Hill 

”Ida Marie, født 1977, bosatt i Oslo 

og var utdannet jurist ved Universitetet 

i Oslo. 

Hun arbeidet i Amnesty International 

fra november 2003 til april 2004. Ida 

Marie begynte i Sivilavdelingen i Justisdepartementet 

mai 2004 og jobbet 

der i litt over to år før hun begynte å 

jobbe for FN (UNCHR). Hun jobbet 

for FN i fire år, først i Tanzania, deretter 

i Genève. I 2010 kom Ida Marie 

tilbake til Sivilavdelingen. Etter kort 

tid begynte hun å jobbe i Justisdepartements 

Internasjonale sekretariat. 

Ida Marie har i hele sin tid i Justisdepartementet 

vært interessert i, og 

arbeidet med, internasjonale saker, 

herunder barnebortføring, rettsanmodninger 

fra utlandet, internasjonale 

straffedomstoler og Norges forhold 

til EU. Hun har også arbeidet 

med regelverksutvikling.” 

– Vi har mistet Ida Marie, en kjær 

og høyt verdsatt medarbeider. Det er 

et enormt tap både faglig og personlig 

for departementet og for kollegaene 

som sitter tilbake. Våre tanker går til 

Ida Maries familie og venner. Vi vil 

minnes henne med glede og takknemlighet. 

Hun vil bli dypt savnet, 

sier Knut Storberget og Morten 

Ruud. 

Kjersti Berg Sand 

”Kjersti, født 1984, var opprinnelig 

fra Nord-Odal kommune i Hedmark, 

men bosatt i Oslo. Hun var utdannet 

som jurist ved Universitetet i Oslo 

2010 og hadde tilleggsutdannelse fra 

University of Oregon i USA. Kjersti 

arbeidet i Justisdepartementets sivilavdeling 

ved siden av jusstudier fra 

våren 2007 til våren 2009, og som 

sommervikar i full stilling hver sommer 

fra 2007 til 2010. Fra august 

2010 ble hun engasjert i full stilling 

for å være sekretær for den eksterne 

arbeidsgruppen som skal vurdere og 

foreslå lovendringer for økt bruk av 

konfliktråd. I de årene Kjersti var tilknyttet 

departementet arbeidet hun 

med internasjonale problemstillinger, 

deriblant barnebortføring, og temaer 

knyttet til megling og konfliktråd.” 

– Etter angrepet på Regjeringskvartalet 

og ved Kjerstis bortgang har 

vi mistet en kjær og høyt verdsatt 

medarbeider. Det er et enormt tap 

både faglig og personlig for departementet 

og for kollegaene som sitter 

tilbake. Vi vil minnes Kjersti med 

glede og takknemlighet. Våre varmeste 

tanker går til Kjerstis familie og 

venner. Hun vil bli dypt savnet, sier 

Knut Storberget og Morten Ruud. 

Bendik Rosnæs Ellingsen 

”Allerede da han gikk i niende klasse 

sendte Bendik brev til Justisdepartementet 

fordi han ønsket jobb. Som 

17-åring i 2010 jobbet han for første 

gang som sommervikar i departementet. 

Sommeren 2011 var hans andre 

år som vikar. Han skulle jobbe hele 

sommeren i departementet bortsett 

fra når han skulle delta på Utøya.” 

– Bendik var en veldig positiv og 

meget lærevillig gutt. Han var så stolt 

over å få jobbe i Justisdepartementet 

og vi er stolte over at han jobbet hos 

oss. Nå er han meningsløst revet bort. 

Vi vil minnes Bendik med glede og 

takknemlighet. Våre varmeste tanker 

går til Bendiks familie og venner. Han 

vil bli dypt savnet, sier Knut Storberget 

og Morten Ruud. 

I regjeringskvartalet omkom også Hanne 

Løvlie fra Arbeidsdepartementet, Anne 

Lise Holter ved Statsministerens kontor 

og Hanne Marie Orvik Endresen, 

resepsjonsvakt i Sikkerhetstjenesteavdelingen. 

Også Kai Hauge og Tove 

Knutsen omkom i regjeringskvartalet. 

I tillegg er flere skadet. 


Kristian Augusts gate 9 

0164 Oslo 

Sentralbord: 22 03 50 50 

www.juristforbundet.no 

Norges Juristforbund inviterer til 

Rettssikkerhetskonferansen 2011 

Rettssikkerheten må stadig bygges og vedlikeholdes 

for å opprettholdes, også i selve rettssystemet. 

Forebygging av justismord, manglende rettssikkerhet 

i domstolene og juristenes etiske nivå er temaer 

på årets Rettssikkerhets konferanse. 

Torsdag 20. oktober 2011 kl 12.00-17.00 

Kaffe/registrering fra kl 11.30 

Gamle Logen, Grev Wedels plass 2, Oslo 

Åpen for alle | Gratis adgang | Enkel bevertning 

Rettssikkerhetsprisen 2011 

Juryens leder Odd Einar 

Dørum presenterer vinneren 

og deler ut årets pris. 

Prisvinneren holder 

Rettssikkerhetsforedraget 

2011. 

«Jeg var Fritz Moen» 

Riksteatret viser utdrag fra sitt 

premiereklare stykke om 

hovedpersonen i en av norgeshistoriens 

mest kjente justismordsaker. 

Nyskrevet av 

Arthur Johansen, i regi av 

Kjersti Horn. 

Rettssystemets feilbarlighet 

Hva gjorde Fritz Moen til et offer for justismord? 

Hva har vi lært, og hvordan forebygger vi 

justismord i dag? 

Møt regissør Kjersti 

Horn, førstestatsadvokat 

Jørn Sigurd Maurud, 

privatetterforsker/forfatter 

Tore Sandberg, høyesterettsdommer 

Arnfinn 

Bårdsen og advokat Jon 

Christian Elden. 

Foto: Juristkontakt, Morten Holm/Scanpix, Cornelius Poppe/Scanpix, Thor E. H. Mathiesen/VG/Scanpix, Rune P. Ness/Scanpix.

Må rettssikkerheten vike for 

stramme budsjetter? 

Små ressurser gjør at vitneavhør 

ikke bevares med lydopptak og 

bevisgjenstander går tapt i de 

fleste norske domstoler. Lagmann 

Hanne Sophie Greve 

mener dette går på rettssikkerheten 

løs. 

Juristenes etiske nivå under lupen 

Redaktør og samfunnsdebattant 

Per Egil Hegge har sagt han er glad 

journalistenes etikk ikke er like 

dårlig som juristenes. Han kommer 

for å utdype. 

Advokat Ingeborg Moen Borgerud 

kommer for å kommentere Hegges 

synspunkter. 

Hva mener folk om juristene? 

Juristforbundets leder Curt A. 

Lier legger frem og kommenterer 

tall fra en fersk undersøkelse 

om folks tillit til juristene og 

deres etiske nivå. 

Baksnakk i Nydalen 

Etter konferansen blir det muligheter for å reflektere 

over dagens temaer med et glass og en munnfull på 

Riksteateret, Gullhaug Torv i Nydalen. Skråblikk ved 

teatersjef Ellen Horn. 

Anbefalt transport: T-bane 4, 5 eller 6 fra Jernbanetorget 

eller Stortinget. NB! Særskilt påmelding til 

dette arrangementet. 

Generalprøve 

Kl 19.00 disponerer vi et 

begrenset antall billetter til 

generalprøven på «Jeg 

var Fritz Moen». 

NB! Særskilt påmelding 

til dette arrangementet. 

Billetter til generalprøven 

koster kr 100 og betales 

ved henting på Riksteatret. 

Det er begrenset 

antall plasser i salen, så 

«først til mølla...». 

RETTSSIKKERHETSKONFERANSEN arrangeres av Norges Juristforbund 

og skal belyse rettssikkerhetsprinsippet fra ulike sider, med særlig fokus 

på fagområdet til årets vinner av Rettssikkerhetsprisen. 

Påmelding innen 5. oktober 2011 på www.juristforbundet.no 

i samarbeid med

Nye studiesteder for jus 

Denne høsten åpner både 

Universitet i Stavanger, 

Universitetet i Agder og Høyskolen 

i Buskerud bachelorstudier 

i jus for første gang. 


Høstens nye jusstudenter skal ikke 

bare begynne i Oslo, Bergen, Tromsø 

og Lillehammer. I år starter det førsteårskull 

i jus også i Stavanger, Kristiansand 

og Buskerud - til sammen 40 

studieplasser. De nye studiestedene 

for jus tilbyr treårige studier som 

leder frem til en bachelorgrad. 

En ferdig mastergrad i jus oppnås 

fortsatt kun ved de tre universitetene 

i Oslo, Bergen og Tromsø. 

Universitetet i Agder (UiA) starter 

et bachelorstudium i rettsvitenskap, 

og studiedirektør Bjørn J. Monstad 

fikk 274 søkere til de 15 plassene, selv 

om studiet ble etablert for sent til å 

være med i Samordnet opptak. 

– Rettsvitenskap har fått mange 

søkere uansett, sier han til Agderposten. 

Søkerne blir behandlet av UiA i 

lokalt opptak. 

Universitet i Stavanger (UiS) starter 

også for første gang et bachelorstudium 

i rettsvitenskap denne høsten. 

Stavanger-jusstudiet har 15 studieplasser, 

og studentene kan i løpet 

av de tre årene spesialisere seg innenfor 

næringslivsjuss eller offentlig forvaltning. 

Forvaltningsretningen vil ha 

hovedvekt på helse- og sosialrett. 

Mange av enkeltfagene i graden er 

delt i undervisning med andre studier, 

blant annet siviløkonomi. 

Populært 

Universitetet i Stavanger hadde 340 søkere på 15 plasser (Foto: E. Tønnessen) 

– Jusstudiet er det mest populære 

studiet på UiS i år, med hele 340 

søkere på 15 plasser. Og det uten at 

studiet rakk å bli med i Samordnet 

opptak, forteller førsteamanuensis 

ved UiS, Benn Folkvord, til Juristkontakt. 

Folkvord arbeider ved Handelshøyskolen 

på UiS, og er fagansvarlig 

for det nye tilbudet og faglig leder for 

næringslivsspesialiseringen. 

– Vil det bli spesielt fokus på oljejus 

i næringslivsdelen? 

– Vi har ikke noen spesiell oljeprofil 

på studiet per i dag, men det kan 

være naturlig at det kommer. Vi i en 

oppbyggingsfase, svarer Folkvord. 

Han forteller at næringslivet i 

regionen gir uttrykk for at dette er 

ettertraktet. 

– Mange har problemer med å 

rekruttere jurister, og spesielt jurister 

med den rette kompetansen. For 

eksempel er det manko på jurister 

som er spesialisert på skatterett, og 

her har kanskje andre tradisjonelle 

universiteter ikke vært gode nok, sier 

Folkvord. 

Han har tidligere uttalt at de juridiske 

fakultetene i Bergen, Oslo og 

Tromsø har godt av litt konkurranse. 

Ikke rett på master 

Jusstudentene ved UiS vil ikke kunne 

søke seg direkte videre til mastergrad 

i Bergen og Oslo med BA-graden. De 

må søke med vitnemål fra videregående. 

– Hvis de kommer inn, vil de normalt 

få fritak for alle studiene de har 

tatt på UiS, og i praksis begynne rett 

på masteren, forklarer Benn Folkvord. 

Han opplyser også at Kunnskapsdepartementet 

har gitt signaler om at 

antall plasser vil økes til 30 høsten 

2012, og at UiS har vært i uformelle 

samtaler med BI i Oslo om et opptak 

på BIs mastergrad i jus, hvis denne 

blir realisert. 

– Bachelorgraden i jus er også en 

grad i seg selv, som studentene kan gå 

rett i jobb med. Den kan også brukes 

til å søke andre mastergrader på toppen, 

for eksempel mastergraden i 

siviløkonomi, legger han til. 

Høgskolen i Buskerud (HiBu) 


Høgskolen i Buskerud. (Foto: Rune 

Guneriussen) 

Universitetet i Agder. 

Universitetet i Stavanger (Foto: E. Torp) 

starter også sitt første bachelorstudium 

i jus denne høsten, med studiesteder 

i Hønefoss og på Ringerike. 

HiBU har tilbudt årsstudium i jus 

siden 1994, og siden 2004 også et 

bachelorstudium med tittelen ”Juss 

og ledelse”. Det nye jusstudiet har ti 

plasser i år, og de tre jusstudiene i 

Buskerud hadde til sammen 2000 

søkere. 

Departementet fordeler 

Alle de tre nye bachelorstudiene er 

resultatet av Kunnskapsdepartementets 

fordeling av 2011-budsjettets 

190 nye jusplasser. 

” 

Jusstudiet er det 

mest populære studiet 

på UiS i år 

30 av dem gikk til Lillehammer, 

10 til Buskerud, 15 til UiA og 15 til 

UiS, etter en avgjørelse i desember i 

fjor. 

De øvrige plassene gikk til Oslo, 

Bergen og Tromsø. Juridisk fakultet 

ved Universitetet i Bergen skal bistå 

studiene på UiA og UiS med råd og 

veiledning. Lillehammer og Buskerud 

har samarbeid med fakultetet i Oslo. 

– Jeg er glad for at det nå ser ut til 

at flere får mulighet for å studere 

juridiske fag, og i større deler av landet, 

sa kunnskapsminister Tora Aasland 

da Kunnskapsdepartementet 

annonserte plassene i vinter. 

Tidligere har det bare vært Høyskolen 

på Lillehammer som har tilbudt 

en hel bachelorutdanning i jus. 

Men ingen av bachelorstudiene 

leder frem til en fullført mastergrad. 

Mastergrad kan per i dag kun fullføres 

i Oslo, Bergen eller Tromsø. 

BI vil utdanne forretningsadvokater 

Handelshøyskolen BI har 

planer om å utdanne sine 

egne advokater og jurister. 

I høst blir det avklart om 

BI fra 2012 vil tilby Norges 

fjerde masterutdanning i jus. 

Høyskolen BI i Oslo går med planer 

om å tilby et masterstudium i forretningsjus 

med spisskunnskap om 

finans. 

– Mange av dagens forretningsadvokater 

har lært seg økonomi ”the 

hard way”. Vi ser et behov for en studieretning 

som kombinerer og spesialiserer 

innen økonomi og jus. Forretningsadvokater 

har behov for å lære 

seg økonomisk tenkning før de uteksamineres, 

sa Tore Bråthen, jusprofessor 

og leder for Institutt for regnskap, 

revisjon og jus ved Handelshøyskolen 

BI til Kapital i vinter. 

Bråthen bekrefter overfor Juristkontakt 

at planene stadig er på bordet, 

og at forretningsadvokat Morten 

Lund i advokatfirmaet Vogt & Wiik er 

prosjektleder for det nye masterstudiet. 

– Avgjørelsen om det blir eller 

ikke blir et masterstudium er ennå 

ikke tatt, men vil bli tatt snart, sa 

Bråthen til Juristkontakt i slutten av 

august. 

Ønsker avlastning 

I Danmark har blant annet Copenhagen 

Business School hatt suksess med 

et slikt studium. 

Bråthen sier til Kapital at høyskolen 

har fått positive signaler om studiet 

fra de tre jusfakultetene. 

– De har nærmest oppfordret oss 

til å avlaste dem. 

Dekan ved Det juridiske fakultet 

ved Universitetet i Oslo, Hans Petter 

Graver, sier til Kapital at han er positiv, 

det samme gjør dekan ved Det 

juridiske fakultetet i Tromsø, Hege 

Brøkhus. 

– Men jeg vet ikke om man bør ha 

dommere som er rendyrkede forretningsjurister, 

la hun til. 

Hvis BI oppretter studiet, må det 

godkjennes av kvalitetssikringsorganet, 

Nasjonalt organ for kvalitet i 

utdanningen (Nokut). 


Fusjoner og vekst i advokatbransjen 

DLA Piper vokser 

– 4200 advokater i samme selskap 

Internasjonale juridiske 

utfordringer for næringslivet 

gir muligheter for advokatbransjen, 

sier administrerende 

direktør Petter Kleppe 

DLA Piper. Næringslivsmannen 

mener bransjen tjener 

på å organisere seg slik 

at man kan arbeide mer helhetlig. 

Av Ole-Martin Gangnes 

I fjor hadde DLA Piper globalt en 

omsetning på 1.96 milliarder dollar. 

Det var opp én prosent fra året før. 

Og overskuddet har steget med 5,9 

prosent siden 2009. 

– Vi har effektivisert og holdt 

kostnadene nede, sier administrerende 

direktør Petter Kleppe til 

Juristkontakt. 

Han har vært administrerende 

direktør (CEO) i DLA Piper Norway 

DA siden januar i år. 

Dessuten har selskapet vokst. 

Sammenslåingen mellom DLA Piper 

og australske DLA Phillips Fox ble 

effektuert i våres, og har ført til at 

antallet advokater globalt økte fra 

3500 til 4200. Dette gjør DLA Piper 

til verdens største advokatfirma målt i 

antall advokater. 

– De siste 18 månedene har vi 

vokst dramatisk og etablert oss i flere 

nye land. Vi har nå 76 kontorer over 

hele verden, forteller Kleppe. 

Petter Kleppe har vært administrerende direktør (CEO) i DLA Piper Norway DA 

siden januar i år. – De siste 18 månedene har vi vokst dramatisk og etablert oss 

i flere nye land, forteller Kleppe. I fjor hadde DLA Piper globalt en omsetning på 

1.96 milliarder dollar. Det var opp én prosent fra året før. Og overskuddet har 

steget med 5,9 prosent siden 2009. 

– Hvorfor er det viktig å være 

stor? 

– Det at vi er internasjonale betyr 

mye for kunden lokalt. Se for eksempel 

på eiendomsteamet vårt; de er en 

del av et miljø på 700 advokater og 

kan følge hele verden. Vi blir et knutepunkt 

mellom kapital og muligheter. 

Vi har god oversikt over mange 

bransjer. Det er også en fordel at vi 

jobber under én ansvarsforsikring og 

én metodikk. Internasjonale virksomheter 

blir stadig mer oppmerksomme 

på at det er sammenvevde og kompliserte 

juridiske problemstillinger i en 

globalisert verden, sier Kleppe 

Han peker på blant annet norsk 

fiskerinæring. 

– Her må man kunne se muligheter 

og kjenne til regelverk enten det 

gjelder WTO-forpliktelser eller annet. 

Helt ned til minste forskrift. Vi kan 

samordne alt for kunden. Verden blir 

mer internasjonalisert, enten det gjelder 

selskaper som driver innen solenergi, 

shipping eller olje. Å være en del 


” 

av et globalt advokatfirma betyr at vi 

har muligheten til å hjelpe våre klienter 

uansett hvor i verden de driver 

Petter 

virksomhet eller skal gjennomføre 

transaksjoner og avtaler. Vi kan sette 

sammen globale kompetanseteam. 

Hos oss har vi for eksempel 200 

mann bare i Tyskland. Og en stor 

Kina-desk i Storbritannia. 

Ikke tradisjonell bakgrunn 

– Du har ikke en tradisjonell bakgrunn 

som leder av advokatvirksomhet 

i og med at du ikke selv er advokat. 

Ser du på bransjen med et nytt 

blikk? 

– Kanskje. Jeg har mye erfaring fra 

såkalte «professional services firms» 

og også dette handler om å gi råd 

bygget på kompetanse. Det handler 

om å bygge kompetanse, ha industriell 

forståelse og kunnskap om verdiskapningsprosesser. 

– I advokatbransjen er det mange 

svært dyktige fagpersoner med dybdekunnskap. 

Men bransjen tjener på å 

organisere seg slik at kan arbeide helhetlig 

for kunden. Det er viktig for å 

kunne gi de beste rådene. Man må 

jobbe preventivt – før en konkurs er 

det for eksempel ofte slik at det er lite 

som skal til for å redde en virksomhet. 

Man må kunne gi helhetlige økonomiske 

og juridiske råd. 

Kleppe forteller at selskapet har 

jobbet mye med effektivitet og outsourcing 

i eget selskap. 

– Vi har for eksempel sentralisert 

innkjøp og satt ut regnskap, fakturering, 

dokumenthåndtering osv. Dette 

er trender vi ser internasjonalt og som 

også advokatbransjen må forholde seg 

til. Vi har også jobbet mye med å 

være mest mulig forutsigbare for kunden. 

Det har jo gjerne vært slik at selv 

ikke profesjonelle kunder har visst 

hva som vil skje med antall timer og 

ressursbruk når man går til et advokatfirma. 

Kleppe ser at også vekst er en 

trend 

– Vi har vokst, og vi fortsetter å 

vokse. Dette med vekst er en trend. 

Vi har 650 partnere 

globalt og et internasjonalt 

profit sharing-system 

som tar hensyn til egen 

produksjon 

Det er utfordrende for lokale selskaper 

å være alene. 

Ulike kulturer 

– Var det noe som overrasket deg 

med advokatbransjen da du startet? 

– Jeg er imponert over innsatsen 

og arbeidskapasiteten. Og ikke minst 

hvor viktig det faglige og den faglige 

stoltheten er. 

– Er det kulturforskjeller mellom 

landene når det gjelder for eksempel 

hvordan partnere skal belønnes osv? 

– Vi har 650 partnere globalt og et 

internasjonalt såkalt profit sharingsystem 

som tar hensyn til egen produksjon. 

En partner kan være viktig 

på ett område mens en annen kanskje 

har et stort nettverk. Det vil alltid 

være forskjeller og systemet tar hensyn 

til slike ting. 

– Klarer dere å rekruttere nok 

mennesker? 

– Krigen om talentene er sterk i 

denne bransjen. Men det en strøm av 

folk som synes vi er spennende. Vi 

Kleppe 

og DLA Piper 

• Utdannet siviløkonom og har tatt 

Master of Business Administration 

(MBA) ved MIU IOWA 

State i USA. 

• Siden januar 2011 administrerende 

direktør (CEO) i det internasjonale 

advokatfirmaet DLA 

Piper Norway DA. 

• I Norge har selskapet 70 advokater 

og advokatfullmektiger. Internasjonalt 

har selskapet 76 kontorer 

i 30 land. 

• Petter Kleppe er tidligere Head 

of Corporate i Pareto PPN samt 

Adm. Dir i Colliers International 

og Adm. Dir. i PwC Consulting 

Norge. 

• Han har internasjonal erfaring fra 

England, Belgia, Russland og 

Midt-Østen. 

• Kleppe har skrevet boken «Slik 

Leder de Beste» og bidratt til 

boken «Helsefremmende lederskap» 

dekker jo nær sagt alle områder og 

alle geografier. 

– Hvordan merker dere uroen i 

verdensøkonomien? 

– Det gir mange muligheter. 

Advokatfirmaer er med i de fleste 

prosesser enten det er oppgang eller 

nedgangstider. 

Varslet konsolidering 

Advokat Henning Øglænd spådde spådde i 2004 «blodbad og konsolidering 

av den norske advokatbransjen». 

– Dette er en globalisering av advokatbransjen som vil presse seg 

frem også i Norge. Det kommer til å bli et race om å bli med i de globale 

elitefirmaene. Marginene vil bli skviset. Det vil bli uenighet om 

strategi, partnere vil bli misfornøyde og bryte ut. Det vil bli blodbad i 

denne bransjen før det blir konsolidering, sa Henning Øglænd til 

Dagens Næringsliv den gang. 

– Store, internasjonale kunder vil gjennom såkalte beauty contests 

knytte til seg noen få større internasjonale advokatfirmaer i stedet for 

ett i hvert land de har virksomhet i. 


På tur med 

lovboka i sekken 

Norge får en ny og revidert 

friluftslivslov. Jurist 

Marianne Reusch ved Universitetet 

i Oslo forsker på allemannsretten 

og er ikke 

sikker på om den nye loven 

ser langt nok inn i fremtiden. 


Foto: Thomas Haugersveen 

En ny og revidert Friluftslov ble før 

sommerferien vedtatt i Stortinget 

– Store deler av den norske friluftsloven 

er nærmest uendret siden 

1957. Selv om Stortinget har vedtatt 

revisjoner, er ingen av de store prinsippavgjørelsene 

fra Høyesterett på 

feltet de siste ti-femten årene innarbeidet 

i den nye lovteksten, sier jurist 

Marianne Reusch til Juristkontakt. 

Blant viktige endringer er lovfestet 

rett til å ferdes på vei eller sti i innmark, 

høstingsrett til å plukke ville 

bær og blomster, forskriftshjemmel til 

å tillate telting nærmere enn 150 

meter fra bebodd hus eller hytte i 

kystnære områder, utvidet rett for 

kommuner til å merke og rydde ferdselsårer 

og tvangsmulkt for stengsler 

eller skilt til hinder for lovlig ferdsel, 

bading og opphold. 

– Jeg er overrasket over at det ikke 

legges mer arbeid i å sørge for en 

oppdatert og brukervennlig lov. 

Arbeidsdelingen er normalt slik at 

domstolene utfyller og tolker uklarheter 

i lovene, og at Stortinget i sin 

tur tar stilling til rettpraksis gjennom 

å lovfeste den eller sette den til side. 

Men lovgiver har altså ikke uttrykkelig 

tatt stilling til Høyesteretts rettsutvikling 

på dette området, sier Reusch. 

Multebærlandet 

Et eksempel på at rettspraksis og lovgivning 

ikke er sydd sammen gjelder 

plukking av bær. 

– Miljøverndepartementet har 

reklamert for at høstingsretten nå har 

blitt lovfestet i den reviderte friluftsloven, 

men i Nord-Norge gjelder egne 

regler om multeplukking, og friluftsloven 

har tatt opp begrepet «multebærland» 

som stammer fra en lov fra 

1842, sier hun. 

– I dag er dette nærmest blitt et 

rent juridisk ord, som i liten grad finnes 

i alminnelig språkbruk. Lokalt er 

det mye uenighet om hva multebærland 

betyr. Høyesterett presiserte 

begrepet i en sak på 1960-tallet, men 

heller ikke dette er innarbeidet i den 

nye loven. Siden har Finnmarksloven 

kommet med egne bærplukkingsregler 

i Finnmark. Lovrevisjonen denne 

gang hadde vært en naturlig anledning 

til å bringe loven og praksisen 

bedre overens, sier Reusch. 

Juristen mener også at friluftsloven 

i Norge heller ikke tar høyde for 

det økte presset vi kan forvente på tilgjengelig 

natur fremover, gitt en stadig 

økende befolkning og utviklingstrekk 

som organisert bærplukking i 

skog og myr. 


” 

Grunneierne blir ofte 

utpekt som problemskaperne. 

Jeg vil gjerne ha 

oppmerksomheten mer 

over mot forvaltningsmyndighetene 

– Folketallet i Norge har økt med 

mer enn én million innbyggere siden 

friluftsloven ble vedtatt i 1957. Samtidig 

har utmarksarealene krympet. 

Reglene burde i større grad speile 

dette, sier Reusch. 

Hun har inntrykk av at politikerne 

er redd for å gjøre endringer som kan 

oppfattes som en begrensning av allemannsretten. 

– Jeg tror ikke man skal være så 

redd for å stramme inn og begrense 

på enkelte punkter, for på den måten 

å sikre allemannsretten et bedre langsiktig 

vern. Det kan være en feilslutning 

at utvidelse av rettighetene er 

synonymt med godt vern av allemannsretten. 

Faren er å sage av den 

grenen man sitter på, advarer hun. 

Ikke særnorsk rett 

I fem år har Reusch holdt på med et 

doktorgradsprosjekt i jus om allemannsretten. 

Marianne Reusch ved Universitetet i Oslo sier at allemannsretten ikke er så 

særnorsk som mange tror, og at ny friluftslov ikke tar full høyde for presset 

den kan komme under i fremtiden. 

– I Norge har vi en oppfatning av at 

allemannsretten er særnorsk, men både 

Danmark, Sverige, Finland, Island, England, 

Skottland, Tyskland, Østerrike, 

Sveits og mange land i Europa har lovgivning 

om adgang til naturen, som de 

også oppfatter som særegent for deres 

land. Det spesielle med Norges allemannsrett 

er nok først og fremst naturen, 

ikke loven, sier Marianne Reusch. 

Mange land har mekanismer som 

ligner den norske allemannsretten. 

Island har for eksempel hatt lovregulering 

av allemannsretten like lenge som i 

Norge. Danmark lovfestet fri ferdsel og 

rett til kortvarig opphold på private 

strender allerede i 1969. England åpnet 

ti prosent av landets areal for fri ferdsel 

gjennom en ny lov fra 2000. Skottland 

vedtok en omfattende landreform og 

innførte allemannsrett i 2003. 

– Mange av disse landene har 

moderne og praktiske løsninger på nyere 

oppståtte spørsmål. Det er for eksempel 

utbredt med regler for kommersiell 

bærplukking, slik at det er juridisk for- 


Dette stedet på Hvaler var gjenstand for en dom i Høyesterett der 

retten uttalte at de som etablerer seg i strandsonen må akseptere 

å få allmennheten tettere inn på seg. (Foto: Marianne Reusch.) 

skjell på en familie som sanker bær til 

syltetøy, og en busslast som plukker bær 

for salg til produksjon, sier Reusch. 

Ferdselsårer forsvinner 

Av andre uløste spørsmål trekker 

Reusch frem at små stier mellom 

bebyggelse og innenfor bebygde 

områder mangler et rettslig vern. 

Spørsmålet er om den frie ferdselsretten 

gjelder i asfalterte strøk, og sikrer 

fri ferdsel på private veier, passasjer, 

stier og trappeganger gjennom boligeller 

hyttefelt; 

– For hvert nytt byggefelt forsvinner 

små stier og ferdselsårer. Konflikter 

rundt slike ferdselsårer er et 

økende problem i Norge, og noen 

saker har funnet veien til de lavere 

domstolene, sier Reusch. 

Hun tror andre land kan vise vei 

for løsninger. 

– Engelsk rett har et interessant 

system kalt «Rights of Way», som 

innebærer at etablerte ferdselsårer må 

respekteres av grunneiere og utbyggere. 

I Danmark er stier og veier som 

leder til utsiktspunkter og naturområder 

gitt et eget rettslig vern, sier hun. 

– Personlig synes jeg vi burde hatt 

en «rødliste» for utrydningstruede 

stier og snarveier i pressområder, sier 

Reusch, og viser til at den nye friluftsloven 

bare har tatt tak i en mindre del 

av denne problemstillingen. 

Ferdsel i strandsonen er at annet 

tema som stadig er oppe i media. 

– Grunneierne blir ofte utpekt, 

ikke minst av media, som problemskaperne. 

Jeg vil gjerne ha oppmerksomheten 

mer over mot forvaltningsmyndighetene. 

I praksis ser man mange 

steder at myndighetene trekker seg litt 

tilbake og lar naboer og friluftsfolk gå 

løs på hverandre, observerer Reusch. 

– Kommunene har gjennom planleggings- 

og vedtakskompetanse verktøyet 

som kan brukes for å forebygge 

konfliktene. De kan stille vilkår av 

hensyn til friluftslivet, særlig i dispensasjonssaker. 

Passeringsmuligheter og 

små ferdselsårer burde det rutinemessig 

tas hensyn til i utbyggingssaker, 

sier Reusch. 

Hun er opptatt av avveivingen av 

alle hensyn og opptatt av å ikke velge 

noen side i debatten mellom partene i 

friluftsdebattene. Turistforeningen, 

skogeier- og grunneierforeninger og 

Ifølge en dom i Høyesterett i 2007 om 

dette holmeområdet var det mulig å 

fortøye båt og bade på holmer som på 

det nærmeste lå bare 50 meter fra 

bebyggelsen på land. (Foto: Marianne 

Reusch.) 

myndigheter på kommune, fylke- og 

statsnivå er viktige aktører. 

– Friluftslivet trenger rettslig 

beskyttelse, men grunneierens interesser 

burde også ivaretas bedre enn i 

dag, sier Reusch, som også her viser 

til løsninger valgt i utlandet. 

Den engelske lovgivningen, forteller 

hun, har en variant der grunneieren 

har rett til å stenge eiendommen 

for ferdsel inntil 28 dager per år, etter 

nærmere fastsatte regler. 


Med ny friluftslov er det lov å ferdes 

til fots på sti i innmark som leder til 

utmark. (Foto: Marianne Reusch.) 

– Mange benytter naturlig nok 

muligheten i jaktsesongen, men den kan 

ikke brukes i skoleferien, forklarer hun. 

Ulempene ved «access land» blir 

ved dette kanskje noe redusert for 

grunneieren. 

Advokat på tur 

Reusch har holdt flere foredrag om 

tematikken og i blant deltatt i den 

offentlige debatten om blant annet 

strandsone og markabruk, for 

eksempel i debatten om 

racersykelister i Oslomarka og hvem 

som skal betale for skiløyper. 

I år har hun blant flere vært hos 

naturguider i Telemark, på Norsk 

Fjellfestival i Møre og Romsdal og 

holdt foredrag for kommuneansatte 

fra hele landet. I høst skal hun prate 

for Økokrim og på regionalt dommermøte 

på Lillehammer. 

– Jeg ser alltid mest frem til å få 

spørsmål jeg ikke kan svare på, for det 

driver arbeidet fremover, sier hun. 

Hun er ikke overrasket over interessen 

for feltet. 

– Friluftslovgivningen har mange 

regler det er vanskelig å omsette i 

praksis for den jevne turgåer. Du går 

jo ikke på tur med Norges lover i sekken, 

spøker hun. 

– Dessuten hjelper det ikke så 

mye å ha en lovbok med på turen. Jeg 

pleier å si det slik at det viktigste for 

en vellykket dag på stranden ikke alltid 

er å ha med badehåndkle og solkrem, 

men en god advokat, ler hun; 

– Det er ikke et råd, men et hjertesukk. 

Furumoa er gjenstand for en dom som slo fast at allmennheten hadde ferdselsrett 

langs stranden på denne eiendommen, som den gang var bebodd hele året. 

(Foto: Marianne Reusch.) 

Sentrale høyesterettsdommer om allemannsretten 

• Furumoa-dommen, Rt 1998 s 1164. Omferdselsrett på strand 

• Hvaler-dommen. Rt 2005 s 805 om ferdselsrett i strandsonen 

• Rt 2007 s 102 om rett til bading og opphold med båt på privateide holmer og 

skjær. 

• Kongsbakke-dommen. Rt 2008 s 803 om mangelen på ferdselsrett over tun mellom 

hytter 

• Onsakervika-dommen. Rt 2009 s 679 (Onsakervika). Eierenav campingplass 

hadde søksmålsadgang i tvist som gjaldt campinggjestenes allemannsrettigheter 

over tilstøtende eiendommer 

Ny friluftslivslov 

• Ny, revidert friluftslov ble vedtatt i Stortinget 15. juni 2011. 

• Nytt av revideringen er: lovfestet rett til å ferdes til fots på vei eller sti i innmark, 

som fører til utmark (§ 3a) og rett til å ferdes på vei eller opparbeidet sti med 

ridehest, sykkel m.v. 

• Høstingsretten til å plukke ville bær og blomster m.v. gjøres til en del av 

friluftsloven (§ 5). 

• Miljøverndepartementet får forskriftshjemmel til å tillate telting nærmere enn 

150 meter fra bebodd hus (hytte) i kystnære områder (§ 9). 

• Kommunene får utvidet sin rett til å merke og rydde ferdselsårer i utmark, uten 

grunneierens samtykke, såkalt inngrepsløyve (§ 35). 

• Friluftsloven åpner for ileggelse av tvangsmulkt dersom ikke stengsler eller 

skilt til hinder for lovlig ferdsel, bading, opphold eller høsting fjernes etter 

pålegg (§ 40). 

(Kilde: Innst. 400 L (2010–2011) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen 6. juni 2011) 


Setter opp nytt teater 

Samlet ble Fritz Moen idømt 21 års fengselsstraff og inntil 

10 års sikring for de to drapene, og til sammen sonet han 

over 18 år av dommen. (Foto: Arne Olav Nordtømme) 

Riksteateret setter denne 

høsten opp ”Jeg var Fritz 

Moen” - og viser utdrag fra 

stykket under Rettssikkerhetskonferansen 

i oktober. 

Av Ole-Martin Gangnes 

– Hva gjorde Fritz Moen til et perfekt 

offer for et av norgeshistoriens mest 

omtalte justismord?, spør stykkets 

regissør Kjersti Horn. 

– Det har vært skrevet mye om 

selve rettssakene og rettsystemet, 

men ikke så mye om Fritz Moen som 

menneske. Dette stykket handler ikke 

bare om justismordsakene, men også 

om Moen som person og hans liv, forteller 

hun om ”Jeg var Fritz Moen”. 

Stykket er et samarbeid mellom 

Riksteateret og Teater Manu – et 

tegnspråklig teater - og forestillingene 

skal kunne oppleves av både hørende 

og døve. 

Men stykket skal spilles uten tradisjonell 

bruk av tegnspråk. 

– Vi har arbeidet med hvordan 

man lydelegger og hvordan man for 

eksempel kan få lys og lyd til å 

arbeide sammen, sier Horn. 

Frikjent etter sin død 

Fritz Moen, som døde i 2005, ble på 

slutten av syttitallet og begynnelsen 

av åttitallet dømt for to drap han 

senere ble frikjent for og var et offer 

for dobbelt justismord. Samlet ble 

Moen idømt 21 års fengselsstraff og 

inntil 10 års sikring for de to drapene, 

og til sammen sonet han over 18 år av 

dommen. 

Etter at privatetterforsker Tore 

Sandberg engasjerte seg sterkt i saken 

på slutten av 1990-tallet, ble han 

først frikjent for det ene drapet i 

2004, og for det andre i 2006, etter 

sin død. Tore Sandberg har også skrevet 

boka ”Overgrepet” om saken. 

Ved rettssaken i 1981 reiste hans 

forsvarsadvokat Olav Hestenes seg 

opp i rettssalen og proklamerte: ”For 

første gang i skranken tillater jeg meg 

å si at det er begått justismord”. 

Fritz Moen var født nesten døv, og 


stykke om Fritz Moen 

hadde et svært dårlig talespråk. Han 

var også lam i høyre arm. 

Dødsboet etter Moen, ved advokat 

John Christian Elden, inngikk et 

forlik om at boet til sammen skulle få 

utbetalt kr. 20 millioner i erstatning 

og oppreisning fra staten. Justisminister 

Knut Storberget framføre i ettertid 

en uforbeholden unnskyldning og 

beklagelse ”overfor Fritz Moen og 

dem som kjente ham og sto ham nær, 

for den urett han ble utsatt for”. 

Bak overskriftene 

– Stykket henvender seg til alle som 

er opptatt av hvilket samfunn vi skal 

ha. Hvordan forholder vi oss til dem 

som står utenfor? Det handler også 

om språk og kommunikasjon, som 

hvordan for eksempel hans dårlige 

talespråk gjorde ham sårbar, sier Kjersti 

Horn. 

– Vi går bak avisoverskriftene og 

leter etter mennesket Fritz Moen, en 

mann som ble utestengt fra de fleste 

miljøer. Vi lar ham få være hovedpersonen 

i teaterstykket om sitt eget liv, 

forteller hun. 

”Et mareritt fra virkeligheten, en 

historie om Norge og velferdsstatens 

snevre grenser, om vårt behov for å 

dømme den som utfordrer normalitetssamfunnets 

skjørhet”, heter det i 

Riksteaterets presentasjon av stykket 

som har urpremiere i Oslo 21. oktober, 

men som deltakere på Juristforbundets 

Rettssikkerhetskonferanse 

kan få en smakebit på under konferansen 

dagen før. 

” 

Vi lar ham få være 

hovedpersonen 

i teaterstykket om sitt 

eget liv 

– Jeg tror ikke minst jurister vil 

finne stykket interessant, sier Kjersti 

Horn. 

Etter urpremieren i Oslo 21. oktober, 

er det turnépremiere i Trondheim 

27. oktober. Etter turneen landet 

rundt spilles det ekstraforestillinger i 

Oslo i desember. 

– Dette stykket handler ikke bare om 

justismordsakene, men også om Moen 

som person og hans liv, forteller 

stykkets regissør Kjersti Horn. 

(Foto: Tobias Heiberg/Riksteatret) 

Rettssikkerhetskonferanse i oktober 

Torsdag 20. oktober avholder Juristforbundet sin årlige Rettssikkerhetskonferanse 

i Oslo. Under konferansen skal det deles ut årets 

Rettssikkerhetspris. Prisen deles ut av juryens leder Odd Einar 

Dørum. 

Justismord, manglende ressurser og juristenes etiske nivå er 

temaer på årets konferanse. I tillegg til at Riksteatret viser utdrag fra 

«Jeg var Fritz Moen» skal bl.a. regissør Kjersti Horn og privatetterforsker 

Tore Sandberg snakke om hvordan et slikt justismord kunne skje 

og om man har lært noe. 

Til konferansen kommer også lagmann Hanne Sophie Greve, som 

sier at små ressurser gjør at vitneavhør ikke bevares og bevisgjenstander 

går tapt i norske domstoler og at dette går på rettssikkerheten løs. 

Redaktør Per Egil Hegge skal snakke om juristenes etikk – han har 

sagt han er glad journalistenes etikk ikke er like dårlig som juristenes. 

Til konferansen kommer også advokat Ingeborg Moen Borgerud. 

Og Juristforbundets leder Curt A. Lier, som skal legge frem tall fra en 

undersøkelse om folks tillit til jurister. 


Advokater i Ukraina 

Venter på reformer 

og sterkere økonomi 

Ukraina var lenge et av de 

mest dynamiske blant 

landene som ble frie etter 

Sovjetunionens oppløsning. 

For advokater i Kiev var oppdragene 

mange, i et land 

preget av optimisme og 

oppsving. Nå er stemningen 

en annen. 

Av Staffan Ringskog 

Økonomien preges av stillstand. Alle 

venter på reformer som kan gi landets 

økonomi et kraftig dytt framover. 

– Vi advokater er i en ventetid, 

sier advokat Alexander Frishberg da 

vi møter ham på kontoret i det sentrale 

Kiev. Vi venter på å begynne å 

tjene penger igjen – som tidligere. 

– Vår president Janukovitsj virker 

ikke til å ha bestemt seg for hvilken 

vei han skal ta. Om han skal satse på 

en sterk markedsøkonomi eller satse 

sterkere på samarbeid med Moskva. 

Uansett er opposisjonen lammet nå. 

Mange i opposisjonen har forlatt landet, 

mens andre har blitt arrestert og 

anklaget for korrupsjon, sier Frishberg. 

Ny president og fortsatt resesjon 

var det som preget Ukraina tydeligst i 

fjor. Landets presidentvalg innebar 

slutten for den oransjefargede revolusjonen. 

Viktor Janukovitsj vant en 

knapp seier – med tre prosentenheter. 

Advokatene Scott Brown (t.v.) og Alexander Frishberg arbeider ved et av Kievs 

advokatfirmaer. – Det er jo et nytt land som formes. Det nye Ukraina står foran 

store forandringer, sier Frishberg. 

Denne knappe seieren var nok for å 

skape et helt nytt stemningsskifte i 

landet. Før var Ukraina et land med 

en frisk og fri debatt. I dag er atmosfæren 

mer gammelsovjetisk. 

– Men i grunn fortsetter nok det 

samme reformarbeidet som tidligere, 

sier advokat Natalia Osadcha i Kiev. 

– Tidligere var det slik at en lov 

kunne motsies av en annen lov. Følgen 

ble at saker ikke kunne avgjøres. 

Arbeidet med å minske antall lover 

som står mor hverandre fortsetter. 

Lovgivningen blir mer konsekvent og 

lettforståelig, sier hun 

– En politisk stabilitet har inntrådt. 

Kranglingen i parlamentet har 

opphørt. En utvikling som ønskes velkommen 

av mange i vårt land. Dette 

bidro sikkert til at vi fikk en ny regjering, 

mener Natalia Osadcha. 

Lave kostnader 

Men den dårlige økonomien i landet 

anses som fremste årsak til regimeskiftet. 

Ukraina sliter i likhet med 

land som Hellas og Spania med store 

budsjettunderskudd. Arbeidsløsheten 

er høy og kjøpekraften i landet er lav. 

– Men ifølge hvilken statistikk? I 

dette landet stemmer den sjelden. 

Mitt inntrykk er at de som vil jobbe 

er i arbeid, sier advokat Scott Brown 

ved Frishberg advokatkontor. 

– Omkostningene er også veldig 

lave her. Hvis bolig og boliglån er den 


” 

Vi advokater har 

færre oppdrag enn 

tidligere. Resultatet er 

at advokater kvitter seg 

med dyktige medarbeidere 

som siden starter opp 

for seg selv 

store utgiften for husholdninger i 

Vesten, eksisterer ikke slike problemer 

her. Her er leieprisene lave og 

ofte bor man flere generasjoner i en 

leilighet. Banklån er det ikke mange 

som har. Økonomien er bedre i virkeligheten 

enn offisielt. Men landet 

trenger uansett et økonomisk løft, sier 

Scott Brown. 

Han peker på at nedgangen er 

tydeligst for boliger og næringsliv og 

mener at de som investerer i Ukraina 

nå har en gyllen mulighet. Leiligheter 

i Kiev nærmest dumpes prismessig. 

Mange bedrifter selges altfor billig. 

– Men vi advokater har færre oppdrag 

enn tidligere. Resultatet er at 

advokater kvitter seg med dyktige 

medarbeidere som siden starter opp 

for seg selv. Det har aldri vært så 

mange firmaer med flinke advokater 

som det er i Kiev i dag, sier Brown. 

Det økte utbudet av advokater i 

Kiev innebærer at prisene presses 

nedover. Det har helt klart blitt billigere 

å bruke advokat. 

– Ukrainas statlige jord er et stort 

spørsmål, sier hun. 

I dag finnes det ikke privateid 

jord. All jord er statlig – en arv etter 

den kommunistiske planøkonomien. I 

Ukraina er det mange som venter på 

en jordreform. 

– En årsak til privatisering er landets 

økonomi. Den ukrainske staten 

trenger å fylle opp statskassen. Man 

regner med å kunne få inn store 

beløp, sier Natalia Osadcha. 

– I Ukraina vil mange at landet 

nærmer seg Europa. En ukrainsk 

statsborger burde kunne reise til Paris, 

Oslo eller London uten visum. I dag 

trenger man papirer for å reise vestover. 

Men EU har det siste ordet i 

denne saken, fortsetter hun. 

Ved advokatkontoret Frischberg 

er man i ferd med å slutte for dagen. 

Alexander Frishberg kikker på agendaen 

for morgendagen. 

– Min kalender hadde vært fulltegnet 

for to år siden. Nå er ikke avtalekalenderen 

like full. Økonomien 

svinger frem og tilbake. Innen ett til 

to år blir det nok høyere tempo igjen. 

Da kommer vi til å ansette igjen og 

må takke nei til oppdrag, tror han. 

– I grunn fortsetter nok de samme 

reformene som tidligere, sier advokat 

Natalia Osadcha i Kiev. 

– Et nytt Ukraina utformes. Det 

nye Ukraina står foran store forandringer. 

Vi vil alle delta i den prosessen. 

Men nå virker det som om landet har 

tatt en pause i utviklingen. Vi ser alle 

frem til at økonomien løfter seg igjen, 

sier Alexander Frishberg. 

Jordreform 

– Landets advokater har det helt klart 

tøffere enn tidligere. Lønnsomheten 

har gått ned. Ukraina ble hardt rammet 

av finanskrisen. Den politiske 

situasjonen i landet har ikke gjort 

saken bedre, sier Alexander Frishberg. 

Natalia Osadcha tror at landets 

advokater kommer til å få atskillig 

mer å gjøre når det politiske klimaet 

klarner og når man kommer seg gjennom 

resesjonen. Hun tror regjering 

kommer til å fortsette med privatiseringer 

og tilpassning til EU. 

Ukraina står foran store jordreformer. All jord i landet er statlig, men nå skal 

mye privatiseres. 


Min arbeidsplass 

Juristkontakt besøker en juristarbeidsplass. 

Juristene på toppen 

av helse-Norge 

17 av Helsedirektoratets 

40 jurister 

foran direktoratets 

lokaler i Oslo. 

Helsedirektoratets jurister 

jobber med lover og regler 

for hele helse-Norge. Selv 

trener de fire timer i uka og 

spiser minst en frukt om 

dagen. 


Foto: Thomas Haugersveen 

– Jeg har jo blant annet oppdaget du 

har god parfyme, Kari! 

Jurist Tonje Borch spøker med 

kollega Kari Steig i Avdelingen for 

Bioteknologi og helserett i Helsedirektoratet 

etter at avdelingen har 

måttet flytte sammen fire og fire på 

hvert kontor, som følge av omrokkeringen 

i staten etter bomben i Regjeringskvartalet. 

Til sammen er hundre ansatte fra 

direktoratet på flyttefot til forskjellige 

kontorer etter at 

deler av Helse- og omsorgsdepartementet 

har flyttet inn i direktoratets 

eget bygg på St Olavs plass. Departementet 

blir i bygget til de kan flytte 

inn i sitt eget igjen i det nye regjeringsbygget 

R6 som står klar neste 

vår. 

Avdelingen for bioteknologi og 

helserett og avdelingen for psykisk 

helsevern bor derfor nå i et tidligere 

laboratorium på den tidligere Kvinneklinikken 

i Rikshospitalet. På få dager 

ble inkubatorer ryddet ut og skrivepulter 

flyttet inn, forteller Borch. 

Hun, Steig og de andre juristene 

på huset tar imidlertid omstillingen 

svært sporty. 

– For min egen del synes jeg flyttingen 

har hatt positive konsekvenser 

også. Vi har kommet tettere på avdeling 

for helserett, som vi har mye til 

felles med, sier Vårin Hellevik, som er 

advokat og seniorrådgiver i avdeling 

for psykisk helsevern og rus. 

Etikk og politikk 

Hellevik begynte i direktoratet i 2005 

fordi hun interesserte seg for jussen 

og de etiske dilemmaene knyttet til 

tvangsbruk i psykiatrien. 


Ønsker du å fortelle om 

din arbeidsplass? 

Kontakt omg@jus.no 

Både hun, Steig, Borch og deres 

leder, avdelingsdirektør Kristin 

Cordt-Hansen, er enige om at deres 

fagfelt er svært spennende, og det var 

det som trakk dem dit. 

– Helse-jus er jus i skjæringspunktet 

mellom etikk, medisin og politikk. 

Det er også spennende på den måte 

at det er et stort internasjonalt regelverk 

som gjelder, sier Steig. 

Hun kom til direktoratet etter to 

år som jurist i Helsetilsynet i Oslo og 

Akershus og jobber blant annet med 

bioteknologi. 

Borch har vært i Helsedirektoratet 

siden 2002 da hun kom fra Sosial- og 

helsedepartementet. Hun ble interessert 

i helserett allerede mens hun studerte 

jus; 

– Jeg pleide å ha sommerjobb som 

vakt og oppasser på en psykisk helseverninstitusjon, 

forteller hun. 

Sammen er de fire av 40 jurister i 

Helsedirektoratet. Juristene utgjør 

den største profesjonsgruppen på 

huset, tett fulgt av leger og sykepleiere. 

Sjefen selv er lege. Helsedirektør 

Bjørn-Inge Larsen har ledet Helsedirektoratet 

siden det ble opprettet, og 

sier til Juristkontakt at juristene er en 

svært viktig faggruppe for direktoratet. 

– Juristene har en profesjon som 

vi er avhengig av. Norges regelverk på 

helse er detaljert og tydelig på noen 

områder, og mer overordnet og 

skjønnspreget på andre. Det er virkelig 

en egen profesjon å forstå helsejus. 

Juristene er de som hjelper å forstå 

hvordan loven er lagt til rette og gi 

råd om hvordan helsepersonell skal 

opptre, sier legen. 

Han mener dessuten at rettsikkerheten 

i helse-Norge er sentral for 

folks tillit til helsevesenet. 

– Det er viktig for Norge som har 

en skattefinansiert helsetjeneste, sier 

han. 

Han minner også om at helsesektoren 

kanskje er Norges største. 

– 11 % av alle som jobber i Norge 

jobber i helsesektoren, sier Larsen. 

Det har vært en 

tydeliggjøring av 

pasienters rettigheter 

”og personells plikter 

– Leger og sykepleier driver med 

helse, men hva gjør juristene på et 

helsedirektorat? 

– Mye, svarer Borch kontant. Hun 

mener det er jus i nesten alt som skjer 

i Helsedirektoratet, bortsett fra kampanjer 

som «fem om dagen». 

Juristene bidrar både til direktoratets 

rolle som fagorgan, iverksetter av 

politikk og som forvalter av lov og 

regelverk innenfor helsesektoren. 

– Helsedirektoratet er også en viktig 

premissleverandør i regelverksutvikling, 

sier Cordt-Hansen. 

Der juristene mener regelverket 

ikke er hensiktsmessig, må de melde 

fra til departementet. 

– Direktoratet bidrar dessuten med 

innspill til nye lovforslag og forskrifter 

som departementet utarbeider. I noen 

tilfeller utarbeider vi forslag til forskrifter 

på oppdrag fra departementet, 

forklarer Cordt-Hansen. 

Direktoratet ga for eksempel innspill 

til lov om kommunale helse- og 

omsorgstjenester og til ny folkehelselov 

som ble vedtatt i juni. I høst jobbes 

det med innspill til departementets 

utkast til forskrifter til de to lovene 

som trer i kraft 1. januar neste år. 

Cordt-Hansen har jobbet med 

helserett i tjue år, i både direktoratet, 

departementet, Helsetilsynet og 

Norsk Pasientskadeerstatning. 

– Feltet har endret seg mye på de 

årene. Området er i større grad lovregulert, 

folk er i større grad bevisst på 

sine rettigheter og det har kommet en 

stor mengde juridisk litteratur på helseområdet. 

Det har vært en tydeliggjøring 

av pasienters rettigheter og 

personells plikter, sier Cordt-Hansen. 

Noe av «motoren» i endringene 

har vært den teknologiske utviklingen 

innen medisin, bio- og genteknologi, 

helsesektorens overgang fra papir til 

digitalt baserte arkiver og en generelt 

økende bevisstgjøring om rettigheter. 

– Det er en myte at helse-jus er et 

«mykt» område av jusen, sier Cordt- 

Hansen. 

Samler juristene 

Juristene i direktoratet er fordelt 

utover alle divisjonene, med større 

Winfred Kabatabaazi holds a 

Bachelor’s Degree in Law and a 

Bachelor’s Degree in Social Work 

and Social Administration. She has 

just completed her Masters in Laws 

in Public International Law at the 

University of Oslo. Her specialization is 

International cooperation and Human Rights. One 

of her recent book publications is titled; The EU- 

East African Economic Partnership Agreement: 

Impact of EPAs on the Right to Food. She is 

looking to work in this area of expertise. 

Contacts: 

Telemobile:46951412. Email: kabawin@yahoo.com 


Min arbeidsplass 

juristtetthet i noen avdelinger der de 

trengs mest. Juristene bidrar på flere 

vis. Et eksempel de fire juristene nevner 

er utformingen av nasjonale retningslinjer, 

veiledere og handlingsplaner 

som «Nasjonale retningslinjer for 

slagbehandling», «Nasjonal faglig retningslinje 

for utredning og behandling 

av bipolare lidelser” og «Handlingsplan 

for kreft». 

– Vi passer på at veilederne er 

innenfor regelverket, ikke minst at 

den har korrekt bruk av modale hjelpeverp. 

Man kan ikke bruke «skal» i 

en veileder dersom det ikke er hjemmel 

til å pålegge plikter i loven. Vi 

sikrer altså at Helsedirektoratets veiledere 

er i overensstemmelse med 

legalitetsprinsippet, forklarer Cordt- 

Hansen. 

Juristene jobber også med rettsikkerhet 

på flere plan, blant annet i en 

opptrappingsplan på psykisk helse og 

en evaluering av bioteknologiloven. 

De har hendene i mange vanskelige 

emner som har fått bred mediedekning, 

som surrogatmødre, ultralyd, 

tvangsinnleggelser, samhandlingsreformen, 

forbudet mot å stille ut 

tobakksvarer og røykeutstyr, krav om 

bildeadvarsel på tobakksprodukter og 

alkoholreklameforbudet. 

Helsedirektoratsjuristene skal også 

bidra til å gjøre regelverket de jobber 

med kjent. Det innebærer alt fra å 

bidra til å lage brosjyrer om emner 

som taushetsplikt til å holde foredrag 

på sykehus, for fylkesmannsembeter, 

på ulike konferanser og internt på 

huset. 

De handler også om å avklare og 

svare på henvendelser fra underliggende 

etater, fra helsepersonell, pasientorganisasjoner, 

profesjonsorganisasjoner 

som Legeforeningen og Sykepleierforbundet, 

sykehusene, 

kommuner og advokater som jobber 

med saker knyttet til helse. 

Foredrag og brosjyrer 

Å møte i retten er også en oppgave for 

noen av husjuristene. Tidligere var det 

kun Regjeringsadvokaten som møtte i 

retten for staten i saker om tvangsinnlegging 

etter lov om psykisk helsevern. 

Fra 2009 ble det etablert en ordning 

der Regjeringsadvokaten kan sette ut 

prosessoppdraget for tingretten til Helsedirektoratets 

avdeling psykisk helsevern 

og rus. Avdelingen fikk dermed en 

advokatfullmektigordning og Vårin 

Hellevik er den første juristen som fikk 

advokatbevilling i direktoratet. 

– Det er mye medieinteresse 

rundt tvunget psykisk helsevern, sier 

Hellevik. 

– Noen ganger er det folk som står 

frem i media og føler seg feilaktig 

tvangsinnlagt eller krenket av tvangsmedisinering. 

Da er budskapet ofte at 

tvangsinnleggelser skjer for hyppig. 

Andre ganger skjer for eksempel drap, 

som trikkedrapet på Bislett, og da er 

budskapet at det er for vanskelig å 

legge noen inn. Det er vanskelige 

avveininger, sier hun. 

Til daglig jobber juristene avdelingsvis 

og med hver sine fagmiljøer, 

men en gang i kvartalet er de samlet 

på juristsamlinger på tvers av alle 

avdelingene. To ganger i uka kan de 

dessuten trene i arbeidstida, i ”bytte” 

mot de to timene trener de to timer 

til på fritida. Ordningen skal sørge for 

helse og sunnhet i Helsedirektoratet 

selv. Derfor får også alle ansatte ett 

stykk gratis frukt om dagen, som kan 

hentes ved inngangen om morgenen. 

Det er mer å spise enn bare salat i 

kantinen, men sjokolade finnes ikke å 

få kjøpt. 

– Hva med røykere? Er det noen 

røykere og hvor får de røykt? 

– Røykerne går bak Domus Nova, 

sier Borch og referer til Juridisk fakultets 

bygg som ligger vis-a-vis direktoratsbygget. 

Selv om ”alle” kjenner røykeloven 

og ”Fem om dagen”-kampanjen er det 

sjelden de fire juristene får en foss av 

spørsmål hvis de på fest forteller hva 

de gjør. 

– Hvis jeg får spørsmål, smiler 

Steig, så er det mest av typen: «Helsedirektoratet, 

ja. Hva er det du egentlig 

gjør som jurist der?» 

Helsedirektoratet 

• Fag- og forvaltningsorgan underlagt 

Helse- og omsorgsdepartementet. 

• Helsedirektoratet er faglig rådgiver, 

iverksetter av vedtatt politikk 

og forvalter av lov og regelverk 

innenfor helsesektoren. 

• Antall ansatte: ca 600 

• Antall jurister: ca 40 

• Omsetning: 820 mill. budsjett 

(2010) 

• Helsedirektoratets underliggende 

etater er Pasient- og brukerombudene, 

• Kunnskapssentret og Statens 

autorisasjonskontor for helsepersonell 

(SAFH). 

• Direktoratet er delt i fem divisjoner, 

og har en ytre etat; 

HELFO. 

Hva gjorde du før lunsj ? 

Tonje Borch: 

– Jeg pakket ut det nye kontoret 

mitt. Jeg er akkurat tilbake fra 

ferie og flyttebyrået hadde pakket 

det ned og flyttet mens jeg var 

borte. I tillegg arbeidet jeg med ny 

”forskrift som akuttmedisinske 

tjenester utenfor sykehus”. Vi skal 

levere utkast til høringsnotat med 

forslag til forskriftstekst til departementet 

i september. 

Vårin Hellevik: 

– Jeg var i kontakt med Regjeringsadvokaten 

om nye saker og tilsvarsfrister 

på rettssaker som handler 

om tvangsbruk i psykisk helsevern. 

I tillegg har vi en nyansatt 

jurist som jeg er med og lærer opp. 

Kari Steig: 

– Jeg svarte på en henvendelse fra 

Oslo Universitetssykehus om forståelsen 

av forsvarlighetskrav og 

plikten til øyeblikklig hjelp. 

Kristin Cordt-Hansen: 

– Jeg svarte på spørsmål fra en 

journalist på e-post og gjennomgikk 

en sak fra en ansatt. Saken 

gjaldt dekning av transportavgifter 

for ledsagere til pasienter, og min 

oppgave er å kvalitetssikre og godkjenne 

saken. Jeg godkjente også 

utkast til tilsvar i en sak som gjaldt 

Pasientrettighetslovens kapittel 4a 

om tvang. Det er en sak der vi 

bistår Regjeringsadvokaten. Dessuten 

pakket jeg ut etter flyttingen 

for det har jeg ikke rukket før nå 

på grunn av alt vi har hatt å gjøre i 

forbindelse med terroranslaget. 


Arbeidslivet Råd fra Juristforbundets eksperter 

Nye lovregler: 

Tett dialog mot sykefravær 

Fagsjef juridiske tjenester 

Ragnhild Bø Raugland 

rbr@jus.no 

Sykefraværet har steget markant de siste to tiårene, til tross 

for tiltak som skulle redusere antallet sykedager. Nivået er 

også høyt sammenlignet med andre land. Det er ingen enkel 

forklaring på hvorfor det er slik, men det er en enighet mellom 

partene i arbeidslivet om at noe må gjøres for å snu 

utviklingen. Sykefravær er uheldig både for den enkelte, for 

virksomhetene og for samfunnet. 

Advokatfullmektig 

Nina Bergsted 

nb@jus.no 

Redusert sykefravær er 

intensjonen med endringene 

i arbeidsmiljø og 

folketrygdloven fra 1. juli 

i år. 

Partene i arbeidslivet ble i fjorårets 

IA-avtale enige om ytterligere tiltak 

for å få redusert sykefraværet. Som en 

følge av dette har regjeringen fulgt 

opp med nye regler for tettere oppfølgning 

av sykemeldte. Dette er 

ment å den sykemeldte raskere tilbake 

i arbeid, helt eller delvis. Endringene 

trådte i kraft 1. juli 2011 og 

omfatter både arbeidsmiljøloven og i 

folketrygdloven. 

Tidlig oppfølging 

Formålet med de nye reglene er å 

sørge for tidlig og riktig oppfølgning 

av sykemeldte arbeidstakere, økt bruk 

av gradert sykemelding, aktiv medvirkning 

fra arbeidstakeren, samt tilrettelegging 

for god oppfølgning når 

arbeidstakere blir syke. Det er videre 

en intensjon at endringene skal bidra 

til å redusere omfanget av fravær. 

Ett tiltak for å nå disse målene er 

et pålegg om dialog mellom partene. 

De forskjellige aktørene skal ansvarliggjøres 

ved at de kan ilegges bøter 

om ikke påleggene følges. Hovedaktørene 

i lovens forstand er arbeidsgiver, 

arbeidstaker, sykemelder (vanligvis en 

lege) og NAV. 

Arbeidsmiljølovens grunnleggende 

bestemmelser i § 4-6 ligger 

fortsatt forutsetningsvis til grunn for 

all oppfølgning av sykemeldte. Det 

sentrale i denne bestemmelsen er 

arbeidsgivers ansvar og plikt for å tilrettelegge 

ved arbeidstakerens sykdom 

og innkalle til dialogmøter. 

Arbeidstakeren har en plikt til aktivt 

å medvirke til dialog og oppfølgning 

av tiltak som iverksettes. 

Nye lovendringer 

Etter lovendringene er oppfølgningspunktene 

følgende: 

• Etter senest fire uker skal arbeidsgiver 

lage en oppfølgningsplan i 

samarbeid med arbeidstaker. Det 

er unntak for de tilfellene hvor 

det er åpenbart unødvendig med 

en plan, f.eks. ved kreftbehandling. 

Oppfølgningsplanen skal 

inneholde fire punkter – en vurdering 

av arbeidstakerens arbeidsoppgaver 

og arbeidsevne, aktuell 

tilrettelegging og tiltak, evt. behov 

for ekstern bistand og plan for 

videre oppfølgning. Planen skal 

sendes sykemelder. 

• Innen syv uker skal arbeidsgiver 

innkalle til dialogmøte 1. Sykemelder 

skal som hovedregel delta. 

Finnes bedriftshelsetjeneste ved 

virksomheten, skal også denne 

være representert. 

• Innen åtte uker skal sykemelder 

fylle ut en utvidet legeerklæring. 

Er det tungtveiende, medisinske 

grunner som hindrer aktivitet, må 

disse dokumenteres. 


Arbeidslivet 

• Innen ni uker skal arbeidsgiver 

sende oppfølgningsplanen og rapporteringsskjema 

til NAV. 

• Innen 26 uker skal NAV-kontoret 

innkalle arbeidstaker og arbeidsgiver 

til dialogmøte 2. Alle parter 

har møteplikt. Ved behov kan det 

innkalles til dialogmøte 3. 

• Senest innen ett år, som er maksimal 

tid for sykepenger, skal NAVkontoret 

på ny vurdere rettigheter 

og behov for arbeidsrettede tiltak. 

Vilje til arbeidsmiljø 

Juristforbundet blir ofte koblet inn i 

saker hvor sykefraværet er relatert til 

forhold på arbeidsplassen, for eksempel 

dårlig arbeidsmiljø. Vår erfaring 

er at partene mangler vilje til å gjøre 

noe med årsaken til sykefraværet. Det 

gjenstår å se om de lovbestemte, nye 

tiltakene klarer å fange opp disse tilfellene. 

Målsetningen må være å få en 

åpen dialog hvor partene setter ord 

på de reelle årsakene og sammen ser 

behovet for å ta tak i disse. Juristforbundet 

kan bistå medlemmer ved 

denne typen konflikter. 

Forebygg sykefravær: 

Arbeidsmiljøet er et felles ansvar 

Hvordan har du det på jobben om dagen? Arbeidsoppgaver, faglige utfordringer, lønn og arbeidsbelastning 

har åpenbart stor betydning for hva vi svarer på dette spørsmålet. Det utslagsgivende 

for de fleste av oss er likevel arbeidsmiljøet, dvs. det fysiske og psykiske miljøet som omgir 

arbeidsplassen vår. 

Arbeidsmiljøet er ikke bare viktig for 

den enkeltes trivsel eller for de ansatte 

som gruppe. Det er også viktig for 

arbeidsgiver og virksomheten som 

sådan. Det er en kjensgjerning at godt 

eller dårlig arbeidsmiljø har betydning 

for bunnlinjen fordi det påvirker både 

effektiviteten og kvaliteten på arbeidet. 

Dessuten viser det seg at et godt 

arbeidsmiljø forebygger sykefravær. 

Dugnad og vedlikehold 

Tillit, trygghet, respekt, åpenhet, 

anerkjennelse og inkludering er grunnelementer 

i et godt arbeidsmiljø. 

Hva begrepene konkret innebærer og 

hvilken vekt de tillegges varierer for 

hver enkelt av oss, og det er selvsagt 

helt greit. Slik vil det alltid være. 

Det er imidlertid ikke greit at vi 

overlater til andre å sørge for å bevare 

eller skape et godt arbeidsmiljø. Et 

godt arbeidsmiljø er et felles ansvar. 

Noen ganger er det nødvendig med 

en skikkelig felles dugnad, andre ganger 

er det tilstrekkelig med normalt vedlikehold. 

Begge deler er viktig, og det 

positive er at her kan alle i virksomheten 

bidra med sitt, mye eller lite. 

Arbeidsgiver har særskilt ansvar 

Godt arbeidsmiljø kommer sjelden av 

seg selv. Selv om alle har et ansvar, er 

det ikke til å komme forbi at arbeidsgiver 

har et særskilt ansvar i denne 

sammenheng. Det har stor betydning 

i hvilken grad arbeidsmiljø og kultur 

settes på dagsorden og ikke minst 

hvordan arbeidsgiver selv opptrer i 

hverdagen som rollemodell. 

Vår erfaring er imidlertid at også 

de tillitsvalgte har en svært viktig 

rolle i jobben med å bevare og skape 

et godt arbeidsmiljø. De utgjør et 

unikt bindeledd mellom de ansatte og 

arbeidsgiver. Deres funksjon som 

talerør på vegne av de ansatte gjør 

dem til svært viktige med- og støttespillere 

for arbeidsgiver. 

Vårt råd er at arbeidsgivere aktivt 

benytter seg av den positive ressursen 

som de tillitsvalgte utgjør og at tillitsvalgte 

selv også tar initiativ og er proaktive 

overfor arbeidsgiver. 

Hvert bidrag teller 

Det kreves ikke nødvendigvis veldig 

mye av den enkelte, i hvert fall ikke 

hvis det er snakk om ordinært vedlikehold 

og ikke den store dugnaden: 

Et vennlig «god morgen», et smil eller 

en hyggelig kommentar. Skryt av en 

kollega som har gjort en bra innsats, 

og lytt til andres meninger og innspill. 

Det betyr også mye at du respekterer 

møtetidspunkter og snakker til 

og ikke om kolleger, har en positiv 

innstilling og ikke deler klager med 

alle og enhver. Du kan muntre opp 

kollegene ved å ta deg tid til en fem 

minutters prat ved kaffemaskinen 

eller stikke innom nabokontoret og gi 

en beskjed i stedet for å sende e-post. 

Listen over tiltak/handlinger 

kunne nesten vært uendelig. Det viktigste 

er at hver og en av oss tenker 

over hva vi bidrar med og hvordan vi 

påvirker omgivelsene våre. Endring 

starter med deg selv. 


Magne Skram Hegerberg mener 

Juristkontakts faste kommentator er Norges Juristforbunds generalsekretær 

Krise- og katastrofeledelse 

Vi har vært utsatt for en ufattelig tragisk katastrofe i regjeringskvartalet 

og på Utøya. En katastrofe av et format, 

en alvorlighetsgrad og et omfang som vi ikke har opplevd tidligere. 

Og som var helt utenkelig. I tillegg til den ekstreme 

belastningen etterlatte og pårørende utsettes for, setter slike 

kriser og katastrofer ledere på store prøver. Dette gjelder 

ledere på alle nivå – fra statsminister, ledere i politi/redningsetater, 

ledere som har mistet ansatte, ledere som har ansatte 

som etterlatte, og i alle faser – akuttfasen/operativ redning, 

debrief-fasen, gjenoppbyggingsfasen og tilbake-til-hverdagenfasen, 

som også omfatter sorgarbeid. Vi har i dagene under og 

etter 22. juli-katastrofen sett mye godt lederskap. Mange har 

gitt mye ros til ikke minst statsminister Jens Stoltenberg og 

ordfører Fabian Stang, som etter de flestes mening har utvist 

svært god kriseledelse. I tillegg er det hundrevis av ledere og 

ansvarlige som under katastrofen og i tiden fremover har 

utvist og må utvise god kriseledelse. De fleste av disse kommer 

neppe i media, men har omfattende utfordringer de må 

håndtere. 

Hva er god ledelse i kriser og katastrofer? Hvilke prøver 

settes ledere på i slike situasjoner? Ifølge psykolog og 

grunnlegger av Senter for krisepsykologi i Bergen (www.krisepsyk.no), 

Atle Dyregrov handler det, i tillegg til å måtte ta 

raske beslutninger og effektive tiltak for å sikre liv og materielle 

videre, i hovedsak om informasjon, omsorg og motivasjon. 

Informasjonslederskap handler om lederes evne til å 

sikre at informasjon om hva som skjer eller har skjedd tidlig 

når de berørte. Ledere må opptre med troverdighet og åpenhet. 

Hvis dette svikter, svekkes folks tiltro til ledere og det 

offentlige. Ifølge Dyregrov er det å leve med usikkerhet noe 

av det vi mennesker har størst problemer med. 

Det som kanskje er den aller viktigste rolleutvidelsen for 

ledere i kriser er omsorgslederskap, konstaterer Dyregrov. 

Måten lederen opptrer på har stor signal- og symbolverdi, 

og ved tidlig å vise sitt nærvær viser lederen at noen 

bryr seg og tar ansvar. Godt omsorgslederskap innebærer 

blant annet å kunne vise egne reaksjoner, formulere og anerkjenne 

gruppens reaksjoner, formidle omtanke, varme og 

respekt. I tillegg kommer ansvaret for å sørge for faglig hjelp 

og oppfølging til de som trenger det. Et kjernepunkt vil være 

å ta vare på, lytte og bruke tid på de som har ekstra behov i 

en krevende sorgfase. 

Den siste formen for kriselederskap, motivasjonslederskap, 

handler om å motivere for tiden som kommer, slik 

at man lettere kan vende tilbake til et «normalt» liv. Å motivere 

til å gå videre kan være både vanskelig og sensitivt, og 

det krever at man først har vist omsorg. Ledere må anerkjenne 

at det kan ta tid før en både har glede og fornyet initiativ 

til å ta fatt på oppgavene, og at krisesituasjoner kan ha en 

innvirkning som ikke bare strekker seg over de første dagene 

etter en hendelse, men som kan innvirke på energi og arbeidsglede 

over lang tid. En leder som ikke ivaretar omsorgslederskapet 

og som for raskt uttrykker «at livet må gå videre» eller 

signaliserer «business as usual», vil trolig for alltid ha svekket 

sin posisjon som leder. 

Min erfaring er at det settes flomlys på ledere i kriser. 

Ledere vil bli målt på hvordan man håndterer krisen, 

uansett hva som var grunnen til at den oppsto, hvem som 

sviktet eller var ansvarlig for den. 

Det var trolig ikke kriser som 22. juli ledere så for seg da 

de takket ja til lederjobben. Er du leder og føler deg 

usikker på hvordan du bør håndtere lederskapet i kriser, finnes 

det mange veiledere og kilder til råd; i fagbøker om 

emnet, offentlige etater (for eksempel Direktoratet for Samfunnssikkerhet 

og beredskap, www.dbs.no, Helsedirektoratet, 

www.helsedirektoratet.no), fagmiljøer og psykologer (for 

eksempel Senter for krisepsykologi, www.krisepsyk.no, 

Psykologiforeningen, www.psykologforeningen.no, Norsk 

Kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, www.nkvts. 

no) og andre rådgivere og private konsulentmiljø. Eller 

kanskje du rett og slett får det du trenger hos dine lederkolleger 

eller i ledernettverket ditt? 

Til slutt: Tillitsvalgte får også en ekstra krevende rolle i 

slike faser. Som praktisk og medmenneskelig støtte for 

medlemmer og kolleger, men også som ekstra støtte og medhjelper 

for ledelsen. Det er ikke tvil om at det er ledelsen som 

har hovedansvaret for å håndtere kriser. Min hypotese er likevel 

at de fleste ledere trenger gode støttespillere mer enn 

noen gang, og her står tillitsvalgte 

i en særstilling. 

Tillitsvalgte har en spesiell 

kompetanse og relasjon til 

ledelsen. Tillitsvalgte har 

nå en unik anledning til 

å «gjøre sin leder god» 

ved å komme med 

gode forslag, formidle 

hva ansatte har 

behov for og gi 

råd om kloke grep. 

Magne Skram Hegerberg 


Fagartikkel 

Kriminelle ansatte 

De færreste bedrifter ønsker å 

bli assosiert med straffbare 

forhold. Men hvordan skal 

arbeidsgiver håndtere at en 

ansatt gjør seg skyldig i kriminell 

aktivitet? 

Av advokat Annette Rygg og advokatfullmektig 

Tina Storsletten Nordstrøm 

i Føyen Advokatfirma 

Vandelskrav 

I stillinger der det stilles krav til vandel, 

vil ethvert straffbart forhold som har 

betydning for ansettelsesforholdet, uavhengig 

av om det er skjedd i jobb eller 

på fritiden, kunne lede til oppsigelse. For 

eksempel ble en tollaspirant i prøveperioden 

oppsagt på grunn av promillekjøring 

på fritiden. Dommen er inntatt i 

Rt.2008 s.135. 

Straffbare forhold i tjeneste 

Straffbare forhold som skjer i forbindelse 

med utførelse av arbeidet, vil stort 

sett gi grunnlag for oppsigelse eller 

avskjed. For eksempel ble en avskjed av 

en professor som hadde seksuelt trakassert 

kvinnelig ansatte og studenter, 

ansett som saklig. Dommen er inntatt i 

Rt.2002 s.273 

Et annet typisk tilfelle vil være 

underslag eller tyveri fra arbeidsgiver. 

Hvorvidt overtredelsen kvalifiserer til 

oppsigelse eller avskjed må vurderes 

konkret. Det vil normalt bare være i de 

grovere tilfellene at det foreligger et 

behov for at arbeidstakeren «går på 

dagen». 

Illustrerende er den såkalte pornonedlastingssaken, 

Rt.2005 s.518, hvor det å 

laste ned porno – som ikke er straffbart 

– gjennom arbeidsgivers dataanlegg, verken 

ansett som tilstrekkelig for oppsigelse 

eller avskjed. Retten uttalte at: 

«Avskjed må – etter en bredere helhetsvurdering 

hvor det tas hensyn til de 

ansattes og bedriftens forhold – ikke 

fremstå som en urimelig eller uforholdsmessig 

reaksjon». 

Straffbare forhold på fritiden 

Når arbeidstaker kan mistenkes for eller 

begår straffbare forhold på fritiden, stilles 

det særlig strenge krav til oppsigelsen. 

Dette har Høyesterett understreket i 

Rt.2009 s.685. En saksbehandler i kulturetaten 

som var dømt for seksuallovbrudd, 

ble oppsagt. Det straffbare forholdet 

ble ikke ansett tilstrekkelig for 

saklig oppsigelse. 

Straffbare forhold, som har konsekvenser 

for eller er i nær sammenheng 

med stillingen, vil for det tilfelle at 

arbeidstaker blir dømt for forholdet, kvalifisere 

for oppsigelse og i grove tilfeller 

avskjed. Dette var grunnlaget for en oppsigelse 

av en brannmann i Rt.1997 s.269. 

Brannmannen var dømt for flere tilfeller 

av heleri og begikk også nye straffbare 

forhold i påvente av at oppsigelsessaken 

skulle komme opp for retten. Høyesterett 

fant at heleri var nært knyttet til tillitt, 

og at en brannmann var avhengig av 

tillitt i sitt arbeid. Forholdet ga tilstrekkelig 

saklig grunn for oppsigelse. 

Dersom det ikke foreligger domfellelse 

i saken, er det etter rettspraksis vanskelig 

å få gjennomslag for oppsigelse. I 

Rt.2011 s.74 ble en miljøarbeider sagt 

opp i prøvetiden fordi han var mistenkt 

for pengeutpressing. Retten fant at 

uskyldspresumpsjonen måtte legges til 

grunn, og at det var feil av kommunen å 

si opp arbeidstakeren på bakgrunn av 

noe han ennå ikke var dømt for. Dette 

gjaldt selv om det straffbare forholdet 

hadde sammenheng med stillingen som 

miljøarbeider. Arbeidstakeren ble også 

frikjent for forholdet i løpet av saken, og 

Høyesterett uttalte at det ikke var 

mulighet å legge vekt på siktelsen overhodet. 

Saksbehandling 

Arbeidsgiver må alltid sikre at beslutningen 

om oppsigelse eller avskjed fattes på 

et forsvarlig faktum. En mistanke om et 

straffbart forhold, hvor det ikke foreligger 

dom, vil i utgangspunktet ikke være 

tilstrekkelig faktisk begrunnelse for oppsigelse 

eller avskjed. 

I avskjedstilfellene bør det vurderes å 

bruke suspensjonsbestemmelsene i en 

undersøkelsesfase. Det er i tillegg viktig 

at arbeidsgiveren reagerer innen rimelig 

tid etter at forholdet ble kjent. Er 

arbeidsgiveren passiv, kan dette medføre 

at man taper retten til å gjøre oppsigelse 

eller avskjed gjeldende. 

Det bør kunne kreves at arbeidstaker 

gir raskt beskjed om forholdet og hvilke 

konsekvenser det vil ha for arbeidsgiver. 

Fravær som følge 

av straffbare forhold 

Fravær på grunn av soning kan gi saklig 

grunn for oppsigelse. Høyesterett har i 

Rt.1992 s.1482 godtatt en oppsigelse 

der fraværet utgjorde en soning på 2 

måneder og 19 dager. 

Utgangspunktet i vurderingen er at 

arbeidstakeren selv må bære risikoen for 

at han ikke klarer å oppfylle arbeidsplikten 

etter kontrakten. Hvorvidt fraværet 

er tilstrekkelig for en oppsigelse vil derfor 

bero på en konkret vurdering av om 

hvordan bedriften vil bli rammet av fraværet 

og dens behov for å si opp 

arbeidstakeren. Forhold på arbeidstakerens 

side må også tas i betraktning, for 

eksempel tidlig varsling for å begrense 

ulemper, lang ansettelsestid i bedriften 

og tilknytning til arbeidet. 

Fravær som følge av varetektsfengsling 

kan imidlertid stille seg annerledes. I 

Rt.2011 s.74 ble varetektsfengsling på 

fire uker ikke ansett som tilstrekklig fravær 

for oppsigelse. Det ble lagt vekt på 

at arbeidstakeren hadde sagt i fra og at 

det var lett for kommunen å organisere 

vaktplanen slik at det ikke fikk nevneverdige 

konsekvenser. Utgangspunktet 

til Høyesterett var at arbeidstakeren 

alene ikke kunne bære risikoen for at 

han ikke kunne møte til arbeidet og at 

han måtte ansees uskyldig inntil det 

motsatte var bevist. 


Meninger | Fag | Debatt 

tredje statsmakt. Det er dommerne og 

domstolene selv som må stake ut kur- 

Her finner du både de juridiske fagartiklene og meningsytringer / debatt om jus, politikk og samfunn. Meninger | Fag | Debatt 

Juristkontakt oppfordrer alle lesere til å delta. Enten du ønsker å dele en fagartikkel med andre eller 

du har en mening 

modernisering 

å ytre. 

og samfunnskontroll 

Både små og store 

dommere 

temaer 

få uttale 

er interessante. 

seg. Men så utfolder 

innlegg tjenestemennene må seg forkortes. 

og sine 

Send gjerne med et foto av deg selv. 

Juristkontakt med etterutdanningen. tar forbehold Men om det kan at svært lange fixe 

Innlegg sendes med e-post til omg@jus.no 

Etikk 

«Hva flere opphevelser er fordi rett» de har opp- 

– svar tyngde og til legitimitet Stangvik 

til å overstyre den 

Av professor Hans Petter Graver 

Bør den sivil gode anke fremmet. jurist Men si hadde opp jeg 

brukt malen, ville det blitt opphevelse 

i Høyesterett. arbeidsgive- 

Tvert. Det var en 

jobben dersom 

«gammelost», eldre enn storkammersaken 

fra 2009. vedtak Et eksempel eller på at ren forlanger DA 

handlinger kan ta som imot. Malene er uetiske 

er udatert, og 

eller ulovlige? Dette er et 

spørsmål som Gunn Stangvik 

stiller i Juristkontakt nr. 3 

på bakgrunn av min bok 

”Hva er rett». 

også oppleves som en utidig byråkratisering, 

politisering og utvanning. 

Kursplanen viser et betydelig slankere 

kurstilbud til etablerte dommere. Og 

hvor ble det av studiepermisjonen? 

Det er fare for at man ikke gidder å 

dra på kurs. Så får vi kurstvang? 

Malstrømmen 

DA har utviklet nærmere 1 000 

maler i databasen. Systemet skjelner 

ikke mellom dommere og funksjonærer 

– der er vi alle «saksbehandlere». 

Med malene kan selv funksjonærene 

treffe avgjørelser. Jeg har vært med på 

trådt som dommere, typisk satt frister 

og truet med avvisning og fraværsdom. 

Selv har jeg ikke benyttet disse 

malene, men forleden dag tenkte jeg 

– nå skal jeg jammen forsøke. Det 

gjaldt noe så praktisk som å nekte en 

kaster flere baller opp i luften enn de 

DA prioriterer ikke vedlikehold. Da 

blir et stort arbeid verdiløst, for ikke å 

si farlig. 

Den tredje statsmakt 

Jeg har møtt både vettuge og vennlige 

medarbeidere i DA. Det jeg savner, 

hos styret og administrasjonen, er en 

overordnet filosofi for å realisere domstolenes 

uavhengighet. Jeg tror det har 

sammenheng med DAs historieløshet 

og skjeve start. Den første direktøren 

hadde aldri arbeidet en dag i domstolene. 

Han så det ikke som en hovedoppgave 

å skaffe midler til investerin- 

Grunnen til at hun stiller dette spørsmålet 

er forståelig. tigste å utvikle I boken domstolene forteller i sitt bilde. 

ger og drift. For direktøren var det vik- 

Kulturen består. Den førte til stillingsstopp 

i 2010. Med DAs struktur har 

jeg historien om Elisabeth Wilmshurst 

som var ivrige nestleder tjenestemenn for med forskjellig rettsavdelingen 

i britisk UD frem til angrepet 

bakgrunn fått «frislipp». Teknikken er å 

etablere alibi - å la håndplukkede 

på Irak i 2003. Hele rettsavdelingen 

mente at et angrep ikke hadde hjemmel 

i de vedtatte resolusjonene til 

FNs sikkerhetsråd, og at en ny resolusjon 

derfor var nødvendig. 

Regjeringen delte ikke dette synes, 

og etter en runde med den britiske 

regjeringsadvokaten landet han også 

på dette standpunktet. Parlamentet 

og det britiske folket ble orientert om 

at et angrep var lovlig, og dette dannet 

grunnlaget for Storbritannias deltakelse. 

Wilmshurst valgte å si opp 

jobben sin som hun hadde hatt i nesten 

30 år. Dette var et modig valg. For 

de fleste vil det fremstå som nesten 

idéer som de vil. 

Dommerforeningen blir neglisjert. 

Den behandles som en gammel, masete 

fagforening som bare er opptatt av 

lønn. Men Dommerforeningen er først 

og fremst en faglig forening, der styret 

nedlegger et kolossalt arbeid på et høyt 

nivå. Med nær 100 % oppslutning fra 

dommerstanden, er dette vår mest 

solide og representative sammenslutning, 

som burde ha en helt annen innflytelse 

på domstolenes utvikling. Problemet 

er at DA vil herske, ikke tjene. 

Det er morsommere å styre enn å være 

sekretariat. Men DA mangler faglig 

Etikk 

«Hva er rett?» 

Av Gunn Stangvik 

Professor dr.juris og leder 

for Institutt ved Privatrett 

ved Universitetet i Oslo, 

Hans Petter Graver, har 

nylig kommet med boken 

«Hva er RETT». Siktemålet 

med boken angis til å 

besvare spørsmålet «Hva er 

rett?», slik juristene ser det. 

Graver skal ha ros for å ha 

skrevet kort. Dette kan imidlertid 

ha bidratt til at enkelte 

spørsmål ikke har fått den 

oppmerksomhet de trenger. 

uoverstigelig å gå fra en trygg arbeidsplass 

og ut i det usikre. 

Grunnen til at jeg fortalte historien 

var å for å illustrere den konflikten 

man kan komme opp i som jurist 

mellom på den ene siden lojalitet til 

det systemet man arbeider i, og på 

den annen side lojalitet til sin egen 

faglige integritet og samvittighet. 

sen, og til dette hører avgjørelser om: 

personvalg, policy, prioriteringer, prosjekter 

og profilering. 

DA som forbilde 

DA vil gjerne lære «tilbakestående» 

land hvordan de skal bygge opp domstolene 

sine. Det kan være grunn til 

forsiktighet med å markedsføre DAmodellen. 

Den har mye i seg av den 

overstyringen som preget de østeuropeiske 

landene før muren falt. 

Dommeretikk 

DA griper sterkt inn i vårt daglige 

arbeid – i domstolsfaglige spørsmål, 

faglig utvikling, og det de kaller identitetsbygging. 

På ett område har dommerne 

seiret. Jeg trodde aldri at det 

skulle skje. DA satte i sving et stort 

Etter min mening gjelder dette etikken 

og dydene og hvilken betydning disse 

har for retten og utviklingen av denne. 

I sluttkapittelet «dydene og den 

gode juristen», forteller Graver historien 

om nestlederen i det britiske 

utenriksdepartements (UD) rettsavdeling, 

Elisabeth Wilmhurst. I følge Graver, 

gikk Elisabeth W. fra sin stilling på 

dagen som følge av at hun ikke kunne 

slutte seg til at en invasjon av Irak var 

lovlig. Elisabeth W. var ikke alene om 

dette synet, men de øvrige juristene, 

med den britiske regjeringsadvokaten i 

spissen, hadde som følge av utenriksministerens 

politiske beslutning 

«endret syn». Etter dette tidspunkt 

bygde dokumentene juristene hadde 

utarbeidet på at en invasjon ville ha 

rettslig grunnlag i Sikkerhetsrådets 

resolusjoner. 

apparat for å lage forskrifter og et bindsterkt 

verk om skikk og bruk for uskikkelige 

dommere. Heldigvis gikk det i 

vasken. Etter klar tale fra Dommerforeningen 

har vi istedenfor fått fyndige og 

forståelige etiske prinsipper. Fornuften 

seiret. Det gir håp for fremtiden – for at 

Domstolene i Norge vil kjempe for sin 

faglige stolthet og overbevisning. Og 

ikke bli underbruk og søvngjengere i 

DAs dressur. 

Jeg opplever en skjevutvikling. Uenighet 

og motforestillinger kan være 

fruktbart. Det er i gode dager vi må 

bygge opp den selvstendigheten som 

blir så nødvendig når de vanskelige 

tidene kommer. 

– Jeg håper at Graver, og andre, kan 

bidra til alternative løsninger for 

hvordan man skal løse lydighet versus 

dydighet i den juridiske yrkesutøvelsen, 

skriver Gunn Stangvik. 

Graver spør: «Hvordan kunne juristene 

i UD og regjeringsadvokaten være 

med på å føre regjeringen, parlamentet 

og det britiske folk bak lyset, på tvers av 

sin juridiske overbevisning?» Juristene 

ga legitimitet til regjeringens krig, til 

Juristkontakt 3 • 2011 45 

Det var i Juristkontakt 3/11 Gunn Stangvik satte i gang etikkdebatt på bakgrunn 

av Gravers bok. 

Noens argumenter 

teller mer enn andres 

slik dette er formalisert 

”gjennom rettskildelæren 



Stangvik påpeker med rette at det å 

henvise folk til å si opp jobben ikke 

kan være eneste ledetråd hvis man 

ikke vil utføre uetiske eller ulovlige 

pålegg. Hva man skal gjøre i en slik 

situasjon er vanskelig. Sett fra den 

enkeltes perspektiv er det viktig å 

fastholde retten til å ikke bli utsatt for 

sanksjoner om man nekter slik medvirkning 

og også om man benytter seg 

av varslingsretten. Sett fra samfunnets 

perspektiv er det viktig å formidle en 

forventning til hver enkelt om ikke å 

medvirke til uetiske eller ulovlige 

pålegg. 

Jurister er sosialisert til å være 

konforme og opptre innenfor jussens 

hierarkiske autoritetsstruktur. Dette 

er både en forutsetning for rettsstaten, 

men også en trussel mot den. Det 

er ikke noe mål at jurister blir sosialisert 

til underkastelse, men det er en 

konsekvens av en utdanning og en 

profesjon som bygger på et sterkt fag- 

Hans Petter Graver (Foto: Stig Weston) 

lig hierarki og på at noens argumenter 

teller mer enn andres slik dette er formalisert 

gjennom rettskildelæren. 

Utfordringen er å skape situasjoner 

hvor hver enkelt evner å se når det systemet 

forlanger bryter mot rettsstatsverdiene 

og å handle i forhold til dette. 

Gjennom utdanning, annen sosialisering 

og de mange små trivielle oppgavene 

man utfører i jobben blir mange 

både blinde og handlingslammet. 

Overgrep fremstår som både nødvendige 

og legitime og motstand fremstår 

som både nytteløst og risikabelt. 

Den beste motstand ligger selvsagt 

i å arbeide for at de sosiale og økonomiske 

forholdene i samfunnet ikke 

utvikler seg slik at samfunnets demokratiske 

institusjoner og humane verdigrunnlag 

ikke bryter sammen. Men 

i tillegg må vi hele tiden arbeide med 

oss selv og hverandre for å redusere 

antallet som medvirker til uetiske og 

ulovlige handlinger. Den beste måten 

å gjøre det på et ved å holde en 

levende diskusjon om dette når forholdene 

er slik at diskusjon er mulig. 

Min bok er et bidrag til denne diskusjonen 

og jeg håper mange kaster 

seg på, både i Juristkontakt og i andre 

fora. 

Overvåking i arbeidslivet 

Fra krysspress til illusorisk vern 

av arbeidstakers rettigheter? 

Av Mari Hersoug Nedberg, rådgiver i Datatilsynet 

Hva skjer når arbeidsgiver 

iverksetter kontrolltiltak 

overfor sine ansatte i strid 

med regelverket? Ny rettspraksis 

trekker i retning av at 

det kan lønne seg med et lettvint 

forhold til lover og regler. 

Slik kan det ikke være. 

Fafo-rapporten Kontroll og overvåking 

i arbeidslivet peker på at arbeidstaker 

utsettes for en rekke overvåkings- og 

kontrolltiltak i arbeidshverdagen, og 

antyder at regelverket er vanskelig tilgjengelig 

og lite kjent blant både 

arbeidsgivere og arbeidstakere. LO har 

jobbet aktivt for en gjennomgang av 

reglene, og Arbeidsdepartementet har 

igangsatt en kartlegging. Det overordnede 

spørsmålet er om arbeidstaker er 

tilstrekkelig godt vernet eller om det 

er behov for ytterligere tiltak for å 

sikre arbeidstakernes rettigheter. 

Arbeidstaker er vernet mot inngående 

kontroll av arbeidsgiver gjennom 

en rekke bestemmelser i 

arbeidsmiljøloven og personopplysningsloven. 

Det stilles krav om at 

kontrolltiltak skal være saklig og ikke 

uforholdsmessig belastende. Det skal 

gjennomføres drøfting med tillitsvalgte, 

de ansatte skal gis informasjon, 

og kontrolltiltaket skal evalueres 

jevnlig. Personopplysninger som 

fremkommer av kontrolltiltaket skal 

ha behandlingsgrunnlag, bare brukes 

til uttrykkelig angitte formål som er 

saklig begrunnet i virksomheten, og 

ikke brukes til andre uforenlige formål. 

Videre skal opplysningen være 

relevante, oppdaterte, og ikke lagres 

lenger enn det som er nødvendig, og 

den enkelte har krav på innsyn i egne 

opplysninger. 

For å styrke arbeidstakers vern har 

Arbeidstilsynet fått kompetanse til å 

gi pålegg og tvangsmulkt til arbeidsgivere 

som har iverksatt ulovlige kontrolltiltak. 

Datatilsynet har på sin side 



effektivisering og planlegging av 

arbeidsdagen. Lagmannsretten fant at 

kontrollformålet var uforenlig med 

det opprinnelige formålet og at det 

var «overveiende sannsynlig at dette 

kontrollformålet må ha framstått som 

uventet og lite forutberegnelig for de 

ansatte». Retten fastslo at den nye 

behandlingen ikke hadde behandlingsgrunnlag 

i personopplysningsloven, 

at tiltaket ikke var drøftet med 

tillitsvalgte og at de ansatte ikke var 

gitt informasjon. Retten oppsummerte 

med at arbeidsgiver gjennom 

sammenstillingen av opplysningene «i 

den hensikt å avdekke ureglementert 

overtid, uten på forhånd å ha fulgt 

foreskrevne saksbehandlingsrutiner, 

har skaffet til veie bevis på en utilbørlig 

måte». 

Til tross for dette ble det gitt 

adgang til å fremlegge beviset. Lagmannsretten 

la vekt på at dette ikke 

vil føre til krenkelse av tungveiende 

rettssikkerhetshensyn og at opplysningene 

sannsynligvis kunne vært lovlig 

ervervet dersom arbeidsgiver 

hadde innledet en prosess for et nytt 

og fremtidig kontrolltiltak. 

Selv om overvåkingen i de to 

nevnte sakene kan sies å skille seg fra 

Gatekjøkken-kjennelsen på flere 

punkter viser de siste lagmannsrettsadgang 

til å ilegge overtredelsesgebyr. 

I tillegg trådte nye regler om arbeidsgivers 

innsyn i e post i kraft 1. mars 

2009. 

En motsats til denne styrkingen av 

arbeidstakers rettigheter synes imidlertid 

å tegne seg gjennom rettspraksis. 

Fra prinsipielle avgjørelser som 

Gatekjøkken-kjennelsen fra 1991, 

hvor Høyesterett enstemmig kom til 

at skjult kameraovervåking av en 

ansatt skulle avskjæres som ulovlig 

ervervet bevis, går tendensen i retning 

av å tillate fremleggelse av bevis som 

er skaffet til veie på utilbørlig måte. 

To nylig avsagte dommer fra lagmannsretten 

illustrerer dette. 

I en sak fra Borgarting var det 

spørsmål om avskjæring av videobevis. 

Retten slo fast at kameraovervåkingen 

ikke har vært i samsvar med 

regelverket, det var ikke varslet at det 

ble gjort opptak, utstyret var skjult og 

regler for sletting var ikke fulgt. Likevel 

ble resultatet at beviset kunne 

fremlegges av hensyn til sakens opplysning. 

I saken fra Hålogaland var spørsmålet 

om arbeidsgiver kunne fremlegge 

en sammenstilling av informasjon 

fra GPS-systemet for å bevise 

urettmessige krav om overtidsgodtgjørelse. 

Formålet med systemet var 

” 

Når spørsmålet 

om bruk av opplysninger 

kommer på spissen, stilles 

arbeidsgiver som har 

et utpreget pragmatisk 

forhold til lovregler i en 

gunstigere posisjon 

enn arbeidsgiver som 

etterlever lovens krav 

dommene at når spørsmålet om bruk 

av opplysninger kommer på spissen, 

stilles arbeidsgiver som har et utpreget 

pragmatisk forhold til lovregler i 

en gunstigere posisjon enn arbeidsgiver 

som etterlever lovens krav. Vernet 

av arbeidstaker kan da fremstå som 

illusorisk. 

Avgjørelsene er en påminnelse om 

at det er behov for en tettere oppfølging 

for å sikre at arbeidstakers rettigheter 

blir ivaretatt. Det skal ikke 

lønne seg å bryte regelverket. Det kan 

derfor påventes en økt innsats fra 

flere hold hva gjelder kontrolltiltak i 

arbeidslivet – ikke minst fra Datatilsynet. 

Prosessform 

Juryordningen falt – skal den gjenoppstå? 

Av Lars-Jonas Nygard, phd, forsker UIO 

Siden jurydebatten oppsto etter opphevelsesforslaget fra 

Straffeprosesslovkomiteen i 1969, har intensiteten variert, 

men grunntonen i forsvaret har hele tiden vært den samme: 

Vi må ha en prosessordning som gir størst mulig sikkerhet 

for riktig avgjørelse av skyldspørsmålet i straffesaker, men 

domstolen må underlegges intern demokratisk kontroll. 

To-instansutvalget så i 1972 at et krav 

om begrunnelse av lagrettens kjennelse 

måtte føre til opphevelse av 

juryordningen, men klarte ikke å 

overbevise Stortingets justiskomité, 

kravet slo ikke igjennom. Men i 2007 

kom kvinnepolitikerne på banen etter 

noen oppsiktsvekkende voldtektsfri- 



finnelser. Litt senere satte internasjonale 

rettsavgjørelser søkelyset på 

begrunnelsesproblemet. I 2010 

erkjente departementet at begrunnelseskravet 

måtte etterkommes, og det 

ble nedsatt et lovutvalg til å utrede 

prosessformen. 

Utvalget har nå fremlagt sin 

utredning, NOU 2011:13, og flertallet, 

ni av ti medlemmer, foreslår gjeldende 

lagretteordning opphevet. 

Men hva kommer i stedet? Her 

har utvalget delt seg. 

Fem av medlemmene vil ha meddomsrett 

i alle skyldankesaker, men 

styrker lekdommerinnslaget: Retten 

settes med fem lekdommere og to 

fagdommere, en enkel og veletablert 

ordning bygges ut med styrket lekdommermedvirkning. 

Fellende avgjørelse 

krever fem stemmer. 

De øvrige fire utvalgsmedlemmer 

vil ha en ordning som ligger nær opp 

til gjeldende lagretteordning: Ni lekdommere 

sitter i retten atskilt fra de 

tre fagdommere og har ingen pausekontakt 

med dem. Den tradisjonelle 

rettsbelæring sløyfes, men lagrettemedlemmene 

møter fagdommerne 

og får en kort intern rettsbelæring før 

de rådslår hver for seg. Voteringen 

meddeles fagdommerne, og det utformes 

en felles begrunnelse. Men med 

henblikk på denne må lagrettemedlemmene 

redegjøre for sin bevisbedømmelse 

og lovanvendelse. 

Skulle fagdommerne sette spørsmålstegn 

ved noe her, kommer straffeprosessloven 

§ 373 til anvendelse: 

«Finner retten at lagrettens avgjørelse 

ikke er fremkommet på lovlig måte, 

eller at den er uklar, ufullstendig eller 

selvmotsigende, eller oppstår det tvil 

om svaret uttrykker lagrettens virkelige 

mening, og mangelen ikke straks 

kan avhjelpes eller tvilen heves ved 

en forklaring av ordføreren, kan retten 

anmode lagretten om å rådslå på 

nytt og stemme over det spørsmål 

mangelen knytter seg til. Gjelder feilen 

bare formen, kan lagretten ikke 

gjøre noen forandring av innholdet. I 

motsatt fall er den ikke bundet ved 

sin tidligere avgjørelse.» 

Lagrettefraksjonen i Juryutvalget har 

her brukt den nye danske nævningeordning 

som forbilde, men valgt å 

avskjære felles rådslagning. I stedet 

innføres en intern sensurordning, retten 

kan «anmode lagretten om å rådslå 

på nytt». Ordførervalget utsettes 

noe, og rettens leder har anledning til 

i forbindelse med formaningen å si 

noe om saken og de spørsmål saken 

kan reise. En fellende avgjørelse krever 

to tredels flertall i begge grupper. 

Tilsidesettelse kommer ikke lenger 

på tale. Ellers videreføres lagretteordningen 

som den er. Man vil i høringsrunden 

møte spørsmål om hvordan 

samspillet mellom fagdommerne og 

lekdommerne i praksis vil arte seg 

med denne ordning. Etter prosedyren 

om skyldspørsmålet skal dommerne, 

de ni og de tre, møtes for første gang. 

Rettsbelæringen er erstattet av en 

intern orientering fra rettens leder, 

men innholdet vil måtte ligge nær 

opptil den gamle rettsbelæring. Den 

vil bare være mer konkret og kunne 

utdypes på spørsmål. Partene vil ikke 

få høre hvilken lovforståelse rettens 

leder målbærer, men denne skal ikke 

være bindende for lagretten. Rettens 

leder må selv avgjøre hvor detaljert og 

grundig veiledningen skal være – dette 

sier loven ikke noe om. Etter den danske 

ordning går man her direkte over i 

felles rådslagning og votering, men i 

Norge skal kontakten brytes. 

Et annet hovedspørsmål i debatten vil 

være hvor langt «retten» skal gå i sin 

sensur. Det er åpenbart at retten ikke 

vil kunne underskrive en begrunnelse 

som rettslig sett ikke holder mål, men 

det kan oppstå annen uenighet, både 

innen de to grupper og mellom disse. 

Hvor stor uenighet som kan tåles, og 

om den skal komme til uttrykk i 

begrunnelsen, må bedømmes konkret. 

Loven sier ikke noe om dette. 

Den nye § 373 reiser i praksis også en 

rekke andre fortolkingsspørsmål, og 

rettsmiddelsituasjonen vil i en periode 

være uklar. 

Det sentrale spørsmål under 

høringen vil imidlertid være hvilken 

begrunnelse fraksjonen har for en slik 

ny lagretteordning, der man langt på 

vei har fulgt den danske ordning, men 

erstatter fellesrådslagningen med 

etterfølgende sensur. Begrunnelsen 

som uttrykkelig gis er et ønske om 

størst mulig selvstendighet for lekdommerne. 

Bak dette ligger bekymring 

for at fagdommerne senker 

beviskravet og i meddomsretten vil 

dominere lekdommerne. 

Grunnlaget for denne avgjørende 

bekymring vil bli diskutert av 

høringsinstansene. Fraksjonens henvisning 

til egen empiri vil måtte tåle 

kritikk. Det vil bli innvendt at fraksjonens 

bekymring rammer hele strafferettspleien 

– alle de 15 000 øvrige 

straffesaker avgjøres i meddomsrett 

og med langt svakere lekdommerovervekt. 

I Danmark var det opprinnelig 

forutsetningen at det ikke skulle være 

kontakt mellom fagdommere og nævninger 

før voteringen. Ordningen har 

«gått seg til», slik at det nå er et reelt 

samspill. Dersom dommernes felles 

ønske om å oppnå en riktigst mulig 

avgjørelse etter hvert sliper ned grensene 

også hos oss, står vi igjen med ett 

spørsmål: Er ni-tre-ordningen så mye 

bedre enn en fem-to-ordning at man 

må konstruere en helt ny rettergangsordning? 



Anonymitet på nettet 

Om retten til anonymitet og sporløshet 

Av advokat Georg Einar Bellesen 

Retten til privat liv er en 

viktig for forutsetning for 

enkeltpersoner å uttrykke 

seg fritt. Faktisk har gjennom 

historien folks vilje til 

delta i debatt om kontroversielle 

emner i den offentlige 

sfære alltid vært knyttet til 

mulighetene for å gjøre det 

anonymt. 

Internett gir enkeltpersoner tilgang til 

informasjon og til å engasjere seg i 

samfunnsdebatten uten å måtte 

avsløre sin virkelige identitet, for 

eksempel ved bruk av pseudonymer 

på oppslagstavler og i chat-fora. Likevel 

presenterer Internett også nye 

verktøy og mekanismer som gjør at 

både statlige og private aktører kan 

overvåke og samle informasjon om 

innholdet i disse enkeltpersoners 

kommunikasjon og aktiviteter på 

Internett. Slik praksis kan utgjøre et 

brudd på Internett-brukernes rett til 

privatliv ved å undergrave folks tillit 

og sikkerhet på internett og hindre 

den frie flyt av informasjon og ideer 

på nettet. 

Forskjellige handlinger foretatt av 

land mot enkeltpersoner som kommuniserer 

via Internett, er ofte 

begrunnet som nødvendige for å 

beskytte nasjonal sikkerhet, eller for å 

bekjempe terrorisme og annen alvorlig 

kriminalitet. Selv om slike formål 

kan være legitime sett i lys av internasjonale 

menneskerettigheter, finner 

overvåking ofte sted for politiske, sna- 

rere enn av sikkerhetsmessige grunner 

på en vilkårlig og skjult måte. For 

eksempel har USA brukt populære 

nettsamfunn, som Facebook, for å 

identifisere og å spore opp virksomheten 

til menneskerettighetsforkjempere 

og opposisjonsmedlemmer, og i 

noen tilfeller har man samlet inn brukernavn 

og passord for å få tilgang til 

den private kommunikasjon foretatt 

av visse Facebook-brukere. 

En rekke land har innført lover eller 

endret eksisterende lover for å øke 

mulighetene for å overvåke Internettbrukernes 

aktiviteter og innholdet i 

kommunikasjonen uten tilstrekkelige 

garantier mot misbruk. I tillegg har 

flere land etablert et real-name identifikasjonssystem 

før brukerne kan 

legge inn kommentarer eller laste opp 

innhold på nettet, som kan svekke 

deres evne til å uttrykke seg anonymt, 

spesielt i land der menneskerettigheter 

ofte blir brutt. Videre er det tatt 

skritt i mange land for å redusere 

muligheten for Internett-brukere å 

beskytte seg mot vilkårlig overvåkning, 

slik som begrensninger i bruk av 

krypteringsteknologi. 

Ofte er det utilstrekkelig eller 

mangelfulle databeskyttelseslover i 

mange land som fastsetter hvem som 

får tilgang til personopplysninger, hva 

de kan brukes til, hvordan de skal 

lagres, og hvor lenge. Nødvendigheten 

av å vedta klare lover for å beskytte 

personlige data er ytterligere økt i 

den nå gjeldende informasjonsalderen, 

der store mengder personlige 

data blir samlet inn og lagret av mellommenn, 

og det er en bekymringsfull 

trend at regjeringer forplikter 

eller presser disse private aktørene til 

å overlate seg informasjon om deres 

brukere. Dessuten vil dette gjelde enn 

ytterligere også med den økende bruken 

av cloud computing-tjenester, 

hvor informasjon om brukerne er 

lagret på servere på ulike geografiske 

steder, slik at tredjeparter utenlands 

også må følge den ofte strengere databeskyttelsen 

i opprinnelseslandet. 

På den annen side kan retten til privatliv 

– også på internett – være gjenstand 

for restriksjoner eller begrensninger 

under visse spesielle omstendigheter. 

Dette kan bl.a. omfatte statlige overvåkingstiltak 

og andre forhold i forbindelse 

med gjennomføringen av strafferettslig 

etterforskning, forebygging av 

kriminalitet eller bekjempelse av terrorisme. 

Men slike tiltak er kun tillatt 

dersom kriteriene for slike tiltak fastsatt 

i internasjonale menneskerettighetskonvensjoner 

er oppfylt. Derfor må det 

være implementert i nasjonal lov regler 

som tydelig beskriver forholdene der 

individers rett til personvern kan bli 

begrenset under spesielle omstendigheter. 

Tiltak som trenger inn på denne retten 

må kun foretas på grunnlag av en 

konkret avgjørelse med grunnlag i en 

stats fullmakt som uttrykkelig gir 

adgang i lov til å gjøre dette, vanligvis 

rettsvesenet, for det formål å beskytte 

andres rettigheter, for eksempel å sikre 

bevis for å hindre gjennomføring av en 

konkret forbrytelse. Tiltakene må dessuten 

respektere prinsippet om proporsjonalitet 

i alle ledd. Retten til ikke å bli 

utsatt for unødvendige statlige inngrep 

er dessverre dramatisk forskjøvet i personvernets 

disfavør i løpet av de siste ti 



Mens blokkerings- og filtreringstiltak 

søker å nekte brukere tilgang til spesifikt 

innhold på Internett, har enkelte 

land også iverksatt tiltak for å 

avskjære tilgang til Internett helt, 

blant annet på grunn av brudd på 

opphavsretten. Der er likevel her 

grunn til å oppfordre alle land 

til å sikre at Internett-tilgang er opprettholdt 

til enhver tid, – også i tider 

med politisk uro. Spesielt gjelder det å 

oppheve eller endre eksisterende opphavsrettslover 

som tillater å koble fra 

brukere til å ha Internett-tilgang, – og 

å avstå fra å vedta slike lover. Her er 

der stor fare for en omfattende «mission 

creep». Derfor er der grunn til å 

være svært forsiktig. I den tyrkiske lovgivningen 

blir det nå for eksempel 

foreslått en utvidelse av slike sensurmuligheter: 

I 2007 kunngjorde Tyrkia 

lov nr. 5651 for å kunne regulere og 

overvåke Internett-innhold. I utgangsår, 

og det er nødvendig å undersøke 

nærmere utviklingen av stadig nye inngrepsregimer. 

Dette er en viktig side av 

rettssikkerheten – også på Internett. 

Kravet til det moralsk forsvarlige, politisk 

legitime og juridisk gangbare – 

samt at de er effektive – er ufravikelige. 

Det er ikke nok at de bare er effektive, 

de må også oppfylle alle de andre kravene 

i nasjonal og internasjonal rett. 

Om tiltaksgrensen 

og behov for klare regler 

Stadig mer sofistikerte blokkeringseller 

filtreringsmekanismer brukes av 

mange land til sensurformål. Mangelen 

på åpenhet rundt disse tiltakene 

gjør det også vanskelig å fastslå om 

blokkering eller filtrering virkelig er 

nødvendig for de påståtte formålene. 

Stater som i dag blokkerer nettsteder 

osv. må offentliggjøre lister over blokkerte 

nettsteder og gi fullstendige 

opplysninger om nødvendighet og 

begrunnelse for å blokkere enkelte 

nettsider. En forklaring skal også gis 

på de berørte nettstedene på hvorfor 

de har blitt blokkert. Eventuelle aktuelle 

bestemmelser om hvilket innhold 

som skal blokkeres må være fastsatt 

av en kompetent dømmende myndighet 

eller et organ som er uavhengig av 

enhver politisk, kommersiell, eller 

andre uberettigede påvirkninger. Når 

det gjelder «barnepornografi» og 

andre overgrepsbilder, er det å 

bemerke at det her er klare unntak 

der blokkeringstiltakene er berettiget, 

forutsatt at den nasjonale lovgivning 

er tilstrekkelig presis, og det er innebygget 

tilstrekkelig vern mot overgrep 

eller misbruk for å hindre såkalt 

«misson creep», herunder godt nok 

tilsyn og gjennomgang av en uavhengig 

og upartisk domstol eller annen 

rettslig instans. Men det er selvsagt en 

sterk oppfordring om også å fokusere 

på innsatsen om å straffeforfølge de 

ansvarlige for produksjon og spredning 

av slikt materiale, snarere enn 

om å etablere blokkeringseller filtreringstiltak 

alene. 

Mellommenn spiller en fundamental 

rolle slik at Internett-brukere kan 

nyte godt av sin rett til ytringsfrihet 

og tilgang til informasjon. Gitt sin 

enestående innflytelse over hvordan 

og hva som sirkulerer på Internett, 

har bl.a. USA i økende grad søkt å få 

rettslig og faktisk kontroll over disse 

mellommenn ved å holde dem juridisk 

ansvarlig for ikke å hindre tilgang 

til innhold som anses å være ulovlig. 

Ileggelse av slikt mellomleddansvar 

må aldri føre til at sensurtiltak blir 

delegert til private enheter, og at mellommenn 

ikke skal holdes ansvarlige 

for å ha nektet å foreta ta handlinger 

som krenker individers menneskerettigheter. 

Eventuelle forespørsler fra 

myndigheter overfor mellommenn 

for å hindre tilgang til et visst nettinnhold, 

eller ved å tvinge dem til å 

avsløre privat informasjon for strengt 

begrensede formål som for eksempel 

etterforskning av strafferettslige forhold, 

bør gjøres gjennom en konkret 

ordre utstedt av en domstol eller et 

kompetent organ som er uavhengig 

av politiske, kommersielle eller annen 

uberettiget påvirkning, som nevnt. 

” 

Retten til ikke å bli 

utsatt for unødvendige 

statlige inngrep er 

dessverre dramatisk 

forskjøvet i personvernets 

disfavør i løpet av de 

siste ti år 

punktet var denne loven utformet for 

å beskytte barn mot skadelig innhold, 

og for å forhindre oppfordring til selvmord, 

prostitusjon og narkotika, men i 

den påfølgende perioden har loven 

banet vei for begrensning av det tyrkiske 

samfunnets rett til informasjon 

på flere andre felt. Internett-tilgang 

kan nå bli blokkert til innhold som 

ikke anses å være i tråd med tyrkisk 

lov. For å blokkere tilgang blir både 

Domain Name- og Internet Protocol 

(IP) metoder brukt. Dette minner 

mistenkelig om hva mindretallet i det 

såkalte «Datakrimutvalget» foreslo 

innført av sensurtiltak også i Norge i 

NOU 2007: 2. 

Det å koble brukere fra Internett, 

herunder ilegge redusert tilgjengelighet 

til nettet på grunnlag av for 

eksempel opphavsrettigheter, må 

kunne ansees for å være uforholdsmessig 

og dermed en klar krenkelse 

av artikkel 19, nr. 3 i Den internasjonale 

konvensjon om sivile og politiske 

rettigheter. Det kan derfor være noe 

tvilsomt om den såkalte «threestrikesloven» 

i Frankrike og the Digital 

Economy Act Act 2010 i England 

begge er konvensjonsmessige på dette 

punkt. 

I Norge er det vurdert hvilke 

sanksjoner som skal kunne benyttes 

hvis internettabonnementet fortsatt 

brukes til opphavsrettskrenkelser til 

tross for gjentatte advarsler. Det er i 

Norge uttalt som ikke aktuelt med 

verken utestengelse fra Internett eller 

redusering av tilbudt båndbredde 

(såkalt snurping) i det nye forslaget 

om endringer i Åndsverkloven, som 

ble initiert av regjeringen i 2010. 



Torgersen-saken 

Dorenfeldt igjen 

Av forfatter Thorvald Steen 

I Juristkontakt nr. 5, 2011, 

har jurist Jørgen Agder en 

artikkel under tittelen «Bare 

rør». Han viser til mitt innlegg 

«Et forsvar for statsadvokat 

Lauritz Dorenfeldt» 

i Juristkontakt nr. 4, 2011. 

Agder tillegger meg meninger 

og karakteristikker uten 

å sitere en eneste gang fra 

min artikkel. Jeg håper at 

Juristkontakts lesere vil lese 

mitt innlegg fra nr. 4 på nytt. 

Mitt forholdt til Fredrik Fasting Torgersen 

er som følger: Inntil 2005 hadde jeg 

ikke lest et eneste dokument i Torgersen-saken. 

Jeg stolte blindt på alle rettsavgjørelser 

som var fattet. Selv om Torgersen 

var medlem av Den norske forfatterforening, 

og jeg var leder 

(1991--96), hadde jeg ikke satt meg inn 

i hans sak. Selv om han bedyret sin 

uskyld. Nå avdøde Ebba Haslund, også 

tidligere leder av forfatterforeningen, 

utfordret meg til å sette meg inn i stoffet. 

Noe jeg gjorde. Det var en sterk 

opplevelse. Ikke bare den omfattende 

lesningen, men også etter hvert å oppleve 

hvor få jurister som har tatt seg 

bryet med å gjøre det samme. 

Grunnen til at jeg trekker fram 

Dorenfeldt er at han helt spesifikt 

framhever de tre tekniske bevisene fra 

1958. Dette redegjør jeg utførlig for i 

artikkelen. Aktoratet hadde to hovedvitner: 

Johanne Kristine Olsen og 

Ørnulf Bergersen. Agder, og de to 

kommisjonene som avslo gjenopptagelse 

i 2006 og 2010, har nedvurdert 

Bergersens betydning. Agder skriver: 

«ikke uventet gjør Steen sitt beste for 

å holde liv i myten om at Bergersens 

vitnemål var et viktig bevis mot Torgersen». 

De som måtte tro at dette er 

en «myte» kan lese dokumentene fra 

1958 eller min artikkel i nr. 4. Bergersen 

var tross alt det eneste vitnet som 

kunne knytte Torgersen til åstedet. 

Og hva skulle ellers være vitsen med 

å la Bergersen vitne i det hele tatt, 

hvis det ikke var for å felle Torgersen? 

Når Agder, og kommisjonene, avfeier 

Bergersens betydning, står vi igjen med 

Olsens vitnemål. Agder skriver: «Vitnemålet 

til Johanne Kristine Olsen knytter 

ikke Torgersen direkte til åstedet, men 

det står likevel sentralt i saken, både 

fordi hennes observasjoner passer meget 

godt med at han er drapsmannen og 

fordi den avkrefter hans (i utgangspunktet 

svært svake) alibihistorie.» Også hos 

Agder påpekes det altså at vitnemålet 

ikke knytter Torgersen til åstedet. 

Jeg finner det ytterst forståelig at 

Dorenfeldt, med et så vidt spinkelt vitnegrunnlag, 

la stor vekt på de tekniske 

bevisene, også kjent som avførings-, 

tann- og barnålbevisene. Dorenfeldt 

hadde naturlig ydmykhet og lot «de 

tause vitner», som han kalte dem, få 

komme til orde. I 1958 bekreftet de at 

Torgersen var den skyldige. I 2011 gjør 

de det ikke. Det burde være et problem 

for flere enn meg. 

Ti av våre fremste professorer på 

områdene medisin, odontologi og botanikk, 

støttet av 279 kollegaer innenfor 

naturvitenskap på våre universiteter, 

har levert meget omfattende materiale 

om hvorfor bevisene ikke holder. Der 

Dorenfeldt viste klokskap med hensyn 

til naturvitenskapen, skriver Agder: 

«Selv vil jeg hevde at utredningene i 

utstrakt grad er preget av tendensiøs 

polemikk og svakt underbygd synsing.» 

Agder siterer ikke ett ord fra forskernes 

vurderinger. Det er forståelig, når Agder 

selv ikke har ett vitenskapelig argument 

å komme med. Det er ingen grunn til å 

være servil overfor naturvitenskapene, 

slett ikke. Men da må det reises faglige 

motforestillinger. Verken Agder eller de 

to kommisjonene gjør det. 

Det er ikke bare arrogant. Det er 

foruroligende. 

Flere har spurt om hvordan jeg 

kan vite at Torgersen er uskyldig. Jeg 

vet selvfølgelig ikke det. Men, det bør 

være et paradoks for oss alle at «de 

tause vitner» støttet aktoratet i 1958. 

Det gjør de ikke lenger. At Agder setter 

seg til doms over forskernes vitenskapelige 

bidrag er ikke bare beklagelig, 

men har også noe ufrivillig komisk 

over seg. Langt mer graverende er det 

om ikke det norske rettsvesen tar innover 

seg at Dorenfeldts hovedpremiss 

for å dømme Torgersen ikke lenger 

holder. Da har rettssikkerheten blitt 

kraftig svekket. For selv en med et 

kriminelt rulleblad skal dømmes ene 

og alene på bakgrunn av bevis. 


Velkommen til Juristenes Fagdager 2011! 

For tredje gang inviterer Norges Juristforbund og 

Juristenes Utdanningssenter til Juristenes Fagdager, en 

åpen fagkonferanse med særlig vinkling mot jurister 

i offentlig sektor. Også denne gang åpner konferansen 

for nettverksbygging, underholdning og en hyggelig 

torsdagskveld med gode kolleger. 

Demokratisk kontroll, forsvarlig forvaltning, personvern og politisk 

bekvemmelighet i en internettid er hovedelementene i et rikholdig fagprogram. 

Faglig leder for konferansen er professor dr. juris Jan Fridthjof Bernt. 

Et åpent samfunn? 

Gir demokratiet mulighet for å titte forvaltningen i kortene mens spillet pågår? 

Hvordan fungerer personvernet i dataalderen – eller gjør det ikke? Tøffe spørsmål 

stilles i fagprogrammet for året utgave av Juristenes Fagdager. Få med deg svarene! 

Her er et utdrag av programmet: 

Et åpent samfunn? 

Gjennomsiktighet, kritikk og etterprøvbarhet som 

forutsetning for et fungerende demokrati. 

Professor Rune Slagstad, Høgskolen i Oslo 

Offentleglova 

- skjerming av interne dokumenter, faktagrunnlag og 

politisk kommunikasjon. Meroffentlighet. 

Advokat Harald Hove 

Liten nøkkel kan åpne stor dør 

Journalen som inngangsport til reell offentlighet 

Kontorsjef Anette Dahl og rådgiver Dagrun Grønvik, 

Sivilombudsmannen 

Kommunalpolitikkens gjennomsiktighet 

Dokumentoffentlighet i kommunalforvaltningen. 

Kommunelovens regler om åpne møter 

i folkevalgte organer. 

Professor Jan Fridthjof Bernt, Det juridiske fakultet i Bergen 

Forvaltningsorganer på sosiale medier 

– saksbehandling eller prateklubb? 

Sivilombudsmann Arne Fliflet og direktør Bjørn Erik Thon, 

Datatilsynet 

Kildevern og straff for lekkasjer 

i en Wikileaks-tid 

Varslingsrett, varslingsplikt og ytringsfrihet 

– for offentlig tilsatte og forvaltningsorganer. 

Tjenestemannens rettslige og etiske ansvar. 

Professor Jan Fridthjof Bernt, Det juridiske fakultet i Bergen 

Personvern i en internettverden 

Professor Dag Wiese Schartum, Det juridiske fakultet i Oslo 

Taushetsplikt, informasjonsplikt ved 

offentlig kontroll og regulering 

Gransking. Vern mot selvinkriminering. 

Skjerming av informasjon. 

Professor/dekan Hans Petter Graver, 

Det juridiske fakultet i Oslo

Datatilsynets rolle som kontrollinstans 

Rettslig grunnlag og kompetanseforholdet mellom 

tilsyn og forvaltning. 

Direktør Bjørn Erik Thon, Datatilsynet 

Datalagringsdirektivet 

Rettsstatlige problemer ved systematisk, preaktiv 

bevissikring av borgernes kommunikasjon. 

Advokat Jon Wessel Aas, Advokatfirmaet Bing Hodneland 

(tidl. NRK) 

Skjerming av fortrolig informasjon 

– bare der det er taushetsplikt? Tolkning av 

taushetspliktreglene under press. 

Advokat Eva Jarbekk, Advokatfirmaet Kluge 

(leder av Personvernnemnda) 

Personvern og forvaltningsrett 

• Manglende integrering av taushetspliktregler 

og vern av persondata. 

• Hvordan sikre innsynsrett og rettssikkerhet 

ved automatiserte vedtak? 

• Trenger vi en ny forvaltningslov – og revisjon 

av offentleglova? 

Professor Dag Wiese Schartum, Det juridiske fakultet 

i Oslo, Sivilombudsmann Arne Fliflet, direktør Bjørn Erik 

Thon, Datatilsynet og professor Jan Fridthjof Bernt, 

Det juridiske fakultet i Bergen 

Fakta 

om fagdagene 

Tid: 

Fra: Torsdag 13. oktober kl 09.30 

Til: Fredag 14. oktober kl 16.00 

Sted: 

Thon Hotel Bristol, Oslo 

Målgruppe: 

Særlig rettet mot jurister/advokater 

i offentlig sektor, men åpent for alle 

interesserte. 

Pris: 

Konferansepris kr 2500,- for medlemmer 

av Juristforbundet/Advokatforeningen. 

Ikke-medlemmer kr 5000,-. Medlemsprisen 

er subsidiert av Juristforbundet. 

Prisen inkluderer fagprogram, kursdokumentasjon, 

lunsj begge dager og tapas/ 

underholdning torsdag kveld. Evt. overnatting 

med frokost kommer i tillegg. 

Påmelding: 

Påmelding innen 15. september 2011 

på www.juskurs.no/2011225 eller til kurskoordinator 

Ane Hvesser anh@jus.no. 

Etterutdanning: 

Konferansen blir godkjent som obligatorisk 

etterutdanning for advokater og advokatfullmektiger. 

Tapas og underholdning 

En hyggelig kveld på Hotell Bristol med 

god mat, godt drikke og nettverksbygging 

med gode kolleger. Underholdning ved 

Haug & Helgen, Cecilie Steinmann Neess 

og Corpsus Juris.

ØSTFINNMARK POLITIDISTRIKT 

Magasinet for hele jus-Norge 

POLITIINSPEKTØR/LEDER PÅTALE 

(SKO 0290) 

Vil du arbeide i politi- og påtalemyndigheten? 

Fast stilling 

SKO 0290 politiinspektør/leder påtale 

Østfinnmark politidistriktfavner over et geografisk område på 

ca 24.000 kvadratkilometer og dekker en befolkning på 

ca 30.00 fordelt på 10 kommuner. Politidistriktet består 

av 9 enheter, samt 4 funksjonelle enheter (retts- og påtaleenhet, 

administrativ enhet, Politiets sikkerhetstjeneste og 

fellesoperativ enhet). I tillegg har reinpolitiet tre patruljer 

i distriktet. Politidistriktet grenser mot Russland i øst og 

Finland i sør og er det eneste politidistriktet med landegrense 

mot Schengen. 

Østfinnmark politidistrikt har ledig fast stilling som politiinspektør/ 

leder påtale i SKO 0290. Stillingen er direkte underlagt politimesteren 

og innngår i politimesterens ledergruppe. Tjenestested 

Kirkenes. 

Påtaleavdelingen består i tillegg til leder av 5 jurister, samt 

Økoteamet med tre etterforskere. 

Funksjon som politimesterens stedsfortreder må påregnes. 

FINNMARK 

SNAREST 

Kirkenes 

Fullstendig utlysning 

og link for elektronisk 

søknad finner du på 

www.politijobb.no eller 

via www.nav.no. 

15. SEPTEMBER 2011 

Du treffer både 

jurister og advokater 

med din stillingsannonse 

i Juristkontakt! 

Ring: 64 95 29 11 


Søknaden oppfordres sendt elektronisk til Østfinnmark 

politidistrikt via www.politi.no/ledige stillinger 

eller via www.nav.no. 

Norsk Journalistlag er fagforening og yrkesorganisasjon for 

journalister i redaksjonelle medier. Laget har vel 9500 medlemmer 

og organiserer både ansatte, frilansere, studenter og 

pensjonister. NJ har 23 ansatte – derav ti rådgivere, halvparten 

advokater. Vi har kontor i Oslo sentrum. Se www.nj.no. 

Rådgiver 

Norsk Journalistlag søker rådgiver som skal ha arbeidsrett 

og tariffarbeid som viktigste arbeidsområde, herunder 

sentrale tarifforhandlinger, samt sentral og lokal 

tvistebehandling. I tillegg kommer generell bistand til 

tillitsvalgte og medlemmer, samt rådgiving til NJs 

ledelse. Den som ansettes vil inngå i NJs rådgiverstab 

og vil bli tilknyttet tariffgruppen. 

Vi ønsker oss en engasjert, initiativrik, selvstendig og 

resultatorientert medarbeider med høy kompetanse og 

erfaring fra tilsvarende arbeid i organisasjoner, bedrifter 

eller offentlige virksomhet. Vi vil feste oss ved søkere 

som stiller sterkt på flere av disse områdene: 

• Erfaring fra forhandlinger og tvistebehandling 

• Innsikt i arbeidsrett og praktisk erfaring med arbeidsrettslige 

spørsmål 

• Økonomisk innsikt, herunder statistikk 

• Kunnskap om mediebransjen 

• Høyere, relevant utdanning 

• Evne til faglig utvikling og kunnskapsdeling 

• Erfaring fra individuell og kollektiv rådgivning 

• Forståelse for og evne til å identifisere seg med NJs 

oppgave og rolle 

Aktuelle yrkesgrupper kan være jurister, økonomer og HRmedarbeidere, 

men vi er åpne for andre søkere med stort 

engasjement, omfattende erfaring og relevant kompetanse. 

Blant rådgiverne er det overvekt av menn, kvinner 

oppfordres derfor til å søke. 

Stillingen som rådgiver er utfordrende, men også 

selvstendig og fleksibel – og har gode betingelser. 

Rådgiverne rapporterer til NJs generalsekretær. 

Nærmere opplysninger om stillingen kan du få av 

generalsekretær Jahn-Arne Olsen eller klubbleder 

Stein Larsen, tlf. 22053950. 

Søknad med CV sendes generalsekretær Jahn-Arne 

Olsen innen 23. september til jao@nj.no

PANTONE 647 

Dommerfullmektig 

Stillingen som dommerfullmektig ved Dalane tingrett er ledig 

fra 1. november 2011. 

Tingretten har full fagkrets og består av sorenskriver, dommerfullmektig 

og tre saksbehandlere. Den som får stillingen kan 

regne med svært allsidig praksis og i perioder bli konstituert 

som sorenskriver. 

Dalane tingrett holder til i Egersund, ca en time reise fra 

Stavanger og Sola lufthavn, og dekker kommunene Eigersund, 

Bjerkreim, Lund, Sokndal og Sirdal. 

Ansettelse skjer på vilkår etter gjeldende dommerfullmektigavtale. 

Vandelsattest vil bli innhentet. 

Nærmere opplysninger gis av sorenskriver Svein Eikrem på 

telefon 51 49 60 80/95 70 50 00. 

Søknad vedlagt CV, vitnemål og attester sendes innen 

15. september 2011 til dalane.tingrett@domstol.no 

eller Dalane tingrett, Postboks 413, 4379 Egersund. 

PANTONE Cool Gray 7 

Advokatfirma Hald & Co DA er Aust-Agders største advokatfirma med 

totalt 10 medarbeidere, herav syv advokater. Vi holder til i moderne 

lokaler på Tyholmen i Arendal. Firmaet bistår private, næringsdrivende 

og offentlige etater innen de fleste retts områder. 

Font: Myriad Pro 

ADVOKATER/ADVOKATFULLMEKTIGER 

På grunn av stor sakstilgang vil vi ansette ytterligere 1-2 

advokater/advokatfullmektiger. Vi vil ved ansettelse i stor 

grad vektlegge faglig dyktighet og gode samarbeidsegenskaper. 

Det vil være en fordel med relevant arbeidserfaring, 

men også nyutdannede jurister med god faglig 

kompetanse vil bli vurdert. Lønn og tiltredelse etter nærmere 

avtale. Nærmere opplysninger om stillingen kan fås ved 

henvendelse til advokat Ole Magnus Heimvik. 

Søknader vedlagt CV og vitnemål sendes 

innen 15. september til: 

Hald & Co Advokatfirma DA 

Postboks 464, 4804 Arendal 

Telefon: 37 00 49 70 

Telefaks: 37 00 49 71 

E-post: post@haldco.no 

For mer informasjon om advokatfirmaet, 

se også vår internettside: www.haldco.no 

Medlem av Den Norske Advokatforening 

www.hoivang.no 

Advokatkontoret Høivang driver allmennpraksis og dekker de 

fleste rettsområder. Klientmassen består i dag av private klienter 

og næringsklienter. Det ytes bistand med strategisk og juridisk 

rådgivning, tvisteløsning og prosedyre. Det legges vekt på å 

levere resultater og at klientene får riktig og god faglig bistand 

underveis. Advokat Lene Høivang er styreleder for Vestfold 

Krets av Advokatforeningen. Advokatkontoret Høivang holder til 

i nyoppusset moderne lokale ved Bytunet i Sandefjord sentrum. 

ADVOKAT / ADVOKATFULLMEKTIG 

I forbindelse med omstrukturering av advokatfellesskap, 

er det fra 1. oktober ledig plass for advokat med egen 

portefølje for langsiktig samarbeid i advokatfellesskap. 

Det vurderes ansatt advokat / advokatfullmektig. 

Spørsmål kan rettes til: 

advokat Lene Høivang 33 52 42 00 / 413 07 004. 

Søknad sendes: Advokatkontoret Høivang, 

Rådhusgaten 11, 3211 Sandefjord innen 12.09. 2011 


Stilling som dommerfullmektig er ledig ved Larvik tingrett. 

Embetet har full fagkrets. I tillegg til sorenskriveren er det 

ved embetet en tingrettsdommer og 3 dommerfullmektigstillinger. 

Ansettelse skjer på vanlige vilkår, og det vil bli innhentet 

vandelsattest. Tiltredelse snarest mulig. 

Nærmere opplysninger på tlf. 33 13 72 72. 

Søknaden sendes Larvik tingrett, Postboks 48, 3251 Larvik, 

innen 17. september 2011. 


Du treffer både jurister og advokater med 

din stillings annonse i Juristkontakt! 

Ring: 64 95 29 11 / dhamme@online.no

OSLO 

TINGRETT 

Oslo tingrett er 

landets største domstol 

med ca 100 

dommere og dommerfullmektiger 

og 130 

saksbehandlere. 

Vi holder til i gode 

lokaler i Oslo tinghus. 

Domstolen ledes 

av sorenskriver og er 

inndelt i 8 rettsavdelinger 

og en administrasjonsavdeling. 

Oslo tingrett behandler 

hvert år ca 2500 

sivile saker og 12000 

straffesaker. Vi legger 

stor vekt på høy 

kvalitet i alt vårt 

arbeid, effektivitet 

og god service 

overfor alle brukere 

av domstolens 

tjenester. 


Oslo tingrett har nå ledig flere engasjementer 

som dommerfullmektig. Engasjementene er for 

to år med mulighet for forlengelse. Vi kan tilby 

store faglige utfordringer på en hektisk og 

hyggelig arbeidsplass. 76 embetsdommere 

og ca 25 dommerfullmektiger utgjør et 

mangfoldig og godt fagmiljø. Omfattende 

saksmengde og stor variasjon i sakstyper 

gir muligheter for bred faglig og 

personlig utvikling. 

Vi ønsker oss engasjerte og reflekterte 

dommerfullmektiger som er fleksible og 

har høy arbeidskapasitet. Gode faglige 

kvalifikasjoner og relevant yrkeserfaring er 

viktig for oss. Vi ansetter søkere både med 

og uten dommerfullmektigerfaring. 

Søkere med to års praksis tilsettes som 

dommerfullmektig I og avlønnes i ltr. 58 

(ltr. 63 og 66 etter henholdsvis et og to års 

tjeneste). Søkere med kortere praksis enn 

to år avlønnes i henhold til den generelle 

dommerfullmektigavtalen. Det vil på vanlig 

måte bli innhentet uttømmende politiattest 

for kandidater som ansettes. 

Nærmere henvendelse til sorenskriver 

Geir Engebretsen eller HR-rådgiver 

Brita Holst Meel på telefon 22 03 52 00. 

Generell informasjon om domstolene 

finnes på www.domstol.no. 

Der finnes også henvisninger til 

Oslo tingretts nettsider. 

Søknadsfrist: 10. september 2011 

Det henstilles om at det søkes elektronisk 

via www.jobbnorge.no 

Jobbnorge.no 

Gjenopptakelseskommisjonen er et uavhengig organ som 

behandler begjæringer om gjenåpning av straffesaker. Den har 

et sekretariatet som utreder sakenes faktiske og rettslige sider 

før kommisjonen avgjør om gjenåpning skal tillates. Sekretariatet 

administreres av kommisjonens leder som er jurist, og har 

for øvrig ni utredere, hvorav syv har juridisk bakgrunn og to 

har politifaglig bakgrunn. I tillegg har sekretariatet en kontorsjef 

og en sekretær. Kommisjonen har lokaler i Oslo sentrum. 

I kommisjonens sekretariat blir det ledig fast stilling som 

seniorrådgiver (jurist) 

Vi søker etter jurist som spesielt skal arbeide med 

enkeltsaker for kommisjonen. Søkerne bør ha bred innsikt 

i strafferett og straffeprosess, og ha god kunnskap 

om domstolenes og påtalemyndighetens virksomhet. 

Erfaring fra strafferettspleien som forsvarer, dommerfullmektig 

eller påtalejurist vil være en fordel. 

Den som ansettes må ha gode juridiske kunnskaper, 

strukturert arbeidsform, god muntlig og skriftlig fremstillingsevne, 

gode samarbeidsevner, selvstendighet og 

initiativ. Det kan bli krevd uttømmende politiattest. 

Den statlige arbeidsstyrken skal i størst mulig grad 

gjenspeile mangfoldet i befolkningen. Det er derfor et 

personalpolitisk mål å oppnå en balansert alders- og 

kjønnssammensetning, og rekruttere personer med 

innvandrerbakgrunn. 


Ved Salten tingrett er det ledig stilling som dommerfullmektig 

med tiltredelse 1. januar 2012. Tidligere tiltredelse kan avtales. 

Salten tingrett er en fullfaglig domstol med sorenskriver, 4 dommere, 

2 dommerfullmektiger, administrasjonssjef og 8 saksbehandlere. 

Vi kan tilby allsidig praksis, interessante arbeidsoppgaver og et 

godt faglig og sosialt arbeidsmiljø. Domstolen holder til i trivelige 

og funksjonelle lokaler i Bodø sentrum. For ytterligere informasjon 

om domstolen, se www.domstol.no. 

Tilsetting skjer etter dommerfullmektigavtalen. Politiattest vil bli 

krevd av den som tilbys stillingen. Nærmere opplysninger fås ved 

henvendelse til sorenskriver Ingrid Johanne Lillevik eller dommerfullmektig 

Line Tveter, telefon 75 50 40 50. 

Søknadsfrist er 16. september 2011. 

Søknad med CV, vitnemål og attester sendes til 

Salten.tingrett@domstol.no, eller 

Salten tingrett, postboks 322, 8001 Bodø 

Stillingen avlønnes i ltr. 58 – 76 ( 464.300 – 654.800) 

Nærmere opplysninger fås ved henvendelse til kommisjonens 

leder Helen Sæter, tlf. 22 99 13 70. Søknad 

merket med vitnemål og attester m.m. sendes til 

Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker, 

Postboks 8026 Dep, 0030 Oslo. Innsendte vedlegg 

vil ikke bli returnert. Søknadsfrist 23.09.2011 

www.gjenopptakelse.no 


Du treffer både jurister og advokater 

med din stillings annonse i Juristkontakt! 


HØYESTERETT 

Gjennom den selvstendige stillingen og den høye faglige kvaliteten er domstolene samfunnets fremste konfliktløsningsorganer. 

Domstolene bidrar til vern av den enkeltes rettigheter. Et viktig mål for domstolene er å skape tillit i befolkningen ved forsvarlig, 

upartisk og effektiv dømmende virksomhet. 

Høyesterett er landets øverste domstol og dømmer i siste instans. Høyesteretts hovedmål er å arbeide for rettsenhet, rettsavklaring 

og rettsutvikling. Dette innebærer en konsentrasjon om prinsipielle rettsspørsmål og retningsgivende avgjørelser. 

Dommerarbeidet i Høyesterett stiller store krav til faglig dyktighet og til personlig egnethet. Det brede sakstilfanget i Høyesterett 

er utfordrende og variert. Det er gode muligheter for faglig utvikling, også gjennom den betydelige internasjonale virksomheten 

Høyesterett har. 

Dommerembete i Norges Høyesterett 

Det blir ledig et dommerembete i Norges Høyesterett. 

Høyesterett er landets øverste domstol og blir ledet av 

justitiarius. I tillegg har domstolen 19 dommerembeter 

foruten direktør, 21 øvrige juriststillinger og 18 saksbehandlerstillinger. 

Høyesterett holder til i Høyesteretts Hus i Oslo. 

Lønn for dommere i Høyesterett er for tiden kr. 1.423.000,-. 

Fra dette går vanlig pensjonsinnskudd. 

Søkere må ha juridisk embetseksamen, være høyt faglig 

kvalifiserte og være norske statsborgere. Generell informasjon 

til søkerne finnes på www.domstol.no. Det vil bli innhentet 

politiattest for de kandidater som blir innstilt. 

Søkerlisten vil være offentlig. 

Spørsmål om dommerarbeidet i Høyesterett kan rettes 

til justitiarius Tore Schei eller direktør Gunnar Bergby i 

Høyesterett, tlf. 22 03 59 00. 

Spørsmål vedrørende søknadsprosessen kan rettes til 

Innstillingsrådet for dommere ved sorenskriver Yngve 

Svendsen, tlf. 38 17 60 00 eller Domstoladministrasjonen 

v/avdelingsdirektør Willy Nesset, tlf. 73 56 70 00. 

Søknad sendes til Domstoladministrasjonen, Postboks 

5678 Sluppen, 7485 Trondheim. 


Jobbnorge.no 

Innstillingsrådet for dommere avgir innstilling om dommerutnevnelser 

til Kongen i statsråd, hvor utnevning skjer. 

Fylkesmannen 

i Oslo og Akershus 

Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant 

i fylkene og skal arbeide for at Stortingets vedtak mål og 

retningslinjer kan bli fulgt opp. 

Gjennom den selvstendige 

stillingen 

og den høye 

faglige kvaliteten 

er domstolene 

samfunnets fremste 

konfliktløsningsorganer. 

domStol 

adminiStraSjonEn 

Ledig dommerembete 

• Embete som sorenskriver 

ved Søre Sunnmøre tingrett 

Sosial- og familieavdelingen har ledig 2 hele faste 

stillinger: 

1 stilling som rådgiver/jurist 

ved barne- og familieseksjonen 

1 stilling som rådgiver 

ved sosial- og omsorgsseksjonen 

For fullstendig kunngjøringstekst og elektronisk 

søknadsskjema se vår nettside www.fmoa.no, ledig 

stilling 

Søknadsfrist: 5.9.11 

Fullstendig utlysing, med blant 

annet kontaktinformasjon på: 

www.jobbnorge.no og 

www.domstol.no/innstillingsradet 





Ring: 64 95 29 11 / dhamme@online.no 

Jobbnorge.no

Den høyere påtalemyndighet 

Den høyere påtalemyndighet består av Riksadvokatembetet, 

10 regionale og et nasjonalt statsadvokatembete og Økokrim. 

Den høyere påtalemyndighet har ca 150 ansatte, hvorav 

omlag 100 statsadvokater. Budsjettet i 2011 er på ca. 139 

millioner kroner. Riksadvokaten og de regionale statsadvokatene 

har den overordnede faglige ledelse av straffesaksbehandlingen 

i politidistriktene og i politiets særorganer, 

herunder Kripos og Politiets sikkerhetstjeneste. Den høyere 

påtalemyndighet skal gjennom sin fagledelse av politiet og 

egen straffesaksbehandling bidra til å redusere kriminaliteten 

i Norge. Riksadvokaten avgjør tiltalespørsmålet i alle de 

alvorligste straffesakene for hele landet, og har det administrative 

ansvaret for Den høyere påtalemyndighet. 

Riksadvokatembetet 

– assisterende riksadvokat 

Embetet som assisterende riksadvokat er ledig etter at 

vår medarbeider og kollega gjennom mange år er 

utnevnt til dommer i Norges Høyesterett. Det er 

ønskelig med snarlig tiltredelse. 

Riksadvokaten leder påtalemyndigheten i Norge. 

Han har sin egen stab som består av assisterende riksadvokat, 

seks førstestatsadvokater, tre statsadvokater, 

administrasjonssjef, riksadvokatfullmektig og seks saksbehandlere/kontortilsatte. 

Embetet har kontorlokaler 

i Oslo sentrum. 

Assisterende riksadvokat er riksadvokatens nærmeste 

medarbeider og faste stedfortreder, og utøver hans 

myndighet etter fullmakt. Stillingen er utfordrende og 

krevende. Assisterende riksadvokat må ha juridisk 

embetseksamen med god karakter. Det kreves solid 

praksis fra ledende stilling i offentlig eller privat virksomhet, 

eller juridisk praksis på høyt nivå. 

Søkere til embetet må være samfunnsorienterte og ha 

god generell samtidsforståelse. Det kreves gode lederegenskaper, 

og det er ønskelig med medieerfaring. 

Vedkommende må være selvstendig, systematisk, nøyaktig 

og resultatorientert og ha god muntlig og skriftlig 

fremstillingsevne. Prosedyre for Høyesterett tilhører 

oppgavene. 

Kvinner oppfordres til å søke. 

Lønn etter avtale. Fra lønnen trekkes pensjonsinnskudd 

etter bestemte regler. 

Spørsmål om stillingen kan rettes til riksadvokat 

Tor-Aksel Busch, telefon 22 47 78 50. 

Den høyere påtalemyndighet 

Den høyere påtalemyndighet består av Riksadvokatembetet, 

10 regionale og et nasjonalt statsadvokatembete og Økokrim. 

Den høyere påtalemyndighet har ca 150 ansatte, hvorav 

omlag 100 statsadvokater. Budsjettet i 2011 er på ca. 139 

millioner kroner. Riksadvokaten og de regionale statsadvokatene 

har den overordnede faglige ledelse av straffesaksbehandlingen 

i politidistriktene og i politiets særorganer, 

herunder Kripos og Politiets sikkerhetstjeneste. Den høyere 

påtalemyndighet skal gjennom sin fagledelse av politiet og 

egen straffesaksbehandling bidra til å redusere kriminaliteten 

i Norge. Sentrale oppgaver for statsadvokatene er å avgjøre 

tiltalespørsmål, klagesaker, aktorere straffesaker for alle 

rettsinstanser og utføre fagledelse overfor politiet. 

Oslo statsadvokatembeter 

Ved Oslo statsadvokatembeter er det fra 1. oktober d.å. 

ledig to konstitusjoner som statsadvokat av ca ett års 

varighet. 

Oslo statsadvokatembeter ledes av en førstestatsadvokat/embetsleder 

og er organisert i fire avdelinger som 

hver ledes av en førstestatsadvokat/avdelingsleder. 

Embetskretsen dekker Oslo, Akershus, Buskerud og 

Østfold fylker, og kontoret ligger i Oslo. 

Søkere må ha juridisk embetseksamen eller master i 

rettsvitenskap og det stilles høye krav til faglig dyktighet, 

samarbeidsevner, integritet og tilfredsstillende vandel. 

CV skal følge søknaden. Det ønskes opplyst om 

søkere behersker begge målformer. Søkerne vil bli ført 

opp på offentlig søkerliste, og man kan be om politiattest. 

Det er et mål at den statlige arbeidsstyrken i størst 

mulig grad er sammensatt slik at den samsvarer med 

befolkningen ellers i samfunnet når det gjelder alder, 

kjønn og etnisk opprinnelse. Kvinner og personer med 

innvandrerbakgrunn oppfordres til å søke. 

Stillingene lønnes etter lønnstrinn 74 – 84 i Statens 

lønnsregulativ. Det trekkes pensjonsinnskudd. 

Spørsmål om stillingene kan rettes til førstestatsadvokatene 

Jørn Sigurd Maurud eller Morten Yggeseth 

på telefon 22 98 13 00. 

Søknad sendes Oslo statsadvokatembeter, Postboks 

8021 Dep, 0030 OSLO, eller på e-post til 

post.oslo@statsadvokatene.no innen 15.september 2011. 

Søknad sendes til Riksadvokatembetet, Postboks 8002 

Dep, 0030 Oslo, eller på e-post til postmottak@ 

riksadvokaten.no innen 15. september 2011.

Kommuneadvokaten i Drammensregionen er et interkommunalt kommuneadvokatkontor som betjener kommunene 

Drammen, Hurum, Nedre Eiker, Røyken, Sande og Svelvik. Samarbeidets mål er å utvikle og drive effektiv produksjon av 

advokattjenester og andre juridiske rådgivningstjenester i deltakerkommunene. Kontoret er lokalisert i rådhuset i Drammen. 

Spennende utfordringer som 

KOMMUNEADVOKAT I DRAMMENSREGIONEN 

Vi søker etter en erfaren person til stillingen som kommuneadvokat. Kommuneadvokaten i Drammensregionen 

er leder av kontoret, som for tiden har tolv ansatte. 

Vi tilbyr deg 

• å være med på å videreutvikle et nystartet 

interkommunalt samarbeid 

• juridiske og samfunnsmessige interessante 

arbeidsoppgaver 

• et godt arbeidsmiljø med dyktige kollegaer og et 

godt juridisk fagmiljø 

• god pensjonsordning og gruppelivsforsikring 

Sentrale arbeidsoppgaver 

Kommuneadvokaten er daglig leder og har det faglige og 

administrative ansvaret i kommuneadvokatsamarbeidet. 

De juridiske kjerneområdene i samarbeidet spenner over et 

vidt fagfelt. Dette dreier seg blant annet om barnevern, 

arbeidsrett, plan- og bygningsrett, kommunens privatrettslige 

virksomhet og generell juridisk rådgivning. 

I tillegg er kommuneadvokaten prosessfullmektig i saker 

for domstolene. 

For fullstendig stillingsopplysning se: 

www.drammen.kommune.no 


WWW.DRAMMEN.KOMMUNE.NO 


Som et ledd i videreutviklingen av vårt firma vil vi styrke kompetansen 

fortrinnsvis innen familierett og personskadeerstatning. 

For å oppnå dette ønsker vi å knytte til oss en 

Advokat/ 

advokatfullmektig 

Vi legger vekt på at nye medarbeidere skal passe inn i vårt gode sosiale og 

faglige miljø og at de som en del av dette kan medvirke til at vi når de mål 

vi har satt oss for å utvikle firmaet. Vi ønsker særlig å komme i kontakt 

med jurister som har arbeidserfaring som advokatfullmektig, dommereller 

politifullmektig, eventuelt praksis innen skadeoppgjør. 

Nærmere opplysninger om vårt firma finnes på www.langsethadvokat.no. 

Vi lover konfidensiell behandling av alle henvendelser som kan rettes til 

Gudbrand Østbye eller Karoline Henriksen, telefon 22 42 42 42, eller 

pr. e-mail advokat@ladv.no. 

Søknadene skal inneholde CV, attester og dokumentasjon. 

Langseth Advokatfirma DA 

Haakon VIIs gate 2, postboks 1371 Vika, 0114 Oslo 

Langseth Advokatfirma DA tilbyr rådgivning og prosedyrebistand 

til bedrifter, organisasjoner og privatpersoner. Vi består i dag av 

10 partnere og 7 faste advokater. 

Ved Sandefjord tingrett blir det ledig en stilling som dommerfullmektig 

fra 1.desember 2011. 

Det blir fra høsten 2011 tre embetsdommere og to dommerfullmektiger 

ved embetet. Vi har full fagkrets og den som blir 

tilsatt kan regne med allsidig praksis. Gode datakunnskaper og 

stor arbeidskapasitet er ønskelig. 

Ansettelse skjer på vanlige vilkår. Politiattest vil bli innhentet. 

Nærmere opplysninger ved dommerfullmektigene eller 

sorenskriver Knut Rønning. Telefon 33 20 66 00. 

Søknad med CV og bekreftede kopier av attester sendes 

Sandefjord tingrett, postboks 73, 3201 Sandefjord, 

innen 20.september 2011. 




Ring: 64 95 29 11 / dhamme@online.no 

www.langsethadvokat.no

Rådgiver/jurist 

Ved Ringerike fengsel er det ledig fast, 100% stilling 

som rådgiver/jurist, stillingskode 1434. 

For fullstendig utlysningstekst, 

se www.ringerikefengsel.no. 

Søknad og CV sendes: Dokumentsenteret, Ringerike 

fengsel, postboks 694, 4305 Sandnes eller per epost til 

postmottak.ringerike-fengsel@kriminalomsorg.no. 


ADVOKAT PÅ LILLEHAMMER? 

Vi har plass til ytterligere en advokat i vårt kontorfellesskap 

på Lillehammer. Fellesskapet består av fire 

advokater og to sekretærer, og har siden starten 

i 1983 ytt bistand innen de fleste rettsområder til 

private og offentlige klienter. 

Erfaring som advokat og eventuelt egen 

portefølje er ønskelig. 

For nærmere opplysninger kontakt 

advokat Christian Wefling, tlf 61 27 99 96 eller 

e-post wefling@stavrum.as. 

Advokatene 

Stavrum, Nystuen, Bøen & Wefling DA 

Spinnerivn 7, 2615 Lillehammer, tlf 61 25 79 00, 

www.stavrum.as 

Gjennom den selvstendige 

stillingen 

og den høye 

faglige kvaliteten 

er domstolene 

samfunnets fremste 

konfliktløsningsorganer. 

domstoL 

adminiStraSjonEn 

Ledig dommerembete 

• Embete som lagdommer 

ved Eidsivating lagmannsrett 

(fornyet kunngjøring) 

Fullstendig utlysing, med blant 

annet kontaktinformasjon på: 

www.jobbnorge.no og 

www.domstol.no/innstillingsradet 

Jobbnorge.no 

Fylkesnemndene 

for barnevern 

og sosiale saker 

Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker er frittstående, 

domstollignende organer som avgjør saker etter lov om barnevern 

tjenester og lov om sosiale tjenester. Det er i dag tolv 

fylkesnemnder; hvorav noen dekker to fylker. Nemndene ledes 

administrativt av Sentralenheten for fylkesnemndene. 

For mer informasjon; se www.regjeringen.no/BLD. 

Fylkesnemnda i Agder har ledig stilling som: 

Fylkesnemndsleder (jurist), 

kontorsted Kristiansand. 

Søkere må ha juridisk embetseksamen/universitetsgraden 

cand. jur eller master i rettsvitenskap, fylle kravene til 

dommere, samt ha relevant arbeidserfaring. Det vil bli 

lagt vekt på erfaring fra domstolsarbeid, kjennskap til 

fagfeltet og personlig egnethet for stillingen. Politiattest 

må fremlegges. 

Stillingen som fylkesnemndsleder byr på utfordrende 

oppgaver og stiller store krav til selvstendighet, gode 

samarbeidsevner, god skriftlig og muntlig fremstillingsevne 

og evne til å arbeide under press. Noe reisevirksomhet 

inngår i stillingen. 

Det er mulig at stillingen, - i tillegg til ordinært fylkesnemndslederarbeid, 

vil bli tillagt daglig lederansvar for 

Fylkesnemnda i Agder. Søkere anmodes om å gjøre rede 

for eventuell ledererfaring og interesse for rollen som 

daglig leder. Ved daglig lederansvar tillagt stillingen, vil 

ledererfaring bli sett på som en fordel. 

Fylkesnemndene er en inkluderende arbeidslivsvirksomhet 

(IA-virksomhet). Arbeidsplassen vil om mulig 

bli tilrettelagt for personer med redusert funksjonsevne. 

Den statlige arbeidsstyrken skal i størst mulig grad 

gjenspeile mangfoldet i befolkningen. Det er derfor et 

personalpolitisk mål å oppnå en balansert alders- og 

kjønnssammensetning og rekruttere personer med innvandrerbakgrunn. 

Stillingen er lønnet etter statens lønnsregulativ, for tiden 

A-82 (kr. 778.800). Fra lønnen blir det trukket innskudd 

til Statens pensjonskasse. For et eventuelt daglig leder 

ansvar vil det bli gitt et kronetillegg. 

Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse til: 

Daglig leder Stian Østvedt, tlf: 38 17 69 06. 

HR-rådgiver Tonje Zelow Walløe, tlf: 22 00 39 58. 

Elektronisk søknad merket «Fylkesnemndsleder Agder» 

sendes innen 05.09.2011 via www.finn.no. 

Finnkode: 30170249 

Tiltredelse ønskes så snart som mulig. 

Søknadsfrist: 13. september 2011

Oslo kommune 

Kommuneadvokaten 

Kommuneadvokaten i Oslo er landets nest største offentlige advokatkontor. Vi har i dag 23 stillinger, herav 18 stillinger for advokater/ 

advokatfullmektiger og 4,6 kontorstillinger. Kontoret har et høyt faglig nivå samt et hyggelig og uformelt miljø. Vi holder til sentralt 

beliggende ved Rådhuset på Fridtjof Nansens plass 5. 

Advokat/advokatfullmektig 

Utlysning: saksnr. 0170536 

Vi har ledig 1 års vikariat med mulighet for forlengelse for advokat / 

advokatfullmektig. Tiltredelse etter avtale. 

For ansettelse kreves solide juridiske kunnskaper og gode eksamensresultater. 

Det legges også vekt på evne til å arbeide selvstendig. 

For advokatstilling kreves dessuten advokatbevilling og relevant 

praksis. Årets kandidater er velkomne til å søke fullmektigstilling. 

Arbeidsoppgavene er juridisk og samfunnsmessig interessante 

og spenner over de fleste rettsområder innenfor både privatrett og 

offentlig rett. Oppgavene er jevnt fordelt mellom prosedyre i 

domstolene og intern rådgivning. Kontoret er et av landets mest 

varierte sivilrettslige advokatkontor. Kontorets «hovedklient» 

er Oslo kommunes sentraladministrasjon, etater og virksomheter 

samt bystyrets organer. 

Advokat lønnes i ltr. 53–65, kr. 583 700 – 742 000 pr. år. 

Advokat med møterett for Høyesterett lønnes i ltr. 66–70 

kr. 756 800 – 818 100 pr. år. Advokatfullmektig lønnes i ltr. 37–39, 

kr. 436 100 – 451 100 pr. år. I tillegg kommer fast overtidsgodtgjørelse 

som p.t. utgjør for advokat kr. 72 000 – 90 000 pr år, 

for advokat med møterett for Høyesterett kr. 102 000 pr. år 

og for adv.fullmektig kr. 52 000 pr år. Pensjonsordning. Fleksitid. 

Kontaktpersoner: Kommuneadvokat Hanne Harlem, tlf. 23 46 15 22, 

eller ass. kommuneadvokat Ola Rømo, tlf. 23 46 15 26 

Elektronisk søknad sendes via: www.ledigestillinger.oslo.kommune.no 

Kopi av vitnemål og attester bes innsendt enten ved e-post til 

postmottak@kao.oslo.kommune.no eller i ordinær post til 

Kommuneadvokaten, Rådhuset, 0037 Oslo. Kopier av vitnemål og 

attester blir ikke returnert. Søknadsfrist: 15. september 2011 

Kommuneadvokaten 

Rådhuset 

0037 OSLO 

www.oslo.kommune.no 

Fylkesmannen 

i Hedmark 

Ledig stilling som direktør 

Direktøren er leder for Kommunalavdelingen og med 

i Fylkesmannens ledergruppe. 

Ansvarsfeltet omfatter bl.a. kommuneøkonomi, 

kommuneloven, plan- og bygningsloven. 

Statens vegvesen arbeider for at både gående, syklende, kjørende og 

kollektivreisende skal komme trygt fram. Vi planlegger, bygger, drifter og 

vedlikeholder riks- og fylkesveger og har tilsyn med kjøretøy og trafikanter. 

Som fylkeskommunenes og statens vegadministrasjon bidrar vi med faglig 

grunnlag for politiske beslutninger og setter dem ut i livet. Vi er en stor 

samfunnsaktør med over 6000 engasjerte medarbeidere med bred kompetanse 

fordelt på Vegdirektoratet og fem regioner. 

Søknadsfristen er forlenget til 9. september 2011. 

Les mer på www.fylkesmannen.no/hedmark 

eller www.nav.no 




Juridisk sakshandsamar LEIKANGER 

I Statens vegvesen ved HR-og administrasjonsavdelinga 

søkjer vi juridisk sakshandsamar til seksjon for juridisk og 

anskaffelser. Arbeidsområdet inneber generell juridisk 

rådgivning og sakshandsaming innan m.a forvaltningssaker, 

anskaffelser, kontraktsrett og førebuing ved rettssaker. 

Skjønnsprosedyre kan og verte aktuelt. Vi ser etter 

deg med juridisk embetseksamen, som er samfunnsinteressert 

og har gode kommunikasjonsevner, gjerne 

erfaring frå dei aktuelle områda, men nyutdanna oppmodast 

og til å søkje. Utlysningsnr. 3-050-11 

Les meir og søk stillingen på vegvesen.no/jobb 


Nytt om navn 

Vi gratulerer med dagen! 

85 år 

09.09.1926, Arne Pedersen, 

avdelingsdirektør 

16.09.1926, Ole Johan Giertsen, advokat 

01.10.1926, Eivind Kamsvåg 

80 år 

01.10.1931, Tore Haugen, advokat 

75 år 

09.09.1936, Eystein F Husebye, 

lagdommer 

70 år 

06.09.1941, Karl Gunnar Jensen 

11.09.1941, Tore Vigen, politimester 

15.09.1941, Randi Lise Rønnestad 

15.09.1941, Frantz Jacob Horn-Hanssen, 

førstekonsulent 

60 år 

15.09.1951, Inge Skjævesland, advokat, If 

Skadeforsikring AB 

19.09.1951, Gunnar Olaf Gundersen, 

politiinspektør, Sør-Trøndelag 

politidistrikt 

21.09.1951, Eva Gauslaa, personalsjef, 

Teknologisk Institutt 

25.09.1951, Olav Boye Sivertsen, advokat, 

Petoro AS 

26.09.1951, Morten Johansen, rådgiver, 

NAV Eiendom og kontordrift 

26.09.1951, Svein Ueland, advokat, 

Advokatene Tengs-Pedersen & Co, 

kontorfellesskap 

29.09.1951, Magnus A Matningsdal, 

høyesterettsdommer, Norges 

Høyesterett 

01.10.1951, Pål Berg, advokat, Brækhus 

Dege Advokatfirma DA 

50 år 

06.09.1961, Berje Grimastad, 

skatterådgiver, Exxon Mobil 

06.09.1961, Kristian Ambjørndalen, 

advokat, Ambjørndalen Advokatfirma 

07.09.1961, Per Øvrevoll, førstekonsulent, 

NAV Forvaltning Sogn og Fjordane 

12.09.1961, Gry Zachrisen, advokat, NITO – 

Norges Ingeniør og 

Teknologorganisasjon 

12.09.1961, Hans Henrik Klouman, adm 

direktør, SEB Enskilda ASA 

13.09.1961, Einar Edin, advokat, Advokat 

Einar Edin 

16.09.1961, Ellen Kjøll, rådgiver, NAV 

Buskerud 

16.09.1961, Inger Merete Dokken Schjøtt, 

jurist 

18.09.1961, Liv Mette Karlsen, 

politiinspektør, Hordaland politidistrikt 

22.09.1961, Birgit Espejord Jensen, 

avdelingsleder, Arbeidstilsynet Nord- 

Norge, tilsynskontor Bodø 

22.09.1961, Heidi Leikvoll, juridisk 

konsulent 

26.09.1961, Guttorm Evensen, rådgiver, 

Statens vegvesen Region Nord 

26.09.1961, Kristin Tysse Sangolt, advokat, 

Tryg Forsikring 

26.09.1961, Trond Skjelbreid, advokat, 

KPMG Law Advokatfirma DA 

29.09.1961, Erling J Husabø, professor, 

Universitetet i Bergen, Det juridiske 

fakultet 

29.09.1961, Per H. Engeland, advokat, 

Handels- og Servicenæringens 

Hovedorganisasjon HSH 

01.10.1961, Tor Aasberg, advokat, 

Advokatfirmaet Grette DA 

Ansettelser og utnevnelser 

Ashraf, Sanaa, jurist, Gram, Hambro & 

Garman Advokatfirma AS 

Askvig, Martin Peter, advokat, Kvale 

Advokatfirma da 

Aspås, Lisbeth Glørstad, daglig leder, 

Maja Eiendom AS 

Auberg, Monica, avdelingsdirektør, 

Fornyings,- administrasjons- og 

kirkedepartementet 

Bauer-Nilsen, Janne, spesialkonsulent, 

Oslo kommune – Eiendoms- og 

byfornyelsesetaten 

Bay, Nils Ole, tingrettsdommer, Asker og 

Bærum tingrett 

Berget, Mona, tingrettsdommer, 

Drammen tingrett 

Bergh, Are Nygård, politifullmektig, 

Rogaland politidistrikt 

Bernt, Karl Erik, advokat, Advokatfirmaet 

Steenstrup Stordrange DA 

Berntsen, Tore Strømmen, advokat, Kluge 

Advokatfirma DA 

Bjerkaas, Vivi Cecilie, advokat, KPMG Law 


Breivoll, Tarjei, advokat, Advokatfirmaet 

Hjort DA 

Brucker, Ingrid Fladberg, 

advokatfullmektig, SIMONSEN 


Brygfjeld, Mari Kjellevold, 

dommerfullmektig, Sør-Østerdal 

tingrett 

Bærland, Johan P., dommerfullmektig, 

Sør-Gudbrandsdal tingrett 

Dale, Anne Mette, politifullmektig, 


Egge, Randi, fylkesnemndsleder, 

Fylkesnemnda for barnevern og 

sosiale saker i Oppland/Hedmark 

Eide, Jørgen Aas, advokatfullmektig, 

Advokatfirma Wikborg, Rein & Co. 

Eiken, Espen, seniorrådgiver, 

Domstoladministrasjonen 

Eikrem, Ragne, advokat, NHO Luftfart 

Eldøy, Ragnar, lagdommer, Borgarting 

lagmannsrett 

Engesæth, Karoline Normann, advokat, 

EDB ErgoGroup ASA 

Engh, Ellen Ekre, spesialrådgiver, Norsk 

Psykologforening 

Evensen, Ine Strøm, førstekonsulent, Oslo 

kommune – Bymiljøetaten, Divisjon 

trafikk 

Feed, Kristin, advokatfullmektig, 

Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange 

DA 

Funnemark, Anders Mandal, advokat, 

Codex Advokat Oslo AS 

Furuholmen, Susan, jurist, Advokatfirmaet 

Strandenæs 

Furunes, Ronny Sødahl, 

advokatfullmektig, Advokatfirmaet 

Finne Lange AS 

Fæhn, Merethe Signore, 

advokatfullmektig, 

Forbrukeradvokaten 

Grande, Marita Kørra, teamleder, Vital 

Forsikring ASA 

Guldbrandsen, Espen, advokat, 

Advokatfirmaet Selmer DA 

Gundersen, Cathrine, advokat, Handelsog 

Servicenæringens 

Hovedorganisasjon HSH 

Halvorsen, Olga Belikova, 

advokatfullmektig, Advokatfirma 

Jostein Løken 

Hammersland, Lene, politiadvokat, 

Økokrim 

Hartmark, Karen Marie, seniorrådgiver, 

Toll- og avgiftsdirektoratet 

Hedum, Bente, rådmann, Moss kommune 

Hellum, Hans Kristian, advokat, Conecto 

AS 

Hennø, Lene Kristin, advokatfullmektig, 

Vogt & Wiig AS Advokatfirma 

Hermansen, Eirik Ekeland, 

dommerfullmektig, Sarpsborg tingrett 

Hjortland, Andreas Grimne, 

førstekonsulent, Forbrukerrådet i 

Bergen 

Hodne, Øyvind, advokatfullmektig, 

Advokatfirmaet Sølverud 

Horstad, Stig, advokat, Deloitte 

Advokatfirma AS 

Hvidsten, Knut, advokat, Vogt & Wiig AS 

Advokatfirma 

Jahre, Kjetil, politiadvokat, Vestfold 

politidistrikt – Sandefjord 

Johansen, Ingrid, fylkesnemndsleder, 

Fylkesnemnda for sosiale saker i 

Rogaland 

Jorstad, Margrethe, advokat, Nordea Bank 

Norge ASA 

Jørgensen, Kaja, eiendomsmeglerfullm, 

Aktiv Eiendomsmegling 

Kongelstad, Jon, advokat, Advokatfirmaet 

Steenstrup Stordrange DA 

Krogvold, Kristin, fagsjef 

samfunnspolitikk, Norges 

Juristforbund 

Li, Wensing, advokatfullmektig, Deloitte 



Lillevik, Ingrid Johanne, sorenskriver, 

Salten tingrett 

Lindbøl, Espen, lagdommer, Borgarting 

lagmannsrett 

Losnedahl, Torstein, advokat, SIMONSEN 


Lundegård, Signe M, tingrettsdommer, 

Haugaland tingrett 

Løken, Anne, advokat, Landbrukets 

Arbeidsgiverforening 

Malde, Ulrikke, rettshjelper, Rettshjelper 

Ulrikke Malde 

Martinsen, Jon Einar, advokat, 

Advokatfirma Scavenius AS 

Meeg-Bentzen, Andreas, politifullmektig, 

Oslo politidistrikt 

Midtbø, Marianne, etterforskningsleder, 

Spesialenheten for politisaker 

Mikkelborg, Veronica Marie, 

seniorrådgiver, Statens strålevern 

Myrstad-Christensen, Ragnhild, advokat, 

Statens vegvesen – Region Sør 

Nilsen, Dag Kielland, advokat, Den norske 

Tannlegeforening 

Notøy, Hege Heian, advokat, 

Advokatfirmaet Holvik & Angelshaug 

AS 

Næss, Karin E., rådgiver, Universitetet i 

Oslo, Norsk senter for 

menneskerettigheter 

Olsen, Thomas, advokatfullmektig, 

SIMONSEN Advokatfirma DA 

Rørstad, Kari, advokat, Advokatfirmaet 

Haavind AS 

Sauarlia, Ketil Enerstad, 


Thommessen AS 

Schei, Sigrun, kemner, Melhus kommune 

Schiager, Pål, advokatfullmektig, Kluge 


Senum, Jan-Fredrik, politiadvokat, 

Politiets utlendingsenhet 

Skaldebø-Rød, Atle J., senioradvokat, 

Advokatfirmaet Bugge, Arentz-Hansen 

& Rasmussen 

Skiaker, Karianne Evje, advokat, 

Advokatfirmaet Haavind AS 

Slemdal, Arve Norum, rådgiver, Statens 

helsetilsyn 

Solsvik, Dag Ove, advokat, Det Norske 

Veritas AS 

Storetvedt, Martin Falch Haavardsholm, 

innkjøpsrådg/jurist, Askøy kommune 

Stub, Marius, advokat, 

Regjeringsadvokaten 

Sumstad, Kristian Larsen, 

kontraktsrådgiver, Pearson Lugard AS 

Sveen, Eline Ova, advokatfullmektig, 

Forbrukeradvokaten 

Sæther, Jannicke Ryun, 

dommerfullmektig, Nordre Vestfold 

tingrett 

Søgaard, Simen Skjold, advokatfullmektig, 

Advokatfirmaet Bugge, Arentz-Hansen 

& Rasmussen 

Thorud, Kjersti Schiøtz, advokat, Tenden 

Advokatfirma ANS 

Tronshart, Gro, politiadvokat, Politiets 

utlendingsenhet 

Uhre, Anne Kristin, tingrettsdommer, 

Halden tingrett 

Valen, Elisabeth, næringsforvalter, NEAS 

AS 

Valla, Kari-Anne Hille, dommerfullmektig, 

Aust-Telemark tingrett 

Vister, Sigmund, kommunesjef, Sarpsborg 

kommune 

Volckmar, Eli, daglig leder, Fylkesnemnda 

for barnevern og sosiale saker i Oslo 

og Akershus 

Volla, Kenth Rune, skattejurist, Skatt Øst – 

Hamar 

Weltzien, Kristoffer, advokat, Onsagers AS 

Widme, Nils-Ola, avdelingsdirektør, 

Fornyings,- administrasjons- og 

kirkedepartementet 

Waale, Truls Eirik, advokat, 

Advokatfirmaet Brekke & Co DA 

Ørehagen, Cathrine, spesialrådgiver, Oslo 

Universitetssykehus HF 

Østensen, Cecilie, lagdommer, Borgarting 

lagmannsrett 

Nye medlemmer i Juristforbundet 

Alfredova, Snejina, jurist 

Ashraf, Filza, fagkonsulent, Oslo 

kommune – Helse og velferdsetaten 

Birkelund, Eirik, dommerfullmektig, 

Nord-Troms tingrett 

Blindheim, Marianne, advokatfullmektig, 

Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange 

DA 

Borgersen, Tor Inge, advokat, Advokat Tor 

Inge Borgersen AS 

Brunborg, Thomas, prosjektmedarbeider, 

Firstventura AS 

Egner, Charlotte Helle, advokat, 

Finansklagenemnda 

Eileng, Sandra, juridisk rådgiver, Petrolia 

ASA 

Elnes, Lars Kristian, rådgiver, 

Fylkesmannen i Hordaland 

Greipsland, Erik, jurist 

Grøntvedt, Kristine-Yr, advokatfullmektig, 

SIMONSEN Advokatfirma DA 

Heilemann, Nicolai, kommuneadvokat, 

Vefsn kommune 

Holm, Gro, politiadvokat, Helgeland 

politidistrikt – Mo i Rana 

Hovland, Aleksander, advokatfullmektig, 

Advokatfirmaet Selmer DA 

Løvsletten, Per Anders, advokat, Advokat 

Per Anders Løvsletten 

Nguyen, Duc van, politifullmektig, 


Nilsen, Andreas Engen, advokatfullmektig, 

Advokatfirmaet Nicolaisen & Co ANS 

Pozdnakova, Alla, dr. Juris, Universitetet i 

Oslo, Nordisk institutt for sjørett 

Robbestad, Linda Marie, 


Holmen & Co. DA 

Sandvik, Siv, advokat, Bull & Co 


Skar, Henrik, jurist, Universitetet i Bergen, 

Det juridiske fakultet 

Uthus, Gunn Anita, førstekonsulent, NAV 

Forvaltning Ski 

Wiiger, Laila D., jurist, Nordea Bank Norge 

ASA 

Nye studentmedlemmer i Juristforbundet 

Ahenkorah, Olympia, Universitetet i Oslo 

Apeland, Emilie Høgheim, Universitetet i 

Bergen 

Aurdal, Kristoffer, Universitetet i Bergen 

Bergli, Wegard Kyoo, Universitetet i Oslo 

Boothby, Belinda, Universitetet i Oslo 

Brask, Dina Camilla Schei, Universitetet i 

Oslo 

Breen, Simen Evensen, Universitetet i 

Oslo 

Din, Aira, Universitetet i Oslo 

Eiriksson, Ida Østhus, Universitetet i 

Bergen 

Evju, Are, Universitetet i Bergen 

Fimland, Kristiane Bjørkøy, Universitetet i 

Oslo 

Forsberg, Magnus, Universitetet i Oslo 

Garåsen, Eivind, Universitetet i Oslo 

Ghotbi, Marijam, Universitetet i Oslo 

Gjertsen, Andreas, Universitetet i Oslo 

Grave, Tone Haukvik, Universitetet i Oslo 

Haukland, Ida, Universitetet i Tromsø 

Herstad, Ea, Universitetet i Oslo 

Holte, Ida Elisabeth, Universitetet i Oslo 

Hugaas, Tarjei, Universitetet i Tromsø 

Hulbak, Torjus, Universitetet i Oslo 

Iiqbal, Sahd, Universitetet i Oslo 

Isaksen, Emma, Universitetet i Oslo 

Jansrud, Sofi, Universitetet i Oslo 

Johansen, Håvard, Universitetet i Bergen 

Knudsen, Øystein, Universitetet i Oslo 

Knutsen, Didric, Universitetet i Oslo 

Kolvik, Therese, Universitetet i Oslo 

Korneliussen, Lisbeth, Universitetet i 

Tromsø 

Kvaale, Marte Unhammer, Universitetet i 

Oslo 

Langberg, Asgeir Fagerli, Universitetet i 

Tromsø 

Løitegaard, Bjørn Hammer, Universitetet i 

Oslo 

Nedrebø, Karoline, Universitetet i Bergen 

Nerdal, Glenn Simon, Universitetet i Oslo 

Nyebak, Ingelina Viken, Universitetet i 

Bergen 

Remen, Victoria, Universitetet i Bergen 

Runung, Siri, Universitetet i Oslo 

Skovly, Christian Werner, Universitetet i 

Bergen 

Solbraa, Ann Helen, Universitetet i Oslo 

Strøm, Ingrid Wathne, Folkeuniversitetet 

Midt-Norge 

Sørhaug, Linn Vårhus, Universitetet i Oslo 

Tollefsen, Andrea Venge, Universitetet i 

Oslo 

Trondsen, Simen, Universitetet i Tromsø 

Tørrissen, Erik, Universitetet i Oslo 

Valderhaug, Ann Helen, Universitetet i 

Bergen 

Wormdal, Øystein, Universitetet i Oslo 

Aalmen, Janita, Universitetet i Tromsø 


Kristian Augusts gate 9 

0164 Oslo 

Sentralbord: 22 03 50 50 

www.juristforbundet.no 

Hovedstyret 

Curt A. Lier, leder 

Karianne Løken, nestleder 

Jan Olav Frantsvold (NJ-Stat) 

Frank Grønås (NJ-Kommune) 

Håvard Holm (NJ-D/Dommerforeningen) 

Tina Elisabeth Ravn (direkte valgt) 

Trine Standal (direkte valgt) 

Henry Tengelsen (NJ-Privat) 

Kim Lind Villanger (NJ-Student) 

Nina Bergsted (ansattes repr.) 

Karen Oppegaard Haavik 

(fagsjef forretningsutvikling) koh@jus.no 

Forretningsutvikling, markedsføring, nettverk, prosjekter. 

Trond Egil Hustad Jakobsen 

(fagsjef arrangement) teh@jus.no 

Prosjekter, medlemstilbud, konferanser. 

Sekretariatet 

Magne Skram Hegerberg 

(generalsekretær) msh@jus.no 

Ansvarlig leder av sekretariatet, hovedstyrets kontaktperson. 

Anne Wold 

(servicekonsulent) aw@jus.no 

Kurs- og møteadministrasjon, medlemskapsadministrasjon, 

sekretærfunksjon, studentmedlemskap. 

Erik Graff 

(spesialrådgiver) eg@jus.no 

Spesialoppdrag for generalsekretær, ansvarlig samfunnspolitikk. 

Ragnhild Bø Raugland 

(advokat/fagsjef juridiske tjenester) rbr@jus.no 

Arbeidsrettslig rådgivning og bistand, kurs og foredrag. 

Kristin Krogvold 

(advokat/fagsjef samfunnspolitikk) krk@jus.no 

Arbeidsrettslig rådgivning og bistand, politisk utredning 

og budskapsutvikling, høringer. 

Nina Bergsted 

(advokatfullmektig) nb@jus.no 

Forhandling og rådgivning, kurs og foredrag, kontakt for Akademikerne Helse. 

Birgitte Marie Formo 

(advokatfullmektig) bmf@jus.no 

Arbeidsrettslig rådgivning og bistand, kurs og foredrag. 

Roar T. Wægger 

(advokatfullmektig) rtw@jus.no 

Arbeidsrettslig rådgivning og bistand, kontakt for NJ-Privat. 

Mette-Sofie Kjølsrød 

(fagsjef forhandling og tariff) msk@jus.no 

Forhandling og rådgivning, kurs og foredrag. Kontakt for NJ-Stud. Nettverk. 

Rikke Ringsrød 

(forhandlingsleder) rcr@jus.no 

Forhandling og rådgivning, kurs og foredrag, kontakt for Akademikerne Stat. 

Michael J. H. Rummelhoff 

(seniorrådgiver) mir@jus.no 

Forhandling og rådgivning, kurs og foredrag, kontakt for NJ-Kommune. 

Jorunn Nagel Rygge (forhandlingskonsulent) jnr@jus.no 

Forhandling og rådgivning, tillitsvalgtopplæring, kontakt for 

Dommerforeningen og Oslo kommunes juristforening. 

Solveig Dahl Kongsvik 

(servicekonsulent) sdk@jus.no 

Kurs- og møteadministrasjon, sekretærfunksjon. 

Wenche Aulie Skaar 

(fagsjef HR og administrasjon) was@jus.no 

Personaladministrasjon, hovedstyresekretariat, driftsoppfølging. 

Sissel Gisholt (servicekonsulent) sg@jus.no 

Vedlikehold medlemsregister: medlemsservice, kontingenter, 

inn- og utmelding, endringsmeldinger. 

Britt Solstad 

(fagsjef økonomi og IKT) brs@jus.no 

Budsjett/oppfølging, prognoser, regnskap, lønn, rapportering, k 

valitetskontroll, avviksrapportering, medlemssystem. 

Hege Falch Irgens 

(økonomikonsulent) hfi@jus.no 

Regnskap, Dommernes Understøttelsesfond, fakturering av 

kontingent (giro/avtalegiro), medlemsservice. 

Hilde Sandmoe 

(økonomikonsulent) hs@jus.no 

Fagansvar medlemssystem, OU-regnskap, lønn, medlemsservice. 

Tove N. Voll 

(økonomikonsulent) tnv@jus.no 

Fagansvar/føring regnskap, lønn, rapportering til seksjoner/foreninger. 

Fellesfunksjoner 

Juristenes Hus 

Ævar Einarsson 

(IT-sjef) ae@jus.no 

Jorunn Hellum 

(IKT-medarbeider) jch@jus.no 

Anne-Kristine Rønningen 

(sentralbord) akr@jus.no 

Camilla Pelerud Tunsvoll 

(kontormedarbeider) postrom@jus.no 

Bendik Flomstad 

(statistikk- og analysekonsulent) bf@samfunnsviterne.no 

Statistikk – produksjon/analyse. 

Jan Lindgren (fagsjef informasjon) jl@jus.no 

Informasjon, mediekontakt, nettredaktør, omdømmebygging, 

konferanser, medlemstilbud.

Kalenderen 

Kurs 

• 7.-9. september 2011: Tillitsvalgtkurs i hovedtariffavtalen 

og lokale forhandlinger i staten, Ringerike. 

• 13.-14. september: Tillitsvalgtkurs i økonomiforståelse, Asker. 

• 22.-23. september 2011: Spesialkurs i forhandlingsteknikk 

for tillitsvalgte, Asker. 

• 29.-30. september 2011: Tillitsvalgtkurs i kommunikasjon 

og påvirkning, Asker. 

• 10.-11. november 2011: Tillitsvalgtkurs i arbeidsrettslige temaer II, Asker. 

• 17.-18. november 2011: Kurs for representanter i innstillingsog 

ansettelsesråd, Asker. 

• 1.-2. desember 2011: Tillitsvalgtkurs i konflikthåndtering, Bergen. 

JuristForum/JuristNettverk 

• 1. september 2011: JuristForum om etikk, Tromsø. 

• 28. oktober 2011: JuristForum, Oslo. 

• 15. november 2011: Fellesarrangement med Polyteknisk Forening 

og Institutt for offentlig rett, Oslo. 

Konferanser 

• 23.-24. september: Høstseminaret (Bedriftsjuristene), Larvik. 

• 13.-14. oktober: Juristenes Fagdager, Oslo. 

• 20. oktober: Rettssikkerhetskonferansen, Oslo. 

Organisasjon 

• 24. september 2011: Juristdagen. 

• 28.-30. september 2011: Hovedstyreseminar. 

• 17. oktober 2011: Hovedstyremøte. 

• 16. november 2011: Hovedstyremøte. 

• 7. desember 2011: Hovedstyremøte. 

Mer om arrangementene finner du på www.juristforbundet.no. 

Vi tar forbehold om at påmeldingsfristen er ute eller at arrangementene 

kan være fulltegnet. 

Ny stilling eller adresse? 

Meld alltid endring av stilling, arbeidssted eller kontaktinformasjon 

til medlemsarkiv@jus.no eller på www.juristforbundet.no. 

Inn- og utmeldinger må skje skriftlig (reglene finnes på juristforbundet.no). 

Kontingent kan betales med avtalegiro eller giroblankett. 

Du kan reservere deg mot å få ny stilling eller rund fødselsdag nevnt i 

Juristkontakt, informasjon på e-post eller informasjon om medlemsfordeler 

fra Juristforbundets samarbeidspartnere. 


Avsender: JURISTKONTAKT, Kr. Augusts g. 9, 0164 Oslo 

B 

Bli med på Juristdagen! 

Juristdagen blir større for hvert år og stadig viktigere som 

Juristforbundets verktøy for å vise hva jurister kan og gjør. 

Lørdag 24. september står jurister av alle slag på stands 

i minst 25 norske byer. 

Ønsker du å stå på en av standene? 

Bli med og bygg juristenes omdømme! 

Følgende byer er foreløpig klare for 

Juristdagen 2011: 

Tromsø, Harstad, Mo i Rana, 

Verdal, Stjørdal, Trondheim, Molde, 

Ålesund, Leikanger, Sogndal, Bergen, 

Haugesund, Stavanger, Kristiansand, 

Larvik, Sandefjord, Tjøme, Sandnes, 

Drøbak, Moss, Ski, Kongsberg, 

Drammen, Hamar og Oslo. 

Vil du stå på stand i en av 

byene, send en e-post til 

juristdagen@jus.no! 

Lykke til med 

Juristdagen 2011! 

Alle byene holder åpen stand kl 

11.00 –14.00. 

Les mer om Juristdagen på www.juristforbundet.no 

NORGES JURISTFORBUND 

PRIVAT

Juristkontakt 6 - 2011

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?