Juristkontakt 6 - 2011

Jeg ser ikke bort fra
at vi må se på behovet for
”mer ressurser
Det var helt stille en
stund, så sa sønnen min,
«Nå var jeg glad for å høre
”stemmen din, pappa»
kere, og først etter en ukes tid ble
båndet oppgradert. Rein kom ikke
inn på sin mail før i uke to etter
angrepet. Ruud kunne lese sin fordi
han har den på Iphone.
– Dokumenter med tjue siders
vedlegg er imidlertid litt vanskelig å
lese på telefonen, smiler han.
Improviseringer har det vært
mange av.
– Det er ergerlig og frustrerende
med de nøye oppbygde personlige
arkivene, det er et stort handikap å
ikke kunne slå opp i dem, sier Rein.
– Jeg skaffet meg brevmalen på en
minnepinne, og har gått i gang med å
jobbe med sakene, sier hun.
Rein jobber med vanlige problemstillinger
og ting «som ruller og går».
– Naturlig nok var jeg litt lettet
over at jeg fikk unna mye i saksbunken
før jeg gikk på ferie sommer, men
det er jo de store, langvarige prosessene,
som utredningsarbeid og lovforslag
som er i fokus, sier hun.
For å få tilgang på viktige dokumenter
fra arkiv, har hver avdeling en egen
Merethe Rein sier hun ikke er redd
for å gå på jobb nå, men at det gjør
noe med en at man som ansatt i et
departement ble et angrepsmål.
«arkivavdeling» på R5, som kan hente
frem og frakte opp dokumenter og
annet nødvendig materiale på bestilling.
– Jeg har sagt til de ansatte «Gjør
ikke i dag, det du kan utsette til i
morgen», sier Ruud; Vanligvis er det
omvendt.
Selv om arbeidet fortsetter tar han
høyde for at angrepet vil få konsekvenser
for tidsfrister og fremdrift.
– Det er klart noen lovforslag må
leveres senere nå enn ellers planlagt,
sier han.
Han og ledelsen prøver å holde
rutinen ved like, å avholde ledermøter
som vanlig.
– Men det er klart det blir avbrutt
av løpende oppgaver.
– Vil dere etter hvert måtte hyre
mer arbeidskraft?
– Jeg ser ikke bort fra at vi må se
på behovet for mer ressurser, svarer
Ruud, men sier det blir et spørsmål
som avgjøres av interne budsjettforhandlinger
i statsbudsjettet og av
Stortinget.
– Et drønn. Så brettet vinduene seg sammen
Avdelingsdirektør Tom
Brunsell i Justisdepartementets
politiavdeling satt
i 10. etasje i Høyblokka da
bomben sprengte.
Bomben virket ikke som et høyt smell
i 10 og 11 etasje.
– Det var stille, et drønn. Så brettet
vinduene seg sammen, forteller
Brunsell til NTB.
Seniorrådgiver Line Nærsnes i
samme avdeling satt i etasjen over.
Hun ble slengt 2,5 meter gjennom
rommet og tok seg ut av bygningen
med en lang tresplint fra vinduskarmen
stikkende ut av tinningen.
Ingen av dem aner hvor lang tid
de brukte på å ta seg ut av bygningen.
Heis var uaktuelt.
– Det var bare store mørke hull
som gikk helt ned. Jeg orket ikke å se
den veien en gang, sier Brunsell til
NTB.
– Vi måtte krype og skreve over
forvridde bygningsrester, glass og
metall som hindret veien i trappeløpene.
Vi brukte nok ganske lang tid,
sier Brunsell og Nærsnes.
På vei ned måtte de støtte sårede
kolleger.
Seniorrådgiver Erik Just Olsen i
Olje- og energidepartementet satt i
R4-bygningen da bomben gikk av.
Han opplevde det som et kort konsist
smell. Hele vindusrammen kom imot
ham. På vei ut møtte han kolleger.
– Først var det helt stille, vi snakket
ikke sammen engang, sier han til
NTB.
10 Juristkontakt 6 • 2011