Juristkontakt 6 - 2011
Juristkontakt 6 - 2011
Juristkontakt 6 - 2011
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Meninger | Fag | Debatt<br />
Anonymitet på nettet<br />
Om retten til anonymitet og sporløshet<br />
Av advokat Georg Einar Bellesen<br />
Retten til privat liv er en<br />
viktig for forutsetning for<br />
enkeltpersoner å uttrykke<br />
seg fritt. Faktisk har gjennom<br />
historien folks vilje til<br />
delta i debatt om kontroversielle<br />
emner i den offentlige<br />
sfære alltid vært knyttet til<br />
mulighetene for å gjøre det<br />
anonymt.<br />
Internett gir enkeltpersoner tilgang til<br />
informasjon og til å engasjere seg i<br />
samfunnsdebatten uten å måtte<br />
avsløre sin virkelige identitet, for<br />
eksempel ved bruk av pseudonymer<br />
på oppslagstavler og i chat-fora. Likevel<br />
presenterer Internett også nye<br />
verktøy og mekanismer som gjør at<br />
både statlige og private aktører kan<br />
overvåke og samle informasjon om<br />
innholdet i disse enkeltpersoners<br />
kommunikasjon og aktiviteter på<br />
Internett. Slik praksis kan utgjøre et<br />
brudd på Internett-brukernes rett til<br />
privatliv ved å undergrave folks tillit<br />
og sikkerhet på internett og hindre<br />
den frie flyt av informasjon og ideer<br />
på nettet.<br />
Forskjellige handlinger foretatt av<br />
land mot enkeltpersoner som kommuniserer<br />
via Internett, er ofte<br />
begrunnet som nødvendige for å<br />
beskytte nasjonal sikkerhet, eller for å<br />
bekjempe terrorisme og annen alvorlig<br />
kriminalitet. Selv om slike formål<br />
kan være legitime sett i lys av internasjonale<br />
menneskerettigheter, finner<br />
overvåking ofte sted for politiske, sna-<br />
rere enn av sikkerhetsmessige grunner<br />
på en vilkårlig og skjult måte. For<br />
eksempel har USA brukt populære<br />
nettsamfunn, som Facebook, for å<br />
identifisere og å spore opp virksomheten<br />
til menneskerettighetsforkjempere<br />
og opposisjonsmedlemmer, og i<br />
noen tilfeller har man samlet inn brukernavn<br />
og passord for å få tilgang til<br />
den private kommunikasjon foretatt<br />
av visse Facebook-brukere.<br />
En rekke land har innført lover eller<br />
endret eksisterende lover for å øke<br />
mulighetene for å overvåke Internettbrukernes<br />
aktiviteter og innholdet i<br />
kommunikasjonen uten tilstrekkelige<br />
garantier mot misbruk. I tillegg har<br />
flere land etablert et real-name identifikasjonssystem<br />
før brukerne kan<br />
legge inn kommentarer eller laste opp<br />
innhold på nettet, som kan svekke<br />
deres evne til å uttrykke seg anonymt,<br />
spesielt i land der menneskerettigheter<br />
ofte blir brutt. Videre er det tatt<br />
skritt i mange land for å redusere<br />
muligheten for Internett-brukere å<br />
beskytte seg mot vilkårlig overvåkning,<br />
slik som begrensninger i bruk av<br />
krypteringsteknologi.<br />
Ofte er det utilstrekkelig eller<br />
mangelfulle databeskyttelseslover i<br />
mange land som fastsetter hvem som<br />
får tilgang til personopplysninger, hva<br />
de kan brukes til, hvordan de skal<br />
lagres, og hvor lenge. Nødvendigheten<br />
av å vedta klare lover for å beskytte<br />
personlige data er ytterligere økt i<br />
den nå gjeldende informasjonsalderen,<br />
der store mengder personlige<br />
data blir samlet inn og lagret av mellommenn,<br />
og det er en bekymringsfull<br />
trend at regjeringer forplikter<br />
eller presser disse private aktørene til<br />
å overlate seg informasjon om deres<br />
brukere. Dessuten vil dette gjelde enn<br />
ytterligere også med den økende bruken<br />
av cloud computing-tjenester,<br />
hvor informasjon om brukerne er<br />
lagret på servere på ulike geografiske<br />
steder, slik at tredjeparter utenlands<br />
også må følge den ofte strengere databeskyttelsen<br />
i opprinnelseslandet.<br />
På den annen side kan retten til privatliv<br />
– også på internett – være gjenstand<br />
for restriksjoner eller begrensninger<br />
under visse spesielle omstendigheter.<br />
Dette kan bl.a. omfatte statlige overvåkingstiltak<br />
og andre forhold i forbindelse<br />
med gjennomføringen av strafferettslig<br />
etterforskning, forebygging av<br />
kriminalitet eller bekjempelse av terrorisme.<br />
Men slike tiltak er kun tillatt<br />
dersom kriteriene for slike tiltak fastsatt<br />
i internasjonale menneskerettighetskonvensjoner<br />
er oppfylt. Derfor må det<br />
være implementert i nasjonal lov regler<br />
som tydelig beskriver forholdene der<br />
individers rett til personvern kan bli<br />
begrenset under spesielle omstendigheter.<br />
Tiltak som trenger inn på denne retten<br />
må kun foretas på grunnlag av en<br />
konkret avgjørelse med grunnlag i en<br />
stats fullmakt som uttrykkelig gir<br />
adgang i lov til å gjøre dette, vanligvis<br />
rettsvesenet, for det formål å beskytte<br />
andres rettigheter, for eksempel å sikre<br />
bevis for å hindre gjennomføring av en<br />
konkret forbrytelse. Tiltakene må dessuten<br />
respektere prinsippet om proporsjonalitet<br />
i alle ledd. Retten til ikke å bli<br />
utsatt for unødvendige statlige inngrep<br />
er dessverre dramatisk forskjøvet i personvernets<br />
disfavør i løpet av de siste ti<br />
<strong>Juristkontakt</strong> 6 • <strong>2011</strong> 51
Change language