Untitled - Institutt for samfunnsforskning (ISF)

More documents

Recommendations

Info

2 Data og avgrensninger Det har bare har gått syv år mellom den forrige hopkinsundersøkelsen i Norge med basisår 1997 og den nye med basisår 2004. Siden mye tyder på at det ikke har skjedd veldig dramatiske endringer i frivillig sektor, blir den nye undersøkelsen på noen områder å betrakte som en oppjustering og revisjon av nøkkeltall fra den mer grunnforskningspregete undersøkelsen fra 1997. Den baserer seg imidlertid på nye data på noen viktige områder: Det ble gjennomført en befolkningsundersøkelse om frivillig arbeid for frivillige organisasjoner i 2004 for å få bakgrunnsmateriale til å fordele momskompensasjon. Disse dataene har spesielt stor betydning for oppdateringen av hopkinsundersøkelsen. De viser endringer innen det etablerte organisasjonslivet på felter som kultur og fritid, velferdstjenester, interesse- og støttearbeid og tros- og livssynsorganisasjoner. I tillegg fanger de opp aktivitet i organisasjoner på områder som ikke nødvendigvis har tilknytning til etablerte sentralledd, som f.eks. nærmiljø, lokal identitet, rollespill, data og «fantasy». Nye tall for medlemskap i frivillige organisasjoner er hentet fra medborgerundersøkelsen fra 2001 4 , og levekårsundersøkelsene 5 trekkes også inn for å se på endringer. Oppjusterte tall for driftskostnader, inntekter fra ulike kilder og betalt sysselsetting er basert på økonomidata fra organisasjoner som søkte om kompensasjon for tjenestemoms for årene 2002–2004, sammen med tall fra nasjonalregnskapet for ideelle organisasjoner med underkategoriene undervisning, helsetjenester, sosial- og omsorgstjenester, interesseorganisasjoner og kulturell tjenesteyting og sport. Innen kategorien Velforeninger og borettslag er det hentet in nye tall fra NBBL 6 , OBOS 7 og fra Norges Velforbunds medlemsun- ——————— 4. En postsendt befolkningsundersøkelse gjennomført av MMI. Anonymiserte data ble gjort tilgjengelig av NSD. Ingen av disse er ansvarlig for analyse eller tolkninger gjort her. 5. Anonymiserte data ble gjort tilgjengelig av NSD. Innsamling og tilrettelegging av data ble opprinnelig utført av SSB. Ingen av disse er ansvarlig for analyse eller tolkninger gjort her. 6. Årsregnskap 2004 7. Årsregnskap 2004. Takk til forvaltningssjef Anni Kristin Broch for oversikter over kostnader per boenhet.
10 Frivillig sektor i Norge 1997 - 2004 dersøkelse 2004. 8 Det er viktig med nye tall på dette området, fordi det er i vekst, både når det gjelder økonomisk aktivitet, betalt og frivillig arbeid, som vi skal se. Innsamling og analyse av dataene i tråd med hopkinsprosjektets definisjoner og klassifikasjoner dokumenteres i vedlegget «Data Assembly Memorandum» bakerst i denne rapporten I hopkinsundersøkelsen er nonprofit eller frivillig sektor definert ved fem kriterier (Salamon et al. 2004): • Organisert. Aktiviteten er varig og regelmessig f.eks. ved at organisasjonene har møter, medlemskap og prosedyrer for beslutningstaking som deltakerne oppfatter som legitime. Dette inkluderer også uformell aktivitet, det spiller ingen rolle om organisasjonsformen er formelt vedtatt eller representerer en lovfestet kategori. • Privat. Organisasjonen er ikke formelt underlagt offentlig styring, selv om den kan motta betydelige inntekter fra det offentlige. • Viderefordeler ikke fortjeneste. Organisasjonen har ikke primært et kommersielt fokus, og fordeler ikke fortjeneste til direktører, aksjeeiere, medlemmer eller andre. Overskudd må brukes i tråd med organisasjonens hovedformål. • Selvstyrt. Organisasjonen har en styringsstruktur, kan nedlegges på eget initiativ og står ansvarlig for sine aktiviteter. • Frivillig. Medlemskap eller deltakelse er ikke lovpålagt eller obligatorisk. Til grunn for denne definisjonen ligger antakelsen om at organisasjoner som ikke viderefordeler fortjeneste fremmer samfunnsmessige eller felles goder, slik dette forstås av deltakerne selv, ellers ville de ikke funnet det bryet verdt å delta frivillig uten håp om egen fortjeneste (Salamon et al. 2004:9–10). Dette betyr at noen kooperativer kommer med, mens de som har et kommersielt hovedformål utelukkes. I den norske hopkinsundersøkelsen er boligbyggelag og borettslag tatt med fordi det inngår en betydelig del av frivillig arbeid i aktiviteten, og fordi de bidrar med lokalsamfunnsutvikling som flere enn medlemmene nyter godt av. Gjensidige forsikringsselskaper, sparebanker og forbruker- og produsentsamvirke regnes derimot ikke med i frivillig sektor fordi de opptrer stort sett som andre markedsaktører. ——————— 8. Takk til Harald Koht ved Høyskolen i Oslo for tallmateriale fra Velforbundets medlemsundersøkelse og analyseråd.
Page 1 and 2: RAPPORT2007:10 KarlHenrikSivesind F
Page 3 and 4: © ISF 2007 Rapport 2007:10 Institu
Page 5 and 6: 4 Frivillig sektor i Norge 1997 - 2
Page 7 and 8: 6 Frivillig sektor i Norge 1997 - 2
Page 9: 8 Frivillig sektor i Norge 1997 - 2
Page 13 and 14: 12 Frivillig sektor i Norge 1997 -
Page 60 and 61:
Vedlegg Data Assembly Memorandum Na
Page 62 and 63:
Vedlegg 61 Table 1. Number of respo
Page 64 and 65:
Vedlegg 63 Patients). The assumptio
Page 66 and 67:
Vedlegg 65 However, it is important
Page 68 and 69:
Litteratur Berven, Nina (2000), Fra
Page 70:
Litteratur 69 Wollebæk, Dag & Per
show all

Untitled - Institutt for samfunnsforskning (ISF)

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?