Untitled - Institutt for samfunnsforskning (ISF)

More documents

Recommendations

Info

6 Økonomi Den norske befolkningen gir store bidrag til frivillige organisasjoner i form av frivillig innsats, mens det økonomiske bidraget er mer begrenset. Figur 3 viser at i de nordiske landene kommer mellom 6 og 9 prosent av inntektene fra private gaver. Dette er på samme nivå som gjennomsnittet for industriland og for det som kalles den europeiske velferdspartnerskapsmodellen i hopkinsundersøkelsen. Figur 3. Frivillig sektors inntekter fra ulike kilder, prosent 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Sverige Finland EU* Norge (2004) Danmark (2004) Offentlig sektor Gaver Medlemskont. salg * Velferdspartnerskapslandene består av EU-landene Østerrike, Belgia, Frankrike, Tyskland, Nederland, Irland, Italia og Spania, i tillegg til Israel Data: (Boje et al. 2006; Salamon et al. 2004) Det har vært hevdet at frivillig sektor i de nordiske landene er svært avhengig av det offentlige (For den svenske casen, se Boli 1991). Det kan derfor synes
42 Frivillig sektor i Norge 1997 - 2004 overraskende at det offentlige i så liten grad finansierer virksomheten. Forskjellen er særlig tydelig hvis vi sammenligner med landene som tilhører de europeiske velferdspartnerskapslandene. Her kommer i gjennomsnitt 58 prosent av inntektene fra offentlig sektor, mens det i de nordiske landene bare er rundt en tredjedel. I de nordiske landene genereres derimot rundt 60 prosent av inntektene gjennom egne aktiviteter, mens det i de europeiske landene bare er 35 prosent. Inntektsfordelingen for den norske frivillige sektoren er i store trekk den samme som den var i 1997, da frivillig sektor fikk 35 prosent av inntektene fra det offentlige, 9 fra gaver og 56 var egengenererte inntekter. De totale driftsinntektene til frivillig sektor anslås til ca 66,5 milliarder kroner i 2004, mens de var 43,9 milliarder i 1997. I hvilken grad har fortjeneste fra spilleautomater har bidratt til å opprettholde de egengenererte inntektene? I 1996 var den totale omsetning for de private lotterier og de statlig kontrollerte spill 17 milliarder kroner, og av dette utgjorde spilleautomatene 6,5–7 milliarder kroner (NOU 1997:14). I 2004 spilte nordmenn for 40,8 milliarder, og av dette utgjorde spilleautomatene 26 milliarder. Når man trekker fra gevinster og kostnader ved å arrangere spillene, var det imidlertid bare 5,4 milliarder av den totale omsetningen i 2004 som gikk til formålene, og av dette kom 2 milliarder fra spilleautomatene (Lotteri og stiftelsestilsynet 2005). Dette er inntekter som i all hovedsak gikk til frivillige organisasjoner slik det er definert her. 29 Automatinntektene utgjør dermed bare 3 prosent av de totale driftsinntektene for sektoren som helhet. De er imidlertid av stor betydning for enkelte organisasjoner, særlig innen idrett, kultur og fritid, helse, sosiale tjenester og internasjonale aktiviteter. Bortfall eller reduksjon av automatinntekter vil få store konsekvenser for enkelte organisasjoner, men begrenset betydning for fordelingen av inntekter fra ulike kilder for sektoren som helhet. Inntekter fra salg og deltagelsesavgifter ville gå ned fra 43 til 41 prosent om vi tenker oss at automatinntektene hadde falt helt bort. Figur 4 viser fordelingen av inntekter fra ulike kilder for organisasjonsfeltene. Bolig og økonomifeltet har størst andel egengenererte inntekter, siden borettslag og arbeidslivsorganisasjoner får beskjedne økonomiske overføringer fra det offentlige. Her er det hhv. leieinntekter og medlemskontingenter som dominerer. Velferdsfeltet har mest inntekter fra det offentlige, noe som i stor grad kommer av velferdstjenester som det offentlige betaler organisasjonene for å utføre. ——————— 29. Forskningen mottok ikke lenger midler fra Norsk Tipping i 2004.
Page 1 and 2: RAPPORT2007:10 KarlHenrikSivesind F
Page 3 and 4: © ISF 2007 Rapport 2007:10 Institu
Page 5 and 6: 4 Frivillig sektor i Norge 1997 - 2
Page 11 and 12: 10 Frivillig sektor i Norge 1997 -
Page 41: 40 Frivillig sektor i Norge 1997 -
Page 60 and 61: Vedlegg Data Assembly Memorandum Na
Page 62 and 63: Vedlegg 61 Table 1. Number of respo
Page 64 and 65: Vedlegg 63 Patients). The assumptio
Page 66 and 67: Vedlegg 65 However, it is important
Page 68 and 69: Litteratur Berven, Nina (2000), Fra
Page 70: Litteratur 69 Wollebæk, Dag & Per

Untitled - Institutt for samfunnsforskning (ISF)

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?