Untitled - Institutt for samfunnsforskning (ISF)

26
Frivillig sektor i Norge 1997 - 2004
Tabell 11 viser hvilke faktorer som øker eller minsker sannsynligheten for at
noen har deltatt i frivillig arbeid siste år, sammenlignet med gjennomsnittet. I
de foregående tabellene har fokus vært på alder og husstand, men her trekkes
flere forhold inn. Det benyttes logistisk regresjonsanalyse som gjør det mulig
å se på effekten av hver enkelt variabel i tabellen, når det er kontrollert for alle
andre. Konstanten viser at den beregnete sannsynligheten for å delta i frivillig
arbeid er 60 prosent når man har gjennomsnittsverdier på alle variablene i
tabellen. Menn har en litt høyere tendens til å delta i frivillig arbeid enn denne
referansegruppen, den beregnete sannsynligheten er 65 prosent når alle andre
variabler har gjennomsnittsverdier. Kvinner har 54 prosent sannsynlighet, og
kjønnsforskjellen er statistisk signifikant. Tabell 4 og tabell 7 viste at det er
betydelige forskjeller mellom aldersgruppene. Når vi kontrollerer for de andre
variablene, er imidlertid ikke effektene av alder statistisk signifikant. En viktig
grunn for dette er antakeligvis at det å ha barn slår så sterkt ut. Enslige
forsørgere har 82 prosent sannsynlighet for å gjøre frivillig arbeid, og for par
med barn 7–19 år er sannsynligheten 79 prosent, og disse effektene er signifikante.
Par med yngre barn ligger også over gjennomsnittet men forskjellen er
ikke statistisk signifikant, antakelig fordi det er færre barn som er aktive i
organisasjoner i denne aldersgruppen.
Sosioøkonomisk status er også av stor betydning for hvem som deltar i
frivillig arbeid. Sannsynligheten øker fra 52 prosent for de som bare har ungdomsskole
utdanning til 66 prosent for de som har universitets- eller høgskoleutdanning.
Dessuten øker den beregnete sannsynligheten fra 55 til 65 prosent
når husstandsinntekten øker fra 250 000 til 750 000 kroner i året. Begge
disse variablene gir statistisk signifikante effekter. Det er imidlertid ingen
effekt av om man er yrkesaktiv. Det er antakeligvis fordi gruppen som ikke er
yrkesaktiv er så sammensatt, fra trygdede og pensjonister til hjemmeværende
mødre. Selv om noen av disse kanskje deltar mye i frivillig arbeid veies det
opp av at andre deltar lite.
Til slutt vises effekten av organisasjonstilknytning. I spørreundersøkelsen
er det bare medlemskap i faglig organisasjon og politisk parti som er med. Det
er imidlertid bare politisk partimedlemskap som har en effekt. Medlemmer har
80 prosent sannsynlighet for å delta i frivillig arbeid, og ligger altså høyt over
referansegruppen, mens ikke-medlemmer ligger nær gjennomsnittet.