Untitled - Institutt for samfunnsforskning (ISF)

More documents

Recommendations

Info

Frivillig arbeid 25 Tabell 10. Andel av befolkningen som har deltatt i frivillig arbeid siste år etter husstand og alder, 1997 og 2004. Prosent 1997 2004 Husstand og alder Prosent N Prosent N Enslig 16-24 år bor hos foreldre 43 73 54 92 Enslig 16-24 år bor alene / andre 60 37 51 57 Enslig 25-44 år 50 126 54 100 Gift/samboer 16-44 år uten barn 44 131 55 115 Enslig forsørger 47 109 72 39 Par m/barn 0-16 år / 60 518 62 179 Par m/barn 0-6 år, yngste barn Par m/barn 7-19 år, yngste barn - - 77 207 Par u/barn. 45-66 år 51 272 58 237 Par u/barn. 67-79 år 44 89 52 76 Enslig 45-66 år 44 54 39 77 Enslig 67-79 år 36 31 39 53 Uoppgitt 0 3 Sig. ** ** Alle 1 440 58 1 235 * Signifikant på 0,05-nivå ved tosidig kji-kvadrat test ** Signifikant på 0,01-nivå ved tosidig kji-kvadrat test Par uten barn i aldersgruppen 45–66 år har også en deltakelsesrate på 58 prosent, dvs. som gjennomsnittet av befolkningen. Her har deltakelsen økt fra 51 prosent i 1997. Det er altså ikke bare egne barns fritidsaktiviteter som gjør at denne aldersgruppen generelt har et relativt høyt deltakelsesnivå. Voksne og middelaldrende finner nok også organisasjonslivet interessant og givende på egne vegne. De befinner seg i en aldersgruppe der mange er aktive på ulike områder. Det ser imidlertid ikke ut til å gjelde i like stor grad for enslige, hvor det er 39 prosent som deltar i frivillig arbeid i både i aldersgruppene 45–66 år og 67–79 år. Dette er de laveste deltakelsesratene for gruppene i tabellen. Dette er noe overraskende siden man kunne tro at enslige skulle ha spesielt stor glede av å treffe andre mennesker gjennom å delta i frivillig arbeid. Gruppene med enslige under 45 år har imidlertid noe høyere deltakelsesrater. Når det gjelder gruppene enslige under 25 år som ikke bor hos foreldrene og enslige 67–79 år, har disse for få respondenter til å gi sikre anslag, men de ser ut til å ligge litt under gjennomsnittet. Om man er gift/samboer, og ikke minst om man har barn, har altså stor betydning for om man deltar i frivillig arbeid for frivillige organisasjoner. Det ser også ut til at den positive effekten av dette har økt fra 1997 til 2004.
26 Frivillig sektor i Norge 1997 - 2004 Tabell 11 viser hvilke faktorer som øker eller minsker sannsynligheten for at noen har deltatt i frivillig arbeid siste år, sammenlignet med gjennomsnittet. I de foregående tabellene har fokus vært på alder og husstand, men her trekkes flere forhold inn. Det benyttes logistisk regresjonsanalyse som gjør det mulig å se på effekten av hver enkelt variabel i tabellen, når det er kontrollert for alle andre. Konstanten viser at den beregnete sannsynligheten for å delta i frivillig arbeid er 60 prosent når man har gjennomsnittsverdier på alle variablene i tabellen. Menn har en litt høyere tendens til å delta i frivillig arbeid enn denne referansegruppen, den beregnete sannsynligheten er 65 prosent når alle andre variabler har gjennomsnittsverdier. Kvinner har 54 prosent sannsynlighet, og kjønnsforskjellen er statistisk signifikant. Tabell 4 og tabell 7 viste at det er betydelige forskjeller mellom aldersgruppene. Når vi kontrollerer for de andre variablene, er imidlertid ikke effektene av alder statistisk signifikant. En viktig grunn for dette er antakeligvis at det å ha barn slår så sterkt ut. Enslige forsørgere har 82 prosent sannsynlighet for å gjøre frivillig arbeid, og for par med barn 7–19 år er sannsynligheten 79 prosent, og disse effektene er signifikante. Par med yngre barn ligger også over gjennomsnittet men forskjellen er ikke statistisk signifikant, antakelig fordi det er færre barn som er aktive i organisasjoner i denne aldersgruppen. Sosioøkonomisk status er også av stor betydning for hvem som deltar i frivillig arbeid. Sannsynligheten øker fra 52 prosent for de som bare har ungdomsskole utdanning til 66 prosent for de som har universitets- eller høgskoleutdanning. Dessuten øker den beregnete sannsynligheten fra 55 til 65 prosent når husstandsinntekten øker fra 250 000 til 750 000 kroner i året. Begge disse variablene gir statistisk signifikante effekter. Det er imidlertid ingen effekt av om man er yrkesaktiv. Det er antakeligvis fordi gruppen som ikke er yrkesaktiv er så sammensatt, fra trygdede og pensjonister til hjemmeværende mødre. Selv om noen av disse kanskje deltar mye i frivillig arbeid veies det opp av at andre deltar lite. Til slutt vises effekten av organisasjonstilknytning. I spørreundersøkelsen er det bare medlemskap i faglig organisasjon og politisk parti som er med. Det er imidlertid bare politisk partimedlemskap som har en effekt. Medlemmer har 80 prosent sannsynlighet for å delta i frivillig arbeid, og ligger altså høyt over referansegruppen, mens ikke-medlemmer ligger nær gjennomsnittet.
Page 1 and 2: RAPPORT2007:10 KarlHenrikSivesind F
Page 3 and 4: © ISF 2007 Rapport 2007:10 Institu
Page 5 and 6: 4 Frivillig sektor i Norge 1997 - 2
Page 11 and 12: 10 Frivillig sektor i Norge 1997 -
Page 25: 24 Frivillig sektor i Norge 1997 -
Page 60 and 61: Vedlegg Data Assembly Memorandum Na
Page 62 and 63: Vedlegg 61 Table 1. Number of respo
Page 64 and 65: Vedlegg 63 Patients). The assumptio
Page 66 and 67: Vedlegg 65 However, it is important
Page 68 and 69: Litteratur Berven, Nina (2000), Fra
Page 70: Litteratur 69 Wollebæk, Dag & Per

Untitled - Institutt for samfunnsforskning (ISF)

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?