Untitled - Institutt for samfunnsforskning (ISF)
Untitled - Institutt for samfunnsforskning (ISF)
Untitled - Institutt for samfunnsforskning (ISF)
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
42<br />
Frivillig sektor i Norge 1997 - 2004<br />
overraskende at det offentlige i så liten grad finansierer virksomheten. Forskjellen<br />
er særlig tydelig hvis vi sammenligner med landene som tilhører de<br />
europeiske velferdspartnerskapslandene. Her kommer i gjennomsnitt 58 prosent<br />
av inntektene fra offentlig sektor, mens det i de nordiske landene bare er<br />
rundt en tredjedel. I de nordiske landene genereres derimot rundt 60 prosent<br />
av inntektene gjennom egne aktiviteter, mens det i de europeiske landene bare<br />
er 35 prosent.<br />
Inntekts<strong>for</strong>delingen <strong>for</strong> den norske frivillige sektoren er i store trekk den<br />
samme som den var i 1997, da frivillig sektor fikk 35 prosent av inntektene<br />
fra det offentlige, 9 fra gaver og 56 var egengenererte inntekter. De totale<br />
driftsinntektene til frivillig sektor anslås til ca 66,5 milliarder kroner i 2004,<br />
mens de var 43,9 milliarder i 1997.<br />
I hvilken grad har <strong>for</strong>tjeneste fra spilleautomater har bidratt til å opprettholde<br />
de egengenererte inntektene? I 1996 var den totale omsetning <strong>for</strong> de<br />
private lotterier og de statlig kontrollerte spill 17 milliarder kroner, og av dette<br />
utgjorde spilleautomatene 6,5–7 milliarder kroner (NOU 1997:14). I 2004<br />
spilte nordmenn <strong>for</strong> 40,8 milliarder, og av dette utgjorde spilleautomatene 26<br />
milliarder. Når man trekker fra gevinster og kostnader ved å arrangere spillene,<br />
var det imidlertid bare 5,4 milliarder av den totale omsetningen i 2004<br />
som gikk til <strong>for</strong>målene, og av dette kom 2 milliarder fra spilleautomatene<br />
(Lotteri og stiftelsestilsynet 2005). Dette er inntekter som i all hovedsak gikk<br />
til frivillige organisasjoner slik det er definert her. 29 Automatinntektene utgjør<br />
dermed bare 3 prosent av de totale driftsinntektene <strong>for</strong> sektoren som helhet.<br />
De er imidlertid av stor betydning <strong>for</strong> enkelte organisasjoner, særlig innen<br />
idrett, kultur og fritid, helse, sosiale tjenester og internasjonale aktiviteter.<br />
Bortfall eller reduksjon av automatinntekter vil få store konsekvenser <strong>for</strong> enkelte<br />
organisasjoner, men begrenset betydning <strong>for</strong> <strong>for</strong>delingen av inntekter fra<br />
ulike kilder <strong>for</strong> sektoren som helhet. Inntekter fra salg og deltagelsesavgifter<br />
ville gå ned fra 43 til 41 prosent om vi tenker oss at automatinntektene hadde<br />
falt helt bort.<br />
Figur 4 viser <strong>for</strong>delingen av inntekter fra ulike kilder <strong>for</strong> organisasjonsfeltene.<br />
Bolig og økonomifeltet har størst andel egengenererte inntekter, siden<br />
borettslag og arbeidslivsorganisasjoner får beskjedne økonomiske overføringer<br />
fra det offentlige. Her er det hhv. leieinntekter og medlemskontingenter<br />
som dominerer. Velferdsfeltet har mest inntekter fra det offentlige, noe som i<br />
stor grad kommer av velferdstjenester som det offentlige betaler organisasjonene<br />
<strong>for</strong> å utføre.<br />
———————<br />
29. Forskningen mottok ikke lenger midler fra Norsk Tipping i 2004.