Bedre syn - Lokalavisen

More documents

Recommendations

Info

44 UKE: 49.2009 Livet i middelalderen I middelalderen var det ganske utfordrende med mat, men de utviklet matlagingen etter hvert Hvordan var kostholdet i middelal Middelalderens mat og drikke handler om matvanene hos de ulike europeiske kulturene i middelalderen. Selve epoken regnes ofte som tiden mellom 500 – 1500. I denne perioden ble det etablert mange nye vaner innen kosthold og matlaging over hele Europa, og mange av disse la grunnen for det moderne europeiske kjøkken. Dårlig transport og kommunikasjon umuliggjorde eller fordyret import av flere typer av mat. Bare de velstående kunne la sine matvaner påvirkes merkbart av importerte oppskrifter og råvarer, selv om mer internasjonale matvaner suksessivt spredte seg også til lavere klasser. Sult og feilslåtte avlinger Middelalderen var en periode da sult var vanlig, ofte på grunn av feilslåtte avlinger. I senmiddelalderen ble overflodslover stiftet, som regulerte i hvilken grad hver samfunnsklasse fikk markere sin status; eksempelvis ved klær og mat. Sosiale og medisinske normer kunne også diktere at den arbeidende befolkningens mat skulle være mindre forfinet enn elitens kost. Logikken bak dette var at grovt arbeid krevde grov mat, og at dette var en gudegitt ordning. Ikke så mye forandret Brød var den vanligste matvaren i alle samfunnsklasser og fantes ved så godt som alle måltid. Kornet dominerte selv i form av grøt, velling og pasta. Supper, gryter og stuinger var de vanligste rettene og ingredienser som ble brukt over hele Europa var mandler, oftest i form av mandelmelk, verjus (den sure saften av umodne druer), vin og eddik, gjerne kombinert med sukker eller honning for dem som hadde råd. Flesk og kylling forekom i alle regioner og man åt store mengder sild og torsk, særlig i nord. Hvor ofte spiste man? I middelalderen var det vanligvis to måltider per dag; middag noen gang mellom 10 og 2 og kveldsmat sent på ettermiddagen eller kvelden. Frokost var noe som adel, prester og medlemmer av religiøse ordener unngikk, ettersom det ble ansett som syndig å bryte nattens faste for tidlig på dagen. Av praktiske årsaker spiste de med mindre ressurser et morgenmåltid, og det var også tolerert at barn, kvinner og eldre gjorde det. Sene måltider med store mengder alkohol ble ansett som usedelige. Disse sene måltider ble ofte forbundet med syndige gjøremål som hasardspill, grove vitser og uanstendig flørt. Mindre mellommåltider var vanlig. Selv om også de ble ansett som upassende av den tidens moralister. Folk som arbeidet kunne få tillegg av sine arbeidsgivere for å kjøpe en matbit. Etikette og regler Gjennom den senere delen av middelalderen var det en tendens til å forsøke å gå bort fra deler av den strenge kollektivisme som gjennomsyret perioden. Ellers var måltidene en sosial hendelse slik som alle andre aspekter av middelalderens livsførsel. Hele husholdet, inklusive tjenere, skulle spise sammen. Å dra seg unna for å spise på egen hånd eller med en eller to nære venner ansås å være ineffektivt og mistenkelig i en verden der alle i samfunnet var avhengig av hverandre for å overleve. I rike husholdninger fikk gjestene vann og rene linhåndklær før og etter måltidet så de kunne vaske hendene. Kvinnenes rolle Sosiale normer gjorde det vanskelig for kvinner å opprettholde det stereotype bildet av å være nette og rene mens de nøt et storslagent måltid, og det var vanlig for verdens fruer å spise i enkeltrom med sitt følge. Hun kunne etter å ha avklart hoveddelen av den praktiske bespisningen slutte seg til gjestene til desserten. De høyere standenes fine tilstelninger var ofte en rent mannlig fornøyelse og det var uvanlig at andre enn høytstående gjester tok med seg sine fruer. Det sosiale hierarkiet ble bekreftet gjennom bordskikken der de av lavere rang skulle hjelpe de av høyere rang, der yngre skulle hjelpe eldre og der man skulle spare kvinner for risikoen for å flekke til klær og rykte gjennom å handtere mat på et ukvinnelig vis. Felles drikkekar var vanlig også ved viktige banketter for alle utenom de mest ansette som satt ved vertens bord. Likeså ble det forventet at man skulle bryte brød og skjære opp kjøtt for sine bordgjester. Brød var tallerken Gjennom store deler av middelalderen og langt inn på 1600-tallet besto tallerkener av noen dager gammalt brød av lavere kvalitet som ble skåret opp ved bordet, alternativt av tre eller tinn. I fattigere husholdninger spiste man ofte maten direkte
UKE: 49.2009 47.2009 45 deren? fra bordet, som ofte kunne ha fordypninger for mat. Kniver ble anvendt for å skjære eller ta salt fra de felles saltkarene, og gjester ble forventet å ha med en egen kniv; bare høyt ærede gjester ble sett med en kniv av verdi. Gafler ble ikke brukt i Europa i noen større utstrekning før nærmere 1700-tallet og under renessansen bare i Italia. Synet på å spise med gaffel under høymiddelalderen illustreres av reaksjonene på den bysantinske prinsessen Teodora Doukainas bordskikk. Hun giftet seg i 1075 med Domenico Selvo, dogen av Venezia, men forårsaket skandale blant venetianerne ved å la sin mat skjæres opp av hennes evnukker og siden spise den med en gyllen gaffel. Denne frekkhet ble oppfattet som skamløst overlegent. Selve matlagingen All matlagning i middelalderen skjedde med hjelp av ild. Stekeovn ble ikke vanlig før på 1700-tallet og alle kokker måtte beherske kunsten å lage mat over åpen ild. Bakerovner, som også kunne brukes til steking, forekom men var så dyre å bygge og fantes bare i større husholdninger og bakerier. Det var vanlig at samfunnet i fellesskap eide ovner for å forsikre seg om at den livsviktige brødbakningen var tilgjengelig for alle. Det fantes også mindre, flyttbare, ovner som kunne fylles med mat og så dekkes med glødende kull eller varm aske, og også større ovner på hjul hvorfra man kunne selge paier og andre bakverk i middelaldersteder. De fleste mennesker lagde mat mest i enklere gryter ettersom det var det mest brenselseffektive for å lage mat og på den måten gikk man heller ikke glipp av næringsrikt kraft. Mat i middelalderen var ofte betydelig fetere enn i dag, i alle fall for de som hadde råd til det. Det ble ikke ansett som et helseproblem, ettersom arbeidet kunne være hardt og isolering av hus og slott betydelig mindre effektivt. Kroppsidealet var også annerledes; var man rik var det ingen problem å vise det med litt hold og det var i allmennhet bare de dypt fattige eller syke som var slanke. Moderne kjøkkenredskaper Mange grunnleggende varianter av moderne kjøkkenredskap, som stekepanner, gryter, kasseroller og vaffeljern fantes allerede på middelalderen, selv om mange av dem var for dyre for det gjennomsnittlige husholdet. En stor variasjon av spidd fantes som kunne anvendes for å lage alt fra spede vaktler til hele okser. Det fantes også opphengs-anordninger med justerbare kroker hvor gryter kunne henges for å lette arbeidet ved raskt å ta bort gryter som holder på å brennes seg eller koke over. Redskapen ble ofte holdt over åpen ild eller på et stativ direkte over glørne. Det fantes også en mengde ulike slags kniver, sleiver og rivjern Lagring av mat Konservering av mat hadde ikke endret seg mye siden antikken og det skjedde ingen større omveltninger før hermetikkboksen ble oppfunnet på 1800-tallet. Tidigere hadde den vanligste måten å konservere vært å utsette mat for vær og vind for å dra ut fukt og slik øke holdbarheten på alt fra korn til kjøtt. Tørking av mat fungerte gjennom den drastisk reduserte aktiviteten hos de vannavhengige mikroorganismer som forårsaker forråtnelse. I varmere klima ble dette gjort først og fremst gjennom å soltørke mat, mens man i kaldere klima, særskilt langs Norges kyst, utsatte maten for de sterke vindene som ofte råder der (spesielt for fremstillingen av tørrfisk), i ovner, kjellere, vinder og iblant også i boligen. Å utsette mat for kjemiske prosesser som røyking, salting eller konservering gjorde at den holdt seg lenger. De fleste av disse metodene tilførte også nye smaker til maten. Røyking og salting av kjøtt fra buskap som ble slaktet sent på høsten var en vanlig strategi både for å sørge for husholdningens matlager gjennom vinteren, men også for å slippe å sløse fôr på buskapen gjennom de magre vintermånedene. Smør var nesten alltid hardt saltet (5-10% saltinnhold) for at det ikke skulle bli for fort harskt, noe som gjorde at det også kunne eksporteres. Grønnsaker, egg og fisk ble ofte syltet i i tette krukker med saltlag som ofte også inneholdt sure væsker av sitronsaft, verjus eller eddik. En annen metode var å forsegle maten i et lag av sukker eller honning ved å koke det i en sukkerlake, som maten så ble oppbevart i. Å oppmuntre bakterieproduksjon gjennom gjæring var også vanlig; man lagde alkoholholdige drikker av korn, frukt og druer der alkoholen virket desinfiserende, melk ble syrnet til surmelk eller ystet til ost som så kunne lagres. Bakeren var viktig En baker som ble tatt i å forsøke å lure sine kunder kunne bli straffet ved at man slepte ham gjennom samfunnet fastbundet på en slede med et av hans egne brød hengende om halsen. Uttrykket vårt daglige brød var en svært konkret virkelighet i middelalderen. Majoriteten av kaloriinntaket for alle, høy som lav, besto i hovedsak av kornmat, oftest i form av brød, grøt, velling og i mindre utstrekning pasta. Beregninger av det daglige brødinntaket bruker å havne på rundt 1-1,5 kg brød per dag per person. De vanligste kornslagene var hvete, rug, mais, hirse, buhvete og havre. Ris var for de fleste et dyrt importprodukt gjennom størstedelen av middelalderen. Hvete var det vanligste kornslaget i Europa og ble også ansett som det mest næringsrike, men var ofte dyrere. Det fine, hvite melet som de fleste europeere er vant med idag, var reservert for overklassen. Bønder og arbeidere åt mest brød laget av betydelig grovere mel med høyere fiberinnhold. Ved kornmangel og sult var det vanlig å drøye ut mel med billigere og mindre næringsrike matvarer som kastanjer, tørkede belgvekster, eikenøtter, bregner og en rekke andre mer eller mindre matnyttige vekster fra naturen. Åpningstider: Man-fre 10-17 • Tors 10-19 • Lør 10-16 Del 2 fortsetter i neste utgave av Lokalavisen. Tekst: Svein Kåre Edland Foto Colourbox Kilde Wikipedia Gaven til henne får du hos oss Tlf. Tlf: 51475351308830 79 - -E.post:itdes-as@online.no -Den alternative butikken -Den alternative butikken Havannasenteret Hanaveien 17 4327 Sandnes Madlaveien - 5 (Kannik) 4008 STAVANGER Lærdoktor´n Forlenger livet til dine skinnmøbler. Verkstedet hvor du kan få reparert og fargefornyet dine skinnmøbler og skinnklær. Har du falmede, slitte, sprukne skinnmøbler? Vi kan hjelpe deg! Vi restaurerer, fargebehandler, trekker om og reparerer rimelig dine skinnmøbler. Som vil fremstå som “nye” og som du vil få glede av i enda mange år. Vi henter og bringer. www.lærdok.no Giovanni har 20 års erfaring i behandling og preparering av skinnprodukter. Nye åpningstider: mand-fred 10-19, lørd 10-15 Ledig plass for julebord Ring Christoffer 40 28 09 48 Myhregaarden Hotel Nygaten 24, Stavanger
Page 1 and 2: KULE JULEGAVER www.tinyshop.no I SA
Page 3 and 4: UKE: 49.2009 Bedriftsprofil 3 Mange
Page 5 and 6: UKE: 49.2009 Bedriftsprofil 5 i San
Page 7 and 8: UKE: 49.2009 7 Sesongkort kjøper d
Page 9 and 10: UKE: 49.2009 9 Hvor kommer alt snø
Page 11 and 12: UKE: 49.2009 11 NÅ KAN VINTEREN KO
Page 13 and 14: UKE: 49.2009 Bedriftsprofil 13 Bygg
Page 15 and 16: UKE: 49.2009 15 Amfi - Norges stør
Page 17 and 18: UKE: 49.2009 Bedriftsprofil 17 Mang
Page 19 and 20: UKE: 49.2009 19 Dunjakke til dame o
Page 21 and 22: UKE: 49.2009 Bedriftsprofil 21 Raso
Page 23 and 24: UKE: 49.2009 23 Foto: Øivind Hjelm
Page 25 and 26: UKE: 49.2009 25 Mange rogalendinger
Page 27 and 28: UKE: 49.2009 27 Vi har stort utvalg
Page 29 and 30: Etterlysning: Kjenner du Fjosnissen
Page 31 and 32: UKE: 49.2009 31 Ifølge ny doktorav
Page 33 and 34: UKE: 49.2009 33 Østfold, der butik
Page 35 and 36: UKE: 49.2009 Asalea i adventstiden
Page 37 and 38: UKE: 49.2009 37 INKLUDERT fotokurs
Page 39 and 40: UKE: 49.2009 39 Mye tyder på at vi
Page 41 and 42: UKE: 49.2009 41 Fotoskolen del 2 He
Page 43: UKE: 49.2009 43 Høsten og vinteren
Page 47 and 48: UKE: 49.2009 47 har vist seg å væ
Page 49 and 50: UKE: 49.2009 49 Nytt servicesenter
Page 51 and 52: UKE: 49.2009 51
Page 53 and 54: UKE: 49.2009 53
Page 55 and 56: Hjernetrim for de små
Page 57 and 58: STILLING LESERBREV LEDIG 57 KAPITAL
Page 59 and 60: UKE: 49.2009 59 07.00 Super Barne-t
Page 61 and 62: UKE: 49.2009 61 OPPHØRSALG MØBLER
Page 63 and 64: UKE: 49.2009 63 Distriktets størst

Bedre syn - Lokalavisen

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?