Rindi ut av Norge - Norsk Fjernvarme

More documents

Recommendations

Info

Intervju ENERGI FJERNVARME Vil synliggjøre fordelene Det er et stort behov for å synliggjøre fordelene med fjernvarmeforsyning, både som del av framtidens byplanlegging og som effektiv forsyning i mindre nærvarmenett. av ola n. nedrelid ola.nedrelid@energi-nett.no Også fram mot statsbudsjettet er synlig gjøring av fjernvarmen den viktigste saken etter avklar ingen av forbrenningsavgiften, mener daglig leder i Heidi Juhler i Norsk Fjernvarme. – Selv om fjernvarmesystemet har en infrastruktur på linje med elnettet, er det store forskjeller. Fjernvarmebransjen vil vise at energibalansen og dermed forsyningssikkerheten vil bedres ved et tettere samspill mellom fjernvarme og elsystem. Videre må planlegging av energi og bygg henge sammen. Ufullstendig. Juhler mener at regjeringen har gjort et forsøk på å integrere energiforsyning i tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven, men at lovverket fortsatt er for ufullstendig og hindrer en helhetlig planlegging. Manglende innsikt i betydningen av integrerte energisystemer i byer gjør at det finnes mange uriktige oppfatninger om fjernvarme og termisk energi. Fjernvarmebransjen vil øke fokus på slike sammenhenger og hvilken verdi fjernvarmen bidrar med i samfunnet. – Vi vil også legge til at regjeringens satsing på fjernvarme så langt har virket. Vi produserte over 4 TWh fjernvarme i 2009, og har en installert effekt på 2 300 MW. Sist vinter dekket Hafslund Fjernvarme over en firedel av effek tbehovet til Oslo i den kaldeste perioden. Rapporter fra Energi Norge og egen database viser en økning til over 10 TWh i 2020 med 4 000 MW installert effekt. Dette vil ha betydning både for forsyningssikkerhet og energiomlegging til fornybar varme. – Hvor fornøyd er Norsk Fjernvarme med avklaringen av forskriftene for energimerking? – Fjernvarmebransjen er fornøyd med at departementet har synliggjort betydningen av miljøvennlig oppvarming og inkludert dette i energimerket med en oppvarmingskarakter, sier Heidi Juhler, som samtidig mener at resultatet ikke er godt nok. Regjeringen ønsker å likestille bruk av fjernvarme og bioenergi med annen fornybar energi i bygg, men Juhler mener at et hovedproblem er valget av «levert energi» som modell for ordningen. Foto: Øystein Meland – Det innebærer at fornybar energi som produseres i bygget (fra varmepumper og solfangere) får en bedre energikarakter enn fornybar energi som kommer utenfra. Regjeringen har nok tenkt at en god oppvarmings karakter med bioenergi og fjern varme oppveier en dårligere energikarakter. Men markedet reagerer ikke på 30 07|2010 www.energi-nett.no
ENERGI FJERNVARME med fjernvarme den måten, mener Juhler.Hun forteller at både Norsk Fjernvarme og NoBio får meldinger fra medlemmer som mister avtaler med utbyggere som ønsker A-merkede bygg. – Dersom slike bygg får en høyere markedsverdi, fortsetter energimerkeordningen å diskriminere fjernvarme og bioenergi. Dette forverres ved at «oppvarmingsanlegg som er beregnet for et mindre antall bygg, kan vurderes om anlegget lå innenfor det aktuelle bygget» (forskriften § 10). En slik gruppe bygg kan være på størrelse med et fjernvarmenett, men får karakter A hvis det er en til flere byggeeiere, og karakter C hvis eieren er et fjernvarmeselskap. Deler av forskriften er så upresis at den gir rom for ulike tolkninger, og eksemplene illustrerer altfor godt hvorfor «levert energi» ikke fungerer som løsning, sier Juhler. Slett håndverk. Dersom regjeringen vil ha energiomlegging som også inkluderer fjernvarme og bioenergi, holder ikke ordningen mål: – Gode intensjoner gir feil politikk ved hjelp av slett håndverk. Juhler vil derimot berømme regjeringen for rask reaksjon når det gjelder vei forskriften som er trukket tilbake, etter at flere kommuner har benyttet økte gebyrer for legging av ulik infrastruktur som ekstrainntekter i kommunekassen. – Da ville det blitt lite fjernvarme og bredbånd i by og bygd. – Hva er skjedd hos fjernvarme aktørene etter vedtaket om fjerning av forbrenningsavgiften? – Selv om fjerningen av forbrenningsavgiften gir norske avfallsforbrenningsaktører mulighet for å konkurrere på lik linje med svenske aktører, er markedssituasjonen likevel svært vanskelig på grunn av overkapasitet i Sverige og planer for nye anlegg der, sier Juhler. Hun mener at det derfor er usikkert om alle planlagte forbrenningsanlegg i Norge vil bli bygget. For eksisterende anlegg er det som forventet noe ledig kapasitet i år fordi inngåtte kontrakter med svenske anlegg gjelder. Dette forventes imidlertid å endre seg gradvis til det bedre slik at fjernvarmeaktørene kan planlegge med rimelig avfallsvarme til grunnlast. I neste omgang vil det gi grunnlag for utvidelser av fjernvarmenettene og mer fornybar varme. – Trondheim Energi Fjernvarme AS leter etter eier, mens TrønderEnergi sier de ikke vil kjøpe, men kvitte seg med det lille de har. Og Rindi har trukket seg ut. Foregår det en strukturrasjonalisering av norsk fjernvarme? – Jeg kjenner ikke til den konkrete saken i Trondheim, men generelt er det to klare trender i fjernvarmesektoren. Den ene er at store selskaper vokser ved å kjøpe opp mindre, og den andre er en betydelig etablering av små fjernvarme selskap over hele landet som benytter lokale ressurser, enten bioenergi eller varmepumper til nærvarmeforsyning. Det vil si at det er kort avstand mellom produksjon og kunde/bygg. Dette foregår i tett samarbeid med kommunen og forsyner i hovedsak store kommunale bygg og private næringsbygg, sier Heidi Juhler. – Det er satt fram krav om månedsavlesing av fjernvarme i Sverige fordi den nye fjernvarmeloven ikke gir god nok prisoversikt, og fordi det er behov for et kostnadstrykk? – I motsetning til Sverige, har Norge hatt en fjernvarmelov fra 1986 da fjernvarmeutbyggingen ble satt i gang; senere er den inkludert i energiloven. Her har norske brukere en beskyttelse med et tak på fjernvarmeprisen og i tillegg både elklage nemda og NVE som klageinstans. Juhler mener begrepet kostnadstrykk er lite relevant fordi fjernvarme i hovedsak prises mot alternativ forsyning som strøm eller fyringsolje, hvor markedsprisene svinger konstant. Mens situasjonen i Sverige har vært at noen store markedsaktører har økt prisene kraftig, vil dette ikke være mulig i Norge. – Søkningen til energi- og miljøstudiet (og fjernvarmefagene) har økt de siste årene. Hva viser årets søkertall? – NTNU har hatt sitt beste søkerår noensinne, og energi- og miljøstudiet står øverst på ønskelisten blant alle masterprogrammene. Det lover godt for fjernvarmefagene, mener Heidi Juhler. Hun viser også til at Norsk Fjernvarme er i dialog med NTNU om å sikre et fjernvarmeprofessorat fra 2011, som også vil innebære en mulighet for flere doktorgradsstudenter. Så langt har NTNUs varmemiljø med førsteamanuensis Rolf Ulseth som synlig aktør, vært en drivkraft for at den tradisjonelle kraftsystemtenkningen har måttet åpne opp for energifleksibilitet og fornybar varme. Samtidig beklager Heidi Juhler at ikke master studiet i energi og miljø ved høyskolene i Oslo og Stavanger vil gå som planlagt, selv med mange søkere. Årsaken er at man ikke har fått kvalifiserte søkere til et professorat innenfor faget. SALG/UTLEIE: 8 MW FJERNVARME-/DAMPKJEL, 24 BAR 200°C • NY KJEL KUN BENYTTET I 30 DAGER MAI/JUNI 2009. KLAR FOR OMGÅENDE LEVERING TIL GUNSTIG PRIS • BRENNER FOR LETT/TUNGOLJE- BIO- ELLER GASS • KOMPLETT STYRESKAP Jarotech AS www.jarotech.no PB 142,1378 Nesbru, 66 98 60 00 Jan Roang, 900 84 843 jan.roang@jarotech.no
Page 1: Månedsavlesing i Sverige Side 32 U
Page 4 and 5: Daimyo Rindi ENERGI FJERNVARME Rind
Page 8 and 9: Månedsavlesning ENERGI FJERNVARME
Page 10 and 11: Konsesjon ENERGI FJERNVARME KLART F
Page 12 and 13: Bedriftsprofil ENERGI FJERNVARME I
Page 14 and 15: Hafslund ENERGI FJERNVARME Frykter
Page 16: Boreteknikk ENERGI FJERNVARME Fram
Page 19 and 20: ENERGI FJERNVARME Foto: Eivind Senn
Page 21 and 22: ENERGI FJERNVARME per loddet - Komm
Page 23: 04|2008 - 24. APRIL - energi 1 ENER

Rindi ut av Norge - Norsk Fjernvarme

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?