Regjeringens dummeste aprilspøk” - Norsk Fjernvarme

Fjernvarme
Foto. Dn
Hvorfor favorisere
eloppvarming?
særegent: Rikelige
vannkraftressurser
og et mål
om elektrifisering
av landet har gitt
en særegen norsk
utvikling av infrastruktur
for energi,
skriver Svein Roar
Brunborg.
Foto: Dn
Nettariffene favoriserer elektrisitet
til oppvarming på bekostning
av blant annet fjernvarme. Samtidig
bevilges betydelige økonomiske
midler til fjernvarmeutbygging.
Dette henger ikke helt godt
sammen.
av svein roar brunborg
en nettariffering og -regulering som ikke skiller
mellom elektrisitet til oppvarming og elektrisitetsspesifikke
formål kan gi gale insentiver
til forbrukernes valg av oppvarmingskilde,
til energiøkonomisering, til nettselskapenes
investeringer i eget nett og andre nettselskapers
investering i overliggende nett.
Omlegging. Et prinsipielt spørsmål blir da om
NVEs regulering av nett virksomhetenes økonomi
bør legges om for å skille mellom det naturlige
monopolet knyttet til elektrisitets spesifikk
etterspørsel og det konkurranseutsatte markedet
for elektrisitet til oppvarming.
En alternativ strategi vil være at myndighetene,
i tillegg å sette tak på maksimal inntekt, også
stiller funksjonelle krav til strukturen i nettariffene
slik at den gir insentiver som er sammenfallende
med de prioriteringer myndighetene selv
setter opp for valg av oppvarmingssystem.
Favoriserer el. Rikelige vannkraftressurser
og et mål om elektrifisering av landet har gitt
en særegen norsk utvikling av infrastruktur for
energi. Når strømledningene først var strukket,
fikk elektrisitetsnettet en favorisert posisjon
som distributør av elektrisitet også til oppvarmingsformål.
I de fleste andre land har ressurssituasjonen
lagt grunnlaget for en omfattende
utbygging av infrastruktur for fjernvarme og
vannbåren oppvarming.
I vel 10 år har et viktig mål for den nasjonale
energipolitikken vært en omlegging av energiforsyningen.
Vannbåren varme skal gjøre vårt
energisystem mer fleksibelt. Legge til rette for
andre oppvarmingskilder enn elektrisitet og gi
et mer energieffektivt og miljøvennlig energisystem.
Vi skal bruke mindre elektrisitet til
oppvarming og legge til rette for utnytting av
fjernvarme, spillvarmekilder, varmepumper og
bioenergi.
Hindre utnytting. Med energiloven fulgte
en økonomisk regulering av selskaper som
distribuerte elektrisitet. Hensikten var å hindre
et naturlig monopol å utnytte sin særstilling i
energimarkedet til egen fordel og til ulempe for
konkurrentene.
Hovedstrategien i NVEs regulering av nettselskapene
er å sette et tak på netteiernes maksi male
inntekter. Men nettselskapene har stor frihet til
selv å velge struktur på nettariffene. Hovedmønsteret
for tariffering av husholdnings markedet
går i retning av en forbruksuavhengig kostnad
som skal dekke kapitalkostnader og et variabelt
ledd som skal dekke de gjennomsnittlige tapskostnadene
i distribusjonsnettet.
Elektrisitetsforsyningen har et naturlig
monopol på elektrisitet til elektrisitetsspesifikke
formål, men den er i en konkurranse situasjon
overfor olje, bioenergi og fjernvarme til oppvarming.
ikke rettferdig. Fokus for dagens nettregulering
er å skjerme forbrukerne for urimelige nettkostnader,
men det garanterer ikke rettferdige
konkurranse vilkår mellom elektrisitet og andre
energibærere. For nettariffene skiller ikke mellom
transport av elektrisitet til oppvarmingsformål
som kan dekkes av andre energibærere
og til elektrisitetsspesifikke formål som ikke
kan dekkes av andre energibærere. Et unntak er
utkoblbart forbruk som får reduserte tariffer.
Elektrisitetsspesifikke formål og oppvarmings
formål belaster kapital og tapskostnader
ulikt. Når nett-tariffene er de samme for disse
to formålene kan det bety en kryssubsidiering.
Det kan gi en fordeling mellom faste og variable
transportkostnader som ikke reflekterer de
reelle transportkostnadene knyttet til henholdsvis
konkurranseutsatte oppvarmingsformål og
elektrisitetsspesifikke formål.
Kapasitetspress. Kapitalverdiene som er
lagt ned i nettinvesteringer, blir i de fleste tariffer
fordelt som en fast, forbruksuavhengig kostnad
per kunde. De årlige tapene fordeles jevnt
på hver kWh som forbruker henter ut fra nettet.
Det elektrisitetsspesifikke forbruket fordeler seg
noenlunde jevnt over året. Elektrisitet til oppvarming
hentes derimot ut av nettet i høylastperioder
og er den delen av forbruket som presser
kapasitetsgrensene til distribusjonsnettet og
dermed skaper for sterkingsbehov.
Tapene i distribusjonsnettet øker kvadratisk
med den mengde strøm som transporteres. I tillegg
kommer tap i overliggende nett som også
er høye i høylastperioder. Verdien av tapet vil
også være høyest i høylastperiodene på grunn
av høye priser i kraftmarkedet.
ingen fordel. På marginale forbruksøkninger
som skyldes økt bruk av el til oppvarming, vil
tariffen bare gjenspeile gjennomsnittlige tapskostnader
og ingen påslag som skal dekke kapasitetskostnader.
Fjernvarme, som fra myndighetenes side er
en prioritert konkurrent til elektrisk oppvarming,
vil eksempelvis ha tapskostnader som i liten
grad øker med effektuttaket sammenlignet med
elektrisitet, men fjernvarmen drar ikke fordeler
av dette i konkurransen med elektrisitet slik
nett tariffen settes i dag.
42 energi – 24. APRIL – 04|2008
Energi 0804 33-48.indd 42 14-04-08 18:40:49