Jorda rundt på 90 minutter - Nysgjerrigper

Fossile kjeveben fra Australopithecus
Afarensis
funnet i Etiopia i Afrika.
Tenne er mellom 2,6 og
3,3 millioner år gamle.
FOTO: SPL/GV-PRESS
Skarpe historiefortellere
TEKST: THOMAS KEILMAN
Selv om mennesket og apen har 99,4 % av det samme arvestoffet,
har vi et ganske ulikt kosthold. Begge spiser frukt,
grønt, bær og nøtter, men det er stort sett bare mennesket
som spiser kjøtt. Ett av de viktigste stegene i menneskets
utvikling er overgangen fra en grønn diett til en meny som
også består av kjøtt. Nå har forskerne funnet ut at dette
skjedde for om lag 2,5 millioner år siden. Det var da menneskearten
Homo oppstod (Homo betyr menneske). Vi er
direkte etterkommere etter denne gruppa.
Men hvordan har det vært mulig å undersøke det? Alt vi
har igjen etter disse forhistoriske menneskene, er bein og
tenner. Forskerne har også funnet bitemerker på dyrebein,
men til nå har det vært umulig å avgjøre om det er bitemerker
fra mennesker.
Nettopp tennene har vært forskernes redskap. De har undersøkt
tennene til Homo, og sammenliknet disse med forgjengeren
Australopithecus Afarensis. Forskerne fant ut at Homos
tenner var mye skarpere, mens Australopithecus hadde
tenner som var mindre skarpe enn sjimpanser har i dag.
Skarpe tenner gjør det mulig å bearbeide røffere mat. Homo
kunne dermed spise og fordøye mat som kjøtt. Og siden
kjøtt er næringsrikt og styrkende, fikk Homo et forsprang på
sine rivaler ved å bli sterkere og mer utholdende, med andre
ord mer overlevelsesdyktig.
Flassmiddel fra lama
Snart kan vi kanskje
kjøpe anti-flass-sjampo
med stoffer fra lama.
FOTO: gv-press
TEKST: THOMAS KEILMAN
Flass skyldes en type sopp som alle mennesker har i hodebunnen.
Noen mennesker får flass fordi de reagerer på den.
Og da er flass-sjampo bra, for den dreper denne soppen.
Men soppen kommer lett tilbake, og derfor bør man bruke
sjampoen av og til også etter at flasset er borte.
Nå har forskere undersøkt andre måter som kan forhindre
flass. Forskerne har blant annet vaksinert en lama mot
denne hodebunn-soppen. Etter noen ukers forsøk tok de
blodprøver fra lamaen, og i blodet fant forskerne såkalte
antistoffer. Antistoffer er stoffer som kroppen danner for å
bekjempe en farlig inntrenger – for eksempel et virus. Nå
undersøker forskerne om de klarer å lage nye anti-flassmidler
med disse antistoffene. Klarer de det, har de verdifullt
innhold til en enda bedre flass-sjampo enn de vi har i dag.
30 rundt omkring nysgjerrigper – 3-2005, 12. årgang