Jorda rundt på 90 minutter - Nysgjerrigper

Luftige svev
Tistelsommerfuglen trives
best i Afrika om vinteren.
FOTO: ove bergersen/nn/
SAMFOTO
Sterk vind kan frakte insektene langt
av gårde og høyt til værs. Det er ikke
uvanlig å finne insekter 5000 meter
over bakken. De minste insektene flyr
høyest – slik som fluer og mygg. Forskere
har også funnet edderkopper
4000 meter over bakken. For selv om
edderkopper ikke kan fly, spinner de
lange tråder som vinden tar tak i.
I 1924 tok kraftig vind tak i noen barlus
og førte dem til Svalbard, 1400
kilometer fra nærmeste granskog.
Det var skikkelig uflaks, for barlus
kan bare leve i grantrær.
Også barkbillene sprer seg med vinden.
I nordre Nordland og Troms ble grantrær
plantet på begynnelsen av 1900-
tallet. Barkbillene, som bare kan leve
på grantrær, kom etter med vinden.
Barkbille med egg.
FOTO: Pål Hermansen / NN / Samfoto
For å bevise at granbiller flyr med vinden,
gjorde forskere et forsøk ved en
innsjø i nord, 160 kilometer fra nærmeste
granskog. For det er slik at når
luften passerer store og kalde innsjøer,
stuper luften ned. Og stuper luften
ned, så følger granbillene med. Mange
drukner derfor eller blir spist av fisk.
Forskerne fant igjen granbiller ved å
studere fiskemagen.
Forskerne fristet også granbillene ved å
legge ut grankubber ved strandkanten.
Granduft tiltrekker nemlig granbiller.
Forskerne fant mange granbiller i grankubbene.
De er derfor sikre: Nå vet man
at luftmassene kan frakte med seg store
mengder granbiller fra Sverige og
Finland til Nord-Norge.
mellom Spania og Frankrike. Det er et
mysterium hvordan sommerfuglene
klarer seg der, for det er like kaldt i Pyreneene
som i Norge.
Flyr lavt
Trekksommerfuglene flyr mye lavere
enn trekkfuglene. Sommerfuglene følger
vegetasjonen og flyr sjelden høyere
enn 50 til 100 meter over bakken.
Mange av dem blir spist opp på veien.
Blir de tatt av vinden og havner på havet,
lider de også en sikker død.
Blir overvåket
Forskere er svært interessert i insekttrekket,
så trekksommerfuglene blir
overvåket. Ved en forskningsstasjon i
Belgia registrerer forskere hvor tidlig
sommerfuglene drar nordover og sørover.
Overvåkningen er ikke enkel. Det er
langt enklere å overvåke fugletrekk.
Forskerne setter da ringer rundt beina
på fuglene for å gjenkjenne hvert enkelt
individ. Det kalles for ringmerkning.
Det er ikke mulig å ringmerke en sommerfugl,
og forskerne kan ikke gjenkjenne
et enkelt eksemplar av en sommerfugl.
De kan derfor aldri vite om akkurat
en sommerfugl som flakser rundt
ved Nidarosdomen, har mellomlandet i
åkeren til en belgisk kornbonde.
nysgjerrigper – 3-2005, 12. årgang insekter på langtur