New Title - trenerforeningen.net
New Title - trenerforeningen.net
New Title - trenerforeningen.net
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Offisielt organ for<br />
Medlem av<br />
16. årgang<br />
Nr 5 - Oktober 2002
FOTBALLTRENEREN 5/2002 3
Hva skal vi mene?<br />
Av Cato Holm, leder NFT<br />
Høsten er tiden<br />
for evalueringer<br />
– ofte litt i tidligste laget – for noen.<br />
Det betyr for eksempel at vi har sett<br />
nok en Tippeligasak ende opp med<br />
tap for klubb på mer enn en måte.<br />
Mitt hjertesukk er som følger:<br />
Når skal de lære?<br />
For NFT er det viktig å være tydelig<br />
og etterrettelig når det kreves. Og<br />
klubbene ser ut til å innse det – selv<br />
når de bestiller ”sydenturer” for<br />
sine ansatte – uten at disse ser ut til<br />
å ha behov for det.<br />
Proffspillere vender hjem<br />
En interessant fortsatt trend er de<br />
hjemvendte proffspillerne som satser<br />
på treneryrket.De representerer<br />
en utfordring for vårt hjemlige miljø.<br />
En positiv utfordring. Hvordan<br />
tar vi vare på erfaringer og kunnskaper de tar med seg<br />
hjem?<br />
Samtidig føles betimelig å minne om at vår profesjon<br />
faktisk krever mer enn å selv ha nådd toppen som spiller.<br />
Det er ikke tilstrekkelig for å bli en god trener – faglig,<br />
pedagogisk og organisatorisk.<br />
Mitt råd må være å skyndte seg langsomt - og med<br />
respekt for at det faktisk er et skolert trenerkorps uten<br />
store navn som allerede er på plass i ulike klubbmiljøer.<br />
Spillerutvikling igjen<br />
Diskusjonene om utfordringene knyttet til spillerutvikling<br />
- og hva vi legger i begrepet - vil trolig bringe oss<br />
et stykke videre. Men det krever at ydmykhet får råde.<br />
Ydmykhet for at sannheten ikke sitter forankret i bestemte<br />
miljøer. Den finnes faktisk i ulike varianter rundt<br />
i små og større klubber. Noen steder mer tydelig enn<br />
i andre deler av vårt langstrakte land.<br />
Jeg noterer meg at enkelte synes å mene at Drillo-stilen<br />
har ødelagt i forhold til arbeidet med våre yngre utøvere.<br />
Jeg stiller et lite spørsmålstegn ved om de som<br />
hevder slike oppfatninger har studert sin litteratur like<br />
akademisk som de gjerne vil bli oppfattet.<br />
La oss være enige om at det finnes<br />
flere veier til Rom. Svein Bakke har<br />
gitt sin forklaring på Sogndals evne<br />
til å få frem nye håp: ”Vi er simpelthen<br />
nødt til det!”<br />
Er spillerutvikling vanskeligere enn<br />
det? Mitt rop til fotball-lederne der<br />
ute er:<br />
Ta ansvar og stå for noe – slutt å<br />
vingle hver gang dere ansetter nye<br />
trenere. Det er klubben som skal<br />
ha de strategiske planene klare – og<br />
følge dem.Tro på det dere bygger!<br />
Årsmøte og cupfinalehelg<br />
Cupfinalehelgen nærmer seg med<br />
stormskritt. Og som alltid er det<br />
hektisk i gangene på NIH - med vår<br />
tiltaksleder Rolf Teigen i hvileløs<br />
aktivitet.<br />
Denne helgen avvikles også NFTs<br />
årsmøte - som fort blir noe man bare skal igjennom.Min<br />
oppfordring til dere medlemmer er – støtt opp om det<br />
styret dere har gitt tillit ved å møte opp og bidra med<br />
det dere har på hjertet! Hva kan bringe oss videre i det<br />
langsiktige arbeidet vi prøver å utføre - å bli bedre til<br />
å ivareta treneres interesser både politisk og faglig?<br />
Vi trenger dine meningsytringer – også cupfinalehelgen.<br />
Som leder av en dugnadsforening er det viktig å få uttrykke<br />
tilfredshet med at ting går fremover. For eksempel<br />
når det gjelder den jobben som gjøres for medlemmer<br />
i arbeidskonflikt. Men de som kjenner meg, plasserer<br />
gjerne min personlighetstype i ”propellkategorien”.<br />
Jeg vil hele tiden se at noe skjer.<br />
Noe som må til ved hvert årsmøte er avvikling av valg.<br />
Og en av de strategisk viktige oppgavene vi da forvalter,<br />
er å sørge for at flere av våre medlemmer bidrar med<br />
sin kløkt og visdom. Dere kan mye – og forskjellig. Sørg<br />
for at foreningen får kjennskap til deg, slik at vi kan<br />
bygge laget vårt sterkt, både i den bakre fireren så vel<br />
som i spissleddet.Midtbanen tar vår administrative leder<br />
seg av. Med sin arbeidsinnsats og offensive innstilling.<br />
Vi ses på NIH!<br />
hilsen Cato<br />
Våre samarbeidspartnere:<br />
4 FOTBALLTRENEREN 5/2002
Fotball-<br />
TRENEREN<br />
Organ for Norsk Fotballtrenerforening<br />
16. Årgang<br />
Forsidefoto:<br />
«Det gjelder å stå på!» - Viking sender Chelsea hjem med 4-2!<br />
Foto: Hugo Bergsaker, VG/Scanpix<br />
Leder: Cato Holm, Gamle Kløfta 3, 2040 Kløfta<br />
Tlf. privat: 63 98 13 88.Arbeid: 22 59 01 60. Mobil: 913 50 483<br />
E-mail: smbu@smbu.no Fax: 22 59 01 61<br />
Nestleder: Lisbeth Bakken, Oslogata 16, Leil. 108 0192 Oslo<br />
Tlf. privat: 23 30 07 01. Arbeid: 21 30 31 03.<br />
E-mail: lisbeth.bakken@rwedea.telemax.no<br />
Tiltaksleder: Rolf Teigen, Bergensveien 64, 0963 Oslo<br />
Tlf. privat: 22 16 49 68.Arbeid: 23 26 23 41.<br />
Mobil: 936 34 700. Fax: 23 26 24 14.<br />
E-mail: makrellenr@hotmail.com<br />
Styrem.: Karl Johan Haavaag, Halvardstu<strong>net</strong> 49, 5515 Haugesund<br />
Tlf. privat: 52 73 61 48.Arbeid: 52 70 04 80. Mobil 906 12 942<br />
E-mail: jhaavaag@online.no Fax: 52 70 04 81.<br />
Styrem.: Egil Olsen, Storkenebbv. 15, 0860 Oslo<br />
Tlf. privat: 22 23 52 42.Arbeid: 23 26 20 00. Mobil: 926 40 544.<br />
E-mail: egilol@start.no<br />
1. varam.: Dag Opjordsmoen, Elgveien 36, 2830 Raufoss<br />
Tlf. arbeid: 61 19 87 04. Mobil: 970 77 069.<br />
E-mail: adm@ril-fotball.no<br />
Administrasjon - Norsk Fotballtrenerforening (NFT):<br />
NFT, Postboks 8069 Vågsbygd, 4675 Kristiansand<br />
Tlf. 38 08 78 58. Fax: 38 08 78 58. Mobil: 918 85 123<br />
Organisasjonsnummer: NO 971 267 895 mva<br />
E-mail: tedmoen@online.no Inter<strong>net</strong>t: http://www.nft.idrett.no<br />
NFT kjøper adm. tjenester av Teddy Moen Sportsservice:<br />
Teddy Moen Sportsservice, Bosmyrv. 7, 4621 Kristiansand.<br />
«Fotballtreneren» - Redaksjon:<br />
Redaktør: Kjetil Elvebakken, Skogveien 32A, 1440 Drøbak<br />
Tlf. privat: 64 93 39 62. Mob 957 85 245. E-mail: k-elveb@online.no<br />
Redaksjonskomite:<br />
Øyvind Larsen, Kildeveien 28C, 0590 Oslo<br />
Tlf. privat: 22 65 86 28.Arbeid: 23 26 23 51. Mobil: 952 41 127.<br />
E-mail: ovindl@nih.no<br />
Kjartan Bay, Schøyenbry<strong>net</strong> 7, 0671 Oslo.Tlf. mobil: 452 81 182<br />
E.mail: kjartanbay@hotmail.no<br />
Alf Gustavsen,Vinjesv. 9B, 1605 Fredrikstad<br />
Tlf. privat: 69 33 48 99.Arbeid: 69 13 81 00. Mobil: 959 38 785.<br />
Teddy Moen (se administrasjon)<br />
Annonsekonsulent: Kurt Hegre, Eskemyrv. 12, 4310 Hommersåk<br />
Tlf.: 51 84 45 13. Fax: 51 52 64 42. Mobil: 905 63 822<br />
E-mail: k-hegre@online.no<br />
Juridisk konsulent:Aasmund Sandland.<br />
Privat: Langviksv. 17, 0286 Oslo.Arbeid: Bygdøynesv. 35, 0286 Oslo.<br />
Tlf. arbeid: 24 11 78 50. Fax 24 11 78 51.Tlf. privat: 22 43 80 66.<br />
Mobil: 916 23 670. E-mail: aasmundsandland@oslo.online.no<br />
Våre samarbeidspartnere:<br />
Indre Østfold Reisebyrå as, ved Kai Heier, daglig leder<br />
Postboks 134, 1851 Mysen.Tlf. 69 89 24 44. Fax 69 89 28 07<br />
E-mail: ior@ior.no<br />
Inter<strong>net</strong>t: http://www.ior.no<br />
Master Coach International AS, ved Cathrine Hagen, adm. dir.<br />
Rosenholmv. 25, 1410 Kolbotn.Tlf. 22 70 00 50. Fax 22 70 00 70<br />
E-mail: info@mastercoach.no Inter<strong>net</strong>t: www.mastercoach.no<br />
adidas Norge AS, ved Morten Johansen, klubbkoordinator<br />
Alfarv. 20, boks 103, 2801 Gjøvik.Tlf. 61 13 65 00. Fax 61 13 65 85<br />
E-mail: morten.johansen@adidas.no Inter<strong>net</strong>t: www.adidas.no<br />
Trykk: Color Print Sandnes AS. Sjøvegen 34, 4315 Sandnes<br />
Tlf. 51 63 13 11. Fax: 51 63 71 81.<br />
E-mail: poppy@colorprint.no - Lay-out: Bjørn Egeland. Opplag: 1.500<br />
Neste nr kommer ca 15. desember. Stoffrist: 10. november.<br />
Innhold 5.2002<br />
Trenerprofil:<br />
Deilig å være dansk? 6<br />
Steen vil trene jenter hos gutta 8<br />
Fotballforståelse<br />
i flere dimensjoner 18<br />
Spillerutvikling i Roalds øyne 22<br />
BDFL-kongressen 24<br />
Talentutvikling og private skoler 26<br />
Frigg, Fredskorpset<br />
og finter frå Sør-Amerika 28<br />
Leserbrev: Utbrent? 29<br />
Faste spalter:<br />
Leder, Cato: Hva skal vi mene? 4<br />
Fagforening:<br />
NISO skuffet over NFT 10<br />
Smått og stort:Turer og seminar 11<br />
Innspill fra NFF:<br />
Om Sør-Korea i VM 12<br />
Kurs, bøker, ungdom og bredde 13<br />
Gjestetribunen: Mortvedt er morsk 14<br />
Midtsideøvelser: Peer Danefeld 16<br />
I bakrommet med redaktøren:<br />
5-fotball for unga! 30<br />
Neste nummer kommer i desember!<br />
Da får du et Cupfinaleseminiar spesial!<br />
- Fra foredrag, debatter, work shops og<br />
øvelsesdemonstrasjoner!<br />
Men det kan også hende vi bringer noe stoff<br />
som ikke er hentet fra den helga - vi får se!<br />
Sjekk også vår interaktive inter<strong>net</strong>tside<br />
http://www.nft.idrett.no<br />
for info om NFT, stoff fra tidligere blader, lenker og an<strong>net</strong>!<br />
FOTBALLTRENEREN 5/2002 5
Trenerprofil gir tronskifte i kvinnefotballen?<br />
Deilig å være dansk på Kolbotn<br />
Av Kjetil Elvebakken, tekst/foto<br />
Kolbotn har bygd stein på stein for å gi Trondheims Ørn og Asker konkurranse i toppen av norsk kvinnefotball.<br />
Man har kombinert kreativ markedsføring med god intern organisering og langsiktig sportslig utvikling.<br />
Inge Thulin avsluttet 3 års arbeid med å ta skuta til sølv i fjor. I år kan det bli seriemesterskap. Ved roret for<br />
kvinneskapet står den danske treneren Peer Danefeld. Han har tatt med seg viktige elementer fra sin ballbehandlingskultur.<br />
De har han blandet med norsk seriøsitet og organisering. For Danefeld er full av respekt for<br />
norsk fotball, samtidig som han ser at han kan bidra med vilje til å ha ball, rytme og flyt i spillet langs bakken.<br />
Jeg møter laget tirsdag etter seieren borte mot Asker. Det<br />
er trening på Sofiemyr. Stemningen er naturlig nok god -<br />
siden det forsmedlige hjemmetapet mot Tr. Ørn, en kamp<br />
Kolbotn førte i sjanser og spill, ble revansjert gjennom en<br />
svært viktig borteseier mot Asker. Nå, tidlig i september,<br />
ser det ut til at Kolbotn kan slåss om ”the double”. Det er<br />
opp til dem selv – særlig i to avgjørende bortekamper mot<br />
Ørn. Man topper tabellen - 3 poeng foran <strong>net</strong>topp Ørn (det<br />
samme laget måtte slås i semifinalen i cupen om man vil nå<br />
Ullevål. Innen denne artikkelen ble renskrevet, har imidlertid<br />
Ørn slått jentene ut av cupen, men det visste ingen<br />
denne septemberdagen…)<br />
Ballbehandling som flyter<br />
Assistent Espen Andreassen innleder treninga med øvelser<br />
der spillerne varmer opp gjennom diverse ballbehandlingsoppgaver<br />
individuelt eller parvis. Føring, vending, tilslag<br />
langs bakken og i lufta. Man bytter posisjoner og oppgaver<br />
gjennom en sirkelorganisering. Gradvis utvides arbeidsoppgavene<br />
med samhandling og tempo. Man går fra et rent<br />
teknikk-oppvarmingsfokus til begreper som vinkel og medløp.<br />
Spillerne blir gjennomvarme med ball!<br />
Deretter går målvaktene for seg selv, mens utespillerne jobber<br />
i en boks på ca.20 x 35 m..Man roterer på å spille 4 mot<br />
4 med 6 vegger. Innsatsperiodene er på rundt minuttet.<br />
Veggene har ett tilslag og de inne har maks to. Intensiteten<br />
er god, og etter hvert oppnås flyt og tempo i bevegelser og<br />
ikke minst veksling kort – langt, veggpasninger eller medløpspasninger,rett<br />
fram eller diagonalt.Peer coacher på pasningsvinkler,gå<br />
når ballen går,tilby seg,motsatte bevegelser<br />
og spill på andre- eller tredje bevegelse. Noen få ganger<br />
fryser han og spør – har du andre muligheter? Dette er bra!<br />
Danefeld forteller at de som oftest pleier å kjøre øvelsen<br />
3 mot 3 med 2 vegger (i endene) innenfor en boks på<br />
15 x 20 m., men i dag gikk det ikke opp med antallet til<br />
rådighet. Øvelsen skal reflektere viljen til å ha ballen samtidig<br />
som man trener rytme og tempo i pasningsspillet.<br />
Deretter går man over til å trene avslutninger i 16-metersboksen.<br />
Først gjennom å spille 2 mot 2 pluss målvakter.<br />
Intense 45 sek. sekvenser der man må utfordre alene og<br />
skape sjanser sjøl. Gitt de små avstandene blir det mange<br />
nærskudd. Ser en på tallenes tale kan det synes som om jentene<br />
trenger å terpe på dette – Kolbotn har mange sjanser,<br />
men scorer klart mindre enn tabelltoer Ørn og treer Asker -<br />
39 mot 52 og 50. Til gjengjeld slipper de inn sensasjonelt<br />
få mål – 8 mot 15 og 18.<br />
Til slutt fordeles spillerne på de fire hjørnene av 16-meteren.<br />
Fremdeles med to mål. Man slår innlegg fra den ene<br />
siden og avslutter fra den andre – enkeltvis.Annenhver diagonal.<br />
Man roterer på å avslutte og slå legg.<br />
Etter en stund slås leggene fra motsatt side.Viktig for hvilken<br />
fot som benyttes og i forhold til sola som kommer midt<br />
i mot fra den ene sida. Jeg legger merke til at innleggskvaliteten<br />
er god (på død ball), mens det varierer mer når det<br />
gjelder volley’er og headinger.<br />
På veien av feltet er det tøyninger, drikke og beskjeder. Selv<br />
olympiske mestere slipper ikke unna:”Hvordan går det med<br />
loddsalget, jenter?”Peer prater og tøyser med spillerne.<br />
Gubben, media og jentene<br />
Mens jeg står og ser på økta har Terje ”Gubben” Gulbrandsen<br />
kommet til. Faren til Solveig er tidligere styremedlem<br />
i NFT og en nøkkelperson bak det som er oppnådd<br />
med kvinnene i klubben. Ikke minst i forhold til<br />
markedsføring, medier og oppmerksomhet. Selv skryter<br />
han gjerne av andre:<br />
- Dette har vi bygd over mange år. Ikke minst vil jeg trekke<br />
fram Tore B. Ramtons betydning for det administrative. Vi<br />
har satsa samtidig økonomisk, markedsmessig, administrativt<br />
og sportslig. I år er vi kjempefornøyd med at Peer har<br />
tatt med seg en stil som har tilført oss noe ekstra.<br />
Det sies at Gubben bare kan ta en telefon og så er Kolbotn<br />
i riksdekkende media. Han benekter da heller ikke at de<br />
har en enestående posisjon i kvinnefotballen. Men den har<br />
Ball, ball, ball - her fra oppvarmingen med Espen Andreassen<br />
Kolbotn trener på å score oftere<br />
6 FOTBALLTRENEREN 5/2002
krevd mye arbeid over mange år. Og<br />
i bunnen ligger at Gubben lever og ånder<br />
med disse jentene – og det sportslig<br />
- ikke en fancy kommunikasjonsstrategi.<br />
Derfor fores jeg forbilledlig med<br />
fakta om stallen:<br />
- Til tross for at bare 2 i stallen er uten<br />
landskamper, og de fleste har vært her<br />
4-5 år, er snittalderen på bare 23 år.<br />
6 stykker kommer fra egen aldersbestemt<br />
avdeling. Og også i år drives<br />
det godt bak disse – vi vinner 2.div.<br />
avd. vår med an<strong>net</strong>laget, vinner interkrets<br />
med juniorlaget og ender vel som<br />
nr. 2 med jentelaget.<br />
5 av seniorene mottar toppidrettsstipend:<br />
Bente Nordby, Christine Bøe<br />
Jensen, Solveig Gulbrandsen, Anne<br />
Tønnesen og Kristin Blystad Bjerke.<br />
Ved siden av fotballen studerer de fleste.<br />
Katrin Jonsdottir – den islandske<br />
landslagskapteinen leser medisin på<br />
femte året.<br />
Disse spillerne trener hver dag.<br />
Egentrening/restitusjon onsdag og søndag, vanligvis kamp<br />
lørdag. Felles mandag, tirsdag (2 ganger), torsdag (2 ganger)<br />
og fredag. Stort sett er jeg innom hver trening, forteller<br />
Gubben.Og forresten – hver tirsdag trener landslagsjentene<br />
med gode guttelag (se samtale med Åge Steen).<br />
Dansken som likte Norge<br />
Etter treninga trekker Danefeld og FT inn i klubbhuset for<br />
nærmere overlegninger. Jeg starter med å be dansken om<br />
en kort biografi:<br />
- Jeg er utdan<strong>net</strong> sosionom, og har jobbet som utdanningskonsulent<br />
og sjef for sosiale tjenester i kommunen. Som<br />
mange andre startet jeg som spillende trener.<br />
Etter hvert tok jeg dansk elitetrenerutdannelse (-96) og<br />
ble innstilt til forbundstrenerkurs (ikke avviklet pga. omlegging<br />
til UEFA-standarder). Kvinner trente jeg for første<br />
gang i -92 – og tok B1909 til mesterskap i toppserien i<br />
-92 og -93. Dette laget ble for øvrig lagt ned da herreavd.<br />
i klubben trengte penger! Jeg tok<br />
B1913 herrer fra 3. til 1.div. sesongene<br />
-95 til -98.<br />
Mitt eneste danske eliteserieengasjement<br />
var med Århus Fremad, som<br />
jeg overtok midt i sesongen. Utgangspunktet<br />
var håpløst og det ble et ventet<br />
nedrykk. OBs damer ledet jeg fra sommeren<br />
2000 til et seriemesterskap og<br />
kvartfinale i e-cupen i 2001. Til og fra<br />
har jeg også hjulpet til med det danske<br />
kvinnelandslaget. Nå er jeg her.<br />
- Hvordan hav<strong>net</strong> en danske av dette<br />
kaliberet hos Kolbotns kvinner?<br />
- En hovedgrunn er fascinasjonen for<br />
norsk fotball. For eksempel seriøsiteten<br />
og grundigheten du finner i kvinnefotballen<br />
her. Jeg besøkte klubben sommeren<br />
2001, og jeg har snakket med<br />
den under sist EM. Jeg hadde 5-6 spillere<br />
på landsholdet da. I august forhandlet<br />
vi og ble enige om en 50% stilling.<br />
Lønna var god i forhold til hva jeg var<br />
vant med fra kvinnefotball. Nå er også<br />
stillingen etter hvert utvidet til 100%,<br />
og min kone har også jobb her i landet.<br />
Dette har vi bygd over mange år,<br />
forteller Gubben<br />
Min oppgave<br />
er å bringe spillerne i situasjoner<br />
der de selv må finne løsninger!<br />
Å ville ha ballen<br />
- Hvilke krav hadde dere ellers til hverandre<br />
før en avtale ble underskrevet?<br />
- Jeg tror de valgte meg fordi de trodde<br />
jeg kunne levere resultater.<br />
Jeg krevde at klubben hadde en spillestil<br />
jeg passet inn i.<br />
Jeg ville ha en annen form for fotball.<br />
Det jeg ville ha - var:<br />
1. Stå høyt med laget<br />
2.Ville ha ballen og spille langs bakken<br />
på motstanderens banehalvdel<br />
3. Også kunne gå på gjennombrudd<br />
- Spillestilen ellers?<br />
- Vi spiller 4-3-3 med 2 sentrale og 1<br />
offensiv i midbaneleddet. Defensivt<br />
spiller vi ren sone, men opererer også<br />
med ulikt ansvar. Noen får bruke det<br />
meste av kreftene når vi har ballen.<br />
Dette med individualisme slår forresten<br />
begge veier.<br />
Det som er bra for individet er også bra for laget.<br />
- Dere står høyt, men slipper inn få mål?<br />
- Jentene skal klare å spille en mot en på dette nivået. Vi<br />
begynte med det med en gang jeg overtok, og det gikk<br />
bra fra start. Men selv om vi mener vi skal vinne duellene,<br />
behøver vi vel ikke ha et spill der vi oppsøker dem?<br />
- Tabellen forteller at dere scorer forholdsvis sjelden, men<br />
dere skaper mange sjanser?<br />
- Vi mangler èn storscorer. Kanskje skyldes også en del<br />
manglende uttelling at våre sjanser kommer når de er trykket<br />
tilbake med mange folk. Men samtidig ser vi jo også at<br />
siden vi bytter på å score, er vi vanskelige å lese. Det gjelder<br />
hele vårt angrepsspill.Derfor er det heller ikke lett å ta ut en<br />
spiller for å ødelegge for oss.<br />
- Kan du si litt mer om det at dere er vanskelige å lese – noe<br />
for øvrig Åge Steen påpekte da jeg ba ham karakterisere<br />
dere.<br />
- Min oppgave er å bringe spillerne i situasjoner<br />
der de selv må finne løsninger.<br />
Vi er veldig klare på hva vi vil på<br />
noen områder.Vi vil ikke ha den lange<br />
når vi har mange andre gode muligheter.<br />
Da bruker vi dem før vi slår ”den<br />
forløsende”. Det hjelper ikke å ta ut<br />
Solveig, vi har et lag!<br />
- Enkelte norsk trenere ville reagert på<br />
den boksen med vegger dere kjørte i<br />
dag. Mye ballarbeid uten retningsbestemmelse?<br />
- Slik jeg ser det er øvelsen retningsbestemt!<br />
Man kan nemlig ikke spille fotball<br />
i situasjoner der man kun er rettvendt!<br />
Spillerne må lære å finne løsninger<br />
for disse situasjonene.<br />
Danefeld hadde nok ventet disse spørsmålene<br />
fra ”typisk norsk” trenerhold.<br />
Men de skaper ikke misstemning.<br />
Kroppspråket er lunt og løssluppent.<br />
Han liker å argumentere for det han<br />
tror på. Og feedbacken fra jentene er<br />
upåklagelig.<br />
FOTBALLTRENEREN 5/2002 7
En vennskapelig krangel?<br />
Dette er uka etter ”hatkampen” mellom Olsen og Semb.<br />
Jeg spør Peer om hva han syns om debatten:<br />
- Denne debatten er helt feil.Jeg er sikker på at Olsen siteres<br />
på mye han aldri har uttalt. Selv har jeg stor respekt for norske<br />
seire. Resepten har fungert i kvalifiseringer og mesterskap<br />
(kvinner) internasjonalt.<br />
Når det gjelder landslags- og klubbkultur på kvinnesida<br />
passer seriøsiteten mitt temperament meget bra. Kvinnefotballen<br />
får mye mer mediedekning enn i Danmark. Og nå<br />
sist i Asker kunne tilskuertallene konkurrere med herrenes<br />
1.div.! Opplegget på La Manga er flott – man har i det hele<br />
tatt en vinnerkultur blant jentene hos dere. Jeg trives!<br />
- Hva med debatten om spillerutvikling?<br />
- Den er interessant. Jeg ser det slik at skal man på sikt utvikle<br />
individuelle ferdigheter, må individene ofte settes i situasjoner<br />
der de bruker dem! Ofte syns jeg debatten er bakvendt.For<br />
eksempel mener de fysiske kvalitetene jo er mest<br />
interessante i forbindelse med teknisk utførelse. Det er der<br />
de kommer til anvendelse i fotball. Noe av det samme kan<br />
sies om defensivt spill.Har noen blitt mestere gjennom å stå<br />
bak? Mitt lag skal være velorganisert, men vi skal tørre og<br />
ville ha ballen!<br />
Av Kjetil Elvebakken (tekst og foto)<br />
Like før vi dro til Kolbotn, stakk vi innom Åge Steen<br />
for at han skulle få ta tempen på landslaget og norsk<br />
kvinnefotball rett før jubileumskampen mot Tyskland.<br />
- Selv om vi spilte kvalikkamper i vår – som vi for øvrig vant<br />
som vi skulle (16 av 18 poeng) – er dette å betrakte som et<br />
mellomår for oss.Neste år kommer VM i Kina,og det var viktig<br />
for oss at vi vant prøveturneringen der med de fire store.<br />
I USA-kampene fikk mange nye prøve seg. Vi lærte at vi<br />
ikke kan skifte mer enn 1-2 rutinerte ut før vi får problemer<br />
mot de sterkeste.<br />
- Kvaliteten på prestasjonene varierer?<br />
- Det har blitt en del eksperimentering i år.<br />
Men vi fortsetter linja med å matche oss<br />
mot de beste så ofte som mulig. Spesielt i<br />
mesterskapsåra må vi ha mer trening som<br />
et lag på høyt nivå. Jentene trenger ei trening<br />
eller to før de er opp på tempoet vi vil<br />
ha når de kommer på samling.<br />
- Når kan e-cupen bli en utviklingsarena på<br />
linje med WUSA?<br />
- Det er på gang, men vil ta runder og år.<br />
Men jeg ser at det ikke er så stor forskjell<br />
på lagene på toppen av de beste ligaene –<br />
Norge, Sverige, Danmark, Tyskland og<br />
Frankrike.<br />
- Hvilke fortrinn har vi i Norge å spille på?<br />
- Mye ligger i det gode samarbeidet mellom<br />
landslag og klubber. Gode <strong>net</strong>tverk og god<br />
- Har du selv noe<br />
å gjøre med talentene<br />
rett bak a-<br />
stallen i Kolbotn,<br />
16/17/18-åringene?<br />
- Ikke ennå. Men<br />
det kan bli noe<br />
nå som stillingen<br />
min er utvidet. Jeg<br />
venter på et initiativ<br />
fra klubben.De<br />
må ville noe.<br />
FT takker for samtalen<br />
og går ut i<br />
høstsola på Sofiemyr.<br />
Jeg tenker at<br />
hvis Kolbotn virkelig<br />
vil noe, må<br />
de i enda større<br />
grad ta i bruk denne<br />
dansken. Som<br />
kan og vil og tør<br />
ha ball.<br />
Senior kvinner bør trene med<br />
2. divisjon herrer minst en gang<br />
i uka, mener landslagstreneren!<br />
Denne debatten er helt feil,<br />
sier Danefeld<br />
om den dansk-norske fotballstriden<br />
Åge Steen:<br />
De beste jentene<br />
må trene med gutta!<br />
kommunikasjon. Pga. folketallet vil vi slite med å vinner<br />
med de yngre landslagene. Men vi har talenter og kan få<br />
fram enere til de eldre lagene. Når U21 taper knepent mot<br />
Tyskland i åpent nordisk, forteller det at vi har gjort en del<br />
riktig siden disse jentene var 16 og tapte klart.<br />
Vi må ta tak i de beste raskt.Tilby en matcharena med tidlig<br />
voksenfotball. Gjerne i form av hospiteringstilbud. Kanskje<br />
spille et sted, mens de trener et an<strong>net</strong>. Helst trene en del<br />
med gutter/herrer. Senior kvinner bør trene med 2.div. herrer<br />
minst en gang i uka! Merk – i miljøer som er kvalitetssjekket.<br />
Som for herrene ser vi at mange av de mest<br />
lovende kommer fra småsteder.Men de visner<br />
hvis de blir der for lenge. Vi har <strong>net</strong>tverk<br />
til å finne dem og gi tilbud på rett tidspunkt.<br />
Åge og jeg blir sittende å snakke om<br />
Kolbotn, spillerutvikling og ballbehandling.<br />
Jeg blir tent når jeg hører han er opptatt<br />
av at duellferdighet har med ballbehandling<br />
å gjøre. Enten du defineres som<br />
forsvarer eller angriper i duellen.Vi er også<br />
enige om at den norske soneskolen med<br />
spiller i sikring kan virke sløvende på utviklingen<br />
av gode førsteforsvarere.Vi snakker<br />
endel om fotball som et spill med rykk<br />
på små flater. Der bevegelsene like før ball<br />
kommer - og førsteberøringen - er utrolig<br />
avgjørende.<br />
Jeg tenker at det er flott at vi har en landslagstrener<br />
som gjør at du er dobbelt så engasjert<br />
når du går ut av kontoret hans, som<br />
du var da du kom inn.<br />
8 FOTBALLTRENEREN 5/2002
NISO skuffet over NFT<br />
Det hører til sjeldenhetene at FT bringer korrespondanse<br />
mellom organisasjoner som artikler. Men denne gangen<br />
ble fristelsen for stor, både journalistisk, faglig og politisk.<br />
Heldigvis viste det seg at de involverte – brevskriver<br />
Morgan Andersen og mottaker Teddy Moen – samtykket til<br />
trykking av brevet. De slapp redaktøren ut av en knipe –<br />
den knipen han kom i da han leste et brev i fortrolighet og<br />
oppdaget at dette var stoff som leserne burde kjenne til.<br />
Takk til de to for åpenhet og rakryggethet.<br />
Det er ikke til å komme fra at FT ikke har rukket å behandle<br />
sommerens spillerstreik på en grundig nok måte. Det var<br />
heller ikke enkelt for Teddy å skrive kommentaren i forrige<br />
Hei Teddy, som avtalt sender jeg over<br />
noen kommentarer til ditt innlegg i Fotballtreneren<br />
nr. 4 i 2002.<br />
Jeg skal ikke kommentere dine meninger,<br />
kun det du fremstiller som fakta og det<br />
som er faktiske feil.<br />
Under overskriften streik er ikke noe<br />
godt virkemiddel har jeg følgende kommentar:<br />
For det første så har ikke vi hentet<br />
vår inspirasjon for streik fra PFA i<br />
England. Jeg vil minne deg på at streik er<br />
den eneste lovlige aksjonsformen vi har i<br />
Norge, når man ikke blir enige under en<br />
mekling om en tariffavtale. NISO sendte<br />
krav om begrenset plassfratredelse, noe<br />
motparten ikke aksepterte. Dersom vi<br />
skulle ha hentet inspirasjon fra noen, måtte<br />
det i så fall blitt Argentina, som streiket<br />
for første gang i 1958, for øvrig for de<br />
samme saker som vi streiket for nå.<br />
Jeg ser at du ikke aksepterer at idretten<br />
skal sammenlignes med arbeidslivet for øvrig i Norge. Nå er<br />
det slik at klubbene har meldt seg inn i NHO og akseptert<br />
en tariffavtale for den profesjonelle delen av fotballen.Da er<br />
det bare å konstatere at du ikke aksepterer den avtalen som<br />
NISO og NHO/Klubbene har inngått.<br />
Når man ikke aksepterer at arbeidslivets lover og regler skal<br />
gjelde fremfor idrettens regelverk på slike områder,så stiller<br />
jeg spørsmålstegn med den siste saken til ”Trenerforeningen”,<br />
som omhandler trenere i Moss FK. Dersom denne saken<br />
ikke skulle jobbes med ut i fra arbeidsmiljøloven, så ville<br />
ikke deres medlemmer ha noe vern i denne saken, akkurat<br />
som nevnte Nils Arne Eggen ønsker. Man møter seg selv<br />
lett i døra.<br />
Videre forstår jeg ikke hvor du får det fra at partene selv har<br />
sagt at de var ”litt raske på avtrekkeren” i forhold til å løse<br />
saken i forhandlinger. Dersom du hadde satt deg skikkelig<br />
inn i saken, så ville du ha fått med deg, blant an<strong>net</strong> på våre<br />
<strong>net</strong>tsider, at vi mente motparten ikke begynte reelle forhandlinger<br />
like før meklingsfristen gikk ut. Dette var for ordens<br />
skyld etter til sammen åtte hele dager med forhandlinger.<br />
Da kan man kanskje sette spørsmål ved om motparten<br />
ville ha en løsning, noe du ikke berører, da hele innlegget<br />
bærer preg av informasjon tatt fra motparten og pressen.<br />
nummer.Inntrykket er jo at meningene om denne streiken -<br />
og uttalelsene om den – har spriket i mange retninger blant<br />
oss trenere. Redaktøren tror at mye av det samme kan sies<br />
om sy<strong>net</strong> på streiken blant NISOs medlemmer. Selv om<br />
Morgan vil benekte dette.Det er derfor nødvendig at vi fortsetter<br />
å debattere det som skjedde og hva det bør bety for<br />
framtida.<br />
Jeg håper medlemmene møter den gjennombruddsballen<br />
NISO spiller i dette brevet. Enten gjennom et forsvar for<br />
Teddy Moens kommentar FT 4/02 - eller gjennom en reorganisering<br />
av vårt eget angrepsspill. Kom med innlegg som<br />
kan hjelpe NFT til å finne et eget spill i saken! Redaktøren<br />
Så til brevet fra Morgan Andersen: Kommentar ”Fotballtreneren”<br />
Bildet lyver - NISO og Morgan<br />
Andersen smilte slett ikke<br />
hjertelig da man leste Teddy<br />
Moens kommentar i FT 4/02<br />
Under overskriften plikter og rettigheter<br />
er det igjen klare feil fra din side. Du sier<br />
at vi som organisasjon kan være med på<br />
demokratisk vis å endre idrettens regelverk.<br />
Først, NISO er ikke en akseptert<br />
del av NFF’s paraply, vi er et fagforbund<br />
utenfor, som ivaretar våre medlemmer,<br />
spillerne. Spillerne er ikke medlemmer av<br />
NFF, det er klubbene. I så måte har ikke<br />
våre medlemmer stemmerett. NISO er en<br />
legitim organisasjon, som må kreve tariffavtale<br />
for å hevde sin rett. Hadde NISO<br />
og andre interesseorganisasjoner vært aksepterte,<br />
så hadde de hatt styrerepresentasjon<br />
alle sammen, noe det overrasker<br />
meg at du ikke ser. I Spania og Frankrike<br />
fungerer det slik, og får man demokratiske<br />
beslutninger fattet fra toppen, der<br />
alle interesser blir demokratisk ivaretatt.<br />
Når det gjelder permitteringsvarsel, så<br />
var det ikke bare trenerne som hadde fått<br />
dette.Alle spillere som ikke er NISO medlemmer<br />
fikk også permiteringsvarsel.<br />
Under overskriften - Derfor var dette unødvendig, er det<br />
også feil:At resultatet vi kom frem til er i pakt med idrettens<br />
regelverk er veldig feil. Avtalen sikret oss blant an<strong>net</strong> rett<br />
til å teste tariffavtalens verdi, sett opp mot idrettens regelverk.<br />
Dette får vi en test på allerede nå når det nye overgangsystemet<br />
for Norge skal innføres. Det internasjonale<br />
regelverket som du viser til, har aldri NISO rørt ved, det<br />
skal i så fall skje mellom FIFPro og FIFA. Bare det at faktum<br />
at det foreligger en tariffavtale, viser at idrettens regelverk<br />
må vike for arbeidslivets regelverk, der man har arbeidsgiver/arbeidstaker<br />
forhold.<br />
Krav om markedsrettigheter ga NISO allerede avkall på i<br />
første runde av forhandlingene, fordi at retten til eget navn,<br />
bilde og signatur er nedfelt i norske lover, og var derfor<br />
unødvendig å ha med.Våre krav om annen kommersiell utnyttelse<br />
skulle gå til veldedighet og oppbygging av fondsordninger,<br />
og ikke til den enkelte spiller. Det er synd at du<br />
ikke ønsker å se positivt på slike formål, og din holdning<br />
til blant an<strong>net</strong> veldedighet tas til etterretning.<br />
Når det gjelder påstanden om at NFF har invitert NISO inn i<br />
utvalg som vi ikke har villet sitte i,så er det på det rene at du<br />
bør sjekke kildene dine i fremtiden: NISO har alltid takket<br />
10 FOTBALLTRENEREN 5/2002
ja til å sitte i utvalg i NFF.Vi har trukket oss fra overgangsutvalget,<br />
fordi NFF valgte side under tariff-forhandlingene. Vi<br />
har sittet i kontraktsutvalg tidligere, i terminlisteutvalg og i<br />
toppfotballkomiteen. Vi har opplevd at utvalgsmedlemmer<br />
har måttet slutte,og at vi har bedt om at disse personene erstattes<br />
med nye fra NISOs medlemsmasse, uten at disse ønskene<br />
har blitt oppfylt fra NFFs side. Din påstand her er i<br />
beste fall feilaktig.<br />
Under streik for siste gang er det feil i forhold til at vår medlemsmasse<br />
var splittet. Det er også feil at mange medlemmer<br />
var sterkt kritiske i pressen. Så vidt vi har fun<strong>net</strong> ut var<br />
det fire-fem medlemmer av i alt 800 som uttalte seg negativt<br />
om streiken. Dette er etter min mening veldig bra tall, om<br />
man sammenlikner andre streiker.. Når det gjelder splittet<br />
medlemsmasse, så poengterer jeg at det var medlemmene<br />
selv som har bestemt hva vi som forhandlet skulle ha med<br />
som innhold i en avtale, med de følger dette kunne få, på<br />
Landsmøtet i NISO i mars 2002.<br />
Smått og stort!<br />
Ledige plasser på NFTs Studiereise!<br />
NFT arrangerer studietur for medlemmer til Manchester<br />
dagene fra 12.-15. desember 2002. Dette er et alternativ<br />
for dem som ikke fikk plass på NFTs Studiereise uken før, fra<br />
5.-8. desember. Det er plass til 25 deltakere på denne turen, og<br />
det betyr at vi fortsatt har ca. 10 plasser ledig.<br />
Studiereisen vil innholde et besøk hos en Premier League klubb,<br />
ett fotballakademi samt møter med flere engelske trenerpersonligheter.<br />
Kampen mellom Manchester United – West Ham, som spilles på<br />
Old Trafford lørdag 14.desember, vil komme i tillegg.<br />
Ta kontakt med administrasjonen for mer informasjon/påmelding.<br />
At dette ikke handlet om penger, det finnes det regnestykker<br />
på, disse har dine kilder eksempler på. Det eneste som<br />
nå koster penger, er det du støtter oss på, nemlig forsikringer.<br />
Kanskje et paradoks for din artikkel.<br />
Til slutt omtaler du hele tiden NISO og Morgan Andersen.<br />
Det er slik at NISO består av et landsmøte, så et styre og en<br />
administrasjon. På lik linje med deg leder jeg administrasjonen.<br />
Derfor er det å forvente at du forstår og respekterer at<br />
jeg gjør en jobb for min arbeidsgiver, og over dette igjen<br />
NISOs medlemmer. NISO er NISO, ikke NISO og Morgan<br />
Andersen.<br />
Videre i et fremtidig perspektiv vil flere av våre medlemmer<br />
gå over i trenergjerningen, noe som burde bety et samarbeid<br />
av noe slag. Et slikt avhenger av gjensidig respekt. Slik<br />
respekt får man ikke ved å løpe andres ærend. Hvis dette er<br />
meningen,bør man kanskje innfinne seg med en plass i NFF<br />
systemet.<br />
Vennlig hilsen NISO, Morgan Andersen, forbundsleder<br />
Peter Schreiner har vært en pioner innen arbeidet med å<br />
utvikle metodikk innen utvikling av koordinasjon, reaksjon og<br />
løpshurtighet hos fotballspillere. Hans tilnærming er fotballrelatert.<br />
Han har forfattet flere bøker om temaet og også utgitt en<br />
rekke videokassetter.<br />
Han er i dag en meget benyttet instruktør/ foredragsholder blant<br />
ulike fotballorganisasjoner verden over.<br />
Peters besøk på Cupfinaleseminaret er hans første oppdrag i<br />
Norge.<br />
Påmelding til Cupfinaleseminaret 2002<br />
Fristen for påmelding til årets Cupfinaleseminar er mandag 21.<br />
oktober. Påmeldingsslippen (på invitasjonen) sendes EVU-<br />
Seksjonen på NIH pr.brev, e-mail: sigurd.dalen@nih.no eller pr.<br />
fax. Med en gang du er registrert som deltaker, vil du motta et<br />
en bekreftelse sammen med en innbetalingsgiro.<br />
Medlemmer har fortrinnsrett til årets seminar under forutsetning<br />
av at de melder seg på innen fristen.<br />
Vi har et mål om å nå 350 deltakere på årets seminar. Vi tror det<br />
kommer til å bli trangt om plassene på Norges Idrettshøgskole<br />
denne helgen. Ikke vent med å melde deg på!<br />
Etter mandag 21. oktober kan det være for sent…<br />
Internasjonale impulser<br />
under årets cupfinaleseminar<br />
Et av delmålene med Cupfinaleseminaret er å kunne presentere<br />
instruktører/forelesere fra andre nasjoner som et ledd i å bringe<br />
internasjonale impulser til norsk fotball.<br />
I fjor hadde seminaret Rinus Michels som hovedattraksjon, og i<br />
år har vi lykkes med å knytte til oss tre solide bidragsytere;<br />
to fra England og en fra Tyskland.<br />
Craig Simmons går under tittelen ”Player Development<br />
Advisor” i The Football Association. Han har lang erfaring og<br />
kompetanse innen feltet talentutvikling og benyttes i arbeidet<br />
rundt forbundets aldersbestemte landslag. Her arbeider han blant<br />
an<strong>net</strong> sammen med Jim Lawlor som er ansvarlig for kamp- og<br />
spilleranlysen. Jim er til daglig ansatt på forskningssiden ved<br />
Liverpool John Moores University.<br />
Peter Schreiner med Jürgen Kohler<br />
og en representant for framtida i tysk fotball<br />
FOTBALLTRENEREN 5/2002 11
KOREA - et nytt og friskt pust i VM-sammenheng<br />
Av Andreas Morisbak<br />
VM i Asia, med Korea og Japan som verter og arrangører, var<br />
noe nytt og interessant. Nytt var det også at disse lagene gjorde<br />
det så bra, selv om det ikke er så nytt at hjemmelag gjør det bra.<br />
At Korea var med nesten helt til slutt, var selvfølgelig ganske<br />
overraskende. I det følgende formidles et utdrag fra rapporten<br />
som ble skrevet tidlig i turneringen fra kampen Korea - Polen,<br />
4. juni – som kanskje sier noe om hvorfor de gikk så langt.<br />
4/6 Korea – Polen 2-0 (1-0)<br />
Lagoppstilling i denne kampen: KOREA REPUBLIC<br />
1. W.J. Lee<br />
4. J.C. Choi 20. M.B. Hong 7. T.Y. Kim<br />
22. C.G. Song 5. N.I. Kim 6. S.C. Yoo 13. E.Y. Lee<br />
21. J.S. Park 18. S.H. Hwang 9. K.H. Seol<br />
Innbyttere: 19. J.H. Ahn for 18. S.H. Hwang etter 50 min.<br />
14. C.S. Lee for 6. S.C. Yoo etter 61 min.<br />
16. D.R. Cha for 9. K.H. Seol etter 89 min.<br />
Kamputvikling: Korea hadde initiativet, entusiasmen, bevegeligheten<br />
og var noe mer aggressive og kvikkere i sin opptreden<br />
enn Polen stort sett gjennom hele kampen. I første omgang startet<br />
Polen bra de første minuttene,og spillet jev<strong>net</strong> seg noe ut mot slutten<br />
av omgangen.<br />
Polen så ut til å greie å heve innsatsen noe i 2. omgang, men de<br />
kom likevel til kort mot koreanernes kvikkhet, gode individuelle<br />
ferdigheter og ikke minst gode hodespill.<br />
Alt i alt en ganske fortjent seier til et lag som litt overraskende<br />
fremsto som klart bedre enn Polen i de fleste av spillets faser.<br />
System/formasjon 3-4-3: Tydelig inspirert av sin første utenlandske<br />
trener, Guus Hiddink, var deres tidligere benyttede 3-5-2<br />
byttet ut med den kjente hollandske formasjonen 3-4-3.<br />
I det bakerste leddet holdt de 3 backene seg stort sett på plass i<br />
sine posisjoner der bak. 20. Hong var imidlertid frempå med et<br />
skudd tidlig i kampen.<br />
I midtbaneleddet var de to kantspillerne 22. Song og 13. Lee flinke<br />
og arbeidssomme i å bevege seg opp og ned i sidekorridorene i<br />
forhold til spillets gang.Av de sentrale midtbanespillerne hadde 5.<br />
Kim som regel en mer tilbaketrukket rolle enn 6.Yoo - som gjerne<br />
også beveget seg framover mot skuddposisjoner.<br />
Tre spisser - der to av dem opererte helt på topp, en med utgangsposisjon<br />
sentralt (18. Hwang) og en mot venstre (9. Seol) - men<br />
begge med gode bevegelsesinitiativ både mot, fra og ikke minst<br />
diagonalt. Den tredje, 21. Park, hadde sin utgangsposisjon ut mot<br />
høyre side, men gikk ofte innover og bak de to andre spissene,<br />
kunne av og til dukke opp på motsatt side, og så ut til å ha en friere<br />
rolle enn de to andre. - Ved spillerbytte så rollefunksjonene ut<br />
til å være de samme. 19.Ahn tok 18. Hwangs rolle direkte.<br />
Da 6.Yoo ble skadet, overtok 21. Park hans rolle, mens innbytter<br />
14. C.S. Lee gikk inn i 21’s første rolle som en slags ”frispiller”.<br />
Både midtbanespillerne og spissene nedla et stort bevegelsesarbeid<br />
både defensivt og offensivt.<br />
Forsvarsspill: Soneorientert med opplukking og markering av<br />
motstandere i sonene. Trebackkjeden bak fungerte meget bra i å<br />
plukke opp og markere/følge/tackle motspillere, og alle tre var<br />
meget gode hodespillere der storvokste polske spisser som regel<br />
kom til kort. Kaptein 20. Hong ryddet ofte opp i de mest prekære<br />
situasjonene med sitt overblikk, sin ro, sin ferdighet både på bakken<br />
og i lufta. Keeper opptrådte også fornuftig i de relativt få farlige<br />
situasjonene som oppsto. Enhåndsbokset fint ballen nærmest<br />
av hodet på polsk spiss i andre omgang.<br />
Den sentrale midtbanespilleren 5. Kim var meget god og påpasselig<br />
i sitt defensive arbeide. Plukket ofte opp nest fremste spiller<br />
hos motstander sentralt og droppet ned i treback-kjeden for<br />
hjelp/sikring når det var nødvendig.<br />
6.Yoo jobbet også godt i tillegg til at han brukte en god del energi<br />
også i det offensive spillet.<br />
Begge kantspillerne var påpasselige med å komme bakover i tide<br />
for å stenge korridorrommene på sidene. Og spissene tok gjerne<br />
også vekselvis godt tak bakover.<br />
Alt i alt gjorde derfor den hardt arbeidende og aggressive lagenheten<br />
Korea – med kvikke og kjappe spillere, med god timing i hodespillet,med<br />
stor entusiasme i sitt spill,med et sammenhengende<br />
publikumstrykk – det svært vanskelig for polakkene.<br />
Angrepsspill: Fremsto positivt og variert grun<strong>net</strong> gode individuelle<br />
ferdigheter hos samtlige spillere, kombinert med hurtighet<br />
og kvikkhet i forflytningene samt gode initiativ og vilje til bevegelse<br />
hele tiden. I fronten jobbet spissene utrettelig med bevegelsesinitiativ<br />
i alle retninger og skapte oppspillsmuligheter. Flinke også i<br />
mottaket, vendinger – og i lufta.<br />
De ble bra supplert og servert av kantspillerne som kom godt<br />
framover på sidene når anledningen bød seg. Og ikke minst av<br />
midtbanespiller 6.Yoo som titt og ofte tok sine dybdeløp framover<br />
med og uten ball og som også fyrte av noen skudd med både høyre<br />
og venstre bein. Bakerst gikk to av de tre backene bredt i oppspillsfasen<br />
og de tre spilte på ulike initiativ foran seg – med god variasjon.<br />
20. Hong med sitt gode overblikk serverte enkelte gode langpasninger.<br />
Nevnes skal også at keeper hadde gode utspill både ved målspark<br />
og på volley fra hånd.<br />
Kaptein 20.Hong satte et slags fint angrepsstartstempel for Koreas<br />
tidlig i kampen ved å avansere helt fram til skuddavslutning som<br />
keeper redet til corner.<br />
9. Seol og 19.Ahn skapte flere muligheter, spesielt mot slutten av<br />
kampen. 9. imponerte spesielt med headinger videre til medspillere,<br />
19. med vendinger og skudd.<br />
1-0 (16 min.): 13. E.Y. Lee kaster inn, får ballen tilbake og legger et<br />
perfekt og følsomt innlegg til 18. Hwang som i fri posisjon skyter<br />
på direkten i nærmeste hjørne.<br />
2-0 (52 min.): 6.Yoo gjenvinner ballen fra en polakk høyt oppe på<br />
banen, avanserer framover med ballen og skyter med høyre fot<br />
(hadde vist bra skuddferdighet med venstre tidligere i kampen) fra<br />
ca. 18 m i nærmeste hjørne (keeper borti ballen).<br />
Spillerpersonligheter<br />
20.M.B.Hong for sitt overblikk,sin ro og kloke inngripen i kritiske<br />
situasjoner aller bakerst, både på bakken og i lufta. Kaptein og dirigent<br />
og god igangsetter av angrep.<br />
6. S.C. Yoo for stor arbeidskapasitet både offensivt og defensivt,<br />
med villighet til løp i dybden framover med og uten ball og for flere<br />
skuddforsøk hvorav ett mål.<br />
19. J.H.Ahn for bevegelighet, kvikkhet i finter og vendinger samt<br />
avslutninger i fronten.<br />
9. K.H. Seol god tilrettelegger i fronten både på bakken og ikke<br />
minst i lufta.<br />
Konklusjon: Det var kanskje ikke så rart likevel – at Korea gjorde<br />
det så bra?<br />
(Red.komm.: Andreas har lovt at hele NFFs rapport etter hvert skal<br />
være tilgjengelig for de som ønsker det. Ta kontakt med NFF!)<br />
Sør-Korea overrasket helt fram til de ble felt av Tyskland.<br />
Bare et blaff eller kommet for å bli?<br />
Foto: Emmanuel Dunand, EPA/Scanpix<br />
12 FOTBALLTRENEREN 5/2002
Fra enkveldskurs til UEFAs Pro-lisens<br />
I disse dager lanserer NFF og Andreas Morisbak en brosjyre<br />
som presenterer forbundets samlede utdanningstilbud og<br />
publikasjonene knyttet til disse kursene.<br />
Det helt nye er selvsagt oppbygningen rundt enkveldskursene,men<br />
brosjyren tar også for seg tradisjonell utdanningsstige<br />
for trenere, ledere og dommere. I tillegg kommer de<br />
nye tilbudene i for eksempel ferdighetsutvikling,keeper,trenerkordinator,verdier<br />
og de videregående<br />
trenerkursene.<br />
Denne brosjyra/informasjonen<br />
er et must på alle klubbkontor<br />
og kaffebord!<br />
Se hele brosjyra og mer<br />
info på<br />
www.fotball.no/utdanning<br />
Nye framtidsretta aktivitetstilbud til ungdom og voksne!<br />
Av Stig-Ove Sandnes, NFF<br />
I de senere årene har fotballorganisasjonen<br />
konsentrert seg om å redusere frafallet<br />
i ungdomsgruppen og stimulere til vekst.<br />
Blant an<strong>net</strong> har vi prøvd ut en del nye tiltak<br />
rettet mot ungdom. Her skisseres noen<br />
av tiltakene:<br />
Fotballdagen<br />
Arrangementet går ut på at man setter av<br />
en hall eller bane for en dag med fotball.<br />
Dette er et tiltak som bør arrangeres av<br />
ungdom for ungdom, hovedsakelig rettet<br />
mot dem som ikke spiller fotball aktivt.<br />
Fotballdagen skal skje på ungdommens<br />
premisser, og ingrediensene kan være:<br />
● Five-a-side-turnering<br />
● Fotballtennis-turnering<br />
● Putballkonkurranse (fotballgolf)<br />
● Triksekonkurranse<br />
● Måling av skuddpresisjon og -styrke<br />
● Lagene kler seg ut<br />
● Heiagjenger<br />
● Musikk i hallen<br />
● Kiosksalg<br />
Det er bare fantasien som setter grenser for hva man kan<br />
gjøre.Arrangementet skal være uhøytidelig, og ungdommen<br />
kan selv lage opplegget. På de stedene hvor dette tiltaket<br />
har blitt prøvd ut, har man hatt meget gode erfaringer.<br />
Morocuper<br />
Rundt om i landet har det blitt arrangert mange ulike typer<br />
morocuper, eller artigfotball-turneringer.<br />
Målgruppe: alle som har lyst til å spille fotball. Disse utradisjonelle<br />
arrangementene har ofte klart å få tilbake mange<br />
av de spillerne som en gang sluttet med fotball.<br />
Noen kjen<strong>net</strong>egn på morocupen:<br />
● Uhøytidelig<br />
● Kort påmeldingsfrist<br />
● Kort tidsramme (en til to dager)<br />
● Billig – lav deltakeravgift<br />
● Fotballgleden i sentrum<br />
● Alle kan stille lag (kameratgjeng/borettslag/syklubb, osv.)<br />
Andy Roxburgh gjester Norge!<br />
UEFAs tekniske direktør Andy Roxburgh gjester Norge,<br />
8.-10. november, i forbindelse med Norges Fotballforbund<br />
sin årlige Breddekonferanse.<br />
Denne gangen avholdes breddekonferansen i Bergen.<br />
Av hovedområdene som tas opp på årets konferanse er:<br />
● Hvordan kan vi utvikle et bedre differensiert aktivitetstilbud<br />
til barn og ungdom, for å ivareta spillernes ulike motiv<br />
og ambisjoner?<br />
Morocupene har hatt enorm interesse<br />
blant ungdom. Etter-spørselen etter denne<br />
type turneringer er meget stor, og den vil<br />
bare fortsette å vokse etter hvert som flere<br />
får vite om dem.<br />
Moroserier<br />
Dette er nye typer serier på siden av det<br />
tradisjonelle seriesystemet. De er slags<br />
krysning mellom vanlige kretsserier og<br />
morocuper. Flere og flere kretser har nå<br />
slike typer serier som utpregede breddetiltak.<br />
- Noen kjen<strong>net</strong>egn:<br />
● Uformelt<br />
● Færre kamper enn vanlig serie<br />
● Kortere påmeldingsfrister<br />
● Få eller ingen bøter<br />
● Fokus på enkeltkamper<br />
framfor serien totalt<br />
● Billig – lav deltakeravgift<br />
● Lavterskeltilbud<br />
● Ofte turneringsform, én gang i måneden<br />
Interessen for slike typer serier har også vært meget stor.<br />
Man har etter hvert klart å lage et tilbud som treffer dem<br />
som vanligvis faller utenfor de vanlige kretsserietilbudene.<br />
Også moroseriene vil bli mer og mer etterspurt<br />
Differensierte fotballtilbud<br />
Disse nevnte tiltakene er ment å bedre og utfylle det tradisjonelle<br />
serietilbudet: Klubbene skal forsøke å gi spillerne<br />
mulighet til å delta på det nivået og med den treningsmengde<br />
de selv ønsker.I hovedsak skal dette gi rom for at de som<br />
vil trene mye, får mulighet til det – mens de som vil trene<br />
mindre, også får et tilbud. På mindre steder kan dette ordnes<br />
innenfor laget,mens man på større steder oppfordres til<br />
å ha egne lag for de ulike nivåene. Målet med dette er at vi<br />
har et tilbud til alle som vil spille fotball, uansett forutsetninger<br />
og ambisjoner.<br />
En del av disse tiltakene er det mulig for både klubber og<br />
kretser å gjennomføre. Dersom du kommer på eller vet om<br />
andre eksempler på slike tiltak, vennligst kontakt ungdomsutvalget,<br />
slik at vi kan spre dem videre.<br />
● Hvordan kan vi beholde flere spillere i ungdomsalderen<br />
og voksenalderen ved å utvikle dagens aktivitetstilbud samtidig<br />
som vi kan tilby nye aktivitetsopplegg?<br />
● Verdier og holdninger, hvor klubben er miljøstedet og<br />
hvor vi utvikler Fair Play!<br />
Av andre innledere på konferansen finner vi både president<br />
Per Ravn Omdal og Timo Huttunen fra det finske fotballforbundet.<br />
- Deltakerne på konferansen kommer hovedsaklig<br />
fra inviterte kretser og klubber. I tillegg er det invitert en<br />
del andre samarbeidsorganisasjoner.<br />
FOTBALLTRENEREN 5/2002 13
GJESTETRIBUNEN:<br />
Vær ærlig mot ungene!<br />
Av Kjetil Elvebakken (tekst og foto)<br />
Petter Mortvedt er noe så sjelden som advokat, bandyog<br />
fotballtrener. Som bildet viser stikker han gjerne fram<br />
haka. Mot en del aksepterte sannheter. Og han tar ikke<br />
fem øre for å tale det etablerte midt i mot når han mener<br />
hykleriet og inkompetansen rår. De som følger med i<br />
Aftenposten og Dagbladet har flere ganger lest hva han<br />
har hatt å si om temaer som differensiering og spesialisering.<br />
Mannen er for travel på kontor og treningsfelt til å skrive<br />
sjøl. Derfor tok FT en tur til Bekkestua for et kort intervju.<br />
Mortvedt (48) har gjort et overslag -<br />
og fun<strong>net</strong> ut at han i smått og stort har<br />
trent 56 lag siden han debuterte med<br />
å trene et småguttelag til kretsmesterskap<br />
som 16-åring. Han har trent alt<br />
mulig - for det meste i Øvrevoll, Hosle<br />
og Fossum. Voksne, kvinner (en av<br />
pionerene i 1974 da han trente Øvrevolls<br />
kvinnelag), men mest aldersbestemt.<br />
B-kurs tok han på slutten av<br />
70-tallet. Han forteller at han har slukt<br />
alt av treningslitteratur – fra Johnson<br />
til Sigmundstad. Skandaløst nok er<br />
han ikke NFT-medlem.Ett av få faktum<br />
han ikke har et godt svar på.<br />
Men ellers kommer meldingene tett,<br />
og aller helst om Oslofotballen:<br />
De unge slipper ikke<br />
til i Oslofotballen!<br />
- En kjepphest for meg er og blir behandlingen av de lokale<br />
talentene i Oslofotballen.Den er skandaløs! Talentene er der<br />
, men slipper ikke til. Jeg snakker om Lyn, Skeid, VIF og<br />
Stabæk. Ekstrem juniorsatsing blir et korthus når den er<br />
uten konsekvens for uttak til stall og 11’er i seniorfotballen.<br />
Hvor er spillerpolitikken? Aller viktigst er selvsagt 11’eren.<br />
Dessverre tas mange ut til stallene som ungdomsalibier.<br />
Bare tull når de i realiteten aldri vurderes for laget.<br />
Gjør forskjell på ungene<br />
Mortvedt hav<strong>net</strong> som sak i NIF og NFF når avisene slo opp<br />
at han forskjellsbehandlet ungene på trening. Den historien<br />
endte med at han fikk ros for å gi barn med ulike forutsetninger<br />
et tilpasset tilbud. Barna følte mestring og trivdes<br />
med utfordringer på sitt nivå.<br />
- De som forsvarte meg mest når det stormet var spillerne<br />
på 2.laget! De stortrivdes jo! Dessuten kunne jeg dokumentere<br />
lavt frafall – og gode sportslige resultater. For meg har<br />
det stått klart hele tida at vi må gjøre forskjell på barna. Jeg<br />
orket ikke tanken på at ungene ikke skulle få spille på egne<br />
premisser, særlig når jeg fikk barn selv og skulle trene dem.<br />
Utgangspunktet er å ta vare på alle – også de beste. De er<br />
kjempeviktige som forbilder for dem rett bak.<br />
Mortvedt retter på brillene:<br />
- Dessuten er det er en stor feil å tro at veien til sosial aksept<br />
går via fotball-laget. Unger er ikke dumme. Bytter du etter<br />
klokka og laget taper på grunn av det, blir ungene rasende.<br />
Det spiller en rolle hvordan det går, og en del av leken er å<br />
telle scoringer. Taperen blir taper hvis han plasseres i en<br />
gruppe han ikke strekker til i! 7’er fotball er slett ingen<br />
garanti for at alle er mye borti ballen – det avhenger av jevnbyrdighet!<br />
Jeg holder meg til følgende:<br />
1.Alltid felles trening<br />
2.Alle skal ha et kamptilbud, men på et lag på sitt nivå<br />
3.Alltid felles turer<br />
4. Få innbyttere på laget slik at alle får spille mye<br />
Spesialisering brenner ut spillerne<br />
Mortvedt reagerer på at evangeliet nå er at du må drive bare<br />
med fotball hvis du skal bli virkelig god.<br />
- Det er riktig at du må trene mye for å<br />
bli god. Og at fotball i seg selv er allsidig.<br />
Men veien fram handler også om<br />
motivasjon, lyst og glede. Mange av<br />
disse unge stjernene som rendyrker<br />
fotballen hele året viser jo tydelig utbrenthetssymptomer!<br />
Tenk på ballbegavelsene<br />
i VIF på 60-tallet. Noen<br />
var på landslaget i flere lagidretter<br />
<strong>net</strong>topp fordi de hadde ypperlig teknikk<br />
og spilleforståelse. Mitt råd til talentene<br />
er at inntil du er lovet en plass<br />
blant de 15-16 beste i en eliteseriestall,bør<br />
du holde på med flere idretter<br />
hvis du har lyst til det.<br />
Når det gjelder mulighetene til å ta<br />
spranget til toppfotballen, mener<br />
Mortvedt en del av de unge, overambisiøse<br />
trenerne kaster blår i øynene<br />
på de unge:<br />
- Klargjør premissene! Kanskje kan 1 av 30 nå en slik a-stall!<br />
Nå opplever vi at kjøret med bare fotball og store, organiserte<br />
treningsregimer brenner ut mange som 15 og 16-<br />
åringer. Dette er jo spillere som skulle slått ut i full blomst<br />
mellom 18 og 20?<br />
Dessverre er det slik at mange unge føler de tvinges til storsatsing<br />
eller å slutte.Vi mangler et bedre tilbud til alle som<br />
vil spille 1-2 ganger i uka. Som syns det er moro å spille litt<br />
og liker miljøet. Idretten sliter med en dobbeltmoral.Vi sier<br />
vi gir alle et tilbud,men de fleste klubber sliter med å få folk<br />
til å jobbe med 2. og 3.lag. 1.lagene har i alle fall en ildsjel<br />
med en god sønn.<br />
Men treneradvokaten understreker at han ikke er redd<br />
for at barn skal spille for mye fotball hvis det virkelig er<br />
det de vil:<br />
- Gleden, lysten og mengden må komme fra dem! Har de<br />
det moro, er det det viktigste. Slik sett syns jeg at disse allidrettsoppleggene<br />
som er igangsatt mer fungerer som<br />
barnevakt for unger som heller skulle fått lov til å leke sjøl.<br />
Det samme kan sies om kamptilbud for barn ned i 8 års<br />
alder. Her er det astronomiske forskjeller på modenhet og<br />
ferdighet. De fleste er slett ikke klare for kamp.<br />
Min tommelfingerregel er 10 ganger på løkka på 1 gang<br />
organisert trening for disse!<br />
FT rygger ut av kontoret slik at Mortvedt skal rekke å få<br />
noe gjort før han må gå på trening…<br />
14 FOTBALLTRENEREN 5/2002
Vi fokuserer på det vesentlige –<br />
din suksess!<br />
Du er trener for et lag med klare målsettinger. Kvaliteten på ditt daglige arbeide<br />
med lag og spillere vil gi deg svar på om du oppnår deres ønsker om<br />
suksess på fotballbanen.<br />
MasterCoach kan gi deg det bidraget du trenger for at det daglig treningsarbeidet<br />
skal bli mer konkret og visuelt. Med et avansert PC-Analyseprogram<br />
har du nå alle muligheter til å gjøre dine spillere og lag mer bevisstgjorte i<br />
forhold til selve treningsprosessen.<br />
Etter ferdigspilt kamp kan du ha tilgjengelig en omfattende kamp- og spilleranalyse<br />
med all viktige informasjon om kampens innhold, om du ønsker det.<br />
MasterCoach er et anvendbart verktøy for den som er opptatt av å gjøre sine<br />
spillere og lag til et bedre fotballag.<br />
Er du interessert? Ta kontakt med oss.<br />
Master Coach International AS • Postboks 4 Skøyen • 0206 Oslo<br />
Telefon: 23 06 05 80 • Telefax: 23 06 05 91 • e-mail: info@mastercoach.no • Hjemmeside: www.mastercoach.no
Favorittøvelser: BED<br />
Av Peer Danefeld,<br />
trener for<br />
Kolbotns kvinner<br />
Sådan ønsker<br />
Peer Danefeld<br />
å lave det!<br />
Øvelse 1:<br />
bane:<br />
15x15<br />
eller<br />
15x10<br />
foto: K. Elvebakken<br />
Øvelse 1:<br />
Ballbesittelse<br />
raskt<br />
framover<br />
Formål: Å øke pasningsferdigheter,<br />
bevegelse<br />
uten ball,<br />
samhandlingsferdigheter<br />
og tempo i spillet<br />
på lite område. 15x15<br />
eller 15x10 avhengig<br />
av ferdighetsnivå. Med<br />
utgangspunkt i at vi<br />
ønsker å være et ballbesittende<br />
lag og føre<br />
ballen så mye frem langs bakken som mulig.<br />
Utførelse:<br />
Spill 3 mot 3 med 2 vegger.<br />
Man jobber i perioder av 60-90 sekunder, og<br />
bytter ut en spiller pr. bytte.<br />
Regler/variasjoner:<br />
1. Må kun ha ett touch, to hvis motstander<br />
treffer ballen. Man kan spille begge vegger<br />
uansett lag.<br />
2. Kan ha to touch, ellers samme regler som 1.<br />
1 a. Primær gevinst: Stort tempo på pasningsspillet,<br />
pasninger som går i vinkler eller rett<br />
frem. Tversoverpasninger er ikke tillatt (kan<br />
medføre dødsfall på treninger).<br />
2 a. Samme som 1a, her kan det dog vendes<br />
med ball i retningsbestemte medtak.<br />
Instruksjonsfilmer og utstyr<br />
Filmer m Peter Schreiner:<br />
Coordination and Agility Training<br />
with a Soccer Ball - kr 299<br />
Coordination, Agility and Speed<br />
Training for soccer – Part 1 +<br />
Part 2 - kr 599<br />
Soccerrobics - kr 299<br />
Pendulum Training<br />
for Soccer - kr 299<br />
Agility<br />
ladder<br />
Kjegler (Cones)<br />
Justerbare hekker<br />
Fotball-Import - Postboks 4169, 3005 Drammen.Tlf. 32 83 00 66, fax 32 83 09 70<br />
www.fotball-import.no e-mail: sport@fotball-import.no<br />
16 FOTBALLTRENEREN 5/2002
RE MED BALL!<br />
Øvelse 2:<br />
1 mot 1 avslutninger<br />
og forsvar<br />
Formål:<br />
Å utfordre 1 mot 1 og komme<br />
seg til avslutning så fort som<br />
mulig, for rett deretter å forsvare<br />
seg på overgang 1 mot<br />
1 og forhindre avslutning.<br />
Øvelsen må gå i så høyt tempo<br />
som mulig, så det stilles<br />
krav til fysiske og tekniske ferdigheter<br />
og at det treffes riktige<br />
offensive og defensive<br />
valg i stress-situasjoner.<br />
Utførelse:<br />
Øvelsen foregår på halv bane,<br />
med samtlige spillere og 2<br />
keepere.<br />
A slår ballen til B i luften, B<br />
slår tilbake på en berøring til<br />
A. A angriper mot B’s mål og<br />
kommer seg til avslutning.<br />
Vinner B ballen, går B rett på<br />
overgang.<br />
Ellers setter keeper overgangen<br />
til B i gang. B angriper<br />
nå mot A’s mål, som A også<br />
forsvarer.<br />
Etter avslutning eller bra forsvarsspill<br />
er A og B ferdige.<br />
C og D starter osv.<br />
FOTBALLTRENEREN 5/2002 17
Fra den endimensjonale til den<br />
flerdimensjonale fotballforståelsen?<br />
Av Øyvind Larsen, NIH<br />
En kan forstå og beskrive fotball fra ulike<br />
ståsted.<br />
Slik er det også når en skal beskrive fotballspillets<br />
likheter og ulikheter. Kultur, identitet,<br />
historie, kjønn, smak, ja til og med<br />
rase har vært utgangspunkt for å beskrive<br />
og forklare fotballspillets uttrykksformer.<br />
Denne artikkelen ønsker å forfølge Norges<br />
utvikling av fotballforståelse. Ønsker en å<br />
forstå et lands tanker om fotballspill og formidling,<br />
kan et grep være å analysere innholdet<br />
i treningsutdanningas budskap.<br />
Sentralt er en analyse av fagets lærebøker.<br />
Like viktig blir en analyse av opphav, påvirkning<br />
og personene som har skapt utdanningas<br />
innhold.<br />
Artikkelen kan på den annen side være et<br />
innlegg i en ferdighetsdebatt. Ferdighetsdebatter<br />
dukker alltid opp når resultatene<br />
ser ut til å være nedadgående. Ferdighetsdebatten har også<br />
en tendens til å bli noe sort – hvitt. Noe enten heller. Slik<br />
også i 2002. Teknikk settes opp mot taktikk og struktur.<br />
Artikkelens andre ambisjon er <strong>net</strong>topp å vise sammenhengen<br />
mellom individ, relasjon, struktur og kampklima.<br />
Den moderne trenerrollen formes,<br />
faget profesjonaliseres<br />
På 1960-tallet tar fagutviklingen av fotballfaget i Norge fart.<br />
Profesjonaliseringsprosessen av innhold og formidling er<br />
på alvor i gang. Det er <strong>net</strong>topp i denne tidsperioden trenerne<br />
tar over makten på banen fra oppmann, UK og spillerne.<br />
Denne prosessen går parallelt i England. Alf Ramsey<br />
var den første engelske landslagstrener som i 1963 tok den<br />
fulle kontrollen over laget. I Norge går diskusjonen i NFFs<br />
medlemsorgan ”Fotball” om forholdet mellom treneren<br />
og Uttaknings-komitèen. Artikkeltitler som ”Fotballdiktator<br />
eller utvalg og Diktator på vårt landslag” tydet på at sy<strong>net</strong><br />
på trenerrollen var i bevegelse. Nils Arne Eggen, RBKs karismatiske<br />
trener, oppsummerer tida forut for denne fagprofesjonaliseringsfasen<br />
slik:<br />
”De dominerende spelleran var sjæfan, da æ dukka opp<br />
hos Rosenborg i 1960 fekk æ klar beskjed av kaptein<br />
etter en mislykka langpasning; hær spælle vi baillen til<br />
nærmaste kvit!”. Og konkretiserer også innholdet på<br />
treninga: ”Spræng om vinteren, låste inn baillan om<br />
høsten, bli spællsugen”.<br />
Parallelt skjer det flere ting. NIF utvikler i samarbeid med<br />
særforbundene en ny utdanningspyramide. Generasjonsskifte<br />
på fagfronten, samt fagutvikling som definert satsningsområde<br />
i NFF, gjør at fotballspillere med både toppfotballbakgrunn<br />
og akademisk utdanning får fotfeste på forbundskontor<br />
og fagkomitèer. Disse personene er først og<br />
fremst Jan Kalnes,Tor Røste Fossen,Andreas Morisbak, Kjell<br />
Schou Andreassen, Nils Arne Eggen og Egil Olsen.<br />
Disse unge ærgjerrige nyutdannede personene satte i gang<br />
fagutviklingsprosesser. Ikke minst søkte de impulser fra utlandet.<br />
Nå hadde impulser selvsagt også kommet tidligere. Landslagssjef<br />
Willy Kment (1960-62, 1967-70) brakte med seg impulser<br />
fra den østerrikske og tyske skolen. Han introduserte<br />
Teddy Moen og artikkelforfatter<br />
lyttende til Nils Arne Eggen<br />
på RBK-brakka<br />
ferdighetsøvelser og teknikkstasjoner, forholdsvis<br />
langt nede på funksjonalitetsskalaen.<br />
Parallelt var det i Norge et akademisk fagmiljø<br />
som var nært tilknyttet Statens<br />
Gymnastikkskole, fra 1967 Norges<br />
Idrettshøyskole. Arbeidsfysiologene Kåre<br />
Rodahl og Lange Andersen klarte til en viss<br />
grad å overføre sin basalfysiologi til anvendt<br />
treningslære. Arbeidskravsanalyser<br />
ble utviklet, spesielt knyttet til utholdenhet.<br />
Nye treningsmetoder innen utholdenhet<br />
ble utviklet. Stein Johnsens intervalltreningsmetoder<br />
og suksess med skøyteløperne<br />
gikk heller ikke upåaktet hen hos den<br />
nye generasjonen trenere.<br />
Allikevel skulle de viktigste impulsene nok<br />
engang komme fra England.<br />
Allan Wade<br />
- en annen fotballforståelse<br />
Allan Wade, tidligere lecturer på Loughborough College<br />
of Physical Education, daværende Director of Coaching i<br />
engelske FA, ga i 1967 ut “The FA Guide to Training and<br />
coaching ”. Bokas budskap skulle snu opp ned på innholdet<br />
i den norske trenerutdanninga. Boka ble først oversatt i<br />
kortform av NFF i 1971. I 1975 blir boka i sin helhet oversatt<br />
til norsk. I 1978 kommer Utdanningssjef Andreas<br />
Morisbak ut med ”Fotballforståelse”. Ei bok med et innhold<br />
svært nær boka til Wade.<br />
Man kan gi ut mange bøker. Dog er det ikke sikkert at de<br />
blir lest av folket. Wade ble lest og praktisert i Norge. Like<br />
viktig som bøkene var at kursinnhold fra 1975 – d.d. også<br />
tok utgangspunkt i Wades fotballforståelse og formidlingsform.<br />
Hans ideer om hvordan fotball skulle forstås, og ikke<br />
minst formidles, ble imidlertid introdusert i Norge tidligere.<br />
Han besøkte Norge og NFF i 1963 og i 1971,samt at hans assistent<br />
Charles Hughes var foreleser på forbundstrenersamlingen<br />
i 1970.<br />
Wades grep var spennende og radikalt. Han flytter fokus fra<br />
selve handlingen,teknikken,til valget som spilleren og laget<br />
må ta knyttet til de konkrete spillsituasjonene. Hans intensjon<br />
var å utvikle fotballforståelse gjennom spilleprinsipper<br />
og spillemomenter. Spilleprinsippene er generelle retningslinjer<br />
for henholdsvis forsvars – og angrepsspill.<br />
Fig.nr 1. Den orginale “The Principles of play” laget av Wade in 1967<br />
18 FOTBALLTRENEREN 5/2002
Wades fotballforståelse ble ” tatt i mot med åpne armer ”<br />
både i Norge og Sverige. Dels fordi en manglet fagstoff som<br />
så på fotballspillet som et hele og ikke stykkevis og delt. Og<br />
fordi det satte fokus på taktikk. Konsekvensen var at norsk<br />
fotballforståelse gikk fra å være teknikkorientert til å bli taktikkorientert.<br />
Sveriges tidligere landslagstrener og utdanningssjef<br />
Lars ” Laban ” Arnesson oppsummerer tida etter<br />
Wade på denne poetiske måte:<br />
”Förr spelade man fotboll på gehør. Nu började vi lâra<br />
oss noter.”<br />
Allan Wade – en annen formidling<br />
Wade rettet ikke bare oppmerksomheten mot sjølve spillet.<br />
Han var opptatt av læring og innlæring av både fotballforståelse<br />
og fotballferdigheter. Igjen gjør han et radikalt grep<br />
og tar et oppgjør med datidens læringsmetodikk.<br />
Hans læringsmetodikk blir presentert på UEFAs trenerkurs i<br />
Leipzig, 1964.Tittelen på foredraget var ”Learning<br />
Psychology and Football ”.Wade stilte seg tvilende – basert<br />
på både forskning og erfaring - til datidens tro på at trening<br />
på delteknikker hadde noen god overføringsverdi<br />
til selve spillet. Her skisserer han<br />
selv sin tese:<br />
”Tidligere var dyktighet ensbetydende<br />
med et godt nivå i de såkalte grunnteknikkene,<br />
f.eks. heading, spark, takling,<br />
dribling, osv. Det ble sagt at poenget lå i<br />
å arbeide opp en bra standard i disse<br />
disiplinene . . man mente med andre ord<br />
å løse problemet ved å stykke opp spillet<br />
i dets hoveddeler.<br />
Vår nye viten innen ferdighetspsykologi<br />
har eksempler på at man kommer noe for<br />
kort med denne framgangsmåten . . .<br />
Fotballferdigheter krever øving av teknikker<br />
hvor spilleren har flere alternativer<br />
mens han er konfrontert med en eller<br />
flere motspiller. Dette gjør at han må ta<br />
raske avgjørelser. Evnen til å ta hurtige og<br />
riktige avgjørelser er antakelig det viktigste<br />
når det gjelder å utvikle ferdigheter og<br />
bli en dyktig spiller.”<br />
George Curtis<br />
Allan Wade var nemlig ikke den eneste engelskmann som i<br />
denne perioden påvirket norsk fotball. På høsten 1968 drar<br />
RBK`eren Eldar Hansen, senere president i NFF og formann<br />
i RBK, over til FA for å få tak i en ny trener til Rosenborg.<br />
George Curtis, en skolert gentleman med fotballutdanning<br />
fra ”Wade – skolen ” tilførte norsk fotball en ny dimensjon,<br />
det kollektive forsvarsspillet. The ”flat back four”, soneforsvaret<br />
skulle se dagens lys i Norge. Denne måten å organisere<br />
forsvarspillet på er forløperen til både Rosenborgs og<br />
landslagets måte å spille forsvar på.<br />
Det samme skjer i Sverige – 5 til 7 år senere - dog med andre<br />
påvirkningsagenter.Bob Houghton (Malmø FF,1974) og Roy<br />
Hodgson (Halmstad BK) kom – som Curtis - fra den samme<br />
soneforsvartradisjonen.<br />
Fotballforståelse (1978) – taktikkorientert<br />
I 1978 kom den norske oppfølgeren til Alland Wades ”The<br />
FA Guide to Training and Coaching”. Med Morisbaks<br />
“Fotballforståelse” ble fokus rettet mot spillerens valg, den<br />
Deretter presenterer han sin alternative<br />
modell ”the whole-part-whole model”, som<br />
kort kan skisseres slik: Fotballkampen er utgangspunktet<br />
for all trening. Av den grunn<br />
skal spillerne innledningsvis få erfaring<br />
med helheten, før treningen brytes ned i<br />
deler.Avslutningsvis settes delen igjen inn i<br />
helheten, spillet.<br />
Denne metodikken, hel–del-hel modellen,<br />
fikk gjennomslag her i landet.Fra å trene på<br />
grunnteknikkene tok trenerutdanninga og<br />
praksisfeltet et langt mer funksjonelt utgangspunkt.<br />
Wades betydning for både norsk fotballforståelse<br />
og læringsmetodikk, er stor. Hans bidrag<br />
var et ypperlig utgangspunkt for de<br />
unge fremadstormende fotballspillende<br />
akademikerne som formet den moderne<br />
norske trenerutdanninga fra tidlig 1970–tallet.Vi<br />
skal senere se at dette utgangspunktet<br />
går fra å være en Wadesk blåkopi til et<br />
utgangspunkt for refleksjon og diskusjon.<br />
Men før en går videre i å analysere utviklingen<br />
av norsk fotballforståelse, må en<br />
stoppe opp å introdusere en ny angelsaksisk<br />
påvirkningsagent.<br />
FOTBALLTRENEREN 5/2002 19
taktiske siden av ferdigheten.<br />
Morisbak forfølger sammenhengen<br />
mellom handlingsvalget<br />
og selve handlingen.<br />
Det å oppfatte, vurdere<br />
og bestemme omtales<br />
som taktisk virksomhet<br />
som enhver handling<br />
springer ut fra. Med andre<br />
ord skulle fotballferdighet<br />
heretter vurderes ut<br />
fra hvorvidt spillerens<br />
handling var gunstig i<br />
den aktuelle kampsituasjon.<br />
Dette i motsetning<br />
til tidligere da spillerens<br />
evne til å behandle ballen<br />
dan<strong>net</strong> grunnlag for å vurdere ferdighet.<br />
“Fotballforståelse” tok utgangspunkt i Wades spilleprinsipper,<br />
og betraktet disse som forholdsvis vide retningslinjer<br />
for forsvars- og angrepsspill. Fra det tidspunkt spilleprinsippene<br />
ble gjort til gjenstand for arbeid innen norsk fotball,<br />
har disse i stor grad vært med på å styre trenerutdanningen.<br />
Mer konkrete retningslinjer ble utledet fra spilleprinsippene.<br />
Spille- og læringsmomenter ble utarbeidet. Observasjon<br />
av praksisfeltet; fra terminologibruk, via treningsfeltet til<br />
sjølve spillet i kamp, gir indikasjoner på at Wade gjennom<br />
utdanningsansvarlig Morisbak reelt har påvirket norsk fotball.<br />
På formidlingssiden ble Wades prinsipper også fulgt<br />
opp.Hel–del–hel metoden ble introdusert i all kursmateriell<br />
og dan<strong>net</strong> malen for treningsøkta. I 1980 ga NFF ut en skoleringsplan<br />
for unge spillere - “Norges Fotballforbunds fotballskole”.<br />
Teknikktrening skulle foregå med forholdsvis<br />
høy grad av funksjonalitet.Innlæring og demonstrasjon kunne<br />
gjerne gjennomføres enkeltvis eller i smågrupper, men<br />
selve øvingen skulle i størst mulig grad foregå i spill.<br />
God fotballferdighet (1986)<br />
– et individuelt perspektiv<br />
Utover på 80-tallet inntraff en retningsendring med tanke<br />
på ferdighetsutvikling. På dette tidspunkt ble norske spillere<br />
mistenkt for å være i besittelse av dårligere teknikk enn<br />
de man konkurrerte mot. Det ble også hevdet at for stor del<br />
av den totale treningstiden i norske klubber ble brukt til å<br />
vektlegge lagtaktiske prinsipper og momenter.<br />
Dette bidro til NFFs “angrepskampanje”i 1983, et tiltak som<br />
hadde til hensikt å stimulere til utvikling av den individuelle<br />
ferdighetsdimensjonen.Dette medførte at fokus ble rettet<br />
mot spillerens teknikk, bevegelsesløsningen. I årene som<br />
fulgte ble en rekke lignende tiltak iverksatt.<br />
Påvirkning fra andre land var også nå utslagsgivende for at<br />
fotball-Norge igjen endret fokus i forhold til utvikling av ferdigheter.<br />
Ny litteratur og videoer med tema teknikk ble introdusert<br />
utenfra. Dette skapte nysgjerrighet og fikk også et<br />
visst gjennomslag blant norske trenere. I samme periode<br />
hadde bl.a. Danmark og Frankrike suksess med sine landslag.<br />
Disse lagene utmerket seg ved å bestå av en rekke spillere<br />
med god ”teknikk”, og fungerte som et bidrag til å synliggjøre<br />
norske spilleres manglende ferdigheter. Norske trenere<br />
på studietur i utlandet kunne i tillegg rapportere at<br />
spillere i europeiske toppklubber brukte store deler av treningstiden<br />
til drilling og teknisk trening lavt nede på funksjonalitetsskalaen.<br />
Impulser utenfra bidro med andre ord til<br />
å kaste lys over teknikkens betydning for å høyne ferdighetsnivået<br />
i norsk fotball.<br />
Fra å ha vært inne i en periode hvor teknikktrening skulle<br />
foregå høyt oppe på funksjonalitetsstigen, inntraff en kursendring<br />
med tanke på metodikk for innlæring av ferdigheter.Boka<br />
“God fotballferdighet - lær taktikk - teknikk” la vekt<br />
på å kunne bevegelsesløsningen til de ulike teknikker før<br />
det ble satt inn i funksjonell sammenheng.<br />
I perioden som fulgte ble den individuelle dimensjonen av<br />
ferdigheten og teknisk utførelse vektlagt fra NFFs side gjennom<br />
revisjon av eksisterende kurstilbud og oppfølging av<br />
talenter på klubb, krets- og nasjonalt plan.<br />
Effektiv fotball (1994)<br />
– struktur- og kampperspektiv<br />
Prinsippene som ligger til grunn for det norske landslagets<br />
spillestil i angrep og forsvar, blir beskrevet i Olsen, Larsen<br />
og Sembs “Effektiv fotball” fra 1994.“Effektiv fotball” er en<br />
bok om taktikk. I tillegg til å gjøre greie for den fotballfilosofien<br />
landslagets spillestil bygger på, forklarer og konkretiserer<br />
forfatterne nye begreper innen fotballterminologien.<br />
“Effektiv fotball”utdyper forskjellen mellom markerings- og<br />
soneforsvar, og definerer ulike roller i et lag som forsvarer<br />
seg.Boken understreker hvilke rom på banen det er viktig å<br />
forsvare eller angripe, og i tillegg skilles ulike angrepstyper<br />
fra hverandre. I den forbindelse er det verdt å merke seg at<br />
Egil Olsens reviderte spilleprinsippmodell, den norske modellen,<br />
brukes som introduksjon til temaet taktikk i fotball.<br />
Wades er fortsatt med.<br />
Kampanalyseforskning er den andre kilden til filosofien.<br />
Hva preger angrepsperioden som fører til scoring?:<br />
Overganger, dødballer, få pasninger, få touch og stor bevegelse<br />
er svaret empirien gir - og dermed også resepten i<br />
boka. Kampanalyseforskningen er dels gjort av Olsen og<br />
hans medforfattere. Den store inspirator var og er Charles<br />
Reep. Kampanalysens far som dokumenterer at Random<br />
Chance er en del av fotballens sjel og som i stor grad påvirker<br />
resultatene i fotballkamper. Vi ble jo alle litt ”rystet”<br />
over mange av resultatene i VM 2002. Den gamle mann –<br />
som dessverre gikk bort i en alder av 97 dette året – hadde<br />
kommet med følgende kommentar:<br />
”Jo mer lagene nærmer seg prestasjonsmessig – jo større<br />
sjanse er det for at tilfeldigheter avgjør kamper.”<br />
“Effektiv fotball” vektlegger den strukturelle dimensjonen<br />
og motstanderdimensjonen ved fotballferdighet og boken<br />
har fått stort gjennomslag i norsk fotball. Prinsippene for<br />
effektivt angreps- og forsvarsspill brukes flittig av norske<br />
trenere.<br />
I tillegg til å presentere og argumentere for en lagstruktur<br />
med utgangspunkt i et soneorientert forsvarsspill og et<br />
gjennombruddshissig angrepsspill, viser altså forfatterne<br />
hvordan motstanderen påvirker hvordan både en enkeltspiller<br />
og laget som helhet bør opptre i ulike situasjoner:<br />
”Balansen i motstanderlaget utgjør et viktig skille for vår<br />
angrepsstrategi. De angrepene vi starter mot et forsvar i<br />
balanse, f.eks. når motstanderen har elleve spillere på rett<br />
side av ballen, er av en annen type enn de angrepene<br />
som starter mot et forsvar i ubalanse.”<br />
Landslaget dagen før den legendariske kampen<br />
i Poznan i ‘93. Et produkt av kunnskap og magi?<br />
20 FOTBALLTRENEREN 5/2002
Godfoten (1999)<br />
- et relasjonelt<br />
perspektiv<br />
I de seinere år har begrepet<br />
“samhandling”<br />
nærmest blitt et moteord<br />
i Norge.<br />
Opphavet til begrepet<br />
er uklart, men<br />
uten Nils Arne Eggen<br />
og Rosenborg er det<br />
ikke sikkert at begrepet<br />
hadde fått<br />
slikt gjennomslag<br />
som det etter hvert<br />
har fått. Nå “samhandles”<br />
det i politiske<br />
partier, ute i bedriftene<br />
og i de aller fleste fotball-lag.<br />
Samhandling er imidlertid ikke et nytt fenomen innen fotballen,<br />
samhandling ligger i spillets natur i og med at fotball<br />
er et lagspill. I 1989 utkom “Ledelse, teamarbeid og teamutvikling<br />
i fotball og arbeidsliv”, en bok skrevet av fotballmannen<br />
og pedagogen Kjell Schou Andreassen og sosiologen<br />
Cato Wadel. Boken vektlegger den relasjonelle dimensjonen<br />
ved ferdigheten og forfatterne retter søkelyset mot fotballferdigheter<br />
som relasjonelle. Forfatterne hevder at ferdigheter<br />
av ethvert slag ofte blir sett på som individuelle.<br />
For ofte fokuseres enkeltindividet i stedet for å spørre<br />
hvem spilleren er god sammen med.Hvem gjorde ham god?<br />
Relasjonelle ferdigheter kan dermed defineres som ferdigheter<br />
som to eller flere spillere besitter sammen, og med en<br />
relasjonell tilnærming betraktes individuelle ferdigheter<br />
som delferdigheter.<br />
I ”Godfoten, samhandling – veien til suksess”, sier Nils Arne<br />
Eggen følgende om hvordan det relasjonelle perspektivet<br />
har vært og er styrende i Rosenborg:<br />
”Det første prinsippet er en erkjennelse av at all dyktighet<br />
er komplementær: Du er god eller dårlig sammen med<br />
noen. Det å være dyktig er ingen soloprestasjon. Med denne<br />
erkjennelsen i botn utvikler vi relasjonelle ferdigheter.<br />
Det er ferdigheter vi bare kan utføre når de andre i gruppa<br />
bruker sine ferdigheter samtidig ... De relasjonelle<br />
ferdighetene i ei gruppe er langt høgere enn summen av<br />
de individuelle isolert. Det er akkurat her vi slår de stjernespekka<br />
utenlandske topplagene av individualister ...<br />
Vi tenker komplementært og relasjonelt. Vi tenker lag<br />
og skaper lagspiller!” (Eggen, s. 207-208)<br />
”Godfoten”av virtuosen Eggen er et særdeles godt sammensurium<br />
av Csikszentmihailys psykologiske flytso<strong>net</strong>eori,<br />
arenamodellen, samt utallige både allmenmenneskelige og<br />
fotballfaglige postulater. Den oppsummerer filosofien og<br />
virkemidlene til et lag som har kvalifisert seg til Champions<br />
League 8 år på rad. Samtidig presenterer boka et fotballfaglig<br />
ståsted som i 2002,kanskje i større enda grad enn ”Drillo<br />
–fotballen”, preger praksisfeltet.<br />
En mer helhetlig fotballforståelse?<br />
Denne artikkelen har til nå skissert hvilke fotballideologier<br />
som har ligget til grunn for fotballforståelse i Norge.Følgelig<br />
også hvilke metodikker som er blitt anvendt ved fotballtrening<br />
og innlæring<br />
En kan slå fast at gjennom en tidsperiode på 30 – 40 år har<br />
både ideologi og innlæringsmetodikk vært vekslende. I tillegg<br />
- de ulike innfallsvinkler og ståsted har vært endimensjonale<br />
og har til tider virket konkurrerende.<br />
Forfatteren ønsker i større grad å se på fotballspill og fotballinnlæring<br />
flerdimensjonalt - og vil derfor forsøke å presentere<br />
en holistisk teorimodell på fotballforståelse:<br />
Figur 1.2 Sammenhengen mellom individuell ferdighetdimensjon,<br />
relasjonell ferdighetsdimensjon og kollektiv spillstruktur<br />
(modifisert etter Ronglan, 2002)<br />
Fotballspillet, som andre lagballspill, består av en individuell,<br />
en relasjonell og en strukturell dimensjon (Ronglan,<br />
2002). Disse ferdighetsdimensjonene er ikke separate delkomponenter,<br />
men er uløselig knyttet sammen. Det er disse<br />
dimensjonene av fotballferdigheten som skal bidra til å utnytte<br />
spillsituasjonen. Spillsituasjonen introduserer en fjerde<br />
dimensjon; kampen, eller sagt på en annen måte: hvilket<br />
klima de to lagene ute på banen skaper sammen.<br />
Dimensjonenes gjensidige avhengighet<br />
I et utviklingsperspektiv kan en hevde at en minispiller i<br />
stor grad vil være opptatt av sine egne handlinger; "nå fikk<br />
jeg til å dempe ballen - hvor står målet?".<br />
Litt høyere på utviklingsstadiet vil samme situasjon både<br />
inkludere medspilleren og motspilleren:<br />
"Nå har jeg kontroll, men motstanderen er farlig nær. Nå<br />
må jeg slå en fin pasning til nærmeste kamerat".<br />
På et juniorlag kan tankerekka inkludere både motstander<br />
og flere av medspillerne: ”Knut stikker og drar med seg<br />
stopperen.Nå kommer sikkert Øyvind inn i det rommet.Jeg<br />
slår på andrebevegelsen inn i rommet!”<br />
Det en kan slå fast er at jo høyere en befinner seg på et utviklingsnivå,jo<br />
dyktigere blir en til å utnytte sine ferdigheter<br />
i forhold til både motstanderen og sine egne medspillerne.<br />
Den gode aggressive ballvinneren på midtbanen er hjelpesløs<br />
om avstandene i laget er gale. Likeså - gjennombruddskanten<br />
blir usynlig om ikke medspillerne ser mulighetene<br />
når bakrommet er stort. Usynlig blir den samme kanten når<br />
motstanderlaget presser ”ultralavt”. Slik kunne vi fortsatt.<br />
Jeg presenterer her en helhetlig og flerdimensjonal fotballforståelse.<br />
Fra å presentere fotballspillet endimensjonalt -<br />
gjennom å se på den enkelte spiller, samhandling, lagtaktikk<br />
eller kamputvikling hver for seg - prøver forfatteren å påpeke<br />
sammenhenger. Disse fire dimensjonene er gjensidig avhengige<br />
av hverandre og ikke konkurrerende.<br />
På samme måte blir fotballferdigheten ikke endimensjonalt<br />
knyttet til hva den enkelte spiller kan, men flerdimensjonalt<br />
gjennom at den enkelte spillers fotballferdighet påvirkes og<br />
avhenger av de fire dimensjonene.<br />
“Ja, takk. Begge deler . . .”<br />
Bøkene ”Fotballforståelse, ”God fotballferdighet ”, ”Effektiv<br />
fotball ” og ” Godfoten ” er viktige bidrag i utviklingen av<br />
norsk fotball. Mitt poeng er at disse bøkene ikke må sees<br />
FOTBALLTRENEREN 5/2002 21
på som konkurrerende. Snarere tvert i mot. De representerer<br />
ulike dimensjoner av spillets egenart.Vår videreutvikling<br />
av ”den norske fotballforståelsen” er i større grad å<br />
se sammenhengen mellom de fire dimensjonene.<br />
Skulle en sett på de ulike perspektivene som konkurrerende,<br />
ville det vært vanskelig å velge.<br />
Forfatteren mener i tillegg at det er uriktig å velge ett av<br />
disse perspektivene.A.A. Milnes Ole Brum er verdenskjent<br />
for sitt svar når han må velge mellom gode alternativer.<br />
Når en ser på de fire ulike måtene disse perspektivene<br />
betrakter fotballferdighet på, sier vi som Ole Brum:<br />
”Ja, takk!” Til alle fire!<br />
På vei mot en oppsummering – konklusjon<br />
Hva kan nå en ”konstruert” fotballforståelsesmodell være<br />
god for?<br />
For treneren og spilleren karikerer og reflekterer modellen<br />
virkeligheten på en langt bedre måte enn å se på fotballspillet<br />
stykkevis og delt. Da er utgangspunktet for forståelse<br />
og læring gode.<br />
Det er langt mot det helt meningsløse å sette – eksempelvis<br />
- individuelle ferdigheter opp mot den strukturelle dimensjonen<br />
i fotball. Den gode takleren er helt avhengig av riktig<br />
tid og rom skal han lykkes ofte og over tid. Disse romforholdene<br />
skapes dels av medspillerne – dels av motstanderlaget.<br />
Da vil kanskje også treneren forstå at det slettes<br />
ikke er sikkert at isolert teknikktrening er svaret på lagets<br />
manglende tekniske ferdigheter.<br />
For journalisten, historikeren, sosiologen og sosialantropologen<br />
vil en søken mot en mer kompleks fotballforståelse<br />
være nyttig. Da vil en med ett forstå at Maradona ikke vant<br />
fotballkamper alene. Da vil også argentinsk forsvarsspill bli<br />
omtalt på alvor når argentinsk spillestil skal beskrives.Da vil<br />
Nobby Stiles få sin hedersplass sammen med Bobby More<br />
og Bobby Charlton. Da vil en se at lagene som møter Norge<br />
i 2002 har en helt annen inngang på matchen enn det de<br />
hadde i 1992.<br />
Mange har hevdet at fotballspillet – uavhengig av hvor du<br />
er i verden – blir utøvd på en stadig likere måte.Resultatene<br />
en har sett i VM 2002 vil bli tatt til inntekt for en slik påstand.<br />
Men kamputfallene er nok snarere et resultat av random<br />
chance, dommeravgjørelser og at lagene i langt større<br />
grad er jevnbyrdige, enn lik spillestil.<br />
Det er også mange likhetstrekk i lagenes spillemåte. Men<br />
bare til visst punkt. Spillestilforskjeller vil en også finne i<br />
framtida. Mellom land, ja sikkert også mellom distrikt i landene.Tradisjon,<br />
forventninger, krav, identitet, temperament,<br />
lærestoff,læring,formidling og ikke minst menneskene i fotballen,<br />
vil sette sitt varemerke på fotballen.<br />
Som vi har sett er norsk fotballforståelse og innlæringsmetodikk<br />
stjålet gods. Men det har vært gjenstand for vår<br />
refleksjon og diskusjoner om retning og utvikling.<br />
Derfor er vår fotballforståelse genuin, den er norsk.<br />
Akkurat som andre land har sin.<br />
(PS! Modellen som presenteres i denne artikkelen er det fotballfaglige ståsted<br />
og utgangspunkt for den nye ferdighetsboka av forfatterne Aksel Bergo, Pål<br />
Arne Johansen, Øyvind Larsen og Andreas Morisbak - kommer i oktober!)<br />
Noen tanker om<br />
spillerutvikling i Norge anno 2002<br />
Av Roald Bruun-Hanssen<br />
- KA og fagkonsulent i krets fra 1993-1997, trener<br />
i 1. divisjon 1993-1996, RA og aldersbestemt<br />
landslags-trener 1998-2000, daglig leder i HFK<br />
siden april 2000.<br />
Med bakgrunn i Norge sin innsats i EM på<br />
hjemmebane for G-19 har det i sommer<br />
vært en debatt i media om spillerutvikling og<br />
hvorfor vi er så ”dårlige” som vi etter resultatene<br />
i EM øyensynlig er. Jeg ser det som<br />
lite hensiktsmessig å dvele ved resultatene<br />
i det første 19 års EM vi har deltatt i siden<br />
1992 (?), men konstaterer at debatten er<br />
ønsket velkommen i de fleste miljøer. Derfor<br />
vil jeg gjerne komme med noen synspunkter<br />
på noen av områdene hvor vi har gode<br />
muligheter til å forbedre oss.<br />
Vi slo oss på brystet på 90 tallet og proklamerte at bruk av<br />
kunnskap i analyse av spillet og utviklingen av spillere var<br />
et område vi var, om ikke ledende, så i hvert fall langt fremme<br />
i feltet på.Vi var stolt av en spillerutviklingsmodell som<br />
omfattet et finmasket <strong>net</strong>tverk fra landslag og ned til det<br />
lokale klubblaget - hvor kartlegging, oppfølging av enkelt<br />
spillere og gode klubbmiljø, treningspåvirkning og kamparena<br />
var sentralt.Nå,mot slutten av 2002,er det på tide å få<br />
ræva i gir og komme videre. De andre har lært litt av oss og<br />
fun<strong>net</strong> på noe eget. Nå føler vi at vi er blitt sendt bak i feltet<br />
igjen - så hva bør vi gjøre?<br />
Vi har ikke en sjanse dersom vi tenker å kopiere eller etterligne<br />
det som skjer i de store fotballnasjonene i Europa. Det<br />
brukes betydelige ressurser på kartlegging<br />
av spillere, kvalitativ trening, gode anlegg,<br />
profesjonelle trenere. Man har selvfølgelig<br />
en geografi og befolknings-tetthet som gjør<br />
at spillerne kan få meget kvalifisert motstand<br />
i svært mange kamper gjennom en sesong<br />
som er mye lenger enn vår. I tillegg har<br />
mange av fotballkulturene i Europa et an<strong>net</strong><br />
syn på utvelgelse og oppfølging av talenter<br />
enn det vi har.<br />
Barn og unge bør spille mer fotball.<br />
Det beste er hvis de spiller mer på løkkene,<br />
på skoleplassen og i gatene uten at noen<br />
trenger å organisere dem eller stimulerer<br />
dem. Skjønt etter min mening er vi i ferd<br />
med å stimulere dem gjennom en anleggsatsing som etter<br />
mitt skjønn er viktigere enn kunnskapsoppblomstringen vi<br />
fikk på 90 tallet. I løpet av 2-3 år vil vi ha mer enn 500 nye<br />
fotballøkker med kunstgress og en innrammet flate med<br />
vegger på ca. 21x13 m.Anleggene kan brukes av alle, men<br />
jeg tipper på at barn og ungdom i alderen 8-14 år blir de<br />
store brukerne. Spill 4 mot 4 i disse anleggene er noe av<br />
den beste trening du kan få for denne målgruppen.<br />
For den organiserte delen av fotballen er kunstgressrevolusjonen<br />
kommet godt i gang. De nye kunstgressanleggene<br />
gir mye høyere kvalitet på spillet, samtidig som de øker<br />
brukstiden vesentlig og lokker lysten til å spille fotball frem<br />
i oss. I løpet av de neste fem årene har vi flere hundre nye<br />
kunstgressbaner i Norge. Jeg tror denne anleggsatsingen<br />
vil bety mye for spillerutviklingen de neste fem årene.<br />
22 FOTBALLTRENEREN 5/2002
Det holdt<br />
ikke helt<br />
for<br />
Martin<br />
Wiig i<br />
EM. Men<br />
på Odds<br />
elitelag<br />
slipper<br />
han til og<br />
har nå<br />
skutt<br />
laget til<br />
cupfinalen<br />
foto:<br />
Kjetil<br />
Elvebakken<br />
Vi må imidlertid se på kvantitet og kvalitet i det organiserte<br />
tilbudet vi i dag har. Det er bred enighet om at vi bør spille<br />
flere fotballkamper i ungdomsårene (13-17 år). Med seriespill<br />
i flere klasser, deltakelse i turneringer, sone og kretskamper,<br />
så kommer spillere i denne alderen i dag opp i et<br />
bra antall kamper (i vår krets spiller en lovende 15 åring<br />
mellom 30 og 40 kamper i perioden april til november).<br />
Det er muligheter for å øke dette antallet noe, men det viktigste<br />
etter mitt skjønn er å bedre kvaliteten på kampene<br />
spilleren deltar i, samt sikre at han har en kampsyklus som<br />
gjør det mulig å glede seg til kampene. Vi kan spille flere<br />
sone og kretskamper , spesielt midt på sommeren og seint<br />
på høsten.Vi kan sikre oss at gode lag møter gode lag i serie<br />
og turneringsspill,og vi kan gjøre regelverket mer fleksibelt<br />
slik at gode spillere kan få hospitere på gode lag i kvalitetsturneringer.<br />
I dag spiller en 15-åring hos oss 5-10 kamper<br />
som ender ”3-2”. I de øvrige 30 kampene vinner han fra<br />
”4-0 til 14-0”. Dersom vi kan spille 25 kamper som ender<br />
”3-2”, så vil det være et betydelig løft.<br />
Dersom vi skal få dette til, må vi imidlertid få en større aksept<br />
for talentskille, og også et talentskille i yngre alder enn<br />
i dag. Vi skal ikke overse eller forringe tilbudet til de som<br />
ikke blir valgt ut, men situasjonen krever at vi i den enkelte<br />
klubb og i våre kretser velger ut og følger opp de som har et<br />
talent og vil bruke det. Dette er i vår fotballkultur ikke en<br />
enkel prosess. Det er for enkelt å si at dette må folk skjønne<br />
og slik må vi gjøre det.Apparatet i våre klubber er basert på<br />
dugnad og frivillighet, ikke profesjonalisme. I en slik setting<br />
vil vi få foreldre og ledere som er opptatt av at alle skal få<br />
like muligheter, og som vil være redd for at skillet kommer<br />
for tidlig, eller blir basert på for mye synsing og for lite rettferdighet.<br />
Dersom vi kan la utvelgelsen i første fase basere<br />
seg på at de som ønsker et utvidet tilbud kan få delta, så<br />
tror jeg vi lettere får aksept den dagen vi må velge noen få<br />
for å sikre kvaliteten i tilbudet. Den andre oppgaven blir<br />
å sikre at vi også gir et godt tilbud til de som ikke velges ut.<br />
Treneren blir viktig. Vi har mange flinke aktivitetsledere<br />
som forstår ungdom, som leder aktivitet og miljøet på en<br />
god måte.Vi har gode pedagoger som kan sitt fag og kan legge<br />
til rette for god aktivitet og veilede spillerne på de ”rette<br />
tingene”. Vi har gode lagorganisatorer som får spillerne til<br />
å fungere i forhold til hverandre slik at laget spiller effektiv<br />
og god fotball ,og vi har ”tøffe typer” som får vinnerviljen<br />
frem i spillerne.Vi trenger flere av disse typene, og vi trenger<br />
å gi anerkjennelse for det arbeidet trenerne gjør i ungdomsfotballen.<br />
Vi bør bruke penger på de som vil jobbe<br />
innen ungdomsfotballen, men jeg tror ikke vi vil klare å<br />
skape de store forskjellene på det området de nærmeste<br />
årene. Vi kan imidlertid gjøre jobben i ungdomsfotballen<br />
mer attraktiv gjennom bedre differensiering, klarere rollefordeling,<br />
bedre forhold, mer utfordrende kamptilbud,<br />
bedre anlegg og mer anerkjennelse for de som jobber med<br />
ungdomm. Prioriter tiltak for ungdomstrenere, prioriter<br />
utdanning av ungdomstrenere i din klubb, bruk erfarne<br />
trenere som faddere og veiledere for ungdomstrenere - og<br />
bruk mindre penger på a-lagene i klubbene!<br />
Det siste steget er det vanskeligste.Steget fra juniorspiller til<br />
seniorspiller. Steget fra guttefotball til mannfolkfotball.<br />
Steget fra 2 divisjon til Tippeligaen og fra Tippeligaen til<br />
viktige kamper i Europa. Dette steget er toppklubbene sitt<br />
ansvar. I skrivende stund mener jeg den største krisen i<br />
forhold til spillerutvikling er å finne <strong>net</strong>topp her. Ledere og<br />
trenere i toppklubbene sager i dag møysommelig over den<br />
greinen de selv sitter på.Økonomien er alvorlig svak, klubbene<br />
får ikke solgt spillerne sine til utlandet og resultatene<br />
i Europa (med unntak av RBK) er dårlige. I det perspektivet<br />
blir det meningsløst å se at vi aldri har hatt flere utlendinger<br />
i norsk fotball, og at det aldri har vært vanskeligere for et<br />
ungt lovende talent å få plass på et norsk tippeliga-lag! Flere<br />
trenere og ledere fra toppfotballen har hilst velkommen<br />
spillerutviklingsdebatten og vært opptatt av det arbeidet<br />
som må gjøres i ungdomsårene. Det er bra, men samtidig er<br />
det på høy tid med selvransakelse i toppklubbene.Hvis dere<br />
mener at unge norske spillere ikke er gode nok – så får dere<br />
gjøre dem gode nok! Interessen og gløden for arbeidet<br />
med spillerutvikling i norsk fotball er avhengig av at luken<br />
opp i toppfotballen alltid står åpen, og at noen der oppe<br />
er opptatt av å hjelpe opp de som kommer gjennom.<br />
Telefon 22 80 50 60<br />
Telefax 22 80 50 65<br />
http//www.vvsfu.no<br />
Dælenggt. 20<br />
0503 OSLO<br />
Vi tilbyr følgende tjenester:<br />
- Fjernundervisning via telefax, inter<strong>net</strong>t<br />
og direkte undervisning.<br />
- Utvikling av kurs uavhengig av bransje,<br />
basert på fjernundervisning innen våtrom.<br />
- Rådgivning overfor forbrukere i forbindelse<br />
med rehabilitering/bygging av våtrom.<br />
Aktuelle kurs:<br />
- Hvordan søke sentral godkjenning og lage et eget<br />
KS-system (håndbok).<br />
- Sertifiseringskurs - Varmearbeider.<br />
- Innføring i bruk av varmepumpe<br />
til boligoppvarming.<br />
- Vannbåren varme - fleksible energikilder.<br />
- Jus i byggebransjen.<br />
- Innføring i bruk av inter<strong>net</strong>t for SMB-bedrifter.<br />
- Varmerørlegger.<br />
- Ledelse og styring i SMB-bedrifter.<br />
- Grunnkurs. Lederkurs og Prosjektering Våtrom.<br />
FOTBALLTRENEREN 5/2002 23
BDFLs Internasjonale Trenerkongress – Saarbrüken 2002<br />
Erfaringer fra VM 2002<br />
Av Anders Giske<br />
Den tyske <strong>trenerforeningen</strong> ”Bund Deutscher Fussball-lehrer” (BDFL) avholdte sin årlige trenerkongress i<br />
Saarbrücken i tidsrommet 29.-31. juli. På kongressen deltok ca. 1000 trenere. Hovedtemaet var VM 2002. ”Hva kan<br />
man lære av årets VM turnering, og hvilke konsekvenser vil dette ha for treningsarbeidet” var tittelen på programmet.<br />
Som representant for NFT var undertegnede deltager på<br />
BDFLs Trenerkongress i Saarbrücken. Den inneholdt et interessant<br />
program - hvor bl.a. tysklands assistenttrener<br />
Michael Skibbe hadde et informativt foredrag om tyskernes<br />
opplegg under VM.Tysk grundighet i planlegging og forberedelser,<br />
kombinert med en enestående lagmoral, hadde<br />
nok en gang bidratt til suksess.At Tysklands med sitt relativt<br />
nye og uerfarne lag kom til finalen, var en av de store overraskelsene<br />
i Japan/Korea.<br />
Programmet var variert - med både teorisekvenser, plenumsdiskusjoner,<br />
samt trenings-sekvenser på Ludwigspark-<br />
Stadion. I tillegg var det også satt av tid til sosialt samvær og<br />
hygge. De utenlandske gjestene ble svært godt mottatt av<br />
styret i den tyske <strong>trenerforeningen</strong>, og vi satte stor pris på<br />
deres gjestfrihet og personlige bekjentskap.<br />
Oliver Kahn i VM 2002<br />
- et symbol på tysk vilje, lagmoral og ferdigheter<br />
foto: Neal Simpson, Empics/Scanpix<br />
Trenerkongressens program<br />
inneholdt følgende temaer:<br />
- Vurdering av VM 2002 av den tyske Bundestrener, Sportsmedisinsk<br />
betraktning av belastning og restitusjon - erfaringer<br />
fra VM 2002, Fotballens utviklingstrekk under VM<br />
2002 (podiumsdiskusjon), Skolering av forsvarsspill ferdigheter<br />
sett i et gruppe- og lagtaktisk perspektiv, Synspunkter<br />
fra VM 2002 sett fra en nøytral observatør, Væskeinntak i<br />
sport generelt og fotball spesielt,Angrepsoppbygging med<br />
backer og flankespill (teori), Angrepsoppbygging med backer<br />
og flankespill (praksis), Takstiske aspekter i veggpasningsspill<br />
(teori), Takstiske aspekter i veggpasningsspill<br />
(praksis), Proffpasienter“ – Individuell medisinisk rådgiving<br />
i treningssammenheng,Spesielle rettslige arbeidsforhold for<br />
trenere, Videoanalyse som et hjelpemiddel for det tyske<br />
landslaget under VM 2002 (ønsker du navn på foredragsholdere<br />
– sjekk NFTs <strong>net</strong>tsider!).<br />
Tyskernes suksesskriterier<br />
Trenerkongressens faglige innhold var både variert og interessant.<br />
Den ble avviklet på en god måte med profesjonelle<br />
aktører. Foredragsholderne hadde mye å bidra med, selv om<br />
underholdningsverdien var av blandet karakter. Totalt sett<br />
var trenerne meget godt fornøyd med innslagene.<br />
De praktiske sekvensene derimot, var en stor skuffelse.<br />
Objektenes (det sveitsiske militærlandslaget) manglende<br />
basisferdigheter gjorde livet surt både for ansvarlige trenere<br />
og arrangører. Omstendelig fremdrift og langtekkelige sekvenser,<br />
kombinert med en flora av tekniske feil, førte til<br />
stor misnøye blant forventningsfulle trenere på tribunen.<br />
At Tyskland har suksess i internasjonale mesterskap er ingen<br />
nyhet. Det er velkjent at de har både tradisjon, erfaring<br />
og selvtillit til å være ”best når det gjelder”. Men hva var<br />
tyskernes suksesskriterier under årets verdensmesterskap.<br />
Oppsummering fra det tyske fotballforbundet er følgende:<br />
●Team-samarbeid:Både trenere,fysioterapeuter og leger var<br />
delaktig i treningsplanleggingen.<br />
● Fitness generelt: Aktiv regenerasjon hadde høy prioritet.<br />
Det ble avsatt relativt mye tid til oppvarming og utvasking.<br />
I tillegg la de stor vekt på hurtighet og koordinasjon.<br />
● Fitness individuelt: Kartlegging av den enkeltes spillers<br />
fysiske tilstand med individuelle tiltak og situasjonsbetinget<br />
tilpasning.<br />
● Treningsopplegg: Korte og intensive økter med taktisk<br />
spill bestående hovedsakelig av: kombinasjonsspill, flankespill,<br />
forsvarsorganisering og dødballer.<br />
● Individuell øving: Det ble satt av 10-15 minutter på hver<br />
trening til å serve spillernes individuelle ønsker og behov.<br />
Det var mange som satte av denne tiden til å dyrke sin<br />
spisskompetanse innen - innlegg/avslutning, avslutninger<br />
og hodespill.<br />
● Spilleglede og kreativitet: Dette er to stikkord som lå godt<br />
forankret i gjennomføringen av det sportslige opplegget.<br />
● Konklusjon: Deres viktigste suksesskriterier var<br />
– lagmoral, innsats og spisskompetanse.<br />
24 FOTBALLTRENEREN 5/2002<br />
TR<br />
EV<br />
TR<br />
EV<br />
TR<br />
EV<br />
TR<br />
EV<br />
TR<br />
EV<br />
TR<br />
EV<br />
TR<br />
EV<br />
TR<br />
EV<br />
TR<br />
EV<br />
TR<br />
EV<br />
TR<br />
EV<br />
TR<br />
EV<br />
TR<br />
EV<br />
TR<br />
EV<br />
TR<br />
EV<br />
TR<br />
EV<br />
TR<br />
EV<br />
TR<br />
EV<br />
TR<br />
EV<br />
TR<br />
EV<br />
TR<br />
EV<br />
TR<br />
EV<br />
TR<br />
EV
AVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT<br />
ENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL<br />
AVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT<br />
ENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL<br />
AVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT<br />
ENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL<br />
AVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT<br />
ENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL<br />
AVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT<br />
ENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL<br />
AVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT<br />
ENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL<br />
AVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT<br />
ENT TRAVEL EVENT<br />
DUES<br />
TRAVEL EVENT TRAVEL<br />
SPORTSREISER<br />
EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL<br />
AVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT<br />
ENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL<br />
2003<br />
AVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT<br />
ENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL<br />
AVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT<br />
ENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL<br />
AVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT<br />
ENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL<br />
AVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT<br />
● treningsleire ● turneringer ● supporterturer ● avslutningsturer<br />
ENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL<br />
AVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT<br />
ENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL<br />
AVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT<br />
ENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL<br />
AVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT<br />
ENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL<br />
AVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT<br />
ENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL<br />
AVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT<br />
ENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL<br />
AVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT<br />
ENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL<br />
AVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT<br />
ENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL<br />
AVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT<br />
ENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL<br />
AVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL<br />
Spesialister<br />
EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT<br />
ENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT på idrettsreiser TRAVEL for EVENT alle TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL<br />
AVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL nivå og EVENT aldersklasser TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT<br />
ENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL<br />
Grimstad: Tel: 37 25 29 29 Fax: 37 25 29 20 E-mail: info@dues.no www.dues.no<br />
AVEL EVENT TRAVELOslo: EVENT Tel: 23 TRAVEL 00 87 00 Fax: EVENT 23 00 TRAVEL 87 01 E-mail: EVENT post@eventtravel.no TRAVEL EVENT www.eventtravel.no<br />
TRAVEL EVENT TRAVEL<br />
25<br />
EVENT<br />
ENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL EVENT TRAVEL
Talentutvikling<br />
og private skoler<br />
Av Svein Hammerø<br />
Debatten omkring talentutvikling fikk fart på seg etter U19 landslagets svake EM<br />
innsats. For oss som har drevet med spiller-utvikling og trening i aldersbestemte<br />
klasser i årevis, er det ingen stor overraskelse at alle har bedre ferdigheter enn vi<br />
Breddefotballen har sin klare begrensning, vi blir heller<br />
ikke fotballspillere av å tvinges inn på idrettsskoler i stedet<br />
for fotballtrening. Heller ikke kroppsøvingens svake stilling<br />
i skolen løfter våre elever opp på et anstendig fysisk nivå.<br />
Vi kan mimre om et liv på fotballøkka, men dersom<br />
løkka ikke lengre har samme tiltrekning på barna, må vi<br />
finne andre veier. Jeg antar at vi er ute etter å få fram<br />
spillere som kan matche ferdighetene til dansker, hollendere<br />
og spanjoler slik at vi ikke nødvendigvis må være verdensmestre<br />
i forsvarsorganisering for å vinne landskamper.<br />
Trening<br />
For å bli dyktige på ferdigheter må vi trene mye. Når vi<br />
vet at ferdigheter utvikles i størst tempo i alderen 10-13 år,<br />
må vi også sørge for å stimulere de som vil trene mye. Mye<br />
er et relativt begrep i denne alderen; dersom du liker det<br />
du gjør, kan du trene flere timer hver dag - også i helgene.<br />
Når trenere sier det er nok med 3 økter i uka, er grunnen<br />
som regel at dette er passende for treneren. Dersom den<br />
tradisjonelle løkka med egenaktivitet ikke trekker, må vi<br />
lage attraktive binger.<br />
De dyktigste spillerne bør trene sammen på tvers av<br />
klubbene. Den strikse modellen vi nå har i klubbfotballen,<br />
gjør at trenere og ledere ser på de unge talentene som<br />
sin eiendom. Spillerens utvikling blir ikke alltid satt i<br />
fokus. Sammensatte lag med de beste spillerne bør delta<br />
i kvalitetsturneringer med utenlandske lag.<br />
Dette er noen få betraktninger angående det som gjøres<br />
på kveldstid inn mot klubb.<br />
Den store utfordringen finner vi imidlertid på dagtid.<br />
Skole<br />
På videregående trinn har vi nå en rekke fotballgymnas<br />
og idrettslinjer som gir spillerne et tilbud i alderstrin<strong>net</strong><br />
16-19 år. Fotballgymnasene har som regel 4 doble timer i<br />
uka med fotball over 3 år, idrettslinjene noe mindre.<br />
Dette er gode tilbud til elevene, men jeg sitter igjen med<br />
en følelse av at vi begynner for seint. Når vi får inn elevene<br />
det året de fyller 15 år, burde basisferdighetene generelt<br />
være på et vesentlig høyere nivå. Grunnlaget klubbene gir<br />
spillerne er variabelt og til dels svakt.<br />
Ut fra denne vurdering, bør vi iverksette tiltak på barne- og<br />
ungdomstrin<strong>net</strong> i skolen.<br />
Elever ved ungdomsskoler kan nå velge bort fremmedspråk<br />
(tysk) og ta praktisk prosjekt i stedet. Ved enkelte skoler<br />
kan da språk erstattes med idrett, noe som igjen kan gi mer<br />
fotballtrening.<br />
Likevel, også dette er avhengig av hva skolemyndigheter,<br />
lokale rektorer og kroppsøvings-lærere har av holdninger<br />
til fotball. Dessuten er det en uting at eleven skal måtte<br />
velge bort et språk for å få mer fotballtrening.<br />
Privat drift<br />
Fotballgymnaset hvor jeg jobber er privat. Vi får statlig<br />
støtte som utgjør 85% av det offentlig skole får. Vi får<br />
ingen støtte til leieutgifter.Vi har en utvidet uke, 36 timer,<br />
for å få plass til fotballtimene, men får ingen idrettsstøtte.<br />
Vi må være meget nøkterne for å overleve.<br />
I et høringsforslag til ny lov for privatskoler (frittstående<br />
skoler) foreslås en økning i den direkte støtten til private<br />
skoler. I tillegg vil leieutgifter dekkes av staten.<br />
Frittstående skoler skal ha rett til å igangsettes dersom<br />
kvaliteten på tilbudet holder mål.<br />
I praksis vil dette bety at private skoler lettere vil få godkjenning<br />
og de vil ha bedre økonomisk evne. Dersom<br />
loven blir vedtatt, kan dette innebære en mulighet for å<br />
starte opp skoler på barne-, mellom- og ungdomstrin<strong>net</strong>.<br />
Konsekvenser for fotballen<br />
Ved oppstart av privat skole, kan en selv legge premissene.<br />
For å øke treningshyppigheten kan en for eksempel legge<br />
inn en dobbeltime med idrett/fotball hver dag. Skolen kan<br />
da ansette de dyktigste trenerne på en anstendig lønn.<br />
Skoledagen må muligens utvides for å gi plass til idretten,<br />
men en privat skole kan også gjøre forsøk med redusert<br />
tilbud i enkelte fag mens en prioriterer andre områder.<br />
Med muligheter for å trene både formiddag og kveld vil<br />
en kunne lage et unikt tilbud til våre talenter.<br />
NFF er nødt til å tenke i utradisjonelle baner for å komme<br />
videre. De tiltak som iverksettes på krets- og forbundsplan<br />
er nyttige og motiverende for spilleren, men settes inn på<br />
et seint tidspunkt. Tiltak kommer altfor sjelden til at<br />
spilleren påvirkes vesentlig, det meste overlates til spilleren<br />
selv og klubb. Ferdighetsutvikling gjennom skolen vil derfor<br />
dekke et vesentlig behov.<br />
Med de signaler departementet har gitt, vil frittstående<br />
skoler få bedre økonomi, noe som igjen kan føre til sterkt<br />
reduserte skolepenger. Dette vil gi flere foreldre mulighet<br />
til å velge en skole som dekker barnas behov.<br />
Jeg venter i spenning på om lovforslaget blir vedtatt i<br />
Stortinget i løpet av høsten. I så fall vil det åpne muligheten<br />
for å gå nye veier også innen idretten.<br />
Tilbud i privatskoler - noe for disse barna i framtida<br />
26 FOTBALLTRENEREN 5/2002
FOTBALLTRENEREN 5/2002 27
Seminar om brasiliansk og argentinsk fotball<br />
- Pr-jippo eller seriøst samarbeidsprosjekt?<br />
Av Kjartan Bay<br />
Fotballklubben Frigg har nyleg inngått<br />
ei samarbeidsavtale med lokale klubbar<br />
i Argentina og Brasil, finansiert av<br />
Fredskorpset. I samband med dette<br />
arrangerte dei eit seminar på Frigghuset<br />
og NIH 5. og 6. september.<br />
Initiativet er spanande, men det gjenstår<br />
å sjå korvidt det kan bli noko meir<br />
enn ein original happening.<br />
”Fotball i Norge og Argentina/Brasil:<br />
Hva kan vi lære av hverandre?<br />
Seminar om å lære av søramerikansk fotball,<br />
torsdag 5. september på Frigg-huset”<br />
Slik var tittelen i innbydinga fotballklubben<br />
Frigg hadde laga til det både spanande og<br />
eksotiske seminaret. Like fullt, spørsmåla på førehand var<br />
mange. Var det substans i overskrifter som ”hvorfor spilles<br />
fotball bedre i Argentina/Brasil enn Norge?” Lukta det ikkje<br />
litt tabloidformat av dette? Virka det ikkje litt overfladisk?<br />
Ville dei makta å nå djupare i si forklaring enn dei folkelege<br />
”sanningane” alle kjenner så godt allereie? Ville ein etterpå<br />
vita meir enn at dei ”der nede” kan spela fotball heile året<br />
pga klimaet, at fotball er ein del av kulturen og difor umåteleg<br />
populært, at det er dei fattige, dei som bare har den muligheten<br />
til å slå seg opp, som blir best, at driblaren og individualisten<br />
er ein del av identitetsbasisen og difor har gode<br />
vekstvilkår? Slike ting?<br />
Og potensialet til noko bra var tilstades. Her var trenarar frå<br />
begge dei søramerikanske nasjonane, og kven kunne vel betre<br />
enn dei legga kjøt til mytebei<strong>net</strong>? Bekrefta eller avkrefta.<br />
Kanskje var her konkrete tips til trening og tilnærming til<br />
trening. Noko å ta med seg til kvardagen for dei oppmøtte;<br />
spelarar, trenarar og ellers interesserte.<br />
Fysikk og støtteapparat<br />
Rodolfo ”Fito Munoz (Fenix, Argentina) og Roberto de<br />
Oliveira Bigode (Esprof, Brasil) innleidde kvelden med sine<br />
tankar om kvifor, noko tabloid formulert, fotball blir spela<br />
betre der enn her. Noko å ta tak i var det, og enkelte uttalelsar<br />
kom nok overraskande på forsamlinga. Påstanden om at<br />
argentinske spelarar var betre trent enn norske både i forhold<br />
til fysikk og utholdenhet, var nok blant dei. Og begge<br />
både torpederte og gravla myta om at den organiserte fotballen<br />
der nede skal vera så tilfeldig og bohemaktig. Snarare<br />
tvert om er det kanskje dei som har noko å læra oss når det<br />
gjeld treningsdisiplin og støtteapparat rundt laga. Ikkje bare<br />
topplag,men og gode aldersbestemte og seniorlaga i dei øvste<br />
divisjonane hadde trenarar for lagdelar, hovudtrenar og i<br />
tillegg fysioterapeut, lege eller begge delar tilknytta klubben.<br />
Av meir forventa moment kom klimaet, samfunnsforholda<br />
og vektinga i forholdet individ-lag. Etter ei tids observasjon<br />
av norsk fotball meinte både Fito og Bigode å sjå at<br />
me her tenker lag foran spelar, i den forstand at ein tilpassar<br />
spelarar til systemet heller enn det motsette. Den tanken<br />
var framand for dei.<br />
Seansen blei grei nok som ein happening, men ein sat like<br />
fullt att med ei kjensle av at noko var uforløyst, at temaet<br />
hadde eit potensiale som ikkje blei oppnådd. Det ekstra leddet<br />
i formidlinga som tolkinga medførte hadde nok sitt å<br />
seie. Spesielt gjekk dette ut over det brasilianske bidraget.<br />
Alle som har sotte i ring på barneskulen og<br />
leikt kviskreleiken veit at sjølv det enklaste<br />
utsagn kan vendast til det ugjenkjennelege<br />
bare det skal innom nok ledd. Eit ledd blei<br />
dessverre nok til å generaliserte og forflata<br />
denne seansen.<br />
Maradona frå Majorstua?<br />
Sture Fladmark,<br />
avsatt og gjeninnsatt hovudtrenar i Lyn,<br />
var nestemann. Hans innlegg bar tittelen;<br />
”Kan norsk fotball spilles mer brasselikt<br />
(ballbesittende og artistisk)?”<br />
Han hadde latt seg inspirera av den søramerikanske<br />
tenkemåten, sa han, når det<br />
gjaldt valg av øvingar, coaching og vekting<br />
spelar-lag. Han var oppteken av at ein i<br />
norsk fotball no måtte fokusera på utvikling av individuelle<br />
ferdigheter meir enn lagutvikling, særleg i aldersbestemt<br />
fotball. Dette kunne gjerast gjennom øvingar som la opp til<br />
problemløysing heller enn repetisjon, og ikkje minst, gjennom<br />
å la spelarar med spesielle ferdigheter få større frihet<br />
til å utvikla desse, i periodar kanskje på bekostning av laget.<br />
Viggo Strømme,<br />
for tida spelande trenar i Frigg, kåserte rundt temaet;<br />
”Kan den neste Maradona komme fra Majorstua”<br />
På trass av ei overskrift som i beste fall er tabloid, kom<br />
han med fleire relevante innspel. Han la fram mange observasjonar<br />
frå ein tur til Argentina og Brasil, der han og ein<br />
delegasjon besøkte dei blivande samarbeidsklubbane. Kon-<br />
Er det<br />
mogleg<br />
å tenkje<br />
seg ein<br />
Maradona<br />
frå<br />
Majorstua?<br />
-<br />
Ein kan<br />
jo be . . .<br />
Foto:<br />
Scanpix<br />
28 FOTBALLTRENEREN 5/2002
klusjonen blei noko i retning av at ja, den nye Maradona<br />
kunne teoretisk komma frå Majorstua, men sjansen for at<br />
han igjen kom frå Argentina/Brasil var mykje større. Han<br />
begrunna dette med kjente ”sanningar” som kultur, klima,<br />
folketal og samfunnsforhold, samt erfaringar frå klubbesøk<br />
og samtalar med gamle storspelarar.<br />
Korrupsjon og barnehandel<br />
Den andre seminardagen bar tittelen; ”Fotball mellom karneval<br />
og korrupsjon. Hva kan gjøres for å redde fotballkulturen<br />
i Brasil og Argentina?” Stikkord her var korrupsjon og<br />
handel med barnespelarar.<br />
Det må seiast å vera prisverdig å engasjera seg på samfunnsmessig<br />
og menneskeleg plan, men ein sit likevel att med ei<br />
kjensle av at punktet var med meir som ein økonomisk<br />
naudsynthet. For ville Freds-korpset ha sponsa eit reint<br />
sportsleg prosjekt?<br />
Medan det var dei som kunne læra oss noko om fotball, var<br />
det me som skulle læra dei etikk og orden. Slik virka det i<br />
alle fall når ein såg på ordbruken i brosjyra. Ein får håpa det<br />
bare var <strong>net</strong>topp det, lettvint ordbruk, men her er det lett å<br />
få historiske assosiasjonar til både imperialisme og paternalisme,<br />
og i forhold til det har sanneleg Europa hatt sine svin<br />
på skogen rundt omkring i verda. Ein litt større grad av audmjukhet<br />
kunne vore greit. Når alt kjem til alt har det vel vist<br />
seg at me ikkje er så flinke til å organisera våre klubbar og<br />
driva så sunt økonomisk,me heller.Graden av korrupsjon er<br />
nok betydeleg der nede, men det er grunn til å tru at han<br />
har vore det lenge, og fotballen har behaldt sin posisjon på<br />
trass av dette.<br />
Bra initiativ<br />
Uansett; det er bra at korrupsjon og barnehandel blir<br />
konkretisert og løfta fram som problem, og verre kan det<br />
i alle fall ikkje bli av at ei lita interessegruppe i Norge tek<br />
opp hansken. Ein får håpa at begge deler av samarbeidet,<br />
både det sportslege og det humanitært/juridiske, vil bli<br />
jobba med og vektlagt. For prosjektet, om det skulle visa<br />
seg å vera noko meir enn ein rein pr-jippo, er både originalt<br />
og spanande. Inititativet var prisverdig. Og i det reint<br />
fotballmessige ligg det mykje bra.<br />
Frigg har våga å erkjenna dei latinske fotballdydene som<br />
noko etterstrebbart. Dei har våga å sjå lenger enn til landslaget,<br />
England eller nord-Europa etter inspirasjon. Dei har,<br />
bevisst eller ubevisst, tatt eit steg i utfordringa av det paradigmet<br />
som i all hovudsak pregar fotballen her i landet.<br />
Tanken om effektiv fotball basert på lagorganisering, kollektiv<br />
og god, protestantisk arbeidsmoral. Det er spanande,<br />
spesielt som eit innlegg i debatten kring utviklinga av<br />
ferdigheter og vekting av individ kontra kollektiv.<br />
Etter innlegga var det eit ordskifte om kva av dei søramerikanske<br />
impulsane ein kunne ta med seg og jobba<br />
med under norske forhold. Den store utfordringa låg i<br />
korleis ein kunne tilrettelegga for utvikling av ekstreme<br />
ferdigheter her heime. Spørsmålet om vår velstand var ein<br />
bremsekloss for dette kom opp. Då ein i salen spurte om<br />
Fito og Bigode trudde det var ei klar kobling mellom<br />
fattigdom og fotballens posisjon og kvalitet i Argentina<br />
og Brasil, nikka begge to og sa ”Claro!” Det trengte ikkje<br />
tolken å oversetja…<br />
LESERBREV: - ER JEG UTBRENT ELLER?<br />
Noen ganger gruer jeg meg til å gå på trening. Føler meg<br />
sliten før treninga har begynt, men har enda til gode å finne<br />
på en unnskyldning for å slippe - selv etter 23 år i gamet!<br />
Det er jo frivillig ? Har man engasjert seg i klubb og lag,<br />
har man påtatt seg et ansvar! Nivået på mine lag har vært<br />
varierende fra det ene året til det andre, men felles for alle<br />
er kravet jeg stiller til å si i fra ved forfall. Dermed hagler<br />
tekstmeldingene inn i perioder, og noen i seneste laget.<br />
De skaper stor irritasjon, da jeg ofte må endre treningsplanen<br />
og improvisere.<br />
Hvert eneste år bestemmer jeg meg for å ta en pause. Men<br />
i november er som vanlig trenersituasjonen prekær også i<br />
min klubb. Oktoberpausa har gjort godt, og glemt er all irritasjonen<br />
og frustrasjonen. Batteriene er småladet. Dermed<br />
er jeg i gang igjen. Allerede ved juletider begynner jeg å<br />
angre, men diverse turneringer bringer frem nok impulser<br />
til å "overleve" et par måneder til. Det nærmer seg påske<br />
og en kjærkommen pause, som bidrar til at man holder det<br />
hele godt i gang til ut mai. Da begynner godværet, hvor jeg<br />
istedenfor å dra på stranda eller hytta med familien, tusler<br />
pliktoppfyllende ned på treningsfeltet eller drar av gårde<br />
til kamp. Med klare tanker om at dette er siste sesong!<br />
Det er nå jeg spør... - ER JEG UTBRENT ELLER?<br />
Med sportslig hilsen - Arild Magnus, Vålerenga Fotball<br />
FOTBALLTRENEREN 5/2002 29
i bakrommet med redaktøren:<br />
Ole-Ray, Ole-Ray, Ole-Ray<br />
Redaktøren greier ikke å la være å takke daglig leder i Lyn,<br />
Ole-Ray Grødseth, for all hjelp den siste tiden.Takket være<br />
ham er vi overbevist om at medlemstallet i NFT vil øke.<br />
Dessverre for Ole-Ray vil det medføre at flere også drar på<br />
seminar og leser FT. Det kan kalles utdanning, tenkning og<br />
refleksjon. Noe Ole-Ray er sterkt i mot. De blir jo dårligere<br />
trenere av det,mener han.Og får følge av Kjetil Rekdal.Som<br />
uttaler: - Jeg er aldri på seminarer. Jeg har ikke tid. Og jeg<br />
ringer aldri til mine kolleger for å spørre dem om motstanderne.<br />
Jeg bryr meg om meg selv og det vi driver med. Hva<br />
andre sier og gjør, er ikke interessant (Dagbladet, 24.-25.<br />
sept.). - Vi foreslår at trenere av denne kategorien fullstendig<br />
nektes å lese, lytte og snakke med andre. Det blir de<br />
helt sikkert bedre av. Dessuten er det klart at slike er lettere<br />
å hanskes med for ledere av Ole-Rays kaliber.<br />
Redaktøren er imidlertid hjernevasket av NFF, NIH, NFT<br />
og mange års lesing og utdanning.Og greier ikke slutte med<br />
å lese og lytte til andre. Derfor tar han like godt skrittet<br />
fullt ut og gir vekk resten av spalten sin til Teddy Moens<br />
tanker om 5-fotball . . .<br />
- Kjetil<br />
5-fotball - den beste fotballaktivitet for de yngste!<br />
I debatten rundt den norske spillerutviklingsmodellen<br />
har flere tatt til orde for at man også må se på aktivitetsformene<br />
for de aller yngste barna. Mini-fotball (7-fotball)<br />
ble i sin tid innført som et tilbud til barn under 12 år og<br />
ble en umiddelbar suksess.Spørsmålet som nå tvinger seg<br />
fram, er hvorvidt man bør gå et steg videre i aldersgruppen<br />
under 10 år gjennom å innføre obligatorisk 5-fotball<br />
(”five-a-side/mikro-fotball”). - Alle som har observert små<br />
fotballspillere mellom 6-10 år har ganske sikkert registrert<br />
at selv 7-fotballen (i realiteten 8-fotball, da man opererer<br />
med 7 mann på banen og 1 målmann) innebærer store utfordringer<br />
og oppgaver for de yngste barna; Mange spillere<br />
involvert samtidig, flaten det spilles på er stor, og noen få<br />
dominante spillere sørger for å dele ballen mellom seg<br />
mens de øvrige involverte i stor grad forblir passive tilskuere.<br />
- Når aktiviteten utvikler seg i en slik retning, oppfyller<br />
ikke mini-fotballen sin hensikt som spillform;<br />
At man blir motivert til å være med i fotballen og at man<br />
gjennom spillet tilegner seg sentrale fotballferdigheter.<br />
Tiden inne for endringer<br />
Tiden er derfor inne for å ta en debatt om mini-fotballens<br />
videre utvikling i Norge. Bør det innføres obligatorisk 5-fotball<br />
(4 utespillere i tillegg til keeper) for barn under 10 år?<br />
Jeg har gjennom mange år fulgt smålagskamper fra sidelinjen<br />
– de senere år som far selv. Jeg har selv observert<br />
at 7-fotballen ikke er en optimal aktivitet for de yngste,<br />
og er derfor blant dem som ivrer for en lovendring på<br />
dette området. Erfaringer fra observasjon av aktivitetsformen<br />
i Holland og Tyskland har overbevist meg om at<br />
norsk fotball vil kunne ha mye å hente både på motivasjonsog<br />
ferdighetssiden ved å gjøre en slik endring.<br />
Forskning viser også entydig at barn har det mye mer artig,<br />
og tilegner seg bedre ferdigheter, gjennom spill på lag med<br />
færre spillere på mindre flater:<br />
● Flere ballberøringer pr. spiller fører til større involvering i<br />
spillet, noe som i neste omgang øker barnas motivasjon og<br />
engasjement.<br />
● Færre spillere på banen betyr at antall valgmuligheter blir<br />
redusert, noe som gjør det enklere for barna å løse ulike<br />
spillsituasjoner.<br />
● Mindre spillflater betyr økt konsentrasjon av spill rundt<br />
eget og motstanderens mål. Dette stimulerer interessen<br />
blant barna, som får flere muligheter til å lykkes med å score<br />
mål selv eller hindre motstanderen i å gjøre det.<br />
● Jo flere spillere som opplever å delta i en spennende aktivitet,jo<br />
flere spillere vil forbli i fotballen.Muligheten til å rekruttere<br />
ytterligere barn inn i fotballen vil også øke.<br />
Motstand<br />
Et forsøk på innføring av 5-fotball på bekostning av 7-fotball<br />
vil garantert møte motstand i klubbmiljøer og blant trenere<br />
som er vant til dagens aktivitet. Argumentene mot en endring<br />
vil være knyttet til ulike praktiske konsekvenser en<br />
slik spillaktivitet vil medføre; Behovet for trenere/lagledere<br />
vil øke, det trengs flere baner/mål og antall innbyttere på sidelinjen<br />
vil eksplodere!<br />
Noen av oss husker jo hvor mye debatt som kom i forbindelse<br />
med innføringen av 7-fotballen på bekostning av 11-<br />
fotballen ved inngangen av 80-tallet. Motstanden vil nok<br />
ikke være like stor i dag, men det vil være naivt å tro at<br />
en slik prosess vil kunne foregå i det stille…<br />
Obligatorisk<br />
Det vil være mye lettere å få gjennomslag ute på klubb- og<br />
kretsnivå for 5-fotball hvis det ble fattet en beslutning på<br />
Forbundstinget om at 5-fotball innføres som obligatorisk<br />
spillaktivitet for barn under 10 år.<br />
NFF har gjennom flere år ved utviklingssjef Andreas<br />
Morisbak ivret for denne spillformen (”Fotballens grunnlagsspill”).<br />
Den har vært presentert gjennom ulikt kursmateriell<br />
og litteratur som en treningsaktivitet – ikke bare<br />
for de yngste, men for spillere i alle aldre. Undertegnede er<br />
likevel usikker på om aktiviteten har<br />
slått rot ute i klubbmiljøene. Det tar<br />
tid å endre vaner, holdninger og tradisjoner<br />
ute blant trenere. Gjennom<br />
en obligatorisk innføring av 5-fotball<br />
tror jeg det er mulig å få fart på prosessen<br />
i arbeidet med å få til et bedre<br />
spilltilbud for de yngste barna!<br />
● Antall spillere: 5 mot 5<br />
(inkludert målmenn)<br />
● Banestørrelse:<br />
35 m br. x 50 m l. (maks)<br />
● Minimål: 3.6 m x 1.88 m<br />
● Ballstørrelse: Maks 4-ball,<br />
men 3-ball anbefales under 8 år<br />
● Anbefalt spilletid: 10 minutters<br />
kamper, og maks 60 minutters<br />
kamptid pr. dag. - Teddy<br />
Denne jenta vil ha ballen oftere<br />
30<br />
FOTBALLTRENEREN 5/2002
FOTBALLTRENEREN 5/2002 31
B-blad<br />
Returadresse:<br />
NFT<br />
Postboks 8069 Vågsbygd<br />
4675 Kristiansand