PASNINGEN - trenerforeningen.net

Nr. 2 • april 2006 • 20. årgang 

Slår et slag for 

PASNINGEN 

Setter fokus på 

FOTBALLSPRÅKET 

Foto: IVAR THORESEN 

Medlem av 

Offisielt organ for

Organ for Norsk Fotball-Trenerforening 

20. årgang 

Styret i NFT: 

Leder Steinar Høgtun, Blåbærsvingen 16, 9060 Lyngseidet. 

Tlf. priv.: 77 71 38 09 • Tlf. arb.: 77 70 13 97 • Faks: 77 70 13 81 

Mobil: 908 34 114 • e-post: steinar.hogtun@lyngen.kommune.no 

Nestleder Karl Johan Haavaag, Brekkene 3C, 5516 Haugesund 


Mobil: 906 12 942 • e-post: kjhaavaa@frisurf.no 

Tiltaksleder Rolf Teigen, Christoffer Hellumsvei 19, 0951 Oslo 


Mobil: 936 34 700 • e-post: makrellenr@hotmail.com 

Styremedlem Frode Thomassen, Alstadenga 13, 8071 Bodø 

Tlf. priv.: 75 52 33 97 • Tlf. arb.: 75 51 75 95 Faks: 75 51 75 70 

Mobil: 917 52 973 • e-post: frode.thomassen@hibo.no 

Styremedlem Lena Tyriberget, Gamle Kjelsåsvei 40, 0492 Oslo 

Mobil: 918 03 809 • e-post: lena.tyriberget@fotball.no 

1. varamedlem Dag Opjordsmoen, Lunders vei 17, 2830 Raufoss 

Tlf. arb.: 61 19 87 00 • Faks: 61 19 87 01 • Mobil: 970 77 069 

e-post: adm@raufossfotball.no 

2. varamedlem Jan Otto Solberg, Tøssedalen 9A, 5300 Kleppestø 


Mobil: 938 58 224 • e-post: jan.otto.solberg@fotball.no 

NFT administrasjon 

Norsk Fotball-Trenerforening (NFT), adm. leder Teddy Moen 

Postboks 8069 Vågsbygd, 4675 Kristiansand S. 

Tlf.: 38 08 78 58 • Faks: 38 08 78 58 • Mobil: 918 85 123 

org.nr.: 971 267 895 

e-post: tedmoen@online.no • web: www.trenerforeningen.no 

Fotballtreneren 

Redaktør Ivar Thoresen 

Thorsheimjordet 1, 2560 Alvdal 


Mobil: 907 40 551 • e-post: ivar@dmtalvdal.no 

Redaksjonsutvalg: 

Dag Riisnæs, Korallsoppveien 4B, 1476 Rasta 

Tlf. arb.: 21 02 93 22 • Faks: 21 02 93 01 

Mobil: 951 83 158 • e-post: dag.riisnaes@fotball.no 

Kjetil Elvebakken, Skogveien 32A, 1440 Drøbak 

Tlf. priv.: 64 93 39 62 • Tlf. arb.: 64 94 11 24 

Mobil: 957 85 245 • e-post: k-elveb@online.no 

Otto Ulseth, Torvmarkvegen 26, 7540 Klæbu 

Mobil: 920 94 888 • Tlf. arb.: 07200 

e-post: otto.ulseth@adressa.no 

Teddy Moen, Bosmyrveien 7, 4621 Kristiansand S. 


Mobil: 918 85 123 • e-post: tedmoen@online.no 

Juridisk konsulent 

Advokatfirmaet Hjort DA. Kontaktperson: Frode Elgesem, partner 

Besøksadresse: Akersgata 2, 0105 Oslo 

Postadresse: Postboks 471 Sentrum, 0105 Oslo 

Tlf.: 22 47 18 00 • Faks: 22 47 18 18 

Mobil: 416 96 089 • e-post: frode.elgesem@hjort.no 

Samarbeidspartnere 

Indre Østfold Reisebyrå AS, v/Kai Heier 

Postboks 134, 1851 Mysen • Tlf.: 69 89 24 44 • Faks: 69 89 28 07 

e-post: kai@ior.no • www.ior.no 

Fotball-Import, v/Bjørn E. Andersen 

Postboks 4169, 3005 Drammen • Tlf.: 32 83 00 66 • Faks: 32 83 09 70 

e-post: sport@fotballimport.no • www.fotball-import.com 

Sportsprofil Norge AS, v/Kai Hauge 

Postboks 1133, 4687 Kristiansand S • Tlf.: 38 07 91 20 • Faks: 38 07 91 21 

e-post: sportsprofil@sportsprofil.no • www.sportsprofil.no 

Kappa Skandinavia AS, v/Eilert Windgaard 

Primetime as, Skibåsen 20c, 4636 Kristiansand S 

Tlf.: 48 30 20 00 • Faks: 48 31 18 74 • Mobil: 906 05 909 

e-post: eilert@kappa.no • www.kappa.no 

Norsk Fotball Akademi AS, v/Geir Åge Olsen 

PB 8072 Vågsbygd, 4675 Kr.sand S • Tlf.: 38 08 78 58 • Faks: 38 08 78 50 

e-post: geir-aage.olsen@fotballakademi.no • www.fotballakademi.no 

Fotballguiden AS, v/Øyvind Johannessen 

Ryensvingen 15, 0680 Oslo • Tlf.: 22 68 88 10 • Faks: 22 68 88 12 

e-post: post@sportsblikk.no • www.sportsblikk.no 

Hilton - Scandic, v/Lars Korsbakken 

Postboks 173 Skøyen, 0212 Oslo • Tlf.: 23 15 50 49 • Mobil: 952 26 201 

e-post: lars.korsbakken@scandic-hotels.com • www.scandic-hotels.no 

Produksjon og trykk 

Layout og trykk: DMT Kommunikasjon Alvdal as, Postboks 25, 2561 

Alvdal. Tlf.: 62 48 97 08 • Faks: 62 48 97 07 

e-post: ivar@dmtalvdal.no • www.dmtalvdal.no 

Opplag: 2.200 

INNHOLD 

BREDDE 

VIKTIG 

FOR TOPP 

FOTBALL- 

5 

12 

FORSKNING 

BESØK HOS 

BOLTON OG 

EVERTON 

SATS PÅ 

PASNINGEN 

Neste utgave av Fotballtreneren 

kommer ca. 20. juni 

Materiellfrist: 1. juni 

For tips, idéer og tilbakemeldinger, 

send en e-post 

til ivar@dmtalvdal.no 

FRA SKEID 

TIL 

LIVERPOOL 

8 

Treneren og 

ytringsfrihet 

FOKUS PÅ 

FAIR PLAY 

20 

REGELNYTT 2006 

22-23 

30 

www.trenerforeningen.no 

28 

16-19 

FOTBALLtreneren • nr. 2 • 2006 3

SIDENsist... 

Verv et NFT-medlem, få en gave 

NFT har i dag rundt 1.450 medlemmer. 

Målsettingen er å øke dette antallet 

betraktelig. Vi vil derfor oppfordre medlemmer 

av NFT til å verve andre trenerkollegaer 

til foreningen. Vi sender en 

”oppmerksomhet” (vervepremie) til de 

medlemmer som lykkes i å verve et eller 

flere medlemmer til NFT. Send inn navn 

og adresse på medlem(-ene)t som er vervet 

til administrasjonen, og vi sender deg 

en gave i retur. Husk å påføre eget navn 

og adresse på innrapporteringen! 

Husk medlemskontingenten! 

Kontingenten ble sendt ut til alle medlemmer 

1. januar med 15 dagers forfall. 

Pr. 1.4.06 hadde ca. 850 av foreningens 

rundt 1.450 medlemmer gjort opp for 

seg. Det betyr at det ennå er ca. 600 medlemmer 

som ikke har betalt kontingenten 

for 2006. 1. purring på medlemskontingenten 

blir sendt ut i april. 

Administrasjonen bruker store ressurser 

på kontingentinnkreving hvert år, og det 

vil gjøre arbeidet mye lettere om medlemmer 

betalte sin kontingent på forfall. 

Fotballsesongen 2006 er i gang og dermed er fokuset for alvor 

rettet mot folkeidrett nummer èn i Norge. Profesjonaliseringen i 

norsk fotball har medført at Tippeligaen holder god skandinavisk 

klasse, medieinteressen er enorm, omsetningen i toppklubbene 

har aldri vært større, fotballanleggene er blitt bedre og spillerne 

er på lønningslister som gjør det mulig å optimalisere treningsmengde 

og innhold. 

«Breddefotball – også 

viktig for toppfotball?» 

Adresseendringer 

Fra tid til annen får NFTs administrasjon 

melding om adresseendringer blant våre 

medlemmer. Noen er flinke til å sende en 

melding om dette, mens vi andre ganger 

må ha hjelp av Posten til å finne fram til 

ny adresse når noen av våre medlemmer 

flytter. Dette medfører mye ekstraarbeid. 

Den beste forutsetningen for at du skal få 

den servicen du fortjener er at du melder 

rett adresseforandring til NFTs administrasjon 

umiddelbart. Sen en e-post til 

teddy.moen@trenerforeningen.no om 

adresseforandring. 

Send oss din e-postadresse 

NFT arbeider med å bygge opp et kartotek 

av e-postadresser på foreningens 

medlemmer. I fremtiden ønsker vi i større 

grad å kunne sende ut mer oppdaterte 

nyhetsmail, og derfor er det viktig at vi 

får tilgang på din e-postadresse. Send en 

mail til teddy.moen@trenerforeningen.no 

for å få din adresse registrert. 

Trenertur til fotball-VM avlyst 

Trenerturen til VM i samarbeid med 

Indre Østfold Reisebyrå er avlyst grunnet 

liten interesse for blant medlemmene. 

NFT beklager at foreningen ikke ser seg i 

stand til å ha et eget reiseopplegg til VM 

denne sommeren. 

Studiereisen 2006 

«Studiereisen 2006» blir fra 30.november-3.desember 

(4 dagers opplegg). 

NFTs styre har valgt å jobbe videre med 

mulighetene for å legge årets tur til enten 

Italia, Tyskland eller Holland. Nettverk, 

pris, muligheter for besøk i aktuelle fotballmiljøer, 

språk etc, vil bli vurdert i 

prosessen. Mer info i neste utgave av 

«Fotballtreneren». 

TROSS den ekstreme fokuseringen på de beste 

lagene, er det tusenvis av små trøtte fotballbein, 

idealistiske ledere rundt barnefotballen, kvinnefotballens 

frammarsj og det sosiale engasjementet, 

som gjør at vår idrett har fått en så sterk posisjon i 

norsk idretts- og samfunnsliv. 

DEN gjensidige respekten mellom de ulike verdiene 

i topp- og breddefotballen har til nå vært meget 

synlig i norsk fotball. 

MEN det finnes drivkrefter som forstyrrer dette bildet. 

Diskusjonen om rettigheter til produktet fotball 

er allerede i gang. Klubbene som blir presentert 

på TV-skjermen mener de bør ha sin del av 

kaka. Dette er for så vidt greit, men er vi inne i en 

spiral hvor økt pengevolum avler økt behov, som 

igjen kan føre til at noen få klubber gjerne tar alt? 

Eller enda verre, vil et fåtall klubber med god økonomi 

la spillerutvikling «seile sin egen sjø» og heller 

satse på import av spillere fra andre nasjoner. 

Internasjonalt er en slik utvikling langt fra ukjent. 

EN slik utvikling er uheldig sett ut fra idealistiske 

grunner, men trolig også sett fra et toppfotballsynspunkt. 

DE fleste store fotballnasjoner er mest kjent for 

evaluering og systematisk utvelgelse av spillere 

allerede fra tidlig alder, gjerne knyttet til 

skoler/akademier. Å konkurrere om å bli best i 

utvelgelse er trolig lite hensiktsmessig for oss, da de 

fleste nasjoner har et langt større utvalg å velge i 

(Tyskland 82 millioner mennesker, Frankrike 61-, 

England 60-, Italia 58-, Spania 40- osv.). Selv 

Nederland, som vi av og til ønsker å sammenlikne 

oss med, har tilnærmet 4 ganger så mange innbyggere 

som Norge. 

DET finnes ingen dokumentasjon på at tidlig utvelgelse 

er en avgjørende faktor for å få frem toppspillere. 

To av våre mest markante norske spillere 

gjennom tidene (Bratseth og Solskjær) ble ikke 

gode pga. tidlig utvelgelse. Tvert imot markerte 

begge seg for alvor etter at de var fylt 20 år. Ville de 

blitt internasjonale toppspillere med oppvekst i 

England, Frankrike eller Nederland? 

FOTBALLNASJONEN Norge må tørre å bygge 

modeller som er hensiktsmessige for oss. Vi trenger 

mer enn de fleste å ta vare på alle som ønsker å 

spille, nettopp fordi vi er færre enn de fleste. 

Nødvendige ressurser til anleggsutbygging og 

kompetanseheving for så mange klubber som 

mulig vil være fornuftig, også for toppklubbene. 

En gjensidig forståelse for topp- og breddefotball 

er mer nødvendig enn noen gang. 

SteinarHøgtun 

LEDER NFT 


Ingen kan klandre Vålerenga og deres investorvenner for planer om å bygge en ny storstadion i Bjørvika, ved Oslo S, på 

Vippetangen eller hvor de nå måtte lande til slutt. Men det er verdt å reflektere over at hovedstaden for den summen penger 

et slikt anlegg vil koste trolig kunne fått et sted mellom 50 og 100 nye oppvarmede kunstgressbaner til stor glede for byens 

mange fotballspillende barn og unge. 

Hvilke anlegg trenger vi mest? 

Vålerenga sentralt i Oslo, heller vil bruke pengene 

sine på fotballbaner for bredden rundt i 

byen. For dem er dette business. 

I DET perspektivet er det relevant å stille spørsmålet 

om hva som gagner norsk fotball generelt 

og Oslo-fotballen spesielt. En ny storstadion for 

de ytterst få eller mange sårt trengte anlegg for 

massene? 

OSLO og omegn har allerede nasjonalarenaen 

Ullevaal Stadion, som også Lyn og Vålerenga 

deler som hjemmebane. Man har et nyopprustet 

Bislett, et utbygd Åråsen på Lillestrøm og planene 

om Stabæks nye Fornebu Arena, med plass 

til 15.000 tilskuere, til en prislapp på minst 300 

millioner kroner, er svært nær en realisering. 

I tillegg ønsker Vålerenga å bygge en ny og egen 

stadion sentralt i Oslo. Bjørvika, Oslo S og 

Vippetangen er blant flere nevnte aktuelle plasseringer 

for anlegget, med en publikumskapasitet 

på rundt 25.000. Og garantert en prislapp 

deretter. 

OSLO SENTRALSTADION: 

Et av forslagene til ny 

Vålerenga-stadion er et 

kombinert forretnings- og 

fotballanlegg med plass til 

23.000 tilskuere plassert 

over jernbanesporene ved 

Oslo S. 

NÅR vi i tillegg vet at driften av Ullevaal Stadion 

i seg selv ikke er noen gullgruve er det fristende 

å stille spørsmålet: 

Er det en ny storstadion Oslo-fotballen trenger 

mest? 

TREKKER vi med oss den anslåtte kostnaden for 

Stabæks nye arena på Fornebu - 300 millioner 

kroner - inn til Oslo Sentrum, kan vi med mer 

eller mindre kvalifisert gjetning antyde at en 

stadion med plass til 10.000 flere mennesker 

enn på Fornebu neppe vil koste noe mindre enn 

en halv milliard kroner å bygge. Trolig mer. 

Grovt regnet kunne de pengene gitt Oslo over 

60 nye oppvarmede og kampklare kunstgressbaner 

spredt rundt i byen. 

DET er naturligvis ikke slik at de som ønsker å 

investere i utbyggingen av en ny stadion for 

VI som fotballtrenere bør likevel tillate oss å 

fremheve det andre perspektivet. 

Det som handler om å følge videre de mange 

gode tankene for anleggsutvikling som er nedfelt 

i Norges Fotballforbunds handlingsplan for 

2004-2007. 

«Anlegg tilpasset våre ulike behov innenfor breddefotballen 

gir grunnlag for rekruttering og fortsatt 

god vekst i årene som kommer», skriver NFF 

i handlingsplanen - og har fulgt opp ordene 

med mye god jobbing i praksis. 

FOTBALLTRENERE vet at det er på hverdagsanleggene 

utvikling og utdanning av morgendagens 

toppspillere skjer, ikke på de store arenaene. 

Derfor er det viktig at vi er tydelig på betydningen 

av 

gode hverdagsanlegg. 

Slik at vi kan 

utvikle så 

mange gode 

spillere at 

folk vil 

strømme til 

de store arenaene 

for å se 

norsk toppfotball 

også i 

framtida. 

IvarThoresen 

REDAKTØR 

SAMARBEIDSPARTNERE: 

6 FOTBALLtreneren • nr. 2 • 2006

Hvordan trener juniorlaget 

(U18) til Liverpool FC for 

å utvikle A-lagsspillere? 

Som supporter av 

Liverpool FC hadde jeg 

planlagt en tur til 

Liverpool. Jeg slo to fluer i 

en smekk og fikk audiens 

på det berømte akademiet 

til Liverpool FC. Både som 

supporter og fotballtrener 

ble turen en flott opplevelse. 

EVEN JULIUSSEN 

Født | 1974 i Fredrikstad. 

Spillerkarriere | Lervik IF 

Trener | Skeid jr. Elite. 

Utdanning | Master of 

Science in International 

Management, BI 

Jobb | Rådgiver ved 

Veterinærinstituttet, Oslo 

REFERANSER 

1 VG Papirutgave: 07.02.2006. “Vil sile 

10-åringer” 

http://www.f-b.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20060222/FFK/102220023 

&SearchID=73239159871395 

http://fotball.aftenposten.no/nyhetsarkiv/article.jhtml?articleID=94788 

http://www.fotball.no/t1.aspx?p=5183 

3&x=1&a=161439 

2 Gammels_ter, H og Jakobsen, S. E. 

2006. Utlendinger og spillerutvikling i 

norsk fotball. Arbeidsnotat 18/06. 

http://www.fotball.no/files/{30C0C18 

3-25EB-4D90-8982- 

82682120A58F}.pdf 

3 http://www.fotball.no/t1.aspx?p=518 

31&x=1&a=160856 

4 http://icliverpool.icnetwork.co.uk/05 

00liverpoolfc/academy/tm_objectid=16839093%26method=full%26site 

id=50061%26headline=emotion%2driding%2dhigh%2dfor%2dyouthsname_page.html 

5 http://www.liverpoolfc.tv/news/drilldown/N151930060402-1420.htm 

6 Hoff, J and J. Helgerud. 2004. 

Endurance and Strength Training for 

Soccer Players. Physiological 

Considerations. Sports Med 2004; 34- 

3: 165-180. 

http://www.dinesider.no/customer/016271/archive/files/Fagartikler 

/Fysisk%20trening/utholdenhet%20o 

g%20styrketrening%20for%20fotballspillere.pdf 

FAKTA 

FAKTA 

Fra Skeid Fotball 

– i et talentutvik 

Av EVEN JULIUSSEN 

jr. trener Skeid 

_ __________ 

FOTBALLtreneren 

Etter besøket på akademiet i Liverpool 

sitter jeg igjen med mange inntrykk. Jeg 

nevner noen eksempler som har spesiell 

relevans til en norsk hverdag: 

a) Den organisatoriske oppbygningen 

av spillerutviklingsmodellen og 

akademiet til Liverpool FC (som 

ledes av den tidligere Liverpool spilleren 

Steve Heighway). 

b) Pengene som investeres i akademiet 

og den eventuelle avkastningen 

investeringene utgjør for klubben. 

c) Hva de fantastiske fasilitetene produserer 

mht. utvikling av spillere. 

d) En idrettspolitisk debatt rundt 

utviklingen barne- og ungdomsspillere 

jf. nylige uttalelser av K. 

Rekdal, Knut T. Eggen og H. 

Thoresen. Liverpool FC utvikler 

kun ”de beste” fra U9-nivå. 

e) Rekrutteringspolitikk og metoder 

for rekruttering av spillere til akademiet, 

jfr. utlendingsdebatten i 

Norge. 

f) En diskusjon rundt et annerledes 

skole- og velferdsopplegg til spillerne 

på akademiet. Dette jfr. med norske 

forhold og den senere tids diskusjon 

om unge spillere som kommer 

i tidsklemma mellom klubb og 

skole. 

Til tross for alt dette, var det ikke tvil 

om hva som interesserte en juniortrener 

fra Skeid Fotball: Hvordan trener 

juniorlaget (U18) til Liverpool FC for å 

utvikle A-lagsspillere og juniorlaget? 

Thank you, Mr John Owens 

Da jeg ankom akademiet ble jeg vel 

mottatt av U18-trener for Liverpool FC 

og U15-trener for England, Mr. John 

Owens. Mr Owens åpningsfrase ”What 

do you want to know?” ga håp om 

utbytte. Akademiet har tross alt fostret 

spillere som Steven Gerrard, Jamie 

Carragher, Robbie Fowler, Michael 

Owen og Steve McManaman. 

Utgangspunktet for mine spørsmål var 

arbeidsområdene og metodene som vi 

til daglig jobber med i Skeid. Det betyr 

at jeg spurte og fikk svar på hvordan de 

jobbet med utvikling av tekniske ferdigheter 

(valg og utførelse), vekting av ferdighetstrening 

opp imot samkjøring av 

et lag, utvikling av de fysiske ressursene, 

og hva slags personlighetstrekk de så 

etter og jobbet med hos sine spillere. 

Mr. Owens pratet lenge om disse temaene. 

I tillegg fikk jeg en god halvtime 

med lagets ressurstrener (fysiske trener). 

Dette i sum gjør at jeg kan avsløre 

at hverdagen i Liverpool faktisk ikke er 

så ulik den vi er vant med her hjemme, 

når det gjelder treningsmetoder. Når 

det gjelder systematikk og profesjonalitet 

i talentutviklingsarbeidet og spillernes 

ferdigheter, har vi et stykke å gå. 

Rollespesifikk trening 

Vedrørende utvikling av teknisk utførelse 

og valg var det liten tvil om at 

disse ble ivaretatt og videreutviklet på 

juniornivå i Liverpool FC. De tekniske 

detaljene ble utviklet gjennom separate 

ferdighetsøvelser og i spill. U18-spillerne 

jobbet mye med rollespesifikk ferdighetstrening. 

Spillernes ferdighetstrening 

ble styrt ut fra spillernes posisjoner 

og de ferdighetene Liverpool ønsket 

av sine forsvarsspillere, midtbanespillere 

og angrepsspillere. Det ble f. eks 

slått innlegg fra kantspillere, avslutningstrening 

for spisser, oppspill- og 

klareringsøvelser for forsvarere. 

Valgene spillerne utførte, både med og 

uten ball, var en viktig del av innlæringen. 

Liverpool har en historie for å være 

en ”pass and move” klubb. Denne kulturen 

lå tjukt i veggen på akademiet. 

Mr. Owens forklarte at dette var en forutsetning, 

uavhengig av om A-lagets 

trener var spansk, engelsk eller fransk, 

eller hvordan A-laget ønsket å spille. 

”Pass and move”-kulturen gjenspeilet 

altså både hvilke ferdigheter de trente 

mye på og hvilke valg som ble prioritert. 

Mer konkret ble f. eks. forsvarspillere 

rettledet på risiko og gevinst i pasningspillet, 

og det å kunne være en 

trygg beslutningstaker med ball. Videre 

ble midtbanespillere rettledet på å gjenkjenne 

situasjoner hvor ballbesittelse 

var et ønsket valg eller når gjennombrudd 

var et ønsket valg osv. 

Det ble trent mye lagtaktisk for U18- 

spillerne. Oppspillmønstre mot etablert 

forsvar var på planen da jeg var på 

besøk. Bevegelser og samhandling ble 

innlært etter analyse av lagets tidligere 

kampprestasjoner. Det faktum at laget 

hadde hatt problemer med å skape 

gjennombrudd, spesielt mot store, sterke 

forsvarslag, pga. små, tekniske spillere 

var tatt hensyn til og prøvd forbedret. 

De lagtaktiske treningene har tydligvis 

hatt effekt, da Liverpool FC i 

skrivende stund er i FA Youth Cup 

Finale (Englands finale for junior). 

Likevel var vektingen mellom tradisjonell 

spillerutvikling og lagprestasjoner 

definitivt rettet mot spilleren på 

Akademiet i Liverpool. Dette var Mr. 

Owens tydelig på. De jobber primært 

med å utvikle spillere til klubbens A- 

lag, men gode lagprestasjoner er en viktig 

bonus. Liverpools manager, Rafael 

Benitez, uttalte nylig at en cuptriumf 

for U18 spilte en mindre rolle enn om 

noen av spillerne tok steget opp i A- 

laget. Alle vi som jobber med ungdom 

må huske på det - ofte. 

Den fysiske treningen til U18-spillerne 

var delt opp i hurtighet og koordinasjon, 

kondisjon og styrke. Det var en fin 

oppdagelse at styrketreningen var 

todelt med både grunnmuskulaturtrening 

og styrketrening i styrkerom. 

Grunnmuskulatur i mage og rygg ble 

utviklet gjennom enkle øvelser uten 

vekter og med f.eks. medisinball. 

Styrketreningen i styrkerommet var tilpasset 

enkeltspillernes behov, men var 

veldig generell mht. til utvikling av allmenn 

styrke. Knebøy og benkpress var 

på programmet. Koordinasjon og hurtighet 

jobbet de daglig med, både separat 

og som en forlenget del av oppvarmingsøvelsene 

før ”balløkta” startet. 

Det var selvfølgelig lagt opp slik at guttene 

var varme i muskulaturen før 

sprintøvelsene tok fatt. Koordinasjonsøvelsene 

ble gjort med ulike raske bevegelser 

i bananhindre i ulike størrelser, 

hurtighetsstiger og kjegler. Når det gjelder 

kondisjonen ble den spesielt jobbet 

med i ”preseason” og da totalt uten ball. 

Det er verdt å merke seg at ”preseason” 

i England bare er noen uker og ikke fra 

desember til april. I sesong ble det jobbet 

mye kondisjonstrening med ball i 4 

mot 4-spill, ”hinderløyper” og lignende. 

Gledelig nok jobbet de i de 

kjente 4x4 minutters intervallene som 

gjenkjennes gjennom arbeidet til Hoff 

og Helgerud (2004). Det var også en 

del kortere intervaller i kondisjonstreningen, 

som 15 sek. jobbx15 sek. hvile i 

x antall minutter. Spillerne hadde alltid 

pulsklokker på under kondisjonsøvelsene. 

Fremgang på områdene hurtighet, 

kondisjon og styrke ble målt hver 

åttende uke. 

Liverpool FC (som alle andre) ser etter 

spillere med sterk vinner- og treningsvilje 

i sitt utviklingsarbeid. De ønsker å 

drive frem spillere som har det lille ekstra, 

også på det mentale plan. Både da 

jeg snakket med Mr. Owens og akademiets 

ressurstrener (fysiske trener) 

spurte jeg om alle spillerne jobbet hardt 


til Liverpool FC 

lingsperspektiv 

i hverdagen. Interessant nok, var svaret 

noe overraskende, ”Tja”. Deres estimat 

var at ca. 90 % av U18-gruppen jobbet 

meget hardt og seriøst, mens noen spillere 

måtte ”piskes” litt mer enn andre. 

Mer presist forklart var det noen meget 

gode spillere som de jobbet hardt med 

for å få en styrket personlighet når det 

kom til treningsvilje og generell oppførsel. 

Litt fritt oversatt anså de altså 

personlighet som en ferdighet som 

kunne trenes eller påvirkes på lik linje 

med en innsidepasning. 

Periodisering - planer 

Mr. Owens forklarte at de hadde en årsplan 

hvor utviklingsområdene gjennom 

året var nøye beskrevet. 18 spesifiserte 

og forskjellige treningstemaer for 

angrepsfotball, seks spesifiserte og forskjellige 

temaer i overgangspillet (begge 

veier), og 14 forskjellige og spesifiserte 

temaer for forsvarsspill var på årsmenyen. 

Etter oppstart på sesongen jobbet de 

med åtte ukers periodeplaner. Det 

interessante med periodeplanene var at 

de var tilpasset både posisjon og individnivå. 

Dette gjør spillerutviklingen 

spesielt rollerelatert. Jeg tør påstå at i 

tillegg til å drive med ”tradisjonell” spillerutvikling, 

jobbes det i Liverpool FC, 

mer spesielt med rolleutvikling på U18- 

nivå. Spillerne fikk et skjema tilpasset 

rollen og de oppgaver som forventes 

løst i rollen, offensivt og defensivt. 

Skjemaet var tilpasset både teknisk 

utførelse og valg en spiller må ta i løpet 

av en kamp. Spillerne ga sin vurdering 

av seg selv ved karaktersetting på de 

ulike områdene. Disse vurderingene var 

igjen grunnlaget for spillersamtalen 

hver åttende uke. I spillersamtalen fikk 

hver spiller foreslå periodens hovedutviklingsområde 

og øvrige utviklingsområder 

på bakgrunn av sin egen 

karaktersetting. Var trenerapparatet 

uenig i spillerne prioriteringer ble de 

rettledet. I slutten av hver åttende uke 

gjorde trenerne opp status på utvikling 

innenfor gitte områder. I tillegg ble 

fysiske tester gjennomført og målt. 

Hver spiller hadde sin ukeplan. Disse 

planene var satt opp etter alle ukedagene 

med klokkeslett fra morgen til 

kveld. En ukeplan for U18 var både 

basert på skoleoppgaver, teknisk trening, 

videoanalyser, lagtreninger, styrketreninger, 

hurtighet, koordinasjonstreninger 

og kamper. Ukeplanen hang 

selvfølgelig i hop med de utviklingsmålene 

som ble laget under åtte ukers planen. 

I tillegg til ukeplan hadde spillerne 

en dagsplan. Gjennom ukeplanen visste 

de hva som skal trenes på den aktuelle 

dagen. Før dagens første trening fylte 

spillerne ut dagsplanen. Der oppga hver 

spiller hvorvidt de var i godt eller dårlig 

humør, det ble målt og notert væskeinntak, 

hvor mange timer søvn de 

hadde fått og hva de hadde spist. I tillegg 

skrev de individuelt hva de skulle 

spesielt jobbe med i dagens økt. Etter 

treninga lagde de en ”post-session review”, 

en evaluering av dagens økt. 

Ut på feltet 

I Skeid har vi de siste fem årene hatt et 

meget sterkt fokus på at ”fotball skal 

spilles og ikke sparkes”. Det betyr at vi 

har prioritert en slags ballbesittende stil 

(mye kortpasningsspill) med igangsetting 

bakfra, fra 13 års-alderen. For å 

lykkes med det har løsningsorientert 

firkantspill med medtak, pasning og 

bevegelse ut av pasningsskygge vært 

essensielt på trening. Likevel er det 

garantert at vi har tapt kamper mange 

ganger, ene å alene pga. ønsket om ”å 

spille i motsetning til å sparke”. Det er 

viktig å presisere at dette er prioritert i 

spillerutviklingen i Skeid og ikke nødvendigvis 

gjenspeiles hva som anses å 

være ”den mest effektive fotballen”. 

Likevel tror vi det gagner unge 

Skeidspillere på sikt at de ”tør å spille” 

mht. til utvikling av ferdigheter. 

Presise langpasninger 

Etter turen til Liverpool, ønsker jeg derimot 

å slå et slag for langpasningen. 

Eller nei, jeg vil slå et slag for den presise 

langpasningen! Norge har hatt en 

tradisjon for å slå mange og lange pasninger, 

eller halvt liggende vristspark 

også i ungdomsfotballen. Jeg tror det 

kan ha blitt misforstått hos noen at 

langpasninger ikke bør være presise. 

”Vi vinner jo andreballen uansett”. 

Kanskje vi setter for lite krav til langpasningen 

siden risikoen som regel er 

liten ved upresishet. Jeg synes vi skal 

foretrekke at langpasningen er presis og 

at den innøves med den hensikt. Jeg tør 

å påstå at presise langpasninger, f.eks. 

ved et direkte gjennombrudd, eller vending 

av spill, er mer ”dødelig” eller 

effektivt enn å vinne andreballen. Da 

jeg kom ut på treningsfeltet på 

Liverpool-akademiet i Kirkby, var langpasningen 

en ferdighet som skilte seg 

veldig ut fra min hverdag. De engelske 

15-17-åringene sto rolig og slo lissepasninger 

(halvt liggende vristspark) på 30 

meter uten å nøle! Dette ga meg sterke 

assosiasjoner til Liverpool FC sine A- 

lagsspillerne Alonso og Gerrard. Siden 

disse ferdighetene sjeldnere ses i Norge, 

har en ofte trodd at dette er ferdigheter 

som kun besittes av helt spesielle spillere. 

Etter besøket i Liverpool er jeg faktisk 

ikke så sikker på det lenger. Når 

90% av U18-spillerne hos Liverpool 

slår langpasninger på lissa til medspiller 

kan vel også flere av våre også klare det? 

En annen og mer kompleks ferdighet 

som skilte seg ut fra min hverdag, var 

spillernes evne til å hurtig rettvende 

seg. Her er det mange ”delferdigheter” 

som må innøves for å forbedre feilvendte 

spillerne til å hurtig rettvende 

seg. Liverpool-spillerne var flinke til å 

kommunisere med feilvendte spillere. 

En enkel og hurtig beskjed til spilleren 

at han var alene og kunne vende. Slik 

kommunikasjon var en pålagt oppgave 

for spilleren som spilte opp en feilvendt 

spiller. Hvordan de faktisk kommuniserte 

er også verdt å merke seg. ”Turn!”, 

ropte de. Kort, enkelt og presist. I tillegg 

til å rope ”Turn!”, var spillerne flinke til 

å orientere seg før vending. Hurtig og 

presis bruk av første berøring til å rettvende 

seg eller komme hurtig i gunstig 

posisjon for neste berøring noe spillerne 

behersket. I sum fikk disse spillerne 

relativt god tid før neste berøring og jeg 

så færre balltap i Liverpool FC enn i 

Skeid pga. sekkebegrepet, ”dårlig første 

berøring” og like viktig, hurtigheten i 

pasningsspillet ble opprettholdt selv på 

feilvendte spillere. 

Til slutt… 

Overraskende nok var treningsmetodene 

til Skeid Junior Elite og Liverpool 

FC U18 ganske like. Fokuset på ”pass 

and move” var veldig sterkt i Liverpool, 

mens det i Skeid er ispedd mye mer 

enkeltprestasjoner, og da spesielt høyt i 

banen. Den generelle ballbehandlingen 

og spilleforståelsen i Liverpool FC var 

nok hakket (kanskje to) over på enn 

hva som er normalen på gode juniorlag 

på Østlandet. Kvaliteten på ”pass and 

move” eller ballbesittelsen var tidvis 

meget høy. ”Turn!”, orientering, første 

berøring og stor bevegelse rundt ballfører 

bar merkelappen ”Høy klasse”. I tillegg 

til dette hadde spillerne veldig 

gode ferdigheter til å slå forløsende og 

presise langpasninger. En siste ting som 

jeg la spesielt merke og som er verdt å 

SKEID: Langpasning til Ralph Natter 

Berg og Mostafa Abdoullai i NM for 

junior 2005 mot Odd Grenland. 

LIVERPOOL: Oppvarming, koordinasjon, 

hurtighet på treningsfeltet i 

Kirkby. 

ENGASJERT: Steve Heighway aktiv 

på sidelinja. 

nevne er at nesten ingen spillere dribla 

i spill-økta. Merkelig det, tenkte jeg, og 

lurte på om jeg hadde gått glipp an 

noen toberøringsinstruksjoner? Selv 

om det var fritt spill, uten spesielt tema, 

8 mot 8 på to mål var lagspill hovedfokus 

hos spillerne. Dette forklarer bare 

hvor sterkt ”pass and move”-kulturen 

ligger i klubben. Steve Heighway oppsummerte 

den ene økta med; ”Good 

game lads, hardly any dribling.” 


– En trener som skal utvikle 

unge spillere MÅ ha en visjon! 

Helgen 18.-19. mars arrangerte Norsk Fotball Akademi (NFA) sammen med Norsk Fotball- 

Trenerforening og FK Vigør «Internasjonalt Coachingseminar» for tredje gang. Målet med samlingen 

er å etablere en årlig arena hvor trenere skal kunne få internasjonale impulser omkring 

trenervirksomhet og coaching. 

Av KARL JOHAN HAAVAAG _ ____ 

Nestleder NFT 


Nærmere 60 forventningsfulle fotballtrenere 

var samlet på Scandic 

Kristiansand og Karuss kunstgressbane 

i Vågsbygd for å tilegne seg mer 

kompetanse i trenergjerningen. Dette 

året var det John Cartwright (bildet), 

Director of Coaching i Premier 

Skills, som var hovedattraksjonen. 

Og Cartwright skuffet ikke. 

ENGELSKE Cartwright (65) foreleste 

om trenerrollen og viktigheten av å 

ha en klar visjon i utviklingen av 

unge spillere. 

– Har man ikke en klar visjon om 

hvordan fotball skal spilles, har man 

ingen mulighet til å utvikle en spillestil 

som skal støtte opp om visjonen. 

Og utviklingen av unge spillere må 

igjen være utledet direkte fra denne 

visjonen. Er dette på plass, er det en 

enkel jobb å utvikle læringsprogrammet 

som skal hjelpe deg med å nå 

visjonen. 

CARTWRIGHT la ikke skjul på at han 

opplever at veldig få trenere, klubber 

og forbund er tydelige nok i denne 

sammenhengen. 

– Det er alt for mye coaching på alle 

nivåer uten mål og mening. Få miljøer 

har en tydelig visjon på hva slags 

spillere de ønsker å utvikle. 

Drilløvelser, spillestil og fokus på 

utvikling av fysiske ressurser har 

overtatt for målrettet arbeid mot 

utvikling av ferdigheter og samspill. 

Hvor finner vi klubbene med langsiktige 

opplæringsprogrammer som 

har en gjennomarbeidet metodikk 

for å nå en definert visjon? 

CARTWRIGHT er oppgitt over at ikke 

flere trenere og fotballmiljøer er mer 

opptatt av hva de tilbyr av coaching 

og trening av unge spillere. 

– Utfordringen i dag er at det er lite 

uorganisert aktivitet. Det betyr at 

den organiserte treningen må ha 

kvalitet om vi ønsker å utvikle unge 

spillere med ferdigheter for å nå 

toppfotballen. Det betyr at trenerrollen 

er viktigere enn noen gang. 

Ferdigheter i coaching av unge spillere 

er en manglevare i dagens fotball. 

Egentlig et paradoks, fordi det 

har aldri vært mer ressurser i fotballen 

enn i da 

UNDER praksissekvensene presenterte 

Cartwright metodikken «Practice- 

Play». Dette er en metodikk som 

bygger på Cartwrights egen filosofi 

om hvordan fotball skal spilles, og 

hva slags ferdigheter spillere som skal 

mestre denne spillestilen må inneha 

av ferdigheter. 

NFT er på nytt imponert over det 

arbeidet Norsk Fotball Akademi legger 

ned for å gjennomføre seminaret. 

Arrangøren hadde derfor fortjent å 

ha enda flere trenere tilstede på dette 

tredje seminaret i rekken. 

Tilbakemeldingene fra de som var til 

stede var meget gode. Mange trenere 

savner gode utviklingsarenaer, og 

årets program med vektlegging på 

hvordan man metodisk arbeider med 

å utvikle fremtidens fotballspillere, 

burde definitivt ha trukket flere enn 

de i underkant av 70 som var på 

plass. 

I neste nummeret av Fotballtreneren 

vil en egen fagartikkel fra innholdet 

på Coachingseminaret bli presentert. 

INNHOLDET fra «Internasjonalt 

Coachingseminar 2006» er utarbeidet 

i en egen DVD fra seminaret. 

Rapporten kan bestilles på nettet: 

www.fotballakademi.no eller ved 

henvendelse til Geir Åge Olsen på 

mob: 48 25 07 57. DVD`en koster 

kun kr 150,-. Porto for utsending vil 

komme i tillegg. 

Plata er klar ca. 15.mai 2006. 

Even Pellerud med 

suksess i Canada 

Av KARL JOHAN HAAVAAG _ _ 

Nestleder NFT FOTBALLtreneren 

Even Pelleruds grundige arbeid og 

resultater har vakt oppsikt i fotballmiljøene 

i USA og Canada. Derfor 

var han ett av trekkplastrene på den 

stor amerikanske fotballtrener-kongressen 

i januar. 

Den årlige kongressen er omtrent 20 

ganger større enn vårt Cupfinaleseminar. 

Topp forelesere fra Europa 

og USA, som Dettmar Kramer (tidligere 

Bayern München), Roy Millar 

(Nord-Irland director of Football), 

Even Pellerud, Frank Arnesen (talentsjef 

i Chelsea) og Ray Hall Akademisjef 

i Everton FC) sikret den høye faglige 

kvaliteten. 

Even Pelleruds utgangspunkt var: 

Hvorfor har vi de beste basketballspillerne 

i verden, men ikke i fotball? Hvor 

er begrensningene om de finnes? 

Det ble satt fokus på å tenke stort, 

spennende og se ubegrensede muligheter 

i hvor langt en kan utvikle seg. 

Parallelt med utviklingsprosesser på 

det taktisk/tekniske området, må en 

utvikle kultur for det å være en topp 

idrettsutøver. Spillere må få lov å være 

gode, en må ivareta spontaniteten, 

våge å gjøre noe med ballen og spille 

fotball så ofte en kan, overalt. 

I følge Even er det 3 viktige punkter 

for utvikling av spillere: 

1. Imagination (Forestilling/visjon 

om hvor vi vil) 

2. Imitation (Ha idealbilder som, 

Ronaldinho, Ronaldo etc.) 

3. Instruksjon 

Hans budskap var at den daglige 

påvirkningen, kombinert med langsiktig 

tenking, er en forutsetning for å 

lykkes. 

Han vektla også viktigheten av å plukke 

ut de riktige typene med nødvendig 

potensial. I utvelgelsen av riktige 

typer, mente han at kartleggingen av 

det høyeste prestasjonsnivået til den 

enkelte, var en viktig indikator. I følge 

Even er det «Ekstra viktig å se etter 

hvor gode de egentlig kan bli, ikke 

hvor gode de er i dag.» 


Bli abonnent! 

Bestill ditt abonnement på 

FotballMag nå og velg deg en 

gratis fotballbok på kjøpet! 

Du kan velge mellom følgende sju boktitler 

• Hvem er Hvem i Tippeligaen 2005 

• Calcio - hvem er hvem i Serie A 05/06 

• Gladiators - spillerne i Premier League fra A til Å 05/06 

• Årbok Tippeligaen 2005 

• Årbok Vålerenga Fotball 2005 

• Årbok Viking Fotball 2005 

Tegn abonnement nå – 

og du kan bestille 

tidligere utgaver 

• Årbok Lillestrøm Sportsklubb 2005 

Et årsabonnement koster kun kr 300,- 

(6 utgaver) – du sparer kr 114,– i forhold til pris 

i løssalg, og får bladet rett hjem i postkassa. 

Send din bestilling i posten (vi betaler portoen), 

pr telefax til 23 36 19 01 eller pr e-post til 

fotballmag@kundetjeneste.no. 

Du kan også ringe og bestille på 

telefon 23 36 19 62. 

Ja takk 

jeg vil gjerne bli abonnent 

og få fotballbok på kjøpet. 

Navn 

Adresse 

Postnr- og sted 

E-mail 

Ved å oppgi mailadresse aksepterer jeg at FotballMag kan sende meg 

informasjon på e-mail 

Jeg velger meg følgende bok i premie: 

❏ Hvem er Hvem i Tippeligaen 2005 

❏ Calcio - hvem er hvem i Serie A 05/06 

❏ Gladiators - spillerne i Premier League fra A til Å 05/06 

❏ Årbok Lillestrøm Sportsklubb 2005 

❏ Årbok Tippeligaen 2005 

❏ Årbok Vålerenga Fotball 2005 

❏ Årbok Viking Fotball 2005 

Verdens Gang AS 

Informasjonsavdelingen 

Svarsending 1065 

0090 Oslo 

NFTF

TEMA – AKTUELL FORSKNING 

Ballens tyngde og storleik avgje 

The properties of the ball are crucial for the developing soccer 

kick among children. In mastering the ball the child will be able 

to create a more active play and a better understanding of the 

play as such. Both physical laws and theory are discussed in 

this article to underline the importance of understanding the 

way the ball are influencing the development of soccer. In 

beginners soccer children tends to all go for the ball, with the 

results that it looks like the activity inside a beehive. This is 

much caused by using of to large and heavy footballs. In using 

a to heavy ball the children might develop unfavorable kicking 

skills, this might lead to a static kick and not a dynamical kick 

that gives the player a well adapted kick that is need to kick 

with both temporal and spatial precision. Three different soccer 

balls were tested on 40 Norwegian children aged 8-9 years, 

in a National Football Association task. The children should 

kick the ball 12 meter in the air to hit a 5x5 meter square. 

Weight and size were valued so the balls picked out were international 

approved balls size 4”, 3” footballs and beach volleyball. 

The results showed that the children hit the square significant 

more often with the 3” ball than the 4” ball (p=0 .000) 

and using the beach volleyball the hits were significant higher 

compared to both the 3” and the 4” ball (p= .000 and p= .000). 

In light of the results we argue that a ball used for not so experienced 

soccer players at the age of 8-9 years should be lighter 

than a normal 4” ball but it should not be smaller. This will 

make the children able to use a more adapted kick on the ball 

and the children don’t have to lock their ankle in order to get 

a successful kick. 

Av JAN M LOFTESNES, PETTER 

BUVIK OG ROLF VIDAR HANSEN___ 

Høgskulen i Sogn og Fjordane 


1 Innlending 

Innan fotball blir det stilt ei rekkje 

motoriske krav i form av utvikling og 

meistring av ulike rørsler og ferdigheiter 

(Haywood & Getchell, 2001; 

LeUnes & Nation, 2002) som til 

dømes ved spark av ein ball. Ei av dei 

viktigaste utfordringane eit barn 

møter i fotball er følinga av å meistre 

sjølve ballen i spelet, i hel-situasjon 

(Bergo et al., 2002). Derfor er det viktig 

at forholda blir lagde tilrette for at 

eit barn under 10 år skal klare å utføre 

desse utfordringane i fotballen, 

ikkje berre for ferdigheitene i seg 

sjølv, men og gleda, meistringa og 

forståing av spelets eigenverdi 

(Halling & Laursen, 2001; Halling et 

al., 2005). Eit sentralt mål med barnefotballen 

er at så mange som mogleg 

skal få tilbod om å vere med. 

Barna skal kunne oppleve meistring 

og fellesskap i eit sunt og godt miljø. 

Samstundes er det og viktig for 

meistringa at barna lærer ferdigheiter. 

Å KUNNE meistre ballen og dermed 

situasjonar som kan oppstå er kanskje 

den viktigaste ferdigheta i fotballspelet 

både for barn og vaksne. 

Tilpassingsevne og omstillingsevne 

må stå sentralt i ein open idrett, ein 

bør meistre situasjonar av handling 

framfor låste tekniske ferdigheiter 

(Wisløff et al., 1998). Pasningar må 

ofte løftas frå bakken for at dei ikkje 

skal bli snappa opp (Olsen et al., 

1994). Å kunne slå ein pasning presist 

over ein viss distanse, f.eks.ein 

kryssball eller ein lang pasning frå 

eiga forsvarssone fram til ein spiss, 

eller å kunne skyte frå noko distanse 

kan gi store fordelar i angrepsspelet. 

Desse ferdigheitene bør ikkje trenast 

på isolert, men ein kan med fordel 

lage eller ta utgangspunkt i funksjonelle 

situasjonar som har oppstått i 

heil-situasjon (Loftesnes, 2003). 

Lengre pasningar vert slegne når ein 

har forholdsvis god tid, anten på 

dødball eller etter å ha ført ballen eit 

stykke. Den enklaste og beste teknikken 

er å bruke et såkalla ”liggande 

vristspark”. Teiknet på eit godt tilslag 

er liten eller ingen sideskru, eller med 

svak underskru (NFF, ferdighetsmerke, 

1993). Til tidligare eit barn vil 

kunne utvikle denne teknikken jo 

meir glede vil individet føle, i tillegg 

vil spelet bli av ein helt annen karakter. 

Hjå barn i alderen 8-9 år, som er 

målgruppa for dette prosjektet, er 

denne teknikken som oftast på et tidlig 

stadium og i tradisjonell forståing 

ikkje velutvikla. 

BALLENS beskaffenheit vil ha mykje 

å seie for om ein pasning/skot skal 

fungere funksjonelt. 

Ballen som faktor for å skape funksjonalitet 

er og utprøvd andre stader. 

I Brasil har dei ein ball kalla FDS 

”Futebol de Salâdo”, dette er ein 3’ar 

ball som er ca. 0.465 kg, med liten 

sprett. Dette for at spelarane på eit 

vidarekome nivå ikkje skal klare å 

løfte den, med det formål at spelet 

vert helde på bakken (Araûjo, 2004). 

Williams (2000) brukte FDS-ballen i 

eit trikse forsøk. Vaksne spelarar som 

i utgangspunktet var jamngode, trente 

både med FDS og 5’ar ball der dei 

som trente med FDS-ballen vart signifikant 

betre enn kontrollgruppa. På 

bakgrunn av desse resultata stiller 

Araûjo (2004) spørsmål om ikkje 

FDS-ballen, sidan den er mindre, 

sprett mindre, fører til betre ballkontroll 

hjå barn? På bakgrunn av ønske 

om betre barnefotball har NFF i seinare 

tid gjort endring slik at det no er 

anbefalt å bruke 3’ar ball framfor 

4’ar. På bakgrunn av forsking på 

området vil vi i dette prosjektet sjå 

på; Vil endra ballstørelese og vekt 

endre krafta i tilslaget og presisjon i 

skotet ? 

2 Teori 

2.1 Kraft og Fitts’ Lov 

I eit spark er det viktig at ein får overført 

så mykje rørsleenergi frå foten 

over til ballen som mogleg. I kollisjonen 

mellom fot og ball prøver ein å 

bevare bevegelsesmengda. Bevegelsesmengda 

for ein kroppsdel eller 

ein gjenstand består av massen som 

er i rørsle og kva fart denne massen 

har. Bevegelsesmengde (ÿ) = m x v. 

Dette vil seie at viss ein lagar stor 

bevegelsesmengde i pendelbevegelsen 

av foten før sparket, ynskjer 

ein få så mykje av denne over i ballen 

i støtet. Dette betyr at ei dynamisk og 

avstemt sentralrørsle er påkrevd for å 

kunne skape nok kraft i tilslaget. 

PSYKOLOGEN Paul Fitts (1954) står 

bak ein av dei meir sentrale prinsippa 

innan motorisk kontroll og presisjon; 

”speed accuracy trade off”, den 

gjennomsnittlige rørsletida auka i 

samband med at massen av rørsla 

auka og at storleiken på målet minka. 


ande for barns fotballutvikling 

■ Real Madrid 

■ Feyenoord 

■ Spanias fotballforbund 

■ Vålerenga/Vallhall 

■ Lillestrøm SK 

■ Moss FK 

■ Strømmen 

■ Skarphallen, Tromsø 

■ Millwall 

■ Norwich City FC 

■ AS Monaco 

■ Lokomotiv Moskva 

■ Sporting Lisboa 

■ Liverpool FC 

■ Manchester City FC 

Kunstgress av 

høy kvalitet 

for topp og bredde 

www.syntec.no 

Det er massen av ein gjenstand som 

avgjer lekamen sin akselrasjon. For å 

komme fram til definisjonen av 

omgrepet masse tar vi utgangspunkt 

i Newtons første lov, den såkalla tregheitslova. 

Den lyder: ”Ethvert legeme 

forblir i sin tilstand enten av ro eller 

av jevn rettlinjet bevegelse, så lenge 

ikke ytre krefter får det til å endre 

denne tilstanden”. Kraft, form, rom 

og tid er fire faktorar som påverkar 

oss og inngår i våre rørsler. Vår 

kroppsoppfatning er avhengig av 

indre kjensler og korleis vi fungerar i 

forhold til omverda. Alle disse faktorane 

spelar ei rolle i barns meistring 

av eit spark. Di tyngre ballen blir di 

vanskeligare blir meistringa og presisjonen 

av eit spark. Er ballen for tung 

og lite elastisk klarere ikkje individet 

å løfte ballen frå bakken og ballen går 

ikkje der den er planlagt. Fitt’ law er 

teorien om å byte ut nøyaktigheit 

med fart. For mykje kraft/fart gir 

mindre nøyaktig resultat. Nyare forsking 

har sett fokus på Fitts’ law og 

ein har kome fram til at lova i mindre 

grad gjeld for utøvarar på ekspertnivå 

framfor nybegynnarar (van den 

Tillar, 2003). Det er og mykje som 

tyder på at Fitts’ law gjeld i større 

grad for finmotoriske rørsler enn 

grov motoriske rørsler. Det er difor 

viktig å ha ein ball som gjer at eit 

barn kan variere kraft, det er nett i 

det å unne/måtte variere kraft i tilslaget 

som er avgjerande for om ein får 

ballen dit ein vil og ikkje minst er på 

denne måten ein kan tilpasse spelet 

slik at spelet også for barn lettare får 

forståing for spelets eigenart. 

2.2 Ballen 

Størrelsen (omkrets), vekta og læret 

på ballen er data som ein kan ha kontroll 

på med ballen. I aldersbestemt 

fotball blir det spela med 4’ar ball. I 

spelereglane for barnefotball, som er 

utgitt av Norges Fotballforbund i 

2001, står det under punkt nr. 2: Ball 

nr. 4 (med omkrets 62-66 cm) vert 

nytta. I klassen under 10 år anbefalast 

ball størrelse nr. 3. (http://www.fotball.no) 

Det fins mange forskjellige merke 

4’ar ballar. Dei mest kjende er 

Bare det beste er godt nok 

Fra Real 

Madrids nye 

treningsanlegg 

Gjør som ledende klubber i verden. Velg kunstgress fra Desso DLW, 

levert av Syntec AS, Norges største kunstgressleverandør. 

Ny bane, 

renovering eller 

spesialvedlikehold 

Umbro, Adidas, Select. Ballane er forskjellige, 

men mest på grunn av 

ytterlaget noko som og dermed 

påverkar holdbarheita. I dette prosjektet 

har vi teke utgangspunkt i tre 

forskjellige ballar. Ballar med ulik 

størrelse, tyngde og ”lettheit”. 

2.3 Problemstilling 

Målet for eksperimentet i denne 

undersøkinga er å kartlegge korleis 

40 utvalte fotballspelande barn sine 

eigenskapar og ferdighetar heng 

saman med ballens tyngde og størrelse. 

Kan ballens størrelse og vekt gi 

oss ein pekepinn på barns presisjon i 

pasning/skot og er dagens standardball, 

4’ar ball, for tung/stor for barn 

mellom 8-9 år? Vil den utvalde fotballferdigheita 

endre seg med ein lettare 

-og like stor ball enn ein tyngre 

og/eller lettare/mindre ball? 

3 Metode 

3.1 Design 

For å kartlegge barnas presisjon og 

motoriske kompetanse med dei ulike 

ballane gjennomførte vi ein test. 

Denne testen er henta frå ”Norges 

fotballforbunds ferdighetsmerke”. 

Det er øving 5; Lang pasning. Vi har 

valt ut den øvinga som går ut på å 

kunne sparke ein fotball 15 m, vi tilpassa 

øvinga til 12 m, der ein skal 

treffe eit kvadrat på 5*5 m. Tilpassing 

kom på bakgrun av at barna vi testa i 

alderen 8-9 år ikkje har krefter eller 

god nok teknikk til å slå mykje lengre 

med normal ball (4’ar ball), sjå 

pilotstudie punkt 3.3. Det skal då 

målast frå ballen forlet bakken til landingspunktet. 

3.2 Forsøkspersonar 

Vi testa 40 barn i alderen 7-9 år som 

går i 2. og 3.klasse (8.51 SD=0.75). 

Alle var aktive i organisert fotball i 

idrettslaga Trio IL og Sogndal IL. 

Testpersonane besto av begge kjønn. 

Deltakarane brukte sin beste fot i 

målingane. 

3.3 Standardisering 

For at barn skal bli stimulert til å 

prestere optimalt ut ifrå sine 

eigne ferdigheiter og føresetna- » 

Storgata 5, Postboks 47, 3521 Jevnaker 

Telefon: 61 31 40 30 

Telefaks: 61 31 40 31 

E-post: syntec@online.no 

FOTBALLtreneren • nr. 2 • 2006 

13

TEMA – AKTUELL FORSKNING 

» 

der, er det viktig at sjølve testøvinga 

er lagt opp på ein motiverande 

måte. Det skal være ei utfordring 

i tillegg til at barna skal føle at 

utfordringa er overkommelig. Eit 

viktig prinsipp i så måte er direkte 

feedback i form av KR – Knowledge 

of result (Schmidt, 1991), noko som 

er tilfelle i og med at barna får sjå 

kvar ballen landar. 

3.4 Materiale 

Ball nr.1 - 4’ar 

Dette er ein ball som har mål og størrelse 

4. 4’ar ballen er den som oftast 

blir brukt i aldersbestemt fotball. 

Laga som vi har testa har og brukt 

denne type ball til trening og kamp. 

Den ballen vi brukte under testinga 

representerer den gjennomsnittlige 

4’ar ballen. Den er godt brukt og har 

blitt veid og samanlikna med 10 

andre i utgangspunktet like ballar. Vi 

fann den gjennomsnittlige vekta og 

lufttrykket. På bakgrunn av dette 

kom vi fram til den ideelle ballen til 

testinga. Ballen er produsert av 

Umbro, som er ein av de leiande produsentane 

av ballar i Norge og på 

verdsbasis. 4’ar ballen vi har brukt er 

laga av lær. Lufttrykket blei målt til 

0.9 bar og gjennomsnittsvekta var 

398 gram. 

Ball nr 2 - 3’ar 

Dette er den ballen som er anbefalt 

av Norges fotballforbund for denne 

aldersgruppa.. Ballen brukt i denne 

undersøkinga er produsert av Umbro 

og er ganske ny på markedet. Ballen 

vi brukte under testinga bestilte vi 

direkte frå Umbro og er derfor ikkje 

brukt før. Ifølgje Umbro er dette ein 

ball som er lite utbreidd i aldersbestemt 

fotball. Men i det siste har dei 

fått fleire og fleire bestillingar noko 

som kan sjåast på som at 3’ar ballen 

er meir på veg inn i barnefotballen. 

Den gjennomsnittlige vekta var 302 

gram. Ballen består av 32 ruter med 

lær. Anbefalt lufttrykk er 0.7-1.0 bar. 

Vi målte lufttrykket til 0.9 bar. 

Ball nr.3 - Beachvolleyball 

Denne ballen er i utgangspunktet ein 

beachvolleyball. Den har størrelse nr. 

4, men ballen er mykje lettare enn ein 

vanlig 4’ar ball i fotball. Fordi at ein 

ball med størrelse og tyngde som ein 

beachvolleyball ikkje er å finne på 

markedet, måtte vi bruke ein beachvolleyball. 

Ballen vi har brukt i testinga er av 

typen San Diego Beach og er produsert 

av Pro Touch. Lufttrykket i ein 

beachvolleyball skal være svakt og 

ikkje så hard som ein fotball. Derfor 

tok vi å pumpa i 10 beachvolleyballar 

av same type til lufttrykket som er 

best egna for fotball. For ein 4’ar ball 

er lufttrykket anbefalt frå 0.8-1.0 og 

for ein volleyball er lufttrykket anbefalt 

frå 0.6-0.7 bar. Vi vog ballane og 

samanlikna lufttrykket og brukte den 

gjennomsnittlige ballen til testinga. 

Lufttrykket målte vi til 0.8 bar. Ballen 

er laga av lær, men skil seg ut i frå ein 

vanlig ball med at lærrutene er 

avlange og har form som rektangel. 

Gjennomsnittsvekta blei målt til 275 

gram. 

3.5 Prosedyre 

Vi gjennomførte testen på treninga 

til dei ulike laga. Vi hadde kontakta 

trenaren på dei respektive laga og 

forklart opplegget på førehand. 

Trenaren gjennomførte oppvarming 

som vanleg. Oppvarminga besto som 

oftast av leik med ball. Etter oppvarmingsdelen 

av treninga tok vi ein og 

ein ut av den opphavlige treninga og 

barna fikk forklart testen på ein oversiktlig 

måte. Barna gjennomførte eit 

prøveforsøk for kvar ball i rekkefølgje: 

1, 4’ar ball 2. Beachvolleyball 3. 

3’ar ball, denne rekkefølgja blei også 

gjennomført på 2. og 3. forsøk. 

Barna fekk eit prøveforsøk for kvar 

av ballane, for å gjøre seg kjent med 

oppgåva. 

FORHOLD: 

Underlaget var våt grus for barna 

som var aktive i Trio IL og samtlege 

hadde fotballsko som var berekna på 

grus under alle forsøka. For barna i 

Sogndal IL var underlaget tørt gras, 

men fottøyet noko varierande. Nokre 

hadde grussko og andre hadde grassko. 

Vi prøvde å gjere underlaget der 

ballen skulle ligge så jamt som mulig, 

slik at det ikkje skulle bli ulikheitar 

mellom kvar testperson. 

DEMONSTRASJON: 

Element vi brukte under demonstrasjon 

var at barna brukte observasjon 

som læring: ”Å observere eit godt 

rollebilde, ein god rørslemodell er 

god læring for barn. Kanskje den viktigaste 

måten eit barn lærer rørsler 

på” (Loftesnes, 2000). 

For at barna skulle bli kjende med 

testen, gjennomførte og viste vi den 

grundig. Vi valte å la trenaren 

gjennomføre oppvarminga med 

barna. Etter oppvarminga fikk barna 

gjennomføre eit prøveforsøk, der 

barna sparka dei 3 forskjellige ballane 

inn i det oppmålte kvadrat. 

REGISTRERING: 

Undervegs i testinga registrerte vi 

treff på dei ulike forsøka. Vi plotta 

inn etter kvart som barna utførte forsøka 

på eit utarbeida skjema. Ut i frå 

dette skjemaet kunne vi lese av resultata. 

1.forsøk blei berre gjennomført 

for at barna skulle gjere seg kjende 

med testen. Etter dette forsøket registrerte 

vi dei tre andre forsøka med – 

for bom og + for treff. 

OPPGÅVE: 

Barnet fekk registrert i alt 9 forsøk 

fordelt på dei tre ulike ballane. For 

kvart forsøk skulle barna forsøke å 

løfte ballen inn i det merka kvadratet 

utan at ballen var i bakken. 

Underlaget var til ei kvar tid flatt og 

relativt hardt. 

4 Resultat 

Gjennom bruk av statistikkprogrammet 

SPSS, One Way ANOVA og ein 

Post Hoc test LSD, fekk vi signifikante 

resultat som viser at beachball gir 

signifikant (p= .000) fleire treff enn 

dei to andre balltypane. 3’ar ball gir 

signifikant (p= .000) fleire treff enn 

4’ar ball. 

I figur 1 kan ein i eit boxplot sjå forskjellen 

i treff med dei tre ballane, 

boksen i seg sjølv viser kvar dei fleste 

treff befinn seg.. Den svarte streken i 

midten/underkant av boksane er 

gjennomsnittleg treff med den aktuelle 

balltype. Dei tynne svarte strekane 

ut frå boksen viser standardavviket, 

dvs score som ligg utanfor 

gjennomsnitt. For 4’ ar ballen ser vi 

at gjennomsnittet ligg på 0 treff, men 

at dei fleste har mellom 0 og 1 treff i 

snitt, nokre få barn har klart 2 treff av 

3. Boxplotten viser for Bachballen at 

snittet er 2 treff og at mange treff 

mellom ein og to goner i snitt, det er 

nokre få som ikkje treff i det heile. 

Dei aktuelle treff vart sett opp mot 

kvarandre i ein signifikansanalyse og 

viser at det er signifikante verdiar der 

rangeringa er Beachball, 3’ar ball så 

firar ball (p= .000). 

I tabell 1 (til høyre) ser vi at resultata 

frå dei tre ballane er samanlikna 3’ar 

ballen viser at barna har signifikant 

fleire treff enn dei har med 4’ar ballen. 

Samanlikninga viser og at beachballen 

gir signifikant fleire treff enn 

både 3’a Tabell 1 Viser at tal treff med 

beachball er signifikant høgre enn 

3’ar og 4’ar. 

5 Diskusjon 

I resultata som kom fram ser vi at 

våre 40 deltakarar i 2. og 3. klasse har 

betre presisjon på eit spark der ballen 

skal løftast 12 meter inn i ei firkanta 

rute med ein lett stor ball, beachball, 

enn med dei to andre testa ballane. I 

spel, særleg i dei to- tre første åra av 

myggklassen er spelet veldig sentrert 

FIGUR 1: viser eit boxplott der samenhengen mellom treff med dei tre 

ulike balltypane. Beachball gir fleire treff og høgre treff i snitt 

om ballen, barna fer ofte som ein stor 

bisverm. Mykje av grunnen til denne 

”bisvermen” kan ligge i at det vert 

brukt for tung ball. I den seinare tid 

har NFF trass alt endra enkelte reglar 

for at barnefotballen skal bli meir tilgjengeleg 

for fleire t.d. ved innføring 

av mindre og lettare ball, med færre 

spelarar og mindre bane. Det første 

tiltaket var å innføre 3’ar ball. Som vi 

ser av våre resultat har dette trass alt 

gjort til at barna klarer å få betre presisjon 

og løft på ballen. Ballen er 

noko lettare enn ein 4’ar ball og difor 

er den lettare å sparke lengre, eventuelt 

høgre. I 3’ar ballen er det noko 

mindre sprett enn i dei andre ballane, 

men den er mykje vanskelegare å 


LSD 

handtere enn ein beachball. Dette 

kan ha noko med at rutene i læret på 

3’ar ballen er færre og at ballen derfor 

er mindre elastisk enn kva tilfellet 

er for ballar som er berekna for vaksne 

jmf teorien om kraft og støtteori. 

Men som vi har poengtert tidlegare 

ser vi av våre resultat at vi vil få ein 

enno større effekt om ein i staden for 

å minke ballen og dermed litt av 

tyngda, heller beheld storleiken på 

ballen. Det kan difor sjå ut som at det 

ikkje var heilt optimalt å gå ned i 

størrelse til 3’ar ball for å lette vekta 

på ballar brukt i myggklassen, i og 

med at ein lett 4’ar beachball er signifikant 

enklare å treffe rektangelet 

med enn ein 3’ar ball. Det avgjerande 

vert då at det er tyngda som må ned, 

noko som resultata viser i klartekst i 

og med at det er beachballen som signifikant 

gir best resultat. Vi ser og at 

rutene i læret i beachballen er både 

tynnare og større enn kva som er tilfelle 

med 3’ar ballen. Dette kan vere 

avgjerande for at ballen sprett betre 

og er lettare både om ein skal sparke 

både langt og presist. Kva kan vi 

oppnå ytterligare med å ha lettare 

ballar med storleik 4? Det openbare 

er at vi får eit opnare spel også i 

myggklassane. Dette har faktisk vore 

prøvd ut på myggturneringar i regi 

av SIL-fotball og har gitt gode resultat. 

I og med at spelet vert opnare får 

spelarar som treng lengre tid i medtak 

litt meir tid. Det ser og ut til at det 

vert fleire målretta pasningar, utan at 

det er gjort vitskaplege testar på 

dette. 

EIN annan fordel med å ha ein lettare 

ball er sjølve utføringa av sparket, t.d. 

vil ein lettare ball hindre moglege 

overbelastingar på ledd og sener. Det 

er enkelte gongar at mindre barn får 

ein 4’ar ball langt ute på foten, dette 

gir store belastningar i ankleleddet 

og kan gi både smerter og ubehag. 

Samstundes vil eit barn som opplever 

Mean 

Difference 

(I-J) 

Std. 

Error 

å få ein 4’ar ball i fjeset bli tilbakehalden 

og kanskje redd ballen. Heading 

er ein aktivitet for dei veldig få på 

dette nivået, då dei aller fleste ikkje 

har verken motorikk eller mot til å 

headde ein 4’ar ball. Dette vil og 

betre seg med ein beachvolley liknande 

ball. Også gjennom kraft 

berekningar ser vi at ein ball med 

mindre masse vil fare lengre enn ein 

med meir masse. Likeså ser vi ut frå 

Fitts’ (1954) sine berekningar at auka 

ballstorleik og lettare ball gir betre 

presisjon. Vekslinga mellom å slå 

sikre pasningar bruk av grovmotoriske 

spark, td. innsidespark og finmotoriske 

spak td. vristspark/halvt liggande 

vristspark er viktig. For å få til 

finkoordinerte sparkrørsler er det 

serdeles viktig at ein ikkje øver med 

for tung ball. Ved bruk av for tung 

ball vil utøvaren låse ankelleddet og 

dermed utføre ei grovmotorisk rørsle, 

altså eit heilt anna type spark og 

teknikk enn det som skal til for å 

kunne skape pasningar med avpassa 

fart og skru. Det vil seie at vi må 

minke massen i ballen for at foten sin 

masse skal kunne overgå ballen sin 

masse. Berre med auka masse i sparket 

vil utøvaren kunne løfte ballen. 

Ein 4’ar ball for myggspelarar, vil for 

mange barn fortone seg som om 

vaksne spelte med medisinball. 

SJØLVE sparket vert med ein lettare 

ball utført meir dynamisk, dvs at barnet 

klarer å ha ei distal rørsle i ankelleddet. 

Dette er bruk av fin-motorikk 

(Sigmundsson og Pedersen, 2000), 

mens ein ved å avstive ankelleddet får 

ein ei proximal rørsle dvs grovmotorisk. 

Hjå enkelte vaksne kan ein sjå at 

ankelleddet vert låst i spark som skal 

ha god og avlastande fleksjon. Med 

eit statisk ankelledd vil sjølvsagt sentralrørsla 

og presisjon utebli. Hjå 

desse vaksne så fortonar eit vristspark 

seg som om dei ”grev” ballen 

med seg. Årsaka kan ligge i for tunge 

Sig. 95% 

Confidence 

Interval 

(I) Ball (J) Ball Lower 

Bound 

Upper 

Bound 

treerball firerball .746 .180 .000 .390 1.103 

beachball firerball 1.651 .182 .000 1.291 2.012 

treerball .905 .181 .000 .546 1.263 

*The mean difference is significant at the .05 level 

TABELL 1: Viser tal treff med beachball er signifikant høgre enn 3’ar og 4’ar. Multiple Comparisons, Dependent 

Variable: Tal treff. 

ballar i barnefotballen. Det er difor 

viktig at nybegynnarar har store og 

lette ballar, seinare når ferdigheitene 

og ytterligare krav til funksjonalitet 

tilseier det, kan det vere fornuftig å 

spele med tyngre ballar. Sjølvsagt kan 

dette opne for ein debatt som går på 

spelestil, skal vi stimulere til at ballen 

kan sparkast høgt og langt eller skal 

vi stimulere barn til kortspasningsspel 

langs bakken? Eg trur barna først 

må få på plass dei grunnleggande 

spark ferdigheitene gjennom spelenær 

aktivitet før ein td. brukar tyngre 

ballar for å få fram kort-passingspel, 

som ved hjelp av FDS-ballen. 

PÅ bakgrunn av det vi har sett i 

denne framstillinga har NFF vore 

på rett veg med tanke på å gjere aktiviteten 

for dei minste meir tilgjengeleg 

og attraktiv. Skal vi i tillegg få 

inn betre sparkteknikk for denne 

enormt store og ferdigheitsmessig 

forskjellige gruppa av barn, lyt vi 

etter våre erfaringar med denne 

undersøkinga behalde storleiken på 

ballane på 4, men ballane som skal 

brukast i myggfotball må bli vesentleg 

lettare, ned til om lag 275 g. I 

etterkant av dette prosjektet vil det 

bli sett i gang forsøk på å sjå om 

også ein kan spore resultat av dei 

betra ferdigheitene ein lettare ball 

gir kan finnast att i sjølve spelet. 

Referanser 

Arajûo, D; Davids, K; Bennet, 

S.J; Button, C & Chapman, G. 

(2004) | Emergence of sport 

skills under constraints. 409-435 

I A.M. Williams og N.J. Hodges 

(ed) | Skill acquisition in sport. 

2004. Routledge 

Bergo, A; Johansen, P.A; Larsen, 

Ø & Morisbakk, A. (2002) | 

Ferdigheitsutvikling i Fotball. 

Noregs Fotballforbund 

Evenshaug, O., Hallen, D. (1991) 

| Barne- og ungdomspsykologi, 

Gyldendal Norsk Forlag AS 

Fitts, P.M. (1954) | The information 

capacity of the human motor 

system in controling the amplituden 

of movement. Journ of Exp. 

Psychology. I R.A. Schmidt Motor 

learning and performance 

Halling, A; Andersen B; 

Agergaard, C.S. & Worm C. 

(2005) | Bolden i spill – temabold 

i teori 

og praksis. Syddansk 

Universitetsforlag 

Halling, A & Laursen P.F. (2001) 

| Boldspillundervisning. Odense 

Universitetsforlag 

Haug, E., Sand, O., Sjaastad, V. 

Ø. (1992) | Menneskets fysiologi, 

Universitetsforlaget AS 

Haywood, K.M. & Getchell, N. 

(2001) | Life span motor development. 

Human Kinetics 

LeUnes, A & Nation, J.R. (2002) | 

Sports Psychology, Wadesworth 

Loftesnes, Jan Morten (2000) | 

Motorisk utvikling for spedbarn til 

barn, Undervisningsnotat, 

Idrett mellomfag 

Morisbak, Andreas (1993) | 

Norges fotballforbunds ferdighetsmerke. 

NFF 

Olsen, E.R.; Larsen, Ø & Semb, 

N.J. (2000) | Effektiv fotball.4.ed 

Gyldendal 

Renstrøm, X (1997) | 

Sigmundsson, H & Peddersen, 

A.V. (2000) | Motorisk utvikling. 

SEBU forlag 

Schmidt, R.A. (1991) | Motor 

learning & Performance. Human 

Kinetics. 

Tveit, P. (1994) | Bevegelseslære, 

Idrett – kropp – teknikk, 

Universitetsforlaget AS 

Vander, A., Sherman, J., Luciano, 

D. (1998) | Human physiology, 

The Mechanisms of Body 

Function, McGraw-Hill 

Companies, Inc 

Williams, A.M. (2000) | Transfer 

of learning in football: from juggling 

to ball control. “Insight”- The 

F.A. Coaches Association Journal, 

4(3), 30-31. 

Wisløff, U; Salveson, R & 

Sigmundstad, E. (1998) | 

Prestasjonsutvikling i fotball. 

Universitetsforlaget 

www.fotball.no 

www.trenernett.no/NFF 

FAKTA 


Jakten på en 

ny Rooney 

Det spiller ingen rolle at Wayne Rooney spiller i Manchester Uniteds 

røde drakt. For akademidirektør Ray Hall og hans kolleger i Everton 

Football Club vil Rooney alltid være en Evertonian. 

Det var her de så talentet, det var her de utviklet det. Og det er her 

de er overbevist om at Wayne Rooney er verdens beste fotballspiller, 

og at han fortsatt spiller sitt spill med Everton-hjerte, 

uansett hvilken farge han har på drakta. 

Av IVAR THORESEN 


Rooneys navn nevnes daglig på 

Everton-akademiet i Netherton utenfor 

Liverpool, like ved travbanen 

Aintree – arenaen for det berømte 

Grand National. 

Stoltheten over å ha fått fram en spiller 

av et slikt kaliber er den virkelige 

drivkraften for engasjementet og 

innsatsen som legges i klubbens spillerutvikling. 

Drømmen om å finne en ny Wayne 

Rooney er akademiets store inspirasjon. 

– Vi har utviklet verdens beste unge 

spiller. Wayne Rooney vil overgå 

både Pelé og Cruyff. Og han er ikke 

en ”one-off”, sier akademidirektør 

Ray Hall og nevner spillere som Leon 

Osman, Tony Hibbert og James 

Vaughan som eksempler på andre 

toppspillere klubben har utviklet. 

De kom alle til Everton-akademiet 

mens de var mellom sju og ni år 

gamle og har gått gradene gjennom 

klubbens utdanningssystem. 

Verdiskaper 

– Målet med akademiet er å utvikle 

minst én spiller pr. sesong som er god 

nok til å starte på vårt førstelag. 

Dessuten skal vi tilføre Everton FC en 

verdi, finansielt og kulturelt, forklarer 

Ray Hall og går gjennom de ulike 

utviklingsnivåene fra guttene fanges 

opp av klubbens speiderkorps i 6-8- 

årsalderen. 

Hvordan dette arbeidet foregår kan 

du lese mer om på de to neste sidene 

av bladet. 

Her stopper vi i stedet litt opp ved 

fenomenet Wayne Rooney. 

Hemmeligheten Rooney 

Ray Hall snakker seg varm om Wayne 

Rooneys vei fra læregutt til verdensstjerne, 

og hva han mener er hemmeligheten 

bak suksessen. 

– For det første er han en 

”Evertonian”, født mindre enn en 

kilometer fra klubbens treningsanlegg 

Bellefield. Dessuten var han et 

unikt talent, som vi fant først. Han 

fikk kontrakt som åtte-åring, han 

elsket stedet, folkene og vårt program. 

Og han hadde en unik indre 

motivasjon til å bli god. Vi ga ham 

hele tiden sjansen til å utvikle seg. 

Han fikk mulighetene, og debuterte 

tidlig på A-laget. Derfor ble han her 

så lenge vi var i stand til å beholde 

ham. 

– Spillerutvikling handler om hvordan 

gjøre en god spiller bedre. Til 

det finnes et svar: Flytt ham opp på 

neste nivå, slik vi gjorde med 

Rooney hele veien, forteller Ray 

Hall. 

Differensiering 

– Ingenting er så urettferdig som å 

behandle ulike likt, fortsetter Hall og 

er ved kjernen av Evertons filosofi i 

utviklingsarbeidet. 

For dem handler det om: 

– Det er ingen lett vei til de stedene 

det er verdt å gå til. Alle kunne i og 

for seg ”funnet” Wayne Rooney. 

Kunsten er å finne de andre, som 

Tony Hibbert. Spillerne som ikke er 

fantastiske som smågutter, men som 

har noe ved seg, som kan bli til noe 

gjennom god utdanning og utvikling. 

Det er her Ray Hall mener Everton – 

folkets klubb – har en kultur som 

skiller dem fra mange andre. 

Hos Hall og hans stab er det ikke bare 

fotball som læres bort. Det handler 

vel så mye om kultur, holdninger og 

oppførsel. 

Øyekontakt, et håndtrykk og en høflig 

hilsen er det minste som forlanges. 

– Alle i vår klubb er ambassdører for 

klubben og bevisstgjøres at de er rollemodeller 

for andre. Det handler om 

respekt, oppførsel og språk, sier Hall. 

På Evertons klubbmerke står det ”Nil 

Satist Nisi Optimum” 

Det betyr kjapt oversatt: Bare det 

beste er godt nok. 

Det er slik de tenker på Netherton. 

Hver dag. Med fokus på middelet og 

ikke på målet. 

I jakten på en ny Wayne Rooney. 

NB! Har du lyst til å se nærmere på 

aldersbestemt trening i Everton FC? Og 

høre mer om talentutvikling i Bolton 

Wanderers? Kjøp DVDen fra Trenerturen 

til England. Innholdet vil være en samling 

film og bilder fra trening, kamper og presentasjoner. 

DVDen kan nå bestilles fra 

administrasjonen. Prisen er kr 150,- pr. stk 

(porto kommer i tillegg). 


STOLT SATSING: Under 

ledelse av akademidirektør 

Ray Hall (t.v.) jobbes 

det knallhardt på 

Everton-akademiets treningsfelt 

for å finne og 

utvikle nye toppspillere 

som Wayne Rooney. 

Norske trenere på besøk 

fikk følge arbeidet på 

nært hold. 

ALLE FOTO: 

IVAR THORESEN 


Talentidentifisering 

FAKTA 

i Everton FC og Bol 

EvertonFC 

Stiftet | 1878 

Hjemmebane | Goodison 

Park 

Kapasitet | 40.260 

Hjemmeside | 

www.evertonfc.tv 

Manager | David Moyes 

Meritter | Ligamester: 

1890-91, 1914-15, 1927- 

28, 1931-32, 1938-39, 

1962-63, 1969-70, 1984- 

85, 1986-87. Vinner FAcupen: 

1906, 1933, 1966, 

1984, 1995. Vinner 

Community Shield: 1928, 

1932, 1963, 1970, 1984, 

1985, 1986, 1987, 1995. 

Mest kjente nåværende 

spillere | Duncan Ferguson, 

Allan Stubbs, James Beattie, 

Phil Neville, Leon Osman, 

Tim Cahill, David Weir. 

TOPPEN: Evertons akademi har som mål å rekruttere en 

spiller i året som kan konkurrere med Mikel Arteta, Phil 

Neville (t.v.), Gary Naysmith (t.h.) og de andre i A-stallen. 

FOTO: IVAR THORESEN 

Under årets Trenertur var vi heldige å få innsikt i akademiarbeidet til Everton FC 

og Bolton W FC, og høre om hvordan de identifiserer talent og driver spillerutvikling. 

Med ”A Charter for Quality” (FA Technical Department, 1997) som grunnlag 

Av HAAKON LUNOW 


Everton FC – Nil Satis Nisi Optimum 

Ingen ting annet enn det beste er godt nok. 

Hovedmålene til Evertons akademi er å øke både 

den finansielle og kulturelle verdien til klubben, og 

kunne ta opp én spiller til A-laget hver sesong. 

Klubben begynner å se etter talentfulle spillere fra 

6-års alderen av, og regner da med å ha oversikt 

over rundt 200.000 spillere lokalt og regionalt. 

POPULÆRT og nyttig for akademier og talentspeidere 

over hele Europa i dag er å bruke såkalte akronymer 

for talentidentifisering. Foregangsklubben 

for dette var Ajax, som i flere tiår har brukt TIPS 

(technique, intelligence, personality, speed) som 

sin oppskrift for hvilke kvaliteter de ser etter i en 

spiller (Stratton et al., 2004). Everton på sin side, 

setter verdien av det fysiske apsektet høyt og bruker 

PAP (physique, athleticism, pace) som sin 

”handleliste” ved identifisering av talenter. Når det 

gjelder det tekniske aspektet er de opptatt av å se 

etter om spilleren har kontroll på ballen, eller om 

det er ballen som har kontroll på spilleren. 

NÅR spillere er rekrutert er klubbkultur viktig, og 

flere stikkord som de ønsker at både spillere og trenere 

skal inneha eller utvikle blir nevnt. Som en 

oppsummering av dette teamet nevner akademimanager 

Ray Hall de tre P-ene (People, 

Programme, Place) som sentralt. Menneskene 

rundt akademiet må være positive, Programmet 

får andre dømme og Stedet må være det beste – 

noe som de også mener å inneha når hele klubben 

i 2007 flytter inn i nye lokaler og fasiliteter. 

SENTRALT for spillerutvikling i England i disse 

dager står ”long-term athlete development model” 

(LTADM) som inneholder fire nivåer (Stratton et 

al., 2004). Everton har tilpasset denne modellen 

noe i henhold til hvordan de tenker spillerutvikling, 

og deler den opp i fem nivåer: 

1. Age of fun (6-8 år) 

2. Age of preparation (9-12 år) 

3. Age of development (13-16 år) 

4. Age of competition (17-19 år) 

5. Age of the professional (20 år _). 

Everton Academy benytter seg av denne modellen 

for å videreutvikle og beholde de spillerne som er 

tatt inn. De er ikke redde for å gi spillerne utfordringer 

og mulighet til å vise seg frem gjennom 

hospitering på høyere nivå. De er opptatt av å 

fokusere på hva de kan klare å kontrollere fremfor 

å si til seg selv: ”Dette må vi vinne!”. Klubben søker 

etter stabilitet, og som Ray Hall avslutningsvis sier: 

”There is no easy path to any place worth going”. 

Bolton W FC – Supera Moras 

Overvinne alle problemer. 

Dette gjøres i Bolton W gjennom et vitenskapelig 

og helhetlig syn på spillerutvikling. Innenfor forskningen 

på dette området er det Reilly og Williams 

(2003) modell (figur 1) som står mest sentralt, og 

Bolton W har benyttet seg av denne tanken med 

små justeringer i forhold til hva de ser på som viktig. 

Det helhetlige synet består i å se på fotballtalentet 

som et helt menneske og derfor også i utviklingen. 

Dette vil si å vektlegge både den sosiologiske, 

psykologiske, fysiske, fysiologiske og tekniske 

siden ved spilleren, slik akademi-manager Chris 

Sulley ser det. 

GJENNOM vårt besøk hos Bolton Academy på 

Reebook Stadium får vi derfor en innsiktsfull og 


og spillerutvikling 

ton W FC Academy 

FAKTA 

Bolton W FC 

DETALJER: Bolton går grundig til verks i sitt rekrutteringsarbeid. 

I FA-cupen for juniorer mått klubbens 

rekrutter likevel se seg slått av David McGoldrick og 

Southampton. 


Stiftet | 1874 

Hjemmebane | Reebook 

Stadium 

Kapasitet | 27.879 

Hjemmeside | 

www.bwfc.co.uk 

Manager | Sam Allardyce 

Meritter | Vinner 

Community Shield: 1958. 

Vinner FA-cupen: 1923, 

1926, 1929, 1958 

Mest kjente nåværende 

spillere | Gary Speed, 

Stelios Giannakopoulos, Jay- 

Jay Okocha, Kevin Davies, 

Kevin Nolan, Bruno 

N´Gotty, Henrik Pedersen, 

Jussi Jaaskelainen, Ivan 

Campo, El-Hadji Diouf, 

for å kunne kalle seg et akademi, har de to klubbene allikevel to litt ulike ståsted i 

forhold til hvordan de ønsker å avle frem unge fotballspillere til den profesjonelle 

verden. 

nøye gjennomgang av alle apsektene de ser på som 

sentrale i spillerutviklingen. De ansvarlige trenerne 

for de ulike områdene presenterer i rekkefølge sine 

viktigste retningslinjer, og flere interessante perspektiver 

dukker opp. Verdt å nevne er arbeidet til 

den fysiske treneren som i enhver treningsøkt og 

kamp for U18-laget har oversikt over puls på hver 

enkelt spiller og jobber tett opp mot trenerteamet 

for å kunne kontrollere intensiteten. Med en livsstils-trener 

har klubben også, som en foregangsklubb, 

muligheten til i en tidlig alder å begynne å 

jobbe med de psykologiske sidene ved spilleren, 

som innebærer både utvikling av fotballkunnskap, 

forståelse og ferdigheter, i tillegg til prestasjons 

fokus. 

I TALENTIDENTIFISERING bruker klubben akronymet 

T.E.A.M.S. som består av 15 ulike karakteristikker 

de ser etter i en spiller. Stikkord som technique, 

enthusiasm, athleticism, mental og social er 

blant dem. Klubben måler suksess etter hvor 

mange spillere som kommer gjennom systemet og 

får kontrakt med A-laget, men er veldig bevisste på 

at ting tar tid. Etableringen av status som en toppklubb 

også på spillerutvikling er ny, og prosessen 

med å skape nye toppspillere er lang, men de har 

også tydelige tanker om hvordan de ønsker å gjøre 

det videre og for hvordan de tror fremtiden for 

spillerutvikling ser ut. 

Oppsummering 

Medlemmene av Trenerforeningen som var med 

på Trenerturen 2006 til Everton FC og Bolton W 

FC Academy fikk en informativ, åpen og spennende 

presentasjon av begge klubbene på hvordan 

de forsøker å finne fotballtalenter verden over og 

utvikle dem til nye superstjerner. 

HOS Bolton W så vi tydelig et vitenskapelig synspunkt, 

som gjennom et helhetlig program er meget 

moderne og nytenkende i forhold til spillerutvikling. 

Everton på sin side kan vise tilbake til fremragende 

resultater med tanke på spillere som har 

kommet gjennom deres system (Ref: Wayne 

Rooney) og bygger sterkt på sin klubbkultur som 

en viktig bærebjelke for fotballtalentet. 

Det blir spennende å følge disse to klubbene, med 

kanskje to litt ulike standpunkt i forhold til talentidentifisering 

og spillerutvikling, fremover, og se 

hva de klarer å få frem av nye spillere på den internasjonale 

fotballareanen. På neste tur kan vi kanskje 

også håpe på å få en innsikt i hvordan, og om, 

Everton FC utvikler noen av sine planer, når de 

flytter og får tilgang på nye og topp moderne fasiliteter. 

Referanser 

• Football Association Technical Department. 

(1997) Football Education for Young Players: A 

Charter for Quality. London: Football Association. 

• Stratton, G., Reilly, T., Williams, A.M. and 

Richardson, D. (2004) Youth Soccer: From science 

to performance. London: Routledge. 

• Reilly, T., Williams, A.M. and Richardson, D. 

(2003) Identifying talented players. In T. Reilly and 

A.M. Williams (eds) Science and Soccer (2nd edn.). 

London: Routledge, 307-326. 


N ORGES 

F OTBALLF 

Hva er riktig fotballtrening? 

Av ANDREAS MORISBAK _ ____ 

Utviklingssjef NFF FOTBALLtreneren 

Et sentralt spørsmål for de alle som driver 

med trening i fotball for en eller 

annen gruppering. 

For mye eller for lite? For hardt eller det 

motsatte? Fotballrelevant eller mer fysisk 

relatert trening? Viktigheten av skadeforebyggende 

trening og restitusjon? 

Diskusjonen om dette går i alle fotballmiljøer 

– og av og til også i media. 

Som hovedansvarlig for trenerutdanningen 

i NFF føler jeg et behov for å peke 

på de hovedpunktene som bør ligge til 

grunn for de valgene en tar i forhold til 

dette problemkomplekset. 

Mitt fokus i denne sammenheng er 

vesentlig seniorfotball, men langtidsperspektivet 

i forhold til betydningen av hva 

som skjer i yngre år er også berørt. 

Fotballens egenart 

En hver idrett må ta utgangspunkt i hva 

som er typisk for idretten – og idrettene 

er svært forskjellige. Derfor skal man 

være meget kritisk til å overføre treningsmetoder 

og aktivitet fra en idrett til en 

annen. 

I en åpen idrett som fotball der situasjonene 

skifter i ett sett, derfor også ferdigheten 

og teknikken, og der motstandere 

gjør alt de kan for å gjøre det vanskeligst 

mulig for eget lag, er det f. eks. helt andre 

ting som må prioriteres enn i en lukket 

idrett som f.eks. skøyteløp. Der går en 

rundt og rundt en bane med hovedsakelig 

to typer teknikk, en i svingen og en på 

langsiden. 

Læring av ferdighet og teknikk – og tilegnelse 

av fysiske ressurser 

I alle idretter er det en kombinasjon av å 

lære seg den rette ferdighet eller teknikk 

og det å tilegne seg tilstrekkelige fysiske 

ressurser – som utholdenhet, styrke, hurtighet, 

spenst og bevegelighet – i det rette 

blandingsforhold som gjelder. Men dette 

blandingsforholdet vil ut fra forrige 

punkt måtte bli svært forskjellig fra idrett 

til idrett. 

For å holde oss til skøyter og fotball, så 

må det være viktig å kombinere de to 

teknikkene i skøyter med ganske store 

doser styrke – og utholdenhetstrening i 

disse bevegelsesbanene. 

For fotball vil læring av et ferdighets- og 

teknikkrepertoar være det helt avgjørende 

for å beherske de mange varierte 

situasjonene som oppstår under kamp – 

og dette må kunne gjøres under stadig 

stress og press fra motstandere. En 

læring må derfor foregå over mange år 

helt fra barnealder – og må stadig vedlikeholdes 

og videreutvikles i voksen alder 

og på toppnivå. 

Spesifisitetsprinsippet 

Dette prinsippet vil jeg påstå er det viktigste 

av alle trenings- og læringsprinsipper. 

Både tidligere og nyere forskning 

understreker det. Ingen benekter dette, 

men likevel syndes det altfor mye mot 

dette prinsippet. 

Spesifisitetsprinsippet går i korthet ut på 

at du lærer det du utøver, og akkurat det 

du gjør. Du lærer det du gjør om og om 

igjen over tid, dag etter dag, måned etter 

måned, år etter år. Du lærer spesielt – 

ikke generelt! Jo mer komplisert og variert 

ferdigheten og teknikkene er, jo lengre 

tid tar det med innlæringen fram til 

automatisering. Jo tidligere må du 

begynne og jo mer må du trene – over en 

lengre periode (flere år) og i løpet av en 

sesong. 

Dette prinsippet gjelder også for tilegnelse 

av fysiske ressurser. En må derfor f. 

eks. i stor grad trene utholdenheten i de 

bevegelsesbaner og bevegelsesmønster 

idretten består av. Avdøde Rolf Sæterdal 

sier dette krystallklart i NFF’s hefte 

”Trening og utvikling av fysiske ressurser 

i fotball”: ”Tilrettelegging av fysisk trening 

bør, så langt som mulig, sees i 

sammenheng med læring av ferdigheter 

og læring av samhandling. Den fysiske 

treningen bør ikke isoleres og tas ut av 

læringsprosessen. Den er en naturlig del 

av den totale treningsprosessen. I den 

sammenhengen er spesifisitetsprinsippet 

avgjørende. Det betyr at en, med innsikt 

i helheten i treningsprosessen, trener og 

øver på det en skal bli god på.” 

Heftet anbefales for øvrig – og kan fås 

kjøpt i NFF! 

Ut fra at vi definerer fotballferdighet som 

– ”hensiktsmessige handlingsvalg og 

handlinger for å skape og utnytte spillsituasjoner 

til fordel for eget lag” – er det 

faktisk helt avgjørende at fotball-aktiviteter 

som inneholder valg og utførelse 

(teknikk) opptar store deler av treningstiden 

– også for topplag. 

Denne virksomheten har da også en spesifikk 

ressursmessig utholdenhets-, styrke- 

og hurtighetseffekt. 

Den groveste synden man kan gjøre mot 

dette prinsippet er å trene enkeltfaktorer 

etter generelle treningslæreprinsipper ! 

Treningsmengde 

Mengde trening kan sees over en lengre 

periode som vil si mange år. 

Alle som er blitt gode fotballspillere har 

en meget klar felles bakgrunn: en stor 

mengde fotballaktivitet fra tidlig barnealder 

og opp gjennom ungdomsalderen. 

Mengden fotballaktivitet henger selvfølgelig 

sammen med tidsperspektivet og 

behovet for langsiktig læring i forhold til 

fotballens egenart og kompleksitet. 

Selve fundamentet for å bli en god fotballspiller 

er en omfattende mengde fotballaktivitet 

fra tidlig alder av og i flere år 

framover! 

Fotballferdigheten er så sentral at den i 

vesentlig grad må stå i sentrum og i et 

spesielt fokus for læringen i det langsiktige 

perspektivet. 

Vektlegging på femmerfotball vil gi både 

i pose og sekk i forhold til ferdigheten og 

spesifikk fysisk påvirkning. 

I et sesong- og topplag-perspektiv diskuteres 

mengde trening og antall ø kter. 

Igjen er det idrettens egenart som må 

være bestemmende for hva en gjør – i tillegg 

til det neste punktet som betyr en 

hel del – intensiteten. 

Intensitet 

Mengde og intensitet er to sentrale faktorer 

som alltid bør sees i forhold til hverandre. 

Blir det et misforhold her, kan skader bli 

resultatet. Faren for dette er der når 

intensiteten blir for høy for ofte eller 

varer for lenge. 

Dette er en ganske komplisert problematikk 

for fotballtrenere. På den ene siden 

krever spesifisitetsprinsippet at det utøves 

en god del spillaktivitet med full 

kampintensitet. På den annen side påfører 

slik aktivitet ganske store fysiske 

påkjenninger (igjen grunnet fotballens 

egenart). Ved kamp hver søndag, tilsier 

utprøving og erfaring at fotballaktivitet 

med høyt utpreget intensitet ikke bør 

utøves mer enn et par ganger i uka. 

Men en kan altså i tillegg drive relevant 

og spesifikk fotballaktivitet med lav 

intensitet der bevisstgjøring og trening 

på tekniske detaljer bør være i sentrum. 

Det kan norske spillere aldri få nok av – 

så her kan og bør det settes inn stor 

mengde! 

Øktene må gjerne være mange – bare en 

tar fornuftig hensyn til forholdet intensitet 

og mengde – og aldri glemme spesifisitetsprinsippet 

(Les: øv på noe du gjør 

i kamp!) 

Restitusjon 

En fotballkamp på et visst nivå er en ganske 

stor påkjenning for utøveren og restitusjon 

blir derfor viktig for å få organismen 

klargjort for nye anstrengelser ved å 

få bort tretthetsstoffer som f. eks. laktat. 

Det tar ca. 12-24 timer å fylle glykogenlagrene. 

Ernæring og treningstilstand spiller her 

inn som sentrale faktorer i sammenhengen. 

Fokus på nedjogging og uttøying er 

også sentrale elementer når kroppen skal 

restitueres. Sykling er anerkjent som 

kanskje den beste måten å restituere påhvis 

en kan løse det rent praktisk. 

Restitusjonen bør starte umiddelbart 

etter endt kamp eller trening. 

I denne sammenhengen bør vi også ha 

oppmerksomhet mot tilstrekkelig væskeinntak, 

nok søvn, eventuelt fysikalsk 

behandling og riktig kosthold. 

Det vil lønne seg å være nøye her – både 

for å kunne bygge seg opp igjen til forhøyet 

intensitet – og det kan være med å 

redusere risikoen for skader. 

Skadeforebygging 

Et hett tema i treningsdiskusjonen har 

vært påstanden om for mye trening, feil 

trening eller for mye intensiv fotballtrening 

som er vesentlig årsak til for mange 

skader. 

Forholdet mengde og intensitet samt restitusjon 

på riktig måte betyr nok en god 

del her. 

I tillegg tror jeg det vil være klokt å legge 

inn spesiell skadeforebyggende trening i 

det helhetlige treningsopplegget. 

Med relativt liten bruk av tid skal en 

kunne styrke og tøye sentrale muskelgrupper 

rundt leddene i beina fra lysken 

og nedover samt påvirke stabiliseringsmusklene 

i rygg/mage på hver eneste trening. 

Det vil være en investering for å 

kunne trene enda mer spesifikt. 

Boka ”Fotballskader og idrettsmedisin” 

av Andersen, Stray Andreassen og 

Johansen anbefales! 

Mental trening 

Uten å gå dypere inn på dette området i 

denne sammenheng, vil jeg påstå at de 

fleste topputøvere har mye å gå på her 

når det gjelder utnyttelse av forskjellige 

muligheter her. 

Verdien og utbyttet av øvrig praktisk trening, 

og spesielt den spesifikt fotballmessige, 

kan økes i vesentlig grad med f. eks. 

oppøving av konsentrasjonen og fokus 

på visualisering. Og det blir du garantert 

ikke skadet av! 

Sluttord 

Det finnes ingen absolutt fasit for hva 

som er den optimale treningen i idrett 

generelt og fotball spesielt. Det er 

eksempler på at ulike prioriteringer kan 

føre til gode resultater. 

Men en ting er jeg ganske sikker på: Det 

finnes noen almengyldige prinsipper for 

trening som må vurderes ut fra idrettens 

egenart. 

Ut fra det må det komme ut noen prioriteringer 

som vil være ganske forskjellige 

fra idrett til idrett. 

Ta derfor alltid utgangspunkt i fotballens 

egenart, vurder hva det innebærer av prioriteringer 

når det gjelder spesifisitet, 

mengde og intensitet – og preparerer 

kroppen for mer trening og mer effektiv 

trening ved fornuftig restitusjon og spesiell 

skadeforebyggende trening! 

Sats i tillegg på innlæring av sentrale 

mentale teknikker som utnyttes i det 

praktiske treningsarbeidet! 


ORBUND 

I NFORMERER 

NFF og Norsk Tipping sammen om Fair Play 

Fair Play er mer enn gule og røde kort. Fair Play handler om 

hvordan vi oppfører oss mot hverandre, både på og utenfor 

banen. Gjennom den nye avtalen mellom Norges 

Fotballforbund og Norsk Tipping er Norsk Tipping blitt generalsponsor 

for området Fair Play. NFF og Norsk Tipping vil 

jobbe aktivt samen for å styrke arbeidet med Fair Play i hele 

norsk fotball. 

NFF og Norsk Tipping vil samarbeide 

med klubbene for å bevisstgjøre 

følgende områder: 

• På lag mot mobbing 

Vi tar avstand fra mobbing, både i 

fotballmiljøene og utenfor. 

• Fargerik fotball – mot vold og 

rasisme. 

Vi tolererer ingen form for rasisme 

eller vold i fotballen. Skal være 

åpen og inkluderende. For alle! 

Av DAG RIISNÆS 

Fagansvarlig utvikling NFF 

_ ____ 


Hva er et bra fotballtilbud for barn (6- 

12 år)? 

• Tilpasset det enkelte barns behov og 

på barns premisser 

• God organisering av treninga og fornuftig 

valg av innhold: 

• Mye smålagsspill – morsomt og ferdighetsutviklende 

• Mange ballberøringer, lite kødannelse 

– morsomt og ferdighetsutviklende 

• Høy trivselsfaktor – det skaper trygghet 

og det stimulerer til egenorganisert 

fotballaktivitet 

• Fokus på den sosiale og fotballmessige 

utviklingen mer enn på resultatet 

• Ulik treningsmengde ut fra interesse, 

og ulike utfordringer på trening ut fra 

nivå og modning. Vurdere virkemidler 

for å gi de flinke nok utfordringer 

– uten at det rammer de som ikke er 

så flinke 

• Fotball tilnærmet hele året for de som 

• Spill fair! 

Vi skal sammen sørge for at fotballen 

preges av fairspillende aktører, 

både på og utenfor banen. 

Trenernes og spillernes holdninger 

til medspillere, motspillere og ikke 

minst dommere, må preges av 

respekt og forståelse i alle sammenhenger. 

Alle tilknyttet toppfotballen 

må være seg sitt ansvar bevisst som 

forbilder for barn og ungdom. 

har lyst. Krever ofte samarbeid med 

andre idretter 

• Alle barn gis oppmerksomhet fra treneren 

og alle barn er like verdifulle 

Det er i barnefotballen du lærer å bli 

glad i fotballspillet, utvikler vennskap 

og sosiale ferdigheter - og legger grunnlaget 

for god fotballferdighet. Da må 

klubbene være seg sitt ansvar bevisst og 

sikre at alle barn får et godt tilbud. Og 

vi må ikke slå oss på brystet og være 

fornøyde med å ha mange spillere – vi 

må også gjøre tilbudet kvalitativt bedre. 

Da vil flere barn bli lenger i fotballmiljøet 

og vi får også bedre spillere. For å 

tilfredsstille alle barns behov må trenerkompetansen 

økes. Både fotballmessig 

og pedagogisk. Vi må derfor utdanne 

enda flere trenere gjennom NFFs 

Aktivitetslederkurs – og gjerne resten 

av Trener 1-kurset også. Og klubbene 

må rekruttere inn frivillige trenere som 

en antar kan gjøre en god jobb med 

barna. Klubbene må ikke være fornøyde 

med bare å finne en trener – det må 

være en person klubben mener passer i 

NFF har to overordnede målsettninger 

innenfor breddefotballen: 

• Fotballaktiviteten 

Skape mer og bedre fotballaktivitet 

i klubbene 

• Fair Play 

Fair Play forsterker positive fotballmiljøer. 

barnefotballen, i tråd med punktene 

ovenfor. 

Klubbens sjanse til å lykkes i forhold 

til ovennevnte øker hvis trenerkoordinator 

er på plass. 

Hvem bør være trenerkoordinator i 

barnefotballen? 

• Må ha erfaring med barnefotball, og 

minimum ha Aktivitetslederkurs 

Barnefotball, helst hele Trener 1 (16 

kvelder) og/eller Trenerkoordinatorkurset 

(fire kvelder) 

• Må ha under huden at alle skal tas 

godt vare på og gis utfordringer 

• Må være en god pedagog og være 

flink med barn 

• Må ha god kjennskap til ferdighetsutvikling 

• Kan eventuelt være lagstrener i tillegg 

• Trenger ikke være noen lønnet funksjon 

– det vil variere 

Hva skal trenerkoordinatoren gjøre? 

• I samråd med klubbledelsen finne 

trenere til de ulike lagene 

Målsettingen med Fair Playarbeidet 

er at: 

• Alle involverte i norsk fotball skal 

ha et bevisst forhold til fotballens 

grunnverdier forankret i prinsippet 

om Fair Play. 

• Prinsippet om Fair Play skal vises 

gjennom positive og konkrete 

handlinger. 

Bedre barnefotball med trenerkoordinator! 

Gledelig nok har stadig flere klubber engasjert trenerkoordinator. 

Men ofte blir det mest fokus på ungdomsfotball. For få 

klubber har trenerkoordinator som også er involvert i barnefotballen. 

Min påstand er at alle klubber med mer enn 10 lag i 

barnefotballen (6-12 år) bør engasjere egen trenerkoordinator 

for denne målgruppa! Dette for best mulig å kvalitetssikre tilbudet 

som gis på det enkelte lag, slik at det legges til rette for 

både trivsel og god ferdighetsutvikling. I dag er mange barns 

fotballtilbud styrt 100% av lagstreneren. Mange av disse er 

utvilsomt dyktige og gjør en kjempeinnsats, men mange er 

også ferske og/eller mangler kompetanse på barnefotball. 

• Integrere, følge opp og ta vare på de 

nye trenerne 

• Følge opp trenerne gjennom 

• Trenerforum (informasjons- og diskusjonsarena) 

• Råd og veiledning til hver enkelt, i 

forhold til retningslinjer, treningsinnhold, 

mengde, hospitering etc. 

• Observasjon av treninger/kamper – 

gi treneren tilbakemelding 

• Stimulere til trenerutdanning 

• Ha et tett samarbeid med eventuell 

trenerkoordinator for ungdomsfotball 

- og bidra til at overgangen fra 

barn til ungdom fungerer 

I dag har vi over 15 000 lag i barnefotballen, 

langt over 90% er trent av foreldre, 

som for øvrig gjør en kjempejobb. 

Men det er hevet over en hver tvil at 

mange har behov for oppfølging. 

Barnefotballen ville fått et klart løft 

hvis flere klubber så verdien av å engasjere 

trenerkoordinator. Det er nå viktig 

å synliggjøre betydningen av en 

slik funksjon. Det er en investering i 

framtida. Har vi råd til å la være? 


‹‹Når skal norske fotballtrenere 

forstå at selve pasningsspillet 

er fundamentet for resultater 

og framgang?›› 

Artikkelforfatter Svein Erik Haagenrud (bildet) påstår at vi gjennom en helt overdreven vekt på overgangsfasene 

og fotball som risikosport, gjennom de siste 10-15 år har stått stille, eller gått tilbake, i utviklingen av 

det som er basisen for et hvert godt fotballlag: et godt utviklet eget (pasnings)spill. 

Av SVEIN ERIK HAAGENRUD _ ___ 


Internasjonalt nivå-landslagene 

Fjorårets landslagssesong var ikke håpløs 

mht resultater, men inneholdt store 

skuffelser. Kanskje spesielt det at vi 

aldri greide å prestere noe eget, godt 

spill og å styre kampene, Det var særlig 

tydelig mot såkalte ”dårligere” motstandere, 

og særlig på hjemmearenaen 

Ullevaal, noe som for øvrig har vært et 

gjennomgående trekk i mange år. 

Tsjekkia-kampen borte var et hederlig 

unntak. 

Så er årets sesong godt i gang. Foreløpig 

er fasiten 5 strake tap, og begredelig 

spill. Etter siste kampen, mot Senegal, 

kommer flere av spillerne med interessante 

uttalelser, som f.eks Erik Hagen, 

som er svært kritisk til måten Norge 

spiller på når de har ballen: ..”vi bør i 

hvert fall i en treningskamp tørre å spille 

fotball når vi har ballen. Vi må gjøre 

det moro å å spille. I dag var det ikke 

noe gøy. Det sitter i hodet, noen må gå 

foran og ta tak”. 

Hagen siterer også Sir Alex Ferguson 

for å få fram hva han mener: ”Ferguson 

sier at de første 15 minuttene skal bestå 

av mest mulig ballbesittelse for å knekke 

motstanderens selvtillit. Vi klarer å 

spille slik på klubblagene våre. Når vi 

bare slår ballen opp og vekk, kommer 

den fort tilbake.” 

Gjennom mange år har vi i kampenes 

forhåndsomtaler blitt vant til treneres 

og medias utsagn av typen: ”Vi satser på 

fysisk sterke spillere; vi skal knuse dem; 

høye, sterke vikinger skal tvinge dødballene 

i mål.” Etter kampene har det 

meste gått med til å forklare hvorfor 

”dødballene slo feil, og duellspillet ikke 

var tøft nok eller at langballene ble 

upresise og for lange..” 

Media ga nylig en omfattende dokumentasjon 

og analyse av de aldersbestemte 

landslagene, som viste at resultatene 

gjennomgående var meget dårlige 

(aldri dårligere?), og at vi i stor grad 

savner både typer og grunnleggende 

fotballferdigheter (teknikk så vel som 

pasningsferdigheter). 

Ved Forbundstrenersamlingen tidligere 

i år ga Åge en svært engasjert og interessant 

analyse av landslaget. Han endte 

opp med følgende konklusjoner vedrørende 

mangler og prioriterte utviklingsbehov: 

• Etablert angrepsspill en kjempeutfordring 

• Vi er ikke trygge nok 

• Vi har ikke tempo nok 

• Vi er for feige – tenker mer resultat 

enn utvikling 

• må våge mer (våg når du kan) 

• Prioriteringer 

• Frispilling bak 

• Bedre bruk av defensive spillere 

offensivt 

• 1:1 

• Bevisstgjøre bevegelse i midtbaneleddet 

• Overganger 

Kan norsk fotball leve med dette? 

I en tid med større interesse for norsk 

fotball enn noensinne, er det likevel 

berettiget å spørre: Hvorfor er nivået 

slik og hva gjør vi for å forbedre dettte? 

Min påstand er – som den var for drøye 

20 år siden – vi er på verdens største og 

mest profesjonelle konkurransearena, 

og det vil i lengden være kritisk for 

interessen i norsk fotball dersom vi ikke 

klarer å vise bedre prestasjoner og 

hevde oss resultatmessig (NB! Jeg mener 

at norsk fotball organisasjonsmessig, 

inkludert trenerutdanningen – med 

kraftfull ledelse av NFF og Norsk Toppfotball 

er blant verdens absolutt beste). 

Pendelen svinger – ”fra to 

flate firere til overgangsterror” 

Jeg har lyst til et lite historisk tilbakeblikk. 

I slutten av min trener-/spillerkarriere 

– etter bl.a 7 år i NFFs trenerkomité, 

og som observatør ved VM i 

Spania-82, skrev jeg artiklene ”Overgangsfasene 

– de viktige øyeblikkene” 

(Fotball 2/82), og ”Hva krever godt 

angrepsspill?” (4/83). I den første hevder 

jeg at vi burde være mer opptatt av 

overgangsfasene, ikke bare likevektsfasene 

(balanse), særlig forsvarsspill med 

”to flate firere”, som vi var på det tidspunktet 

(Bengtsson-perioden i VIF). I 

artikkel 2 diskuterte jeg pasningsspillet: 

”Alt angrepspill består av pasningsspill 

i en eller annen form. Krav til pasningsspill 

består av krav til teknikk og bevegelse 

– teknikk hos ballfører (1.angriper) 

og bevegelse hos de 10 andre spillerne. 

Videre at: 

• Godt pasningsspill er basert på noen 

få generelle krav som alltid må gjelde 

(disse diskuteres, se art.), uavhengig 

av spillesystem, og 

• Individuell ferdighet i alle lagledd 

(ikke minst de bakre 5) og variasjon i 

angrepsmønster nødvendig 

• Pasningsferdighetene er også helt 

avgjørende for et godt utviklet overgangsspill 

(ikke den varianten som nå 

ofte praktiseres i norsk fotball med 

håpløse langballer opp i det såkalte 

bakrommet, som da nesten alltid er 

overbefolket av motstandere). 

Skal si at pendelen har svingt! Min 

påstand er at vi gjennom en helt overdreven 

vekt på overgangsfasene og fotball 

som risikosport, gjennom de siste 

10-15 år har stått helt stille, eller gått 

tilbake, i utviklingen av det som er basisen 

for et hvert godt fotballlag: et godt 

utviklet eget (pasnings)spill. 

Dette gjelder generelt, selv om 

Rosenborg er et glimrende eksempel på 

det motsatte, – og på hva som skal til og 

hvilke resultater dette kan gi. En vesentlig 

del av Rosenborgs fundament har 

vært et høyt utviklet pasningsspill, med 

sterk vekt på individuelle og relasjonelle 

pasningsspill - ferdigheter i alle lagdeler. 

Om Rosenborg hadde vært 

eksemplet til etterfølgelse av norske trenere 

så hadde vi vært et annet sted i ferdighetsutviklingen. 

Hvorfor er det blitt slik? 

Det er sikkert mange grunner til dette, 

og noen vil til og med hevde at det ikke 

er slik! Dette er imidlertid min påstand, 

og noen av grunnene tror jeg kan være: 

1. En ukritisk opphausing av resultatene 

under Drillo. Jeg har den største 

respekt for Egil og hans arbeid 

og resultater, men mener at konserveringen 

av dette som den ”absolutte 

sannhet” har hatt langsiktige skadevirkninger. 

Resultatene bør 

absolutt settes i et mer edruelig 

perspektiv, og fordeler, ulemper 

og begrensninger ved stilen analyseres 

kritisk. Dette gjelder for 

øvrig i all sportslig (og annen) 

utvikling. 

2. En rekke merkelige ”analyse”- 

postulater som ligger som et lokk 

over utviklingen. Alt kan i dag 

måles og analyseres, så også fotball-kamper. 

Svært mye data 

foreligger, spesielt om hvordan 

mål scores. Dette har etter mitt 

syn ført til en del merkelige 

”konklusjoner” som svever over 

norsk fotball, og som jeg tror er 

ganske bestemmende for mange 

norske treneres fotballsyn. 

Postulater som: 

• De fleste mål scores etter brudd og 

2-3 trekk, dvs.: 

• Det er farlig å ha ballen, fordi det 

kan føre til brudd, som i sin tur 

kan gi scoringer mot 

• Det lønner seg ikke å spille lange 

angrep (fordi det scores nesten 

ikke mål etter slike!) 

• Vektlegging av spillere som er 

”best uten ball” 

• ”Vi er resultatorientert, det er kun 

resultater som teller, og da kan vi 

ikke holde på med ”gåfotball på 

tvers” (dvs man obstruerer 

debatten ved å definere og konkludere 

på helt andre problemstillinger 

enn det er snakk omfor 

øvrig en kjent teknikk). 

• For eller mot langballer (og det 

telles!). Dette er overhodet ikke 

spørsmålet: et hvert godt pasningsspill 

har en betydelig 

mengde langballer, spørsmålet er 

bare - når(tid) og hvor(rom)?. 

• Publikum er kun opptatt av resultater, 

ikke av godt spill og ferdighetsprestasjoner 

Mye mer kunne vært listet her, men jeg 

lar det være med det. Jeg er overhodet 

ingen spesialist på det moderne kampanalyseverktøyet 

som har vokst fram 

22 

FOTBALLtreneren • nr. 2 • 2006

Trenerens anseelse og 

stilling i samfunnet 

– et særlig blikk på ansiennitet 

I handlingsplanen til Trenerforeningens (NFT) for 2005 – 2007 er det uttrykt at foreningen skal 

arbeide for å «styrke trenerutdanningens og treneryrkets stilling på lik linje med tilsvarende 

utdanninger og yrker i offentlig og privat virksomhet». Problemstillingene er mangeartet og 

komplekse, og styret har derfor det siste året drøftet spørsmålet ved flere anledninger og da 

særlig hvordan vi skal arbeide videre med temaet. I denne artikkelen vil du møte noen betraktninger, 

og ikke minst relevante og aktuelle fakta, som danner rammene for det videre arbeid. 


med IT-utviklingen det siste 10-året, 

men kjenner selvfølgelig godt til 

analysemetodikk fra andre områder 

– og de muligheter og begrensninger 

som der ligger. Med en del slike 

”konklusjoner” som ovenfor fristes 

en imidlertid til å si med dikteren: 

”Når utgangspunktet er som galest, 

blir resultatet som oftest originalest”. 

Slike synspunkter gjennomsyrer 

norsk fotball til en slik grad at kunnskap 

og ferdighet om pasningspill er 

neglisjert blant trenere. Den dårlige 

ferdigheten er da en naturlig følge, 

fordi ferdighet utvikles bare ved å 

prøve –igjen og igjen og igjen(ref. 

Åges analyse også). 

Spørsmål stilles ved NFFs trenerutdanning. 

Etter mitt skjønn er denne 

meget god, og det er ikke her problemet 

ligger. En hver trener må imidlertid 

skape seg sin egen fotballfilosofi 

(hvordan vil jeg spille), uavhengig 

av grunnutdanningen. Trenernes 

manglende vektlegging og 

manglende kunnskap om pasningsspillet 

er derfor et hovedproblem - 

etter mitt skjønn. Jeg håper imidlertid 

debatten nå kommer i gang, og at 

man da legger mer vekt på å definere 

riktige problemstillinger, og analyser 

av f. eks: 

• hvor mange pasninger ble spilt av 

hvert lag? 

• hvor mange korte og hvor mange 

lange, og vekslingen mellom 

dem? 

• hvor mange pasninger ble spilt 

på 1-2 touch? 

• hvor ofte ble det opprettet støtte 

bak ballfører (pasning bakover er 

ikke ensbetydende med å sinke 

spillet, men en forutsetning for 

hurtighet og enkelhet) 

• Internasjonal vs norsk spillestil 

Svein Haagenruds artikler fra 1982 

og 1983 kan du lese i sin helhet på 


Av FRODE THOMASSEN _ ____ 

Styremedlem NFT FOTBALLtreneren 

Å være trener er i dag ingen entydig 

stilling. Vi møter trenerbegrepet både i 

forhold til de som utøver rollen i heltids-/deltidsstillinger, 

med et tydelig 

arbeidstaker/arbeidsgiver forhold, og til 

motsatt ende av skalaen hvor det utøves 

et frivillig arbeid i barne- og ungdomsfotballen. 

Det er altså åpenbare forskjeller 

å ta hensyn til for de av oss som; 

1) har trenerrollen som sitt klart definerte 

yrke, 

2) har treneryrket som en deltidsvirksomhet 

ved siden av annen yrkesaktivitet, 

og 

3) de som kun utøver trenerrollen i 

fritiden uten at arbeidet er nærmere 

regulert av arbeidsavtaler m.m. 

Trenerens anseelse og stilling vil nødvendigvis 

variere avhengig av engasjementets 

karakter. Det er da heller ikke 

innlysende hvilke yrker innen offentlig 

og privat virksomhet som er direkte 

sammenlignbare. Et avgjørende punkt 

er nødvendigvis hvordan vi som enkeltindivider/trenere 

oppfatter, forstår og 

tolker vår egen rolle. Ikke minst viktig 

vil det også være hvordan våre nære 

omgivelser ser på oss. 

FRODE THOMASSEN 


PÅ samme måte er det store variasjoner 

i hvilken utdanning eller kompetansebase 

som den enkeltes trenervirksomheten 

bygger på. For trenere på høyt 

nivå er lisenskravene i dag helt avgjørende, 

og danner rammebetingelsene 

for nødvendig kompetansegivende løp. 

På lavere nivåer derimot er «veien» til 

trenervirksomhet noe mindre klar, selv 

om de fleste klubber vil ha referanser til 

forbundets utdanningspyramide. Dette 

utdanningsløpet har imidlertid ingen 

klare paralleller til det system vi kjenner 

innen universitets- og høgskolesektoren. 

Det nærmeste vil i tilfelle være de 

høgskoler som i dag gir trenerutdanning 

som en av flere idrettsstudier. 

Samtidig vet vi at den praktiske kunnskapen 

til spillet (både som trener og 

spiller) også fremstår som en viktig 

kilde til kompetanse. Det er nødvendigvis 

ikke slik at den høyest utdannende 

treneren er den beste, men det er et faktum 

at formell utdanning ofte gir 

kunnskap som blir en viktig kilde til 

trygghet og faglighet i utøvelsen av trenerrollen. 

SER man nærmere på trenerens anseelse 

er det min generelle oppfatning at 

den har styrket seg i løpet av de siste tiårene. 

Dette skyldes bl.a. at vi har hatt 

mange gode trenere og at fotballen i 

dag har en unik posisjon i de fleste 

lokalsamfunn. Medieinteressen avspeiler 

på mange måter den lidenskap som 

mange føler til spillet. I et slikt perspektiv 

blir anseelsen, og i hvert fall oppmerksomheten, 

til de som arbeider i 

fotballfamilien meget høy. Samtidig ligger 

det i spillets natur at veien til «idiotstemplet» 

ikke er særlig lang. Likevel er 

det et faktum at samfunnet oppfatter 

trenerbegrepet (på høyt nivå) som en 

yrkestittel. Dette var ikke tilfellet på 

slutten av 80-tallet, da de fleste hadde 

hoveddelen av sitt inntektsbringende 

arbeid fra annen virksomhet. Denne 

nye situasjonen gjelder riktignok bare 

et fåtall av trenerne i Norge. 

Hovedtyngden av foreningens medlemmer 

driver sin virksomhet på deltid 

eller på frivillig basis. Også disse vil jeg 

likevel mene har fått økt anseelse. 

Frivillig arbeid har generelt fått økt sin 

status de siste årene og det pekes ofte på 

viktigheten og verdien av det arbeidet 

som legges ned i barne- og ungdomsfotballen. 

Foreningen ser det som viktig 

å bidra til at denne positive utviklingen 

fortsetter og at trenervirksomhet på 

lavere nivåer ytterligere får styrket sin 

posisjon. 

TRENERFORENINGEN har et klart 

definert mål om å arbeide for at den 

enkelte får trygghet og en generell 

aksept for utdanning og pedagogisk 

virksomhet på arbeidsplassen og i samfunnet 

for øvrig. Temaene som da 

fremkommer dreier seg bl.a. om ansiennitet. 

Problemstillingene har også 

tidligere blitt belyst i Fotballtreneren 

2/1987 av Rune Titlestad og Nils Sverre 

Haug. Flere av elementene, som den 

gang ble fremhevet, har fortsatt aktualitet 

og er relevant i forhold til dagens 

praksis. Det er eksempelvis fortsatt den 

enkelte arbeidsgiver (staten, fylkeskommunen, 

kommunen eller private) som 

tar avgjørelsen om det gis permisjon. I 

så måte vil det som oftest være enklere 

å få permisjon dersom trenergjerningen 

oppfattes som relevant i forhold til 

fast jobb. 

For en trener vil imidlertid permisjon 

fra annen stilling ikke nødvendigvis 

innebære at en opptjener tjenesteansiennitet 

i sin opprinnelige virksomhet. 

For nærmere om dette henvises det til 

Hovedtariffavtalen (i staten) og da spesielt 

Fellesbestemmelsene §2, §4 og §6. 

Et hovedpoeng er at opptjening av tjenesteansiennitet, 

og vurderinger knyttet 

til dette, avgjøres av den lokale 

arbeidsgiver. 

Det vil derfor være viktig at den enkelte 

trener gjør vurderinger og prøver sin 

sak når det oppfattes som rimelig. I den 

grad medlemmer trenger bistand i dialogen 

med lokal arbeidsgiver vil foreningen 

bistå. I slike tilfeller ber vi derfor 

om at det tas direkte kontakt. 

TRENERFORENINGEN ser det som 

viktig at det er et kontinuerlig fokus på 

trenerens anseelse og stilling i samfunnet. 

I så måte er det avgjørende at både 

den enkelte av oss og foreningen bruker 

aktuelle anledninger til å fortelle, utdype 

og forklare om trenerrollens substans. 

Omgivelsenes oppfatning vil bare 

kunne endres ved at kunnskapen om 

treneryrkets innhold og karakter fremtrer 

tydelig. 


Overgangsmulighet – til hva? 

Gjennom TV-overføringer fra 

en mengde topp kamper er 

det i våre dager flere muligheter 

for påvirkning av fotball - 

spillere. Her opplever unge 

utøvere bilder av individuelle 

utførelser, som de kan ta 

etter. Denne form for opplæring 

er og kan bli mer 

gjennomgripende enn det en 

kan få med seg i egen klubb. I 

hvert fall et godt supplement. 

Voksne seeres oppmerksomhet 

er mer rettet mot det kollektive 

spillet og den underholdning 

selve kampen gir. 

Ekspertkommentatorene står 

derfor overfor vanskelige valg 

når de skal ordlegge seg. Jeg 

er ganske sikker på at den 

språkformen som de oftest 

velger, ikke når fram til barn, 

men innvirker derimot sterkere 

på de verbale uttrykkene 

som instruktørene for de yngste 

benytter. 

Av SVERRE DREIER______ _ 


Epilog 

Når det er tale om 

spillere som 

mangler teknikk 

er det fordi 

talefeil gjorde 

at språk ble til spjåk 

Da er det på tide 

og kalle en spade 

for en spade, 

og stikke spaden 

langt nedi jorda, 

å vende om. 

Fra grasrota 

vil det da gro 

og vokse opp 

en hel skog 

av spillere 

med teknikk! 

S.D 

JEG ser mye barnefotball, der barnebarn 

boltrer seg på de fine baner og 

binger som de yngste i dag er velsignet 

med. På avstand kan jeg også 

betrakte treners og foreldres opptreden. 

Heldigvis hører jeg ikke lenger så 

mye klaging og kjefting fra sidelinjen, 

men dette er erstattet av tillærte og 

”belærende” tilrop: Overgangsmulighet, 

overgang, balanse, gjennombrudd, 

true bakrom, og det selvmotsigende 

”gå på løp”, er uttrykk som 

går igjen, akkurat som på TV. Tok til 

å telle hvor mange ganger ordet 

”overgangsmulighet” ble nevnt i en 

TV-kamp, men ga opp. 

Det sier seg selv at slikt gir ringvirkninger. 

Det høres så flott og imponerende 

ut i egne og andres ører når en 

pappa roper ut over hele baneområdet: 

”Ubalanse ELLER overgangsmulighet 

” Hvem vil ikke føle seg betydelig? 

Sjelden inneholder ”kampropene” 

noen tilbakemelding om 

handlingsvalg, og teknisk utførelse, 

kommentarer som kan forsterke spillerens 

egen oppfatning når det gjelder 

utførelse av pasning, mottak, 

vending, dribling osv. Jo forresten, 

dribling kan være forbudt! 

IKKE vet jeg om utøvernes foresatte 

aner hva utrykkene betyr, enda mindre 

om konsekvensene. Det synlige 

resultat blir i mange tilfeller at ballen 

mer eller mindre tilfeldig sparkes 

framover. Kan hende barna selv ville 

gjort det annerledes om ”arbeidsoppgavene” 

i spillet hadde vært mer i 

tråd med deres egen visuelle opplevelse 

med etteraping av fotball-idolene 

fra TV. Det viser seg når de aktiviserer 

seg selv i bingen. 

SELVFØLGELIG er det TVs oppgave å 

vise og kommentere det drama en 

fotballkamp er, og opplyse om 

lagenes formasjon, spillemåte og spillernes 

bakgrunn. Når det gjelder fagspråket, 

kommer ”ekspertene” inn i 

bildet. De er knyttet til øverste krets 

av fagfolk. De føler seg forpliktet til å 

bruke det særnorske språket som er 

framtredende og er sprunget ut fra 

dette trenermiljøet. 

En har satt fine ord på lagtaktiske 

forhold. Gjelder det spillerens ferdigheter, 

skorter det på dekkende 

uttrykk som kan konkretisere handlinger 

og teknisk utførelse. Slik også 

på TV. 

Det blir med: ”God pasning eller dårlig 

mottak” osv. Det kan alle se av bildet. 

Ingen ord om hva som kjennetegner 

en god utførelse. Mange slipper 

unna med å si:” Dette var tatt ut 

av læreboka” Hvilken bok? 

SVERRE DREIER. 


Selv var jeg bidragsyter til boka: 

”God fotballferdighet” for ca 20 år 

siden, men jeg har aldri hørt noen 

vise til den, skjønt den fortsatt benyttes 

i NFFs kursvirksomhet. 

Beskriver her et eksempel på et 

ypperlig angrep i en rundekamp få år 

tilbake, og gjengir omtrent det TVkommentatoren 

var opptatt av: 

Et lag i angrep overtallig etter ballerobring 

”Overgangsmulighet” lød det 

fra TVen. Høyre flankespiller avanserer 

hurtig med ballen for å utfordre 

eller komme forbi det bakre forsvaret 

som undertallig forflytter seg mot 

ballfører for å stoppe denne. 

Ballføreren var kjent som en utmerket 

driblefant i tide og utide. For en 

gangs skyld gjorde dribleren noe 

uventet (og bedre) av ham; tverrvendte 

med ballen og spilte den bakover 

til spiller i støtteposisjon. 

TV-kommentar: ”Overgangsmuligheten 

rant bort, støttepasningen gjør 

at de må begynne på nytt bakfra”. Nå 

hadde støttespilleren overblikk og 

teknikk til å spille en direkte og presis 

crossball inn i det åpne rommet 

på motsatt side. Der ble ballen godt 

mottatt av venstre flankespiller. Mens 

forsvaret var under forflytning igjen, 

kom et godt innsiktet innlegg som 

traff hodet til igangsetteren (dribleren) 

av angrepet, og derfra i mål. 

Etter 2-3 trekk var ”synderen” blitt 

helten. Ikke en lyd fra TVen. 

TENK om kommentarene hadde 

dreid seg noe om de involverte spillernes 

ferdigheter, som i dette angrepet 

var knyttet til: Føring/vending 

(Cruyff, hvorfor?) Støttepasning, 

crossball, (pasningskvalitet: retning, 

kraft, tilslag) Mottak – medtak, innlegg 

(hvor, hvordan?) hodespill osv. 

Som en ser, er det mer enn nok å ta 

fra. Tilbake sto ordet overgangsmulighet 

og tausheten. Dette uttrykket 

slik det brukes, er både upresist 

og lite meningsfylt. Overgang betyr 

jo ikke mer enn omstillingsfasen fra 

forsvar til angrep og omvendt, 

Tanken på en overgangsmulighet må 

da være på et tidlig tidspunkt, allerede 

når motstanderen har ballen og 

laget vil satse på å vinne ballen i en så 

gunstig posisjon (motstander i ubalanse) 

at en kan gjennomføre et raskt 

motangrep. Det som presist uttrykt 

kalles kontring. 

En hører så ofte uttalelser om at våre 

spillere mangler ”individuelle ferdigheter”, 

og må kamuflere denne 

mangel med god organisering og 

fysikk. Det siste er vel og bra. Men 

hvorfor skal det være så stort sprang 

fra våre topper til gode spillere i 

andre land, ja til og med Afrika, når 

det gjelder for eksempel det å kunne 

ta imot og kontrollere ballen? 

Er ikke teknikk prioritert høyt nok? 

Omtales teknikk bare når det er 

snakk om mangelen? 

I DEN nye og gode boka: ”Ferdighetsutvikling 

i fotball” er den tekniske del 

av ferdighetsbegrepet overfladisk 

behandlet, skjønt den understreker at 

et teknisk repertoar påvirker spillernes 

handlingsvalg. Kan hende er vi 

ikke nøye nok slik at det slurves med 

teknikken i den praktiske treninga. 

Det er med teknikken som med alt 

annet; skal en ha fremgang, må det 

øves og øves. Drilløvinger med ball 

med vektlegging av kroppsstilling, 

benplassering, treffpunkt, koordinasjon 

av bevegelsene osv., og kamplike 

aktiviteter med henblikk på handlingsvalg 

og utførelsen under sterkt 

press. Like riktig er det at en spiller 

kan tilegne seg og ha noenlunde klart 

for seg et idealbilde av hvordan en 

teknikk kan utføres, slik at en selv 

kan registrere hva en gjør i forhold til 

det ideelle. 

TV gir oss bildene av Beckhams pasninger, 

Zidanes medtak, Ronaldinhos 

driblinger, Henrys skudd og 

avslutninger, ikke bare om teknisk 

utførelse, men også hvordan handlingene 

gjøres i forhold til med- og 

motspillere. TV-bildene forteller mer 

enn mange ord, men likevel vil det 

rette ord eller uttrykk tolke og forklare 

bildet. 

Med den gjennomslagskraft TV har 

skulle jeg ønske at kommentarene 

ikke bare gjaldt det lagmessige, men 

at de individuelle ferdighetene kom 

mer i fokus og ble like mye omtalt 

og poengtert som overgangsmulighetene. 

Kanskje ble kampen mer rik 

på opplevelser for oss alle. 


ProffSkolen – England 2006 

NB! 

Det tilbys også et eget 

fagopplegg for trenere 

under Proffskolen 

www.proffskolen.no 

PROFFSKOLEN er et tilbud til målbevisst ungdom med gode fotballferdigheter, topp innstilling og ambisjoner 

om å bli profesjonell fotballspiller! Gjennom PROFFSKOLEN skal utøveren gjøre seg kjent med de kravene 

og fotballferdighetene som forventes av en spiller som ønsker å kunne leve av fotballen i fremtiden. 

PROFFSKOLEN 2006 

NEWCASTLE/GATESHEAD 

Uke 29 – 17.-24. JULI 

PROFFSKOLEN er åpen for gutter 

i alderen 15-18 år (født 91/90/89/88). 

NB! Kun plass til 30 deltakere 

Pris: Kr 7.495,- som inkluderer: 

• Egen reiseleder fra Fotballakademiet 

• Et profesjonelt treningsopplegg over 7 

dager (to økter om dagen) 

• Trening under ledelse av profesjonelle 

engelske instruktører fra Premier Skills 

• Minst to kamper mot engelsk motstand 

• Flyreise tur/retur Torp/Sandefjord-Newcastle 

(tilslutning fra andre flyplasser mot pristillegg) 

• Utstyrspakke 

• Overnattting i dobbeltrom på 3-stjerners hotell 

• Full pensjon (3 måltider hver dag) 

• Omvisning på St. James´ Park, Newcastle 

Uniteds fantastiske arena. 

«Proffskolen var en fantastisk opplevelse 

hvor vi fikk en spennende 

innføring i hvordan profflivet kan 

arte seg. Instruktørene var glimrende 

og fasilitetene var meget 

bra. Jeg har fått ett nytt syn på 

hvordan fotball skal spilles. Dette 

har vært en opplevelse for livet!» 

Nicolai Øveraas (17) - 

A-/jr-spiller i Førde IL 

Proffskolen 2005 var en stor suksess med 20 

norske unggutter som gjennom ei uke fikk en smak 

på hvordan det er å være profesjonell fotballspiller. 

For mer informasjon om Proffskolen 2006: 

• Daglig leder Geir Åge Olsen Fotballakademiet 

Tlf.: 482 50 757 • adm@fotballakademi.no 

Påmeldingsfrist: onsdag 14. juni. 

Proffskolen 2006 er et samarbeid mellom: 


Boka har til og med en rød tråd! 

Start-stopperen Bård Borgersen har skrevet bok om fotball. Det gjorde han rett i. Jeg kan godt innrømme at 

det overrasket meg litt. 

BOKomtale 

Anmeldt av: Otto Ulseth 

Forfattere: Bård Borgersen 

Forlag: Akilles 

ISBN: 82-7286-168-2 

Pris: kr 250,- 

Kan kjøpes hvor: www.akilles.no 

Det har ingen ting med Borgersen å 

gjøre. Men jeg synes vi har fått nok 

pludring om fotball de siste årene, i den 

grad det lenger snakkes fotball – selv 

trenerne i mellom. Mens vi i de suksessrike 

90-årene diskuterte spillestil og 

fotballfag så fillene føk, er det i de siste 

årene blitt mest morsomheter, og ikke 

så rent få "morsomheter" – som lite og 

ingen ting har med fotball å gjøre. 

Kanskje trenerne har mistet interessen 

for fotball? 

Det gjelder i så fall ikke for spilleren 

Borgersen, som er opptatt av språklig 

presisjon, og det må faktisk til – og ikke 

minst; han har en slags tråd i sitt syn på 

hvordan fotball skal spilles. 

Igjen: I en tid da langt flere trenere er 

blitt opportunister. De tror at stilen kan 

forandres fra gang til gang, alt avhengig 

av vær og føreforhold. 

Borgersen skriver ikke "alt om fotball". 

Tvert imot: Han tar tak i noen deler av 

spillet som han er spesielt opptatt 

av/har særlig god greie på – og, hold 

deg fast: Han beskriver hvordan lagene 

skal spille seg gjennom ledd! (Hvorfor 

ble det ikke en RBK-spiller som skrev 

den boka?) 

Han skriver selv at målgruppa er alle 

spillere og trenere. Jeg tror jeg må korrigere 

ham: Den henvender seg til interesserte 

trenere og spillere. Måtte det – 

igjen – bli flere av dem! 

På et par punkter er han nær ved å 

videreutvikle vår konvensjonelle tankegang 

om fotball, som for eksempel når 

han skriver om opprullinger, og også i 

et par detaljer om forsvarsspillet. 

Dessuten skriver han klokt om kontringsangrepene. 

Han har mye å lære 

mange, ikke minst trenere, på det 

punktet der. 

På ett punkt tror jeg han er for gammeldags; 

defensive dødballer. Mon tro 

om ikke vi i større grad skal begynne å 

markere i rom der, Bård? 

Det var ikke mye til innvending mot ei 

tvers igjennom klok fotballbok. Det er 

så en ikke kan vente på at du skal slutte 

som spiller og begynne som trener, 

Bård Borgersen! 

Ja til kunstgress i norsk fotball 

Jeg leste med stor glede et engasjert innlegg av Knut Torbjørn Eggen. 

En kollega jeg har møtt i ulike sammenhenger. Og som sin far har han 

Av CATO HOLM 

INNLEGG 

_ 


Mitt hovedargument i dette innlegget er 

fokus på dokumentasjon og utvikling på 

utstyr tilpasset underlaget (fokus på fottøy). 

I EN slik treningsøkt av ytringer er det 

naturlig med noen lette oppvarmingsøvinger 

i form av mimring. Fra et langt liv 

i norsk fotball, fra jeg trådte inn på Skeids 

anlegg på Nordre Åsen, og tiden med opparbeidelse 

av LSK-Akademiet og spillerutvikling 

utført i fiendens anlegg på Valle 

Hovin (les VIF). Til dagens erfaringer 

med 3. og 4. generasjons kunstgress, som 

det jeg til daglig frekventerer på Li i 

Nittedal. 

Hva er fellesnevneren? Jo, faktisk at fottøyet 

ikke har 

FAKSIMILE: Fra Fotballtreneren nr. 

1/2006. 

utviklet seg i takt med utviklingen av nytt 

underlag. Videre at dagens unge utøvere 

fra de starter i skolepliktig alder til de er 

klare for toppfotball eller A-lag bredde har 

et annet utgangspunkt enn de løkkespillende 

generasjonene som ble jaget fra felt 

til felt der de vågde å sette sine spor. 

Fellesnevner nr. to er fysisk fostring på 

helt andre premisser enn tidligere. 

Fellesnevner nr. tre er kunnskaper om, og 

fokus på, skadeforebyggende tiltak og 

behandling av skader og restitusjon. 

Av disse såkalte fellesnevnere er fottøyet 

ikke fokusert i særlig grad i diskusjonene. 

Det har slått meg at vi må sette større 

fokus på nettopp dette. Og på føttene som 

tross alt er sentrale oppe i alt dette. I hvilken 

grad måles hver utøvers gange i dag? I 

hvilken grad er skotøyet tilpasset den 

enkelte utøvers fysiske forutsetninger i 

fotleddet? Det er en kjensgjerning at 

mange plager/skader i så vel underekstremitetene 

som i overkropp, faktisk kan 

føres tilbake til foten! 

Neste fokusområde blir så de ekstreme 

belastningene som skjelettet utsettes for i 

kontaktidretten fotball. Normalt vil trykket 

i foten nærme seg 3G. Er det grunnlag 

for fokus på fottøyet? Og ikke minst at vi 

via NFF og internasjonalt må sørge for å 

påvirke utstyrsleverandørene til å levere 

bedre produkter! Tilpasset underlaget og 

ikke omvendt! 

Poenget er at vi ikke kommer utenom 

bruk av kunstgressanlegg, selv for toppklubber. 

Vi bor i et land preget av alle 

årstider. Jeg tror også sønnesønnen til 

KTE vil oppleve brøytekanter i 

Fredrikstad eller Trondheim. Vi må 

utvikle repertoaret med flere arenaer 

som gir oss mulighet hele året i 

Norge – også på topplan – for å 

henge med. Det holder ikke å dra 

noen få uker til La Manga eller Sør- 

Afrika. Flere innendørshaller, og de etter 

et hjerte for fotball også i bredden. Innlegget til KTE gir grunnlag for 

en oppfølging. Nok en meningsytring om kunstgress. 

hvert mange uteanleggene som tåler norske 

forhold, vil prege oss. Den utviklingen 

stoppes ikke med fokus på noen få anlegg 

for Toppfotballen, KTE. Og her er poenget 

følgende: Vi vet at overgang fra ett 

underlag til det neste er belastende. Og 

hva skyldes det? Igjen tenk tilbake mimreavsnittet 

– var ryggplagene mindre? Var 

skadene færre? – til det faktum at dagens 

fottøy ikke har utviklet seg med fokus på 

dagens ungdom, underlag og betingelser. 

HVA gjør vi så? 

Etter min oppfatning må vi nå starte med 

å dokumentere faktiske forhold. Hva er de 

egentlige årsakene til skadene? Hva kan vi 

påvirke og hva står igjen som vanskelig å 

påvirke? Hvor kan vi hente den største 

gevinsten? Er det ved å si nei til kunstgress 

i Toppfotballen? Igjen synsing dere – 

neppe! 

Hva vet vi? En ny større medisinsk undersøkelse 

utført på eliteserielag i Europa 

viser at skadefrekvens knyttet til kunstgress 

ikke har økt, men snarere avtatt. Det 

gjenstår studier som over tid kan gå nærmere 

inn på sammenliknbare data fysiologisk 

og teknisk. I forhold til skader og 

fysiske belastninger vil således vridninger, 

støtabsorpsjon og deformasjon (pronasjon/supinasjon 

i fotleddet) være sentrale 

momenter å se nærmere på. Det er kanskje 

her vi vil få en kopling mellom svar på 

belastninger knyttet til kunstgressanlegg. 

Ikke minst i forhold til kvalitet på fottøy 

og underlaget. Det foreligger pr. i dag 

ingen krav fra FIFA når det gjelder fottøy. 

Det foreligger kvalitetskrav til baller og 

kunstgressanleggg ned til nærmeste detalj, 

men ikke for fottøy generelt, og spesielt 

ikke for kunstgressbruk. 

KUNSTGRESS godkjent av FIFA og UEFA 

har nådd et kravnivå der de sammenliknes 

med middels gode naturgressanlegg. ”The 

FIFA Quality Concept” gjelder for mer 

enn 80 godkjente anlegg på verdensbasis. 

Konseptet inneholder både laboratorietester 

og felttester. Innholdet av disse testene 

er kort fortalt fordelt på flg. momenter: 

• Slitestyrke 

• Klimamotstand 

• Spiller-/underlagsmotstand 

• Ball/underlag interaksjon 

FOR felttester vil også konstruksjonstest 

inngå. Pr. i dag finnes det sju godkjente 

testlaboratorier. Av disse finnes det ett i 

Norge, som eneste i Norden. Det er SIN- 

TEF ved Norges Byggforskningsinstitutt. 

Kunstgresset testes der for sviktegenskaper, 

friksjon, slite-, strekk- og slagstyrke. 

Hvordan underlaget innvirker på ballens 

stuss, sprett og rullemotstand inngår også. 

Men ingen test opp mot typegodkjent 

fottøy! Det er et tankekors. 

Et annet tankekors er at godkjente kunstgressanlegg 

monteres i Norge uten at det 

foreligger en rutinemessig felttest av det 

ferdige lagte dekket. Det burde vært en 

selvfølge at produktet faktisk ble testet for 

sin antatte kvalitet når det overleveres 

kunden. I noen tilfeller vil det leveres godkjente 

løsninger med en såkalt pad, mens 

andre leveres uten. I begge tilfeller skal 

riktig type granulat og mengde gi grunnlag 

for godkjenning på linje med middels 

gode naturgressanlegg. Jeg har vanskelig 

for å forstå at det er mulig å oppnå et 

papirgodkjent produkt i praksis uten en 

felttest ved overlevering. Da kan det godt 

tenkes at mange anlegg i Norge har feil og 

mangler som spillerne oppfatter belaster 

kroppen på en uønsket måte. Det er neste 

poeng. Etter overlevering krever kunstgress 

nøye og kontinuerlig vedlikehold. 

Igjen kreves det at vi kan dokumentere at 

egenskapene som produktet er godkjent i 

henhold til (FIFAs typegodkjenng) faktisk 

opprettholdes. Dette bør vi kreve av hensyn 

til spillerne og spillets utvikling på 

kunstgressunderlag. Noe å tenke over? 


Medlemmene er Norsk Fotball-Trenerforenings største ressurs. 

NFT er en organisasjon i god og rask vekst. I vårt arbeid som norske fotballtreneres fremste 

interesseorganisasjon er det viktig med en bred medlemsmasse, 

hvor alle nivåer i norsk fotball er godt representert. 

Hjelp oss med å vokse – slik at vi kan snakke trenernes sak enda tydeligere. 

VERV EN TRENERVENN – VINN FLOTTE PREMIER! 

NFT oppfordrer medlemmene til å verve nye medlemmer. 

Vi tilbyr flotte premier til de av våre medlemmer som får en trenervenn med seg som NFT-medlem. 

Ulike premier til de som verver 1, 5 eller 10 nye medlemmer. 

Premiene er sports-/treningsutstyr fra Kappa/Sportsprofil. 

Send en e-post til teddy.moen@trenerforeningen.no med navn og adresse på den du har vervet 

eller ring: 38 08 78 58 



JURISTENShjørne 

Fotballtrenere 

og ytringsfriheten 

Av FRODE ELGESEM 

Advokat, Advokatfirmaet Hjort DA 


Ytringsfriheten er en 

helt grunnleggende rettighet 

i et fritt og 

demokratisk samfunn. 

Det er en rettighet som 

ikke bare skal beskytte 

den som selv vil bidra i 

samfunnsdebatten – i 

tillegg gir den alle oss 

andre en rett til å motta 

informasjon. 

GRUNNLOVEN § 100 og i internasjonale 

menneskerettskonvensjoner 

som Norge er bundet av, bl.a. 

Den europeiske menneskerettskonvensjon 

artikkel 10. Fotballtrenernes 

forhold til ytringsfriheten kan 

være forskjellig. Når Jose 

Mourihno skjeller ut Arsene 

Wenger – eller den norske dommeren 

Terje Hauge, for den saks skyld 

– benytter han seg av sin ytringsfrihet. 

Når mediene presser seg på og 

sender bilder, kommentarer og 

tekst om hva trenerne foretar seg – 

ofte pågående, kritisk og sensasjonspreget 

– benytter de seg av 

ytringsfriheten. Selvfølgelig er det 

grenser for ytringsfriheten. 

Rasistiske ytringer er forbudt og 

ærekrenkende uttalelser kan være 

det. Men vi må legge til grunn at 

det er god slagvidde for kritiske 

ytringer, særlig når det gjelder saker 

av offentlig interesse. Fotballen 

lever av folks interesse og må tåle at 

den settes i et skarpt – og til tider 

ubehagelig – søkelys, både fra 

media, fra kolleger og i den offentlige 

debatt ellers. I denne artikkelen 

skal jeg se litt nærmere på en spesiell 

side av dette: Kan klubben hindre 

en trener i å uttale seg til media 

om forhold som klubben ønsker å 

holde skjult? 

SITUASJONEN kan typisk være at 

treneren får kritikk for at laget ikke 

presterer, noe som oppfattes som 

urettferdig fordi treneren mener at 

det er andre, interne forhold i klubben 

som er årsaken. Det kan være 

nødvendige spillerkjøp som ikke er 

prioritert, faglig overkjøring fra 

overordnede, interne konflikter i 

spillergruppen osv. I slike situasjoner 

kan det bli en konflikt mellom 

trenerens ytringsfrihet og den lojalitetsplikt 

han eller hun har mot 

klubben som arbeidsgiver. Det vil 

ofte være vanskelige å veie de motstående 

interessene mot hverandre. 

Det er mange hensyn å ta; hensynet 

til klubben og dens omdømme; 

hensynet til de andre ansatte i klubben, 

d.v.s. spillere og støtteapparat 

som også kan bli rammet negativt; 

hensynet til publikum, som bør få 

vite sannheten; hensynet til en selv 

og behovet for å beskytte seg mot 

kritikk som oppleves som urettferdig. 

Som oftest vil det ikke være 

jussen som avgjør hva man gjør i en 

slik situasjon. Men jussen gir noen 

retningslinjer som man bør være 

klar over. 

SOM trener er man arbeidstager i 

klubben. Dette ansettelsesforholdet 

innebærer at klubben – som alle 

andre arbeidsgivere – kan kreve at 

du opptrer i samsvar med arbeidsgivers 

interesser og lojalt fremmer 

disse. Men ytringsfriheten medfører 

at ingen arbeidsgiver gis generell 

beskyttelse mot at ansatte går 

offentlig ut med kritikk mot virksomheten. 

Og ytringsfriheten for 

ansatte har nok blitt videre etter at 

den nye Grunnloven § 100 ble vedtatt 

i 2004. Men hva ligger så i 

denne lojalitetsplikten og når er 

den så viktig at den kan begrense 

retten for en trener til å ytre seg kritisk 

om klubben og/eller ledelsen? 

DET er i dag ingen lovregler som 

direkte regulerer dette. I den nye 

arbeidsmiljøloven finnes det imidlertid 

en ny regel i § 2-4 om retten 

til å varsle om kritikkverdige forhold 

(whistleblowing). Denne 

bestemmelsen er ennå ikke satt i 

kraft og det er også mulig at den 

blir endret før den blir gjeldende 

rett. 

NÅR vi skal se på hvordan jussen er 

i dag, kan vi starte med noen ytterpunkter: 

Dersom det foregår klart 

kritikkverdige ting i klubben, f.eks. 

at ledelsen krever at det gjennomføres 

ekstreme treningsmetoder 

som setter spillernes helse på spill, 

vil treneren (og andre ansatte) 

kunne bruke pressen dersom man 

ikke når frem med protester internt 

i organisasjonen. På den annen 

side: Dersom du står midt oppe i en 

personalkonflikt vil det neppe være 

akseptabelt å bringe denne konflikten 

ut til pressen. Slike konflikter 

vil ofte gjelde personlige og rent 

interne forhold. Det kan være både 

ulovlig og unødig skadelig for 

klubben og arbeidsmiljøet at opplysninger 

om personkonflikter 

kommer ut i media. 

I ANDRE tilfeller vil man måtte 

foreta en konkret vurdering. Som 

en hovedregel sier man gjerne at en 

arbeidstager – f.eks. en fotballtrener 

– ikke uberettiget må si noe som 

skader klubbens interesser. Dette er 

jo ikke så presist. Et litt mer konkret 

utgangspunkt er imidlertid at 

det kun er uttalelser som skader 

eller kan skade klubbens interesser 

som arbeidsgiver kan slå ned på. 

Bagatellmessige skader bryr vi oss 

ikke om. Videre er det bare når det 

er unødvendig å komme med slike 

uttalelser, at de kan stoppes. 

Dersom det er tale om å beskytte 

handlinger som er kriminelle, 

ulovlige, skadelige eller uetiske vil 

klubben ikke bli hørt med at en trener 

skal opptre lojalt for å hindre 

skade. Jo mer alvorlige forhold, jo 

større grunn er det til å bringe 

informasjonen ut. 

I TILLEGG til dette, vil det ha betydning 

at treneren ofte vil ha en ganske 

sentral stilling i klubben. 

Derfor vil uttalelser fra treneren ha 

større gjennomslagskraft enn når 

de for eksempel kommer fra en 

enkelt spiller. Nettopp derfor vil det 

bli krevd at en trener er noe mer 

forsiktig enn andre som ikke er så 

sentralt plassert i klubben. 

MAN må også tenke på hvilken 

form man bruker. En nøktern og 

balansert form står sterkere enn 

storkjefta kritikk. Dersom man 

aktivt går ut og bruker media, har 

man et særlig ansvar for å unngå å 

skade klubben unødvendig. Ofte er 

det imidlertid media som presser 

på for å få en uttalelse. Dersom 

man får en mikrofon opp i ansiktet 

med spørsmål om å kommentere at 

yndlingsspissen skal selges, må det 

være greit å komme med et 

utbrudd. 

AVVEININGEN mellom lojalitetsplikten 

og ytringsfriheten vil ofte 

være vanskelig. Dersom du som 

trener kommer opp i en slik situasjon 

bør du også spørre deg selv om 

hvorfor du egentlig vil gå ut i 

media. Er det for å henge ut en 

klubbledelse du er i konflikt med, 

eller kanskje for å presse ledelsen i 

en konflikt? I så fall bør du antageligvis 

avstå, med mindre ledelsen 

allerede har ”åpnet ballet” ved å 

kritisere deg offentlig. Videre må 

du sjekke at de fakta du bygger på 

er riktige. Til sist bør du vurdere 

om offentlig debatt er et riktig virkemiddel, 

eller om det gjør mer 

skade enn godt. 

DEN endelige avveiningen må du 

selv ta. Dersom du har tenkt 

gjennom de momentene som er 

tatt opp i artikkelen her på en samvittighetsfull 

måte og har tatt din 

avgjørelse på grunnlag av dette, vil 

klubben normalt ikke kunne 

reagere mot uttalelsene dine. 


Regelnytt 2006 

Fair Play og respekt for de ulike rollene som leder, trener, spiller og dommmer har, er sentrale stikkord i informasjonen 

fra Norges Fotballforbund knyttet til regelnytt og retningslinjer foran årets sesong. Her er en oppsummering av de viktigste 

punktene og endringene. 

Teknisk område 

– instruksjon under kamp 

Veiledning skal foregå på positiv måte. 

Det er negativ oppførsel som skaper 

dårlig stemning og arbeidsforhold i 

teknisk område. I sesongen 2005 var 

det flere episoder i teknisk område 

som ikke vil aksepteres i kommende 

sesong. Trener/leder som ikke etterlever 

reglene for bruk av teknisk område 

vil bli vist bort. Dette vil gjelde ved følgende 

overtredelser: 

•Fortsetter 

å gå utenfor 

teknisk 

område ved 

instruksjonveiledning 

etter å ha 

fått tilsnakk for slik overtredelse 

• Med ufint kroppsspråk eller munnbruk 

mot dommer, assistentdommer 

eller 4. dommer viser sin misnøye 

med avgjørelse. 

• Bruker ufint kroppsspråk eller 

munnbruk mot personer i motstanders 

tekniske område, spiller 

på motstanders lag eller publikum 

på en negativ måte 

• Går inn på spillebanen – uten 

dommerens godkjennelse 

Brudd på spillereglene – usportslig 

opptreden og konsekvenser 

Hensikten med endringer i regelverket 

gjort av IFAB (Internasjonal Football 

Association Board) er å fremme en 

positiv utvikling av spillet. Det samme 

gjelder de fortolkninger UEFA og NFF 

gjør. For sesongen 2006 vil fokus fortsatt 

være på følgende uønskede handlinger: 

• Holding av motspiller i trøye, arm 

eller skulder 

• Benytte arm til å holde motspiller 

unna før ballmottak, skjerming av 

ball etc 

Disse forseelsene skal det reageres på 

uansett om dette skjer i straffesparkfeltet 

eller annet sted på banen. 

Å holde en motspiller gir etter regelverket 

grunnlag for direkte frispark. 

Gult kort for holding skal gis etter følgende 

kriterier: 

• Om holdingen fratar motparten en 

positiv angrepsmulighet innen de 

nærmeste sekundene 

• Om holdingen eller riving i trøye er 

så grov og eller overdreven at det 

umiddelbart anses som usportslig 

opptreden 

• I tillegg kan det gis gult kort for holding 

ved gjentatte forseelser. 

I tillegg instrueres dommere og assistentdommere 

til å avsløre mindre/ 

taktiske regelbrudd, hvor hensikten er 

å sette motspiller ut av spill. I tillegg 

skal dommeren gi gult kort for 

usportslig opptreden ved følgende tilfeller: 

• Spillere som løper fram fra mur før 

sparket er tatt for å hindre angripende 

lag å få tatt frisparket korrekt 

• Spillere som berører ballen etter at 

dommer har blåst av spillet for å forsinke 

igangsettelse av spillet 

• Spillere som bevisst hindre motstander 

i å ta raske frispark ved å stille seg 

foran ballen eller ikke inntar riktig 

avstand 

• Spillere som ikke inntar korrekt 

avstand – 2 meter - ved innkast 

• Spillere som forsøker å ”filme” eller 

forsøker å provosere frem kort på 

motspiller 

• Spillere som på en negativ måte 

peker på storskjerm for å påkalle 

dommers oppmerksomhet, hvor 

dette kan oppildne publikum til 

negativ adferd 

• Om flere spillere fra hvert lag 

samler seg som følge av reaksjon på 

hverandres adferd eller reaksjon som 

følge av dommeravgjørelse, vil dommere 

søke å identifisere de spillere 

som startet ansamlingen. I slike tilfeller 

må det påregnes minst 1 gult 

kort til hvert av lagene. 

Taklinger og konsekvenser 

Den viktigste oppgaven i fotball med 

taklinger og mulige konsekvenser er å 

beskytte spillerne. Ved vurderinger av 

taklinger vil dommeren ta hensyn til: 

• Grad av intensjon eller overlegg 

• Taklingens fart og intensitet 

• Taklerens posisjon – langs bakken 

eller på beina 

• Taklerens mulighet til å spille ballen 

I utgangspunktet kan en spiller takle 

med ett eller begge bein, hvis ikke 

dommeren anser at handlingen utsetter 

motspiller for fare. 

Ved glidetaklinger presiseres det at 

hvis spilleren treffer motspiller før ballen 

nåes, øker sannsynligheten for at 

spilleren tildeles gult kort. 

Hvis en spiller angriper/forsøker å 

takle en motspiller i stor fart og/eller 

med stor kraft, og dommeren anser at 

motspilleren blir utsatt for fare, skal 

det dømmes frispark, uansett om spilleren 

treffer ballen eller ikke. 

Taklinger bakfra med liten eller ingen 

mulighet til å nå ballen, skal anses som 

alvorlig brudd på spillereglene og spiller 

skal vises rødt kort. 

Spiller som ved takling benytter unødig 

stor fart og/eller kraft, eller opptrer 

hensynsløst og dermed setter sikkerheten 

til motspiller i fare skal utvises. 

Det er da uten betydning om taklingen 

skjer forfra, fra siden eller bakfra. 

Ved luftdueller skal dommerne være 

oppmerksom på bruk av albuer. Om 

albue, etter dommerens mening, 

benyttes bevisst skal spilleren utvises 

og rødt kort benyttes. 

Vurdering av straffbar bruk av hånd 

på ball – ”Hands” 

Bruk av hånd på ball har forsettlighetskrav 

som skal oppfylles før dommeren 

kan blåse direkte frispark/straffespark. 

Dommere og assistentdommere 

må vurdere: 

1.Var det ballen som traff hånden? 

IKKE STRAFFBAR 

2.Var det hånden som søkte ballen? 

STRAFFBAR 

For å være i stand til å vurdere dette på 

en best mulig måte anbefaler NFF i tillegg 

følgende momenter: 

• Er spillerens hender eller armer i en 

naturlig posisjon? 

• Forsøker spilleren å hindre at ballen 

kommer i kontakt med arm/hånd? 

• Benyttes hånd/arm med forsett? 

• Avstand og tid 

Offside 

Bedømmelse av offside vil følge 

samme praksis som i 2005. Vi minner 

om at det ikke er straffbart å være i offsideposisjon. 

Offside kan dømmes 

dersom en spiller etter dommer/assistentdommers 

mening: 

1. Deltar i aktivt spill 

2. Forstyrrer en motspiller 

3. Oppnår fordel av sin offsideposisjon 

Presiseringer: 

• Med involvering i spillet menes å 

spille eller berøre ballen etter at den 

sist ble spilt eller berørt av en spiller 

fra samme lag. 

• Med å forstyrre en motspiller menes 

å hindre en motspiller fra å spille 

eller være i stand til å spille ballen 

ved klart å hindre motspillerens 

synsfelt, bevegelser eller ved å gjøre 

fakter eller håndbevegelser som lurer 

eller forstyrrer motspilleren. 

• Med å oppnå en fordel av sin posisjon 

menes å spille en ball som returnerer 

til spilleren fra målstang eller 

tverrligger etter å ha vært i offsideposisjon 

eller spille en ball som 

returnerer til spilleren fra en motspiller 

etter å ha vært i offside. 

NY SESONG: Toppdommer Terje Hauge er klar for en ny sesong. FOTO: DIGITALSPORT 

30 

FOTBALLtreneren • nr. 2 • 2006

KNALLTILBUD! 

Dokumentmappe 

med NFT-logo 

Kun kr 

149,- 

Taktikktavle 

i A4-format 

Kun kr 

199,- 

Koordinasjonsstige 

Den idéelle treningshjelperen for å få orden på 

koordinasjonen. Tvinger føttene til å bevege seg i et 

ekstremt mønster, med gjentatte repetisjoner. 

Stigen er 4 meter lang og har 10 trinn á 50 cm 

Kun kr 

199,- 

Alle bestillinger gjøres direkte til: 

Sportsprofil Norge AS 

Tlf.: 38 07 91 20 • Telefaks: 38 07 91 21 

E-post: kai@sportsprofil.no 

www.sportsprofil.no 


B-blad 

Returadresse: 

NFT 

Postboks 8069 Vågsbygd 

4675 Kristiansand

PASNINGEN - trenerforeningen.net

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?