NATURTERAPEUTEN LEGEN - Eqology

HELSE
foto thinkstock
D-vitamin
– solskinnsvitaminet
legen
Carsten Vagn-Hansen er
fra Danmark og har vært
praktiserende lege i 18 år,
samt lektor og kursleder
i Praktiserende Legers
sentraliserte Etterutdannelse .
Han var president for det
internasjonale Selskap for
almen Medisin i tidsrommet
1979-82. I tillegg har han
mottatt en rekke priser, blant
annet The International nature
medicine Honorary Price.
Han er forfatter av en rekke
bøker innen helse og sunnhet.
radiodoktor i Danmarks Radio,
har han vært, samt TV-doktor
i DR TV.
Nå er han skribent i Eqology
Magazine i tillegg til å være
helsekonsulent, foredragsholder
og «handelsreisende i sunnhet».
Les mer på hans hjemmeside
www.radiodoktoren.dk
D-vitamin er egentlig ikke et vitamin,
da vi selv kan danne det i huden
via solens UV-B stråler som treffer
kroppen. Det er snarere et hormon
og dannelsen skjer i huden, ut ifra kolesterol.
Solen skal stå høyt på himmelen, og huden
skal være naken for at vi kan danne tilstrekkelig
av det naturlige D3-vitaminet. Mangel
på dette vitaminet forekommer derfor
spesielt i de nordlige landene og sjelden i de
sydlige. I Skandinavia er det kun om sommeren
at det dannes nok D3-vitamin i huden. Er
man mørkhudet eller går tildekket, som både
eldre og innvandrere ofte gjør, kan man mangle
D3-vitamin selv på sommeren. Unge og
lyshudede, som ikke er redd for solen, klarer
seg best, med tanke på D-vitaminet.
Lever man langt mot nord, som f.eks. i
Nord-Norge og Grønland, er det nødvendig
å få D-vitamin tilskudd fra bl.a. fet fisk. Bor
man lengre mot syd er det kun litt D3-vitamin
man trenger fra maten.
D3 er et prohormon. Når D3-vitaminet
er dannet i huden blir det transportert med
blodet til leveren, der det blir omdannet til
prohormonet calcidiol. Så går det videre med
blodet til nyrene og de store hvite blodlegemene
(eteceller, makrofager) hvor det
omdannes til calcitriol, som er den biologisk
aktive form for D-vitamin. Calcitriol blir
deretter ved hjelp av et bærerprotein transportert
rundt i kroppen, hvor det i de fleste
organer finnes reseptorer (mottager- eller
virkesteder) for D-vitamin.
Overvektige mennesker danner like mye
D3 i huden som andre. Men en stor del av D-
vitaminet samler seg spesielt i hudens fettvev
og innvoller, noe som viser seg ved lavere
blodverdier hos overvektige, og dermed mindre
aktivt D3-vitamin.
Er D3-vitaminet dannet, halveres innholdet
i kroppen i løpet av cirka 3 uker, så det
er ikke nødvendig med daglig tilførsel. Men
spesielt i vinterperioden har de fleste et for
lavt innhold i kroppen. Dette medfører en økt
risiko for en rekke sykdommer, blant annet
en lav motstandskraft mot infeksjoner som
f.eks. influensa. Dette er fordi mangel på D3-
vitamin svekker immunforsvaret. Så for ikke
å glemme det, er det klokest å ta et daglig
tilskudd.
Det hittil anbefalte daglige tilskuddet har
vært alt for lavt. Det optimale nivå i blodet er
nå oppe på 107,5 nanomol/liter, og det vil for
de fleste om vinteren kreve et inntak på mellom
70 og 105 mikrogram D3 daglig. Siden
D3-vitamin er fettoppløselig, er det viktig å ta
det til et fettholdig hovedmåltid.
Det naturlige D3-vitamin er ikke giftig, så
man skal opp på svært store doser for å se
bivirkninger. Under alle omstendigheter er
det ingen risiko å ta opp til 250 mikrogram
daglig, og ved f.eks. influensa kan man mangedoble
dosen i en kort periode.
Virkninger. Det er i de senere år kommet
mer kunnskap om D-vitaminets virkninger
på en rekke av kroppens organer og funksjoner.
Vil man effektivt forebygge sykdom og
styrke sunnheten, skal nivået i blodet ligge i
den høye enden av det normale. Tilsvarende
har mange, spesielt kronisk syke, et meget
lavt innhold av D3-vitamin i blodet. Ikke bare
kroppen og dens organer, men også sinnet
har bruk for D3-vitamin, som blant annet
motvirker depresjoner og schizofreni.
Allerede fra starten av livet er D-vitaminet
svært viktig. Man har i mange år vist at D-
vitamin spiller en stor rolle for menneskets
evne til å forplante seg. D-vitamin er blant
annet viktig for opptaket av kalk fra føden
og er derfor viktig for både barnets beinutvikling
(engelsksyke), tenner og for mors
beinbygning. Lite D-vitamin femdobler blant
annet risikoen for svangerskapsforgiftning.
Vitaminet er også nødvendig for barnets hjerneutvikling
og dets immunsystem. Mangel
på D-vitamin er svært alminnelig hos gravide
og øker blant annet barnets risiko for senere
i livet å utvikle schizofreni. D-vitamin øker
immunforsvaret i morkaken ved å stimulere
produksjonen av det antibakterielle
proteinet cathelicidin, og ekstra tilskudd av
D-vitamin under svangerskapet kan motvirke
betennelse i morkaken med mange
forskjellige bakterier som for eksempel stafylokokker,
streptokokker og kolibakterier.
Vitaminet motvirker i det hele tatt både
bakterier og virus. Blant annet tuberkulose,
influensavirus og underlivsbetennelse.
Muskler og beinbygning. Flere vitenskapelige
studier har vist at alle med
vedvarende muskel- og skjelettsmerter har
en høy risiko for å mangle D-vitamin. I en
studie av 150 pasienter av begge kjønn med
vedvarende muskel- og skjelettsmerter,
viste det seg at 93% av deltagerne i undersøkelsen,
både menn og kvinner, hadde
for lavt innhold av D3-vitamin i blodet.
28% av samtlige deltagere hadde svært
nedsatte mengder av D-vitamin, og herav
var 55% under 30 år. Årstiden var ikke av
betydning.
Mange andre undersøkelser har vist at
mangel på D-vitamin kan føre til problemer
med smerter i muskler og skjelett. For
eksempel har forskere ved en undersøkelse
i Saudi Arabia funnet mangel på D-vitamin
i en gruppe på 360 pasienter med kroniske
ryggsmerter. Alle pasienter fikk en stor
dose D-vitamin i tre måneder, noe som
forbedret deres smertesituasjon. Dosen
var høyere enn den som normalt regnes for
giftig, nemlig mellom 125 og 250 mikrogram
daglig (5.000 og 10.000 enheter), men
denne dosen normaliserte mengden av
D-vitamin hos alle disse deltagerne.
Det ser derfor ut til at der er god grunn
for alle med kroniske muskel- og skjelettsmerter
å be sin lege om å få målt innholdet
av D-vitamin i kroppen, noe som best
gjøres ved å måle calcidiol i serum. Selv
unge mennesker er i risiko for å mangle
D3-vitamin. En finsk undersøkelse av tenåringsjenters
calcidiol har vist at mange av
dem hadde for lite D3-vitamin i blodet, noe
som bringer deres normale forkalkning av
skjelettet i fare med risiko for beinskjørhet.
Hjertet og kretsløpet. D-vitamin er
også nødvendig for hjertet og kretsløpet.
Hjertet blir sterkere, blodtrykket lavere
og åreforkalkning motvirkes. D3-vitamin
motvirker nemlig oksidering (harskning)
av kolesterol med opptak av dette i etecellene,
som så kan bli til skumceller. 39% av
tilsynelatende friske dansker har forkalkede
koronararterier (hjertets egne pulsårer)
og dermed minst en fordoblet risiko for
blodpropper i hjertet.
Generelt motvirker D3-vitamin de betennelsesaktige
forandringer som kalles inflammasjon
og er den grunnleggende årsak
til mange sykdommer, blant annet kreft.
Ved å ha et høyt innhold av D3-vitamin
i blodet nedsettes risikoen for kreft med
omkring 7%.
D3-vitamin er viktig for insulinfølsomheten,
og en undersøkelse av friske mennesker
med lavt D-vitamin i blodet har i 2009
vist at de hadde en tredoblet risiko for å
ha metabolsk syndrom, som er forstadiet
til sukkersyke. En annen undersøkelse har
senere vist at tilskudd av D3-vitamin medførte
en bedre blodsukkerkontroll og lettet
vekttap hos type 2 diabetikere.
Lev godt og lenge. Hvor lenge vi lever,
avhenger blant annet av våre telomerer,
som er deler av kromosomer, og som
avkortes med alderen. Engelske forskere
har påvist at kvinner med et høyt innhold
av D-vitamin i blodet hadde lengre telomerer,
noe som betyr at cellene kan dele
seg flere ganger og man eldes langsommere.
D3-vitamin styrker benbygningen,
hjertet og musklene, og dermed reduseres
risikoen for å falle. Dette gjør i sin tur at
man i større grad unngår fallskader og på
den måten vil kunne leve lengre og bedre.
En undersøkelse har vist at for eldre med
et høyt innhold av D-vitamin i blodet vil
det gå ytterligere syv år før det vil være
nødvendig å komme på pleiehjem.
10 mars 2012 mars 2012 11