NÃ - Byavisa Larvik & Stavern

10BYAVISA Onsdag 16. november 2011FØR OG NÅPer NyhusI tiden framover vil Byavisabringe smakebiter fra Per Nyhus’og Østlands-Postens populærebokserie «Larvik før og nå». Utdrageneserveres som bilderiketemaartikler, der et ledendeprinsipp består i å knytte sammenhistoriske og nyere bilder.På den måten får man i det langeløp en iøynefallende dokumentasjonpå hvordan byen har endretseg gjennom tidene. Man blirrett og slett en bedre Larvikkjennerog blant annet en bedreguide for sine gjester!I mars 1941 installerte Larvik Karosserifabrikk seg i «Wood Working»s gamle murbygg (midt på dette flybildet fra ca 1954). Foretaketbygde videre på tre eldre firmaer i bil- og karosseribransjen, og optimistisk nok ble det satset på en «fredsproduksjon» medarbeid nok for 50 mann. Man regnet altså med at freden skulle være like om hjørnet, og i mellomtiden fylte man tiden med reparasjonerog ombygging av kjøretøyer, blant annet til generatordrift. Slik hanglet og gikk det i fem stusselige år. Men da krigen endeligvar slutt og leveransen av chassiser kom i gang igjen, ble det også fart i «Karosserien». I løpet av 1950-åra var den faktisk blitten av landets fem største. Da den i 1969 ble slukt av en større konkurrent, hadde det gått ut 1300 karosserier fra samlebåndet på «Karosserien».De var blitt til bybusser, rutebusser og velutstyrte turbusser, som rullet omkring over hele landet, ja også i Sverige ogMidtøsten. Fortsatt kan vi oppleve å se noen av dem som veteranbusser. Øverst på bildet, foran Banefjellet, ser vi Esabs nybygg fra1946, og langs Kanalkaia til venstre, er grunnarbeidene kommet i gang til Felleskjøpets første silo.Karosserifabrikken kom i gang akkuratpå den tiden da rutebilene iLarviksdistriktet holdt på med ålegge om til generatordrift. Herser vi fabrikkens karosseri til enav Staversrutas ”snutebusser”,helt vanlige på den tiden. Detsom ikke var vanlig fram til krigen,da bensinen tok slutt, varsurrogatløsningen som kaltes generator.Biler og busser kom faktisktil å kjøre omkring med entype brennende ovner. I store, varmeisolertebeholdere (over til venstre)ulmet treknott eller trekullog dannet en brennbar gass, sompasserte gjennom et rense- ogkjøleanlegg før den ble sprøytetinn i motoren på samme måtesom bensingass (over til høyre).Interiørbildet til høyre er fra densamme bussen.Under ser vi noen eksempler påKarosserifabrikkens etterkrigsmodellermed innebygde motorkasser.Det ble 1300 av dem tilslutt. Dagens innslag er hentet frabind 3 side 77-79.