NÃ - Byavisa Larvik & Stavern

Onsdag 16. november 2011 BYAVISA 11Jordskokk kan spises rå, kokt eller stekt, og har en litt søt og nøttaktig smak.Oppskrifter finnes blant annet på www.jordskokk.noSunn og god: – Jordskokk inneholder ufordøyelige karbohydrater, hovedsakelig av typen inulin som har mange positivehelsevirkninger, forteller Peter Raugland entusiastisk. – Smaksmessig minner den om poteten, men den haren litt søtere og mer nøttaktig smak. (Foto: Myriam H. Bjerkli)Stor variasjon: – Knollene varierer veldig i størrelse, sier Peter Raugland ogviser fram en neve av de knudrete knollene.Jordskokk istedenfor potet?Jordskokk kom opprinnelig til Norge allerede i1639. 30–40 år senere ble den raskt utkonkurrertav poteten, som både ga bedre avling ogvar lettere å høste og skrelle. Men i et samfunnhvor stadig flere får diabetes og halve Norgelider av karbohydratskrekk, er kanskje jordskokkenallikevel et bedre alternativ?Det mener i hvert fall Peter Raugland,som er relativt nystartetbonde i Helgeroa.– Jordskokk inneholder ufordøyeligekarbohydrater, hovedsakeligav typen inulin som harpositive helsevirkninger, fortellerhan. –Det gir jordskokken en littsøt og nøttaktig smak uten at detøker blodsukkernivået. Jordskokkenegner seg derfor godt forpersoner med diabetes. Smaksmessigminner den om poteten,den er bare enda litt bedre.På sidene til Bioforsk.no kan manlese at stoffet inulin letter opptakav kalsium og derfor kan forebyggebeinskjørhet, samt har ensenkende effekt på triglyseriderog fettsyrer i leveren som kanforebygge hjerte- og karsykdommer.Så hvorfor er jordskokken dasåpass ukjent?– Da poteten kom, var den enklereå håndtere, forteller Raugland.– Den var rund, enklere åhøste og skrelle, og avlingene varstørre. Men i blant annet Russland,Canada, Danmark ogFrankrike er jordskokk fremdelesen mye brukt grønnsak.Jordskokk har høye stengler, etkraftig bladverk og gule blomstersom minner om små solsikkeblomster.De underjordiskestengelknollene minner ompotet, men har mer knudreteoverflate.– Knollene varierer veldig istørrelse, sier Peter Raugland ogviser fram en neve av de knudreteknollene. – Jordskokken skal haen frostnatt før den høstes, så jegbåde høster den og setter den nå inovember. Jeg dyrket rundt tomål i sommer, og skal plante 12 –15 mål neste år. Planen min erførst å forhøre meg i en del restauranterom de har lyst til åprøve jordskokken. Håpet er atjeg etter hvert kan bli setteknollprodusentog levere til andre bøndersom vil dyrke knollen. Jegsynes dette er en grønnsak som eralt for lite kjent her i landet, oghåper å bidra til å endre det, sierden unge bonden entusiastisk.Raugland er odelsgutt og har planerom å overta gården etter foreldrene.Men han er ikkeutdannet agronom, og ingen i familienhar dyrket jorden siden1942, så han vet at han har mye ålære.– Jeg har studert filosofi, ogføler at det er til god hjelp at jeghar en analytisk og kritisk funderingtil det jeg gjør. I tillegg harjeg fantastiske naboer rundt her,som er til god hjelp. De kommerog gir gode råd, klapper meg påskulderen og er oppmuntrende.Jeg er veldig takknemlig for allhjelpen jeg får. Samtidig er jegbare 25 år, og det er mulig jeg erung og naiv, men jeg ønsker ågjøre ting på min egen måte. Gårdener ikke mange mål stor, så jegmå få mest mulig ut av den jordenjeg har. Derfor satser jeg på naturligbalanse og nisjeprodukter.I tillegg har jeg tro på markedsføringvia facebooksiden min,http://www.facebook.com/peterraugland,hvor jeg kan få direktekontakt og tilbakemeldinger fraenkeltkunder. Jeg har lagt innbåde bilder og videoblogger der,slik at de som vil kan følge heleprosessen. I nærområdet kjørerjeg dessuten ut jordskokken gratis.Det å være bonde kan være etensomt yrke, og jeg vil gjerne hakundekontakt.I tillegg til jordskokk, driverRaugland med sau og litt korn.– Jeg ønsker å markedsføre megsom en lokalprodusent av kortreistmat, sier han. – Jeg stortrivesnår jeg jobber med jorda, pløyingenog høstingen. Drømmen erå jobbe som bonde på heltid.Målet mitt er å bli en helsikes godagronom. Han ler. – Det tar vel ca.50 år. Neste år har jeg planer om åfå tak i en del gris, som skal få lovå gå fritt på jorden her. De kanspise jordskokk, for det er et stoffi jordskokken som gjør at jeg ikketrenger å sterilisere dem før slakting.Raugland er tydelig opprørtnår han forteller: – Vet du at allegriser i Norge i dag blir sterilisert?Det er for at kjøttet ikke skal fåusmak under slakting. Jeg synesdet er aldeles grusomt! Hos megskal grisene få lov til å leve et mestmulig naturlig liv. De skal spisejordskokk rett fra bakken oggjødsle jordet på naturlig vis. Detgir flott grobunn for korn, før detblir en ny runde med jordskokkog gris. Han ser seg rundt og smiler.–Jeg tror jeg skal markedsføremeg under slagordet «Med svinpå skogen.»Myriam H. BjerkliFinn oppskrifter og les mer omjordskokk på www.jordskokk.noog www.bioforsk no.Høstjobb: – Jordskokken skal ha minst en frostnatt før den høstes,så jeg både høster den og setter den nå. forteller PeterRaugland.Ligner solsikken: Det latinske navnet Helianthus tuberosuskommer av de greske ordene helios som betyr sol, anthos sombetyr blomster og tuberosus som betyr “som har knoller”. Direkteoversatt til norsk: Knollsolsikke.Trives: – Jeg ønsker å markedsføre meg som en lokalprodusentav kortreist mat, sier Peter Raugland. – Jeg stortrives når jegjobber med jorda.