6BYAVISA Onsdag 16. november 2011Andreas Bentzrød vet ikke alltid hva han skal skirive, men fårofte en idé han spinner videre på.Veteranen og nykommeren: Gruppeleder og lærer AsbjørnEkenes, sammen med Andreas Bentzrød., som deltar for førstegang. (Foto: Liselotte Steinwender)Vinjar Rosendal skriver på en historisk roman.Marion Th. Th. Lund lytter oppmerksomt til det som blir lest.Jonas Alexander Larsen debuterte med tegneserienovellertidligere i år, I skrivegruppa leser han utdrag fra en roman hanskriver på.Morten Ravik trives godt som kuppet skribentMed tid og romfor tekstHver onsdag kveld er det skriveverksted påDet Gule Galleriet i <strong>Stavern</strong>. I den innerste delenav lokalet, litt beskyttet fra resten av den stemningsfullekafeen, danner det seg en gruppemed mennesker som har én viktig fellesinteresse: Skriving.De rigger seg til med bærbare pcerog kopper og danderer stolerog bord slik at de danner en sirkel.Musikk og lyder fra kaffemaskinennår inn, men later ikketil å forstyrre den nokså uliktsammensatte gruppen.– De som kommer hit har ulikbakgrunn og skriveerfaring, fortellerinitiativtaker og leder AsbjørnEkenes. – Vanligvis er deten fast gjeng som møtes, mensnoen kommer sporadisk. Vi ønskerat folk tar med egne tekster,og her er det rom også for storeproduksjoner.Skrivegruppen på Det Gule Gallerieter ingen lukket gruppe, og deønsker gjerne nye medlemmervelkommen.- Gruppa er åpen for alle som forholderseg seriøst til å skrive tekster,sier Ekenes. – Og helt nymedlemmer kan gjerne kommeog bare lytte i starten. Men kveldenher er faglig, vi kommer ikkefor å underholdes.Vi holder oss tiltekstene og gir respons på dem.Ekenes forteller at skriveverkstedetstartet for rundt seks år sidenpå Sylvettes Kunstkafé (nåværendeFanny Kafé), og at de treffespå Det Gule Galleriet på det andreåret. Han understreker at de haret godt samarbeidsforhold til kafeensinnehaver Caroline Titlestad.De andre nikker enig. Detteer et godt sted å være.– Men vi er her på grunn av vårfelles skriveinteresse, og haringen planer om å forfalle til etkaffeslabberas, bemerker en avskribentene, Morten Ravik.Marion Th. Th. Lund tilføyer: –Her kan vi være så sære som viegentlig er.Asbjørn Ekenes er selv forfatter,og i tillegg til å lede skriveverkstedet,holder han flere skrivekursårlig og tar oppdrag sommanuskonsulent. Flere i gruppahar deltatt på skrivekurs hosham, og han har også vært konsulentfor Marion Th. Th. Lundssiste bok «Dikt fra en nedlagtbensinstasjon».– Jeg har fått mye hjelp her iskrivegruppa gjennom tilbakemeldinger.Noe jeg har skrevetsom jeg trodde var veldig bra, erblitt slaktet, mens jeg også harfått nye innspill og ideer, fortellerMarion.Morten Ravik tilføyer: – Her løftervi hverandre fram. Selv om vi erganske snille, kan man spesieltsom ny være ekstra sårbar i forholdtil egen tekst.Ravik forteller at han havnetlitt tilfeldig i skrivegruppa forflere år siden.– Som intetanende middagsgjestpå Sylvette, ble jeg nærmestkuppet med i skrivegruppa. For åha noe å lese, lette jeg i skrivebordsskuffenog fant en bunkemed noe jeg hadde skrevet for 20år siden. Da bunken ble mindreog mindre, var jeg nødt til å skrivenoe nytt for å ha noe å bidra med.På den måten ble jeg presset til åta opp skrivingen igjen. Det er jegveldig glad for nå.Hver enkelt leser tekster de harskrevet, og sjangrene roman, novelle,korttekst og dikt er representert.Atmosfæren er rolig ogkonsentrert, og det gis tid, rom oganerkjennelse til hver enkelttekst. Her avbrytes eller hetses detikke. Ekenes kommenterer styrkerog svakheter, hva som fangerog hva som eventuelt ikke fungererså godt. De andre ytrer segogså med det de har på hjertet.Det er merkbart at samtlige harrespekt for det de andre skriver ogfor at det er sårbart å dele egnetekster med andre.Vinjar Rosendal mener at å leggefram en tekst nesten kan væresom å kle seg naken. Han leser fraen historisk roman som utspillerseg på 1700-tallet, et pågåendeprosjekt som skrivegruppa harfulgt med på.– Jeg liker den gode fortellingen,og er svært opptatt av research.Jeg besøker alle stedene jeg skriverom, forteller han.Også Jonas Alexander Larsen,som debuterte med tegneserienovellertidligere i år, leser utdragfra en roman som de andre følgermed på utviklingen av. Larsen fortellerat han oppdaget at tekstenhans fungerte bedre da han lestehøyt.– Når jeg leser for meg selv serjeg på enkelte punkter, men detkan være vanskeligere å se helheten.Jeg blir også mer skjerpa nårjeg leser høyt.Andreas Bentzrød er her for førstegang. Han leser en novelle og fårrosende tilbakemeldinger.– Du åpner en verden du selvikke helt vet hva innebærer, og dukonkretiserer scener så de blir visuelle,kommenterer Ekenes.Bentzrød synes at det gir en godstemning å lese, og han får selvopp bilder når han leser.– Jeg skriver det jeg ser, vil se ogikke får sett, sier han.Liselotte Steinwender
Onsdag 16. november 2011 BYAVISA 7MoteriktigkulturbærerHusflidens motevisningfinner sted fjerdeår på rad, og Verkensgårdendanner en finramme for arrangementet.Daglig leder av Norsk Flid Husfliden<strong>Larvik</strong>, Birgit RimeslåttenSogn, er initiativtaker og <strong>Larvik</strong>Husflidslag er arrangør. Lokaletfylles raskt til randen og det skalvise seg at kvelden blir en festforestillingav skjønnhet, eleganse,lekenhet og kvalitet.Assosiasjoner til husflid som noetraust og gammeldags blir gjorttil skamme ved en titt på modellene.I tillegg til tradisjonelle ogmoderne strikkeplagg, finnerman her asymmetriske, eleganteullkåper, stilig regntøy med dristigefarger og praktiske detaljer.Delikate og eksklusive jakker ispeilfløyel, kjoler i silke og ull,tyllskjørt, silkeskjerf og smykkeri keramikk, sølv og tinn – for ånevne noe.– Strikk er spesielt in, forteller RimeslåttenSogn. Husflidslaget serdet på strikkekafeen som finnersted en gang i måneden. Det kommeropptil 70 kvinner dit, og detstrikkes både klær, puter og annetinteriør. Butikken har doblet salgetav garn det siste året.Nyter kvalitetstid. F.v.: Hanne Lund Kalvik, Ellen Nøstvik Omsland, DorteFagernesTradisjonelle strikkemønstre gåraldri av moten, og det er tydeligvisstort spillerom for å eksperimenteremed farger og materialsammensetninger.Jakker kantetmed kaninskinn er et eksempel.Kirsten Guro Resch, som debuterersom mannekeng i kveld, viseren genser fra Dale. Det er en flereår gammel modell med rose- ogstjernemønster som er svært populær.– Denne ønsker jeg meg til jul,hinter Resch som kler den velsittendegenseren svært godt.Rimeslåtten Sogn forteller engasjert:– Vi får stadig flere yngre kunder,så trenden har snudd seg. Det erikke lenger bare lusekofteadelensom interesserer seg for husflid.Som kulturbærer av bunaden er viselvsagt tradisjonsbundet, samtidiger det viktig å følge med påmotebildet og fornye seg.Den yngste mannekengen på visningener Wiktoria Jadwiga Kalicka,6 år. Hennes mor, AnitaKalicka, er produsent i bunadsøm,syr og monterer bunaderog broderer på Husfliden. Hun erogså en av kveldens modeller.På spørsmål om hun har tidligereerfaring som mannekeng, svarerWiktoria:– Dette er første gang, menhjemme har jeg et Barbiedataspillhvor de går mannekeng.Wiktoria gleder seg veldig tilkveldens oppdrag, og forteller athun vil bli designer når hun blirstor. – Da skal jeg designe bukser,jakker og andre slags klær til jenter,sier hun.Lokalet fylles snart til randen, ogHanne Lund Kalvik sier at hun erher for å støtte Husfliden og atkvelden er kvalitetstid for henne.Ellen Nøstvik Omsland ser ikkebort fra at hun kan komme til åhandle julegaver til barnebarnet.Rauma har ny design for barn fra0–3 år, og det er mye som frister.Dorte Fagernes er her for førstegang. Hun har sydd bunad og eren ivrig strikkerske. Lund Kalvikog Nøstvik Omsland ler og bedyrerat de også snart skal begynneå strikke noe.– Imotsetning til Dorte, begynnervi på noe nytt hvert år, menblir aldri ferdige med strikketøyet,innrømmer Lund Kalvik.Nå er de dog inspirert til å lageflere ting, og dessuten er høststrikketid. De utelukker hellerikke at de kan komme til å ta medseg et antrekk til julebordethjem.– Det kan være litt vanskelig å fåøye på alt i butikken. Det er lettereå se klærne når vi ser dem påmodellene.Konferansier Grethe Rimstad,som sitter i styret i Husflidslaget,opplyser publikum om at Husflidslageti tillegg til hekling ogstrikking også omfatter turer,foredrag og kurs. Hun oppfordreralle interesserte til å melde seginn. Første del av showet er vietstrikkeplagg, mens etter pausener det klær i andre materialer sompresenteres. Mannekengene viserat her er det klær som passer forkvinner i alle aldre og med forskjelligsmak og stil. Publikumlar seg begeistre av de vakre antrekkeneog applauderer ivrig.Spesielt god respons får Wiktoria,som i tillegg til å vise barneklærne,opptrer med dans på denhøstløvprydede catwalken.Liselotte SteinwenderStrikk - tradisjonelt og utradisjonelt.Helene Rønningen Knutsener mannekengUllkåpe fra Tyrihans, vist av HeleneRønningen KnutsenKlare for moteshow. Wiktoria Jadwiga Kalicka (foran). F.v.: Anita Kalicka, Birgit Rimeslåtten Sogn, Kirsten Guro ReschStrikkejakke med kaninskinn ogstrikkeshorts, Mannekeng er HeleneRønningen Knutsen.