Avisa Grenseland nr. 8 - Byline

More documents

Recommendations

Info

40 år siden «SDet var her det skjedde, i Ørje sentrum. Bildet er hentet fra et postkort og viser Ørje sentrum slik det var på sluttenav 1960-tallet. Mye er forandret siden den gang. Blant annet måtte både bygninger og jorde vike plass daMarker rådhus ble bygget. Veikrysset oppe i venstre bildekant er i dag rundkjøringen ved Braarud.Sommeren 1969 var hippietiden definitivt slutt. Etter flere år med «peace, loveand understanding» var det kanskje ikke så rart at høsten brakte tidenes mestspektakulære gateslagsmål i Ørje.Tore Robert Klerud, tekst1969 var «The Year EverythingChanged», ifølge den amerikanskeforfatteren Rob Kirkpatrick. Ogom ikke alt føltes like påtrengendepå vår side av verden så fulgte manganske sikkert med på de store begivenhetenei tiden også her i <strong>Grenseland</strong>:I slutten av juli landet de førstemenneskene på månen. Midt i augusthørte man etter hvert nyheteneom den enorme Woodstock-festivaleni Bethel, New York, som temmeligomgående ble karakterisert somdet endelige punktumet på «flowerpower-epoken». En uke senere bleElvis voksen og begynte på det somskulle bli hans siste fase som entertaineri Las Vegas. Og i septembergjorde grenseboerne seg igjen klarfor elgjakta.Ut av intetI oktober smalt det. Først i skogen.Så i Ørje.Vel kunne det gå hett for seg påen og annen fest på lokalet på detglade 60-tallet, mener de som varmed den gangen. Men tilløp tilmasseslagsmål midt i sentrum varsjelden kost, og det som skjedde igrensebyen denne oktoberkveldenhar da også blitt en «snakkis» somi disse dager feirer 40-årsjubileum.Alle vi har snakket med husker åha vært til stede eller hørt historiene.Så godt som ingen vet hvordandet hele startet, men samtlige menerdet må ha vært noen temmeligbagatellmessige greier som avstedkomuheldige reaksjoner.Gjester mot lokaleBråket begynte på den gamle Shellstasjoneni Ås-svingen, der hvor gatekjøkkenetLækkerbiten er i dag.– Det var vel så enkelt som atnoen hadde sagt noe dumt, ellermuligens brukt en knytteneve motnoen. I hvert fall var det en som fikkseg en kilevink der nede, og ganskeraskt forflyttet kamphanene seg littvestover på E18 og til plassen utenforBP-stasjonen mellom Lies hotellog banken i Ørje sentrum, minnesRolf Fjeld.Kamphanene var i utgangspunktetbare én lokal kar, men motpartenskal ha vært i et følge som kom sydfra– trolig var det både aremarkingerog haldensere med – og dermedlå det an til rekruttering av flere dahele startfeltet forflyttet seg opp isentrum.Flere mener å huske at gjestenekom kjørende i én stor, gammelamerikansk stasjonsvogn og én VWbuss.Minst en av bilene ble ståendepå parkeringsplassen ved kioske<strong>nr</strong>ett over veien for hotellet.– Det kan passe at det var to storebiler, for det må ha vært 12-15ukjente personer sydfra. Og da detbegynte å smelle på BP-stasjonen,kom folk løpende til fra alle kanterfor å se eller for å være med, fortellerEgil Syversen og Knut Granli.På stumpene løsEgil Syversen ble stående og betraktedet hele fra litt avstand påhjørnet ved banken. Innsatsen varstor, men slagsmålet bar preg av åha vært dårlig planlagt. Folk grepnemlig det de fikk tak i for å forsvareseg, og en av de mer kuriøse ogbilledlige fortellingene er om hansom grep fatt i feiekosten fra hotelltrappenog svingte den rundt seg idet uendelige for å holde de andreslåsskjempene på avstand, mens detstadig ble mindre og mindre igjenav kosteskaftet.– Det var meg, det, gliser JanSyversen. Han endte ufrivillig oppmidt i kampens hete da krangelenforflyttet seg inn på BP-plassen, og
laget i Ørje»– Det er godt det aldri ble noenomkamp etter det berømte slageti Ørje i oktober 1969, er Rolf Fjeldog Gudrun Nygård skjønt enige om.For 40 år siden støvsuget de gatenei Ørje for vettskremte slåsskjemperog leverte dem på gulvet hoslensmannen.selv om det ble lite igjen av kostenetter hvert så holdt han motstandernepå avstand.– En stund, i hvert fall. Jeg ble denførste som ble slått ned den kvelden.Finn Wahl ropte «pass deg», menjeg rakk ikke å se hva som skjeddefør jeg ble truffet i bakhodet av enflaske som noen kastet. Det ble tilat jeg måtte sy noen sting, fortellerSyversen, som dermed ikke fikkmed seg avslutningen av oppgjøret.Mange betjenterFinn Wahl husker også historiengodt. Kanskje ekstra godt, ettersomhan kun hadde jobbet som lensmannsbetjentpå stedet i noen fåmåneder da idyllen plutselig brastså inderlig denne kvelden. Men dethele var så surrealistisk at han klarteå oppfatte det komiske i det alleredemens det hendte.– Da folk sloss, var det alvor, damåtte vi gripe inn. Men det varteikke så lenge før gjestene fikk såmange mot seg at slåsskjempene løptil alle kanter. Da ble jobben i stedetå hente dem inn, forklarer han.Han minnes det som en pen oglitt kjølig høstkveld og kom ogsåselv uforvarende i begivenhetenessentrum. Han bodde i bankenstoppetasje på den tiden og haddebesøk av en kamerat fra Politihøgskolen.De to var på BP-stasjonenfor å handle da det hele braket løsutenfor pumperekka, og plutseligvar frikvelden blitt til jobbkveldbåde for ham og for kameraten.Men det stoppet ikke med dét. Ikontoret hjemme i huset sitt i Skolegatasatt lensmann Lislegaard ogholdt opptelling etter hvert somkamphanene fra nær og fjern bleinnbrakt, og det var det mange somhjalp til med.Ville tilstander– Jeg var med Rolf Fjeld og kjørterundt for å plukke opp folk som forsøkteå stikke av. Vi leverte dem innepå kontorgulvet hos Lislegaard, sompå sindig vis kikket opp og ropte«neste», sier Gudrun Nygård.– En fant vi langt inne i en hekkborte i Lilleveien. Der han haddelagt seg i håp om ikke å bli oppdaget,forteller Rolf Fjeld.Kanskje var han glad til. For ifølgeKnut Granli hadde gjestenes bil,som sto parkert ved kiosken, værtsvært nær ved å bli veltet, slik at sjåførenikke turde bli lenger, men forlotØrje med tom bil på vei sydoverigjen. Så det kunne ha blitt lenge åvente i hekken.Glad for til slutt å bli pågrepetvar også han som hadde løpt alt hanorket i retning sydover fra hotellet,og på sin vei gjennom hager ogblomsterbed kommet i skade for årive ned en fersk klesvask fra tørkestativet.– Damen som eide klesvasken,ble ganske så ilter og gjorde det hunkunne for å jule ham opp. Da vi traffpå ham og fikk ham inn i patruljebilen,som i praksis var en taxi ettersomjeg ikke hadde bil ennå dengangen, pustet han lettet ut og sa at«hit til Aremark skal jeg aldri mer,her er jo til og med de gamle kjerringenespenna gærne».Returkampen avlystDet hele var over like raskt som detbegynte. Men historien stopper ikkeder. I historien om det store slaget iØrje i 1969 er nemlig den varslede«omkampen» som aldri ble noe avet sentralt punkt.– Det skulle bli nytt slagsmål søndagenetterpå. Det spredte seg fort,og på alle fabrikkene i Ørje lagetfolk seg forskjellige former for slagvåpenuken i mellom, forteller KnutGranli.– Der jeg jobbet solgte vi motorsagkjeder,og det var ikke et kjede åfå kjøpt i hele Marker den uka. Alleskulle ha, om de var nye eller gamleog utslitt spilte ingen rolle, minnesGudrun Nygård.Returoppgjøret var så vidt godtvarslet at også ordensmakten rakkå forberede seg. Ekstra personell –med fagutdannelse, denne gangen– var innkalt, og det sies om denaktuelle søndagen at det aldri haddevært så mye folk og biler i Ørje sentrumsiden frigjøringen i 1945. Fleremener å ha sett bilder fra denne«begivenheten». Vi har aldri klartå lokalisere hvem som i så fall hardem, men tar gjerne imot tips...– Bilene sto parkert tett i tett ihele sentrum. Da jeg var ute og patruljertetil fots sammen med enkollega, måtte jeg konsentrere megfor å være alvorlig. Publikummernelot som om det var helt tilfeldig atde var der, mens de rullet strikkeluenened over krøllene, drakk kaffe avthermos og tørket duggen av bilvinduene.Folk i alle aldre satt tålmodigog ventet, minnes Wahl.Politiets omfattende og sværtsynlige tilstedeværelse hadde ønsketeffekt den dagen. Gjestene kommuligens ikke i det hele tatt, eventuelthadde de «sivile spanere» påplass som meldte tilbake om at dettehelt klart ikke var dagen for å prøveå vinne en omkamp i Ørje sentrum.Morsomt i ettertid– Jeg husker jeg angret fryktelig påat jeg ikke fikk se denne mobiliseringeni Ørje. Johnny Olsen og jegvar i Oslo på cupfinale den søndagen,forteller Egil Syversen. Olsenhusker at FFK spilte med legendariske«Kula» i mål (i dag er hantrener i Tistedalen), dermed har virenset bort enhver tvil om at året var1969, og vi kan også datere «mobiliseringen»til søndag 26. oktober.Selve slaget må ifølge de fleste hafunnet sted fredagen eller lørdagenen uke før.– Det var bra de aldri kom. Såmye slagvåpen som vi hadde lagetda så kunne det ha gått riktig galt,tror Rolf Fjeld.Det er utvilsomt grunn til å væretakknemlig for at det stoppet der detgjorde. Skadene ble ikke uopprettelige,heldigvis, og historiene om detstore slaget har sikkert vokst seg merfargerike enn de opprinnelig varmens de har underholdt folk i 40 år.– Det var mer uskyldig den gangen.Det var aldri aktuelt å ta medseg kniv når man skulle slåss, ogidet noen fikk såpass at de gikk ibakken så var det slutt på slag ogspark, sammenfatter Karl Yngve Uttersrud.Han legger til at dermedgår det også an å ha moro av historieni ettertid.Altså er det all mulig grunn til åfeire at det er gått så mye som 40år siden det siste, store slagsmåleti Ørje...
Page 3 and 4: Ørje igamle dagerEt morsomt bilde
Page 5 and 6: Forvalterarven etterMellbyeAremark
Page 7 and 8: - Jeg kan til dags dato ikke forkla
Page 9 and 10: Travle dager på møllaNoen travle
Page 11: Lene og Raymond Jensen, med barneba
Page 15 and 16: Bluegrassi engaNaturen og mennesker
Page 17 and 18: Marker går for MOTSom første komm
Page 19 and 20: Hotell i særklasseRestaureringen a
Page 21 and 22: HaldenPå jakt etternytt bad?Vi har
Page 23 and 24: Informasjon fra Marker kommunetilde

Avisa Grenseland nr. 8 - Byline

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?