Download report - Menon

2. Verdiskaping i næringslivet: Hva er det og hvordan måles det?Verdiskaping er et mål på hva som skapes av verdier i økonomien, målt i kroner og øre. På nasjonalt nivåomtales gjerne dette målet som BNP (brutto nasjonalprodukt), og målet benyttes som den viktigste indikatorenpå et lands inntekt. BNP-målet er enkelt fortalt et uttrykk for all omsetning i et samfunn fratrukket varer ogtjenester som inngår i form av faktorinnsats. Sagt på en annen måte: Verdiskapingen er det som er igjen ogkan fordeles til de ansatte gjennom lønn og godtgjørelser, til eierne gjennom utbytte og tilbakeholdtoverskudd, staten gjennom skatter og avgifter, samt eventuelt kreditorer.BNP-målet for næringslivet utgjør rett og slett bare summen av verdiskapingen i hver bedrift. I hver enkeltbedrift er dette som hovedregel gitt ved driftsresultat (EBIDTA) pluss lønnskostnader. 2 Når vi går ned påbedriftsnivå kaller vi gjerne verdiskapingen for bruttoprodukt. For mange i næringslivet er dette en litt uvantstørrelse, fordi målet tar hensyn til avlønningen til alle interessenter i selskapet; ikke bare eierne, men også deansatte, staten gjennom skatter og eventuelt kreditorer. Fra et samfunnsøkonomisk perspektiv, erbruttoverdiskapningsmålet derimot et helt sentralt mål, for da er man opptatt av verdier som skapes for alle isamfunnet.Verdiskapingen i en bedrift, målt i form av bruttoprodukt, er bare et direkte mål på bedriftens bidrag tilverdiskaping i samfunnet. I tillegg bidrar mange bedrifter med ytterligere verdiskaping i et land gjennom å økeverdiskapingen i andre deler av samfunnet. Dette skjer ved at en bedrift øker verdiskapingen i en annen bedriftsom den samhandler med. Slike effekter kan oppstå, dersom eksempelvis et kunde-leverandørforhold fører tilat ressursene utnyttes mer effektivt i den andre bedriften, blant annet gjennom innovasjon. I land medarbeidsledighet vil også en bedrift kunne skape verdier hos andre bedrifter i den grad disse tar i brukarbeidskraft som ellers ville gått ledig. Disse effektene kalles gjerne for bedriftenes indirekte verdiskaping ellerringvirkningseffekter. Disse effektene kan være betydelige, men er ofte vanskelige å måle.For å kunne måle slike indirekte verdiskapingseffekter benytter vi oss av Menons kryssvirkningsmodell.Modellen benyttes for å analysere selskapers eller næringers ringvirkninger. Her undersøker vi hvor mangeårsverk en gitt virksomhet genererer for ulike segmenter av det næringslivet for øvrig. Tilsvarende studerer vihvor mange kroner én krone i verdiskaping i en virksomhet genererer av verdiskaping i det øvrige næringslivet.I media, blant politikere, byråkrater, organisasjonslivet og blant mange i næringslivet er man kanskje i størregrad opptatt av antall sysselsatte. Det er med andre ord ikke bare inntekten som tillegges betydning, men ogsåhvor mange som er i jobb. Ikke minst er dette et sentralt tema når man tar et regionalt perspektiv påverdiskapingen. På mange måter kan man si at sysselsetting er mål på verdiskaping sett fra arbeidstakernesside, og vi har derfor valgt å også rapportere dette målet. For å ytterligere nyansere verdiskapingsbildet har viogså valgt å rapportere omsetning og driftsresultat (EBITDA) som mål på aktivitet og generering av verdier fraselskapets ståsted.2 Vi har justert bort store ekstraordinære poster. Nettofinansinntekter er typisk posten som generer varigeinntekter eller kostnader for finansselskapene som ikke er begrunnet direkte i finansieringen av selskapet. Deter derfor inkludert i disse bedriftenes verdiskapningstall. Vi har valgt å benytte bruttoverdiskapning fremfornettoverdiskapning, der avskrivinger og nedskrivinger er inkludert, fordi tallene da blir direkte sammenliknbaremed BNP. Dessuten er avskrivinger og nedskrivninger rapportert i årsregnskaper tilpasset offentlige krav ogderfor ofte mindre formålstjenlige i anslag for verdiforringelsen av eiendeler med prisfall over tid.Menon Business Economics 9 Rapport