24 sider fjernvarme - Norsk Fjernvarme

FjernvarmeDet gode liv i nærvarmeSolhuset Heliotrop ser som etromskip. Og slik var det mangesom oppfattet det etter byggingeni 1994. Men i klimaendringens tidfanger ideen om et hus som følgervår viktigste energikilde, interesseover hele verden.av dag yngland13 år etter at arkitekten Rolf Disch landet prosjekteti en vingårdshøyde utenfor den tyskebyen Freiburg har solhuset blitt et valfartsstedfor arkitekter, ingeniører og journalister fra heleverden.– Tenk på det som ikke koster noe – lyset!, varideen Rolf Disch hadde for snart 20 år siden.For Plusenergi-huset lager mer varme ogenergi enn det forbruker. Det er gull verdt i entid da energiprisene stiger, og klimadebattenhardner til.I Heliotrop følger beboerne energikilden.Huset står på og en sokkel og snur seg ettersolas gang. En liten elektromotor driver huseti rett posisjon. Om natta roterer huset tilbaketil utgangsposisjonen og det er klart for en nymorgen.– Man merker lys og luft i alle rommene. Deter et svært behagelig hus å bo i – om det bareikke var så mange besøkende, sukker arkitektenskone, Hanna Lehmann.Men til gjengjeld endrer utsikten seg i løpetav dagen. Fra en grønn gammel vingård i morgensolog til de fjerne åsene langs grensen tilFrankrike i kveldssol. Alt fra samme kjøkkenstol.Gir energi. Arkitekt Disch er selv ute og reiser.Han er blitt en ettertraktet foredragsholder medenergikrisen. Arkitekten har stått bak flere solarhusprosjekteri Freiburg – eller pluss-energihus– som han helst vil å kalle dem.For det revolusjonære ved byggekunsten eregentlig at huset er sin egen kraftstasjon. Huseneer 10–15 prosent dyrere å bygge enn et standardhus,men med inntekter fra energiproduksjonenkan det fort spares inn.– Energikostnadene er 30 prosent lavere enni vanlige hus, og overskuddskraften kan vi selgeinn i strømnettet eller bruke den i nabolaget,sier Lehmann.Prisen på et standardhus av den14 meter snurrende originaltypener rundt en million euro (åtte millionerkroner). Det har vært lagetsom utstillingslokale og hotell.Overraskelse. I originalhusethar man 150 kvadratmeter boligflateog 75 kvadratmeter arbeidsflate.Pluss en solfylt takterasse.Hagen under huset brukes til årense regnvannet for bruk i huset.Både kloakk og matrester lagres i ettørrkompostanlegg.– Det er alltid små overaskelseri alle nye hus. Som når man åpnerkompostluka på kjøkkenet og noener på toalettet, men slikt lærer manjo. For huset er en integrert del avde naturlige omgivelsene, sierLehman.Men i satt i serie med flere boligereller en blokk kan konseptet blilangt billigere per hode. I Freiburger det allerede over 50 slike prosjektersom er satt ut i livet. Dischhar motatt flere priser og blitt rostopp i skyene av selveste stjernearkitektenSir Norman Foster:– Solar arkitektur er mer ennmote. Det handler om å overleve,mener Foster.En drøm blir til. Ideen om energihusethele startet en gang på 70-tallet ved aten gjeng unge radikale drømmere i Freiburgdemonstrerte mot atomkraft og mellomdistanseraketter.De fablet om et liv i økologisk balansemed naturen.– Men vi kan ikke bare være mot. Vi må ogsåvære for noe, tenkte arkitekten Rolf Disch da hangrunnla sitt økoinstitutt i 1986.Drømmerne fra den gangen er nå blitt grønnepolitikere, selvbevisste bedriftsledere og nyskapendearkitekter. De reiser verden rundt for åselge solaranlegg og fortelle om det gode liv iøkologisk nærvarme.Arkitekten Rolf Disch blir ikke lenger sett påsom en raring fra det ytre rom. Han er en helt inærmiljøet blant de drøye 200 000 innbyggernei universitetsbyen Freiburg.I dag er byen sentrum i Tysklands miljøindustri,som ifølge den tyske regjeringen snarter større enn bilindustrien.lys og luft: Man merker lys og luft i alle rommene. Det eret svært behagelig hus å bo i.Universitetsbyen i hjørnet mellom Sveitsog Frankrike kaller seg med rette Tysklandsmiljøhovedstad. For i noen mils omkrets av denstore universitetsbyen startet mye av Tysklandsboomende miljøindustri.Det hjalp godt at den tyske delstaten Baden-Württemberg er Tysklands svar på Sunnmøre.Her går lavkirkelige kristendom hånd i håndmed arbeidsomhet og innovasjon, og når situasjonenkaller – politisk protest.De som en gang ble latterligjort som øko-fantaster,reiser i dag verden rundt som eksperter påøkologiske bygg og livsstil. For regionens mangegründere har en sjelden evne til å kombinere detnye med det matnyttige.For med oppfinnelser som sykkelen, bilen ogluftskipet og firmanavn som Porsche, Daimlerog SAP-regionen allerede litt av hvert på gründersamvittigheten.42 energi – 6. DESEMBER – 12|2007