Trykkeriversjon - Stokke kommune

STOKKE KOMMUNEKommuneplan2009-2020Vedtatt avStokke kommunestyre 2. nov. 2009

Kommuneplan 2009-2020 2 Stokke Kommune

Kommuneplan 2009-2020 4 Stokke Kommune

1. InnledningLovverkKommunen er gjennom Plan- og bygningslovenpålagt å utføre en løpende kommuneplanlegging.Stokke kommunestyre fattet den 14.12.2006 vedtakom oppstart av kommuneplanrevisjon. Underarbeidet med planrevisjonen ble det vedtatt en nyplanlov med virkning fra 1. juli 2009. Denne kommuneplanenfor 2009-2020 er vedtatt i henhold tilden nye planloven.Den nye planloven pålegger kommunen å ivaretabåde kommunale, regionale og nasjonale mål,interesser og oppgaver og bør omfatte alle viktigeoppgaver i kommunen.Kommuneplanen skal også ha en handlingsdel somangir hvordan planen skal følges opp de kommende4 årene. Økonomiplanen (iht Kommuneloven)kan inngå i handlingsdelen. (§ 11-1). Kommunenrullerer hvert år kommuneplanens handlingsdelsammen med økonomiplan og budsjett.PlanprogramI henhold til Forskrift om konsekvensutredningervedtok Stokke kommunestyre et planprogram den18.06.07. Planprogrammet ble endret av Kommuneplanutvalgetden 04.06.08 av hensyn til nye forslagfra Brunstad Konferansesenter.OrganiseringKommunestyret har vedtatt planprogram og endeligkommuneplan.Temakomiteen for kommuneplanrevisjon har værtstyringsgruppe for revisjonen og har i siste valgperiodebestått av Nils Ingar Aabol (A), Erlend Larsen(H) og Kåre Pettersen (V). Før kommunevalget i2007 besto komiteen av Nils Ingar Aabol, AnneBeate Haug og Erlend Larsen. Denne komiteen lafram forslaget til planprogram.Fra administrasjonen har Steinar Lien (sekr.) ogMorten Lysheim deltatt. I tillegg har personer fraflere kommunale virksomheter bidratt med sinfagkompetanse og tid, bl.a. arealplan- og byggesak,kultur, familie og oppvekst, eiendom og kommunalteknikk,barnehagene og skolevirksomheter.Innleide konsulenter har vært arkitektfaglig rådgiverTorbjørn Scheie fra Kvartal 19 ArkitektkontorAS i Sandefjord. Konsekvensutredningen, risiko- ogsårbarhetsanalysen og kartmaterialet er utarbeidetav Sigrid Stokke og Hanne Lønmo fra Asplan ViakAS. Selberg Arkitektkontor AS har utarbeidet enstedsanalyse og prinsipplan for Arnadalområdet.Flere frivillige foreninger har bidratt: velforeninger,båtforeninger, idrettslag, m.fl.HøringEt forslag til revidert kommuneplan for 2009-2020ble lagt ut til høring med frist 26. juni 2009. Det bleavholdt 2 åpne informasjonsmøter i høringsperioden.Det kom inn 61 høringsuttalelser til planforslaget.Kommuneplanutvalget har tatt stilling til prinsipiellespørsmål, lagt kommuneplanforslag ut påhøring og innstilt overfor kommunestyret. Kommuneplanuvalgethar vært personidentisk medformannskapet.Stokke Kommune 5 Kommuneplan 2009-2020

Befolkningsframskriving for Stokke 2009-20201. janaur 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 20200 år 113 132 132 134 134 136 138 140 143 146 148 150 1521-5 år 615 624 654 679 701 712 731 736 744 752 761 776 7886-12 år 1032 1010 1000 984 992 1003 1006 1016 1037 1063 1084 1104 111713-15 år 500 506 492 491 470 463 453 465 463 453 442 447 46416-19 år 613 652 667 675 687 680 677 660 643 640 635 632 62820-66 år 6563 6671 6802 6941 7036 7162 7244 7358 7435 7513 7616 7664 772167-79 år 751 755 796 814 872 915 985 1028 1089 1132 1165 1219 127480 år og eldre 353 359 360 363 361 354 356 355 357 372 379 400 41210540 10720 10903 11081 11253 11425 11590 11758 11911 12071 12230 12392 12556Kilde SSB MMMMEndringer i antall personer i aldersgrupper i 2015 og 20201400120020151158Personer100080060040020027 390-2002020795523277173121854759152-16 -35 -360 år 1-5 år 6-12 år 13-15 år 16-19 år 20-66 år 67-79 år 80 år og eldreAlderKilde SSB Alternativ MMMMvært noen stor vekst blant de eldre, men fram mot2020 vil gruppen 67-79 år øke, mens gruppa over 80år får en moderat vekst. I SSBs framskriving er detet nytt trekk at det vil fødes flere barn enn tidligere,og at gruppa 1-5 år vokser merkbart. Barneskolegruppa6-12 år får en mindre økning, mens ungdomskoleeleveneblir noe færre fram mot 2020.Arbeids og næringslivI 2007 var 5625 personer bosatt i Stokke sysselsatt.Dette utgjør 78 % av befolkningen mellom 16 og 66år. Det fantes 4963 arbeidsplasser i Stokke sammeår. Dette vil si at Stokke har en egendekning avarbeidsplasser på 88,2 %. Bare Tønsberg og Sandefjordhadde en høyere egendekning. I 2008 varegendekningen økt til 91,5 %.BoligerI 2008 var det 4418 boliger i Stokke. Av disse var3104 eneboliger noe som utgjorde 70 % av den totaleboligmassen. I 2001 var det 4010 boliger. (SSB)Sysselsatte med arbeidssted i Stokke etter type næringNæring 2000 2004 20071. Jordbruk, skogbruk og fiske 265 249 2972. Industri, bergverksdrift, 784 806 1016oljeutvinning3. Kraft- og vannforsyning 0 0 04. Bygge- og anleggsvirksomhet 303 271 2615. Varehandel, hotell og restaurant529 531 8246. Transport og kommunikasjon 185 341 5187. Finansiell tjenesteyting, 15 346 517forsikring8. Forr. tjenesteyting, eiedomsdrift3189. Offentlig og annen tjenesteyting1206 1547 150410. Uoppgitt 41 27 26Sum sysselsatte m/arb.sted i 3646 4118 4963StokkeSysselsatte bosatt i Stokke 4949 5057 5625Egendekning av arbeidsplasser 73,7 % 81,4 % 88,2 %Stokke Kommune 7 Kommuneplan 2009-2020

I perioden 2004-2008 ble det bygd 420 boliger. Dettegir et gjennomsnitt på 84 boliger pr år. Befolkningsvekstenble på 1,7 % eller 881 personer i samme periode.Målsettingen i kommuneplanen fra 2004 varen befolkningsvekst på 1,1 %. Med denne vekstenble boligbehovet anslått til 66 nye boliger årlig.En befolkningsvekst i tråd med SSBs befolkningsframskriving(1,5 % vekst), vil på grunnlag averfaringstall for nettoflyttingen siden år 2000 kreveca. 100 nye boliger årlig. Boligbehovet er noe usikkertpå grunn av at befolkningsveksten er influertav noen år med stor arbeidsinnvadning. Disseinnbyggerne har trolig hatt en noe annen boformenn normalt.2.2 Rammeforutsetningerarealdelen2.2.1 Plan og bygningsloven og brukenav ny planlov 2009Kommuneplanens arealdel er forankret i Plan- ogbygningsloven. Ny plan- og bygningslov (plandelen)er vedtatt i 2008 og vil bli gjort gjeldendefra 01. juli 2009. Kommuneplanen for 2009-2020 erbehandlet og vedtatt iht den nye loven.Av Planlovens § 11-1 fremgår at kommunen skal haen samlet kommuneplan som omfatter en samfunnsdelmed handlingsdel og en arealdel. Kommuneplanenskal ivareta både kommunale, regionaleog nasjonale mål og oppgaver i kommunen.Kommuneplanen skal legge retningslinjer og påleggfra statlige og regionale myndigheter til grunn.Av Planlovens § 11-5 fremgår at kommunen skal haen arealplan for hele kommunen som viser sammenhengenmellom framtidig samfunnsutviklingog arealbruk. Kommuneplanens arealdel skal angihovedtrekkene i arealdisponeringen og rammerog betingelser for nye tiltak og ny arealbruk, samthvilke hensyn som må ivaretas ved disponeringenav arealene.Kommuneplanens arealdel skal omfatte plankart,bestemmelser og planbeskrivelse.Plankartet skal i nødvendig utstrekning vise hovedformålog hensynssoner for bruk og vern av arealer.Vedtatt kommuneplan er bindende for søknadspliktigetiltak som er nærmere angitt i lovens § 1-6.2.2.2 Samhandling i arealforvaltningen –”Vestfolds lille grønne”Vestfolds lille grønne (VLG) er resultatet av etsamarbeid mellom KS i Vestfold, Vestfold fylkeskommune,Statens vegvesen og Fylkesmannen iVestfold. Målet er å styrke samarbeid i arealsakerpå tvers av forvaltningsnivåene.Plan- og bygningsloven forutsetter at statlige ogregionale interesser vektlegges i kommuneplanarbeidet.I VLG er følgende nasjonale og regionaleinteresser beskrevet:Utvikle attraktive og levedyktige by- og tettstedsområder.Arealer til boligbygging og infrastruktur skal vektleggesi planleggingen, og det skal planlegges for etvekstkraftig og konkurransedyktig næringsliv.Videre forutsettes det tette og funksjonelle byerog tettsteder som fremmer en mest mulig effektiv,trygg og miljøvennlig transport, som gir korte avstandertil daglige gjøremål. Sentrale områder næretablerte sentra og kollektivknutepunkt skal byggesut vesentlig tettere enn mer perifere områder.Lokalisering av handel, næring og offentligefunksjoner skal skje på en slik måte at eksisterendeby- og tettstedssentra styrkes og bilavhengighetenreduseres. Det vises i denne forbindelsetil Regional plan for handel og sentrumsutvikling(2008/2009). Denne erstatter gjeldende Rikspolitiskebestemmelse for kjøpesentre som skal hindreetablering av handelsområder utenfor byerog tettsteder.Byer og tettsteder skal utvikles slik at livskvalitetog helse fremmes gjennom god stedsforming, miljøvennligtransport og gode utearealer.Sikre verdifulle naturressurserVed utbygging er det viktig å unngå nedbygging avproduktive jord- og skogsbruks areal. Utbyggingmå styres mot de minst verdifulle arealene.Det bør legges til rette for utnyttelse av naturres-Kommuneplan 2009-2020 8 Stokke Kommune

surser som stein, pukk og grus samtidig som demiljømessige aspektene ivaretas.Vannressursene er også viktige å ivareta gjennomarealplanleggingen slik at eksempelvis drikkevannetikke forringes.Vern av verdifull natur og landskapArealplanlegging må skje slik at inngrep i særligviktige naturområder unngås. Det tenkes da på områder,forekomster og økosystemer som er leveområdereller på annen måte av særlig betydning forfredede, truede, sårbare, sjeldne eller økonomiskviktige arter og bestander.Videre er det viktig å ikke bygge ned viktige kulturlandskap.Kystsonen har også et spesielt vern i arealplanleggingen.Her gjelder de Rikspolitiske retningslinjenefor Oslofjorden, (RPR-O). Retningslinjene sier at detikke skal vedtas planer i strandsonen med mindredet ikke etableres viktige samfunnsfunksjoner.Rekreasjon og friluftsliv er særlige viktige hensyn istrandsonen. For strandsonen gjelder egen Fylkesdelplanfor kystsonen i Vestfold (2003).Også områder langs vassdrag skal gis et eget vern.Det anbefales byggeforbud eller plankrav langsvassdrag i et belte på inntil 100 m på hver side.Vern av kulturminner og kulturmiljøDet forutsettes at kulturminnene vernes i arealplanleggingen.Kulturminner er delt opp i automatiskfredede kulturminner fra før 1537 og byggverk frafør 1650. Nyere tids kulturminner er kulturminnerfra 1537 og frem til i dag.Med hjemmel i Lov om kulturvern har kulturminneret særskilt vern.I kommuneplansammenheng skal kulturminner ogkulturmiljøer være en del av planprogrammet oginngå i konsekvensutredningen.Redusere støy, forurensing og vekst i energibrukenNår det gjelder støy, skal arealplanleggingen sikretilstrekkelig avstand rundt støykilder. Eksemplerpå støy er flystøy og veitrafikkstøy. Kommuneplanenbør ha egne bestemmelser om støykrav.arealplanleggingen. Det samme gjelder forurensetgrunn.Redusert energibruk er et viktig tema i arealplanleggingen.Dette innebærer blant annet å bygge utrelativt tett, med god gang- og sykkelveiforbindelseog med nærhet til kollektivtrafikk slik at bilbrukenreduseres mest mulig. De Rikspolitiske retningslinjenefor samordnet areal- og transportplanlegging(RPR-ATP) er et viktig virkemiddel i denne sammenhengen.Det er også viktig å bruke Plan- og bygningslovenaktivt for å oppnå bruk av alternativ energi ogvannbåren varme. Dette bør være en del av kommuneplanensutfyllende bestemmelser. Ny planlovfra 01.07.09 gir bedre hjemmel for å oppnå alternativeenergiløsninger enn den gamle loven.Fremme folkehelse, trivsel og rekreasjonDet skal legges til rette for økt trafikksikkerhet gjennomoverordnet planlegging.Barn og unges interesser skal ivaretas i planleggingen.Dette gjelder blant annet Utfyllende bestemmelsertil kommuneplanen med krav til leke- ogoppholdsarealer i og nær boligområder. Det børsettes krav til både størrelse og fysisk utforming avlekearealer.Egne rikspolitiske retningslinjer for barn og ungesinteresser (RPR-BU) skal legges til grunn.Også tilgjengelighet for alle (universell utforming)må hensyntas i planleggingen. Nye rikspolitiskeretningslinjer som ble vedtatt i 2008, legger føringerfor krav til universell utforming både for byggeområder,friområder og andre områder som er offentligtilgjengelig.Som en del av tilretteleggingen for folkehelse, trivselog rekreasjon skal det planlegges for god tilgangtil friluftsområder i strandsonen og ved vassdrag.Samfunnssikkerhet og beredskapFor nye utbyggingsområder skal det i planleggingenstilles krav til Risiko- og sårbarhetsanalyse(ROS-analyse). ROS-analysen skal blant annetavdekke eventuell fare for flom, stormflo, skred,radon, støy eller forurensning.Også luftkvalitet og vannkvalitet skal hensyntas iStokke Kommune 9 Kommuneplan 2009-2020

3. Samfunnsdelens innsatsområder3.1 Utbyggingsstrategi ogsamferdselStatusStokke kommune har i de siste 15 årene bruktbetegnelsen ”Stor U” om kommunens utbyggingsmønster.Dette er en u-formet akse gjennom helekommunen fra grensen mot Tønsberg på Vear, viaMelsomvik, Stokke sentrum, Borgeskogen næringsområdeog opp til Arnadal og Andebuveien.Innenfor et området på 1 km på hver side av aksenbor ca. 75 % av Stokkes befolkning. 85 % av næringslivet(landbruk ikke medregnet) finnes her,og all offentlig service er lokalisert innenfor dettearealet. Midt på denne aksen ligger Stokke stasjonmed 2 togavganger i timen. Veinettet og offentligekommunikasjoner er relativt bra i den østre delenav U-en og forbi Borgeskogen. I 2006 ble 0,9 km nyvei (med g/s vei) ferdigstilt mellom Borgeskogenog Dalen. Fra Dalen til Andebuveien er veistandardendårlig. Offentlig kommunikasjon vest for E-18er svakt utviklet. En prøveordning med ”Borgebussen”i 2004 ble ikke videreført pga av svakt passasjergrunnlag.I Stokke sentrum og Vear oppleves gjennomgangstrafikkensom problematisk. Dette gjelder særligtungtrafikken i Stokke sentrum. Trafikkmålingervåren 2008 viste en ÅDT (beregnet gjennomsnittligtrafikk pr. døgn) på 8500 biler ved jernbanebommenei Stokke sentrum. Ved full utbyggingav kommuneplanens bolig- og næringsområder iStokke sentrum og trafikklekkasje fra nye E18 nårbomfinansieringen settes i verk fra 2013, kan ÅDTnærme seg 12000 kjøretøyer. I Hogsnesbakken bledet i 2008 registrert en ÅDT på 8000 kjøretøyer.I perioden 2004-2009 ble 2,5 km gang- og sykkelveifra Solnes til Sandskje og 0,9 km fra Borgeskogen tilDalen ferdigbygd. Flere prioriterte veier manglerfortsatt gang- og sykkelveier.Trafikkulykkesstatistikken for perioden 2004-2008viser 10 ulykker med gående eller syklister i Stokke.Åtte av disse ulykkene skjedde i Stokke sentrum.Rv 303 peker seg ut som den farligste veien iStokke foran Fv 560 (Borgeskogen - Arnadal). OgsåE18 er en ulykkesbelastet vei, men det har ikkevært ulykker med drepte eller alvorlig skadde etterat midtdelere ble plassert gjennom Stokke i 2002.Fra Vear til Borgeskogen har kommunen lagt tilrette for høyhastighet datakommunikasjon (fiberoptikk).En strategiplan for bredbåndutbyggingble revidert i 2005. I 2008 sluttet Stokke kommuneseg til et 12K-prosjekt som ga alle innbyggereStokke tilgang til bredbånd i 2009.FøringerRikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- ogtransportplanlegging forutsetter at arealbruk ogtransportsystemer skal fremme samfunnsøkonomiskeffektiv ressursutnyttelse, med miljømessiggode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø.Stor U er et utbyggingsmønster som i stor gradfølger prinsippet for samordnet areal- og transportplanlegging.Dette utbyggingsmønsteret legger tilrette for offentlig kommunikasjon og reduserer dettotale transportbehovet. En utvikling langs denneaksen reduserer inngrepene i uberørte områder.Stokke sentrum utgjør et tyngdepunkt i aksen StorU. Mye av den framtidige utviklingen i kommunenvil skje i Stokke sentrum.Stokke kommune ønsker å videreføre ABC-prinsippetfra Fylkesdelplanen for samordnet arealbrukog transportsystem i Vestfold. I følge dette børarbeidskraftintensive virksomheter legges til sentremed gode offentlige kommunikasjonstilbud (A).Virksomheter med transportkrevende aktiviteterbør legges til steder med god infrastruktur utenforsentrene (C). Handel med plasskrevende varer oglignende bør legges i områder i tilknytning til sentreog tettsteder (B). Etablering av kjøpesenter skalbare skje i sentrumsområder vedtatt i kommuneplanen.(Jf. Regional plan for handel- og sentrumsutvikling,2009).Staten setter krav til at samfunnssikkerheten ivaretasi kommunens planlegging. Områdene innenforKommuneplan 2009-2020 10 Stokke Kommune

vil i stor grad være avhengig av om SandefjordLufthavn AS vil flytte flyplassterminalen til detteområdet på østsiden av rullebanen. Dette er underutredning, og det ventes en avklaring i 2010. Planleggingav kommunens arealer må avvente utredningsarbeidetog beslutninger om ev. flytting.Ønsket utviklingStokke kommune ser fortsatt Stor-U som et viktigutviklingsmønster i et langt perspektiv.Det er viktig å få en ny og bedre Fv-560 fra Dalenog videre til Arnadal/Andebuveien. Den dårligeveisituasjonen fungerer i dag som en barrieremellom den vestre og østre delen av kommunen.I forhold til Borgeskogen næringsområde er veienet hinder for næringstransport og arbeidsreisendevestover.Det er viktig å få nye veiløsninger rundt tettbebyggelsenpå Vear og Stokke sentrum. I tillegg børtungtrafikk ledes utenom sentrene.Stor U omfatter ikke særskilt utsatte risikoarealermed tanke på byggesikker grunn. Et unntak kanvære Melsomvik, som ligger noe utsatt til i forholdtil stormflo. Ellers har store deler av arealene østfor Raet maritime avsetninger med et potensial forforekomster av kvikkleire. Det kan også være forekomsterav radon, hovedsakelig i områdene vestfor Raet. Temakartet ”Risikoarealer” viser kjenteforekomster av mulig farlige områder. Risikokarteter utarbeidet som en følge av innsigelser til Kommuneplanenfra 2004.I Stokke kommunes trafikksikkerhetsplan (2005) erdet kartlagt ulykkespunkter. Planen legger seg påden såkalte nullvisjonen: ”Det aksepteres ikke atmennesker blir drept eller alvorlig skadd i trafikken”.I planen foreslås det en rekke tiltak av bådefysisk og atferdsmessig karakter. Utbygging avgang- og sykkelveier står sentralt.Stokke kommune eier 1600 da. av den tidligere forsvarseiendommenved Sandefjord Lufthavn Torp.Sandefjord kommune eier i tillegg 600 da. Kommunensområder anvendes i hovedsak til landbruk,og bygningsmassen leies ut til forskjellige formål.Framtidig utvikling og anvendelse av arealeneUtvikling av et kommunikasjonstilbud som knytterArnadal til resten av kommunen, til Stokke stasjonog Tønsberg står også sentralt i utviklingen langsden Stor U.Stokke stasjon er sentral for Stokkesamfunnet oget viktig knutepunkt på utviklingsaksen Stor-U.Stokke stasjon som stoppested på Vestfoldbanen erav stor betydning for hele Stokke og spesielt for utviklingav Stokke sentrum. Uten dette stoppestedetvil Stokke sentrum bli mindre attraktivt som bostedog som sted for lokalisering av bedrifter.Boligbyggepotensial fordelt på sonerSoner i Stor UCa. BoligpotensialKystområdet 266 (19 %)Stokke sentrum 663 (49 %)Vest for E-18 436 (32 %)Sum 1365 (100 %)Hovedtyngden av den framtidige boligbyggingønskes lokalisert langs Stor U, med hovedvekt på åutvikle eksisterende sentre langs aksen. Det er ønskeligå få større vekst vest i kommunen (Arnadal)og mindre vekst i kystsonen.49 % av potensialet for nye boliger ligger i Stokkesentrum.Stokke Kommune 11 Kommuneplan 2009-2020

Utbyggingsmønsteret legger til rette for at næringsvirksomhetkan lokaliseres etter ABC-prinsippet.Dette innebærer at Stokke sentrum skal være etA-område, Sundland et B-område og Borgeskogenet C-område uten handel.Det ønskes fortsatt satsing på trafikksikkerhet,spesielt utbygging av gang- og sykkelveier langsskoleveier.Arealene ved Torp kan være et potensielt områdefor næringsutvikling dersom flyplassterminalenflytter til østsiden. Uten flytting vil det være noemer usikkert hvordan arealene kan anvendes, menuansett vil det trolig bli planlagt en ny jernbanetrasegjennom østområdet.langsiktige målsettinger:1. Boligområder legges til aksen Stor-U gjennom Stokkemed følgende fordeling på de tre sonene: Kystområdetca. 20 %, Stokke sentrum ca. 50 % og vest i kommunenca. 30 %.Strategier - Tilrettelegge infrastruktur (vann, avløpgang- sykkelvei, bredbånd)2 Stokke sentrum utvikles til et tyngdepunkt på aksenStor-U (jf.kap.2.2)Strategier: − Videreutvikle Stokke sentrum somkommunikasjonsknutepunkt.− Opprettholde Stokke stasjon som stoppested påVestfoldbanen.3. Kommunikasjonsforholdene utbedres og utvikles langsaksen Stor-UStrategier: − Bedre veiforbindelse mellom Dalen og Arnadal/Andebuv.− Utvikle det offentlig kommunikasjonstilbudetArnadal – Stokke sentrum.− Planlegge og bygge omkjøringsvei nord forStokke sentrum− Planlegge og bygge omkjøringsvei på Vear− Redusere gjennomgangstrafikken i Stokkesentrum og på Vear.− Utbygging av høyhastighet datakommunikasjon.− Arbeide for en planfri kryssing av jernbanen iStokke sentrum.4. Øke trafikksikkerheten spesielt for skoleelever:Strategier: − Utbygging av gang- og sykkelveier langsfølgende strekninger:Fv522 Lundskogen - Tønsberg grenseFv522 Granerød - Sandefjord grenseFv560 Skåum – VennerødFv 560 Dalen- Gryte – Vennerød – ArandalkirkeRv 312 Arnadal kirke – Gravdal (Andebugrense)Fv 559 RørkollveienFv 555 Melsomvik (rundkjøring)– NedreSolnesRv303 Sandsje – BogenKv. Holt – VennerødKv. Ragnhildrødveien(Uprioritert rekkefølge. Prioriteringen gjøres ifm den årligerulleringen av handlingsprogrammet. )5. Samfunnssikkerheten skal tillegges stor vekt i plan- ogbyggesaksbehandlingen og i kommunens forebyggendeaktiviteter for å unngå ulykker og redusere eventuelleskader.Strategier − Sette krav til dokumentasjon av byggesikkergrunn i plan- og byggesaksbehandling.− Gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyse medvurdering av faregrad og konsekvenser i deområder hvor det er kjente risikofaktorer, oghvor liv, helse og verdier kan stå i fare.− Kommunens risiko- og sårbarhetsanalysenskal jevnlig kompletteres og oppdateres for åimøtekomme endringer i samfunnsutviklingen6. Kommunens arealer ved Torp skal utredes ogplanavklares.Strategier - Egen plan utarbeides.Kommuneplan 2009-2020 12 Stokke Kommune

3.2 Bymessig utvikling avStokke sentrumStatusI Stokke kommune er det 4 sentre: Stokke sentrum,Vear, Melsomvik og Arnadal.Noen kjennetegn ved kommunens sentre* Tallene i parentes viser gjennomsnittsalderen i 2004I Kommuneplanen er sentrumskjernen vist somsentrumsformål på begge sider av jernbanen. Deter en tendens til at handelsvirksomheten utviklerseg mest øst for jernbanen (Sentrum øst). Her bleStokke Senter etablert i 2008. Sentrumsområdet eri denne kommuneplanen utvidet til også å omfatteområdet bort til jernbanestasjonen.Stokke stasjon er et viktig transporttilbud i sentrum.På kort sikt ser det ikke ut til at nytt togstoppved Sandefjord Lufthavn Torp i 2008 har fått innvirkningpå trafikken ved Stokke stasjon. NSBSenter 2008Under18 årUtformingen av sentrum bærer en del preg av eldreboliger og industri-/næringslokaler som i sin tidikke var bygd etter noen helhetlig plan. Det manglertil dels tydelige gateløp, åpne ubebygde romgjør helhetsbildet oppstykket og det mangler til enviss grad en miljømessig utforming av uterommet.En større sentrumspark og torgplass er også etterspurt.BefolkningGj.snittalder*HarbarneskoleHarbarnehageHardagl.vareHarlegekontorStokke sentrum 2600 20% 44år (41) Ja Ja Ja JaVear 2375 27% 35 år (33) Ja Ja Ja JaMelsomvik 1500 25% 36 år (35) Ja Ja Ja NeiArnadal/Fossnes 625 25% 34 år (31) Ja Ja Nei NeiDenne kommuneplanen har hovedfokus på Stokkesentrum og Arnadal (Se eget kap. 3.5 om Arnadal.)Stokke sentrum er kommunens hovedsenter medrådhus, forretninger og offentlige kontorer. VedStokke stasjon er det kollektivtrafikkterminal forbuss, taxi og tog. Det er utarbeidet en sentrumsplansom tar sikte på en utvikling med flere boliger, kontorerog forretninger og mindre industri. Vestfoldbanen”deler” Stokke sentrum. Det dannes langebilkøer når toget passerer sentrum 2 ganger i timen.Sentrum har et spesielt preg ved at jordbrukssarealenestrekker seg helt inn i sentrumskjernen. Stedethar også barneskole, ungdomskole og idrettsanleggmed idrettshall.Denne kommuneplanen viderefører de utbyggingsområdenesom lå inne i kommuneplanen fra2004. Dette omfatter boligområdene Lågerødåsenog Sentrum syd, hvor utbygging/klargjøring erpåbegynt. Sentrum øst er et omformingsområdefor næring og bolig og 1. trinn er påbegynt. I 2008var det et resterende utbyggingspotensial for ca.800 boliger i Stokke sentrum. Dette vil innbære atStokke sentrum vokser til ca. 4000 innbyggere.De senere årenes utbygging av blokkbebyggelse isentrum viser at det i stor grad er eldre personersom flytter inn her. Dette har ført til at gjennomsnittsaldereni Stokke sentrum øker mer enn andresteder i Stokke. Denne tendensen kan bli svakerenår en mer differensiert boligbygging i Sentrumsyd kommer i gang.har ikke planer om endringer for Stokke stasjon.Stasjonskommunene og fylkeskommunen har gåttsammen om ”Plattform Vestfold”, hvor utbyggingav Vestfoldbanen er tema, vil bidra til at Stokke stasjonfortsatt vil ha sin berettigelse. Økt utbyggingi Stokke sentrum vil også bidra til økt passasjergrunnlag.Det er begrenset med offentlige parkeringsplasser isentrum. Det er også en tendens til at de offentligeplassene og de private kundeparkeringene opptasav de som har sitt arbeidssted i sentrum. Parkeringsplasserfor besøkende og handlende kan tiltider være noe begrenset. Det er ikke innført parkeringsavgift.Sentrum øst representerer en utfordring når detgjelder omforming fra eldre industri til et merbymessigområde med forretninger, kontorer ogboliger. Området er regulert.Det er en stor handelslekkasje til nabokommunene.Dette skyldes i stor grad at handelstilbudet i StokkeStokke Kommune 13 Kommuneplan 2009-2020

Lilletorgetsentrum er begrenset. Blant annet mangler kjedebutikkerog vinmonopol. Vinmonopolet vil åpneutsalg i løpet av 2010.Den store trafikkveksten gjennom Stokke sentrumde siste årene (ÅDT 8500 i 2008) vil høyst sannsynligfortsette opp mot 12000 i denne planperioden.Så lenge det både er boliger, dels i form av villabebyggelse,og handelsvirksomhet i Storgata, vil detvære ulike synspunkter på om denne trafikken erønsket eller ikke. På sikt vil det være nødvendigmed en omkjøringsvei utenom Stokke sentrum forå forhindre trafikkproblemer og for å omdirigeretung gjennomgangstrafikk.FøringerStortingsmelding 21 (2001-2002) om ”Bedre miljø ibyer og tettsteder” oppfordrer til tilrettelegging foren utvikling som ivaretar det gode liv i byer og tettstederog de positive kvalitetene ved å bo sentralt.Utvikling av bærekraftige og konkurransedyktigebyer og tettsteder krever et langsiktig perspektiv,der arealplanleggingen blir et viktig redskap.”Regional plan for handel og sentrumsutvikling,2003/2009” trekker opp en senterstruktur for fylketmed følgende senterhierarki: fylkessenter, regionsenter,områdesenter, lokalsenter og nærsenter. Planendefinerer de fire sentrene i Stokke på følgende måte:Områdesenter:Lokalsenter:Nærsenter:Stokke sentrumVear/HogsnesMelsomvik og ArnadalVidere legger planen føringer for at kjøpesenter påover 3000 m 2 kun kan etableres i sentrumssonen ifølgende typer sentre: fylkesenter, regionsenter ogområdesenter. Handelsvirksomhet skal kun skje itilknytning i eksisterende senterstruktur, og områderfor handel skal vises i kommuneplanens arealedel.Dette innbærer at store kjøpesenter kan etableres ikjernen av Stokke sentrum. Kjøpesenter under 3000m 2 kan etableres på Vear, Melsomvik og Arnadal.”Rikspolitiske bestemmelser for barn og unge”(RPR-BU) har regler om at barn og unges interesserskal tas hensyn til i all planlegging og byggesaksbehandlingetter Plan- og bygningsloven. Særliggjelder det saker i forhold til arealdisponering hvorbarn og unges behov for aktivitetsarealer kan kommei konflikt med utbyggingsinteressene. Krav tilfortetting og høy arealutnyttelse i Stokke sentrumvil øke presset på arealer som benyttes av barn ogunge. Samtidig ønsker ungdom mer bypreg medcaféer og treffsteder. Det er derfor viktig å fokuserepå barn og unge i forbindelse med senterutvikling.”Sentrumsplanen” (2003) for Stokke sentrum harpå mange punkter blitt fulgt opp når det gjelderutbygging, utforming, grønnstruktur og rådhusplass,men utbyggingen har sviktet noe i forhold tilprinsippet om å skape gateløp.Ønsket utviklingMed Vestfold som ett bolig- og arbeidsmarked vilarbeidstakerne velge å bo der de finner det mest attraktivtog hensiktsmessig uavhengig hvor arbeidsplassenligger. Viktige kriterier for valg av bosteder ofte et mangfoldig tilbud av butikker, offentligog privat service, kultur og fritidsmuligheter. Yngremennesker foretrekker ofte urbane tilbud, mangevalgmuligheter og toleranse for annerledeshet. Etflerkulturelt miljø med nye impulser og variertetilbud til innbyggeren inngår gjerne i et mer bypregetsamfunn. Flere innbyggere skaper et størrekundegrunnlag og derigjennom flere handels- ogservicetilbud.Stokke sentrum ønskes utviklet til et senter medbypreg, med et stort antall boliger, variasjon iprivat og offentlig service, bredt handelstilbud,café- og kulturtilbud og mange arbeidsplasser.Industriområdet øst i sentrum omformes til letterenæringsvirksomhet, forretninger og boliger. Det erviktig å sikre ferdselskorridorer fra sentrum ut motnaturområdene blant annet til Storås, Akersvannetog Prestegårdsskogen. Vinmonopolets plasseringbør stimulere til redusert handelslekkasje og minstmulig trafikkbelastning i sentrum.Stokke sentrum skal fortsatt være ”Byen i landskapet”ved at det tradisjonsrike jordbrukslandskapet(Prestegårdsjordet) strekker seg helt inn til sentrumsammenknyttet av en utvidet Minnepark som skalbli en ”bypark” tilrettelagt for innbyggere og besøkendei sentrum.Kommuneplan 2009-2020 14 Stokke Kommune

Det er behov for å etablere en omkjøringsvei rundtStokke sentrum, spesielt beregnet på gjennomfartstrafikkog tunge kjøretøy. Omkjøringsvei nordvidereføres.Stokke stasjon må opprettholdes som stopp påVestfoldbanen. Ideelt sett ønsker kommunen atjernbanen blir senket, slik at det blir en planfri kryssingi Storgata. En omkjøringsvei kan redusere noeav behovet for en slik kryssing.Det er fortsatt behov for en ny barnehage i Stokkesentrum. Barnehagen bør lokaliseres i nærheten avkollektivterminalen ved Stokke stasjon.Melsomvik preges først og fremt av å være etboområde, og det er ønskelig å videreutvikle stedetsom et godt bomiljø. Med sin spesielle historie erdet viktig at utviklingen kan ta vare på de kulturhistoriskeverdiene stedet representerer. Områdetsstatus i arealdelen endres fra bybebyggelse til senterområde.Nedre Solnes endres fra bybebyggelsetil boligområde i tråd med vedtatt reguleringsplan.Arnadal er et område under utvikling, der kommunenønsker vekst i årene som kommer. I dennekommuneplanperioden ønskes det ekstra fokus pådette området. Se eget kap. 3.5Utforming av sentrum må tillegges vekt. Det måarbeides for strammere gateløp. Det trengs også enopprusting av gatemiljøet, blant annet bør deler avStorgata bli miljøgate.Det skal tilrettelegges for flere offentlige parkeringsplasserog pendler-/arbeidsparkering.For å oppnå en mer bymessig utvikling av Stokkesentrum kreves det et nærmere samarbeid mellomeiendomsutviklere, grunneiere, næringsdrivendeog nyetablerere. Kommunen må påta seg å være enkoordinerende drivkraft i dette arbeidet.Stokke sentrum har i dag flere bytrekk, og kommunener også med i bysamarbeidet ”Vestfoldbyen”initiert av Statens vegvesen og hvor Vestfold fylkeskommunehar tatt et oppfølgingsansvar. Kommunentilfredsstiller allerede de formelle kravene somstilles til bystatus og kan selv avgjøre om den vil habystatus. Når folketallet i Stokke sentrum har passert4000, bør kommunen ta dette spørsmålet opptil vurdering. Bystatus har ingen direkte økonomiskeller formell betydning ut over hvilken identitetkommunen selv ønsker å ha.Øvrige sentre:Vear er langt på vei ferdig utbygd når det gjelderboliger. Den store grønne lungen midt på Vearsikres i Kommuneplanen mot utbygging. Her kandet være muligheter for et framtidig større fritids-/rekreasjonsområde med idrettsanlegg, parker, turogaktivitetsmuligheter m.v. Områdene mellomVear og Golfbanen har også stor rekreasjonsverdiog bør skjermes mot utbygging. På sikt bør også Rv303 legges vest for bebyggelsen på Vear. Framtidigkirkegård er innarbeidet i denne planen.langsiktige målsettinger:1. Utbygging og utvikling av offentlig/privat service oghandel skal skje i tilknytning til de fire sentrene ikommunen.2. Utvikle Stokke sentrum til et bymessig sentrum.Strategier: − Ta initiativ til utvikling avomformingsarealene* i Sentrum Øst.− Etablere samarbeid mellom nøkkelaktørerfor en helhetlig bymessig utvikling avsentrum.− Samarbeide med SHHI om videreutviklingav attraktive handels- og servicetilbud.− Opprettholde Stokke stasjon som stoppested på Vestfoldbanen.− Oppruste Storgata til miljøgate.− Utvide og opparbeide Minneparken til enstørre ”bypark”.− Etablere en omkjøringsvei for Stokkesentrum.− Tilrettelegging av offentlig parkering ogarbeidsparkering.− Nytt kulturhus som en integrert del avsentrum.* Fra industriområde til sentrumsformål, forretninger, kontor, boligerStokke Kommune 15 Kommuneplan 2009-2020

3.3 Bo i StokkeStatusBefolkningsveksten i kommuneplanperioden 2004– 2008 ble 1,7 %. Dette er 0,6 % høyere enn målsettingenpå 1,1 % fra 2004. Årene 2007 og 2008 haddeen vekst på ca. 3 %.Gjennomsnittlig nettoflytting pr år 2000-2007innenlands og total flytting.NettoflyttingKommune Innenlands Inn- og utenlandsTønsberg 274 418Sandefjord 229 352Horten 100 94Holmestrand 40 70Andebu 36 50Sande 35 49Larvik 34 161Nøtterøy 27 88Hof 7 12Svelvik 6 12Stokke 3 89Tjøme -1 13Re -2 3Lardal -12 3De siste årene har vært preget av stor tilflytting frautlandet. Ser en bort fra innflytting fra utlandet, harinnenlandsflyttingen vært +3 personer i snitt pr åri perioden 2000-2007. (Tallet er trolig noe høyere pågrunn av flyktningmottaket på Fossnes.) Den totalenettoflyttingen, inkludert utenlandsflyttingen,viser imidlertid et snitt på +89 personer. Dette er 5.høyest i fylket.Boligtilbudet i Stokke består i hovedsak av eneboliger.I 2008 var det 4418 boliger hvorav 70 % eneboliger.I perioden 2004-2008 ble det bygd og tatt i bruk420 boliger. Dette er i gjennomsnitt 84 boliger prår. I samme periode var befolkningsveksten på 881personer som er 1,7 % pr år. Målsettingen i 2004 på1,1 % befolkningsvekst ble anslått til å kreve 66 nyeboliger årlig.Stokke har fått mange nye arbeidsplasser siden90-tallet. Innpendlingen til kommunen har økt. I2000 ble 45 % av arbeidsplassene i Stokke besatt avpendlere fra andre kommuner. I 2007 hadde denneandelen økt til 53 %. Mye av denne økningenskyldes Borgeskogen. Av de ca 1700 som er ansatti en Borgeskogen-bedrift, er ca 150 bosatt i Stokke.Etablering av Borgeskogen har hatt begrenset effektpå innbyggertallet i Stokke.Kommuneplan 2009-2020 16 Stokke Kommune

FøringerSt.meld. nr 23 (2003-2004) har en overordnet visjonom at ”Alle skal kunne bo godt og trygt.”Dette skal oppnås gjennom følgende hovedmål ogstrategier:− Tilrettelegge for et velfungerende boligmarked.− Skaffe boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet.− Øke antall miljøvennlige og universelt utformedeboliger og boområder.Det er et mål at det i kommunen skal finnes et varierttilbud av boliger som kan tilfredsstille forskjelligebehov og ønsker. Det skal finnes botilbud tilvanskeligstilte, for ulike husstandstyper og til desom er godt stilt økonomisk. Det skal være botilbudi sentre, nært kommunikasjonstilbudene og boligermed nærhet til natur.Det er viktig for kommunens sosiale og kulturelleliv og utvikling at det er en viss befolkningsvekst.Målsettingen om 1,1 % befolkningsvekst i forrigekommuneplan kan i flg SSB bli noe lav i planperioden2009-2020. Mål for befolkningsveksten foreslåsoppjustert til 1,5 %. Denne veksten kan medføre øktetterspørsel etter boliger, men representerer bare enmindre økning i antallet skolebarn og eldre over 80i perioden. Antallet småbarn 0-5 år og unge eldre(67-79) vil øke noe, men den største veksten kommeri den yrkesaktive delen av befolkningen.En befolkningsvekst på 1,5 % vil på grunnlag averfaringstall kreve opptil 100 nye boliger årlig.Boligbehovet er noe usikkert fordi erfaringstallenefor befolkningsvekst og boligbygging er påvirketav noen år med stor arbeidsinnvandring og andreboformer en vanlig.For kommunens økonomiske utvikling er det viktigat innflyttere i voksen alder (20-66 år) er i arbeidog er skattebetalere til kommunen. Tilskuddene frastaten til kommunen er lave for denne aldersgrup-Boligpotensial i perioden 2009-2020SoneBoligfeltAntalli feltRegulertBekkejordet Nord 50Ekelund 15Feen LNF-B (godkj) 8Gile 14 JaKyst Melsomvik fortetting 21 JaNedre Solnes 110 JaStorevar 2 JaVear fortetting 6 JaVearåsen utvidelse 40 JaSandvik 50 JaHvålsåsen 3 JaSentrumLågerødåsen 128 JaSentrum fortetting 82 JaSentrum Sør 200 JaSentrum Øst 200 JaFossnes senter 117 JaMidtre Gryte 75VestPikås 90Østre Gryte (ny) 120Fortetting og LNF-B 3LNF-B 31Antalli sone%266 19 %663 49 %436 32 %Sum 1365 973 1365 100 %R = Reguleringsplaner pr. 1.1.2009I denne kommuneplanen er detkun vedtatt ett større nytt boligområde– ”Østre Gryte”Tidligere planavklarte områder forboligbygging videreføres i denneplanen med unntak av ”SøndreGryte” som tilbakeføres til LNF.Totalt representerer disse planavklartearealene et boligpotensial pånærmere 1400 boliger. Halvpartenligger i Stokke sentrum, 32 % vestfor E18 og 19 % i kystsonen.Stokke Kommune 17 Kommuneplan 2009-2020

pen. Å bidra til innflytting til kommunen og stimulereinnbyggerne til å bli boende, er en av få muligheterkommunen har for å påvirke sine inntektergjennom flere skattebetalere bosatt i kommunen.Skatteinntekter fra selskaper tilfaller ikke kommunen,men staten. Det er derfor viktig at de somarbeider i bedrifter i Stokke, også bor i kommunenog skatter til Stokke.Ønsket utviklingI forrige kommuneplanperioden ble det bygd 78boliger pr år. Med en forventet befolkningsvekstpå 1,5 %, trengs ca. nye 100 boliger pr. år. Potensialeti denne kommuneplanen er 1400 nye boliger. Pr.1.12009 var det ferdigregulerte arealer til 800-900boliger.Det er ønskelig at flere av de som arbeider i Stokke,også finner det attraktivt og hensiktsmessig å bo ikommunen. Det kan hende at bomfinansieringenav nye E18 fra 2013, vil gjøre det mer attraktivt å boStokke p.g.a. billigere og kortere arbeidsreiser.Arealplanleggingen og byggesaksbehandlingen måtilstrebe å utvikle boligområder som folk ønskerå flytte til fordi boligen og boområdet har godekvaliteter.Kommunen må ta et aktivt ansvar for å skaffe boligtil vanskeligstilte.Det offentlige tjenestetilbudet til alle grupper måvære godt utbygd og av god kvalitet. Private tjenester,service og handel må gis utviklingsmuligheter,slik at innbyggernes behov blir dekket på best muligmåte. Kultur og fritidstilbud, natur og friluftsmuligheterer kvaliteter som må tilrettelegges.Med bakgrunn i forventet vekst i antall eldre frammot 2020, må det tilstrebes et variert og tilpassetbotilbud i sykehjem, omsorgsboliger og eventuelt iandre boligløsninger.langsiktige målsettinger:1. Det legges til rette for en befolkningsvekst på 1,5 %Strategier: − Bidra til at det reguleres gjennomsnittlig ca.100 boliger/år.− Bidra til en differensiert boligbygging.− Bidra til at det utvikles gode bomiljø ogattraktive boliger.2. Markedsføre Stokke kommune som en godbo-kommune..Strategier: − Utarbeide et program for profilering ogmarkedsføring.− Formulere ”Ti gode grunner til å velgeStokke som bosted”.− Inngå samarbeid med bedrifter sometablerer seg i Stokke om bomulighetene ikommunen.3 Kommunale tjenester som har betydning for tilflyttingfokuseres og utviklesStrategier − Skoletilbudet skal resultat- og miljømessigvære blant de 3 beste i fylket.− Full barnehagedekning med varierte tilbudog valgmuligheter.− Kultur og fritidstilbudet skal utvikles spesieltfor barn og unge.− Det skal tilrettelegges for idrett ogfriluftsaktivitet.− God kommunal informasjon til innbyggerneskal bygge opp under identitet ogtilhørighet.− Alle innbyggere skal ha teknisk mulighet forå knytte seg til internett via bredbånd.− Kommunale avgifter til vann, avløp ogrenovasjon skal være blant de 3 laveste ifylket.4 Alle skal ha et botilbudStrategier: − De vanskeligstilte skal få bistand til å finneet egnet bosted.Kommuneplan 2009-2020 18 Stokke Kommune

3.4 Næringsliv og sysselsettingStatusStokke inngår som en del av et felles bolig- ogarbeidsmarked i Vestfold. Det betyr at Stokke kanvære arbeidsplass for arbeidstakere bosatt i andrekommuner eller motsatt. Dette har blitt særlig tydeligetter at det regionale næringsområdet Borgeskogenble etablert i 1993. Av de ca.1100 som hadde sittarbeidssted i Borgeskogen i 2008, var ca 150 bosatt iStokke og 900 var bosatt i Vestfold. Vestfold som ettbolig- og arbeidsmarked skaper mange arbeidsreiser,noe som kan forklare noe av den sterke trafikkøkningenpå E18 de siste årene.I 2006 var det i Stokke registrert 845 private foretak.Landbruket utgjør 25 % av disse. Blant foretakene vardet 467 aksjeselskap som samlet hadde en omsetningpå 6,3 mrd. og til sammen 3422 ansatte (2007). Størstebedrift var Edda distribusjon AS med 566 ansatte.Bedrifter med mer enn 100 ansatte og omsetning(mill kr 2008)Bedrift Ansatte OmsetningEdda Distribusjon AS 566 157Edda Ressurs AS (trykkeri) 346 708Vestfold Landbrukstjenester 168 11Brunstad Training & 157 14Resources ASMetso Minerals Norway AS 133 528Matbørsen AS 133 274Bongs Konvolutter AS 109 174Kilde: Brønnøysundregistrene/RavninfoForetak fordelt etter bransje (2006)Bransje Foretak ProsentJordbruk 210 25 %Finans og eiendom 182 22 %Handel 113 13 %Bygg og anlegg 89 11 %Industri og produksjon 68 8 %Transport 57 7 %Hotel og restaurant 16 2 %Data og forskning 15 2 %Bergverk, utvinning torv 2 0,2 %Annen tjenesteyting 93 11 %SUM 845 100 %Det største næringsområdet i Stokke er Borgeskogenpå ca 1000 da. I 2008 var ca 750 da utbygd.Avhengig av konjunkturene vil Borgeskogen kunnevære fullt utbygd i 2015. Sundland næringsområdepå ca 270 da var i 2008 utbygd med ca. 50 da. Restarealenehar imidlertid noe lenger utviklingsperspektivfordi det fortsatt utvinnes torv på området.Det er også noen mindre arealreserver til næringsformålpå Vear og Tassebekk. Kommunens storearealer (1600 da.) på Torp har i Kommuneplanenfor 2009-2020 fortsatt arealstatus flyplassformål.Området er forutsatt planavklart i egen plan nårSandefjord Lufthavn AS har tatt stilling til framtidigarealbehov og ev. flytting av terminalen tiløstsiden.Næringsarealer i dekar. Status 2008Næringsområde Totalt LedigBorgeskogen 1000 250Sundland 279 220Vear 70 12Tassebekk 20 8Lillevarskogen 97 0Stokke kommunes næringsplan fra 1995 haddesom målsetting 500 nye arbeidsplasser innen 2000.Allerede i år 2000 var antallet arbeidsplasser øktmed 999. Fra 2000 til 2007 økte antallet arbeidsplasseri Stokke med ytterligere 1317. I 2007 fantes det4963 arbeidsplasser i Stokke. Samme år bodde deti Stokke 5625 personer som var i arbeid enten iStokke eller i andre kommuner. Forholdet mellomsysselsatte bosatt i Stokke og antallet arbeidsplasseri Stokke gir en egendekning av arbeidsplasser i2007 på 88,2 %. Det er bare Tønsberg og Sandefjordsom har høyere egendekning i Vestfold. Siden 2004har egendekningen økt md 6,8 %.Kilde: SSBStokke Kommune 19 Kommuneplan 2009-2020

Sysselsatte med arbeidssted i Stokke etter type næringNæring 2000 2004 20071. Jordbruk, skogbruk og fiske 265 249 2972. Industri, bergverksdrift, oljeutvinning 784 806 10163. Kraft- og vannforsyning 0 0 04. Bygge- og anleggsvirksomhet 303 271 2615. Varehandel, hotell og restaurant 529 531 8246. Transport og kommunikasjon 185 341 5187. Finansiell tjenesteyting, forsikring 15 346 5178. Forr. tjenesteyting, eiendomsdrift 3189. Offentlig og annen tjenesteyting 1206 1547 150410. Uoppgitt 41 27 26Sum sysselsatte m/arb.sted i Stokke 3646 4118 4963Sysselsatte bosatt i Stokke 4949 5057 5625Egendekning av arbeidsplasser 73,7 % 81,4 % 88,2 %Kilde: SSBI 2008 økte egendekningen i Stokke til 91,5 %Selv om Stokke har høy egendekning av arbeidsplasser(88,2 %), er det likevel mange stokkeinnbyggere,hele 64 % av de sysselsatte, som har sinarbeidsplass i andre kommuner. Denne andelen harvært uendret siden 1990.Det har bare vært en mindre økning i antalletpendlere mot Oslo-området i perioden 2000-2007.Korrigert for veksten i antall sysselsatte tilsvarerdette en liten prosentvis reduksjonpå -0,3 %.Pendlingen fra andre kommuner til Stokke har iperioden 2000 – 2007 økt fra 1669 til 2679. Fra Tønsbergområdetpendlet i 2007 1023 personer, noe somer en økning på 35 % siden 2000. Fra Sandefjordpendlet 663, en økning på 97 % i samme periode. I2007 pendlet det 162 flere fra Sandefjord til Stokkeenn motsatt.Ca. 1/3 av alle arbeidsplasser i Stokke finnes ioffentlig sektor (stat/fylke/kommune). Av de ca.950 sysselsatte (hel- og deltid) i Stokke kommunearbeider 90 % innenfor helse/sosialsektoren ellerbarnehage/undervisning.Pendling fra og til StokkeOmråde:2000 2007Fra Stokke til Til Stokke fra Fra Stokke til Til Stokke fraTønsberg/Nøtterøy/Tjøme 1984 757 2034 1023Sandefjord 371 337 501 663Oslo/Bærum/Asker/Drammen 286 46 300 80Alle kommuner 3163 1669 3605 2679Stokke kommune har en gunstig plassering for etableringav ny næring. Nærheten til E-18, SandefjordLufthavn, båt- og ferjehavner (Larvik/Sandefjord/Tønsberg) og jernbane med stasjon i Stokke sentrum,gjør Stokke attraktiv for både transportintensiveog arbeidsintensive næringer.Kommuneplan 2009-2020 20 Stokke Kommune

Borgeskogen næringsområdeFøringer”Fylkesdelplanen for samordnet arealbruk ogtransportsystem i Vestfold” legger opp til et ABCprinsipphvor arbeidskraftintensive virksomheterlegges til sentre med gode offentlige kommunikasjonstilbud(A). Handel med plasskrevende varerbør legges i områder i tilknytning til sentre ogtettsteder (B).Virksomheter med transportkrevendeaktiviteter bør legges til steder med god infrastrukturutenfor sentrene (C). ABC-prinsippet kreverogså at utvikling av næringsarealer må sees i etregionalt perspektiv.”Regional plan for handel og sentrumsutvikling,2009” setter krav til at handelsvirksomhet skal skjei tilknytning til eksisterende senterstruktur, og atområder for handel skal vises i kommuneplanensarealdel.Stokke kommune har siden 1994 hatt en aktivsatsing på næringsutvikling og etablering av nyearbeidsplasser gjennom arbeidet med strategisknæringsplan. Det ble i 2008 besluttet å integrereStrategisk næringsplan i Kommuneplanen.Hovedmålet på nærings- og sysselsettingsområdeter fortsatt å skape arbeidsplasser, og at egendekningenskal øke, slik at flere innbyggere kan få enmulighet for arbeid i Stokke uten å måtte pendle.Vestfold som ett felles bo- og arbeidsmarked kreverat kommunene ser næringsutvikling og stimuleringsarbeidi et regionalt perspektiv. Stokke deltarblant annet i START-programmet som er et regionalttilbud til nyetablerere. I 2008 ble også Stokkenæringsforum vitalisert ved dannelse av et arbeidsutvalgmed formål som åpner for mer regionaltsamarbeid.Ett felles bo- og arbeidsmarked utfordrer også næringslivettil å se over kommunegrensene når detgjelder marked, kompetanse, kommunikasjon ognettverksbygging.Stokke kommune har også utarbeidet en landbruksplan(2002). Befolkningsvekst, behov forboliger og næringsarealer medfører press på landbruksarealene.En streng arealforvaltning gjør detvanskelig å sette i gang alternativ næring i LNFområdene.Hovedmålsettingen i LandbruksplanenStokke Kommune 21 Kommuneplan 2009-2020

er å opprettholde bosettingen og kulturlandskapeti bygdene. Siden forrige kommuneplan har statenlansert programmet Landbruk Pluss, som gir retningslinjerfor hvordan det i LNF-områder, og forlandbrukseiendommer spesielt, kan skapes grunnlagfor ny næringsaktivitet.Ønsket utviklingDet er viktig for etablering av næringsvirksomhetog arbeidsplasser at kommunen har tilgjengeligenæringsarealer. Avsatte arealer i forrige kommuneplaner ikke tilstrekkelige i et perspektiv fram til2020.Stokke sentrum og over Vear, bredbåndutbyggingog offentlige kommunikasjoner.Det er et ønske å opprettholde de mindre bygdemiljøene,kulturlandskapet. Et bidrag til dette er ålegge til rette for alternative næringer når sysselsettingeninnenfor landbruket har en negativ utvikling.Å opprettholde sysselsettingen i landbruket ogbygdene er derfor en viktig del av næringsarbeidet.Borgeskogen vil i de nærmeste årene være detfremste området for større næringsetableringer iStokke. Tidligere avsatte arealer (1000 dekar) ser uttil å ha et kortere utbyggingspotensial enn forutsatti forrige kommuneplan. I 2009 var ca. 250 dekarubebygd. Borgeskogen skal fortsatt være et C-områdehvor detaljhandel ikke tillates.Sundland næringsområde i randsonen til Stokkesentrum er et område for næringsetableringer ikategorien (B) mellom detaljhandel og industri. Deter viktig for eksistensen og utviklingen av Stokkesentrum at det ikke tillates virksomheter på Sundlandsom vil svekke handelen i sentrum. Handelenpå Sundland er regulert gjennom egen reguleringsplan.Ny etablering i form av service, handel og IT-basertevirksomheter i de eksisterende sentre er en ønsketutvikling, særlig i Stokke sentrum. Bygging avboliger, som igjen skaper et større kundegrunnlag,vil være en faktor som kan bidra til å framskyndeutviklingen.I en kommune med over 1 % vekst må det ogsåskapes arbeidsplasser for å opprettholde egendekningen.Dette kan medvirke til å redusere arbeidsreisenefor mange, og det er også gunstig rentmiljømessig på grunn av redusert transportbehov.Samtidig gir det den enkelte og familiene en bedrelivskvalitet.Infrastruktur som veier, offentlig kommunikasjonog data-/telekommunikasjon er vesentlig forbedriftenes konkurranseevne, utvikling og rekrutteringav arbeidskraft. Her er det flere utfordringerlangs aksen Stor U. Dette gjelder bl.a. veistandardenDalen – Andebuveien., trafikken gjennomlangsiktige målsettinger:1. Egendekningen av arbeidsplasser skal økes til 100%Strategier: − Skape møteplasser for næringsdrivende ogkommunale myndigheter på lokalt ogregionalt nivå− Stimulere og veilede nyetablerere (bl.a.START)− Videreutvikle Stokke sentrum til etbymessig handelssenter− Bidra til utbygging av stamnett fordatakommunikasjon− Styrke samferdsel og offentligkommunikasjon− Stimulere til nyskaping og utvikling aveksisterende næringsliv− Med utgangspunkt i Landbruk Pluss bidratil etablering av alternativnæringsvirksomhet i bygdene− Utvikling av et attraktivt boligtilbud iArnadalområdet2. Tilrettelegging av næringsarealerStrategier: − Utarbeide egen kommunedelplan forTorp.Kommuneplan 2009-2020 22 Stokke Kommune

3.5 Arnadal lokalsenterStatusI kommuneplanen omfatter Arnadal områdeneFossnes senter, Pikås, Skåum, Vennerød og Gryte.Arnadal utgjør det ene endepunktet i aksen Stor U.Fra 1950-tallet var Fossnes Sentralhjem en viktigarbeidsplass i området og var i stor grad medvirkendetil utvikling og utbygging i området. Etterat Sentralhjemmet ble nedlagt i 1992, ble bygningsmassenovertatt av kommunen. Et kommunalt ASble dannet for å drifte og utvikle anlegget. Antalletarbeidsplasser i området ble betydelig redusert vednedleggelsen. Det drives i dag blant annet flyktningmottakog kunstnerisk produksjon på området.Barneskolen i Arnadal har for liten kapasitet. Områdethar også barnehage og idrettsanlegg. Arnadalhadde i 2008 ca. 650 innbyggere.Siden 1999 har kommuneplanen omfattet flere nyefelt for boligbygging i Arandalområdet. I tillegg erdet åpnet for en fortetting innenfor Fosnes AS sinearealer. Disse områdene ga rom for 400 - 500 boliger.Kun et fåtall boliger er bygd i Arnadal i perioden1999-2008.Infrastrukturen i Arnadal er svakt utbygd. Det erdårlig veiforbindelse mot Stokke sentrum, begrensetkapasitet på vann og avløpsnettet, manglende gangogsykkelveier, begrenset veibelysning, dårlige offentligkommunikasjoner og mangel på høyhastighetdatakommunikasjon. Dette har vært en medvirkendeårsaker til at utbygging og utvikling har uteblitt.Flyktningmottaket og utilfredsstillende skolelokalerkan ha bidratt til å redusere Arnadals attraktivitet.Ved siden av landbruksnæringen finnes det i Arnadalca. 15 bedrifter med til sammen nærmere 80ansatte. Den største er Fossnes As med 33 ansatte.Halvparten av disse bedriftene er lokalisert påFossnes Senter. Arnadal har ellers kort reisetidmed bil til arbeidsmarkedet i Borgeskogen (5 min),Stokke sentrum (10 min) og Tønsberg (15 min).FøringerEn utvikling av Arnadal til lokalsenter er i tråd medRikspolitiske retningslinjer for areal og transportplanlegging,der det forutsettes at arealbruk og transportsystemskal utvikles slik at det fremmer en samfunnsøkonomiskeffektiv ressursutnyttelse, med miljømessiggode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø.I 12K (12-kommunesamarbeidet i Vestfold) har detogså vært en strategi å dempe veksten i kystsonen ogstimulere til boligvekst i sentre og vestover i fylket.I kommunens handlingsprogram og økonomiplanfor 2010-2013 er det planer for utbygging av vannog avløp, gang- og sykkelveier og fiberoptisk datakommunikasjontil Arnadal og videre til Andebu.I forbindelse med denne kommuneplanen er detblitt gjennomført en omfattende analyse og medvirkningsprosessi Arnadal. Det er utarbeidet en egen”Prinsipplan for Arnadal”. Hovedkonklusjonenefra rapporten oppsummeres slik:Morpheus av Lars Widenfalk. ”Sti for øye” Fossnes.− Arnadal bør vokse opp mot 2500 innbyggere.− Det er behov for ny skole lokalisert til Pikåseller Fossnes Senter.− Ny boligbebyggelse bør være samme boligtypesom de eksisterende boligområdene.Tettere boligbebyggelse bør legges til FossnesSenter− Det må avsettes areal til flerbrukshall og nyidrettsbane.− Infrastrukturen må forbedres. Dette omfatterveier, vann, avløp, gang-/sykkelveier,Stokke Kommune 23 Kommuneplan 2009-2020

veibelysning, bussforbindelse og tilrettelagtebusstopp.− Møteplasser må utvikles blant annet for å ivaretaintegreringen av flyktninger. Næringsutviklingbør skje i tilknytning til Fossnessenter med fokus på kunst- og kulturbasertvirksomhet. Det er også et sterkt ønske omdagligvarebutikk.− Natur- og friluftsmulighetene bør videreutvikles,gjerne i kombinasjon med kulturtilbud.En 2-paralell barneskole (1-7 kl.) er nødvendig for åimøtekomme veksten i Arnadal og resten av Vennerødskolekrets. For å i vareta en helhetlig utviklingav lokalsenteret bør en ny skole bygges på FossnesSenter nær idrettsanlegget. Dette er også viktig iftå utvikle Fossnes Senter til et tyngdepunkt i Arnadal.Gang- og sykkelveier må utbygges i tråd meddenne skoleplasseringen.Det må også avsettes arealer til framtidig utvidelseav idrettsanlegget og en flerbrukshall. En lokaliseringsom gir sambruksmuligheter med skolen er viktig.Skolestrukturutredningen (2008) har konkludertmed at det er behov for en ny ”2-parallell” barneskoleog en ny lokalisering. Det er naturlig å selokalisering av en ny skole i sammenheng med enhelhetlig utvikling av Arnadal.Nye flystøysoner for Sandefjord Lufthavn ble utarbeideti 2008. De nye støysonene medfører ingenbyggerestriksjoner for utviklingen i området.I forbindelse med revisjon av denne kommuneplanenble ”Barnetråkk” for Vennerød skolekrets oppdatert(Registrering av barns leke- og oppholdsarealer).Dette er det tatt hensyn til i arealplanforslaget.Ønsket utviklingDet er ønskelig at Arnadal utvikles til et livskraftiglokalsenter. Først og fremst er det viktig å forbedrede grunnleggende tekniske og samfunnsmessigekvaliteter. En videre vekst og utvikling er ogsåønskelig for å tilrettelegge for et bedre offentlig ogprivat tjenestetilbud. Det bør legges til rette for etlangsiktig utviklingsperspektiv som tar høyde forat folketallet kan tredobles (2000-2500 innbyggere) iArnadal. Dette betyr 500-600 nye boliger.For å oppnå den ønskede befolkningsveksten erdet viktig å utnytte stedets attraktivite natur- ogfriluftskvaliteter. De som ikke ønsker en urbanboform, kan her tilbys boliger med romsligenaturtomter og nærhet til naturområder og friluftslivsmuligheter.Videreføring av eksisterendeboligbebyggelse i form av eneboliger er ønskelig.En tettere boligbebyggelse legges til Fossnes Sentersom vedtatt i reguleringsplanen dette for området.Ønsket boligtype er innarbeidet som krav til utnyttelsesgrad(1 bolig pr. dekar) i ”Utfyllende bestemmelser”til arealplanen.langsiktige målsettinger:1. Infrastrukturen fram til og i Arnadal skal utbedres.Strategier: − Vann og avløp utbygges i forhold til ønsketbefolkningsvekst.− Veiforbindelsen mellom Dalen – Arnadal –Andebuveien må bedres.− Det må bygges gang- sykkelvei fra Dalen tilArnadal og videre til Andebuveien.− Gang- og sykkelveier bygges ut i forhold tilnåværende og framtidig skoleplassering.− Fiberoptisk datakabel til Arnadal måframføres og Vennerød skole tilknyttes.2. Ny barneskole bygges ved Fossnes Senter i tilknytningtil idrettsanlegget.3. Ny boligbebyggelse på ca. 500 boligerStrategier: − Følgende områder tillates regulert tileneboliger/eneboliger i rekke:· Midtre Gryte· Pikås· Østre Gryte (ny)· (Søndre Gryte utgår)− Stokke kommune vurderer nærmereeventuelle tiltak dersom ikke markedet påegen hånd stimulerer til utbygging.3. Øke Arnadals attraktivitet gjennom videreutvikling ogsatsing på natur, friluftsliv, idrett, kunst og kultur.Strategier: − Avsette arealer til framtidig utvidelse avidrettsanlegget og på sikt bidra til utbyggingflerbrukshall.− Legge vekt på tilgangen til natur og friluftsmuligheter ved planlegging av nyeutbyggingsområder.− Stimulere utviklingen av kunstneriskaktivitet, tilbud og opplevelser.− Stimulere flerkulturelle møteplasser ogaktiviteter.Kommuneplan 2009-2020 24 Stokke Kommune

3.6 Klima og energiStatusCO 2utslipp i Stokke Tonn CO 2Kilde 1999 2007Personbiler 22000 24000Landbruket 15000 15000Lastebiler 11000 13000Husholdninger 2000 2000Næring og industri 3000 7000Diverse 3000 3000Sum 56000 64000Tonn pr innbygger 5,9 6,1Klimagassutslippene i Stokke, omregnet til CO 2-ekvivalenter, var i 2007 64000 tonn eller 6,1 tonnpr. innbygger. Utslippet pr. person i Norge var ca.det dobbelte. Dette skyldes at det er lite industri iStokke. I Stokke er det biltrafikken og næringsvirksomhetsom står for utslippsøkningen på 8 tonnCO 2siden 1999. Over halvparten av utslippene iStokke kommer fra person- og lastebiler. E18 er noeav årsaken til de høye verdiene. (Forbrenning av 1liter bensin gir et utslipp på 2,3 kg CO 2.)I perioden 1990-2007 har klimagassutslippene øktmed 20 % i hele landet. I Stokke var økningen på 40% i samme periode.Energiforbruket til oppvarming m.v. i husholdningerog næringslivet har økt fra 172 Gwh i 1998til 194 Gwh i 2005. I 2005 tilsvarte energiforbruket19400 Kwh pr innbygger. I husholdningene hardet imidlertid vært en nedgang på 5,4 Gwh (= -500Kwh pr innb.) i denne perioden. Hele økningen harkommet innenfor næringslivet hvor det har vært enøkning på 25,8 Gwh.Stokke kommunes egne bygg hadde i 2008 et energiforbrukpå 11,430 Gwh. Av dette var 10,900 Gwhelektrisk kraft og 0,530 Gwh fyringsolje. (tilsvarer53.000 liter) Kommunen hadde i 2008 en bygningsmassepå 63.000 m 2 . Energiforbruket pr m 2 var180 kwh som er samme nivå som i 2000. Andelenfyringsolje har gått noe ned. Siden 2004 har 3 nyebarnehager fått jordvarme som hovedenergikilde.FøringerNorges forpliktelser i henhold til Kyoto-protokollener at klimagassutslippene i 2010 (2008- 2012) ikkeskal være høyere enn 1 % over 1990-nivået. Dettevil si 5,3 tonn CO 2pr. innbygger.Stokke kommune vedtok i 2003 en ”Klima- ogenergiplan”. Intensjonen med denne planen er atStokke skal bidratil å redusere deglobale klimagassutslippene.Åredusere utslippenehar svært litenlokal betydning,men i den globalesammenhengener klimagassutslippeneden viktigstemiljøutfordringenverdenstår overfor.Målene for 2010i Klima og energiplanenvaret CO 2utslipppå 5,3 tonn prinnbygger og etstasjonært energiforbrukpå 18500kwh pr. innbyg-Stokke Kommune 25 Kommuneplan 2009-2020

ger. I 2005 var situasjonen henholdsvis 6,1 tonn CO 2og 19400 Kwh.I Regional utviklingsstrategi for Vestfold 2006-2009legges det vekt på miljøvennlig transport, og atVestfold skal bli blant de beste når det gjelder energibrukog bruk av fornybar energi.Stokke kommune har siden 2004 deltatt i et regionaltpartnerskap ”Vestfold Energiforum”. VestfoldEnergiforum har som mål å gjøre Vestfold til etforegangsfylke for verdiskapende og miljøvennligenergibruk. Det betyr satsing på redusert energibrukog bruk av energikilder som reduserer utslippetav klimagasser. Forumets aktiviteter skal ogsåbidra til utvikling av ny teknologi og flere arbeidsplasser.Det er i 2008 vedtatt en rikspolitisk bestemmelsefor kjøpesenter som skal hindre etablering avhendelsområder utenfor etablerte sentra. Bestemmelsenble erstattet av ”Regional plan for handelsog sentrumsutvikling” i 2009. En viktig målsettingmed den statlige bestemmelsen og den regionaleplanen er å begrense bilbruken og legge til rette formiljøvennlig transport.”Rikspolitiske retningslinjer for samordnet arealogtransportplanlegging” forutsetter at utbyggingsmønsterog transportsystem samordnes slik at detoppnås en miljøvennlig og effektiv transport.Bærekraftig utvikling er et av hovedformålene iden nye Planloven hvor det § 3-1 forutsettes løsningerfor energiforsyning og transport. I den nyeplanloven er det gitt anledning til å kreve tilretteleggingfor forsyning av vannbåren varme.Ønsket utviklingDet en viktig oppgave å få stokkesamfunnet til åbruke mindre energi og redusere utslippene avklimagasser. Mye av begrunnelsen for en innsats pådette området er begrunnet i at også Stokke skal taansvar og bidra med sin del til et bedre verdensklima.Selv om den enkeltes bidrag kan oppleves somlite, handler dette også om en bevisstgjøring av deutfordringer verden står overfor.Målsettingene på dette området er hentet fra”Klima- og energiplanen” for Stokke (2003):langsiktige målsettinger:1. Klimagassutslippet skal ikke være høyere enn1990-nivået. Dette innbærer at utslippene pr. innbyggerreduseres fra 6,1 tonn til 5,3 tonn (7500 tonntotalt).2. Forbruket av elektrisitet og fossile brensler skal stabiliserespå 1998-nivå. Dette innebærer at forbruketpr. innbygger ikke skal overstige 18500 kwh.Strategier: − Klima og energiplanen revideres, og detformuleres nye forpliktende mål ogstrategier.− Kommunen må gjennom sinarealplanlegging legge til rette for reduserttransportbehov og muligheter for effektivkollektivtransport.- Plan- og bygningsloven skal brukes aktivtfor å utarbeide varmeplaner og øke brukenav vannbåren varme.3. Kommunens bygg- og anlegg, drift og tjenesteproduksjonskal bidra til redusert forbruk av energi og lavereutslipp av klimagasserStrategier: − Det utarbeides et program for utfasing avfossil oppvarming i kommunale bygg− Nye kommunale bygg og anlegg skal havannbåren varme og benytte ikke-fossileenergikilder.− Det utarbeides et program for miljøvennligog bærekraftig drift ogtjenesteproduksjon.Kommuneplan 2009-2020 26 Stokke Kommune

4. Arealdelen4.1 Beskrivelse av arealdelenKommuneplanens arealdel skal sikre at kommunensmålsettinger med hensyn til offentlige ogprivate tjenester, boligbygging, næringsutvikling,teknisk infrastruktur og friluftsliv/idrett er mulig ågjennomføre arealmessig. Ved denne revisjonen avkommuneplanens arealdel er det i planprogrammetfastslått at tilgangen på arealer for boligbygging ertilstrekkelig. Det vil bli knapphet på næringsarealeri kategori C (industri) i planperioden. Østarealeneved Torp er ikke tema ved denne revisjonen. Deter fortsatt behov for nye arealer til friluftsliv og enkelteoffentlige formål (skole, barnehage, parkering,gravplasser, m.m.).4.1.1 Bebyggelse og anleggNæringsbebyggelseDet er et generelt mål at kommunen skal ha tilgangpå næringsarealer i alle tre kategoriene A (de mestsentrumsnære arealene med handel og kontor),B (arealer litt lenger fra sentrum arealkrevendehandels og tjenesteyting f.eks Sundlandområdet)og C (områder uten detaljhandel; Borgeskogen,Lillevarskogen, Vear). I kategori C er det er framtil i 2008 bygget ut cirka 750 dekar i Borgeskogen.Her gjenstår regulerte arealreserver på 250 dekar.Dette arealet forventes å bli utbygd innen 2015. Det.Det er ingen andre arealreserver i denne kategorienog uten tiltak i kommuneplanen innebærer det atkommunen vil stå uten arealer i kategori C før vihar kommet halvveis i kommuneplanperioden.Brunstad konferansesenter (Brunstad ConferenceCenter AS, BCC) har fått endret formål fra ”allmennyttig”byggeområde til ”næringsbebyggelse”i den reviderte arealdelen. Dette har sammenhengmed at eier/driftsform er endret fra StiftelsenBrunstad Konferansesenter til BCC AS med et merkommersielt grunnlag. Området har også fått enutvidelse på 75 dekar til nærings- og idretteformål.Brunstad konferansesenter kan ikke betraktes somnæringsareal i vanlig forstand på grunn av sin spesielledrift. Det betyr også at rubrisering innenforA/B/C-kategorier eller ”bysenterkonkurranselementet”ikke synes relevant.Utvidelse Borgeskogen ble vurdertVestfold fylkeskommunen har i planprosessenfremholdt behovet for regionale næringsarealer,og det var et ønske at Borgeskogenområdet skullevidereutvikles ut over dagens arealreserver. Detteskyldes områdets gunstige beliggenhet i forholdtil E-18, og dets styrking av Stokke kommunesoverordnede utviklingsstrategi knyttet til ”Stor-U”.I tillegg har Borgeskogen fått et godt renommé iregionen og vil gjennom det gi nye virksomheteren god start. Under planprosessen ble det derforsett på alternative utviklingsretninger. Utvidelseav eksisterende Borgeskogen er vurdert i og øst,syd, vest og nord. Kun utvidelser i nord og øst påhhv 900 og 300 dekar ble foreslått av hensyn til enrekke miljøfaktorer. Dette forslaget ble ikke vedtatti kommuneplanen etter innsigelser fra blant andreVestfold fylkeskommune som først ville vurderedisse områdene i en regional plan. ”Vest-alternativet”kunne også blitt knyttet til den vedtatte videreføringenav den nye fylkesveien Fv560 som i dagender i Dalenkrysset. Kommuneplanen 2009-2020innebærer ingen utvidelser av Borgeskogen medunntak av en ny buffersone i syd inkludert en mindreutvidelse av næringsområdet.Brunstad konferansesenter (BCC)Brunstad konferansesenter omfattet i 2008 etbebygd areal på 240 dekar pluss et fellesareal vedstranden på ca. 30 dekar inkludert en offentlig stiover området. Bebyggelsen er på ca. 60.000 kvm ogbestår av konferansenalegg, 800-900 hytter/leilighetermed mer.Brunstad konferansesenter (BCC) får endret formålfra forrige kommuneplan som var: allmennyttig,camping, fritidsbebyggelse og parkering, til formåletnæringsbebyggelse. Virksomheten trenger merplass, og det er avsatt cirka 50 dekar nye byggeområderfor idrett- og 21 dekar til ny næringsbebyggelse.Det er behov for større arealer i forbindelsemed arrangementsparkeringen, og det forutsettesopparbeidet parkering under bakken der hvor detligger til rette for dette. Det trengs en betydeligutvidelse av overnattingsfasilitetene. Det er lagt tilgrunn 800 nye enheter; hvorav 200 er hotellværelserog 600 er leiligheter. Bebyggelsen vil øke til ca.100.000 kvm. I tillegg er det et ønske om å byggeflere konferanserom, en ny forlegning for de cirka200 ansatte/praktikantene samt en ny og mer egnethovedatkomst til konferansesenteret. På de nyearealene til idrett er det muligheter for at det kanetableres idrettsanlegg som vil være disponible forkommunens innbyggere.Stokke Kommune 27 Kommuneplan 2009-2020

Brunstad KonferansesenterDet er enighet om at den intense bruken som områdethar i perioder, tilsier at tilgjengeligheten tilfriluftsområdene rundt må bedres. Selv om brukertoppenpå cirka 8500 personer i løpet av 4-6 ukerpå sommeren ikke øker, vil bruken øke i resten avåret, og de tilstøtende utmarksområdene har storbetydning også for kommunens innbyggere. Det erderfor forutsatt at det innarbeides en kyststi for allmennhetenpå Olsåsen i øst med forbindelse oversenterets strandområde til det offentlige Brunstadfriområde i syd. Denne kyststikorridoren er cirka35 dekar. Det er automatisk fredede kulturminneri området som vil øke opplevelseskvalitetene.Sjøområdet utenfor Olsåsen er i et belte på 100meter lagt inn som sjøområde for friluftsliv. Det erforutsatt en ny, samlet områdeplan for hele konferansesenteretsgamle og nye områder inkludertgrøntområdene i øst.Det er forutsatt en ca. 100 meter bred vilttrekksone iskogbeltet mot jordbruksarealene i nord. Det er forutsattat vilttrekket blir ivaretatt ved at det innføresplugghogst. LNF-omådene i nord er lagt inn som”Hensynssone for viktige landskap”. I tillegg er detavsatt en LNF-sone mellom de eksisterende privatboligeneog det nye byggeområdet for å ivaretabåde hensynet til beboerne og friluftslivet.Fritids- og turistformålUtvidelse Furulund KroEksisterende overnattings- og serveringsvirksomhetpå Furulund trenger plass til flere utleiehytter.Det er foreslått en mindre utvidelse østover franåværende bebyggelse. Utvidelsen kommer i litengrad i konflikt med andre hensyn enn landbruk.SentrumsformålSenterstrukturen defineres i fire nivå: fylkessenter /regionsenter, distriktssenter, lokalsenter og nærsenter.Senterstrukturen omfatter byer, tettsteder ogboligorienterte sentra. Kjøpesentrene inngår ikkei selve senterinndelingen som selvstendige sentre.Kjøpesentrenes lokalisering og størrelse forutsettestilpasset den planlagte by- og tettstedsutviklingen.Inndeling:• Fylkessenter: er det dominerende hovedsenteretfor en region• Regionsenter: sentre med betydning ut overvanlig lokalsenternivå• Områdesenter: en del av kommunesentrene ifylket (Stokke sentrum)• Lokalsenter: større sentre innen en kommune(Vear, Fossnes)• Nærsenter: omfatter mindre boligorientertesentre (Melsomvik)Kommuneplan 2009-2020 28 Stokke Kommune

I kommuneplanen fra 2004 ble Stokkebyen ogtettbebyggelsen i Melsomvik definert som eksisterende”bybebyggelse”, og i senterstrukturen bleStokkebyen definert som ”områdesenter”, Vearog Fossnes som ”lokalsentra”, og Melsomvik som”nærsenter”. I et områdesenter kan man byggeforretninger på over 3000 m². I lokal- og nærsentrenekan det bygges forretningssentra inntil 3000m². Som en følge av den nye planloven endres”bybebyggelse” i Stokkebyen og Melsomvik til”sentrumsformål”. Dette har ingen direkte konsekvenserverken funksjonelt eller med hensyn til debygningsmessige rammene for bebyggelsen. Det ergjort noen mindre endringer av sentrumsformålområdeti Stokkebyen. De delene som er utbygd,endres til eksisterende, og den nye dagligvareforretningenpå østsiden av Melsomvikveien mednaboeiendom i syd endres til eksisterende sentrumsområde.Bensinstasjonstomta på cirka 3 dekarpå andre siden av Melsomvikveien blir en del avframtidig sentrumsbebyggelse. De små forretningsområdeneøverst i Storgata og langs Rørkollveieni gjeldende kommuneplan foreslås som del avboligområdene. Dette har ingen praktisk betydningfor næringsvirksomheten i dag, men vil sikre atområdets hovedformål er boliger. Dette kan gjøredet mulig å ta vare på bygningshistorie og tettstedsstrukturfra den gamle stasjonsbyen som ellersvil kunne forsvinne.I de 4 sentrumsområdene i kommuneplanen:Stokke sentrum, Melsomvik, Vear og Fossnes/Arnadal.tillates det detaljhandel, håndverksnæring,kontor, serveringssteder, offentlig og privat service,kommunikasjonsknutepunkt og boliger.BoligformålArnadalØstre Gryte er et boligområde på cirka 120 dekarsom foreslås til erstatning for Søndre Gryte (90 dekar)som tilbakeføres til LNF-område. Det forutsettesen relativt romslig tomtestørrelse med ikke merenn en bolig per dekar (brutto). Samlet er det forArnadal-/Fossnesområdet lagt til rette arealer forcirka 400 nye boliger. Dette gir muligheter for denønskede styrking av bosetting i kommunens indredeler.Sørby.Det er gjort en mindre justering for å gi muligheterfor 2-4 boliger på inneklemte restarealer. Det vilikke vil ha negative konsekvenser for det overordnedehensynet til Ra-landskapet.Bebyggelse for offentlig eller privattjenesteytingStokke ungdomsskoleUngdomsskolen har i dag lite egnede lokaler, ogbeliggenheten er trang mellom boligområder ogidrettsanlegg. Ny ungdomsskole bør plasseresslik at den kan bygges uten å påvirke driften vedeksisterende, samtidig er det gunstig at den liggeri bruksavstand fra idrettsanleggene. Flere alternativerble vurdert, og et forslag på 35 dekar på dyrkedearealer syd/øst for Frydenbergv./Rørkollv. bledet reist innsigelse til fra fylkeslandbruksmyndighetene.Kommuneplanen omfatter derfor ikke noeforslag til ny skoletomt.Ny barneskole i Vennerød kretsVennerød skole er for liten til dagens behov. Bådeute- og innearealene er for små. Det er behov forstørre barneskole, som også må være stor nok tilden planlagte veksten i området. Det innarbeideten ny barneskoletomt på den søndre delen av Fossnessenter. Tomta er på cirka 25 dekar og omfatterdeler av eksisterende byggeområde og noe avfriområdet. Den vil grense inntil idrettsanleggene ivest, og det forutsettes at Fossnesveien omlegges/tilrettelegges slik at trafikksikkerheten i forbindelsemed adkomsten fra barneskolen til idrettsbaneneblir ivaretatt. Arealene er i hovedsak eid av FossnesAS.Utvidelse kirkegård i StokkeNåværende kirkegård på 5 dekar foreslås utvidetmed 3 dekar mot syd. Nåværende vei opp mot kirkenbeholdes, og den nye kirkegården tilretteleggessom en separat kirkegård.Ny kirkegård på VearVearområdet får avsatt areal til egen kirkegård nærkirken på Vear. Området på cirka 20 dekar liggernord for kirken ved kommunegrensen mot Tønsberg.Arealet var tidligere regulert som byggeområdefor boliger. Egnetheten for formålet er vurdertsom god.MenighetshusDet foreslås innpasset nytt menighetshus i dengamle låvebygningen på prestegården. Cirka 5dekar av området rundt vil gi tilstrekkelig plassfor bebyggelsen med tilhørende anlegg. Denne vilgi en god sammenheng med både prestegården,kirken og kirkegården. Ny atkomst opp til kirkenshovedinngang bør vurderes.Stokke Kommune 29 Kommuneplan 2009-2020

Bygdetunet i BokemoaBygdetunet får en utvidelse på cirka 9 dekar somomfatter den gamle BMX-banen. Det vil gi muligheterfor å utvide virksomheten ved Bygdetunetmed smie og annen bebyggelse, samt arealer fordyreinnhegninger og arrangementsparkering. Samtidigforutsettes det at området blir allment tilgjengeligog inngår som en naturlig del av det offentligeBokemoaområdet.planavklaring” i kommuneplanen. Framtidigdobbeltspor vises langs eksisterende jernbanetrasémellom Stokke stasjon og Tassebekkveien. Ny trasévidere fram til Sandefjords grense må avklares iframtidig plan.VeierDet er avsatt hensynssoner til:4.1.2 Samferdselsanlegg og tekniskinfrastrukturJernbaneNy trasé for Vestfoldbanen forutsettes løst i formav eventuell kommunedelplan. Det er tilstrekkeligarealer for fremtidig dobbeltspor på strekningennord for Stokke stasjon til Tønsbergs grense.Strekningen syd for Stokke stasjon må sees i sammenhengmed infrastrukturutredningen for heleTorpområdet (2009). Utredningen omfatter alternativeløsninger for veier, dobbeltsporet jernbanetrasé,stasjonsplassering og næringsområder sett ift enframtidig plassering av en flyplassterminal vest ellerøst for rullebanen på Sandefjord Lufthavn. HeleTorpområdet avsettes som hensynssone ”framtidigTraséer for nye veier:Fv 560 Dalen – Arnadal – Andebuveien (RV 308)Fv 560 «Nordtangent sentrum» (Omkjøringsveinord)Rv 303 Bruaåsen – Tønsberg grenseRv 303 Vear Tønsberg grense (tilknytning framtidig”Hogsnestunell”)Traséer for nye gang- og sykkelstier:Fv 522 Lundskogen Tønsberg grenseFv 522 Granerød Sandefjord grenseFv 560 Dalen - Grytekrysset – Vennerød skoleFv 560 Vennerød - Fossnes– Arnadal kirkeRv 312 Arnadal kirke. -Andebu grense (Rv312)Fv 555 Melsomvik – Nedre SolnesKv Holt – VennerødKv. Ragnhildrødveien.Rv 303 Sandsje – BogenFv 559 RørkollveienParkeringParkering sør for jernbanestasjonenDet er avsatt 5 dekar syd for eksisterende pendlerparkeringved jernbanestasjonen. Området skaltjene som allmenn parkering for brukere av Stokkebyenog reisende med jernbanen.Parkering ved Müllers veiDet er avsatt ca 5 dekar inntil på østsiden av Müllersvei. Området skal tjene som allmenn parkeringfor brukere av Stokkebyen og reisende med jernbanen.Utformingen av p-plassen skal vurderesnærmere.Planområdet Torp. Prinsippskisse for ”østalternativet”Kommuneplan 2009-2020 30 Stokke Kommune

4.1.3 GrønnstrukturBogen kaiDette er et nytt friområde på det tidligere forsvarsområdetsom kommunen ervervet i 2006. Kaiaskal være fiskeplass tilrettelagt for funksjonshemmede.Strandsonen og fyllingen langs veien trengeroppgradering. Fjellskrentene i de to ”bensintanknisjene”er sikret.Ravnø nordDen nordre halvdelen (cirka 195 dekar) har i mangeår vært i kommunalt eie som friluftsområde. Deter to festetomter (punktfeste) med eldre hytter pånordvestsiden av denne halvdelen av øya. Festerenhar i medhold av tomtefesteloven krevd tomteneinnløst. Dette må kommunen som grunneier ta stillingtil innen 2012. Hvis ikke kommunen vil innløsetomtene må bebyggelsen fjernes. Bebyggelsenstekniske standard er ikke høyere enn at det kan forsvares.Bebyggelsen er imidlertid meget tidstypiskfor hyttebebyggelsen fra første halvdel av forrigeårhundre. Hvis kommunen ønsker å selge tomtene,må det utarbeides detaljplan som sikrer friområdet,verner bebyggelsen og hindrer at den blir vesentligstørre. En detaljplanprosess vil avklare friområdetsog hyttetomtenes framtid. Ift friluftslivsinteresseneer det ikke avgjørende at hyttene fjernes. De liggergodt unna de mest attraktive strandområdene oghindrer ikke tilgangen til de andre delene av øya.Det bør opparbeides bedre fortøyningsmuligheterog sanitæranleggene bør oppgraderes. Det erforeslått et friområde i sjøen utenfor nordpynten.Skogen på øya er ikke blitt skjøttet på mange tiår ogbør tynnes for øke friluftskvalitetene på øya.Ravnø sydDen søndre halvdelen av Ravnø er på cirka 195dekar og eies av Stiftelsen Feriestedet Ravnøy.Stiftelsen er forbeholdt tidligere ansatte i Den NorskeAmerikalinje og deres etterkommere. Den erbebygd med 12 hytter, de aller fleste tidstypiske for1950-60 tallet og godt bevart. Det er gammel gårdsbebyggelselengst i sydøst. Den søndre delen avRavnø videreføres som LNF-område.Solåsen, sentrum LNFDen skogkledde kollen på cirka 13,5 dekar som iforrige kommuneplan var byggeområde for ”offentligformål”, er endret til LNF-område. Arealeter en del av Prestegårdens utmark og har en storbetydning for kulturlandskapet i sentrum.”Vikinggård” - Melsom-TrælsoddenDet ble vurdert flere alternativer for plassering aven ”Vikinggård” på Melsom. Det ble ikke foreslåttnoen arealer til dette formålet med bakgrunn ikonflikter med verneinteresser, friluftsinteresser ogutilstrekkelige/uavklarte parkeringsforhold. Kommuneplanenhar ikke innarbeidet forslag til plasseringav Vikinggård.4.1.4 Bruk og vern av sjø og vassdrag,med tilhørende strandsoneMelsomvik båtforenings småbåthavnAntallet båtplasser forblir uforandret (234), mendet åpnes for større bryggelengde som gir plass tilstørre båter. Havneområdet i sjøen utvides noe ifttidligere plan for å oppnå dette. Det er i dag problemerknyttet til trafikk og parkering i Melsomvik.Solnesveien skal oppgraderes i forbindelse medreguleringsplanen for Nedre Solnes, og det måavsettes arealer til gang- og sykkelsti. I tillegg erdet et økende parkeringsbehov for besøkende tilfriområdene Plassane -Trælsodden. En omfattendeutbedring av områdene rundt båthavna er derfornødvendig. Utvidelse av parkeringsarealene er ikkemulig uten å ta i bruk noe mer av sjøområdene.Planen åpner derfor for å fylle ut cirka 2,5 dekarav det grunneste området på østsiden mot Melsombekkensutløp. Flytebryggene kan omgrupperesslik at det blir innseiling fra vest i stedet for fra øst.Derved kan det oppnås en mer effektiv bruk av sjøflaten,og Melsombekkens utløp og de tilstøtendefriområdene sydover blir skjermet for nærgåendebåttrafikk. Fylkesmannen har også krevd at leveforholdenefor sjøørreten må utredes før en utfyllingkan utføres. Også sjøfronten i vest mot Solnesveienoppgraderes, og det etableres en ”sjøtrapp” for åknytte den gamle bebyggelsen i Melsomvik bedretil fjorden. Ballslette og andre grøntområder øker iareal, det samme gjør parkeringsarealene som leggesi bakkant. Siden deler av bebyggelsen i Melsomviker utsatt for stormflo, bør det vurderes åsamordne disse tiltakene med flomvern mot.Solnes båthavnSolnes båthavn utvides med inntil 80 plasser inordenden av båthavna. Det kan ut fra et foreløpigskjønn med relativt enkle tiltak foretas en utvidelseav parkeringskapasiteten på cirka 40 plasser.Stokke Kommune 31 Kommuneplan 2009-2020

Østarealene ved TorpBogen båthavnDet åpens for at eksisterende flytebrygger kan forlenges.Tilsvarer ca 40 plasser.Hensynssoner i vann og vassdragI vann og vassdrag kan det i områdene inntil 100meter fra strandlinjen ikke oppføres bygg og anleggeller gjøres terrenginngrep ( jf Pbl. § 93) eller foretasfradeling til slike formål, før området inngår ireguleringsplan. Dette gjelder langs følgende vannog vassdrag:Merkedamselva, Borgebekken, Storelv med sideelveneVesleelva og Sprena, Rovebekken, Melsombekken,Vårnesbekken, Grimestadbekken ogDjupedalbekkenAkersvannet, Gjennestadvannet, Kullerødvannet,Askjemvannet og GrorudvannetHensynssone TorpOmrådet syd for Tassebekkveien og vest for jernbanelinjaer avsatt til område for framtidig planleggingiht Plan- og bygningsloven. Stokke kommuneeier 1600 da. av den tidligere forsvarseiendommenved Sandefjord Lufthavn Torp. Sandefjord kommuneeier 600 da. Området anvendes i hovedsaktil landbruk, og bygningsmassen leies ut til ulikeformål. Framtidig utvikling og anvendelse avarealene vil i stor grad være avhengig av om SandefjordLufthavn AS vil flytte flyplassterminalen tilområdet på østsiden av rullebanen. Dette er underutredning. Planlegging av kommunens arealer måavvente utredningsarbeidet og beslutninger om ev.flytting. Stokke kommune for å invitere Sandefjordkommune og Vestfold fylkeskommune til et samarbeid.Ny trasé for jernbanen vil også være aktueltinnfor dette området.Båndlagte områderHensynssoner for kulturminner, natur og friluftI medhold av pbl. § 11-8 pkt. d er det avsatt arealertil følgende formål:Område båndlagt i medhold av kulturminneloven:Lågerødåsen.Områder båndlagt i medhold av naturvernloven:Akersvannet, Robergvannet, Bokemoa, Langø,Melsom.Områder avsatt til friluftsformål utenom byggeområderetter plan- og bygningsloven: Brunstad,Trælsodden - Melsomvik med tilstøtende tilleggsarealer,Vårnes, Gåsø, Gåsøkalven, Ravnø, Sundåsen,Kullerødvannet og deler av Bokemoa.Kommuneplan 2009-2020 32 Stokke Kommune

4.2 Vedtatte endringer ikommuneplanens arealdelOversikt over endringer i kommuneplanens arealdelfor 2009-2020 ift tidligere kommuneplanen fra 2004.Mange av endringene er oppdateringer i tråd medreguleringsplaner vedtatt i perioden 2004-2009.Navn/sted Endring BeskrivelseVear, Bekkejordet syd Endret i henhold til reguleringsplan Ekely barnehageVear, Bekkejordet sydOmråde endret status fra fremtidigtil nåværende.Boliger. Regulert.Vear, idrettsområde øst for RV 303Område endret status fra fremtidigtil nåværende.Vear if. Regulert 2007.Vear, Vearåsen østDet fremtidige boligområdet er utvidet.Fra friområde til bolig.Regulert 2008Sjuestokkveien, Skåum, GryteByggeområder endret til å følge eiendomsgrenserJustering av formålsgrenser.Gile, boligfeltEndret status til eksisterende, justertgrenser etter eiendomsgrenseRegulert.“Dynga Racing”, PrestegårdsskogenStorevarveien, SolnesåsenNedre Solnes, boligområdeSolnes båthavnLågerødåsen boligområdeKjetilstuåsen. Lågerødåsen vestre delav boligområdetEksisterende friområde for motorsport.Fra LNF til friområde idrett.G/S-vei. Endret status til eksisterende.Endret fra fremtidig bybebyggelse tilfremtidig boligområdeUtvidelse av båthavnen med 80 plasser.Endret status fra planlagt til eksisterendeFremtidig byggeområde tatt ut ogtilbakeført til LNFTidligere fyllplass opparbeidet tilformålet. Regulert.Gang- og sykkelvei bygget på østsidenav fylkesvei FV 554Regulert.Boligfelt nord for Stokkebyen underutbyggingOmrådet innholder automatisk frededekulturminner.Lågerødåsen syd, boligfelt Fra LNF til framtidig boligområde. RegulertStokke sentrum sydLagt inn friområder og FrydenbergbarnehageRegulertTassebekk NæringsområdeEndret status til eksisterende.Sundland, OmkjøringsveiEndret status til eksisterende.Del av fremtidig omkjøringsvei somer opparbeidet som adkomstvei inæringsområdetBorgeveien FV 560Ny vei fra Dalenkrysst til GryteVennerød-Fossnes-Arnadal-AndebugrenseDøvleEndret status til eksisterende for veiog g/s-vei.Flyttet/endret trasé for fremtidighovedvei med ny gang- og sykkelveiFremtidig g/s-veiOmgjort fra LNF-B (spredt boligbygging)til vanlig LNF-områdeNy vei fra Borgeskogen til Dalenmed gang- og sykkelvei på nord-/østsiden.RV 308 Arnadal-Andebu grense, Fv560 Vennerød-Fossnes– ArnadalOmrådet (LNF-B-”amøben”) er byggetut/fradelt tomter for 12 boligerStokke Kommune 33 Kommuneplan 2009-2020

Navn/sted Endring BeskrivelseVennerød nord og øst for FV 560Status rettet fra eksisterende til framtidigboligområdeKommunal vei Holt-Vennerød Fremtidig G/S-vei RegulertLangøLagt inn vernestatus – verdifulltlandskap.SandbånnEndret status til eksisterende friområde.SandJustert i forhold til eiendomsgrenser ibakkant og fjernet sjøbod i forkant.Bogen KaiNytt friområde. Fra LNF til friområde.Lillevar, Rv303 g/s-vei Rettet trasé iht reg.planMelsomtunet boligfeltEndret til eksisterende i henhold tilreguleringsplanStoråsReguleringsplan for skianlegget tattinn.Fremtidig fortettingsområde for boligerpå liten skogsteig inntil fylkesveienLandskapsvernområde, kulturlandskapkyst. Vernevedtak 2006.Sikret offentlig friområde. Opparbeidinggjenstår. Regulert.Ble overdratt fra forsvaret til Stokkekommune 2006.Mindre boligfelt langs RV 303,Ny skiareana i forbindelse medlysløypeBorgeskogen Lagt inn kommunalteknisk anlegg Trykkbasseng med adkomstveiBorgeskogenStatus endret til eksisterende pådeler av området.Utbygde deler av næringsområdetMellomborge Fremtidig kommunalteknisk områdeFordrøyningsbasseng i forbindelsemed utvidet E18.Kryss E18xF560 GjennestadFremtidig kommunalteknisk område.Fordrøyningsbasseng i forbindelsemed utvidet E18. Reguleringsplan2008Kryss E18xF560 Gjennestad Ekspressbusstopp Reguleringsplan 2008Furulund Kro, E18Framtidige næringsområde endret tileksisterende samt en utvidelse vist Utleiehytter.som fremtidig.E18 gjennom hele kommunen Utvidelse av E18 til 4-felts. Reguleringsplan 2008Kryss E18xF560 GjennestadLagt inn ny på- og avkjøringsløsningE18Reguleringsplan 2008Fossnes senterJustert grense for senterområdeEndret som følge av ny barneskoletomtFossnes senter, skoletomtFremtidig tomt for ny barneskole iVennerød krets. Fra senterområde til Cirka 25 dekaroff. tjenesteyting.Ramsum E18 Viltovergang Reguleringsplan 2008Gryte. Nord for F560Mindre område for eksisterendeboliger. Endret fra LNF til bolig.Gryte. Nord for F560VennerødØstre GryteVearEndret fra fremtidig bolig til eksisterende.Bebygget område. Endret fra LNF tilbolig.Nytt boligområde. Fra LNF til framtidigboligområde.Fremtidig kirkegård. Fra fremtidigboligfelt til kirkegård.Utvidet området til å omfatte eksisterendeboliger.Gbnr. 143/25 innlemmet i boligområdet120 dekar nytt boligområde til erstatningfor byggeområde Søndre Grytesom tilbakeføres til LNF.Cirka 20 dekar fremtidig kirkegårdKommuneplan 2009-2020 34 Stokke Kommune

Navn/sted Endring BeskrivelseMelsomvikSørby (Skjee)Stokkebyen, søndre delPendler- og dagparkerings-plass.Lagt inn mer parkering, utvidetidrettsområdet i utfylling sydover,øktareal i sjøen for småbåthavn.Nytt framtidig boligområde endretfra LNF.Tidligere næringsområde omgjorttil eksisterende boligområde. Parkeringsplassenved jernbanen utvidet.Ny parkeringsplass, utvidet kirkegård,Prestegårdsjordetutvidelse av Minneparken ogmenighetssenter. Omgjøring av LNFområdetil andre formål.StorevarLagt inn eksisterende båthavn ogframtidig parkeringRavnøEksisterende friluftsområde medtilhørende formål i sjø.Gile (syd)Innlemmet eksisterende bolig i byggeområdet.Fra LNF til bolig.Solåsen Endret fra offentlig formål til LNFBokemoa, Bygdetunet,Fra friområde til offentlig/privattjenesteyting.SteinFormål endret fra næring til fremtidigboligområde.Oppgradering av området, flereparkeringsplasser, beholde idrettsanlegg,liten park, ny bryggefront m.v.Lite boligområde på cirka 4 dekarTidligere byggvarehandel er blitomformet til boliger.Låven på prestegården omformes tilmenighetssenter.Må reguleres for å avklare forhold tileksisterende hyttebebyggelse m.v.Regulert.Sundland næringsområde Endret utbygd del til eksisterende. Cirka 70 dekar.Brunstad konferansesenterBorgeskogen buffersoneEksisterende arealer endret fra div.byggeformål til næringsformål. Nyearealer fra LNF til: 21 da. nye næringsområder,49 da. byggeområdefor idrett og 35 da. friområde. Nyatkomstvei.Endret fra LNF til fremtidig byggeområdefor næring og buffersoneCirka 9 dekar. Utvidet område formuseum og parkering.Cirka 8 dekar. Regulering 2010.Det skal bygges 800 rom for utleieifm konferansesenteret. Anlegg idrettmed parkering. Nytt friområde vedsjøen.Her det planlagt en mindre utvidelseav næringsområdet og en betydeligstørre buffersone. Reguleringsplan2010.Bogen Utvidelse av båthavn. 40 plasserSundåsen fort, Bogen Friområde. Lagt inn vernestatus. Landsvernplan for ForsvaretMelsom , Melsomvik Nytt naturvernområde –truede arter Verneplan for Oslofjorden 2006Solnes, StorevarveienUtfylling av boligtomter. Fra LNF tilbolig.Stokke Kommune 35 Kommuneplan 2009-2020

4.3 Konsekvenser avkommuneplanen –sammendrag (jf. § 4-2)Sammendrag av egen utredning :”Konsekvenser for natur,miljø og samfunn” Asplan Viak 2009. Finnes på kommunensnettsider:www.stokke.kommune.no/kommuneplanrevisjon4.3.1 Om konsekvensutredningerPlan- og bygningsloven stiller krav om at endringeri kommuneplanens arealdel, kommuneplaner ogreguleringsplaner med vesentlig virkning skal konsekvensutredes.Dette videreføres i den reviderteplan- og bygningsloven. Nye utbyggingsområder ikommuneplanens arealdel skal konsekvensutredesi tråd med forskrift om konsekvensutredninger. Utredningeneskal være tilpasset plannivået og værerelevant i forhold til de beslutninger som skal tasog, så langt som mulig, basere seg på foreliggendekunnskap (jf forskriftens § 8).4.3.2 Områder som skal konsekvensutredesPlanprogrammet drøfter og beskriver innholdetog prosessen og hvilke geografiske områder somskal utredes. Dette er fulgt opp av Temakomiteensom har slått fast at følgende områder skal utredesnærmere:BCC Utvidelse BrunstadUtvidelse BorgeskogenEndringer i Stokke sentrumEndringer Arnadal - FossnesBogen småbåthavnMelsomvik småbåthavnRavnøUtvidelse FurulundSørbyHoltemyrBygdetunet BokemoaStokke ungdomsskoleNy kirkegård på VearAlternativ som er vurdert, men som ikke inngår iplanforslaget:Andre utvidelsesmuligheter for BCC påBrunstadAndre utvidelsesmuligheter for BorgeskogenBogen kaiStorevar småbåthavnFritidsparken SommerlandVikinggård4.3.3 MetodeHvert av de nevnte områdene er avgrenset på kartog en rekke temaer er systematisk undersøkt ogvurdert. Temaene er valgt ut fra nasjonale, regionaleog lokale mål for miljø og går fram av tabellen.Tabellen benyttes også til å oppsummere funnene.Som del av vurderingene er grensene justert iforhold til de funn som er gjort i konsekvensutredningen.Trinn 1. Dokumentasjon og vurderingKonsekvensutredningens del 1 er basert på tilstandog verdier dokumentert i følgende kilder:Naturbase, Askeladden, kommunale temakart,flystøysonekart, støysonekart for E-18 og samtalermed ressurspersoner og karakteristikk av konsekvenser/konfliktpotensial.Følgende tema har blittkonsekvensvurdert:Miljø og naturressurs- Biologisk mangfold- Jord- og skogbruk- Sand, grus og pukk- Landskap og grønnstruktur (inkl vassdrag)- Kulturminner og –miljøHelse og trivsel- Støy (og luftforurensning?)- Friluftsliv inkl. barn og unges bruk- Sol/skygge inkl. betydning for barn og ungesbruk- Trafikksikkerhet inkl. betydning for barn ogungeSamfunnssikkerhet- Havnivåendring og stormflo- Kvikkleire- RadonInfrastruktur- Teknisk infrastruktur- Sosial infrastruktur- Annen relevant infoKommuneplan 2009-2020 36 Stokke Kommune

Trinn 2:Hvordan bidrar forslagene til å nå Stokke kommunesoverordnete og langsiktige mål?Konsekvensutredningens del 2 er en vurdering avforslagene sett i forhold til Stokke kommunes fireoverordnete og langsiktige mål for arealutviklingenav kommunen. Disse fortolker og oppsummerer denasjonale og regionale målene på en strategisk ogoversiktlig måte.Kommunens mål for arealutviklingen:1. Lokalisering i forhold til stor UNye utbyggingsområder skal ligge langs stor U med hovedtyngdeni Stokke sentrum og vestover i kommunen.I kystsonen skal det være begrenset utbygging i fortettings-og omformingsområder2. Energibruk, transportbehov og transportløsningRedusere klimagassutslipp fra transport.Kommunikasjons- og transportløsninger utvikles langsaksen stor U.3. Styrking av sentreneUtbygging og utvikling av offentlig /privat service oghandel skal skje i tilknytning til de 4 sentrene i kommunen;Stokke, Fossnes, Vear og Melsomvik4. NæringsarealerNye næringskonsepter lokaliseres i tråd med ABC-prinsippet(rett virksomhet på rett plass).I denne sammenstillingen er vurderingene i forholdtil Stokke kommunes overordnete og langsiktigemål samlet i en tabell hvor potensialet for miljøkonflikterer oppsummert i siste kolonne. På dennemåten synliggjøres vurderingene slik at de bliretterprøvbare.Tabell 1 Oppsummering av forslag til arealbruksendringer. Tabellen omfater også områder som ikkeble vedtatt i kommuneplanen.MålOmråde1Lokalisering iforhold til storU2Energibruk,transportbehovog transportløsning3Styrking avsentrene4NæringsarealerMiljøKonfliktpotensial1BCCBygger ikke oppunder stor U, menbelaster kystsonen(- - -)Nye Borgeskogenbygger opp understor UØkt aktivitet førertil økt transportarbeid.(- -)Bygger ikke oppunder sentrene ikommunen. Kansvekke Stokkesentrum.(- - -)Etableringen vilstyrke Fossnessom senter i kommunen.Er ikke i tråd medABC-prinsippet(- - )Forslaget støtteropp under ønsketutvikling.Stort potensial formiljøkonflikt. Detgjelder nasjonaleog regionaleverdier knyttet tiljord-, natur- ogkulturminnevern.Det gjelder ogsålandskap og friluftsliv.2Borgeskogen(Ikke vedtatt)(+++)Forslaget byggeropp under stor U.Økt aktivitet vilgi økt transportarbeid.Etableringenvil kunne styrkekollektivtilbudet.(-/+)(++)Forslagene byggeropp under Stokkesentrum somsentrum i kommunen.(+++)Potensial formiljøkonflikt. Detgjelder spesieltjordvern, men ogsålokalt vilttrekk, tonaturtyper.Begrenset potensialfor miljøkonflikt.Det gjelderomdisponering avdyrket mark.3Stokkesentrum(++)Lokaliseringeneer i tråd medABC-prinsippet,legger til rette forøkt kollektivtransportog vil på siktkunne reduseretransport-arbeidet.(++)(+++)Omhandler ikkenæringsaktiviteter.Barnehagenstøtter indirekteopp under målsetningen.(+)Stokke Kommune 37 Kommuneplan 2009-2020

MålOmråde1Lokalisering iforhold til storU2Energibruk,transportbehovog transportløsning3Styrking avsentrene4NæringsarealerMiljøKonfliktpotensial4ArnadalPlanen for Arnadalbyggeropp under densvakeste delen avstor U.(+++)Kan gi størretransportarbeid,men også leggetil rette for øktkollektivandel ogpå sikt reduseretransport-arbeidet.(-/+)Utvikling avArnadal vil styrkeFossnes somsenter.(+++)Utvikling i Arnadalvil kunnebygge opp underNye Borgeskogen.(+)Begrenset potensialfor miljøkonflikt.De er knyttettil viltområdemed lokal verdiog verdifullt landbruksareal.5BogenForslaget leggertil rette for begrensetøkt brukav kystsonen(-/+)Forslaget vilkunne gi økteutslipp avhengigav hvor båteiernebor og båttype.(-)Forslaget byggerikke opp undersenterstrukturen.(-)Liten betydning.(-/+)Lite potensial formiljøkonflikt6MelsomvikForslaget leggertil rette for begrensetøkt bruk avkystsonen.(-/+)Større båter viltrolig gi størreutslipp(-)Forslaget kanbygge opp underMelsomvik somsenter.(-)Liten betydning.(-/+)Vesentlig potensialfor miljøkonflikt.Deter nasjonale ogregionale naturverdieri området.7RavnøForslaget leggertil rette for begrensetøkt bruk avkystsonen.(-/+)Ingen vesentligendring.(-/+)Ingen betydning(-/+)Ingen betydning(-/+)Liten8FurulundBygger opp understor U.(+)Forslaget vil ikkegenerere flerereisende(+)Forslaget byggerikke opp undersenterstrukturen.(-)Bygger opp underønsket utvikling.(++)Begrenset potensialfor miljøkonflikt.Berørersærpreget landskapog sværtviktig landbruksområde.9SørbyBygger opp understor U.Ingen vesentligendring.Forslaget byggerikke opp undersenterstrukturen.Ingen betydningBegrenset potensialfor miljøkonflikt.Berører særpregetlandskap(+)(-/+)(-)(-/+)10Holtemyr(Ikke vedtatt)Bygger opp understor U.(+)Ingen vesentligendring.(-/+)Forslaget byggeropp under senterstrukturen.(+)Ingen betydning(-/+)Begrenset potensialfor miljøkonflikt.Berører særpregetlandskap11BygdetunetBygger opp understor U.(+)Ingen vesentligendring.(-/+)Forslaget byggeropp under senterstrukturen.(+)Ingen betydning(-/+)Begrenset potensialfor miljøkonflikt.Ligger nærnasjonale naturverdier.Kommuneplan 2009-2020 38 Stokke Kommune

MålOmråde1Lokalisering iforhold til storU2Energibruk,transportbehovog transportløsning3Styrking avsentrene4NæringsarealerMiljøKonfliktpotensial12Ungdomsskole(Ikke vedtatt)Bygger opp understor U.(+++)Ingen vesentligendring.(-/+)Forslaget byggeropp under senterstrukturen.(+)Ingen betydning(-/+)Potensial for miljøkonflikt.Berørersvært verdifulltlandbruksområdeog særpregetlandskap.13VearBygger opp understor U.(++)Ingen vesentligendring.(-/+)Forslaget byggeropp under senterstrukturen.(+)Ingen betydning(-/+)Begrenset potensialfor miljøkonflikt.BarnetråkkGjennomgangen av de enkelte forslagene foreligger i egen rapport, Kommuneplan for Stokke 2009 – 2020.Oversikt over konsekvenser for natur, miljø og samfunn.4.3.4 Arealregnskap LNFOmdisponering av LNF områder og tilbakeføring til LNFTabell 2. Områder som vil kreve omdisponering fra svært verdifulle og verdifulle landbruksarealer tilutbyggingsformål. Og arealer som tilbakeføres til LNF. Dekar.Tilbakeføres tillandbruksarealOmdisponeres fra sværtverdifulle landbruksarealerOmdisponeres fraverdifulle landbruksarealerBorgeskogen buffer 30Brunstad Konferansesenter 4 66Stokke sentrum (div.) 19 14Østre Gryte (bolig) 128Furulund (næring) 6Sørby (bolig) 4Kjetilstuåsen (bolig) 10Søndre Gryte (bolig) 90119 daa 24 daa 228 daaForslagene vil til sammen kreve omdisponering av ca24 daa svært verdifulle landbruksområder og ca 228daa verdifulle landbruksområder. Samtidig tilbakeføresdet 119 daa fra byggeområder til landbruk.4.3.5 OppsummeringForslagene 3 Stokke sentrum og 4 Arnadal vil væreviktige bidrag for å støtte opp under den utviklingsom Stokke kommune ønsker. Potensialet for miljøkonflikterer begrenset for område 3 Stokke sentrumog 4 Arnadal. Borgeskogen vil kreve omdisponeringav verdifullt landbruksområde.Forslagene 13 Vear kirkegård vil også bygge oppom den ønskete utviklingen.Forslagene 8 Furulund, 9 Sørby og 11 Bygdetunet ersmå tiltak som også bygger noe opp under målsetningene.Alle har begrenset potensial for miljøkonflikter.Furulund er støybelastet.Stokke Kommune 39 Kommuneplan 2009-2020

Forslag 7 Ravnø legger til rette for begrenset brukav kystsonen og har ingen kjente miljøkonflikter.Forslagene 5 Bogen og 6 Melsomvik legger til rettefor begrenset økt bruk av kystsonen, vil kunne ginoe økte utslipp og bygger ikke opp under senterstrukturen.For Bogen regnes potensialet for miljøkonfliktertil å være lite. For Melsomvik derimotregnes potensialet for miljøkonflikter til å værevesentlig.Forslag 1 BCC skiller seg spesielt ut. Det byggerikke opp under stor U, belaster kystsonen, støtterikke opp under senterstrukturen i kommunen oger heller ikke i tråd med ABC-prinsippet. I tillegger potensialet for miljøkonflikter stort. I området erdet nasjonale og regionale verdier knyttet til jord-,natur- og kulturminnevern. Området er karakterisertsom særpreget landskap, ligger i strandsonenog karakterisert som svært verdifulle og verdifullefor rekreasjon.For kommuneplanforslaget samlet, kan en derforsi at 12 forslag bygger opp under ønsket utvikling iStokke kommune, men at det er nødvendig med enpolitisk vurdering av den næringsmessige siden avvidere utvikling av Brunstad.Forslagene vil til sammen kreve omdisponering avca 24 daa svært verdifulle landbruksområder og ca228 daa verdifulle landbruksområder. Det tilbakeføres119 daa fra byggeområde til landbruk.Det er også utarbeidet en overordnet risiko- ogsårbarhetsanalyse for forslagene i kommuneplanen.Den viser at det er ingen forslag i kommuneplanensom har svært alvorlig konsekvens.Det er tre forslag som er vurdert til å kunne haalvorlig konsekvens. Det er svært sannsynlig at enutvidelse av Brunstad vil berøre automatisk fredetekulturminner. Det er sannsynlig at radon vil habetydning for alle områdene i kommunene. Det erimidlertid stilt krav i de utfyllende bestemmelseneom at avbøtende tiltak skal innarbeides ved detaljplanleggingav tiltak. Verdifull natur vil kunneberøres på Brunstad.Kommuneplan 2009-2020 40 Stokke Kommune

4.4 Utfyllende bestemmelsertil kommuneplanensarealdel (jf. § 11)0. RettsvirkningKommuneplanens arealdel m/bestemmelser gjelderforan tidligere planer der det er avvik i planformål.For øvrig gjelder eksisterende reguleringsplaner ogbebyggelsesplaner foran kommuneplanens arealdel.For følgende reguleringsplaner gjelder bestemmelseneom energi i pkt. 1.3:• Sentrum Øst – plan 1116• Melsomvikveien 8 – plan 1114• Vearåsen øst – plan 1128• Fossnes senter/Pikås – plan 1112• Sundland – plan 1115• Utvidelse Borgeskogen – plan 1119• Nedre Solnes 11341. Bebyggelse og anlegg1.1 PlankravArbeid og tiltak som nevnt i plan og bygningslovens(Pbl.) §§ 84 og 93, samt fradeling til slikeformål, kan ikke finne sted før området inngår ireguleringsplan.Plankravet kan fravikes ved mindre endringer ogutfyllende bebyggelse/fortetting (jf. Pbl. § 11-10pkt. 1) dersom tiltaket ikke:• ligger i et område avsatt til ”sentrumsformål”• fører til vesentlig endret eller utvidet aktivitet• berører arealer som benyttes av barn og unge• vanskeliggjør fremtidig planlagt arealbruk• medfører vesentlige terreng- eller landskapsendringerFor nytt utbyggingsområde ved Brunstad konferansesenter,må det områdereguleres før detaljreguleringkan vedtas. For de øvrige utbyggingsområdene avklaresplantype i det enkelte tilfelle. (Jf. Pbl. § 11-9 nr. 1).I forbindelse med reguleringsplan som omfatterutfylling i sjøen ved utløpet av Melsombekken, mådet utarbeides et tilfredsstillende beslutningsgrunnlagsom avklarer hvilke konsekvenser en utfyllingvil ha for sjøørreten. (Jfr. Pbl. § 11-9)1.2 Tekniske anlegg og tjenesterI områder avsatt til utbyggingsformål kan utbyggingikke finne sted før vann, avløp, energiforsyning,tele- og datakommunikasjon og veinett(herunder gang- og sykkelveier) er etablert tilfredsstillende.For boligområder skal skolekapasitetenvære tilfredsstillende. Områdene skal utbygges iden takt kommunen fastsetter. (Jf. Pbl. § 11-9 nr. 4).1.3 EnergiKommunens til en hver tid vedtatte klima- ogenergiplan skal legges til grunn for energispørsmåli saker etter plan- og bygningsloven.Ved utbygging av større byggeområder og boligområdermed mer enn 20 boenheter, skal det foreliggeen varmeplan for området basert på mulighetenefor fornybare energikilder. Det skal legges til rettefor vannbåren varme i ny bebyggelse i sentrumsområdene,i næringsbygg og i områder med mer enn20 boenheter. Muligheter for nærvarmeanlegg skalsynliggjøres i planen. (Jf. Pbl. § 11-9 nr. 3).1.4 Risiko- og sårbarhetsanalyseMed henvisning til Pbl. § 68 må det for utbyggingsområdergjennomføres en risiko- og sårbarhetsanalyse(ROS-analyse). Analysen skal omfatte risiko forskred, kvikkleire, stormflo, flom, radon, magnetfelt,forurenset grunn eller andre miljøforhold. Slikeanalyser må foreligge før 1. gangs behandling avnye arealplanforslag. Innenfor regulerte områdermå slike analyser foreligge før det gis byggetillatelse.Innvendig gulv i ny bebyggelse skal minstligge på kote + 2,5 m. Dersom det kan dokumenterestiltak som sikrer mot inntrenging av vann vedøkt havnivå og stormflo, kan det i særskilte tilfellertillates ny bebyggelse lavere enn kote + 2,5 m. Detvises til temakart for risikoarealer.1.5 Leke- og oppholdsarealer1.5.1 Generelle bestemmelser for boligområdene:Det vises til de rikspolitiske retningslinjene (RPR)for barn og unge. Leke- og oppholdsarealer skalplanlegges i samsvar med gjeldende rikspolitiskeretningslinjer for universell utformingArealkravVed omdisponering av arealer som i planen er avsattsom fellesområder eller friområder og som er ibruk eller egnet for lek, skal det skaffes fullverdigerstatning.Stokke Kommune 41 Kommuneplan 2009-2020

Dersom ikke annet er vist i reguleringsplan, gjelder:Private uteoppholdsarealer:Minste private uteoppholdsareal pr. bolig er 300kvmfor frittliggende småhus, 150 kvm for sammenbygdesmåhus og 10 kvm for leilighetsbygg ogblokkbebyggelse.Felles uteoppholdsarealerDet skal avsettes felles uteoppholdsarealer på minst50 kvm pr. bolig egnet til lek og opphold for beboerne.Kravet gjelder fra og med 3 boliger.FunksjonskravNorm for nærlekeplass, ballplass og områdelekeplass.Ved utbygging av 3-10 boenheter skal det etableresen nærlekeplass på minst 150 kvm maksimalt 100m fra boligene. Nærlekeplassen kan betjene maksimalt25 boenheter. (nye og eksisterende). For hverboenhet over dette må arealet økes med 10 kvm.Nærlekeplassen skal minimum ha benk, sandkasseog noe fast dekke.Ved utbygging av 11-25 boenheter skal det etableresen nærlekeplass på minst 400 kvm maksimalt 150m fra boligene. Nærlekeplassen kan betjene maksimalt50 boenheter (nye og eksisterende). For hverboenhet over dette må arealet økes med 10 kvm.Nærlekeplassen skal minimum ha benk, sandkasseog noe fast dekke.Ved utbygging fra 26-50 boenheter skal det etableresen lekeplass på minst 1000 kvm maksimalt 200 mfra boligene. Lekeplassen kan betjene maksimalt 150boenheter (nye og eksisterende). For hver boenhetover dette må arealet økes med 10 kvm. Lekeplassenskal tilrettelegges for variert lek og opphold.Ved utbygging fra 51-150 boenheter skal det etableresen områdelekeplass på minst 2.000 kvm maksimalt300 m fra boligene. Områdelekeplassen kanbetjene maksimalt 200 boenheter (nye og eksisterende).For hver boenhet over dette må arealet økesmed 10 kvm. Områdelekeplassen skal tilretteleggesfor variert lek og opphold som for eksempel ballek,aking og sykling.Ved utbygging over 150 boenheter skal det etableresen områdelekeplass på minst 3.500 kvm maksimalt400 m fra boligene. Områdelekeplassen kanbetjene maksimalt 300 boenheter (nye og eksisterende).For hver boenhet over dette må arealet økesmed 10 kvm. Områdelekeplassen skal tilretteleggesfor variert lek og opphold som for eksempel ballek,aking, sykling og andre arealkrevende aktiviteter.KvalitetskravLeke- og oppholdsarealer skal planlegges og gjøresattraktive for alle aldersgrupper uansett funksjonsdyktighet.Leke- og oppholdsarealer skal planleggesfor alle årstider. Opprinnelig vegetasjon avverdi skal bevares. Naturlig vegetasjon og naturforholdkan suppleres med lekeapparater.Arealer som på grunn av dårlige solforhold, brattterreng, forurensning, dårlig arrondering, støybelastningover 55 Lden dB, vind og snødrev eller påandre måter ikke oppfyller kravene for å ivaretahelse, trivsel og sikkerhet, skal ikke regnes med.Atkomst til fellesarealer skal være tilfredsstillendeog ligge til gang/sykkelvei, fortau eller lite trafikkertvei. De ulike aktivitetene må skjermes slik at de kanforegå uten konflikter med hverandre og naboer.Alle lekeområder bør plasseres i tilknytning til og isammenheng med andre ubebygde og vegetasjonsbærendearealer. Det skal legges vekt på å sikrekorridorer ut til større friluftsområder både for nyog eksisterende bebyggelse.Plan for utforming og opparbeidelse av nær- ogområdelekeplassene skal godkjennes av kommunen(Jf. Pbl. § 11-9 nr. 5).Lekearealer skal være ferdigstilt før boliger tillatestatt i bruk. (Jf. Pbl. § 11-9 nr. 4).1.5.2 Spesielle bestemmelser for boligbebyggelseinnenfor eksisterende og framtidig sentrumsformåli Stokke sentrum.For tett bebyggelse (mer enn to boliger pr. dekarnetto tomt) kan det aksepteres at kravet til minstefelles uteoppholdsareal egnet til lek og opphold forbeboerne settes til 25 kvm pr. boenhet.Norm for nærlekeplass og grendelekeplass:Det skal opparbeides en nærlekeplass på minst 150kvm maksimalt 100 m fra boligene for områder fra10 til 30 boliger.For områder fra 30 – 100 boliger skal det opparbeidesen områdelekeplass på minst 1.500 kvm,maksimalt 300 m fra boligene.For områder over 100 boliger skal det opparbeidesKommuneplan 2009-2020 42 Stokke Kommune

en områdelekeplass på minst 2.500 kvm, maksimalt400 m fra boligene.Kravene kan fravikes dersom det finnes egnede,allerede opparbeidede fellesarealer innenfor deangitte avstandene.Felles uteoppholdsareal kan legges på tak dersomkvaliteten er god. Jfr. kvalitetskrav i pkt. 1.5.1.For øvrig gjelder tidligere nevnte krav til miljøforhold,godkjenning og ferdigstilling m.v. i pkt. 1.5.1.1.6 Tetthet i byggeområdeneI eksisterende byggeområder utenfor sentrumsformåltillates som hovedregel ikke fradeling avboligtomter med areal mindre enn 600 kvm.For fremtidige boligfelt på Pikås, Midtre Gryte ogØstre Gryte forutsettes en tetthet på maksimalt 1bolig pr. daa brutto areal. (Jf. Pbl. § 11-9 nr. 5).1.7 Krav til parkeringFor hele kommunen gjelder følgende parkeringskravved nybygg, tilbygg og bruksendring (minimumskrav).(Jf. Pbl. § 11-9, nr. 5)1.7.1 Boligbebyggelse i Stokke sentrum. (områdervist som sentrumsformål i arealdelen• Pr. boenhet med BRA over 70 kvm bil 2,0sykkel 1,0• Pr. boenhet med BRA under 70 kvm bil 1,5sykkel 1,01.7.2 Boligbebyggelse utenfor sentrumbil 2,01.7.3 Næringsbebyggelse• Lager pr. 100 kvm bil 1.0• Produksjons- og verkstedareal pr. bil 1,0100 kvm• Kontor, detaljhandel/dagligvareforretningbil 1,5• Pr. 100 kvm bil 2,5• All næringsbebyggelse pr. 100 kvm sykkel 1,0• For næringsbebyggelse i Stokke sentrum kanutbygger søke om frikjøp der det ikke er mulig åinnfri parkeringskravet.1.7.4 For øvrig gjelder• Parkeringskravene for øvrige typer bebyggelsevurderes av kommunen i hvert enkelttilfelle.• Krav til offentlig bebyggelse gjelder i henholdtil pkt. 1.7.3. For offentlig bebyggelse somikke passer inn under 1.7.3, vises det blantannet til normer fra Norges Byggforskningsinstitutt.• Når det gjelder helt spesielle forhold, kankommunen kreve flere eller færre parkeringsplasserenn oppgitt.• Areal for gjesteparkering skal vurderes ihvert enkelt utbyggingsprosjekt.• For nybygg i Stokke sentrum skal det byggesparkeringskjeller.• Ved byggesøknad for bolig skal det alltidvises plass for garasje.• Størrelsen på den enkelte biloppstillingsplassskal være i tråd med gjeldende normer fraVegdirektoratet.• Alle større, utendørs parkeringsplasser skalgis en tiltalende utforming med grøntareal ogbeplantning etter planer som skal være godkjentav kommunen. Større parkeringsplasserskal ha fast dekke og tilfredsstillende belysning.• Større sykkelparkeringer skal være et klartdefinert areal som er lett tilgjengelig fra byggetsinngangsparti.• For parkeringsplasser som skal være allmenttilgjengelige, skal minst 5 % og ikke mindreenn 1 plass være tilgjengelig for funksjonshemmede.1.8 Verneverdig bebyggelseFor eksisterende bygning som i seg selv, eller somdel av et bygningsmiljø, har historisk, arkitektoniskeller annen kulturell verdi, kan kommunen kreveat det tas hensyn til disse verdier ved endring avbestående bygning eller oppussing av fasade. Medsikte på bevaring og/eller gjenoppretting av husetskarakter kan kommunen kreve at husets takform,fasader, vinduer og dører, materialbruk og fargeropprettholdes eller tilbakeføres. Om nødvendig mådet utarbeides en plan som ivaretar disse hensyn(Jf. Pbl. § 11-9 nr. 7).Stokke Kommune 43 Kommuneplan 2009-2020

1.9 Fritidsbebyggelse i eksisterende byggeområderinnenfor virkeområdet til RPR for Oslofjorden:I området gjelder følgende kriterier for bygningersog anleggs størrelse, form m.v.(Jf. Pbl. § 11-9 nr. 5)- Det kan tillates inntil ett uthus/anneks pr.tomt eller punktfeste der det ligger til rette fordet, og hvor det er til mindre ulempe for allmenneinteresser enn tilbygg til fritidsboligen.- Ved beliggenhet nærmere sjøen enn 100 mskal bruksareal for hovedbygning og uthus/anneks til sammen ikke overstige BRA = 100kvm pr. tomt. (BRA – jf. Teknisk forskrift)- I de øvrige deler av byggeområdene skalbruksareal for hovedbygning og anneks ikkeoverstige BRA = 120 kvm pr. tomt.- Bruksareal for uthus/anneks må ikke overstigeBRA=15 kvm pr. tomt.- Bebyggelsens høyde må ikke overstige 4,5 mregnet fra gjennomsnittlig planert terreng.- Overbygd terrasseareal utover 10 kvminngåri den samlede arealramme for BRA.1.10 Rammeplan for avkjørslerNye avkjørsler fra riks- og fylkesveger skal være isamsvar med rammeplan for avkjørsler (jf. Pbl. §11-10, nr. 4)1.11 Estetikk og landskapsbilde/naturmiljøSom bidrag til å sikre de estetiske hensyn, skalplan- og bygningslovens formålsparagraf (§ 1.1) og”skjønnhetsparagraf” (§ 74.2) legges til grunn. Jfr.estetiske retningslinjer for Stokke kommune.1.12 Utbyggingsavtale, jf. Pbl. § 64 aUtbygging kan ikke igangsettes før det foreliggerutbyggingsavtale i henhold til regler vedtatt avkommunestyret. (Jf. Pbl. § 11-9 nr. 2).1.13 KulturminnerVed utarbeiding av reguleringsplaner samt planleggingav andre større tiltak må tiltakshaver kontakteregional kulturminneforvaltning for å avklare omtiltaket virker inn på automatisk fredede kulturminner,jf. Kulturminnelovens § 9. Undersøkelsespliktenskal være oppfylt senest før sluttbehandlingav reguleringsplan. (Jf. Pbl. § 11-9 nr. 7).Regional kulturminneforvaltning må også kontaktesved tiltak som godkjennes etter dispensasjon, oghvor kulturminner kan bli berørt.1.14 Boligbebyggelse nærmere sjøen enn 100m ibyggeområdeneFor boligbebyggelse nærmere sjøen enn 100 minnenfor avsatte byggeområder, er byggegrensenmot sjøen identisk med formålsgrensen i kommuneplankartet.(Jf. Pbl. § 11-9 nr. 5.) For denne bebyggelsentillates en normal utvikling av bygningsmassentilsvarende øvrig boligbebyggelse i byggeområdene.1.15 Idrettsanlegg tilknyttet BCCInnenfor et område på 4 dekar vist som idrettsanleggi utvidelsen av BCC mot nordvest, tillates ikkeny bebyggelse.2. Landbruks-, natur- og friluftsformål (LNF)2.1 Fritidsbebyggelse i LNF-områdeneVesentlig utvidelse av bestående fritidsbebyggelse,herunder anneks, garasje, båthus, naust og/eller andre sidebygninger, tillates ikke. Utvidelseeller endring fra en til to bruksenheter tillatesikke. Bruksendring til fritidsbolig for naust, uthus,garnbu og lignende tillates ikke.I LNF-områdene gjelder følgende kriterier for bygningersog anleggs størrelse og utforming, (Jf. Pbl. §11- 9 nr. 5):- Det kan tillates inntil ett uthus/anneks pr.tomt eller punktfeste der det ligger til rettefor det og hvor det er til mindre ulempe forallmenne interesser enn tilbygg til fritidsboligen.Samlet bruksareal for hovedbygning oganneks/uthus må ikke overstige henholdsvis70 kvm i strandsonen innenfor RPR og 100kvm i de øvrige LNF-områdene.- Bruksareal for uthus/anneks må ikke overstigeBRA=15 kvm pr. tomt.- Bebyggelsens høyde må ikke overstige 4,5 mregnet fra gjennomsnittlig planert terreng.- Overbygd terrasseareal utover 10 kvm inngåri den samlede arealramme for BRA (jf.Teknisk forskrift)Plattinger og terrasser tillates bare i tilknytning tilbygninger. Maksimal størrelse på platting/terrasseer 25 kvm. Gjerder, flaggstenger, plattinger, terrasser,trapper, plener, svømmebasseng inntil 25 kvm ogandre permanente eller midlertidige konstruksjonereller innretninger kan etter søknad tillates etablertinntil 15 m fra husvegg. Tiltak som kan virke begrensendepå ferdsel etter friluftsloven eller skjemmendeKommuneplan 2009-2020 44 Stokke Kommune

i kultur- eller naturlandskapet tillates ikke. Etableringav kunstige sandstrender er søknadspliktig.2.2 Helårsbebyggelse i LNF-områdene sone AI disse områdene er det ikke tillatt å fradele nytomt. Ny bebyggelse skal være knyttet til stedbundennæring.Eksisterende boligeiendommer er å anse somspredt boligbebyggelse. I tilknytning til eksisterendeboligeiendommer tillates oppført tiltak/bygningersom normalt er å anse som en del av bygningsmassenpå en boligeiendom. (Jf. Pbl. § 11-11 nr. 2).2.3 Helårsbebyggelse i LNF-områdene sone BI disse områdene kan oppføring av ny eller vesentligutvidelse av boligbebyggelse, som ikke ertilknyttet stedbunden næring, tillates på følgendevilkår (Jf. Pbl. § 11-11 nr. 2)− Bebyggelsen lokaliseres innenfor de viste sonenepå Horntvedt, Løke, Anholt, Rømmingaog Holt.− Det skal dokumenteres at bebyggelsen fårtrafikksikker adkomst.− Bebyggelsen med tomt og adkomst skalikke beslaglegge dyrket/dyrkbar mark, ellerkomme i konflikt med viktige natur-, landskapsog/eller friluftslivsinteresser.− Bebyggelsen må ikke være utsatt for veitrafikk-og flystøy over grenseverdiene.− Ny bebyggelse skal ha en form, bebyggelsesstrukturog plassering som harmonerer medkulturlandskapet, naturgitte forhold på stedetog den tradisjonelle bebyggelsen i områdetder den skal oppføres.− Fradelte tomter skal være romslige og med etareal som sikrer en åpen bebyggelsestruktur.− For perioden 2009 -2020 gjelder følgendeantallsbegrensning i disse fem LNF-sonene:• Horntvedt - 8• Løke - 8• Anholt - 6• Rømminga - 4• Holt - 5Innenfor hvert område tillates maks. 2 boliger pr. år.3. GrønnstrukturHensynssonerI medhold av Pbl. § 11-8 pkt. d er det båndlagt arealertil følgende formål:− Område båndlagt i medhold av kulturminneloven:Lågerødåsen.− Områder båndlagt i medhold av naturvernloven:Akersvannet, Robergvannet, Bokemoa,Langø, Melsom.− Eksisterende golfbane på VearDet vil ikke være tillatt å utføre arbeid og tiltak idisse områdene i strid med båndleggingsformålet.Båndlagte områder som ikke allerede er regulertog/eller sikret ved avtaler, forutsettes regulertinnen 4 år.Virkningen av arealdelen på disse punkter erbegrenset til 4 år fra kommunestyret har vedtattplanen.4. Samferdselsanlegg og teknisk infrastrukturNy trasé for Vestfoldbanen forutsettes løst i form aveventuell konsekvensutredning/kommunedelplan.For planlegging og gjennomføring av stam-, regionale-og kommunale veier skal RPR for samordnet arealogtransportplanlegging legges til grunn. I områderavsatt til nye veier tillates ikke arbeid og tiltak somkan være til hinder for gjennomføringen i en korridormed bredde 50 meter. For riks- og fylkesveier skalvegmyndighetenes avkjørselspolitikk legges til grunnved behandling av enkeltsaker Jf. Pbl. 11-10 nr. 4.I medhold av Pbl. § 11-8 pkt. d er det båndlagt hensynssonertil følgende formålTraséer for nye veier:Fv 560 Dalen – Arnadal (RV 308)Fv 560 «Nordtangent sentrum»Rv 303 Bruaåsen – Tønsberg grenseRv 303 Vear – Tønsberg grenseTraséer for nye gang- og sykkelstier:Fv 560 Grytekrysset – Vennerød skoleFv 522 Lundskogen – Tønsberg grenseFv 560 Skåum – Arandal kirke.Rv 312 Arnadal kirke – Andebu (Rv312)Kv. RagnhildrøveienRv 303 Sandsje – BogenStokke Kommune 45 Kommuneplan 2009-2020

Det vil ikke være tillatt å utføre arbeid og tiltak idisse områdene i strid med båndleggingsformålet.Båndlagte områder som ikke allerede er regulertog/eller sikret ved avtaler, forutsettes regulertinnen 4 år.Virkningen av arealdelen på disse punkter erbegrenset til 4 år fra kommunestyret har vedtattplanen.5. Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørendestrandsoneLangs hensynssonene i vann og vassdrag kan deti områdene inntil 100 meter fra strandlinjen ikkegjennomføres tiltak som omfattes av Pbl. § 93, ellerfradeling til slike formål, før området inngår ireguleringsplan. Dette gjelder langs følgende vannog vassdrag.(Jf. Pbl. § 11-11 nr. 5)7. SaksbehandlingDispensasjon fra disse bestemmelsene kan gis avkommunen i medhold av lovens kapittel 19. Vedbehandlingen av søknad om dispensasjon skal detforetas en grundig avveining mot de allmenne ogoverordnede hensyn som planbestemmelsene erforutsatt å ivareta. Ved vurdering av enkelttiltak iLNF-områdene, enten som søknad om dispensasjonfra bestemmelsene knyttet til begge sonene,eller i forbindelse med vilkårene som er angitt forsone B, skal forhold knyttet til landskaps-, natur ogfriluftslivsinteresser, kulturminner og barn og ungesinteresser avklares. Fylkesplan med tilhørendedelplaner legges til grunn for saksbehandlingen.”Vestfolds lille grønne” legges til grunn for saksbehandlingen.− Merkedamselva, Borgebekken, Storelva medsideelvene Vesleelva og Sprena, Rovebekken,Melsombekken, Vårnesbekken, Grimestadbekkenog Djupedalbekken− Akersvannet, Gjennestadvannet, Kullerødvannet,Askjemvannet og GrorudvannetBestemmelsen gjelder også bygninger, masseuttakog massefylling i landbruket.6. Hensynssoner over flere formålHensynssone for støy: (jf. Pbl. § 11-8, pkt. a)Dette gjelder områdene rundt Torp flyplass ogområdene langs E-18. Miljøverndepartementetsveileder T-1442 forutsettes lagt til grunn for nyetiltak i disse sonene.Hensynssone for kvikkleire: (jf. Pbl. § 11-8, pkt.a)I hensynssone for kvikkleire er det forbudt å settei gang bygge- og anleggstiltak med mindre detforeligger en geoteknisk utredning og dokumentasjonav tilstrekkelig sikkerhet. Dokumentasjonenskal følge standarden som er beskrevet i NVEsretningslinjer nr. 1/2008 – ”Planlegging og utbyggingi fareområder langs vassdrag” og vedlegget”Vurdering av områdestabilitet ved utbygging påkvikkleire og andre sensitive/kvikke jordarter medsprøbruddegenskaper”.(Se også kap 4.5.3 - Retningslinjer til øvrige hensynssoneri kommuneplanens tekstdel )Kommuneplan 2009-2020 46 Stokke Kommune

4.5 Retningslinjer tilkommuneplanen (jf. §11)4.5.1 Generelle retningslinjer1. Avtaler om gjennomføring m.v.Kommunen kan fastsette vilkår om ytelser i tillatelsetil utbygging. For å legge til rette for gjennomføringav planer kan tillatelse gjøres betinget av vissegjennomføringstiltak innenfor de rammer som ereller blir fastsatt i lover og forskrifter.2. Landbruks-, natur- og friluftsområder (LNF-områdersonene A og B)2.1 Generelt for alle LNF-områdeneDet er ikke tillatt med konstruksjoner eller anleggsom hindrer ferdsel etter friluftsloven.2.1.1 Driftsbygninger i landbruketKommunen kan etter søknad tillate at eksisterendedriftsbygninger i landbruket benyttes (leies bort) tilnæringsformål (Jfr. Pbl. § 11-11 nr. 2) under følgendeforutsetninger:a. Driftsbygningen er vist på arealplankartet.b. Det tillates ikke fradeling av eiendom.c. Driftsbygningen må i hovedsak beholde sinnåværende (ev. tilbakeførte) form ,farge ogmaterialbruk. Mindre endringer kan gjøres dersomdette ikke gir bygningen et vesentlig annetutrykk (utseende).d. Reklame på fasader eller frittstående tillatesikke. Henvisningsskilt ved avkjørsel til offentligvei skal godkjennes av veimyndigheten.e. Det tillates ikke handelsvirksomhet.f. Virksomheten må ha godkjent vann- og avløpsordning,ikke være støyskapende og ha avkjørselstillatelsetil offentlig vei.g. Utendørs lagring tillates ikke dersom arealet harinnsyn fra offentlig vei, ligger i et viktig kulturlandskap,berører kulturminne eller friluftsområde.h. Spesielt trafikkskapende virksomhet som berørerskolevei, tillates ikke før avbøtende tiltak erinnført.Gårdsbutikk eller lignende som drives av eierenforutsettes ikke å rammes av de utfyllende bestemmelsenesom beskrevet ovenfor.2.2.2 Helårsbebyggelse i LNF-B områdeneBestemmelsene om helårsbebyggelse i LNF-områdenesone B må praktiseres fleksibelt slik at grensenekan fravikes dersom dette er fornuftig ut fraterrengmessige og topografiske forhold.4.5.2 Retningslinjer for estetikk i forbindelsemed bygge- og anleggstiltakRetningslinjene for estetikk er utarbeidet for å bidratil sikring av de estetiske hensyn i forbindelse medbygge- og anleggstiltak, i tråd med intensjonene iplan- og bygningsloven.1. MålsetningStokke kommune ønsker at alle nye bygge- og anleggstiltakskal kombinere respekt for fortiden medvilje til nytenkning og utvikling. Målet er å forsterkeog videreutvikle stedenes karakter. Dette gjelderspesielt preget av ”stasjonsby” i Stokke sentrum, ogden gamle, tette, fjordnære trehustettbebyggelsen iMelsomvik.2. Fjernvirkninga. Det skal legges avgjørende vekt på å bevare kulturlandskapet.Ny bebyggelse skal fortrinnsvisknyttes til eksisterende bygningsmiljøer.b. Nye bygg og anlegg skal lokaliseres og utformesslik at sammenhengende landskapsdrag ikkedeles opp av byggverk. Tiltak etter plan- og bygningslovenskal underordne seg landskapet og istørst mulig grad tilpasses terreng og vegetasjon.c. Nye bygge- og anleggstiltak i det som i temakartfor landskap og kulturminner er betegnet somsærpreget landskap, skal underlegges spesiellomtanke med hensyn til landskapsvern og tilpasning.d. I strandsonen innenfor virkeområdet for RPR-Oslofjorden gjelder samme spesielle omtankefor landskap og natur. Hensynet til friluftslivsinteressenei disse områdene tilsier varsomhetmed tiltak som begrenser den allmenne retten tilferdsel i utmark.3. Tilpasning til nære omgivelsera. I eksisterende byggeområder skal ny bebyggelsegis en form og plassering som harmonerer medomgivelsene i området der den skal oppføres.Ny bebyggelse skal ved plassering og utformingfortrinnsvis føre videre eksisterende bygnings-Stokke Kommune 47 Kommuneplan 2009-2020

struktur, volum, takform/takvinkel og materialogfargebruk. Skjemmende farger kan forlangesendret.b. Garasje og andre mindre byggverk på boligtomtskal underordne seg bolighuset.c. Ny bebyggelse i tilknytning til gårdsanlegg skaltilpasses eksisterende bygningsmiljø. Ved prosjekteringav nye bygninger skal det tas hensyntil tundannelse. Eksisterende, tradisjonelle driftsbygningerbør primært forsøkes nyttiggjort, førnye driftsbygninger oppføres.4. Kulturminner og verdifulle bygningera. Ved utbygging nær eksisterende kulturminnerskal det tas hensyn til kulturminnet. Nye byggverkskal plasseres og utformes slik at det får etgodt samspill med eksisterende anlegg.b. For bestående bygning, som i det ytre har historisk,arkitektonisk eller annen kulturell verdisom bør bevares (som enkeltbygg eller som delav et bygningsmiljø), skal det tas hensyn til disseverdier ved endring av bygning eller oppussingav fasade. Med sikte på bevaring og/eller gjenopprettingav husets karakter gjelder generelt athusets takform, fasader, vinduer og dører, materialbrukog farger opprettholdes eller tilbakeføres.5. SamferdselstiltakVeg, jernbane og andre samferdselstiltak skal gis enutforming tilpasset omgivelsene. Nye tiltak skal bidramed å skape visuelt klare uterom med hensyntil romdannelse, avgrensning, sammenbinding ogoverganger mellom veger, gater, friområder, parkeringsanleggo.l.6. Anlegg og lignendeVarige konstruksjoner og anlegg som brygger, terrasser,skjermvegger m.v. skal utformes bevisst iforhold til natur og landskap, og inngrep i eksisterendeterreng skal begrenses. Terrenginngrep somfølge av store anlegg skal skjermes og etterbehandlesmed vegetasjon og materialer som bidrar til attiltaket knytter seg naturlig til eksisterende vegetasjonog terreng.7. Utforming av gater, fortau og torg i StokkesentrumFor utforming av gater, fortau og torg i Stokkesentrum gjelder ”Formingsrettleder for gater” fraseptember 2007, vedtatt av Det faste utvalg forplansaker den 21.11.07.8 SaksbehandlingI alle plan- og byggesaker kan kommunen kreveen redegjørelse for tiltakets estetiske sider, bådei forhold til seg selv, de nære omgivelsene og tilfjernvirkning.4.5.3 Retningslinjer til hensynssoner(Pbl §11-8)1. Hensynssone for båndlegging av ”Torp” tilplanlegging iht plan og bygningsloven (jf. Pbl§11-8, pkt. d)Dette gjelder områdene ved Sandefjord lufthavnavgrenset av Tassebekkveien, jernbanen og kommunegrensenmot Sandefjord. Området skal utredesog planlegges i egen egen plan etter plan- ogbygningsloven, hvor hovedformålet er avklaringav flyplass, vei og jernbane. Annen planlegging ogtiltak må tilpasses eller hensynta denne planleggingen.2. Hensynssone for viktige landskap: (jf. Pbl. §11-8, pkt. c)Dette gjelder viktige landskapsområder, jf. egettemakart for landskap og kulturminner. I dissesonene skal det ved planlegging av nye tiltak tassærskilte hensyn slik at landskapets visuelle kvaliteterivaretas. Dette skal belyses som del av planarbeideteller som del av byggesaken der det ikkekreves plan.For skogsområdet med viltkorridor nord forBrunstad konferansesenter, må det tas spesiellehensyn ved at det kun tillates plugghogst.3. Hensynssone for strandsonen: (jf. Pbl. § 11-8,pkt c)Dette er arealer avsatt som strandsone langs kysten.I disse sonene skal det ved planlegging av nyetiltak tas særskilte hensyn til friluftsliv og allmennferdsel., jf. rikspolitiske retningslinjer for Oslofjorden.(RPR-O)4.5.4 Retningslinjer for bruk av kommuneplanenDisse retningslinjene har til hensikt å bidra til atutviklingen går i den retning kommuneplanen trekkeropp. Retningslinjene skal medvirke til at kommuneplanenblir lagt til grunn ved all planlegging,Kommuneplan 2009-2020 48 Stokke Kommune

i forhold til tiltak og beslutninger samt at den kanvirke som en pådriver for utvikling på prioriterteområder.1. Ansvar og medansvar for de ulike målene fordelesi kommunens organisasjon av rådmannen.2. Mål og strategier innarbeides og konkretiseresmed tiltak i virksomhetenes planer og programmer,sammen med andre mål og utfordringervirksomheten står overfor.3. Virksomhetenes programmer samordnes i et felleshandlingsprogram for kommunen. I handlingsprogrammetskal det klart gå fram hvilkemål og tiltak som er relatert til kommuneplanenslangsiktige målsettinger. Tiltak med økonomiskekonsekvenser ut over rammene koordineresmed økonomiplanen.4. Kommuneplanen med utfyllende bestemmelserer førende for utarbeiding av arealplaner ogbyggesaksbehandling.5. Alle retningslinjer er veiledningsverktøy forplanleggere og saksbehandlere både i og utenforkommunen, men kravene kan tilpasses de lokaleforhold og den enkelte sak.6. Temakartene til kommuneplanen skal benyttesav planleggere og saksbehandlere som et hjelpemiddelfor å avklare miljøinteressene i detaljplanleggingog enkeltsaker.7. I forbindelse med den kommunale saksbehandlingenav arealplaner vurderes de ulike interesseneav et tverrfaglig, administrativt forum førførstegangs politisk behandling.8. På alle områder både når det gjelder måloppnåelse,arealutnytting og vern, skal det leggesvekt på forpliktende samarbeid og partnerskapdersom dette kan gi mer rasjonelle løsninger ogmåloppnåelsen kan bli den samme eller bedre.9. Før neste kommuneplanrullering vurderes kommunensplanbehov, plansystem og planrutiner itråd med føringer i ny plan- og bygningslov.Stokke Kommune 49 Kommuneplan 2009-2020

4.6 Risiko- og sårbarhetsanalyse(ROS) (jf. § 4-3)Asplan Viak AS v/Sigrid Stokke og Jan Martin Ståvi hargjennomført ROS-analysen på grunnlag av foreliggendedokumentasjon.MetodeAnalysen er gjennomført med egen sjekkliste basertpå rundskriv fra DSB. Analysen er basert på Forslagtil kommuneplan for 2009-2020 (1.april 2009)med konsekvensutredning. I risikovurderingene erdet tatt utgangspunkt i relevante kravdokumenter.Mulige uønskede hendelser er ut fra en generell/teoretisk vurdering sortert i hendelser som kanpåvirke planområdets funksjon, utforming mm,og hendelser som direkte kan påvirke omgivelsene(hhv konsekvenser for og konsekvenser av planen).Forhold som er med i sjekklista, men ikke er tilstede i planområdet eller i planen, er kvittert ut ikolonnen ”Aktuelt?” og kun unntaksvis kommentert.Vurdering av sannsynlighet for uønsket hendelseer delt i:- Lite sannsynlig (1) – hendelsen er ikke kjentfra tilsvarende situasjoner/forhold, men deter en teoretisk sjanse- Mindre sannsynlig (2) – kan skje (ikkeusannsynlig)- Sannsynlig (3) – kan skje av og til; periodiskhendelse- Svært sannsynlig (4) – kan skje regelmessig;forholdet er kontinuerlig tilstedeVurdering av konsekvenser av uønskete hendelserer delt i:- Ubetydelig: Ingen person- eller miljøskader;systembrudd er uvesentlig- Mindre alvorlig: Få/små person- ellermiljøskader; systembrudd kan føre til skadedersom reservesystem ikke fins- Alvorlig: Alvorlig (behandlingskrevende)person- eller miljøskader; system settes ut avdrift over lengre tid- Svært alvorlig: Personskade som medførerdød eller varig mén; mange skadd; langvarigemiljøskader; system settes varig ut av driftKarakteristikk av risiko som funksjon av sannsynlighetog konsekvens er gitt i tabellen nedenfor.Tabell 1: Matrise for risikovurderingKonsekvens: 1. Ubetydelig 2. Mindre alvorlig 3. Alvorlig 4. Svært alvorligSannsynlighet:4. Svært sannsynlig3. Sannsynlig2. Mindre sannsynlig1. Lite sannsynligHendelser i mørke felt: Tiltak nødvendigHendelser i mellomgrå felt: Tiltak vurderes ut fra kostnad ift nytteHendelser i lyse felt: ”Billige” tiltak gjennomføresTiltak som reduserer sannsynlighet vurderes først.Hvis dette ikke gir effekt eller er mulig, vurderestiltak som begrenser konsekvensene.Overordnet risikosituasjonKommunens overordnete risikosituasjon er vurderti en egen ROS-analyse av 25.08.05. I tillegg errisikoarealer vurdert i en egen rapport (Rambøll,25.07.06). Dette materialet er lagt til grunn for vurderingene.Uønskete hendelser, konsekvenser og tiltakTenkelige hendelser, risikovurdering og muligetiltak er sammenfattet i tabell 2.Kommuneplan 2009-2020 50 Stokke Kommune

Tabell 1: Bruttoliste mulige, uønskete hendelserHendelse/Situasjon Aktuelt? Sanns. Kons. Risiko Kommentar/TiltakNatur- og miljøforholdRas/skred/flom/grunnforhold. Er området utsatt for, eller kan planen medføre risiko for:1. Masseras/-skred Nei Ingen nye utbyggings-områderi kartlagt farlige områder(ref Rambøll, NGU)2. Snø-/isras Nei Som 13. Flomras Nei Som 14. Elveflom Nei Som 15. Tidevannsflom; stormflo Ja 3 1 Melsomvik, Småbåthavner6. Radongass Ja 4 3 Hele kommunen; høy ogmoderat aktsomhet. Krav iutfyllende bestemmelser.Vær, vindeksponering. Er området:7. Vindutsatt Nei8. Nedbørutsatt NeiNatur- og kulturområder. Medfører planen fare for skade på:9. Sårbar flora og fauna; verneområderJa 3332BCC og MelsomvikArnadal. Ref KU10. Vassdragsområder Nei11. Fornminner (afk) Ja 4 3 Størst risiko for BCC.3221Sannsynlighet for funn påSørby og i Arnadal. Undersøkelsespliktfor Furulund,Prestegårdseiendommen,Stokke sentrum. Småbåthavnermå undersøkes for marinekulturminner12. Kulturminne/-miljø Ja 2 2 Tiltakene i Stokke sentrummå ta hensyn til miljøet rundtStokke kirke og prestegårdenMenneskeskapte forholdStrategiske områder og funksjoner. Kan planen få konsekvenser for:13. Vei, bru, knutepunkt Ja Flere vegtiltak for BCC. Behovfor vegforlengelse av fv 560.14. Havn, kaianlegg Nei15. Sykehus/-hjem, kirke Ja Kirkegårdskapasitet styrkes16. Brann/politi/sivilforsvar Nei17. Kraftforsyning Nei?18. Vannforsyning Nei Div tiltak uavhengig av planen19. Avløpsanlegg Ja Ny pumpeledning fra Borgetil Sørby. Avløp fra Arnadaloverføres til Vårnes. BCCpumpeledning og pumpestasjon.Stokke Kommune 51 Kommuneplan 2009-2020

Hendelse/Situasjon Aktuelt? Sanns. Kons. Risiko Kommentar/Tiltak20. Forsvarsområde Nei21. Område for idrett/lek Ja 2 2 Lek på Vear. Bokemoa.22. Friluftsområde Ja 4 2 BCC. Se KU.Ellers tiltak som legger til rettefor friluftsliv23. Vannområde for friluftsliv NeiForurensningskilder. Berøres planområdet (utbyggingsområder) av:24. Akutt forurensning Nei25. Permanent forurensning Nei26. Støv og støy; industri Nei27. Støv og støy; trafikk Ja 4 2 Ett område (Furulund) ligger iflystøysone. I Stokke sentrummå det tas hensyn til eventuellstøy fra jernbane og veg.28. Støy; andre kilder Nei29. Forurenset grunn Ja 2 3 Forurenset grunn i Melsomvikbukta-må vurderes vedtiltak30. Forurensning i sjø/vassdrag Nei31. Høyspentlinje (em stråling) Ja 3 1 Skoletomt Arnadal vurderesnærmere i forbindelse medplanleggingen32. Risikofylt industri mm (kjemikalier/eksplosiverNeiosv)33. Avfallsbehandling Nei34. Oljekatastrofeområde NeiMedfører planen:35. Fare for akutt forurensning NeiAktuelle områder utenforinfluensområde for Torp.36. Støy og støv fra trafikk Ja 4 2 BCC genererer trafikk.37. Støy og støv fra andre kilder Nei38. Forurensning til sjø/vassdrag NeiTransport. Er det risiko for:39. Ulykke med farlig gods Ja 1 2 Furulund ligger nær E1840. Vær/føre begrenser tilgjengelighetNeitil områdetTrafikksikkerhet41. Ulykke i av-/påkjørsler Ja Tiltak avkj. rv 303 til BCC42. Ulykke med gående/syklende Nei43. Andre ulykkespunkter Ja 2 2 Parkeringsforhold i småbåthavnai MelsomvikAndre forhold44. Er det forslag i planen som i seg Neiselv er et sabotasje-/terrormål?45. Er det potensielle sabotasje-/terrormåli nærheten?NeiKommuneplan 2009-2020 52 Stokke Kommune

Hendelse/Situasjon Aktuelt? Sanns. Kons. Risiko Kommentar/Tiltak46. Regulerte vannmagasiner, med Neispesiell fare for usikker is, endringeri vannstand mm47. Naturlige terrengformasjoner Neisom utgjør spesiell fare (stup etc.)48. Gruver, åpne sjakter, steintipperetcNeiOppsummeringTabell 3 Endelig risikovurdering (Tallene i tabellen viser til hendelsesnummer i tabell 2)Konsekvens: 1. Ubetydelig 2. Mindre alvorlig 3. Alvorlig 4. Svært alvorligSannsynlighet:4. Svært sannsynlig 22, 27, 36 113. Sannsynlig 5, 31 9, 11 6, 92. Mindre sannsynlig 11 12, 21, 43 291. Lite sannsynlig 39Hendelser som er vurdert å være sannsynlige tilsvært sannsynlige, og som har alvorlige til sværtalvorlige konsekvenser, krever tiltak, jf tabell 1 og 6.Nærmere angitte hendelser er kommentert i konsekvensutredningen.Svært alvorlig konsekvensDet er ingen forslag i kommuneplanen som er vurderttil å ha svært alvorlig konsekvens.Alvorlig konsekvensDet er fire forslag som er vurdert til å kunne haalvorlig konsekvens. Det er svært sannsynlig at enutvidelse av Brunstad vil berøre automatisk fredetekulturminner. Det er sannsynlig at radon vil berørealle områdene i kommunene. Det er imidlertid stiltkrav i de utfyllende bestemmelsene om at avbøtendetiltak skal innarbeides ved detaljplanleggingav tiltak. Verdifull flora og fauna vil berøres påBrunstad.Sannsynlig konfliktpotensialTre forslag er vurdert til å ha svært sannsynligkonfliktpotensial, men ha mindre alvorlige konsekvenser.Det gjelder friluftlivsverdier på Brunstad,flystøy på Furulund og konsekvenser ved trafikkavviklingi forbindelse med utvidelse av BCC. Dissekan avhjelpes ved foreslåtte tiltak.Mindre alvorlige konsekvenserTo forhold er vurdert som sannsynlige, men medmindre alvorlige konsekvenser. Det gjelder sårbarflora og fauna ved Solnes sør og i Arnadal, og sannsynlighetfor funn av automatisk fredete kulturminnerpå Sørby og i Arnadal. Andre forslag har ubetydeligkonsekvens eller er mindre sannsynlig.Stokke Kommune 53 Kommuneplan 2009-2020

5. Langsiktig arealutvikling etter 2020(Ikke juridisk bindende)5.1 Samlet oversikt over ”Stor-U” og byggeområdene i denneTeoretisk gangavstand på 1,5 km i luftlinje rundtkommunens område-, lokal- og nærsentra er vistpå skissene og illustrerer i hvilken grad utbyggingsmønsteretkan bli mer bærekraftig i forhold tildaglig transportarbeid. Samlet er det på den langsiktigeplanen (50-års horisont) vist cirka 750 dekarnye byggeområder. I tillegg er det vist cirka 250dekar parker og andre tilrettelagte grøntområder iforbindelse med Fossnes og Vear.Kommuneplan 2009-2020 54 Stokke Kommune

5.2 Langsiktig arealstrategi forStokke sentrumStokkebyen vil fortsatt være viktigst i kommunenslangsiktig arealstrategi utover kommuneplanplanperioden(2020). Bolig-, forretnings- og næringsbebyggelse,veier, jernbane, parkeringsplasser, kirkegårder,m.v. i Stokke sentrum dekker i dag et arealpå cirka 2.000 dekar (2,0 km²). Stokkebyen ønskesutviklet i balanse på begge sider av jernbanen ogslik at alle deler av sentrum ligger i gangavstandfra selve midtpunktet.Utviklingsretningen nordover har spesielt stort potensialog antas å være minst konfliktfylt. Arealeneopp til den planlagte ”nordtangenten” vil være denviktigste arealreserven. Dette vil også bidra til enmer konsentrisk utvikling. Sydvestover er det ikkeunaturlig å tenke seg en videreføring av bebyggelsenfra de nye boligområdene i Sentrum syd. Det erher viktig å sikre turkorridorer vestover mot Storås.Også turkorridorer fra sentrumsområdene og sørøstover(mot Vårnes), østover (mot Melsomvik) ognordover (mot Akersvannet og Raet) må ivaretas.Det bør vurderes utvidelsesarealer for idrettsanleggeneog ungdomsskolen. Ny tomt for barneskole isentrum kan også bli aktuelt. Ved de viste, konsentriskeutviklingsretningene er det anslått en fremtidigarealtilgang på cirka 650 dekar. Bebyggelsendanner en lineær struktur sydover langs Rv303.Denne ønskes ikke videreført.Bokemoa naturvernområde danner kjernen/grensensom bebyggelsen på vestsiden forholder seg til.På nordsiden av bebyggelsen strekker Stokkemyramed sitt torvuttak seg. Det er regulerte boligområderi syd (cirka 130 dekar) under utbygging. Lågerødåsen,cirka 1,5 km nord for jernbanebommene iStorgata, er også under utbygging, cirka halvdelener bebygd.Øst i sentrum er næringsområdene under omformingtil sentrumsbebyggelse med forretninger ogboliger. Disse prosessene vil ta tid, og selve ”bykjernen”vil innenfor kommuneplanens grense forsenterformål sannsynligvis være stor nok til å gikommunens innbyggere et enda bredere tjenestetilbudi overskuelig fremtid utover kommuneplanenstidshorisont. Det foreligger nylig godkjent reguleringsplanfor dette.Av de cirka 240 dekar av torvuttaket på Stokkemyrasom er regulert er cirka 80 dekar nå tatt i bruk.Det gjenstår cirka 250-300 dekar av torvuttaket somikke er planlagt for annen bruk. Samlet areal nye,kommuneplanangitte byggeområder i sentrum utgjørcirka 350 dekar. I tillegg kommer de regulerteområdene som ikke er bygget ut, det kan dreie segom cirka 150 dekar.Område Sted Areal Formål KommentarA Sentrum syd- StokkeidrettsanleggBVest for Stokkeidrettsanlegg70 Videreføring avutvikling sydover frasentrumEventuell ny skoletomt (cirka 25 dekar),turstikorridor (cirka 20 dekar), boliger (cirka25 dekar)45 dekar Skole og idrett Eventuell barneskoletomt og utvidedeidrettsfasiliteter/buffersone landbruk/landskapC Sundland-Sørby 165 dekar Blandet Erverv, veiutvidelse, boliger, offentlige ogprivate tjenester.D Stokkemyra 200 dekar Erverv, kat. B Videreutvikling med utgangspunkt i Sundlandområdet(erverv)EBokemoa-Stokkemyra190 dekar Skoletomt og boliger Alternativ tomt for eventuell ny barneskole,naturlig avgrensning nordover til ny veiF Sentrum øst 25 Boliger Tett boligbebyggelse som fremtidig utvidelseav bybebyggelsen.Stokke Kommune 55 Kommuneplan 2009-2020

5.3 Langsiktig arealstrategifor VearVear er på langt vei ferdig utbygd når det gjelderboliger.Den store grønne lungen (cirka 90 dekar inkl.idrettsanleggene) midt på Vear bør sikres motutbygging, her kan det være muligheter for et framtidigstørre rekreasjonsområde med parkområde,tur- og aktivitetsmuligheter m.v.I Vearområdet og kystområdene (innenfor RPR-virkeområdet)er det ikke lagt opp til større utbyggingutover allerede igangsatte planarbeider.Turkorridorer sørøstover (mot Skjærsnes) ogsydover (mot Melsomvik) kan ivaretas gjennomsikring av friluftsområdet merket ”J”.Område Sted Areal Formål KommentarH Inneklemt jorde østfor R30390 Park og idrett, del avoverordnet grønnstruktur.Flate, fleksible arealer for å gi luft og plass iområdet siden alle kollene rundt er bebygd.JFriluftsområde sydind.omr./øst forboligområde190 Viktig tilknytningssonetil overordnetgrønnstrukturSkog og utmark, grenser til myrområde isyd.Kommuneplan 2009-2020 56 Stokke Kommune

Stokke Kommune 57 Kommuneplan 2009-2020

5.4 Langsiktig arealstrategi forMelsomvikMelsomvik er et sted med både tradisjoner og nyereutvikling når en regner med Solnes og Vadumåsen.Stedet ligger ved fjorden og bærer preg av enmaritim historie. Det gamle industriområdet skalomformes til et moderne boligområd. Stedet harbegrenset med offentlig og privat tjenesteyting.De sterke allmenne friluftslivsinteressene knyttettil Melsom/Trælsodden og øyene i fjorden tilsiervarsomhet ift ytterligere utbygging. Når reguleringsplanenfor Nedre Solnes med tilhørendeoppgradering av sjøfronten langs Solnesveien ergjennomført, bør det ikke skje ytterligere utbyggingav et slikt omfang. Det er også kulturhistoriske elementersom fordrer forsiktighet. En ser ikke for segnye byggeområder utover kommuneplanperioden.Dersom det kan utvikles noe mer handels- og servicevirksomheti Melsomvik, ville det vært ønskeligdersom det ikke er så omfattende at det truer dehistoriske verdiene i området.Kommuneplan 2009-2020 58 Stokke Kommune

5.5 Langsiktig arealstrategi forArnadal-FossnesArnadalområdet inngår i en regional utviklingsstrategifor å dempe presset på kystsonen. Kommuneplanenhar for siste del av planperioden lagtopp til en betydelig forsterket utvikling her. Detvil bli liggende et ”inneklemt” område mellomfylkesveien og de eksisterende og nye boligområdenesydover fra den nye barneskoletomta vedFossnes Senter. Dette området består for en stor delav dyrket mark, og er på cirka 250 dekar. I likhetmed Vearområdets strategi vil slike jordbruksområdervære viktig i fremtiden som ”grønne lunger”når bonitetsvernet tvinger bebyggelsen opp på deomkringliggende kollene.Område Sted Areal Formål KommentarG Inneklemt jorde østfor F560250 Minst halvpartenbør avsettes til parkog idrett og del avoverordnet grønnstruktur.Inntil entredel kan vurderessom byggeområde.Flate, fleksible arealer for å gi luft og plass iområdet siden alle kollene rundt etter hvertvil bli bebygd. Noen arealer for tett bebyggelse(boligblokker)i tillegg til Fossnessenterområdetkan bli mer aktuelt som boligområdemed en tettere boform.Stokke Kommune 59 Kommuneplan 2009-2020

6. Utredninger og dokumentasjonOversikt og henvisninger til internettAlle plandokumenter, plankart, utredninger, analyser med mer finnes på kommunens internettsider:http://www.stokke.kommune.no/kommuneplanrevisjonTema Dokument Oppdragsgiver/Forfatter ÅrBrunstad Trafikkmessige konsekvenser ved utbygging av BCC BCC AS/Rambøll AS 2008Trafikkmessige konsekvenser – tillegg BCC AS/Rambøll AS 2009Regionaløkonomiske virkninger v/utbygging av BCC BCC AS/Østlandsforskning 2008Mulighetsstudie – framtidig arealbruk BCC AS/Hindhamar AS 2008Landskapsanalyse BCC BCC AS/Hindhamar AS 2008Viltkorridor og utvidelse av BCC BCC AS/Ask Rådgivning AS 2009Konsekvenser for byer og tettsteder i Vestfold BCC AS/Rambøll AS 2009Borgeskogen Vurdering av nytt Borgeskogen SK/Preben Asbjørnrød 200912-K rapport Regionale næringsområder 12-K/Rambøll ASArandal Invitasjon til innbyggermøte 16.01.08 Stokke kommune 2008Arnadal prinsipplan - stedanalyse SK/Selberg Arkitektkontor AS 2008Arnadalkonferansen 25.11.08 Referat Stokke kommune 2008Infrastruktur Vann og avløpssituasjonen ved utvidelser Borgeskogen /BCC Stokke kommune 2009Omkjøringsvei Stokke sentrum nord kostnader SK/Rambøll AS 2009Omkjøringsvei Stokke sentrum. Illustrasjon. KULVERT SK/Rambøll AS 2009Omkjøringsvei Stokke sentrum. Illustrasjon. BRU SK/Rambøll AS 2009KU/ROS Konsekvenser for natur, miljø og samfunn SK/Asplan Viak AS 2009Risiko- og sårbarhetsanalyse SK/Asplan Viak AS 2009Risikoarealer i Stokke Rambøll AS 2006Sentrum Næringskonferansen om Stokke sentrum Stokke kommune 2008LNF-B Flyfoto over LNF-områder for spredt boligbygging Stokke kommune 2008Barn/unge Rapport Barnetråkk – oppdatering Vennerød krets Stokke kommune 2008Barnetråkk kart Stokke kommune 2008Dokumentene i denne tabellen finnes på internettsiden.Forkortelser:SK = Stokke kommuneKU = KonsekvensutredningROS =Risiko og sårbarhetKommuneplan 2009-2020 60 Stokke Kommune