planprogram-etter høring.pdf

VerketFORSLAG TIL PLANPROGRAMOmråderegulering for masseuttak, med mer.Tiltakshaver: Hurum kommune i samarbeid med Svelviksand as Mai 2010Rev. nov.2011

Side 2 av 38

ForordHurum kommune påbegynte i 1994 arbeid med reguleringsplan for Verket-området. I førsterunde ble det lagt opp til forholdsvis snevre grenser for masseuttaket som innen kort tid ville hastanset produksjonen. Verket representerer en sand- og grusressurs med stor regionalbetydning og på initiativ fra Buskerud fylkeskommune ble det 2001 innhentet en rapport fraNGU som beskrev videre uttak av masser i et 60 års perspektiv. Ressursene til bådeSvelviksand as og Oslo kommune ble inkludert i rapporten. Dette ble lagt til grunn for det viderearbeid med reguleringsplanen. I planforslaget var det også inkludert en ny utskipningskai motDramstadbukta på nordsiden. Etter innsigelser fra Fylkesmannen og Svelvik kommune blereguleringsarbeidet i 2006 stilt i bero.Ved rullering av arealdelen til kommuneplanen i 2006/2007 ble den nye avgrensning avmasseuttaket på Verket innarbeidet. I forbindelse med høringen kom det på ny varsel ominnsigelser fra Fylkesmannen og Svelvik kommune. Ved den avsluttende behandling avkommuneplanen ble derfor den nye avgrensning av masseuttaket tatt ut og det ble forutsatt atmasseuttaket på Verket skulle behandles i en egen reguleringsplan. Hurum kommunegjenopptar derfor nå reguleringsarbeidet som ble stilt i bero i 2006.I henhold til forskrift om konsekvensutredninger er det utarbeidet forslag til planprogram forarbeidet. Forslaget har vært lagt ut til offentlig ettersyn og sendt på høring til berørte parter oglegges nå frem for plan- og utviklingsutvalget til godkjennelse.Forslaget til planprogram er utarbeidet av Asplan Viak AS i samarbeid med Svelviksand as ogHurum kommune.Sandvika, 9. November 2011Asplan Viak ASPetter ChristensenSide 3 av 38

Side 4 av 38

Innholdsfortegnelse1. Bakgrunn og formål for planprogram og planarbeid .................................................................71.1 Tidligere planarbeid............................................................................................................71.2 Gjenopptakelse av reguleringsarbeidet..............................................................................82. Overordnede planforutsetninger .............................................................................................92.1 Regionale planforutsetninger...........................................................................................102.2 Kommuneplan for Hurum.................................................................................................103. Dagens situasjon ...................................................................................................................113.1 Områdets lokalisering......................................................................................................113.2 Eiendomsforhold..............................................................................................................113.3 Forhold til eksisterende reguleringsplaner .......................................................................124. Formålet med planarbeidet ...................................................................................................125. Utredningstemaer og antatte problemstillinger .......................................................................135.1 Transport .....................................................................................................................135.2 Naturmiljø og biologisk mangfold..................................................................................145.3 Kulturminner................................................................................................................155.4 Friluftsliv......................................................................................................................155.5 Landskap og etterbruk av området..............................................................................165.6 Geologiske forhold........................................................................................................165.7 Lokalklima ....................................................................................................................165.8 Støy og spredning av støv...........................................................................................165.9 Regional forvaltning av grusressurser..........................................................................165.10 Konsekvenser for kommunen.....................................................................................165.11 ROS – analyse............................................................................................................166. Medvirkning og informasjon ...................................................................................................177. Innkomne merknader til planprogrammet ..............................................................................188. Planprosess ..........................................................................................................................388.1 Stadier i reguleringsprosessen.........................................................................................388.2 Behandling etter Mineralloven..........................................................................................38Side 5 av 38

Side 6 av 38

1. BAKGRUNN OG FORMÅL FOR PLANPROGRAM OGPLANARBEIDHensikten med reguleringsplanen er å fastlegge rammer for den videre drift av masseuttaket påVerket.Svelviksand as har drevet sandtaket siden 1911 og er fortsatt hovedleverandør av sand og grustil Oslofjordområdet. Vestre del av moreneryggen ble ervervet av Oslo kommune på 1950-talletfor å sikre tilgang på sand og grus til egen virksomhet, men Oslo kommune har ikke tatt i brukdenne ressursen.På oppdrag fra Buskerud Fylkeskommune utførte NGU i 2001 en vurdering avgrusforekomsten. Rapporten var ment å være et dukumentasjonsgrunnlag for enforvaltningsplan for forekomsten. Beregningene viste at det gjensto ca. 17 mill. m 3 og atressursen ville ha en levetid på ca. 60 år. NGU la i sin rapport vekt på at Verket-Hurum er enviktig forsyningskilde av sand og grus i Østlandsområdet.1.1 TIDLIGERE PLANARBEIDReguleringsarbeid 1994 - 2003Hurum kommune satt i 1994 i gang arbeid med reguleringsplan for Verket-området. I førsterunde ble det lagt opp til grenser for masseuttaket som ville ha stanset produksjonen. På initiativfra fylkesgeologen ble det innhentet en rapport fra NGU (02.07.2001) som la til grunn uttak avmasser i et 60 års perspektiv. Både Svelviksand as’ og Oslo kommunes ressurser ble inkludert irapporten. Det var også foreslått en ny utskipningskai mot Dramstadbukta på nordsiden, førstog fremst for å legge til rette for transport med større fartøyer enn det grunne farvannet påsydsiden gir mulighet for, men også for å avlaste boligmiljøet på sydsiden av halvøya forstøvplager.Reguleringsarbeidet stanset opp i 2003, bl. a. på grunn av varsel om innsigelse fraFylkesmannen og Svelvik kommune:• Fylkesmannen varslet i 2003 i forbindelse med reguleringsarbeidet innsigelse til denforeslåtte utvidelse av masseuttaket. Fylkesmannen pekte på at det er viktigelandskapsmessige og friluftsmessige verdier knyttet til den ytre, vestre delen som LNFområdeog mente at natur- og friluftsinteressene i dette området måtte være overordnetde næringsmessige interessene. Fylkesmannen varslet også innsigelse tilplanbestemmelsen som åpnet for ytterligere utbygging i de foreslåtte friluftsområdene.• Svelvik kommune pekte på at reguleringsplanen ikke var i samsvar med arealdelen tilkommuneplanen og varslet innsigelse til planforslaget. Svelvik kommune mente heleden gjenstående delen av Svelvikryggen må sikres som spesialområde friluftsliv ogskjermbelte.• Kystverket pekte på at etablering av ny utskipningshavn vil utløse krav omkonsekvensutredning.Side 7 av 38

Kommuneplan for Hurum 2009 - 2021Ved rullering av kommuneplanen i 2006/2007 ble i første runde de samme plangrensene somvar foreslått i reguleringsarbeidet, lagt til grunn. Sandtaksområdet ble foreslått utvidet mot vest,inn i et område som avsatt til LNF i tidligere kommuneplan. Forslaget om ny utskipningskai motDramstadbukta var også innarbeidet i planen. I forbindelse med høringen ble det på ny varsletinnsigelse fra Fylkesmannen og Svelvik kommune. Ved den avsluttende behandling avkommuneplanen ble derfor den foreslåtte utvidelse mot vest tatt ut og avgrensningen mot vestvar tilsvarende som i arealdelen fra 1999. For øvrig ble planbestemmelsene knyttet tilhavn/utskipningsområdet bearbeidet for å bedre i vareta hensynet til Rikspolitiske retningslinjerfor Oslofjorden.Figur 1.Utsnitt av arealdelen til kommuneplan 2009 – 2021Område for råstoffutvinning er vist med lilla farge.Kommuneplanens grenser vil være sammenlikningsgrunnlageti konsekvensutredningen.1.2 GJENOPPTAKELSE AV REGULERINGSARBEIDETI tråd med kommunestyrets vedtak i forbindelse med den siste rullering av kommuneplanensarealdel skal det utarbeides områderegulering i henhold til Plan- og bygningslovens § 12-2 forVerket.I den forbindelse skal det utarbeides et planprogram. Dette skal gjøre rede for formålet medplanarbeidet og avdekke behov for utredning av mulige virkninger av anlegget for miljø ogsamfunn. Planprogrammet skal være grunnlag for etterfølgende konsekvensutredning avtiltaket, samt beskrive fremdrift og opplegg for medvirkning og informasjon. Forslag tilplanprogram har vært sendt på høring og lagt ut til offentlig ettersyn og forelegges nåPlanutvalget til godkjennelse.Side 8 av 38

2. OVERORDNEDE PLANFORUTSETNINGERRikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanleggingRetningslinjene (rundskriv T-5/93) skal legges til grunn for planlegging og utøvelse avmyndighet etter plan og bygningsloven. Hensikten med retningslinjene er å oppnå bedresamordning av arealplanlegging og transportplanlegging. Arealbruk og transportsystem skalutvikles slik at de fremmer samfunns- økonomisk og effektiv ressursutnyttelse, med miljømessiggode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, sikker og effektiv trafikkutvikling. Det skallegges til grunn et langsiktig, bærekraftig perspektiv i planleggingen og det skal legges vekt på åoppnå gode regionale helhetsløsninger.Statlig planretningslinje for klima- og energiplanleggingStatlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging, fastsatt 4. september 2009, inngår i deoverordnete føringer for planarbeidet. I plan- og bygningsloven § 3-1 punkt g er det et krav omat planleggingen skal ta klimahensyn gjennom løsninger for energiforsyning og transport.Rikspolitiske retningslinjer for barn og unges interesser i planleggingenRetningslinjene (rundskriv T-2/08) forutsetter at barn og unges interesser synliggjøres iarealplansammenheng.Retningslinjer for støy i arealplanleggingen (MD T-1442)Retningslinjene ble innført av Miljøverndepartementet i 2005 og avløste tidligere retningslinjeT-1277 som utgjorde grunnlaget for det offisielle støysonekartet for perioden 2002-2020 forflyplassen.T-1442 skal legges til grunn av kommunene, regionale myndigheter og berørte statlige etaterved planlegging og behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven. Retningslinjenanbefaler at anleggseierne beregner to støysoner rundt viktige støykilder, en rød og en gulsone. Støygrenser for de ulike sonene er angitt i retningslinjene.Rikspolitiske retningslinjene for planlegging i kyst- og sjøområder i OslofjordenVed kgl.res. av 25. mars 2011 ble det fastsatt Statlige planretningslinjer for differensiertforvaltning av strandsonen i Oslofjorden. Formålet er tydeliggjøre nasjonal arealpolitikk i 100-metersbeltet langs sjøen. Målet er å ivareta allmenne interesser og unngå uheldig bygginglangs sjøen. Følgende retningslinjer for 100-metersbeltet anses som spesielt relevante for denvidere planprosessen: "Bygging og landskapsinngrep skal ikke tillates på arealer som harbetydning for andre formal, som for eksempel friluftsliv, naturvern, naturmangfold, kulturminner,kulturmiljø, landskap, landbruk, fiskerinæring, havbruk eller annen samfunnsmessig betydning.Ved utarbeiding av reguleringsplaner som innebærer bygging i 100-metersbeltet på arealer somer delvis utbygd, skal ferdselshensyn og landskapstilpasning spesielt vektlegges."I tillegg til nye retningslinjer videreføres med enkelte endringer tidligere rikspolitiskeretningslinjer for planlegging i kyst- og sjøområder i Oslofjordregionen av 9. juli 1993.Side 9 av 38

Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) av 19. juni 2009.Loven fastsetter mål for ivaretakelse av naturtyper og arter. Videre omhandler loven sentraleprinsipper om kunnskapsgrunnlag og miljørettslige prinsipper for offentlig beslutningstaking somskal legges til grunn også for arealplanlegging etter annet lovverk.Den europeiske landskapskonvensjonenDen europeiske landskapskonvensjonen som trådde i kraft 1. mars 2004 blir lagt til grunn forplanarbeidet og nevnt som en overordnet føring. De nye Statlige planretningslinjene fordifferensiert forvaltning av strandsonen vektlegger også ivaretakelse av landskapsmessigeforhold.2.1 REGIONALE PLANFORUTSETNINGERFylkesplan for Buskerud 2005 – 2008Fylkesplanen for Buskerud legger til grunn en flerkjernet byutvikling på Østlandet. Dette betyren politikk hvor man vil fortsette å utvikle sterke sentra i Buskerud som i samarbeid med Osloområdetog BTV-området kan gi grunnlag for en mer balansert utvikling i bosetting oglokalisering av næringsliv på Østlandet. For Buskerud betyr dette en særlig satsing påbysamfunnene Drammen, Kongsberg og Hønefoss.Et sentralt virkemiddel for videre utvikling av Buskerud som en innovativ og attraktiv region erøkt fokus på verdiskaping, kompetanseutvikling, innovasjon samt forsknings- ogutviklingsarbeid.Tilrettelegging for kollektivtrafikk og økonomisk satsing på kollektive transportformer er etavgjørende virkemiddel i retning av en mer bærekraftig utvikling i Buskerud. God infrastrukturfor næringsliv og Buskeruds befolkning står sentralt i Buskeruds utviklingsstrategi.2.2 KOMMUNEPLAN FOR HURUMI kommuneplanen for Hurum 2009 – 2021 er det aktuelle planområdet avsatt dels til område forråstoffutvinning, dels til LNF-område. Det er fastsatt egen planbestemmelse § 3.1 for området:”For områder for råstoffutvinning skal det utarbeides reguleringsplan.For sandtaksområdet på Verket skal reguleringen sikre allmenn ferdsel gjennom del av området(planlagt utskipningsområde) mot Dramstad.Reguleringen skal utformes slik at virksomheten ikke forringer verdien av eller vanskeliggjørbruk av tilstøtende arealer.”Et område ved Buskerud Betongvarefabrikk (Fjordveien 12) som i kommuneplanen er avsatt tilnæringsformål, er holdt utenfor det foreslåtte planområdet.Side 10 av 38

3. DAGENS SITUASJON3.1 OMRÅDETS LOKALISERINGPlanområdet omfatter store deler av halvøya Verket og grenser i vest mot Strømmen, i nord motDramstadbukta, i øst og sør mot Dramstadveien og fylkesvei 289. På sydsiden av fylkesveieninngår nåværende utskipningsanlegg i planområdet. Boligområdene i vest, ved Bakkeløkka,med mer, inngår ikke i planområdet. Planområdet har en størrelse på til sammen 1346 dekar.Det er Fylkesveg 289 som er atkomstvei og intern kommunikasjonslinje i Verket-området.3.2 EIENDOMSFORHOLDPlanområdet omfatter til sammen 16 eiendommer:Gnr/Bnr Areal, Eier9/55dekarCa 166 Oslo Kommune9/79 Ca 53 Svelviksand AS (Stange Gruppen AS)9/508 Ca 376 AS Hoff Sandtak (Stange Gruppen AS)9/189 Ca 16 AS Hoff Sandtak (Stange Gruppen AS)9/188 Ca 13 Ryggen Sandkompani (Stange Gruppen AS)9/3 Ca 266 Svelviksand AS (Stange Gruppen AS)9/44, 9/58 Ca 51 Svelviksand AS (Stange Gruppen AS)9/25 Ca 12 Stange Eiendom AS (Stange Gruppen AS)9/26, 9/102, Ca 26 Svelviksand AS (Stange Gruppen AS)9/106 9/239 Ca 5 Stange eiendom as9/21 Ca 51 Sand og Singel AS (AS Betong-Companiet)9/1 Ca 94 Hurum Kommune9/4 Ca. 4 Lasse Ivar Jørgensen9/5 Ca 10 Gro T. Lippert Andersen og Odd P. Dramstad Andersen9/30 Ca 3 Eva Løvholm9/240 Ca 1 Eva Løvholm*) Det er Stangegruppen som eier Svelviksand asSide 11 av 38

Figur 2.Eiendomsforhold3.3 FORHOLD TIL EKSISTERENDE REGULERINGSPLANEROmrådet er uregulert.Det ble 16.12.1985 regulert ny trasé for fylkesveg 289 frem til fergeleiet, delvis gjennomsandtaksområdets vestre del. Planarbeidet vil ikke berøre denne planen (deler av planområdetsgrense i syd sammenfaller med plangrensen for fylkesvegen).4. FORMÅLET MED PLANARBEIDETReguleringsplanen skal fastsette rammer og vilkår for videre drift av masseuttaket på Verket.På oppdrag fra Buskerud Fylkeskommune utførte NGU i 2001 en vurdering avgrusforekomsten. Rapporten var ment å være et dokumentasjonsgrunnlag for enforvaltningsplan for forekomsten. Beregningene viste at det gjensto ca. 17 mill. m 3 (33 mill tonn)sand og grus. Med et uttakstall mellom 400.000 og 500.000 tonn årlig ville ressursen ha enlevetid på ca 60 år. Under forutsetning at driften i Svelvikryggen opprettholdes, ville den derforkunne forsyne Oslo og andre områder av det sentrale Østlandsområdet med sand og grus imange år fremover.NGU uttalte i sin rapport at Verket-Hurum er en viktig forsyningskilde av sand og grus iØstlandsområdet. Massene benyttes i sin helhet til betongproduksjon. Ressursen er viktig ut frabåde kvalitet og beliggenhet og området bør utnyttes best mulig og sikres videre uttak.Side 12 av 38

Figur 3.Foreløpig utkast til reguleringsplanNGU uttalte videre at samfunnet har et behov for denne type byggeråstoff. Årlig er forbruket perinnbygger på landsbasis ca. 10 tonn (inklusiv pukk). En må i en periode godta miljøulemperlokalt for å imøtekomme samfunnets behov for denne type råstoffer. Ved planlegging avfremtidig drift av forekomsten bør en tenke landskapsform på sikt, slik at området etter endtuttak får en utforming som gjør arealutnyttelsen til ”glede/nytte”for framtidige generasjoner.Arealet vil etter endt uttak og revegetering kunne framstå som en ”perle” i Drammensfjorden.Område og uttaksaktiviteten som i dag er en ”belastning” for nærmiljøet, vil i framtiden kunne bliet attraktivt frilufts- og/eller boligområde med en ikke ubetydelig arealverdi.5. UTREDNINGSTEMAER OG ANTATTE PROBLEMSTILLINGERPlanen skal behandles i henhold til Forskrift om konsekvensutredninger – kfr. forskriftens § 2 –planer og tiltak som alltid skal behandles etter forskriften.5.1 TransportKonsekvensutredning om transport skal utarbeides i relasjon til bestemmelsene i Rikspolitiskeretningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging, rundskriv T-5/93, og Statligplanretningslinje for klima- og energiplanlegging.Side 13 av 38

Trafikk og atkomstAtkomst til Verket og intern kommunikasjonslinje gjennom området vil fortsatt være Fylkesvei289, Fjordveien. Veien har en trafikkmengde på ca. 2000 kjøretøyer (ÅDT). Det planlegges ikkeøkt produksjon i masseuttaket og ut over den generelle vekst i trafikken, ventes ikke mer trafikkpå fylkesveien. Mesteparten av transporten av sand vil fortsatt gå sjøveien.SjøtransportSvelviksand as har i dag utskipningsanlegg for sand ved Vollebukta mot syd. Sandentransporteres med et lukket conveyorbelte til en kai 100 meter ut fra land. Sjøbunnen er sværtlanggrunn og dette begrenser hvor store fartøy som kan brukes til transporten. Det skjer enstadig tilsanding av sjøbunnen og det må fra tid til annen foretas mudring av leden inn til kaia.Selv om sanden transporteres i et overveiende lukket system, vil det spres noe støv iforbindelse med lastingen og dette oppleves som et problem i nabolaget.For å unngå støvproblematikken for naboene og åpne for transport med større fartøy, harSvelviksand as ønsket å utrede mulighetene for et nytt utskipningsanlegg ved Dramstadbukta inord. Der er det gode dybdeforhold og det er ikke fast beboelse. 2 fritidsboliger ligger i 150 -200 meters avstand fra det området som er mest aktuelt for en utskipningskai.Det er andre isforhold i Dramstadbukta enn i Vollebukta og det må utredes konsekvenser iforhold til skipstrafikken og eventuell isbryting. Det må også utredes konsekvenser i forhold tilskipstrafikken gjennom Strømmen.5.2 Naturmiljø og biologisk mangfoldKonsekvensene av videre uttak av masser i forhold til naturmiljø, biologisk mangfold oggeologisk mangfold skal utredes. Utredningene skal utføres i relasjon til Naturmangfoldsloven.I strandsonen ved Dramstadbukta er det i Naturbasen registrert israndavsetninger som erverdisatt til viktig og lokale bløtbunnsområder som er verdisatt til lokalt viktig. I Vollebukta er detregistrert bløtbunnsområder i strandsonen som er verdisatt til svært viktig og israndavsetningersom er verdisatt til viktig. Fiskeridirektoratet opplyser at Vollebukta er kartlagt som et A-områdefor ålegraseng og andre undervannsenger. A-områder er nasjonalt viktige. Bukta er ogsåoppført som gyteområde for torsk.Side 14 av 38

Figur 4.Kartutsnitt fra Naturbasen. Grønne områder angir registrerte naturverdier.Det er behov for å gjennomføre supplerende undersøkelser.5.3 KulturminnerDet har vært gammel bosetning både på Dramstad og Bogen, men det er ikke registrert fastekulturminner i planområdet. Ved Strømmen finnes rester av kaianlegg fra tidligere tiders uttakav sand.Området ble i all hovedsak undersøkt av Buskerud fylkeskommune i 1997. Det ble påtruffetflere hulveger samt en steinalderlokalitet innenfor planområdet. I tillegg er det gjort flere funn,deriblant en eller flere graver fra yngre steinalder. Det er også gjort gjenstandsfunn i form av enhornhakke, også fra steinalder. Hulvegene ble utgravd av Kulturhistorisk Museum, UiO i 2002.Ved denne utgraving ble det påtruffet flere hestesko samt hesteskosøm som antyder at dissevegfarene kan dateres tilbake til 1500- tallet.Det skal undersøkes om utbyggingen vil berøre automatisk fredede kulturminner. Feltarbeid forkulturminner må foretas etter vintersesongen. Det skal også gjennomføres undersøkelser ommulige kulturminner i sjøen ved det alternative utskipningsanlegget ved Dramstadbukta.Figur 5.Verket på kart fra 1800 tallet5.4 FriluftslivMulige konsekvenser for friluftslivet skal utredes. Utredningene skal relateres til Rikspoliskeretningslinjer for Oslofjorden og statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning avstrandsonen langs sjøen (kgl. res. 25.03.2011) .Utredningen skal belyse konsekvenser ved Dramstadbukta som har en attraktiv sandstrand ogbenyttes til oppankring av småbåter. Det løper en tursti ca. 15 – 30 meter fra strandkanten. Deter forutsatt at stien ikke berøres at tiltaket og at det settes av et grøntbelte langs fjorden somivaretar den landskapsmessige opplevelsen langs stien. I kommuneplanens planbestemmelser§ 3.1 er det forutsatt at reguleringen skal sikre allmenn ferdsel gjennom del av området(planlagt utskipningsområde) mot Dramstad. Det er i høringsrunden kommet tydelig frem atområdet flittig benyttes som friluftsområde.Side 15 av 38

5.5 Landskap og etterbruk av områdetMasseuttaket utgjør i dag et tydelig inngrep i landskapet. Anleggets synlighet skal visualiseres iforhold til aktuelle innsynsvinkler i landskapet og det skal belyses hvordan dette vil endre seg iforhold til ulike trinn i driften av uttaket. Det skal utredes ulike nivå for avslutning avmasseuttaket. Utredningene skal gjennomføres i relasjon til Den europeiskelandskapskonvensjonen.Den videre drift av masseuttaket antas å ville foregå ut over den tidshorisont som normalt skallegges til grunn for reguleringsplaner. Regulering av den fremtidige etterbruk av området inngårderfor ikke i planarbeidet. Delutredning landskap skal likevel belyse aktuelle tiltak knyttet tilavslutning av masseuttaket og mulighetene for etablering at et fremtidig landskap etter avsluttetdrift. Det skal også utredes uttak under cote 0, som gir muligheter for å etablere et vannspeil nåruttak av masser er avsluttet.5.6 Geologiske forholdKonsekvensutredningen skal belyse grunnforhold og mulige følger av masseuttaket.5.7 LokalklimaDet norske meteorologiske institutt har tidligere utarbeidet en utredning om muligelokalklimatiske konsekvenser i området ved Drammensfjorden ved en eventuell endring avSvelvikryggens profil. Utredningen gjennomgås på ny og suppleres i forhold til eventuelleendrede forutsetninger.5.8 Støy og spredning av støvDet skal belyses mulige ulemper driften av masseuttaket kan få med hensyn til støy, vibrasjonerog spredning av støv i forhold til nærliggende områder med boliger og fritidsboliger.5.9 Regional forvaltning av grusressurser.Sand og grus er viktige råstoff i bygge- og anleggsvirksomheten og moreneryggen på Verkethar i de siste 100 år vært den viktigste ressurs i Oslofjord-området. Sjøtransport har vært etviktig fortrinn i forhold til alternative ressurser.Konsekvensutredningen skal oppdatere faktagrunnlaget i NGUs rapport fra 2001 og belyse hvorstor ressurs som gjenstår og hvilken betydning denne ressursen har i forhold til den samledetilgang på sand og grus i Oslofjord-området.5.10 Konsekvenser for kommunenKonsekvensutredningen skal belyse økonomiske konsekvenser for kommunen og ringvirkningerav sandtaksvirksomheten.5.11 ROS – analyseRisiko for uønskede hendelser skal belyses i henhold til NS5814. Viktige tema vil bl.a. være:Sikkerhet i forhold til skipstrafikk og veitrafikk, sikkerhet i forhold til publikum og ferdsel inærheten av masseuttaket.Side 16 av 38

6. MEDVIRKNING OG INFORMASJONAllmennheten, naboer og berørte parter ble invitert til et orienteringsmøte i tilknytning til atplanprogrammet ble lagt ut til offentlig ettersyn.Når forslag til reguleringsplan med konsekvensutredning legges ut til offentlig ettersyn, vil detinviteres til et nytt orienteringsmøte.Side 17 av 38

7. INNKOMNE MERKNADER TIL PLANPROGRAMMETI løpet av høringsperioden for planprogrammet ble det mottatt 27 merknader, hvorav 9 framyndigheter, 6 fra interesseorganisasjoner og 12 fra privatpersoner. Nedenfor er ensammenstilling av disse merknadene, med kommentarer fra tiltakshaver.MyndigheterFylkesmannen i Buskerud 04.04.2011Buskerud Fylkeskommune 31.03.2011Statens vegvesen 24.02.2011Fiskeridirektoratet, Region sør 24.02.2011Direktoratet for mineralforvaltning 01.03.2011Kystverket sørøst 21.02.2011Norsk maritimt museum 01.04.2011Svelvik kommune 21.03.2011Oslo kommune, Eiendoms- og byfornyelsesetaten 14.02.2011InteresseorganisasjonerOslofjordens friluftsråd 09.03.2011Verket og Bogen miljøgruppe 01.03.2011Naturvernforbundet Hurum og Røyken 07.03.2011Klokkarstua – Verket nærmiljøforum 06.03.2011Fjordhuset – Verket og Bogen Vel 07.03.2011Klokkarstua Vel 07.03.2011PrivateKari Lem 20.02.2011Marit Øder Øye 21.02.2011Åse og Hans Ole Korsgård 10.03.2011Terje Breiskar 01.03.2011Bjørn Hovden og Cathrine Patricia Hovden 02.03.2011Fred Arild Eek 03.03.2011Knut Tønnessen 03.03.2011Terje Magnus Knutsen og Hilde Skjæggestad 05.03.2011Arne Bratlie og Katrine Husby 06.03.2011Odd Petter Dramstad Andersen, Gro Lippert06.03.2011Andersen, Lars Duvaland og Elisabeth DuvalandPer Juul Høilie 24.03.2011Odd P. D. Andersen 26.03.2011Side 18 av 38

MyndigheterFylkesmannen i Buskerud, 04.04.2011Fylkesmannen ser positivt på at arbeidet med enreguleringsplan for området blir gjenopptatt og at detgjennomføres en konsekvensutredning. Det er uheldigat masseuttaket i lang tid har blitt drevet uten konsesjoneller reguleringsplan. Driften har ført til storelandskapsmessige inngrep og områdetskvartærgeologiske verneverdi er redusert.StrandsonenFylkesmannen gjør oppmerksom på at det, i tillegg til derikspoliske retningslinjene for Oslofjorden, ved kgl.res.av 25. mars 2011 ble fastsatt Statlige planretningslinjerfor differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen.Formålet er å tydeliggjøre nasjonal arealpolitikk i 100-metersbeltet langs sjøen og å ivareta allmenneinteresser og unngå uheldig bygging langs sjøen.Fylkesmannen fremhever følgende bestemmelse somspesielt relevant for den videre planprosessen:"Bygging og landskapsinngrep skal ikke tillates påarealer som har betydning for andre formal, som foreksempel friluftsliv, naturvern, naturmangfold,kulturminner, kulturmiljø, landskap, landbruk,fiskerinæring, havbruk eller annen samfunnsmessigbetydning. Ved utarbeiding av reguleringsplaner sominnebærer bygging i 100-metersbeltet på arealer som erdelvis utbygd, skal ferdselshensyn oglandskapstilpasning spesielt vektlegges."Fylkesmannen ber om at denne bestemmelsen blir lagttil grunn og vektlagt i den videre utformingen avreguleringsplanen. Dette innebærer spesiell fokus påivaretakelse av allmenne frilufts- og landskapsinteresser100-metersbeltet langs sjøen.Naturmangfold og kvartærgeologiFylkesmannen ber om at planprogrammet synliggjørnaturmangfoldloven i planprogrammet, spesielt at detredegjøres for hvordan §§ 8-12 er vurdert og fulgt opp.Fylkesmannen forutsetter at det gjøres undersøkelserknyttet til marint biologisk mangfold i Dramstadbuktaved en eventuell ny utskipningshavn og at dette blirspesielt nevnt i planprogrammet.Fylkesmannen gjør oppmerksom på atnaturmangfoldloven også omfatter geologisk mangfoldog geologiske forekomster og ber om at konsekvensenefor kvartærgeologi utredes som en del avnaturmangfoldet.LandskapFylkesmannen ber om at Den europeiskelandskapskonvensjonen blir lagt til grunn forplanarbeidet og nevnt som en overordnet føring. De nyeStatlige planretningslinjene for differensiert forvaltningav strandsonen vektlegger også ivaretakelse avlandskapsmessige forhold. Masseuttaket utgjør i dag etbetydelig inngrep i landskapet, og det er derfor viktig atdet fremkommer av planprogrammet at delandskapsmessige virkningene skal visualiseres.Ivaretakelse av restene av Svelvikryggen som etTiltakshavers kommentarAvveiing mot de hensyn som Statligeplanretningslinjer skal ivareta, vil bli etsentralt tema både i konsekvensutredningenog ved avgrensing av område for masseuttak.I tråd med Fylkesmannens anmodning blir detnå henvist særskilt til Naturmangfoldsloven.Geologisk mangfold og geologiskeforekomster er også tatt inn som tema iplanprogrammet.Den europeiske landskapskonvensjonen ernå innarbeidet som en føring iplanprogrammet.Det er en forutsetning at delandskapsmessige virkningene avmasseuttaket skal visualiseres, spesielt medtanke på Svelvikryggen somidentitetsskapende og historisk element.Svelviksand as har etter å ha gjennomgått deSide 19 av 38

identitetsskapende og historisk landskapselement, måbelyses spesielt.FriluftslivI forbindelse med utredninger knyttet til en eventuell nyutskipingshavn mot nord, ber Fylkesmannen om atfriluftsinteressene knyttet til Dramstadbukta blir spesieltbelyst. Dette området fremstår i dag uten storeskjemmende inngrep eller stengsler og innehar viktigeverdier knyttet til strandsone og friluftsliv.Fylkesmannen stiller spørsmål ved utstrekningen påhavneområdet i sjø som er vist på den foreløpigeplanskissen. Fylkesmannen ber om at det blir lagtspesiell vekt på å ivareta og videreutvikleferdselsmuligheter langs sjøen og opplevelsesverdierknyttet til bruk av fjorden og strandsonen.StøyFylkesmannen ber om at Miljøverndepartementetsretningslinje for behandling av støy i arealplanleggingT-1442 blir synliggjort som en nasjonal føring.Støyhensyn må ivaretas for eksisterende og eventuellny støyfølsom bebyggelse.Fylkesmannen ber om at også støymessige forholdknyttet til trafikken på fylkesveien blir utredet og viserspesielt til at det på den vedlagte foreløpige planskissener tegnet inn et nytt boligområde langs veien.LokalklimaMeteorologiske beregninger viser at de ønskedeuttaksmengdene kan gi betydelige ulemper for detilgrensende boligene og nærmiljøet. Det er derfor viktigat disse konsekvensene blir grundig vurdert og atnødvendige tiltak gjennomføres for å redusere ulemper.Barn og unges interesserVed et eventuelt nytt boligområde må ivaretakelse avbarn og unges interesser utredes som et eget tema.Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og ungesinteresser i planleggingen må legges til grunn forplanleggingen. Fylkesmannen viser spesielt til punkt 5bom tilstrekkelige lekearealer for barn i alle aldre. Envurdering av lekemulighetene i planområdet og inærmiljøet for øvrig skal følge planforslaget ogtilstrekkelige arealer for lek må sikres i planprosessen.Skoleveien bør vurderes ut fra eventuelle behov fortrafikksikkerhetstiltak.For øvrig ber Fylkesmannen om at trafikksikkerhet ogbarn og unges interesser også blir viet oppmerksomhet iplanprogrammets tema om trafikk og adkomst.Transport, energi og klimaRikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- ogtransportplanlegging, rundskriv T-5/93, og Statligplanretningslinje for klima- og energiplanlegging måsynliggjøres som overordnete føringer for planarbeidet. Iplan- og bygningsloven § 3-1 punkt g er det et krav omat planleggingen skal ta klimahensyn gjennom løsningerfor energiforsyning og transport. Dette må spesieltvurderes for et eventuelt et nytt boligområde i strid medkommuneplanen.Utredning av alternativerEt planprogram skal ta stilling til om det skal utredesalternative løsninger, og i så fall hvilke løsninger som ermange høringsuttalelsene forstått at detknytter seg store friluftsinteresser tilDramstadbukta og at en eventuellutskipningskai kan bli problematisk i dennesammenheng. Svelviksand as går derfor innfor at konsekvensutredningen skal belyseutskiping fra Dramstadbukta og Vollebuktasom to alternativer.I forslag til reguleringsbestemmelser vil det bliinnarbeidet en henvisning tilMiljøverndepartementets retningslinje forbehandling av støy i arealplanlegging T-1442.Det skisserte boligområdet foreslås i denneomgang tatt ut av planprogrammet.Svelviksand as finner det riktigere å tastandpunkt til etterbruken av området somhelhet blir tatt på et senere tidspunkt og vil data dette opp som et innspill til arbeidet medkommuneplanen.Det vil bli innhentet en oppdatert rapport ommulige endringer i lokalklima som følge av detplanlagte tiltaket.Det skisserte boligområdet foreslås i denneomgang tatt ut av planprogrammet, seovenfor.Rikspolitiske retningslinjer for samordnetareal- og transportplanlegging, rundskrivT-5/93, og Statlig planretningslinje for klimaogenergiplanlegging er nå nevnt somoverordnete føringer for planarbeidet.I utredningsarbeidet vil planforslaget blisammenliknet med konsekvensene ved åfølge de grensene for masseuttak som er lagttil grunn i kommuneplanen.Side 20 av 38

aktuelle. En utredning av flere alternativer vil gimuligheter for å sammenlikne konsekvenser og danneet bedre beslutningsgrunnlag.UtskipingskaiFylkesmannen har tidligere vist til at det er viktigelandskaps- og friluftsinteresser knyttet til omradet vedDramstadbukta og nasjonale føringer for strandsonenog ber om at det blir utredet et alternativ basert pådagens lokalisering av utskipningsområde, med muligeavbøtende tiltak for å beskytte boligområdene.Avgrensning av masseuttaketMiljøvernavdelingen har tidligere vist til RPR forOslofjorden og hensynet til landskaps-, natur- ogfriluftsinteresser og fremmet innsigelse til en utvidelseav uttaksområdet mot vest i strid med kommuneplanen,både på reguleringsplannivå og kommuneplannivå.Videre ser det ut til at området for masseuttak ønskesutvidet noe mot nord. Fylkesmannen ber om at det blirutredet et alternativ med videre uttak innenfor rammeneav gjeldende kommuneplan, som et grunnlag for enbedre sammenstilling og vurdering av konsekvenser, ogvalg av løsning.IstandsettingFylkesmannen ber om at reguleringsplanen sikrer enetappevis istandsetting og revegetering for a begrensenegative virkninger. Dette vil også være et aktuelt tiltakfor å hindre sandflukt fra uttaksområdet.Lokale miljøverdierFylkesmannen ser også at denne saken vil kunne hastor betydning for lokale miljøverdier, blant annet knyttettil eksisterende bebyggelse og bomiljø. Fylkesmannenber om at kommunen vurderer alle relevante forhold isaken og at også lokale miljøinteresser i tilstrekkeliggrad blir ivaretatt.KonklusjonFylkesmannen ser at det ligger store ressurser ogøkonomiske verdier i å utnytte hele forekomsten, menviser til at hensynet til landskapsforhold, naturmangfold,lokalklima, friluftsliv er viktige verdier som er knyttet tilden gjenværende ryggen. Videre er strandsonen avnasjonal verdi og inngrep i denne sonen må vurderesstrengt ut fra allmenne natur-, landskaps- ogfriluftsinteresser. Fylkesmannen ber om at det blirutredet alternative løsninger for å bedrebeslutningsgrunnlaget.Fylkesmannen ber om at det blir redegjort for hvordannasjonale og regionale verdier er ivaretatt iplanforslaget. Generelt gjør fylkesmannen oppmerksompå at han vil fremme innsigelse, dersom han anser atkonsekvensene av planforslaget ikke i tilstrekkelig erbelyst eller dersom han finner at forslaget er i strid mednasjonale føringer.Buskerud Fylkeskommune, 31.03.2011Buskerud fylkeskommune uttaler at planprogrammet påen god måte gjør rede for planarbeidets formål,utredningsbehov og fremdrift.Gjennom kommuneplanen er det gitt bestemmelser omat: "Reguleringen skal utformes slik at virksomhetenSvelviksand as ønsker som kommentertlenger frem, at konsekvensutredningen skalbelyse utskiping fra Dramstadbukta ogVollebukta som to alternativer.De grensene som kommuneplanen har lagt tilgrunn for masseuttak, vil som kommentertlenger frem være det alternativetplanforslaget vil bli sammenliknet med..Bestemmelser om tilplanting og istandsettingav området vil bli foreslått innarbeidet ireguleringsbestemmelsene.Svelviksand as viser til kommentareneovenfor og er innstilt på at plan- ogutredningsarbeidet skal ivareta de hensynsom Fylkesmannen har bedt om og atkonsekvensene ved det foreslåtte masseuttakvil bli sammenliknet med de grensene som erlagt til grunn i kommuneplanen.Tiltakshavers kommentarSide 21 av 38

ikke forringer verdien av eller vanskeliggjør bruk avtilstøtende arealer". I denne sammenheng er det viktigat mulighetene for friluftsliv, boligforhold og barn ogunges interesser belyses.LandskapSom en del av landskapsvurderingene bør detutarbeides snitt/tverrprofiler av dagens uttak og profilerfor hvordan forekomsten vil se ut etter endt uttak.Fylkeskommunen påpeker at det er viktig at det sikresen god avslutning av masseuttaket. Det må settesstrenge og presise bestemmelser til drift og fremtidigavslutning av uttaket.KulturminnerOmrådet ble i all hovedsak undersøkt av Buskerudfylkeskommune i 1997. Det ble påtruffet flere hulvegersamt en steinalderlokalitet innenfor planområdet. Itillegg er det gjort flere funn, deriblant en eller fleregraver fra yngre steinalder. Det er også gjortgjenstandsfunn i form av en hornhakke, også frasteinalder. Hulvegene ble utgravd av KulturhistoriskMuseum, UiO i 2002. Ved denne utgraving ble detpåtruffet flere hestesko samt hesteskosøm som antyderat disse vegfarene kan dateres tilbake til 1500- tallet.Dette vitner om at denne tangen som utgjør Verket harvært et viktig område i forhistorisk tid og potensialet forfunn av ytterligere kulturminner anses for å være relativthøyt. Registreringsmetodikk og kunnskap har endretseg meget siden 1997 og Fylkeskommunen ser måderfor foreta nye registreringer for de kan uttale seg tilplanen.Slike registreringer må foretas på bar og frostfri mark ogutgifter må dekkes av tiltakshaver.Nyere tids kulturminnerFylkeskommunen forutsetter at også nyere tidskulturminner registreres av kvalifisert personell iforbindelse and konsekvensutredning av tiltaket. IfølgeSEFRAK- registreringer finnes det rester etter oregraf(utkikkspunkt) reg.nr 628-102-180 og rester etter ensementfabrikk, reg.nr. 628-101-067.Statens vegvesen, 24.02.2011Statens vegvesen bemerker at området delvis berørerReguleringsplan for riksveg Verket som ble vedtatt avkommunen 16.12.1985. Vegvesenet kan ikke se atdenne planen er formelt opphevet. Det må gjøres envurdering av om det skal beholdes en mulighet for enfremtidig omlegging av vegen fram til fergekaien utenombebyggelsen.I den grad planarbeidet medfører endringer av veg- ogtrafikkforhold, må forholdet til kollektivtrafikk og trafikksikkerhetfor myke trafikanter avklares. Slike endringermå gjennomføres før området tas i bruk.Trafikkforholdene må utredes nærmere, da det er lagtinn mulighet for mange boliger og et industriområde.Det gjenværende arealet mellom planområdet i øst ogfylkesvegen bør inntas i planen og atkomster tilplanområdet fra fylkesvegen bør fortrinnsvis samles tilen hovedatkomst. Plangrensen skal fortrinnsvis legges iSvelviksand as forutsetter at forslaget ommasseuttak vil bli visualisert med 3D modellog terrengsnitt og sammenliknet medkommuneplanens forutsetninger.Det vises for øvrig til kommentar tilFylkesmannen:Et forslag til bestemmelser om tilplanting ogistandsetting av området vil bli innarbeidet ireguleringsplanen.I forslag til planprogram er det forutsatt at nyundersøkelse av kulturminner blirgjennomført.Tiltakshavers kommentarPå grunnlag av Vegvesenets merknad ersydgrensen for planområdet nå justert, slik atreguleringsplan for ny fylkesveg 289 ikke blirberørt.Forholdet til trafikksikkerhet er nå tatt inn ettema i konsekvensutredningen om transport,slik som beskrevet i planprogrammet.Reguleringsarbeidet vil imidlertid ikkeinnebære noen ny eller utvidet aktivitet ellertrafikkøkning i området og Svelviksand asmener det ikke er grunnlag for omlegging avfylkesveien.Plangrensen i øst er på grunnlag avVegvesenets merknad justert til kanten avSide 22 av 38

fylkesvegens senterlinje slik at veg- og trafikkforholdavklares til den aktuelle siden av vegen også forhold påmotsatt side av vegen kan påvirke trafikkløsningene.Vegvesenet opplyser videre at normal byggegrense frafylkesveger nå er 50 meter. Byggegrensen skal mellomannet vurderes i forhold til støysituasjonen i det aktuelleområdet. For regulering av ny støyømfintlig bebyggelsenær riks- eller fylkesveg kreves støyforholdenedokumentert og nødvendige tiltak innarbeidet i planen.Fiskeridirektoratet, Region Sør, 24.02.2011Fiskeridirektoratet viser til at Vollebukta er et lokalt ogregionalt svært viktig marint naturområde. Alle inngrep idette området som kan ha negativ innvirkning på detmarine miljøet må unngås. Området er både lokalt ogregionalt og nasjonalt svært viktig.Fiskeridirektoratet vil på det sterkeste fraråde atutskipning videreføres i Vollebukta. Dette vil medføremudring og andre inngrep som kan medføreuopprettelige skader på dette viktige marinenaturområdet. Utskipning medfører at det blir kaianleggsom vil kreve oppgraderinger og sannsynligvisutvidelser. Det er også stor sannsynlighet for at det vilbli nødvendig med mudring/utdyping for å opprettholdeet utskipningsanlegg her. Slike inngrep vil væreirreversible og vil ødelegge dette verdfulle marinenaturområdet. Vollebukta er kartlagt som et A- områdefor ålegraseng og andre undervannsenger. A-omraderer nasjonalt viktige. Bukta er også oppført somgyteområde for torsk.Fiskeridirektoratet er positive til at utskipning legges tilDramstadbukta. Her kan det etableres anlegg forutskipning med kaier og annen infrastruktur som ikkemedfører store inngrep i strand- og sjøområdet. Det erikke vist viktige marine naturverdier i Dramstadbukta.Fiskeridirektoratet region Sør ber om at dettealternativet velges.Fiskeridirektoratet region Sør varsler innsigelse dersomdet ikke tas hensyn til deres innspill.Direktoratet for mineralforvaltning, 01.03.2011Direktoratet for mineralforvaltning har gått igjennomplanprogrammet og har ingen kommentar.Kystverket Sørøst: 21.02.2011Kystverket anser forslaget til planprogram somtilfredsstillende med hensyn til havne- ogfarvannsmessige forhold.Norsk Maritimt Museum, 01.04.2011Norsk Maritimt Museum er kulturminnevernetslandsdelsinstitusjon for forvaltning av kulturminner undervann og opplyser at dersom planen åpner for inngrep isjø, kan det påregnes at de vil gjennomføre enarkeologisk registrering under vann. Hensikten med enfylkesveien, men Svelviksand as mener detikke vil være riktig å inkludere halveveibredden i planen. Det vil i tilfelle innebæreat detaljplan og reguleringsplan for selveveien må utarbeides.I et så vidt tett bebygget område som Verketmed mange hus liggende få meter fraveikanten, er Svelviksand as av denoppfatning at det ikke kan være relevant åinnføre en byggegrense på 50 meter.Forslaget om boliger i deler av planområdeter nå forslått tatt ut av planprogrammet.Støyberegninger vil derfor begrenes tilvirkningene av støy fra virksomheten.Tiltakshavers kommentarSvelviksand as viser til de mangeinnvendinger fra myndigheter, organisasjonerog beboere som går i mot å flytteutskipningskaia til Dramstadbukta ogSvelviksand as ønsker derfor atkonsekvensutredningen skal belyse utskipingfra Dramstadbukta og Vollebukta som toalternativer.Det har i alle år vært nødvendig medperiodisk mudring av bunnen utenfor kaia. Envidereføring av utskipningen vil derfor ikkeinnebære noen ny belastning på det marinemiljøet i Vollebukta.Tiltakshavers kommentarIngen kommentarIngen kommentarTiltakshavers kommentarSvelviksand as ønsker som det fremkommerlenger frem, at konsekvensutredningen skalbelyse utskiping fra Dramstadbukta ogVollebukta som to alternativer. Kartlegging avSide 23 av 38

slik registrering er å avklare hvorvidt inngrepet kanskade fredede eller vernede kulturminner. Kostnadenemå bæres av tiltakshaver.Svelvik kommune, 21.03.2011Plan- og økonomiutvalget i Svelvik vedtok i møte14.03.2011:«Planprogrammet med forslag til reguleringsplan er ikkei samsvar med Hurum kommunes arealdel tilkommuneplanen. Plan- og økonomiutvalget vedtarsakens merknader til planforslaget undersaksopplysninger.»mulige kulturminner i sjø er nå nevnt iplanprogrammets pkt. 5.3.Tiltakshavers kommentarRådmannen peker i sin innstilling på at Hurumkommune i sitt reguleringsplanforslag fra 1997 la opp tilå sikre den gjenstående vestre delen av Svelvikryggensom spesialområde friluftsliv med forbud motmasseuttak. Svelvik kommune var i sinvurdering/konklusjon positiv til Hurum kommunesdaværende «grønne» planforslag. Rådmannensmerknader:1.2 Gjenopptakelse av reguleringsarbeidetSvelvik kommune har gjennom tidligerehøringsuttalelser varslet innsigelse angåendereguleringsplan og kommuneplan som berørerSandtaksområdet. Ved 1. gangs behandling må detforeligge en helhetlig vurdering av saken og det mågjennomføres en nærmere tydeliggjøring avreguleringsformål og synliggjøring av konsekvensene avplanlagte reguleringsendringer.2.3 Forhold til eksisterende planerDe rikspolitiske retningslinjene (RPR) for Oslofjordenmå legges til grunn i planprosessen. Administrasjonenkan ikke se at det foreligger tilstrekkelig dokumentasjonog vurdering av om fordelene ved å tillate tiltaket er klartstørre enn ulempene. Reguleringsplanforslaget er ikke isamsvar med gjeldende kommuneplan, og legger opp tilen langt høyere utnyttelsesgrad og uttak av sand oggrus fra Svelvikryggen enn det kommuneplanensarealdel tilsier. De nasjonalt viktige natur- ogfriluftsinteressene i dette området må være overordnetde næringsmessige interessene. Administrasjonenfinner derfor grunnlag for at det kan rettes innsigelse tilutvidelse av sandtaket.3.1 Formålet med planarbeidetFor Svelvik kommunes sentrumsområder er det sværtviktig at planarbeidet hensyntar områdetslandskapsmessige høye natur- og rekreasjonskvaliteter.Det er viktig at videre bruk og vern av Svelvikryggen blirtil nytte og glede for fremtidige generasjoner.3.2 Tema som antas vesentlig å utrede i forbindelsemed tiltaketDet må skilles klart mellom arealbruksformål oghensynsoner innen aktuelle temaer:3.2.1 TransportAdministrasjonen er av den oppfatning av dagenseksisterende havn på sydsiden av Svelvikryggen måbeholdes. Forslaget til en etablering avSvelviksand as viser til de mangekommentarene til det foreslåtteutskipningsanlegget ved Dramstadbukta oggår som det er kommentert lenger frem, innfor at konsekvensutredningen skal belyseutskiping fra Dramstadbukta og Vollebuktasom to alternativer.Side 24 av 38

utskipningsanlegg i Dramstadbukta vil klart forringe dettilnærmet uberørte naturområdet bade kvalitetsmessigog visuelt. En flytting av utskipningskaien til nordsidenvil bety økt skipstrafikk gjennom Svelvikstrømmen. Denøkte trafikken og aktiviteten i forbindelsen med havnenog sjø/landbaserte deler av virksomheten vil medførestøy, mv. som vil berøre bolig og hytteområdene nordfor Svelvikryggen på Hurum. Svelvik sentrum ogJuveåsen vil bli visuelt og støymessig berørt av enfremtidig havn.I beredskapssammenheng vil en økt trafikk gjennomSvelvikstrømmen øke sannsynligheten for uønskedehendelser slik som skipskollisjoner, grunnstøtinger my.3.2.2 Naturmiljø og biologisk mangfoldDet må gjennomføres konsekvensvurderinger i forholdtil:• Naturmiljøet og kystlandskapet• Biologisk mangfold i sjø- og strandsonen.• Kvartærgeologi3.2.3 KulturminnerEksisterende kulturminner og verneverdige objekter påSvelvikryggen må kartlegges og virkning av videre driftmå konsekvensutredes.3.2.4 Friluftsliv - DramstadbuktaByggeforbudet innen denne type LNF-områder måpraktiseres, og endret utvikling konsekvensutredes. Denasjonalt viktige natur- og friluftsinteressene i dennedelen av Dramstadbukta må være overordnet denæringsmessige interessene.3.2.5 Landskap og etterbruk av omradetI forhold til regionens høye verdi som utfarts- ogrekreasjonsområde for en stor del av befolkningen iDrammens og Oslofjordregionen, må Hurum kommunegjennomføre en helhetlig konsekvensutredning av sittplanforslag.3.2.6 Støy og spredning av støvMinimum 500 meter bred del av Svelvikryggen ivestlig/østlig bredde må sikres for å dempe støy frabedrifter og andre aktiviteter, samt opprettholde en viktigdel av dagens landskapsbilde. Denne merknaden er avvesentlig betydning for Svelvik.3.2.7 ROS- analyseDet må gjennomføres en Risiko- og sårbarhetsanalyse iforhold til råstoffutvinning og det planlagteutskipningsanlegg i nord.3.2.6 LokalklimaPlanforslagets vil kunne skape ekstraordinære naturgittebelastninger slik som endrede vindretninger oglokalklima, samt sandflukt fra sandtaksområdet tilsentrumsområder i Svelvik. Dette understøttes avmetrologiske beregninger som viser at de ønskedeuttaksmengdene kan gi betydelige ulemper fornærmiljøet og de tilgrensede boligene. Det er såledessvært viktig at Hurum kommune ikke tillater etmasseuttak med de dimensjoner og inngrep somplanforslaget legger opp til.4. Medvirkning og informasjonDet er viktig å få tilstrekkelig tid til saksbehandling ogPlanprogrammet har et eget punkt 5.2 omNaturmiljø og biologisk mangfold, der ogsågeologiske forekomster skal utredes.Planprogrammet har et eget punkt 5.3 omkulturminner som vil belyse disse forholdene.Planprogrammet har et eget punkt 5.4 omfriluftsliv som vil belyse disse forholdene.Planprogrammet har et eget punkt 5.5 omlandskap og etterbruk av området som vilbelyse disse forholdene, slik at en kansammenlikne de landskapsmessigevirkningene av de ulike alternativene.Planprogrammet har et eget punkt 5.8 omstøy og spredning av støv som vil belysedisse forholdene. Målinger er alleredeigangsatt, slik at en kan dokumentereproblemstillingen ved ulike årstider.Planprogrammet har et eget punkt 5.11 omrisiko- og sårbarhetsanalyse som ivaretardisse forholdene.Planprogrammet har et eget punkt 5.7 omlokalklima som ivaretar disse forholdene.Rapport 28/99 fra Meteorologisk instituttvil blilagt til grunn og vil bli supplert.Videre kunngjøringer vil bli tatt inn også iSvelvikposten.Dersom en kommer til at motocrossbanenskal ha en plass i reguleringsplanen, vil destøymessige konsekvensene av denne bliutredet.Side 25 av 38

fremtidig bærekraftig arealbruk der en søker å ivaretaog bevare sjeldne og truete arter og biotoper.Verket og Bogen miljøgruppe, 01.03.2011.94 beboere på Verket og i Bogen (fra 75 separatehusstander) her underskrevet på en uttalelse fra Veketog Bogen miljøgruppe.Miljøgruppen er usikker på i hvilken grad kommunenhar vært delaktig i utarbeiding av forslaget og harinntrykk av at det er ensidig argumentasjonsskriv foren utvidelse av masseuttaket. De anbefaler derfor atde utredningene som skal gjøres, skjer i regi avkommunen. Derved vil en øke tilliten til planarbeidet ogunngå mistenkeliggjøring av resultatet.Informasjon, f.eks. tidligere behandling og uttalelser ograpporter, burde legges ut på kommunenshjemmesider.Økonomiske forhold for kommunene er ikke tatt med iforslaget og bør vurderes i det videre arbeid. Etter atselskapsskatten er overført til Staten, er det kun erinntektsskatt som er et økonomisk incitament forkommunen. Dette vil endre seg ved etterbruk, ved atdet for eksempel kan legges ut tomter som vil medføreinntektsskatt til kommunen. Miljøgruppen viser tilkommuneplanens mål «Det skal settes høye krav tilbedriftenes miljøkvalitet hva angår bygnings- ogarealestetikk, utslipp til nærmiljø og påvirkning avnærmiljø.» og mener Svelviksand as ikke følger dissekravene, for eksempel ved at transportbåndet for sandikke er forsvarlig sikret. De mener Svelviksand asheller ikke har fulgt prinsippet om at det er forurensersom bærer kostandene ved miljøtiltak. På Verket er detbeboerne som bærer kostnadene ved forringet verdi aveiendommene og miljømessige ulemper i form avklimaendringer, støy- og støvplager og til dels farlig ogusikrede industrianlegg.Det etterlyses en konsekvensanalyse avgrunnforholdene på Verket og hvilke følger et såomfattende masseuttak som planprogrammetskisserer, vil kunne få.Det forutsettes at Hurum kommune sikrer atSvelviksand as etter endt uttak rydder området, fjernerdeponi samt suger opp PCB- holdig bunnslam ogfrakter dette til godkjent deponi.Miljøgruppen mener uttalelsen fra NGU ikke kantillegges vekt, fordi det ikke er NGU som er faginstansfor miljø. Uttalelsen er 10 år gammel og holdningene tilmiljø er langt strengere i dag. Uttalelsen kan derforikke tillegges annen vekt enn en teknisk vurdering avmulighetene for masseuttak pr. 2001. Det virkermeningsløst og ute av takt med tiden å endre områdetfra LNF-status til område for råstoffutvinning.Det foreslås et nytt punkt 5.6 iplanprogrammet som skal belysegrunnforhold og mulige følger avmasseuttaket.Det vil bli foreslått reguleringsbestemmelserhvor det stilles krav til opprydding ogistandsetting av området etter atmasseuttaket er avsluttet. Slikebestemmelser blir vanligvis også innarbeidetnår Direktoratet for mineralforvaltninggodkjenner driftsplaner for masseuttak.Svelviksand as arbeider kontinuerlig medtiltak for å begrense spredning av støv og eri ferd med å anskaffe utstyr som vilbegrense dette ytterligere. Det settes ogsåinn tiltak på skip og lasteanlegg for åbegrense spredning av støv ved lasting.Vibrasjoner i grunnen har oppstått i kortereperioder når det er foretatt knusing av stein.Det er imidlertid gjennomført tiltak som ibetydelig grad reduserer dette problemet.Planprogrammet har også et eget punkt 5.8om støy og spredning av støv der disseforholdene vil bli belyst.Planprogrammet har et eget punkt 5.4 omfriluftsliv, der disse forholdene vil bli belyst.Svelviksand as vil som det er kommentertlenger frem, foreslå atkonsekvensutredningen skal belyseutskiping fra Dramstadbukta og Vollebuktasom to alternativer.Side 27 av 38

Støvplagen fra utskipningsanlegget har gjentagneganger vært tatt opp med Svelviksand as uten at det erhar resultert i forbedringer. Uavhengig av planarbeidetmå kommunen følge opp at Svelviksand forbedrer deneksisterende utskipningen. Det kommer ogsåbetydelige mengder sandstøv fra selve sandbakken.Støvproblematikken vil ikke bortfalle selv omtransporten foregår i et lukket system ellerutskipningen flyttes til Dramstadbukta. I perioder erdessuten steinknusing et stort miljøproblem fornaboene, da grunnen rister kraftig. Beboerne er ogsåsterkt belastet med støv, støy og hasardiøs kjøringmed lastebiler som transporterer sand.Dramstad har i en årrekke vært et ettertraktet bade- ogrekreasjonssted som benyttes av innbyggere fra bådeVerket, Klokkarstua og Svelvik. En ny utskipningshavni Dramstadbukta ville være i konflikt med derikspolitiske retningslinjer for planlegging i kyst- ogsjøområder i Oslofjorden.Det er helt uakseptabelt å vurdere uttak av masserunder kote 0. Dette vil forringe området som fremtidigtomteareal. Etterbruk av dette fine området vil væredet eneste som kan gi Hurum kommune inntekter. Detfremstår som meningsløst,når man i klartekst sier at ettersom masseuttaket skalpågå over så lang tid, behøver man ikke å gjøre enkonsekvensanalyse eller planlegge for etterbruk avområdet. Miljøgruppens mening er at det må tas enpolitisk prinsippbeslutning om at området skal forvaltesslik at det kan få en etterbruk som et attraktivt fritidsogboligområde. Det må følgelig utarbeides enetterbruksplan.Det vil være drift i sandtaket i minst 20 årfremover. Svelviksand as mener derfor deter for tidlig å ta stilling til den fremtidigearealbruk i området. Derimot er men enig iet det bør tas inn reguleringsbestemmelserom opprydding og istandsetting av områdetetter hvert som driften av sluttes (se ogsåkommentar til Fylkesmannens merknad).Det er riktig at det finnes andre storegrusressurser i Østlandsområdet, menSvelvikryggen har en svært sentralbeliggenhet som reduserertransportkostnader til Oslo som er detstørste markedet. Muligheten forsjøtransport er også gunstig i forhold tilenergiforbruk og CO 2 utslipp.Planprogrammet har et eget punkt 5.7 omlokalklima hvor konsekvensene forlokalklima skal belyses. Utredingen skallegge rapporten 28/99 fra meteorologiskinstitutttil grunn.NGUs rapport kan leses som om Verket er det enestemasseuttak både i dag og i fremtiden, noe som langtfra er tilfelle. Miljøgruppen viser til at Svelviksand harsikret seg betydelige grusforekomster på Ringerike ogat det finnes store grusforekomster i Mysen i Østfold,Vestfold Oslo og Akershus. Dersom Svelviksand asavslutter masselevering fra Verket, vil dette enkeltkunne erstattes fra andre kilder i regionen,Miljøgruppen har gjennomgått rapporten fraMeteorologisk institutt og mener den gir grunnlag for atryggen må forbli uendret ut fra de svært alvorligeklimaendringene et videre masseuttak vil medføre.Gruppen mener oversiktskartet gir et villedendeinntrykk av området. Det brede grønne beltet påSøndre rygg er i virkeligheten en bratt og smal skrent.Området lar seg ikke fylle opp, da høyspentlinjen gårrett over.Bakkeløkka er det høyeste området på Søndre rygg ogutgjøres av særlig verneverdig bebyggelse. I følgekommuneplanen er Bakkeløkka «en unikglassverksbebyggelse fra 1789… … …. i nasjonalsammenheng er det sjeldent med så gammelSide 28 av 38

ebyggelse». Ved utgraving av Nordveggen vilBakkeløkka bli liggende som det høyeste punkt midt iDrammensfjorden, uten noen form for skjerming.Miljøgruppen setter sin lit til at Hurum kommune hørerpå befolkningen og lager en plan som ikke tillater enutvidelse av masseuttaket i motsatt fall vil man påføreområdet megetstore miljømessige skader som det ikkevil være mulig å reparere på et senere tidspunkt.Naturvernforbundet i Hurum og Røyken,07.03.2011Naturvernforbundet mener befolkningen må få vite hvaslags etterbruk en tenker seg. Det må også visesfremtidig vei gjennom området.Naturvernforbundet viser til rapport 28/99 fraMeteorologisk institutt og mener ny rapport må leggestil grunn fordi det har skjedd mye på dette feltet desiste 12 år.Naturvernforbundet i Hurum og Røyken ønsker å bliinnkalt til informasjonsmøter.Naturvernforbundet har for øvrig kommentarer tilplanprogrammet:Området ved Dramstadbukta er et populært og myebrukt rekreasjonsområde. En utskipningshavn vilødelegge områdets egenart og sjarm fullstendig og vilkomme i sterk konflikt med bestemmelsene iRikspolitiske retningslinjer for Oslofjorden.Det vil være drift i sandtaket i minst 20 årfremover. Svelviksand as mener derfor deter for tidlig å ta stilling til den fremtidigearealbruk i området.Planprogrammet har et eget punkt 5.7 omlokalklima hvor konsekvensene forlokalklima skal belyses. Utredingen skallegge rapporten 28/99 fra meteorologiskinstitutttil grunn.Svelviksand as vil, som det fremkommerlenger opp, at konsekvensutredningen skalbelyse utskiping fra Dramstadbukta ogVollebukta som to alternativer.En utnytting som det legges opp til i planprogrammetvil rasere den særpregede landformasjonen fullstendigog vil være en katastrofe.Rapporten fra meteorologisk institutt viser at denstørste effekten i forhold til klima kommer ved ennedbygging fra dagens høyde til kotehøyde 25 meter.Naturvernforbundet mener derfor at nedbyggingen børstoppes i tide, før klimaforandringene slår til.Naturvernforbundet ønsker at det skal komme en nyreguleringsplan for sandtaksområdet, men ønskerfølgende endringer:• Ikke ny utskipningshavn i nord,• Ingen videre utvinning under kote 45.Klokkarstua – Verket Nærmiljøforum, 06.03.2011Klokkarstua – Verket Nærmiljøforum fremhever athelse, miljø og sikkerhet er viktige punkter, ikke barefor de ansatte, men også for hele bosettingen rundtbedriften. Støv og trafikk er allerede en belastning.LNF-områder, sårbare stier kulturminner tiltagendevind er bare få av mange punkter som vellets sjekklisteberører. I og med at dette er en eksisterende bedrift, erdet mange kjente problemer og utfordringer å ta tak i.Det må etableres et fond som styres og ivaretar enPlanprogrammet har et eget punkt 5.7 omlokalklima hvor konsekvensene forlokalklima skal belyses. Utredingen skallegge rapporten 28/99 fra Meteorologiskinstitutttil grunn.Planprogrammet har et eget punkt om 5.8støy og spredning av støv der disseforholdene vil bli belyst.Planprogrammet har et eget punkt 5.4 omfriluftsliv, der disse forholdene vil bli belystDet vil bli foreslått reguleringsbestemmelserSide 29 av 38

fraflytting og opprydding av sandtaket om X år. Fondetmå synliggjøres, så man ikke bare sitter igjen medrestene av en storhetstid.Klokkarstua – Verket Nærmiljøforum ønsker å ha ensentral plass i prosessen.Fjordhuset – Verket og Bogen Vel, 07.03.2011Verket og Bogen Vel er fornøyd med at hensikten medreguleringsplanen er å fastlegge rammer for den videredrift av masseuttaket på Verket. Vellet ser derfor fremtil en effektiv saksbehandling og gjennomføring av nykommuneplan for området, slik at det også snarlig blirutarbeidet en godkjent driftsplan for Svelviksand assom de som beboere kan forholde seg til.Vellet ber om at planprogrammet legger til rette for åbevare en høydeprofil mot nord på minimum kote 50.Likeså ber de om at masseuttak ikke skal forekommeunder kote +1. det er derfor viktig at alt uttak av sandpå ryggen stoppes inntil det foreligger engodkjentdriftsplan.Vellet viser til rapport nr. 28/99 fra Meteorologiskinstitutt som sier at reduksjon av ryggen ned til kote 25vil får store klimatiske endringer. De ber derfor om atdet legges inn som premiss at ryggen bevares – dettegjelder også den delen av ryggen lengst vest. Det vil fåstore konsekvenser for Bakkeløkka dersom dennedelen av ryggen senkes eller fjernes.Området rundt sandtaket er det viktigste friluftsområdetfor beboere i et stort område. Vellet er derfor tilfredsmed at friluftslivet i dette området skal utredes og atplanen forutsetter at stien mot vest og nord ikkeberøres av tiltaket og at det settes av et grøntbelte motfjorden. Det er også viktig at strandområdet pånordsiden fortsatt kan bli et rekreasjonsområde forfiske bading og småbåttrafikk.Det nåværende utskipningsanlegget i Vollebuktamedfører stor støvplager for beboerne i nærområdet.Vellet ber om at det tas høyde for et lukkettransportsystem. Når det gjelder vanningssystemersom er etablert på sandryggen i nord, så erfarer velletat dette ikke er tilstrekkelig for å hindre svevestøv ogstøvplager. De ber om at planprogrammet gir storoppmerksomhet til hva som kan gjøres for å reduseredette. Når det gjelder etterbruk av området er det viktigat vegetasjonsbeltet som går rundt sandtaket tas varepå. Planprogrammet bør synliggjøre en plan forbeplantning etter uttak og vedlikehold avfriluftsområdet gjennom landskapspleie.Opprydding etter gammelt og utrangert utstyr må ogsågis prioritet gjennom en plan for hvordan Svelviksandskal ta ansvar for egen forurensing.hvor det stilles krav til opprydding ogistandsetting av området etter atmasseuttaket er avsluttet. Slikebestemmelser blir vanligvis også innarbeidetnår Direktoratet for mineralforvaltninggodkjenner driftsplaner for masseuttak.Planprogrammet har et eget punkt 5.5 omlandskap og etterbruk av området, derkonsekvensene i forhold til ryggens profil vilbli belyst. Spørsmålet om hvor langt nedmassene skal tas ut, vil bli drøftet i dennesammenheng.Planprogrammet har et eget punkt 5.7 omlokalklima hvor konsekvensene forlokalklima skal belyses i forhold til ulikealternativer for masseuttak. Utredingen skallegge rapporten 28/99 fra Meteorologiskinstitutttil grunn.Svelviksand as arbeider kontinuerlig medtiltak for å begrense spredning av støv og eri ferd med å anskaffe utstyr som vilbegrense dette ytterligere. Det settes ogsåinn tiltak på skip og lasteanlegg for åbegrense spredning av støv ved lasting.Svelviksand as viser til at flerehøringsinstanser har berørt problematikkenmed eventuell ny utskipningskai vedDramstadbukta og at en har kommet til atbegge alternativer bør være med ikonsekvensutredningen. Mulige tiltak for åbegrense spredning av støv vil bli drøftet idenne sammenheng. Mulighetene for åbegrense spredning av støv for øvrig, vilvære et tema i henhold til pkt. 5.8 iplanprogrammet.Vellet ber til slutt om at det avtales konkrete planer forSide 30 av 38

informasjon til beboerne under hele planprosessen.Klokkarstua Vel, 07.03.2011Klokkarstua Vel har oversendt sitt forslag viaKlokkarstua-Verket Nærmiljøforum.Vellet mener at det er viktig å få belyst alle sårbarepunkter og sender over en sjekkliste for planprogram.Vellet mener at en bedrift som har arbeidet der imange år, så viktigheten av en god prosess er alfa ogomega.Planprogrammet har et eget punkt 5.5 omlandskap og etterbruk av området. Det vil bliaktuelt å innarbeidereguleringsbestemmelser som stiller krav tilopprydding og beplantning av området etterat driften er avsluttet.PrivateKari Lem, 20.02.20111. Foreslår ny og bredere riksvei 289 gjennomsandtaket, der det er «klart» for det. Dette vi gistørre trafikksikkerhet og mindre sjenanse forbeboerne og andre trafikanter.2. Hurum kommune oppfordres til å gjøre det dekan for å få stanset driften av videre sanduttak.Deretter kan Svelviksand as bygge opp igjenlandskapet og selge tomter.3. Kommunen må i samarbeid med Svelviksandas rådslå om hvordan skadene på landskapetkan repareres.4. Det bør være jevnlige rådslagningsmøter medlokalbefolkningen.Forholdet til fylkesveg 289 vil iplanprosessen bli drøftet med Statensvegvesen og Hurum kommune, menregulering av fylkesvegen er ikke en del avdette planarbeidet..Planprogrammet har et eget punkt 5.5 omlandskap og etterbruk av området hvor disseforholdene vil bli belyst.5. Noen bør ikke for egen vinnings skyld fåanledning til å utbytte og utarmenaturressursene.6. Hurum kommune bør gå nøye gjennomplanprogrammet og tenke påmiljøkonsekvensene i videste forstand før noesettes i gang.Marit Øder Øye, 21.02.2011Utenom miljøproblemer som sandflukt og støy framorgen til kveld som de fleste beboere sliter med, vilØye også gi uttrykk for at det allerede er blittbetraktelig kraftigere vindforhold. Dette merkes kanskjebest i Bogen og spesielt for de som bor på oversidenav veien opp mot sandtaket. Dette fører med segekstra sandflukt.En annen detalj som det er viktig å belyse, ervibrasjoner fra knuseverket som forplanter seg ibakken til noen av husene i nærheten. Etterhenvendelse til Svelviksand for 3 – 4 år siden ble detgjort noen justeringer i i knuseverket og rystelsene blePlanprogrammet har et eget punkt 5.7 omlokalklima hvor konsekvensene forlokalklima skal belyses i forhold til ulikealternativer for masseuttak.I forbindelse med planprogrammets pkt. 5.8vil ulemper mht. spredning av støv ogeventuelle avbøtende tiltak bli belyst.Svelviksand as er innforstått med at knusingav stein kan forårsake ulemper og harSide 31 av 38

noe bedret, men rystelsene er fremdeles et problem ogØye mener sprekker bl.a. på baderommet kanhenføres til dette.Åse og Hans Ole Korsgård, 01.03.2011I planprogrammet skisseres et omfattende masseuttakuten at geologiske og hydrologiske konsekvenser erforeslått utredet. Dersom man slipperDrammensfjorden inn i den løse sanden, på innsidenav det som er igjen av Nordryggen, vil det kunnemedføre risiko for utglidning av vannoppløstsandmasse ned i Dramstadbukta. Det er heller ikkenevnt de statiske virkningene av masseuttaket påeksisterende masser. Det er behov for en omfattendegeologisk risikoanalyse.Det vises til rapporten fra Meteorologisk institutt hvordet fremgår at 50 meter er den kritiske høyden påNordryggen i forhold til lokale klimaendringer.Svelvikssand as ønsker å gå ned til 15 – 20 meter ogser helt bort fra konklusjonene i rapporten.Beboerne er allerede sterkt plaget av sandstøv. Det erbehov for ytterligere utredninger av dette. Korsgård borpå Bakkeløkka som ligger på den høyeste delen avsøndre rygg. Ved utgraving av Nordryggen vil den bliliggende utsatt uten noen skjerming. Bakkeløkka erglassverksbebyggelse fra 1789 som Hurum kommunemå ha et særskilt ansvar for å bevare.Terje Breiskar, 01.03.2011Breiskar eier gnr. 9, bnr 163 som er foreslått endret fraboligområde til verneområde for sandtaket. Han berom at tomten blir opprettholdt som bolig, subsidiært atSvelviksand as pålegges et makeskifte, slik at han kanfå et tilsvarende areal i tilknytning til sin andre tomt gnr.9, bnr. 139.Denne andre tomten er foreslått som en del avboligområdet, men blir ødelagt som boligtomt på grunnav forslag om en adkomstvei. Han foreslår atatkomstveien blir lagt i tomtegrensen slik ateiendommene blir belastet likt.Bjørn Hovden og Cathrine Patricia Hovden,02.03.2011Er positive til planene, men ber om at det utredesmulighetene for å etablere en småbåthavn i tilknytningtil den planlagte utskipningskaia. Det er en fordel åsamle den type virksomheter et stykke unnabadeplassen. I tillegg vil det anses som positivt omman i tilknytning til denne bruksendringen i deler avDramstadbukta bidro med midler til anskaffelse avflytebrygger, benker, sklier, mm.iverksatt tiltak for å begrense dette.Det foreslås et nytt punkt 5.6 iplanprogrammet som skal belysegrunnforhold og mulige følger avmasseuttaket.Planprogrammet har et eget punkt 5.7 omlokalklima hvor konsekvensene forlokalklima skal belyses i forhold til ulikealternativer for masseuttak.I forbindelse med planprogrammets pkt. 5.8vil ulemper mht. spredning av støv ogeventuelle avbøtende tiltak bli belyst.Eiendommen gnr. 9, bnr. 163 ligger så nærkrysset mellom fylkesvei 289 og innkjørselentil sandtaket, at utnyttelse til boligformål vilvære problematisk i forhold til støy og støvfra sandtransporten.Det vises for øvrig til kommentar lenger fremom at en i denne omgang ikke vil ta detforeslåtte boligområdet med i planarbeidet.Det vises til kommentar lenger fram om atSvelviksand as går inn for atkonsekvensutredningen skal belyseutskiping fra Dramstadbukta og Vollebuktasom to alternativer..Fred Arild Eek, 03.03.2011Dagens LNF-områder må beholdes. I stedet for å ta utmer sand, bør områdets verdier tas ut ved reguleringSide 32 av 38

av etterbruk til tomter.Økonomiske verdier for kommunen må tas inn i planprogrammet,spesielt med tanke på etterbruk avområdet.De spesielle grunnforholdene på Verket må tas inn ikonsekvensutredningen.Kommentarer til punktene i planprogrammet:• 2.2:Eek ber om at hans eiendom gnr 9, bnr. 54 blirtatt med i planen, likeså tomtene 9/139 og9/163.• 3.2.1:støv fra selve sandbakken og fra lastebiler stårfor det meste av forurensingen.• 3.2.4:Dramstadbukta som en friluftsperle er brukt avmange mennesker og må for all del skjermesfor mer forurensning og uro.• 3.2.5:En etterbruksplan må være en del avplanarbeidet. Uttak under kote 0 er heltuakseptabelt med hensyn til miljøet og medhensyn til etterbruken av området.• 3.2.7:NGUs grus- og pukkdatabase viser at Verketikke er en så stor samfunnsmessig leverandørav masse som enkelte prøver å bruke sombevis for å utvide masseuttaket.• 3.2.9:Rapport 28/99 fra Meteorologisk institutt erentydig mht. en konklusjon som blir at ryggenmå forbli uendret ut fra de svært alvorligeklimaendringer et videre masseuttak vilmedføre.Knut Tønnessen, 03.03.2011Kommentarer til planprogrammet:• Forholdet til eksisterende planer:Forslaget til planprogram tar ikke hensyn tilnaturverdier/kulturminneverdier• I framtiden vil ikke stedet fremstå som etattraktivt bo- og fritidsområde.Planprogrammet sier ikke noe om stedetsfremtidige utseende,• Transport:Fylkesvei 289 er sterkt belastet ikke minst pågrunn av sandtransporten. Frykter at det kanskje uhell.Dette er også foreslått av Verket og Bogenmiljøgruppe. Svelviksand as er enig at etpunkt om økonomiske konsekvenser forkommunen bør tas inn i planprogrammet.Utredning om grunnforhold er også foreslåttav Verket og Bogen miljøgruppe og foreslåstatt inn som nytt punkt 5.6 i planprogrammetSvelviksand as tror det vil være mesthensiktsmessig at det foreståendereguleringsarbeidet primært konsentreresom område for masseuttak og tilhørenderandsoner og vil anbefale at de nevnteeiendommer ikke involveres i denneomgang.Planprogrammet har et eget punkt 5.8 omstøy og spredning av støv hvor dette vil blibelyst.Planprogrammet har et eget punkt 5.4 omfriluftslivet hvor bruken av Dramstadbukta vilbli belyst.Det vil være drift i sandtaket i minst 20 årfremover. Svelviksand as mener derfor deter for tidlig å ta stilling til den fremtidigearealbruk i området. Derimot er men enig iet det bør tas inn et punkt i reguleringsbestemmelseneom opprydding ogistandsetting av området etter hvert somdriften av sluttes (se også kommentar tilFylkesmannens merknad).Det er riktig at der finnes andre storegrusressurser i Østlandsområdet, menSvelvikryggen har en svært sentralbeliggenhet som reduserertransportkostnader til Oslo som er detstørste markedet. Muligheten forsjøtransport er et gunstig tiltak i forhold tilenergiforbruk og CO 2 utslippPlanprogrammet har et eget punkt 5.2 omnaturmiljø og 5.3 Kulturminner hvor disseforholdene vil bli belyst.Planprogrammet har et eget punk 5.5 omlandskap, der bl.a. stedets fremtidigeutseende vil bli belyst.Trafikksikkerhet er et av de tema som vilinngår i planprogrammets pkt. 5.1 omtransport.Side 33 av 38

Ikke riktig at det ikke blir støvproblemerdersom utskipningen flyttes til Dramstadbukta– det kommer betydelige mengder støv fraselve sandbakken.• Kulturminner:Kulturminner er tidligere fjernet av Svelviksandas• Friluftsliv:I Dramstad er det en badestrand som er megetbenyttet.• Landskap og etterbruk:Laveste kotehøyde bør være +2.• Støy og spredning av støv:Spredning av støy og støv er ulovlig og kanikke godtas.• Regional forvaltning av grusressurser:80 % av grusforekomsten er gravet ut. Det erikke riktig at Verket er en viktig forsyningskildefor sand og grus i Østlandsområdet. Det erbetydelige grusforekomster på Ringerike og påMysen.• Lokalklima:Dersom ryggen mot vest også fjernes, vilstedet bli en forblåst plass. Dagenskotehøyder på sandryggen må opprettholdes.• Medvirkning og informasjon:Krever at alle som har eiendommer på Bogenog Verket blir tatt med på råd.Bemerkninger:• Uttak av sand og grus har til i dag medførtfølgende ulemper og kan ikke fortsette:Forsterkede vindforhold, forringet miljø,betydelig endring av landskapet, fjernetfotballsletta, betydelig verdireduksjon aveiendommene, fjernet kulturminner.• Videre drift av utgraving stanses så snart sommulig• Det utarbeides en konsekvensanalyse• Det pålegges å utarbeide en oppryddingsplan• Det pålegges å beplante og legge til rette foretterbruk• Bryggen fjernes og PCB- holdige masserfjernes og deponeres.• Eiendommenes verdiforringelse må erstattes.• Det settes av 100 mill. på sperret konto foropprydding av området.Støvproblematikken vil bli belyst i henhold tilpkt. 5.8 i planprogrammet.Planprogrammet har et eget punkt 5.4 omfriluftslivet hvor bruken av Dramstadbukta vilbli belystDet er riktig at der finnes andre storegrusressurser i Østlandsområdet, menSvelvikryggen har en svært sentralbeliggenhet som reduserertransportkostnader til Oslo som er detstørste markedet. Muligheten forsjøtransport er også gunstig i forhold tilenergiforbruk og CO 2 utslippPlanprogrammet har et eget punkt 5.7 omlokalklima som forutsetter at virkningenemed hensyn til vind og lokalklima blir belyst.Terje Magnus Knutsen og Hilde Skjæggestad,05.03.2011Knutsen og Skjæggestad mener at det ireguleringsplanen bør legges opp til en utvidelse avLNF-området, ikke en innskrenkning. De ønsker førstog fremst fire reguleringer:• bevare Vest-ryggen mor Svelvik,• skrinlegge planer om ny utskipningshavn iDramstad,Side 34 av 38

• utvide LNF-sonen ved turstien rundtDramstadbukta,• ikke tillate uttak av masser under kote 0.De krever endringer på følgende punkter iplanprogrammet:• Kommunen må selv ta regien og ansvaret forkonsekvensutredningene, Tidligere innsigelserfra Svelvik kommune og Fylkesmanneninnarbeides,• Det må konkretiseres hvilke typer miljøulempersom skal utredes,Rikspoliske retningslinjer må legges til grunnog prioriteres i planleggingen.• Trafikksikkerhet med lastebiler må utredes,• Utredning om naturmiljø bør omfatte et størreareal enn bare strandsonen,• Det bør vurderes en utvidelse av dagens LNFområde,• Det bør utredes konsekvenser forgrunnforholdene etter masseuttak, hvor sikkervil grunnen være etter masseuttak?• En utredning om sandforurensningen børfokusere på mulig helserisiko,• Det bør utredes om det er riktig at Svelviksandfortsatt skal være en viktig forsyningskilde forsand og grus i østlandsområdet,• Rapporten fra Meteorologisk institutt må sees isammenheng med utredning avgrunnforholdene.Arne Bratlie og Katrine Husby, 06.03.2011Bratlie og Husby er nærmeste naboer til planområdetog ønsker• ikke en ny utskipingshavn i nord og• ingen videre utvinning under kotehøyde 45.De peker på at området fra innerst i Dramstadbukta tilSvelvikstrømmen er et populært og mye bruktfriluftsområde. Området brukes flittig både til sykling,jogging og turgåing. I Dramstadbukta ligger enbarnevennlig strand og bukta er et populært utfartsstedfor båtfolket. En utskipingshavn i bukta vil ødeleggeområdets egenart og sjarm fullstendig.Det er Svelviksand as som tiltakshaver sometter loven har ansvar for at det utarbeidesen konsekvensutredning, men det erkommunen som planmyndighet som skalavgjøre om utredningen tilfredsstiller de kravsom stilles i planprogrammet.I planprogrammet er det definert hvilkemiljøaspekter som skal utredes.Når det endelige planforslag skal leggesfrem til behandling, vil en drøfting avforholdet til de Rikspoliske retningslinjenevære et sentralt tema.Trafikksikkerhet er et av de tema som vilinngår i planprogrammets pkt. 5.1 omtransport.Planprogrammets pkt. 5.2 om naturmiljøforutsetter at hele planområdet skalundersøkes.Størrelsen på LNF-områdene vil bli en delav drøftingen av hvor omfattendemasseuttaket skal være.Utredning om grunnforhold er også foreslåttav Verket og Bogen miljøgruppe og foreslåstatt inn som nytt punkt 5.6 iplanprogrammet.Under planprogrammets punkt 5.8 vil dehelsemessige sidene ved støy og spredningav støv inngå.Svelvikryggen er en sentralt beliggendegrusressurs som reduserertransportkostnader til Oslo som er detstørste markedet. Muligheten forsjøtransport er også gunstig i forhold tilenergiforbruk og CO 2 utslipp.Utredningen om lokalklima vil først og fremstbli gjort i forhold til de ulike alternativer formasseuttak og terrengformasjoner.Planprogrammet har et eget punkt 5.4 omfriluftsliv, der bl.a. Dramstadbuktas kvalitetervil bli belyst.Svelviksand as vil foreslå at forholdetmellom kyststien og utskipningskai iDramstadbukta nevnes spesielt.Side 35 av 38

De viser til planbestemmelsene i kommuneplanen ogtil Rikspoliske retningslinjer for Oslofjorden og menerat en utskipningshavn vil komme i sterk konflikt meddisse.Moreneryggen er en naturhistorisk ressurs av storregional verdi. Det vil være en katastrofe om dennelandformasjonen for alltid blir borte.De viser til rapport 28/99 fra Meteorologisk institutt ogat den største effekten kommer ved en nedbygging tilkote 25. De mener at det må gjøres nye undersøkelsermht. lokalklima.Odd Petter Dramstad Andersen, Gro LippertAndersen, Lars Duvaland og Elisabeth Duvaland,06.03.2011Er kritiske til prosessen og at Hurum kommune haroverlatt utarbeidelsen av planprogram til et privatkonsulentfirma.For eiendommene ved Dramstadbukta har plageneknyttet til sandflukt tiltatt de senere år. Det ernødvendig med grundige og uhildede undersøkelse avsandflukten.Er bekymret for endringene av lokalklimaet som følgeav at moreneryggen reduseres.Det fremstår som uforståelig at det fortsatt arbeides foren utskipningshavn i Dramstadbukta som har noe såunikt som flere hundre meter sammenhengende strandtilgjengelig for allmenheten. Verdien av stranden somnaturperle bør veie tyngre enn det behov Svelviksandas gir uttrykk for.Planprogrammets punkt 5.7 forutsetter atkonsekvenser i forhold til lokalklimaet skalvurderes og at Meteorologisk instituttsrapport vil bi lagt til grunnProblematikken med sandflukt vil bli belyst ihenhold til planprogrammets pkt. 5.8.Planprogrammets punkt 5.7 forutsetter atkonsekvenser i forhold til lokalklimaet blirvurdert.Det vises til kommentar lenger frem omSvelviksand as går inn for atkonsekvensutredningen skal belyseutskiping fra Dramstadbukta og Vollebuktasom to alternativer..Tyra Kristiansen Stave og Birk Kristiansen Stave,07.03.2011Mener det ville være synd hvis ryggen ble jevnet medjorden,For stort uttak av sand vil gjøre Verket enda mer utsattfor vær og vind.Det er mye støy fra lastebiler og fra båtene som liggerved kai. Trafikkforholdene ved eventuell fortsatt driftmå vurderes nøye.Utskiping må ikke foregå fra Dramstadbukta fordi detsammenhengende turområdet da vil bli brutt.Det er fortsatt rester etter festningen som ble etablertfør Norges frigjøring i 1905. Kommunen må granskenår og hvordan festningsverkene ble ødelagt oghvordan restene av dette historiske byggverket kan tasvare på.Planprogrammets punkt 5.7 forutsetter atkonsekvenser i forhold til lokalklimaet blirvurdertI henhold til planprogrammets punkt 5.1 omtransport vil trafikkforholdene på fylkesvei289 bli vurdert.Det vises for øvrig til kommentar lenger fremom at Svelviksand går inn for atkonsekvensutredningen skal belyseutskiping fra Dramstadbukta og Vollebuktasom to alternativer.Forholdet til kulturminner vil bli vurdert ihenhold til planprogrammets pkt. 5.3.Fridtjof Kjæreng, 07.03.2011Det er bekymringsfullt at geologiske og hydrologiskeSide 36 av 38

konsekvenser ikke utredes ved et så omfattendemasseuttak.Dersom man slipper Drammensfjorden inn i den løsesanden på innsiden av det som er igjen avNordryggen, vil det medføre risiko for at for utglidningav vannoppløst sandmasse ned i Dramstadbukta.Svelviksand ønsker å senke ryggen til 15 – 20 meterog ser helt bort fra rapporten fra Meteorologisk institutt.Ryggen må forbli uendret ut fra de svært alvorligeklimaendringene et videre masseuttak vil medføre.Beboerne er allerede sterkt plaget av sandstøv. Også idenne sammenheng er det behov for ytterligereutredninger.Tone og Jan Erik Schiøtz, 07.03.2011Svelviksand as følger ikke kravene i kommuneplanenom at «det skal settes høye krav til bedriftenesmiljøkvalitet», for eksempel ved at transportbåndet ikkeer forsvarlig sikret, noe som utgjør en særlig fare forbarn. Bedriften følger heller ikke prinsippet om at det erforurenser som skal bære kostnadene ved miljøtiltak.På Verket er det beboerne som bærer kostnadene vedforringet verdi på eiendommene og miljømessigeulemper.Det gjøres spesielt oppmerksom på Plan- ogbygningslovens forbud mot tiltak mv. langs sjø ogvassdrag. Dette kravet berører i svært stor utstrekningforholdene på nordsiden av utvinningsområdet og måfå konsekvenser for det videre reguleringsarbeidet.De viser til rapporten 28/99 fra Meteorologisk instituttsom konkluderer med at reduksjon av ryggens høydetil kote 25 vil gi svært negative konsekvenser forbeboerne på sørsiden. Konsekvensene kan få storemedisinske virkninger ved økt støvplager og redusertverdi på bebyggelsen. Disse forhold er ikke tatt med iplanforslaget.Utredning om grunnforhold er også foreslåttav Verket og Bogen miljøgruppe og foreslåstatt inn som nytt punkt 5.6 i planprogrammet.Planprogrammets punkt 5.7 forutsetter atkonsekvenser i forhold til lokalklimaet blirvurdert. Rapporten fra Meteorologisk instituttvil bli lagt til grunn.Problematikken med sandflukt vil bli belyst ihenhold til planprogrammets pkt. 5.8.Avveiing i forhold til de overordnedeplanforutsetninger, bl.a. Rikspoliskeretningslinjer om Oslofjorden vil bli ensentral del både av utredningsarbeidet ogden etterfølgende politiske behandling.Planprogrammets punkt 5.7 forutsetter atkonsekvenser i forhold til lokalklimaet blirvurdert. Rapporten fra Meteorologisk instituttvil bli lagt til grunn.De påberoper seg i henhold til Plan- ogbygningslovens bestemmelser om planprogram å blibetraktet som grupper som antas å bli særlig berørt.De ber om at det gjennomføres evaluering av hva deklimamessige forhold vil bety for helsemessige forholdog verdien på de aktuelle eiendommer.Per Juul Høilie, 24.03.2011Som nærmeste nabo reagerer Høilie kraftig på at hanikke har fått varsel.Masseuttaket har allerede ødelagt store deler av etnaturskjønt område. I stedet for å lage planer for videreuttak av masse, burde det heller vært satt en stopperfor galskapen.«Ryggen» og Dramstadbukta vært høyt verdsatt ogelsket som rekreasjonsområder. Det burde først værtutredet i hvor stor grad området benyttes somfriluftsområde og hvilke ulemper fortsatt masseuttak vilfå for innbyggerne i området. Området blir brukt bådeFørst og fremst beklages det at ikke Høiliehar fått varsel.Planprogrammet har et eget punkt 5.4 omfriluftsliv, der bruken av Dramstadbukta somfriluftsområde vil bli belyst. Det vises ellers tilkommentar lenger frem om at SvelviksandSide 37 av 38

av fiskere, badende syklende gående ridende og andreDramstadbukta er et kjært sted for båtfolk. Det kanligge et 100 talls båter og på en fin dag kan detoppholde seg 600 – 800 personer der. Sand blir virvletopp av vinden og legger seg som et teppe på båter,trær, planter og hus.as går inn for at konsekvens-utredningenskal belyse utskiping fra Dramstadbukta ogVollebukta som to alternativer.Svelviksand har drevet sandtaket siden 1916 og harhatt gode inntekter, men nå må resten avmoreneryggen tas vare på for kommendegenerasjoner. Det bør også ryddes og plantes iområdet.Odd P.D. Andersen, 26.03.2011Er direkte berørt part, men har ikke mottatt noe skrivsom definerer klart hva som skal behandles i planen.Ber om å få tilsendt tydelige beskrivelser.Det beklages at ikke Andersen har fåttvarsel. Forslaget til planprogram eroversendt ham.8. PLANPROSESS8.1 STADIER I REGULERINGSPROSESSENPlan- og utredningsarbeidet vil følge ordinær prosedyre for planforslag medkonsekvensutredninger etter Plan- og bygningsloven.Planprogrammet har vært lagt ut til offentlig ettersyn i 6 uker og legges nå sammen medinnkomne merknader fram for godkjenning Planutvalget til godkjennelse.På grunnlag av godkjent planprogram utarbeides reguleringsplan med tilhørendekonsekvensutredning i henhold til planprogrammet. Planutvalget avgjør deretter om saken skallegges ut til offentlig ettersyn. Publikum og berørte parter kan da innen en frist på 6 ukerkomme med synspunkter på planen før den legges frem for Planutvalget til ny behandling.Det er kommunestyret som til slutt skal godkjenne planen.8.2 BEHANDLING ETTER MINERALLOVENNår det foreligger vedtatt reguleringsplan, må tiltakshaver søke om driftskonsesjon i henhold tilMineralloven (den nye Mineralloven trådte i kraft 1.1.2010). Det er Direktoratet formineralforvaltning som gir konsesjon og vil ha ansvar for tilsyn med virksomheten.Side 38 av 38