Forprosjekt Ypsilon - Drammen kommune

More documents

Recommendations

Info

ELEKTROElektroanleggene begrenser seg til belysning og rør for fremtidig fremføring av kraft- og/eller telekabler.Kraft- og telenett er blitt forespurt om eventuelle behov for fremføring av kraft- og/eller telekabler.Brukerne har imidlertid ikke konkludert om det ønskelig, eller behov for føringer over gangbrua. Disseanleggene ligger derfor ikke inne i planer eller budsjetter for selve brua. Det legges kun til rette for slikefremføringer. Merkostnadene ved eventuelle rørføringer vil betales av brukerne.BELYSNINGBelysningskonseptet tar utgangspunkt i krav og ønsker fra ulike brukergrupper og søker å integrerefunksjonskravene på en måte som underbygger bruas identitet og forsterker dens visuelle profil.KonseptBelysningen skal gjøre det enkelt for bruker å orientere seg mot brua fra områdene rundt, samtidig sombruas funksjon, plassering, retning og ferdselslinjer lett kan oppfattes av flest mulige brukergrupper.FORHOLDET TIL GANG- OG SYKKELVEGER LANGS ELVAPå Bragernessiden foreslås at eksisterende parklykter langs elevpromenaden fortsetter som en linjeunder brua og opp forbi denne. Brua er et nytt element, men skal ikke dominere linjeføringene langselvebreddene. Den skal derfor søke å underordne seg gang- og sykkelvegene på begge sider av elva.Det er tatt med en mindre post for tilpassing og flytting av eksisterende armaturer og kabler. Denneposten er noe usikker, men vil kunne bli nærmere avklart på et senere tidspunkt i planprosessen.På Strømsøsiden fortsettes den planlagte rekken med lave pullerter opp langs Unions Pollenkvartal ogopp til møtet med brua og Kunnskapsparken. Dette ligger utenfor dette prosjektet, men prosjektgruppenhar deltatt i koordineringsmøter for å oppnå de ønskete linjeføringer og helhetsløsninger.EL-FORDELINGDet er regnet med et mindre fordelingsskap for vern og styring av belysningen på brua. Dette skapetbør kunne plasseres i eller ved det ene landkaret på Bragernessiden.Belysning skal også markere det sentrale brukar og den særpregede bærekontruksjon som bruassentrale og bærende element både visuelt og funksjonelt.Det legges stor vekt på tekniske løsninger som har lave energi- og driftskostnader.Praktisk løsningBelysningsanlegget deles i to adskilte deler:1. Funksjonell belysningDen funksjonelle belysning har til hensikt å markere gang- sykkelveien og gi orienteringslys på denneuten at dette reduserer brukerens evne til å oppleve det landskapsrommet brua inngår i. Dette oppnåsved å montere en ”lysslange” i håndløperen i hele dens lengde.På den brede hovedbrua ble det således lys på begge sider, mens det i sidespennene kun blir montertlys i ytre håndløper.”Lysslangen” består av LED-dioder innstøpt i et plastmateriale med ytre mål ca. 20x30 mm (bxh).Denne monteres for eksempel i et utfrest spor på håndløperens underside og belyser gangbanen i heledens lengde. Gangbanens ytre deler vil bli noe mer belyst enn midtlinjen, og belysningen vil på denmåten definere bruas fysiske mål, form og retning. Samtidig vil det nedadrettede lyset ikke forstyrrebrukerens opplevelse av stjernehimmel, åsene rundt og elvas løp.De praktiske løsninger er forelagt spesialister innen universell utforming, som har uttrykt sin akseptsamtidig som de har påpekt at linjeføringen og samspillet mellom lys og markeringer i gangbanen gir etpositivt bidrag til orienteringen for svaksynte brukere.2. Dekorativ belysningDen dekorative belysningen er konsentrert på brukaret ute i elva.To smalstrålende oppadrettede armaturer blir montert på hver side av karet og kaster lys opp langshovedkonstruksjonens søyler og fremhever deres form og størrelse. Strølys vil i en viss grad sive ut påkablene. Som et tiltak for å motvirke kollisjonsfare for fugler, kan kablene belyses i større grad.Smale lyskastere belyser bruas underside fra det samme brukaret. Lyset taper seg utover motlandkarene på hver side og understreker brukaret som bruas sentrale element.8
SNØSMELTEANLEGGDrammen kommune har etter hvert et godt utbygget snøsmelteanlegg i de sentrale bydeler påBragernes. Det planlegges videre snøsmelteanlegg i forbindelse med hovedinngangen tilKunnskapsparken.Brua planlegges med snøsmelteanlegg. Dette vil skje ved tilkobling til fjernvarmeanleggene påStrømsøsiden.Fordeler• Bedre fremkommelighet ved vinterstid for alle trafikanter, og spesielt funksjonshemmede• Snø- og isfri overflate som er trygg å gå på (færre fallulykker)• Brøyting, strøing og salting ikke nødvendig• Færre skader på brukonstruksjonen når snøen fjernes ved smelting sammenlignet med bruk avmaskinelt utstyr.• Snøsmelteanlegg gjør Drammen til en mer attraktiv by vinterstid• Snøsmelteanleggene i sentrum er i ferd med å bli sammenhengendeUlemper• Høyere driftskostnad enn ved vanlig brøyting, strøing og salting• Økte brukostnader, stål og kablerOversikt over etablerte og planlagte snøsmelteanlegg i Drammen:KOSTNADER VED SNØSMELTEANLEGG, INVESTERING OG DRIFTEtter opplysninger fra EM teknikk A/S, Arild Larsen, 17.10.05.Kostnadsoverslaget er basert på at det i teknisk rom i kjelleren i Kunnskapsparken etableresvarmevekslersentral tilknyttet byens fjernvarmenett. Det er kalkulert to helt atskilte systemer, ett forselve brua og ett for gangveien mellom brua og Grønland.BruOppvarmet areal ca. 830 m².Effektbehov 210 kW.Rørtekniske installasjoner kr 680.000,-Elektrotekniske arbeider kr 30.000,-Bygningsmessige hjelpearb. i Kunnskapsparken kr 20.000,-Byggeplassadministrasjon kr 70.000,-Entreprisekostnad kr 800.000,-GangveiDette arealet tilhører Kunnskapsparken. Gårdeier bekoster og drifter denne del av anlegget.Oppvarmet areal ca. 450 m².Effektbehov 120 kW.Rørtekniske installasjoner kr 330.000,-Elektrotekniske arbeider kr 20.000,-Bygningsmessige hjelpearb. i Kunnskapsparken kr 20.000,-Byggeplassadministrasjon kr 30.000,-Entreprisekostnad kr 400.000,-Alle priser forstås eks. mva. Bygningsmessige arbeider, som bærelag for varmeslynger, asfaltering,isolasjon etc. er medregnet i kostnadsoverslaget for bruarbeidene.DriftsutgifterSnøsmelteanlegg er energikrevende, og det er derfor viktig å installere et reguleringsutstyr somreduserer driftskostnadene. Vi har valgt å kalkulere et system som registrerer temperatur og fuktighetbåde i bakken og i luften. Systemet detekterer snøfall i forkant, slik at pumper kan starte og shuntventilåpne før snøfallet starter. Oppvarmingstiden reduseres og smelteprosessen starter langt tidligere.Energi spares ved at anlegget slås av mellom hvert snøfall. Med dette systemet kan anlegget driftesned mot et forbruk på ca. 60 kWt/m².Tradisjonelt styrte anlegg har et årlig energiforbruk fra 250 til 300 kWt/m².Systemet har åpen Modbus-protokoll, slik at alle data kan videreføres til for eksempel byens anlegg forsentral driftskontroll. Det forutsettes et årlig energiforbruk på 120 kWt/m² for brua og 100 kWt/m² forgangveien, utgjør dette henholdsvis ca. 100 000 kWt og ca. 45 000 kWt på årsbasis.Drammen Fjernvarmenett hadde sist vinter en gjennomsnittlig energipris på kr 0,70. inkl. mva.Illustrasjon: Byprosjekter, Drammen kommune.Blå farge: Vannbåren Gul farge: Kjeller under fortauRød farge: Elektrisk Lilla farge: Manglende snøsmelteanleggDette medfører årlig driftskostnader for:Brua: kr. 70.000,-Gangvei: kr. 31.500,-Begge summer inkl. mva.9
Page 1: ”YPSILON”05.11.05FORPROSJEKTGAN
Page 4 and 5: INNHOLDSFORTEGNELSEOPPDRAGET SIDE:K
Page 6 and 7: OVERORDNET LANDSKAPDet er en overor
Page 10 and 11: FARE FOR KOLLISJON MED FUGLERDramme
Page 12 and 13: vridningsstivhet. Vridningsmomentet
Page 14: DRIFTSUTGIFTERBeregningen er basert

Forprosjekt Ypsilon - Drammen kommune

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?