PÃ¥ vei mot en integrert medisin - kapittel 4 - Fagbokforlaget

Ayurveda har et mangfold av behandlingsmetoder, noen av dem svært avanserte, som for eksempelplastisk kirurgi.Hva brukes ayurvedisk medisin for?Ifølge ayurvedisk medisin pulserer naturen i en fast rytme. De tre doshaer sirkulerer i et gittmønster. Døgnet deles opp i vata-, pitta- og kapha-tider (for eksempel er pitta på topp midt på dagennår forbrenningen er høyest, da man skal være mest aktiv). Likeledes deles året opp i sesonger(for eksempel er kapha på topp om vinteren). Også disse faktorer tar man hensyn til. Derfor erdet for eksempel spesielt viktig at en person med kapha-konstitusjon er forsiktig med kostholdsom øker kapha i vintermånedene, mens en pitta-person må være påpasselig med pitta-økende diettom sommeren.Dette danner så grunnlaget for en skreddersydd behandling som har som mål å bringe personentilbake til sitt eget individuelle utgangspunkt – det vil si den nøye balanserte grunnkombinasjonenav doshaene som personen er født med.Hvordan virker ayurvedisk medisin?Basis for all skapelse er samspillet mellom to livsenergier: purusha og prakriti. De representererhenholdsvis maskulin og feminin livsenergi (jf. kinesisk medisins yang og yin). Dette samspilletdanner grunnlaget for et skapelsesbilde som er for omfattende til å gå gjennom her. Det viktige idenne sammenheng er at all fysisk skapelse er bygget opp av fem elementer: eter, luft, ild, vannog jord (jf. de fire elementer, luft, ild, vann og jord i den gamle greske naturlære, og de fem elementene,vann, tre, ild, jord og metall i tradisjonell kinesisk medisin). Disse kombineres til tregrunnleggende prinsipper (doshaer):eter og luft danner vataild og vann danner pittavann og jord danner kaphaIfølge ayurvedisk medisin styrer hver av disse doshaene spesifikke funksjoner og derved bestemteorganer og vev i kroppen. En kombinasjon av disse tre doshaer vil gi opphav til ulike typer menneskermed individuelle kvaliteter. En vesentlig del av behandlingen består i å bestemme hvilkentype man er og påvise eventuell ubalanse i forhold til dette. Deretter gjør man korreksjoner for åkomme tilbake til individets egne individuelle utgangspunkt.