PÃ¥ vei mot en integrert medisin - kapittel 4 - Fagbokforlaget

Kraniosakral terapiHva er kraniosakralterapi?Kraniosakral terapi er en manuell behandlingsform som bruker svært lette trykk og bevegelser forå manipulere/påvirke ryggmargvæskens rytmiske puls som igjen stimulerer kroppens selvhelbredendeevner.Metoden bruker ekstremt lette trykk (5 gram) for å evaluere og behandle kraniosakralsystemet.Dette er et fysiologisk system som består av membraner (hjernehinnene), ben (kraniet, ryggsøylenog sacrum), samt væske (cerebrospinalvæsken).I likhet med ryggmargen er hjernen omgitt av cerebrospinal væske. Denne væsken pumpes ien bestemt rytme, som oftest seks til tolv ganger per minutt. Øvede osteopater og kraniosakralterapeuterhevder at de kan føle denne rytmen.Ved å holde pasientens hode i hendene kan terapeuten oppdage sammensatte «spenningsmønstre»i kranievevet. Ved å behandle ryggraden nederst vil terapeuten kunne påvirke spenningsforholdmellom musklene i bekkenet og nederst langs ryggraden og bena/knoklene i bekkenet.Kraniets 28 ben er sammenbundet med fasetterte ledd, også kalt suturer. Ved å manipulerebenet i kraniet mener utøverne å kunne påvirke den kraniale rytmepuls, og dette stimulerer kroppensselvhelbredende evner. Manipuleringen skjer gjennom meget lette trykk og bevegelser.Tilstander som behandles er kolikk, spiseproblemer og ryggskjevhet, hyperaktivitet, pusteproblemerog lærevansker hos barn, migrene, svimmelhet og døvhet. Terapien har også vært benyttethos barn med hodeskader.Utøverne mener at man oppnår en økt blodsirkulasjon og utbalansert spenning mellom desympatiske og parasympatiske delene av nervesystemet ved å redusere membranspenningene og ånormalisere bevegelsene mellom bena i kraniet.HistorikkRyggmargsvæskens rytmiske puls kan kjennes hvor som helst på kroppen, men den er spesielt tydeligpå hodeskallen og i bekkenområdet. William G. Sutherland, en elev av Andrew Still somgrunnla osteopatien, utviklet kraniosakral osteopati i 1930-årene.