PÃ¥ vei mot en integrert medisin - kapittel 4 - Fagbokforlaget

Kapittel 4En oversikt over vanlige terapiformerElektronisk tilleggsutgaveAkupunkturHva er akupunktur?Akupunktur er et medisinsk system som er utviklet i Kina. Ordet akupunktur kommer fra de to latinskeordene acus (nål, spiss) og punctur (punktere, stikke).Akupunktur er en av de mest brukte alternative behandlingsformene i Norge. Nær én millionnordmenn har oppgitt å ha prøvd akupunktur. Akupunktur praktiseres i hovedsak utenfor helsetjenesten,men flere sykehus tilbyr akupunktur, og behandlingsformen praktiseres mer og mer av leger.Akupunktør er ikke en beskyttet tittel. Det betyr at hvem som helst kan kalle seg akupunktøruavhengig om behandleren har utdanning i faget eller ikke.Akupunktur omfatter både behandlingsformer med utspring i tradisjonell kinesisk medisin ognyere former for akupunktur som er utviklet i vårt århundre.Den tradisjonelle kinesiske akupunktur er basert på en livsenergilære. Livsenergien eller vitalenergien,som kineserne kaller qi, sirkulerer i hele kroppen og ledes gjennom et komplisert systemav energikanaler, meridianer, som er i energiutveksling med omverden gjennom akupunkturpunktene.Ved å behandle disse punktene kan man ifølge utøverne innvirke på energisirkulasjoneni kroppen og gjenopprette kroppens harmoniske balanse. Moderne forskning har vist atden elektriske hudmotstanden er således nedsatt i akupunkturpunktene, og dette brukes av enkelteutøvere til å lokalisere akupunkturpunktene ved hjelp av elektriske punktsøkere. 1Nålene som brukes i akupunkturbehandling, stikkes inn i punkter som finnes spredt over helekroppsoverflaten. Det er over fire hundre forskjellige akupunkturpunkter på hver kroppshalvdel.Akupunkturnålene stikkes inn i riktig dybde og retning. Nålene kan bli stående urørt, men ofte

manipuleres de med fingrene, varmes opp eller stimuleres elektrisk, avhengig av hvilke effekterman ønsker å oppnå. Til hver behandling brukes det én til over tjue tynne nåler.Hvordan virker akupunktur?Tradisjonell kinesisk medisin (TKM) ser på sykdom som en ubalanse i kroppens energisystem.Kroppen er en helhet som består av en rekke organer og energikretsløp som må være i en indrebalanse og harmoni. Denne indre balansen er en forutsetning for helse – det må være likevektmellom kulde og varme, mellom hvile og aktivitet, mellom yin og yang.I tradisjonell kinesisk medisin er det bygd opp en egen terminologi som beskriver hele dettesystemets anatomi, normalfysiologi og hvordan det fungerer under sykdom. Systemet bygger påfølgende tre deler:Qi (vital livsenergi) og fire andre grunnleggende substanser, som vedlikeholder vitale aktiviteteri kroppen.Organsystemer som produserer, lagrer, styrer og distribuerer qi og de andre substansene.I tillegg kommer meridiansystemet som sammenbinder dette til et samlet hele. Meridianer blirsett på som et kanalsystem i kroppen der qi sirkulerer. Meridianene forbinder alle de indre organermed hverandre og former således et nettverk ved å forene alle kroppens bestanddeler til en organiskog dynamisk helhet. På enkelte punkter langsmed meridianene kommer qi opp til hudoverflaten,og dette punktet kalles et akupunkturpunkt. Via akupunkturpunktenes funksjon dannes detogså en forbindelse mellom det indre og ytre i kroppen. Vi har flere hundre akupunkturpunkterfordelt over hele kroppen. Hver av de tolv hovedmeridianene har forbindelse med et spesifikt organeller organsystem og har fått navnet sitt etter organet det er forbundet med (lungemeridian,nyremeridian).Når den frie flyten av qi i meridianene blir blokkert eller kommer i ubalanse, påvirkes organetsfunksjon, og vi kan utvikle sykdommer og lidelser. Akupunkturpunkter er sensitive punkter somkan brukes til å påvirke indre organer og deres funksjoner, slik at balanse gjenopprettes.Denne terminologien kan vi se som akupunkturens fagspråk, akkurat som vi i vestlig medisinhar en egen terminologi som brukes for å forklare både anatomiske, fysiologiske og patologiskeforhold. Målet er å se mønsteret i pasientens symptomer og de tegn som behandleren observerer.Akupunkturfilosofien er praktisk rettet, mer fokusert på det nyttige enn på det absolutte. Tradisjonellkinesisk medisin har utviklet et helhetlig system som understreker betydningen av helbredendeplanter og urter, riktig kosthold og livsstil, massasje, øvelser etter helbredelsessystemer

som tai qi og qigong for å forebygge sykdom, og på å gjenopprette balanse i kroppen når sykdomhar oppstått.Hvordan står akupunkturfilosofien i forhold til moderne fysiologiske forklaringer? I 1965 publiserteMeltzak og Wall sin gate control theory, som i prinsippet hevdet at den nevrologiske portenog reléstasjonen i ryggmargens bakre horn var en moduleringsstasjon for smerteimpulser somkunne påvirkes av impulser som påvirket signaler i afferente nervesystem og dets fire hovedkomponenter:de raske nervefibrene som fører den akutte smerteimpulsen, de langsommere nervefibrenesom fører den vedvarende smerteimpulsen, fibrene fra den sympatiske grensestreng som formidlergraden av alarmberedskap i forbindelse med smerte, og berøringsfibrene som kan påvirkesmerteimpulsen på mange måter via forskjellige grader av trykk – alt fra moren som blåser på sårettil sitt lille barn til akupunkturnålens spesifikke impuls. Senere forfattere hevder at en vesentligkomponent i virkningen også kan være knyttet til fenomener som kalles daqi, som betegnerfornemmelsen av endret smerte, ofte behag og ro som brer seg når man treffer et akupunkturpunkt.Selv om denne påvirkningen via ryggmargen sannsynligvis er en del av akupunkturensvirkning, er det neppe en tilstrekkelig forklaring når man ser på nervesystemets funksjon. Det harvært gjort flere studier som viser at akupunktur gir aktivering av kjernen i det limbiske system ogi frontotemporale regioner. Funnene er imidlertid ikke konsistente og kan tyde på at hvilke områdersom aktiveres i hjernen, avhenger av hvilke punkter og meridianer som stimuleres. En studieviste aktivering i de visuelle områdene i occipitallappen når punktene for synsregulering distalt iblæremeridianen ble stimulert.En bestrebelse på å forstå akupunktur ut fra vår vestlige filosofi kan også diskuteres: I og medat akupunkturen er mer aktuell enn noensinne etter en historie på over tre tusen år, burde det borgefor respekt for grunnfilosofien bak akupunkturens praksis. Det er ikke sikkert at isolerte fysiologiskevariabler som analyseres innenfor en helt annen forståelsesramme, gir den korrekte forståelsenav akupunkturen og dens virkningsmekanismer. Sannsynligvis er de ovenfor skisserte komponenteneknyttet til belønningssystemet i midthjernen, aktivering av områder knyttet til mestringi neocortex, deler av den nevrologiske virkningsmekanismen. Samtidig trenger man i utgangspunktetå sette seg inn i filosofien, menneskesynet og verdensbildet bak akupunkturen for å kunneforstå de mer spesifikke sidene ved akupunkturens virkning.

Former for akupunkturSelv om nålebehandling er den vanligste formen for akupunktur, er den langt fra den eneste.Blant vanlige varianter av akupunktur, som alle søker å påvirke punkter og meridianer for gjenopprettebalanse i organismen, kan vi nevne:AkupressurVed akupressur påvirker behandleren akupunkturpunktene med trykkmassasje i stedet for nåler.Akupressur brukes ofte i kombination med andre alternative behandlingsformer, for eksempel soneterapiog ulike former for massasje. Shiatsu er en japansk variant av akupressur. I min egenpraksis har jeg funnet at akupressur er særlig egnet til selvbehandling av ulike plager som kroniskesmerter (særlig etter skader), tretthet og uvelhet.ElektroakupunkturElektroakupunktur er en nyere variant av akupunktur. Behandleren stimulerer akupunkturpunktenemed svak elektrisk strøm.LaserakupunkturVed laserakupunktur påvirker behandleren akupunkturpunktene med laserlys i stedet for med nåler.Noen behandlere bruker laserakupunktur for å få en mer effektiv stimulering av punktene. Ienkelte tilfeller brukes også denne varianten til behandling av barn og pasienter med nåleskrekk.TriggerpunktakupunkturEt triggerpunkt er et begrep fra vestlig medisin og betegner et ømt område i muskler eller vevsom kan gi smerter andre steder i kroppen.Ved triggerpunktakupunktur plasserer akupunktøren nåler i og rundt triggerpunkter for å endresmerteimpulsen. Akupressur og massasje på triggerpunkter er utbredt både blant massører og naturterapeuter.Øreakupunktur (aurikuloterapi)Aurikuloterapi er omtalt i litteratur fra det gamle Kina og India, men er ikke en del av den klassiskeakupunkturen. 2 Metoden brukes både som selvstendig terapiform og i forbindelse med andre

terapiformer som soneterapi, klassisk akupunktur og biopati. Behandlingsmetoden er videreutvikletog spesialisert av dr. Paul Nogier fra Frankrike, som har skrevet flere bøker om emnet. 3Aurikuloterapi er ett av de refleksologiske systemer, basert på at stimulering av reflekspunkterkan påvirke funksjoner i organer og vev. Alle kroppens indre og ytre organer, kjertler, skjelett også videre har reflekssoner i øret, og ved nåle-, laser- eller el-stimulering av punktene kan man derigjennompåvirke kroppens funksjoner. Disse metoder er basert på det forhold at hele organismenmed dens forskjellige deler og funksjoner gjenspeiles i det ytre øret.De affiserte punkter i ørene som gjenspeiler sykdom eller svakhet i korresponderende del avkroppen, bestemmes i aurikuloterapien først og fremst ved at de er ømfintlige for trykk, og ved atde har minsket elektrisk hudmotstand. Man kan derfor benytte dels palpasjonsmetode, dels elektriskepunktsøkere.Punktene kan behandles med forskjellige typer fysiske stimuli: Med nåler som i akupunktur,med elektrisk stimulering av forskjellig art, med trykk eller massasje, med laser, eller endog medinjeksjoner av medikamenter. Man benytter også små nåler som blir stående i punktet gjennomlengre tid (såkalte semipermanente nåler) for å oppnå en mer kontinuerlig behandling, noe somsærlig har vært vanlig ved slanking og røykeavvenning.Aurikuloterapi har et bredt indikasjonsområde idet det kan brukes som egenbehandling ogsom støttebehandling ved de fleste typer somatisk sykdom.En semipermanent nål i øret svarende til operasjonsstedet brukes for å redusere behovet forsmertestillende medikamenter etter kirurgiske inngrep. I Kina anvendes aurikuloterapi ved behandlingav gallesten og nyresten.I de senere år har metoden fått et oppsving og økende utbredelse i behandlingen av rusavhengighet,og har vært brukt ved institusjoner over hele Skandinavia.Antroposofisk medisinHva er antroposofisk medisin?Antroposofisk medisin har sitt utspring i samarbeidet mellom den østerrikske filosofen RudolfSteiner (biodynamisk jordbruk, Steinerskolen) og en gruppe leger i begynnelsen av 1920-årene.Bevegelsen har størst utbredelse i Tyskland, men det finnes utøvere av antroposofisk medisin inesten alle europeiske land.

Hva gjør antroposofisk medisin?I tillegg til vanlige farmasøytiske preparater benytter antroposofiske leger medisiner som har tilhensikt å stimulere kroppsfunksjoner, aktivisere motstandskraften og styrke organismens regenerasjonsprosesser.Enkelte er som potensert homøopatika, andre er basert på urter. Supplerende behandlingsformersom brukes i antroposofisk medisin er hydroterapi, rytmisk massasje, kunstnerisketerapier som modellering, maling, musikkterapi og helseeurytmi, samt språkforming som hvilerpå en kunstnerisk forståelse av bevegelse og språk sett i forhold til hygiene og sykdom. Antroposofiskeleger bruker vanlige farmasøytiske preparater og kirurgi der dette er påkrevd. I tilleggbenytter de egne medisiner som har til hensikt å stimulere kroppsfunksjoner, aktivisere motstandskraftenog styrke organismens regenerasjonsprosesser. Enkelte er potensert som homøopatiskemidler, andre er basert på urter – generelt har de antroposofiske remediene sin egen fremstillingsformsom tilpasses ut fra middelets egenart: Midler basert på planter fremstilles noe annerledesenn midler basert på mineraler, og så videre.Sentralt i den antroposofiske medisinen er et menneskebilde der mennesket ses som et tenkende,følende og handlende vesen med en indre kjerne betegnet som jeg-et. Ut fra dette helhetssynetbetraktes sykdom som en prosess som kan lede til større selvinnsikt, harmoni og frihet. Sykdomkan være en utfordring til å gjøre noe med livet sitt, og i noen tilfeller kan det være riktig å vektleggemuligheter for personlig vekst der sykdom rammer menneskets mangfoldighet. Det biografiskevektlegges sterkt i samtalen med pasienten, blant annet for å virke bevisstgjørende på totalsituasjonen.Det er legens oppgave å lede denne prosessen, ofte i samarbeid med supplerende behandlingsom eurytmi og språkforming.Hva brukes antroposofisk medisin for?Terapien brukes for en rekke lidelser. For eksempel brukes potenserte kobberpreparater ved problemermed nyrene og blodsirkulasjonen. Nedsatt immunitet, tilbakevendende infeksjoner og forskjelligeformer for kreft behandles gjerne med mistelteinekstrakter.Antroposofiske leger er tilbakeholdne med å foreskrive antibiotika og skeptiske til vaksiner.Hvordan virker antroposofisk medisin?Utøvere av antroposofisk medisin mener at felles evolusjon gir slektskap mellom organismen ogsykdom og dyr, planter og mineraler. Dette gir grunnlaget for bruken av legemidler.

Ifølge antroposofisk tankegang har mennesket tre overordnede funksjonssystemer: sansenervesystemet,stoffskiftesystemet og det rytmiske system. De samme systemene finnes igjen i altorganisk materiale (planter og dyr). Ubalanse i disse systemene fører til sykdomstilstander. Vedbehandling prøver en å bringe disse systemene i balanse.Antroposofiske leger mener at det er viktig å leve i harmoni med de mange sykluser og rytmiskeprosesser som kommer til uttrykk til ulike tider av døgnet, uken, måneden og året, og at detogså er viktig å leve i samsvar med både sine egne rytmer og ytre rytmer for å ha et best muliggrunnlag for helbredelse og opprettholdelse av helse.AromaterapiHva er aromaterapi?Aromaterapi er en fellesbenevnelse for ulike bruksmåter av essensielle oljer (destillasjonsuttrekkav helbredende urter og planter), som regel kombinert med massasje. Terapiformen har røtter imange kulturer, eksempelvis Egypt og de orientalske land.Enkelte eteriske oljer har en sterk evne til å drepe sykdomsfremkallende bakterier, virus ogsopp uten å skade kroppens egen bakterieflora.Hva gjør aromaterapi?Aromaterapi er mest kjent gjennom aromamassasje, som er en behagelig, avslappende ogregenererende behandlingsform. Terapeutene hevder at oljene virker både fysisk og psykisk.Andre bruksmåter for essensielle oljer er egenmassasje, bad, fotbad, kompresser, gurgling og inhalering.Ved en aromaterapimassasje blander terapeutene oljene i henhold til pasientenes spesifikke fysiskeog/eller psykiske lidelser. Riktig bruk og kombinasjoner av de eteriske oljene er like viktigsom ved bruken av urter og planter. De eteriske oljene opptas lett av huden og absorberes inn ikroppen, og påvirker således hele organismen.Hva brukes aromaterapi for?Det meste av behandlingen som utføres av norske aromaterapeuter er forebyggende og gjerneknyttet til velværeformål, eksempelvis ved stressrelaterte symptomer. I forskningslitteraturen erdet for tiden særlig fokus på eteriske oljers egenskaper mot sopp og virus. 4

Hvordan virker aromaterapi?Navnet essensiell olje viser til plantestoffet som brukes i aromaterapi. Ordet essensiell betyr virkeligog henviser til essensenes betydning for plantens livskraft. Det hevdes at livskraften har envesentlig betydning for den terapeutiske effekten av oljen brukt på mennesker. Eteriske oljer erflyktige og fordamper, mens betegnelsen aromatiske oljer viser til at oljene har sterk aroma ellerduft. Sammensetningen av de organiske duftstoffene i den essensielle oljen i de ulike plantetyper,er avgjørende for hvilken effekt den enkelte olje har.De organiske essenser finnes i forskjellige mengder og plantedeler. For noen planter trengerman ett tusen kilo kronblad for å produsere én liter essens. Det finnes ingen kontrollinstans nårdet gjelder kvalitet, verken i Norge eller internasjonalt. Terapeutene hevder at oljene virker bådefysisk og psykisk, og at de bidrar til å gjenopprette pasientens balanse.HistorikkI årtusener har aromatiske planter vært brukt til å behandle forskjellige lidelser. Det eldste destilleringsapparatetfor uttrekk av oljer, funnet i Pakistan, er cirka fem tusen år gammelt. Det er funnetskrifter helt fra 4 000 år f.Kr. om bruk av essensielle oljer.Hippokrates brukte blant annet timian, karve, peppermynte og merian i sin behandling.Paracelsus (1493–1541) mente at det fantes «en helende plante for enhver sykdom». Han søkteetter den helende komponenten i hver medisinske plante, som han kalte for «Quintessensen».I Frankrike er det vanlig at legen skriver ut aromaterapeutiske blandinger som pasienten fårferdig blandet på apoteket. Tannleger har brukt kryddernellikessens i sine behandlinger helt fremtil i dag. Aromaterapi har også fått innpass ved en rekke sykehus i England.Flere utenlandske universiteter har fakulteter for fyto- og aromaterapi. En ny undersøkelse visteimidlertid ikke bedre effekt av de eteriske oljene i aromaterapi enn av vann, 5 uten at dette skalbetraktes som siste ord i debatten om virkninger av aromaterapi.Ayurvedisk medisinHva er ayurvedisk medisin?Ayurveda er sannsynligvis ett av verdens eldste medisinske system som fortsatt er levende. Navnetbetyr kunnskap om livet (ayus, liv og veda, kunnskap). Ayurvedisk medisin er opptatt av helemenneskets tilværelse, både fysisk, mentalt, emosjonelt og åndelig. Blant de viktigste virkemidler

i behandlingen og forebyggingen er endringer i livsstil og kosthold, herunder også bruk av urter,mineraler, oljer, og så videre.Hva gjør ayurvedisk medisin?Ifølge ayurveda, slik den praktiseres i Norge, er vi født med en bestemt, livsvarig kombinasjon avde ulike livsenergiene (doshaer). Det er denne kombinasjonen som gjør oss unike. Om det oppståren ubalanse i dette forholdet, blir vi syke. Behandlingen innebærer derfor to viktige undersøkelser:• Hva er personens grunnleggende konstitusjon?• Hvilke livsenergier er ute av balanse?I tillegg til klassiske undersøkelsesmetoder (herunder også undersøkelse av blod, urin, spytt, osv.)benytter ayurveda spesielle metoder sompulsdiagnoseansiktsdiagnoseleppediagnosetungediagnoseøyediagnoseneglediagnoseDen vanligste behandlingsformen er å gjenopprette balansen i livsenergiene ved hjelp av meditasjon,diett, urter og livsstilsjusteringer. Hvis ubalansen er større, kan man anvende pancha karma(pancha karma brukes også til å forebygge). Navnet betyr fem handlinger som refererer til demest brukte teknikkene. Det viktigste målet med pancha karma er å nøytralisere og eliminere giftstofferfra kroppen. Dette oppnås ved bruk av oljer, urter og lignende, og ved å benytte teknikkersom for eksempel massasje, dampbad, tarmrensing og innånding av urte- og oljeblandinger. Slikbehandling kan vare alt fra en dag til flere uker.Den ayurvediske medisinen omfatter flere tusen medisinske planter og planteprodukter. Flereav dem, som rauwolfia og digitalis, er kjente medisinplanter som har gitt grunnlag for utviklingav moderne farmasøytiske medikamenter. I ayurvedisk medisin satser man imidlertid på anvendelsenav hele planteprodukter fremfor isolerte kjemiske stoffer, for å oppnå optimal terapeutiskeffekt og unngå bivirkninger.

Ayurveda har et mangfold av behandlingsmetoder, noen av dem svært avanserte, som for eksempelplastisk kirurgi.Hva brukes ayurvedisk medisin for?Ifølge ayurvedisk medisin pulserer naturen i en fast rytme. De tre doshaer sirkulerer i et gittmønster. Døgnet deles opp i vata-, pitta- og kapha-tider (for eksempel er pitta på topp midt på dagennår forbrenningen er høyest, da man skal være mest aktiv). Likeledes deles året opp i sesonger(for eksempel er kapha på topp om vinteren). Også disse faktorer tar man hensyn til. Derfor erdet for eksempel spesielt viktig at en person med kapha-konstitusjon er forsiktig med kostholdsom øker kapha i vintermånedene, mens en pitta-person må være påpasselig med pitta-økende diettom sommeren.Dette danner så grunnlaget for en skreddersydd behandling som har som mål å bringe personentilbake til sitt eget individuelle utgangspunkt – det vil si den nøye balanserte grunnkombinasjonenav doshaene som personen er født med.Hvordan virker ayurvedisk medisin?Basis for all skapelse er samspillet mellom to livsenergier: purusha og prakriti. De representererhenholdsvis maskulin og feminin livsenergi (jf. kinesisk medisins yang og yin). Dette samspilletdanner grunnlaget for et skapelsesbilde som er for omfattende til å gå gjennom her. Det viktige idenne sammenheng er at all fysisk skapelse er bygget opp av fem elementer: eter, luft, ild, vannog jord (jf. de fire elementer, luft, ild, vann og jord i den gamle greske naturlære, og de fem elementene,vann, tre, ild, jord og metall i tradisjonell kinesisk medisin). Disse kombineres til tregrunnleggende prinsipper (doshaer):eter og luft danner vataild og vann danner pittavann og jord danner kaphaIfølge ayurvedisk medisin styrer hver av disse doshaene spesifikke funksjoner og derved bestemteorganer og vev i kroppen. En kombinasjon av disse tre doshaer vil gi opphav til ulike typer menneskermed individuelle kvaliteter. En vesentlig del av behandlingen består i å bestemme hvilkentype man er og påvise eventuell ubalanse i forhold til dette. Deretter gjør man korreksjoner for åkomme tilbake til individets egne individuelle utgangspunkt.

Ifølge ayurvedisk medisin ligger de tre doshaer til grunn for alt i naturen, inkludert maten vispiser, klærne vi bruker, smykker, edelstener og så videre. Disse hevdes å ha sin egen energi sompåvirker mennesker på bestemte måter ved å øke, minske eller balansere livsenergiene. Ayurvedahevder for eksempel at sukker øker kapha, fisk øker pitta, og rå grønnsaker øker vata. Man kanogså bruke «motgifter», for eksempel vil nellik redusere kapha, sitron redusere pitta og olje reduserevata. Det er således mulig å sette opp en fullstendig diettliste med råd om daglige rutiner. Itillegg kan man gi råd om bruk av spesielle farger, smykker, klær – ja, endog hvilken type musikkman bør lytte til.HistorikkDe tidligste kjente kilder skriver seg cirka fire tusen år tilbake, men er sannsynligvis enda eldre. Iutgangspunktet var ayurvedisk filosofi en basis for åndelige og religiøse disipliner, men siden ayurvedaogså omfatter medisinsk kunnskap, spredte den seg etter hvert til alle lag av befolkningensom en del av folkemedisinen.Hygiene og medisin var høyt utviklet i oldtidens India, og historiske kilder beretter om sykehus,utvikling av plastisk kirurgi og offentlig næringsmiddelkontroll i århundrene før Kristi fødsel.I dag er ayurvedisk medisin ett av de offisielle medisinske systemene i India. Ayurvedisk medisinpraktiseres i mange land i Europa, i Nord-Amerika og Australia. Ayurveda har ulike retningerog blir praktisert i Norge. Metoden har særlig fått utbredelse via transcendental meditasjon(TM-meditasjon) slik det ble kjent i Vesten via Maharishi Mahesh Yogi, som var sterkt preget avayurvedisk filosofi og praksis. I de senere år har ayurveda særlig blitt kjent gjennom de bestselgendebøkene til den indisk-amerikanske legen Deepak Chopra.BiopatiHva er biopati?Biopati er en analyse- og terapiform som søker å integrere noen av de eldste alternativmedisinsketerapiformer med ny vitenskap. Ordet biopati kommer fra de greske ordene bios (liv) og pathos(følelse, lidelse, sykdom). Ifølge biopatien er dens oppgave å finne årsakene til pasientens lidelseog sette opp regenererende kurer, slik at sunnheten kan gjenvinnes ved å aktivere kroppens egneselvhelbredende mekanismer.

Hva gjør biopati?Ifølge utøverne stiller ikke biopatien medisinske diagnoser, men analyserer seg derimot frem til ethelhetsbilde av pasientens «biologiske situasjon» ved bruk av teoretiske modeller, med henblikkpå å kunne utarbeide relevante regenerasjonsprogrammer. Hensikten med regenerasjonsprogrammerer å reversere sykdomsforløpet. Dette gjøres ved grundig intervjuing og flere tester. Som supplementbenytter mange biopater aurikuloterapi, irisdiagnose, bioelektronisk funksjonsanalyse ellerkinesiologi.Til regenerasjonsprogrammet trenger biopaten følgende:å bestemme adaptasjonsfasenå lokalisere eventuelle kroniske dysbioser (ubalanse i normalfloraen)å vurdere meridian- og organfunksjonerå fastslå spesifikke vitamin-, mineral- og ernæringsubalanserBiopaten benytter intervju med journalføring og målinger av akupunkturpunktenes elektriskehudmotstand med biotronapparat. Det benyttes også kinesiologi. Som supplement benyttes blantannet soneterapi, aurikuloterapi og mørkefeltsmikroskopi. På basis av slike målinger setter biopatenopp et regenerasjonsprogram som består av følgende:Kost. Det gis en diett tilpasset pasientens individuelle behov og fase.Vitaminer. Det gis vitaminer i tilpassede doser som øker kroppens regulerings- og funksjonsevneog oppveier ubalanser.Mineral- og sporstoffer. Utrensning av gift- og avfallsstoffer, regulering av organfunksjonerved hjelp av urteterapi samt supplerende terapier.Symbiosekorreksjon. Symbiosekorreksjon innebærer ifølge biopatien en økning av immunkapasitetenslik at kroppen blir i stand til å bekjempe infeksjoner, betennelser og forgiftninger,samt gjenoppbygging av den naturlige hud- og slimhinneflora, for eksempeltarmfloraen. Her anvendes fortrinnsvis isopatiske preparater og tilskudd av levende bakteriersom melkesyrebakterier. Dessuten brukes urter med innvirkning på immunforsvaretog dysbioser.Forslag til endring av livsstil. Anbefaling av for eksempel mosjon, badstu, nok søvn,dans og andre avstressende aktiviteter.Biopaten henviser også til annen behandler som lege, kiropraktor, fysioterapeut, soneterapeut ogaromaterapeut, homøopat, akupunktør eller healer.

Hva brukes biopati for?I utgangspunktet anvendes biopati mot de fleste kroniske plager, som tretthet, slapphet, smerter,fordøyelsesvansker, søvnproblemer, og ved en del kroniske lidelser, for å skape regenerasjon.Hvordan virker biopati?Ifølge biopatien finnes det i hvert menneskes liv tusener av belastninger som har en forstyrrendeeffekt på homøostasen. Disse forstyrrelsene kalles for antihomeostatiske faktorer og grupperesslik:Konstitusjonelle faktorer. Den medfødte konstitusjon er betinget av nedarvede gener, morenstilstand under graviditeten, fødselsforløpet, medfødte forgiftninger og annet som kandisponere for sykdommer.Psykiske faktorer som fortidens traumer, nåtidens konflikter, sosiale forhold og livsfilosofisom kan gi psykosomatiske sykdommer.Mikrobiologiske faktorer. Den negative effekten av skadelige (patogene) mikroorganismersom bakterier, sopp og virus som forårsaker infeksjoner, betennelser og forgiftninger.Kjemiske faktorer som igjen kan inndeles i to grupper: Mangeltilstander, for eksempelunderskudd på vitaminer, mineraler, umettede fettsyrer, proteiner, enzymer og forgiftninger,for eksempel miljøgifter, stimulanser, medikamenter, toksiner dannet av patogenemikroorganismer og giftige stoffskifteprodukter.Fysiske faktorer som mekaniske skader, manglende mosjon, sol, frisk luft og søvn, skadeligjordstråling og elektromagnetisk stråling fra el-installasjoner, radioaktiv stråling, dårliginneklima osv.Innenfor biopatien er helse og sykdom forstått som reaksjonsmønstre på en lang rekke faktorer,både helsebringende og sykdomsfremkallende. Ideen om en sykdom – en årsak er ikke tilstrekkeliginnenfor denne retningen. Sykdommer er resultat av en rekke destruktive faktorer og/ellermangler på helsebringende faktorer som har ulike virkninger på forskjellige individer til forskjelligetider og situasjoner. De biopatiske tiltak, som beskrevet over, sikter mot å nøytralisere disseskadelige impulsene.

HistorikkBiopatien ble grunnlagt i 1980 av den danske naturmedisineren Kurt Winberg Nielsen. Bakgrunnenvar tanken om at skolemedisinen alene ikke kunne makte å beskytte mot sykdom eller helbredelidelser.Som flere før ham kom Nielsen frem til at noen av de viktigste prosessene angående helse ogsykdom foregår på cellenivå. Han mente at menneskets celler trenger helt bestemte byggeelementerfor å bygge opp en frisk kropp, og de trenger å få eliminert avfallsstoffer og egne forbrenningsstofferifølge sin genetiske kode. Fordi den menneskelige genetiske kode ifølge biopatene erutviklet i en steinalderverden biokjemisk sett, hevdes det at menneskets helse er mest truet på cellenivåi vår tid. Det er på grunn av nåtidens alvorlige forstyrrelser av natur og miljø, blant annetjord, luft, vann og energikilder. På bakgrunn av disse erkjennelsene fant Nielsen det nødvendig ågrunnlegge et nytt naturmedisinsk fag, biopatien, med elementer fra amerikansk biologisk ernæringsmedisin,europeisk immun- og symbioseterapi med sterk innflytelse av Østens kunnskaperom helse og sykdom. Den første biopatskolen ble etablert i København i 1981. Samme år ble biopattittelenregistrert og har siden vært en beskyttet tittel i Danmark. Biopatien har spredd seg tilde øvrige skandinaviske land, Spania og England.Biopatien kom til Norge i midten av 1980-årene da de første norske biopatene ble uteksaminertfra de danske biopatskolene. Norge fikk en egen skole i begynnelsen av 1990-årene.Blomstermedisin (dr. Bachs blomsteressenser)Hva er blomsteressenser?På verdensbasis finnes det i dag mellom fem og ti tusen blomsteressenser og flere hundre terapeutiskesystemer som benytter blomsteressenser. I og med at dr. Bachs arbeid ligger til grunn for defleste av disse, velger vi her å konsentrere oss om dette terapeutiske systemet.Dr. Bachs blomstermedisin består av 38 forskjellige blomsteressenser fremstilt fra ulikeblomster, busker og trær, oppdaget av den engelske legen Edward Bach (1886–1936) i perioden1928 til 1935. Dr. Bach hadde en karriere bak seg som sykehuslege, bakteriolog, homøopatisklege og allmennpraktiker da han i 1930 brøt over tvert med sin tidligere karriere og viet de gjenværendeår av sitt liv til å utvikle det han betegnet som en ny tilnærming til helbredelse. Essenseni hans tilnærming er at mennesket har iboende tendenser, ressurser og kvaliteter som har sterkefellestrekk hos grupper av mennesker, men som uttrykker seg individuelt hos den enkelte. Så lengedisse naturlige impulsene får uttrykke seg på en harmonisk måte, vil mennesket være i balanse

og i mindre grad utvikle fysisk og psykisk sykdom. Når disse impulsene ikke får uttrykke seg balansert,og blokkeres eller holdes nede, kan ubalanser, problemer, symptomer og i siste instanssykdom oppstå. Konkret sett vil et menneske med høy grad av handlekraft og selvstendighet kunneutvikle irritabilitet, spenningstilstander og indre uro hvis denne impulsen ikke får uttrykke segpå en harmonisk måte. 6 Etter mange års observasjon av pasienter kom dr. Bach frem til følgende:1 En grunnleggende helbredelse forutsetter en harmonisering av menneskets naturlige indre tilbøyeligheter.2 Nøkkelen til en slik forsoning med det naturlige i oss måtte finnes i naturen.3 Det måtte finnes spesielle blomster og andre vekster som kunne gjenspeile menneskets sjeleligetrekk og harmonisere dem.4 Disse blomstene måtte tilhøre en egen kategori med evne til å snu problemer og symptomer tildet potensial som ligger skjult i problemet. De 38 remediene han fant, er i liten grad kjent fraurtemedisinen, og dr. Bach tilberedte de fleste av dem ved en solmetode der friske blomsterhoderblir høstet tidlig om morgenen på en solklar dag, lagt i en krystallskål med kildevann,hvoretter blomsterhodene blir fjernet etter tre timer og vannet brukt som utgangspunkt for remediene.7Hva gjør blomsteressenser?Stadig flere mennesker gjør erfaringer med et energifelt som omfatter forskjellige nivåer, uttrykt imenneskets aura, eller utstråling. Ut fra denne modellen kan vi beskrive det fysiske, det vitale, detemosjonelle, det mentale og det åndelige nivået til mennesket, uttrykt som energifelter i kommunikasjonmed den fysiske kroppen. Våre psykiske svingninger, vår varierende vitalitet og andreopplevde fenomener kan beskrives ut fra denne modellen. Hvis vi prøver å forstå bachessensenesvirkning ut fra denne modellen, kan for eksempel tanker som går rundt i ring og kverner om detsamme temaet (svarende til bachremediet White Chestnut), innenfor denne modellen betraktessom en opphopning av for sterk energi i det mentale feltet rundt hodet, og som kjører rundt ogrundt uten å forløses. Bachremediet White Chestnut vil forløse potensialet i denne tilstanden slikat klienten i stedet for en ufruktbar mental «plapring» eller plagsomme tankesirkler får hjelp til åforløse potensialet i dette symptomet, nemlig mental styrke og konsentrasjonsevne.

Hvem trenger bachremediene? Aktuelle brukergrupperDr. Bachs blomstermedisin kan brukes til de fleste aldersgrupper og for sykdommer, symptomerog plager. De mest spektakulære resultatene av behandling med dr. Bachs blomstermedisin ernokså konsekvent blitt rapportert til behandling av barn og dyr. Mennesker i akutte livskriser utgjøren stor brukergruppe. Lettere psykiske lidelser som nevrotiske plager, angst og depresjon erofte blitt behandlet med blomstermedisin. Akutte stressituasjoner og kriser er kanskje det enkeltområdethvor dr. Bachs blomstermedisin er blitt tatt i bruk i størst grad. Det er useriøst å hevde atblomstermedisin systematisk kan virke kurativt på alvorlige psykiske eller fysiske lidelser, eller atdet i vesentlig grad kan forkorte sykdomsforløpet ved slike lidelser. Derimot har man mange rapporterom at det har påvirket allmenntilstanden, symptomer og opplevd livskvalitet. 8Hvilke sykdommer kan påvirkes av blomstermedisin?Selv om blomstermedisin ikke kan hevdes å ha et kurativt potensial ved alvorlig sykdom, er detlikevel grunn til å prøve dr. Bachs remedier ved alvorlige sykdommer, inkludert mage-tarm-sykdom,hjerte- og karsykdom og kreftsykdommer som et mulig tiltak for å lindre symptomer og forbedrepsykisk balanse og vitalitet.Kan blomstermedisin kombineres med andre behandlingsformer?I og med at bachremedienes tilsynelatende virker på en høyere ikke-fysisk oktav, og i større gradsom «ren bevissthet», har de lite skadelige interaksjoner (samvirke) med andre legemidler og øvrigeterapeutiske tiltak.Hvordan virker de?Ut fra det ovenstående er det umiddelbart klart at man ikke kan analysere bachremediene i et laboratoriumog finne nøkkelen til deres virkning i en utfelling av fysisk-kjemisk virkestoff. Dr.Bach anså prosessen som en naturlig alkymi hvor solens stråler frigjorde en høyere oktav av virksomhetsom lå skjult nettopp i disse blomstene. Han mente at impulsene fra blomstene på dennemåten kunne virke direkte inn på menneskets psykiske og åndelige natur. Det er også, ut fra detovenstående, naturlig at bachremediene i liten grad har vist seg å ha en direkte virkning på fysisksykdom og/eller plager. Mange mennesker har indirekte rapportert bedre helse etter å ha brukt

achremediene, men deres indikasjonsområder og den virkning som det rapporteres fra pasienter,svarer til dr. Bachs angivelser om at det i hovedsakelig dreier seg om en emosjonell, mental ogåndelig (eksistensiell) påvirkning. Dr. Bach selv ønsket at remediene og bruken av dem skulleholdes på et enkelt plan, og at remediene skulle være et enkelt helbredelsessystem som også kunnebrukes til egenmedisinering og av legfolk.Hvor står blomstermedisinen i dagens helsepanorama?Dr. Bachs blomstermedisin er et utkantfenomen som har overlevd fordi mennesker merker at detgjør en forskjell på de symptomer de blir forordnet mot. For å fortsette med eksemplet medbachremediet White Chestnut, opplever mennesker med plagsomme indre tankesirkler og søvnvanskerpå grunn av dette at remediet hjelper dem til å gjenfinne mental ro og balanse. Jeg harstor forståelse for de som hevder at dette må bero på en placeboeffekt, men det bør også nevnes atdet har vært en lang rekke slike blomstermedisinsystemer som har falt i glemsel i etterkrigstiden,rett og slett fordi mennesker ikke i lengden merket virkning på de symptomer remediene ble gittmot. En parallell fra Norge kan kanskje være askeavkokbølgen i siste halvdel av 70-tallet da asketreetholdt på å bli utryddet i Norge, men nå knapt er i bruk.Dr. Bachs kompromissløst åndelige livssyn og brudd med helsevesenet har ført til at remedieneer blitt produsert, solgt og brukt med en enkel, nærmest naiv holdning. Blomstermedisinenhar derfor vært lite kjent, brukt og beskrevet utenfor alternative miljøer, og har stort sett ikke værti bruk i helsevesenet, i hvert fall ikke i Skandinavia. Den betydelig veksten i utbredelsen avblomstermedisin de senere årene har ført til et ønske om å få disse midlene tilgjengelige i helseveseneti større grad, noe som i lengden forutsetter en bedre kartlegging, beskrivelse og etter hvertforskning, uansett hvilke former denne forskningen vil ta.Hvordan finner jeg de riktige midlene?En av grunnene til bachremedienes stadig økende popularitet de siste årtider kan være at de oppmuntrertil selvrefleksjon og selvobservasjon som kan munne ut i økt selvinnsikt. For å finne riktigbachmiddel til seg selv, er det viktig å kunne observere sine egne sinnstilstander. Remedietkan således være en hjelp for å balansere sinnstilstander, selv om de selvsagt ikke fritar oss forbehovet for å gjøre et selvutviklingsarbeid. I tillegg til selvobservasjonen kan du stille deg selvklare spørsmål. Hvis du forordner til andre, er observasjonen sentral: Du trenger å observerekroppsspråket, den grunnleggende konstitusjonen, både det den andre sier og det usagte som uttrykkerseg i mimikk, fakter og toneleie – alle de mangfoldige uttrykk den andre gir for seg selv

og sin egen tilstand. Mange bruker testing ved kinesiologi, som enkelt sagt gjør bruk av muskeltestingsom en støtte i diagnostikk. Andre anvender pendulering, hvor en bruker en lett gjenstandav tre eller metall i enden av en tråd for å forsterke de naturlige vibrasjonene i fingertuppene somkan være et uttrykk for en intuitiv viten, «her er du», et tegn på at man er på riktig spor.Det må understrekes at disse teknikkene aldri kan erstatte observasjonsevne og samtale. Akkuratsom i medisinske sammenhenger er samtalen, anamnesen (sykehistorien) og den kliniske observasjonende fundamentale forutsetningene for å gi riktig behandling. I enkelte kretser praktiseresforordning av blomstermedisin ut fra astrologiske stjernetegn. Dette er etter min mening eteksempel på en spekulativ praksis som vanskelig kan bringe innsikten i blomstermedisinen ogdens mulige virkninger videre.Hva gjør dr. Bachs blomstermedisin? Bachessensenes temaerog virkeområderAgrimonyAspenBeechCentauryCeratoCherry PlumChestnut BudClematisChicoryCrab AppleElmGentianGorseHeatherHollyHoneysuckleHornbeamÆrlighetsblomsten. Fra skinnharmoni til konfrontasjon og indre fred.Aningsblomsten. Fra dunkle anelser til bevisst mestring av sensitivitet.Toleranseblomsten. Fra ergrelse og bedrevitenhet til storsinn og presisjon.Tjenesteblomsten. Fra jeg-svak hjelper til hjelper styrt av indre styrke.Intuisjonsblomsten. Fra forvirring til indre trygghet og visdom.Avspenningsblomsten. Fra tvangstanker og overspenning til utladning, ro oggrenseoverskridelse.Læringsblomsten. Fra uro, konsentrasjonssvikt og lærevansker til detaljbevissthet,observasjonsevne og evne til å lære av erfaring.Realitetsblomsten. Fra flukt inn i drømmer og fantasier til virkeliggjøring avdrømmer og fantasier.Relasjonsblomsten. Fra den kjærlighet som stiller krav, til den kjærlighet somsetter fri.Renselsesblomsten. Fra renhetstvang og proporsjonsforvrengning til indreklarhet og balansert ryddighet.Ansvarsblomsten. Fra utilstrekkelighet og overbelastning til balanse mellomplikt og lyst.Trosblomsten. Fra skuffelse, tvil og pessimisme til tillit og evne til å reise seg.Håpets blomst. Fra resignasjon til regenerasjon.Kommunikasjonsblomsten. Fra barn til voksen; fra uttrykksevne til lytteevne.Hjerteåpningsblomsten. Fra nag og negativitet til kjærlighet og tilgivelse.Romantikkens blomst. Fra nostalgi og uoppfylte lengsler til hengivenhet til nuetsskjønnhet og muligheter.Mental spenst-blomsten. Fra mental og emosjonell slitenhet til åndsfriskhet og

ImpatiensLarchMimulusMustardOakOlivePineRed ChestnutRock RoseRock WaterScleranthusStar of BetlehemSweet ChestnutVervainVineWalnutWater VioletWhite ChestnutWild OatWild RoseWillowRescue Remedy Akuttblomstenevne til fornyelse.Tidsblomsten. Fra irritasjon og utålmodighet til ro og tålmodighet.Selvtillitsblomsten. Fra selvbegrensning til selvutfoldelse.Tapperhetsblomsten. Fra fryktsomhet til mot og tillit.Lysblomsten. Fra svart depresjon og indre smerte til lys og glede.Utholdenhetsblomsten. Fra utslitt ankerperson til kreativ, fredelig kriger.Regenerasjonsblomsten. Fra utmattelse til kraftkilde.Selvakseptblomsten. Fra skyldkompleks og selvutslettelse til selvrespekt.Avnavlingsblomsten. Fra symbiose til selvstendighet.Forvandlingsblomsten. Fra panikk til heltemot.Fleksibilitetsblomsten. Fra disiplin og dogme til våkenhet og humor.Balanseblomsten. Fra indre vakling til indre likevekt og besluttsomhet.Trøstblomsten. Fra sjokk til reorientering.Forløsningsblomsten. Fra sjelens mørke natt til dagsklar reorientering.Begeistringsblomsten. Fra overintensitet og verdensforbedrer til balansert brukav energi og egen vekst.Autoritetsblomsten. Fra makt og overstyring til evne til å lede og selv bli(vei)ledet.Virkeliggjøringsblomsten. Fra påvirkbarhet til indre fasthet.Relasjonsblomsten. Fra isolasjon til deltagelse.Tankeblomsten. Fra mental karusell til tankekraft og indre ro.Kallsblomsten. Fra søkeren til finneren.Livslystblomsten. Fra likegyldighet til å like, å være gyldig.Skjebneblomsten. Fra bitterhet til aksept og ansvar.Fra krise til mestring og forløsning.EnergimedisinEnergimedisin kan deles inn i terapier som håndterer energifelter av to slag:1 Målbare energifelter2 Antatte energifelterMålbare energier bruker mekaniske vibrasjoner, eksempelvis lyd, elektromagnetisk kraft som lys,laser, magnetisme, monokromatisk stråling som i laserstråler, og stråler fra andre deler av detelektromagnetiske spekteret. Disse terapiene bruker spesifikke målbare bølgelengder og frekvenseri behandlingen.Antatte energifelter (biofelter) er forsøkt målt på mange måter via kirlian-fotografering og teknikkersom gjør bruk av resonans og lavfrekvente stråler. De er også forsøkt fanget opp med sti-

gebilder på trekkpapir, kopperkrystallisasjon og glyserol i vann, for å nevne noen få av de målemetodenesom er tatt i bruk. Vitenskapelig sett er disse målemetodene fortsatt kontroversielle.Erfaringsmessig er tankegangen om energifelter noe som gjennomsyrer forskjellige historiskeepoker og forskjellige kulturer. Vår moderne vestlige medisin i de siste to hundre år er en av de fåterapeutiske systemer som ikke har brukt tanken om helbredende energi som en viktig del av sittterapeutiske grunnsyn. I tradisjonell kinesisk medisin kalles livskraft eller vital energi qi, i japanskehelbredelsessystemer kalles den ki, i ayurvedisk medisin prana, i forskjellige åndelige tradisjonerkalles den eteriske energi pohat, odis kraft, mana eller homøopatisk resonans. Vital energiantas å strømme gjennom kroppen i energibaner og meridianer. En grunnvoll i forståelsen avenergimedisin er at sykdom er forårsaket av forstyrrelse i energifeltene, og at fysisk sykdom ofteviser seg i energifeltene lenge før sykdommen oppstår. Både urtemedisin, akupunktur, akupressur,moxa og kopping kan ha fysiske forklaringsmodeller, men i utgangspunktet har den terapeutisketankegangen bak disse terapiene vært bygd på at urtene og koppingen korrigerer forstyrrelseri meridianer og energifelter som viser seg også i den fysiske kroppen. Hvor utbredt er så disseteknikkene? Omtrent tredve prosent av befolkningen har vært bedt for i forbindelse med sykdom.Én prosent av befolkningen har benyttet reiki, 0,5 % qigong og 4,6 % healing.ForskningAd punkt 1 ovenfor: Innenfor medisinen har man mange former for anvendelse av målbare energifelter.Elektromagnetiske felter brukes i MR-undersøkelser, i pacemakere ved hjerterytmeforstyrrelser,stråleterapi, ultrafiolett lys for psoriasis, og ved laserbehandling av arr og forbrenningsskaderi huden. Denne anvendelsen er lettere å studere i og med at man kan måle nøyaktig hvilkeformer for energi som blir brukt. For eksempel har man brukt både statisk og pulserende elektromagnetiskterapi.MagnetterapiStatiske magneter har vært brukt i mange århundrer for å lindre smerter og korrigere ubalanser ienergi. Nyere forskning har gitt økende holdepunkt for at magnetfelter kan påvirke fysiologiskeprosesser. Den best dokumenterte er studier av skjelettmuskulatur, der magnetfelter særlig påvirkersirkulasjonen i de små kar. Det interessante er at når de små kar er kontraherte (sammentrukket),vil magnetene få dem til å utvide seg, mens hvis de står fast i en utvidet posisjon, vil magnetenegjøre at de trekker seg sammen. Man kan derfor anta at magnetfeltterapi gir de små kar tilbakeevnen til å respondere fleksibelt i forhold til organismens behov. Ved langvarig stress eller

angst vil for eksempel de små kar kunne låse seg i en kontrahert posisjon. Magnetfelter kan kanskjehjelpe dem å vinne tilbake evnen til å kontrahere og utvide seg i tråd med kroppens behov. IØst-Europa har det vært stor interesse for strålebehandling med lavfrekvente millimeterbølger,men per i dag er det usikkert hva man kan oppnå med dette.Lydenergi-terapiMens musikkterapi er blitt etablert som en veldokumentert komplementær behandling, er lydterapiper i dag mer eksperimentell, men har i prinsippet større kurative potensialer enn ren musikkterapi.Lydterapi kan bruke stemme, stemmegafler, syngeboller og andre teknikker som tilfører lydfrekvenser.Musikkterapi har i mange år vært antatt å først og fremst ha en psykologisk stimulerende effekt.I de senere årene har det vært økende interesse for vibrasjonene i musikken og deres evne tilå regulere kroppens frekvenssystem. Kontroversen innenfor vitenskapen hviler i dag på om manmed rette kan betrakte kroppen som et system av ulike frekvenser, og om dette kan danne grunnlagfor diagnostikk og behandling. Dette er et viktig spørsmål å få klarlagt i og med at et økendeantall komplementære og alternative terapier hviler på denne grunnfilosofien og praksisen, mensvanlig medisin i utgangspunktet er basert på anatomi, fysiologi og patologi, og har avvist tankegangenom at kroppen kan betraktes som et rent frekvenssystem. Et økende antall mennesker gjørerfaringer med sansning av kroppens frekvenser, og det er viktig at dette voksende erfaringsområdetblir tatt på alvor, og at man finner egnede metoder til å utforske dette.Lysterapi bruker naturlig eller kunstig lys for å behandle. Lysterapi er blitt brukt blant annetved søvnforstyrrelse, uro og depresjon hos demente sykehjemsbeboere, og har nylig vært utgangspunktfor en norsk doktorgradsavhandling (av Arne Fetveit). Laserlys har også vært brukt idenne sammenhengen, men hva det kan brukes til, og hvor sterk virkningen er, er per i dag fortsattkontroversielt.Ad punkt 2 ovenfor: Flere store terapier bygger på disse feltene. Hovedtankegangen er at energiskyldes ubalanse og forstyrrelser i energistrømmene, og at terapien kan korrigere dette.Terapeutisk berøringDette er antagelig det raskest voksende feltet innenfor komplementær behandling, i alle fall hvaangår antall terapier. Generelt kan man si at kjært barn har mange navn, i og med at de mange terapiformenekoker ned til noen grunnprinsipper. Alle er basert på antagelsen eller opplevelsen av

en universell livsenergi som kan kanalisere for terapeutiske formål. Det er snakk om å oppkonsentrereog spesifisere livsenergi i terapeutisk sammenheng fra mennesker som har spesielle gaverog/eller spesifikk opplæring i å gjøre dette. Alle terapiformene innebærer at terapeuten brukerhendene sine på eller over den andres kropp. Det forutsetter at man peiler seg inn på, via sensitivemekanismer, den andres situasjon, slik at det stilles en energidiagnostikk. Tankegangen er at mankan styrke og balansere energifeltet for å påvirke fysisk og psykisk helse.Det er utført mange studier på terapeutisk berøring. En stor bok utgitt i 1992 (Daniel Benor:Healing research) samlet et hundretall studier som antydet effekt både på sårheling, artrose, migreneog angst. En metaanalyse av elleve kontrollerte studier av terapeutisk berøring viste at syvkontrollerte studier hadde positive resultater, tre viste ingen effekt, mens i én studie hadde kontrollgruppenbedre resultater enn gruppen med terapeutisk berøring.Det finnes mange anekdoter om effekt mot stress, allergi, hjertesykdom, blodtrykk og kronisksmerte. Et åpent spørsmål er imidlertid om dette er den riktige tilnærmingen til å forstå effektenav terapeutisk berøring. I og med at denne terapiformen ikke først og fremst er rettet inn mot fysiskesykdomssystemer, bør man kanskje finne andre metoder for å måle og evaluere effektiviteten.Fjernhealing og helbredelse ved bønnDisse terapiformene er svært utbredte, og Larry Dossey, en amerikansk indremedisiner, har samletmange slike studier og fortellinger i to bøker, Healing words, oversatt til norsk med Ord somhelbreder, og Careful what you pray for – you just might get it. Oversiktsartikler over vitenskapeligestudier av forbønn og fjernhealing gir usikre resultater. Det er igjen spørsmål om denne typestudier er de mest egnede til å måle vitenskapelig effekt.Det er derfor av interesse å følge noe av forskningen som er utviklet spesifikt med tanke påenergimedisin, hittil best beskrevet i boken Energy medicine av James Oschman. Kyrialfotografi,software for å vise aurabilder via farger, visualisering via gasser, har vist dramatiske før- og etterbilderav forsøkspersoner over hele verden. Alternativmesser over hele kloden er fulle av slike fotografisystemersom viser forskjeller i farger og mønstre som er svært overbevisende for legmannen,men innenfor en vitenskapelig ramme er det stor uenighet om hva som egentlig blir målt ogfotografert. Det har blitt påvist at nivåer av gammastråling minsket i løpet av terapistunder medhealing hos alle forsøkspersoner uavhengig av hvilken terapeut som utførte behandlingen. Dissestudiene er blitt replisert flere ganger, og har gitt statistisk signifikant reduksjon i gammastråler

fra pasienter som har vært gjennom healingtimer. Forsøkspersoner som ikke har gjennomgått slikebehandlinger, har ikke hatt tilsvarende reduksjon i gammastråler.Kroppens viktigste frisetter av gammastråler er K40 (kalium 40). Det antas at K40 er knyttettil en selvregulering av energi i og utenfor kroppen og dens elektromagnetiske felt. Det kan væreat de økte elektromagnetiske feltene som formidles gjennom helbrederen, særlig hendene, kanhjelpe kroppens elektromagnetiske energifelter å tilpasse seg.De senere år har det vært stor interesse for et ultrasensitivt magnetometer som kalles squid(superconducting quantum interference device). Det har vært gjort mange forsøk med squid, ogman mener å ha blitt i stand til å måle store frekvenspulserende biomagnetiske felter fra helbrederenår de utfører terapi. Tilsvarende felter finner man ikke fra forsøkspersoner som ikke er engasjerti slik aktivitet. Disse funnene har kunnet dupliseres selv med enkle magnetometer der manhar målt frekvenspulserende biomagnetiske felter fra hendene av mennesker som mediterer og utføreryoga og qigong. Disse feltene er tusen ganger sterkere enn det sterkeste kjente biomagnetiskefeltet man hittil har målt hos mennesker, og hadde samme frekvensområde som de som ble testeti medisinske forskningslaboratorier for å øke helbredelsesprosessen i biologisk vev, slik detblant annet er kartlagt av forskeren Robert Becker (noe av denne forskningen er beskrevet i VilhelmSchjelderups bok Elektromagnetisme og livet). Pulsen ligger i lave og ekstremt energifrekvensområderfra 2 til 50 Hz. Det er imidlertid tekniske problemer med slik forskning. Squid-målingmå utføres i spesielt skjermede omgivelser, og man vet per i dag ikke den eksakte forbindelsenmellom økning av elektromagnetiske felter og spesifikke helbredelsesprosesser.De senere årene har man fått studier som tyder på at energifelter fra én person kan overlappeog samvirke med energifelter fra andre mennesker. Eksempelvis kan man registrere en personselektrokardiografiske signaler (EKG) hos en annen persons elektroencephalogram (EEG), ogogså andre steder i den andres kropp. En persons hjertesignaler kan registreres i en annens EEGmålingernår to mennesker sitter stille overfor hverandre. Hva slags energi denne elektromagnetiskeenergien egentlig er, og hva slags informasjon den bærer, er omdiskutert. En russisk forskerhar beskrevet torsion fields som kan formidles gjennom rommet i ti 9 ganger lysets hastighet i etvakuum, at vi sender informasjon uten å overføre energi, og at vi dermed overstyrer vanlige elektromagnetiskelover og prinsippet om superposisjon som er sentralt i fysikken. Han har også funnetat mennesker som mediterer kan registrere sine intensjoner, tanker eller symboler på elektriskeapparater, som senere vil utføre disse kommandoene, eksempelvis om økning i temperatursammenlignet med rom der slik intensjon ikke er blitt preget inn. Dette virket selv når måleapparatetble fjernet fra rommet. En japansk forsker har også skrevet en bok som viser forskjellige formersom preger seg i vann i tråd med ulike intensjoner, beskjeder eller musikkformer. Dette er

åpenbart et område i medisinens grenseland og vanskelig å forske i under det rådende paradigme.Det er imidlertid verd å merke seg at det i løpet av de siste fem årene har skjedd en rivende utviklingi forskning på dette området, og det bygges stadig nye broer mellom en metafysisk og en vitenskapeligforståelse.I 2002 ble det funnet at kjente avspennings- og visualiseringsteknikker, biofeedback og hypnosetil sammen ble brukt av mer enn tretti prosent av USAs voksne befolkning. Bønn ble anvendtav mer enn halvparten av befolkningen. Hvis man legger sammen de som bruker bønn, denevnte avspenningsteknikker, samt alle de andre teknikkene som ikke var med i denne undersøkelsen,har man holdepunkter for å si at det per i dag er flertallet av befolkningen som bruker disseteknikkene. Om ikke dette er situasjonen i Skandinavia per i dag, er den raskt voksende interessenfor dette feltet et grunnlag for å si at sinn/kropp-medisinen vil være et av de dominerendefeltene i grenseområdet mellom vanlig og komplementær medisin i de kommende ti år.BakgrunnTradisjonelle helbredelsesteknikker som tradisjonell kinesisk medisin og ayurvedisk medisin hargitt oss noen av de tidligst overlevende skriftlige kilder for medisinsk praksis. I disse skriftene gårdet tydelig frem at sinnets helse er avgjørende for kroppens helse. Hippokrates sa også at behandlingkrevde at legen tok pasientens holdninger, miljøets påvirkning og menneskets forhold til natureni betraktning. Fra 1600–1700-tallet utviklet den vestlige medisinen seg i retning av et skillemellom kroppens helse og åndelige, emosjonelle og sosiale anliggender. Ettersom medisinskforskning ble stadig mer i stand til å utforske spesifikke mekanismer for sykdom og helbredelse ikroppen, ble det lagt stadig mindre vekt på betydningen av pasientens holdninger og livsstil. Nårpsykiatrien begynte å vokse frem som en egen disiplin innenfor medisinen, ble de rådende begreperdannet uten referanse til medisinsk forståelse. Freud postulerte det underbevisste uten relasjontil kroppslige prosesser. Dette merket medisinens oppfatning av at sykdom enten skjedde i kroppeneller i sinnet, og at alle symptomer som ikke kunne klassifiseres innenfor disse systemene,ikke eksisterer «i virkeligheten». Fra 1920-årene av fant forskeren Walter Cannon at det var endirekte relasjon mellom mental og emosjonell stress, og nevroendokrin respons i forsøkssituasjonene.Cannon formulerte det kjente begrepet fight or flight for å beskrive våre refleksreaksjoner istresssituasjoner. Den kjente stressforskeren Hans Selye gikk videre og kartla de mange virkningenestress kunne ha på helse. Konsekvensene av medisinsk behandling var likevel begrensede iog med at medisinen i samme fase gjorde raske fremskritt i utforskningen av biokjemi og spesifikkemedikamenter som kunne virke målsøkende mot spesifikke reseptorsystemer. Under annen

verdenskrig oppdaget anestesiologen Henry Beecher at mye av opplevelsen av smerte kunne kontrolleresved saltinjeksjoner, og beskrev placeboeffekten i publikasjoner som fikk stor innflytelsepå moderne medisinsk forskning.ErnæringsterapiHva er ernæringsterapi?Det er forskjeller mellom etablert medisin og alternativ medisin når det gjelder holdningen til spesielledietter. Den etablerte medisinen har vært mest opptatt av risikoen for feilernæring, mensforkjempere for alternativmedisinske kosthold har fokusert på den positive effekten på helse i befolkningen.Utøverne av behandlingsformen mener at det er liten grunn til å advare mot å følge etvegetarisk kosthold hvis man passer på inntaket av vitamin D og vitamin B12. De mener at detkan gis som tilskudd. Et vegetarisk kosthold vil for de fleste føre til en forbedring av kostholdetmed et lavere inntak av animalsk fett og høyere inntak av frukt og grønnsaker. Dette er i tråd medanbefalinger fra Statens ernæringsråd. Barn i vekst og gravide kvinner er mest utsatt for mangeltilstander,og småbarnsforeldre anbefales å utvise varsomhet ved et strengt vegetarisk kosthold.Fremtidens kostråd – økologisk eller ikke?Det er en utbredt oppfatning i alternativmedisinske miljøer at økologisk dyrkede og biodynamiskdyrkede matvarer er sunnere enn konvensjonelt dyrkede matvarer. Begrunnelsen er at konvensjonellematvarer har lavere kvalitet, et lavere næringsinnhold, samt høyere innhold av sprøytemidlerog miljøgifter. Det har vært vanskelig å bevise om en slik forskjell eksisterer, bortsett fra innholdetav sprøytemidler. I det hele tatt har solide bevis vært mangelvare i diskusjonen omkring tilsetningsstofferog sprøytemidler. De fleste dyremodellene der man tester stoffenes farlighet, er sannsynligvisfor enkle. I praksis betyr testene at virkningen av stoffer, som gitt alene i store doser tilgnagere i bur på standardfôr over kort tid, kan overføres til mennesker som lever sytti til åtti år oger utsatt for hundrevis av kjemiske stoffer. Erfaringsmessig har en rekke stoffer som var klassifisertsom ufarlige, for eksempel DDT, senere vist seg å være helseskadelige. Derfor ser vi i dag enøkende interesse for økologisk landbruk, også utenfor alternativmedisinske kretser.

MakrobiotikkMakrobiotikk er en kostholdsretning med opprinnelse i kinesisk og japansk medisin. Makrobiotikker mer enn mat: Det er egentlig en livsfilosofi hvor det å spise i balanse med naturen bare erdet første skrittet i en større utviklingsprosess for å bli et sunt og fritt menneske. Poenget er å skapebalanse med omgivelsene ved å balansere matens energi. Sykdommer oppstår ifølge makrobiotikknår kroppen kommer ut av balanse som følge av kosthold og levevaner. Sunnhet kan ifølgeutøverne oppnås ved å spise mer balansert mat.Makrobiotikk ble introdusert til Vesten i begynnelsen av 50-årene av japaneren GeorgeOshawa, og fremsto som en radikal og streng diett, sentrert omkring kornprodukter og grønnsaker.Michio Kushi, elev av Oshawa, har ført makrobiotikken videre i en mer ernæringsmessig variertutgave.Tradisjonelt har omgivelsene i stor grad definert kostholdet. Årstider og klima begrenset utvalgetog mengdene av mange matsorter. I de fleste kulturer er kornet, «det daglige brød», grunnstammeni kostholdet, for eksempel ris i Østen, hirse i Midtøsten, bokhvete i Russland, mais iAmerika og bygg, hvete, havre og rug i Europa.Makrobiotikerne mener at kostholdet har mistet sin naturlige balanse og ikke lenger er tilpassetvåre omgivelser. Resultatet er sykdom og ubalanse. Kroppen vår varsler oss om sine behov,men vår intuisjon og instinkter til å velge mat er ikke hva de en gang var, og de er ikke på langtnær så skarpe som for eksempel hos dyrene. Dessuten er det vanskelig å ikke ha forutinntatte meningerom mat fordi symbolverdier, reklame, fordommer og følelser påvirker oss sterkt.Ifølge utøverne må det tas individuelle hensyn ved tilpasning av kosthold, og det må tilpassesklima, aktivitet, alder, kjønn, årstid, helsemessige tilstand m.m. Makrobiotikk er ikke en intellektuelloppfinnelse, men nært knyttet til tradisjonelt kosthold og til en flere hundreårig tradisjon avorientalsk medisin, hvor kosthold alltid har vært ansett som basis for liv og helse.Makrobiotikk er ikke nødvendigvis et vegetarisk kosthold, men består hovedsakelig av vegetariskeprodukter som korn, bønner, grønnsaker, tang, nøtter og frø, frukt og eventuelt fisk, avhengigav årstid og klima. Standard makrobiotisk kost består avtredve til femti prosent kornproduktertjue til tredve prosent lokalt dyrkede grønnsakerfem til ti prosent suppe, bønner og tang og eventuelt fiskfem til ti prosent frukt, nøtter, frø og olje

Innenfor denne fordelingsnøkkelen er det store variasjonsmuligheter med hensyn til sammensetningav råvarer, og ikke minst med tilberedningsmåter som rått / lettkokt / langtidskokt / trykkokt/ stekt / frityrstekt / bakt / saltet / syltet / tørket mat og så videre.Blant de matvarer som makrobiotikere unngår helt eller delvis, er kjøtt, egg, melkeprodukter,tropiske frukter, rå frukt, grønnsakjuice, sterke krydderier, raffinert mel, konserveringsmidler ogalle former for tilsetningsstoffer. Man unngår raffinert sukker i enhver form, brunt sukker, honningog sjokolade, og alkohol, te, kaffe, vin, fruktjuice, sterke urteteer og kullsyreholdige drikker.I makrobiotikk er individuelle justeringer viktig. Ved sykdom snevres kosten mer inn i kortereeller lengre perioder, og ved alvorlig sykdom er det avgjørende å få en konsultasjon med en erfarenmakrobiotisk kostveileder. Det er også viktig å lære slik matlaging direkte gjennom personermed erfaring med slik mat og ikke kun gjennom bøker.Ifølge makrobiotikk er livet alltid i forandring. Årstidene skifter, dagen er forskjellig fra morgentil kveld, kroppen forandrer seg fra fødsel til død, og hvert eneste øyeblikk er en dynamiskprosess av konstant forandring. Sunnhet er den enkeltes evne til å tilpasse seg endringer og påvirkninger.Hvis man ikke justerer seg, vil naturen skape balanse, for eksempel gjennom sykdom.Den energimessige dimensjonen i mat er overordnet i makrobiotikken, men den inkludererogså andre dimensjoner som tradisjonell ernæringsteori, og er snarere et supplement til den ennen motsetning.Makrobiotikk beskriver livsenergi som yin og yang, eller utvidende og sammentrekkendekrefter. Det betyr at man ser på mat først og fremst som livsenergi, og på hvordan maten og omgivelsenesenergi påvirker våre liv og vår helse.Ved å gjenopprette kroppens balanse mener utøverne at makrobiotikk kan hjelpe for de flestesykdommer. Den benyttes blant annet i kreftbehandling i USA i dag, og kalles the cancer preventiondiet.Hva gjør ernæringsterapi?Matvarer inneholder foruten vitaminer, mineraler og sporstoffer en rekke ulike stoffer som blantannet bioflavonoider og fytostoffer. Dette er stoffer som påvirker kroppens kjemi ved at de harantioksidanteffekter eller inneholder hormonlignende substanser. Eksempler på dette ermelkesyrebakteriersvovelstoffer i løk og hvitløkfytosteroler med hormonlignende effekter

krydder som ingefær og karveOvergangen mellom mat og medisin er altså noe flytende, og dette understrekes ytterligere ved atman kan få kjøpt soyapulver i kapselform og egne næringsdrikker.Hva brukes ernæringsterapi for?En liten gruppe utøvere har kostveiledning som en vesentlig del av sin praksis, og det finnes enviss grad av spesialisering innenfor følgende grupper:matvareallergi og intoleransetarmfloraforstyrrelsercandidasyndrommakrobiotisk diettvegetar- og vegandietterøkologisk og biodynamisk kostholdAlternativmedisinske behandlere anbefaler diett ved en rekke sykdommer og plager, som hjerteogkarsykdommer, kreft, høyt blodtrykk, sukkersyke, tarmlidelser, allergi og revmatisme.Dietter anbefalt til kreftpasienterDietter som anbefales til kreftpasienter, er ofte sammensatt på bakgrunn av en bestemt filosofihvor mennesket ses som en del av naturen og miljøet. Det er derfor opp til den enkelte å velge etkosthold etter sin egen motivasjon og ideologi. Et kosthold som kan virke strengt og asketisk fornoen, vil kunne fungere utmerket for andre. Ulike kostholdsretninger inneholder til dels motstridenderåd, og dette kan være frustrerende for pasientene. Likevel er det flere likheter enn forskjeller:• Alle mener at kosthold er viktig i sykdomsbehandling.• Alle fraråder inntak av kjøttprodukter.• Alle anbefaler et høyt fiberinntak.• Alle anbefaler økologisk dyrket mat.• Alle fraråder raffinerte karbohydrater som sukker og hvitt mel.• Alle fraråder stimulanser (kaffe og alkohol).• De fleste anbefaler råkost (bortsett fra makrobiotisk kosthold).

• De fleste fraråder fett.• De fleste er positive til frukt.• De fleste anbefaler et høyt væskeinntak.Psykiske reaksjoner på matvarerDet har vært stor oppmerksomhet rundt muligheten for at visse former for matvareintoleranse kangi seg utslag i forskjellige psykiske reaksjoner, alt fra atferdsforstyrrelser til forverring av psykoser.Det dreier seg om intoleranse overfor alminnelig brukte matvarer som melk, brød og fargestoffer.Bakgrunnen for denne problemstillingen er blant annet at det er observert overhyppighetav schizofreni hos personer med cøliaki. På begynnelsen av 1970-tallet ble det derfor gjort studierder man gav schizofrene gluten- og melkefri diett. Den såkalte Feingold-dietten, der hovedprinsippetvar å unngå kunstige tilsetningsstoffer i maten, fikk også en viss utbredelse.Candidarelatert kompleks eller candidasyndromCandidarelatert kompleks er en hyppig brukt diagnose i alternativ medisin, og mange pasienterstår frem og forteller om god effekt av anticandida-diett, som består av en diett uten sukker oggjærprodukter. Candida albicans er en sopp som er en del av normalfloraen i tarmen, men kan ienkelte tilfeller bli sykdomsfremkallende. Det gjelder spesielt ved immundefekter eller ved endringeri tarmfloraen, for eksempel i forbindelse med (langvarige) antibiotikakurer.Ved candidarelatert kompleks postuleres en overfølsomhet mot Candida albicans, og i 1978fremmet Truss og medarbeidere en teori om at soppen kunne forårsake en rekke symptomer ogplager, for eksempel astma, psoriasis, kronisk tretthet og irritabel tykktarm. Mekanismen ble antattå være dels en immunologisk reaksjon, dels en reaksjon på giftstoffer og andre nedbrytningsprodukterfra soppen. Ved anticandida-diett søker en å unngå sukkerholdige matvarer for å sultefôresoppen i tarmen, og dessuten unngå matvarer med gjær og soppsporer for å unngå kryssreaksjoner.Igjen er det et diagnostisk problem at det ikke finnes sikre objektive tester for å bekreftediagnosen, og en diett uten sukker og gjærprodukter kan tenkes å påvirke en rekke tilstander i positivretning.Matvareallergi og matvareintoleranseForekomstene av disse lidelsene er ukjent, og anslagene varierer fra under 1 prosent (basert på allergitester)helt opp til 10 til 25 prosent, som inkluderer alle som en eller annen gang har reagert

på matvarer. Innenfor alternativmedisinske kretser stilles diagnosen ut fra symptomer som kan inkluderekroniske luftveislidelser, eksem, mageknip, diaré, hyperaktivitet og andre mer psykiskbetingede symptomer, eventuelt supplert med hudtester og/eller blodanalyser. Behandlingen bestårav mer eller mindre strenge eliminasjonsdietter, ofte supplert med produkter som inneholdermelkesyredannende bakterier, såkalte probiotika. Innenfor den etablerte medisinen er forskjelligeformer for matvareintoleranse godt kjent, men diagnostikken er vanskelig. Gullstandarden er ifølgeutøverne en kombinasjon av allergitesting, eliminasjonsdiett, og hvis bedring, provokasjonsforsøk.Lavt blodsukker, hypoglykemiAlternativmedisinske terapeuter bruker diagnosen hypoglykemi basert på symptomer som økttrettbarhet, skjelvinger, konsentrasjonsvansker og hodepine, spesielt når disse problemene forsterkesved lange intervaller mellom måltidene og bedres ved inntak av mat og drikke. En antar atsmå måltider med søt mat og drikke forårsaker en økt insulinrespons fra bukspyttkjertelen. Diagnosenstilles ofte ved seks timers blodsukkerbelastning, og diagnosen stilles hvis blodsukkerkurveni løpet av denne tiden faller vesentlig under fastende verdi. Behandlingen er regelmessigemåltider med langsomt fordøyelige kullhydrater og proteinrike matvarer.HistorikkGjennom de siste hundre år har interessen for kostholdets betydning for helsen vært økende.Blant pionerene i forrige århundre finner vi prestene Kneipp og Graham, som begge var opptattav grov og naturlig kost. Interessen for råkost og tarmregulering fikk et oppsving med den sveitsiskelegen Bircher-Benner rundt århundreskiftet, og i Norden fikk frisksportbevegelsen stor utbredningi mellomkrigstiden med Are Waerland som en av foregangsmennene. Befolkningen bleanbefalt ubearbeidet og naturlig mat som svar på økningen i de såkalte sivilisasjonssykdommene.Mange helseheimer er grunnlagt på ideene fra denne perioden.I global sammenheng er underernæring stadig et hovedproblem, og millioner av mennesker,spesielt barn, dør av sult hvert år. I skarp kontrast til dette faktum står Vestens overflodssamfunn,der overernæring og livsstilssykdommer er de dominerende helseproblemene. Blant disse sykdommenefinner vi hjerte- og karsykdommer, kreft, tarmsykdommer og diabetes. Kostholdet kanogså føre til mindre alvorlige problemer som tannråte, overvekt og forstoppelse. Som en motvekttil, og kanskje en reaksjon på denne overfloden, har det vokst frem en rekke forskjellige retningerhvor ideer om god og dårlig ernæring står sentralt. Kostholdet blir ikke lenger sett på kun som en

kilde til nødvendige næringsstoffer, men får også betydning i folks bevissthet som mulig sykdomsfremmendeeller helbredende faktor. I denne sammenheng har blant annet forskjellige typeralternativmedisinske dietter og vegetardietter vunnet terreng. Det har også vært en endring innenforskolemedisinen på dette feltet. Mange utsagn som ble oppfattet som alternativmedisinske fortjue år siden, er i dag vel etablert i skolemedisinen.HealingHva er healing?Healing er en helhetlig behandlingsform som har vært praktisert i alle kjente kulturer siden førhistorisktid. Ordet healing er engelsk og betyr helbredelse, det vil si å gjøre hel. Ordet stammer fraanglosaksisk healan. Som ordet antyder, er det snakk om å gjøre mennesket «helt» i betydningenav å få mennesket i kontakt med seg selv både fysisk, følelsesmessig, mentalt og åndelig. Healerbegrepetble tatt i bruk i Norge tidlig på 1980-tallet. Dette skjedde samtidig med en voksende interessefor alternativ behandling. Mange som før ble kalt helbredere, begynte å kalle seg healer.Healing har etter hvert blitt en yrkesbetegnelse for mennesker som selv anser at de har evne til åhelbrede. Healerbegrepet antas å være tatt i bruk for å kunne skille mellom den type healing sombeskrives her og religiøse troshelbredere. I Norge har det vært vanlig at healere definerer sine evnersom medfødte, og at religiøs tro ikke er en forutsetning for at man kan praktisere som healer.Videre er ikke alltid formålet med healing helbredelse av sykdom, men bedring av livskvalitet ellerselvutvikling, og enkelte anser derfor healing som mer dekkende enn det norske uttrykket helbredelse.Healing har også hatt en viktig plass i norsk folkemedisin. Det anglosaksisk ordet healan betyrå kurere, å gjenopprette helhet. En healer er en person som har en naturlig evne til å formidle enenergi eller vitalkraft som kan fremme et levende vesens indre balanse og helbredelsesprosess.Det foregår som regel ved en form for håndspåleggelse eller ved å arbeide via energifelter i ellernær den fysiske kroppen. Healing kan også formidles ved tanke eller bønn.De fleste healere mener at mennesket i tillegg til sin fysiske kropp har en energikropp, kaltaura, som omgir og gjennomtrenger den fysiske kroppen. Auraen er nært knyttet til vårt tanke- ogfølelsesliv, til vår bevissthet. Her går det et nettverk av energibaner, som et slags usynlig nervesystem,hvor vi blant annet tar inn vital livskraft til hver eneste celle i kroppen. Når energien vår sirkulererfritt, fungerer kroppen optimalt, vi føler oss sterke og sunne. Når energibanene låser segeller kommer i ubalanse, kan det føre til kroppslige plager. Healere antar at de fleste sykdommerog symptomer har nær sammenheng med vårt tanke- og følelsesliv og vårt livsmønster. Det vi

kaller sykdom, kan ses eller føles i auraen som blokkeringer som hindrer eller forstyrrer energisirkulasjonen.Mange healere kan sanse disse energiforstyrrelsene og lede energi til disse områdenefor å åpne opp igjen for energistrømmen. Når energisystemet er i harmoni, vil den fysiske kroppenlettere komme i balanse, hevder healerne.Det er gjort mer enn 160 studier vedrørende healing på mennesker, og cirka to tredjedeler avdisse viser positive effekter utover placeboeffekten. Noen studier er usikre idet designet er dårligog/eller det ikke har vært mulig å komme frem til originalartiklene. Andre er godt gjennomført ogpublisert i anerkjente medisinske tidsskrifter. 9Hva brukes healing for?Healere trenger ingen medisinsk diagnose for å hjelpe, og stiller sjelden diagnoser. Selv om healingpraktiseres på ulike måter, vil man kunne si at de fleste healerne har tilnærmet den sammeforståelsen av hvordan sykdom oppstår og hvordan sykdom kan helbredes: Sykdom kan ikke sesisolert fra mennesket og den totale livssituasjon. En gjennomgående tanke er at livssituasjon, tanker,følelser, sorg, indre spenninger og konflikter ofte uttrykkes som det vi kaller fysisk sykdom.Alle mennesker opplever traumer og ubehagelige ting. Det å ha evne til å bearbeide disse ses påsom sunnhet. Hvis disse ikke bearbeides, kan disse ifølge healeren bli sykdomsfremkallende faktorer.Symptomer blir sett på som en del av kroppens varslingssystem som sier fra om at ting er iubalanse. Sett i lys av teorien om aura, chakra og meridianer, forklares det innenfor healing atubalanser som gir seg utslag i symptomer, er å finne i energisystemet. Ubalansen kan ses på somen blokkering som gjør at det man kaller livsenergien, hindres i å strømme fritt og dermed fremkallersymptomer/sykdom.Hva gjør en healer?Healing er først og fremst basert på evner, ikke på teoretisk kunnskap. Kjærlighet og empati ansessom viktige personlige egenskaper hos mennesker med helbrederevner. En healer kan defineressom en person som har en naturlig evne til å formidle eller overføre en livsenergi (fra energeia,gresk for virksom kraft) som kan fremme en helbredelsesprosess. Dette foregår som regel ved enform for håndspåleggelse eller ved å arbeide i feltet nær kroppen. Healing kan også formidles vedtanke, ord og bønn.Mennesker med helbrederevner kommer fra alle lag av folket. Mange mener de har arvet evnenefra sine forfedre. Noen er blitt fortalt av andre at de har slike evner. De fleste har mer eller

mindre tilfeldig blitt oppmerksom på sine evner. Mange av dem har begynt å hjelpe mennesker isin private omgangskrets, og har etter hvert blitt kjent i sitt nærmiljø. Helbredernes legitimitet hartradisjonelt ligget i resultater og anseelse i nærmiljøet. Klientene er vanligvis rekruttert gjennombekjente som selv har hatt kontakt med helbrederen.Mange mener at evnen er et menneskelig potensial som de fleste kan utvikle i forskjellig grad.Under behandlingen er klienten påkledd, og sitter eller ligger. Healeren sanser sykdom, patologiog ubalanser som disharmoniske energifelter. Disse kan oppleves som smerte, kulde, vind også videre.Ifølge utøverne vil den fysiske kroppen bedre være i stand til å helbrede seg selv når energisystemeter i balanse. De mener at healing gir vitalitet til menneskets naturlige evne til å helbredeseg selv. Det er ingen klar grense mellom sjel og kropp, de anses som aspekter av bevissthetensom avspeiler og gjensidig påvirker hverandre.Under behandlingen kan klienten ifølge utøverne oppleve varme, kulde, energistrømninger,spontane bevegelser i kroppen og emosjonelle reaksjoner. Det er også vanlig å bli svært avslappetog tung i kroppen under og like etter en slik behandling. Enkelte opplever en kortvarig forverringav tilstanden i dagene umiddelbart etter behandlingen. Dette er ikke en «bivirkning», men en naturligrespons som viser at kroppens egne helbredelsesprosesser er virksomme.Hvordan virker healing?Healing forklares av utøverne ut fra individets og den kulturelle virkelighetsforståelse. De ulikeforklaringsmodellene har det til felles at de har basis i en spirituell virkelighetsforståelse og/elleren forståelse av mennesket som et bioenergetisk vesen. Fra alle kulturer kjenner man forestillingenom en vitalkraft som er tilstedeværende i alt liv, og som har innvirkning på alle livsprosesser.I Kina kalles denne kraften chi, i Japan reiki, i India prana og i vestlig tradisjon vital livskraft,energeia eller ånd.Healing virker ifølge utøverne ved at healeren overfører livsenergi til klienten, eller ved athealeren påvirker frekvenser og/eller bevirker omorganiseringer i klientens bioenergetiske felt,også kalt biofelt. Mange healere benytter en forklaringsmodell basert på et menneskelig livsenergifeltkalt aura (aura er gresk for vind). Auraen er et subtilt og flerdimensjonalt livsenergisystemsom omgir og gjennomtrenger den fysiske kroppen. Auraen er nært knyttet til vårt tanke- og følelsesliv,til hele vår bevissthet. Her er det et nettverk av livsenergisentre og livsenergibaner som etslags usynlig nervesystem som blant annet tar inn vital livskraft til hver eneste celle i kroppen.

Auraens nivåer anses av utøverne som spesifikt relatert til aspekter av menneskets bevissthet.For eksempel snakker man om et eterisk felt, eterlegemet, som er relatert til kroppslige prosesser,vitalitet og overskudd. Eterlegemet er et felt med bioelektriske egenskaper som gjennomtrengerden fysiske kroppen og strekker seg fem til ti centimeter ut over kroppens grenser. I eterlegemetligger det et nettverk av livsenergibaner som et usynlig nervesystem.Auraen har ifølge utøverne også en følelseskropp som er relatert til personlige følelser, enmental kropp relatert til rasjonell tanke, en høyere følelseskropp relatert til relasjoner og andre bevissthetslagsom er relatert til menneskets spirituelle kvaliteter og den åndelige sammenheng vilever i. De mener at det i auraen er livsenergisentre hvor informasjon fra forskjellige bevissthetsnivåernår den fysiske kroppen via eterlegemet. I India kalles disse for chakra, som betyr lysendehjul. Det er vanlig at healere sanser livsenergisentrene og auraens felt, noen hevder også å kunnese aura visuelt.Utøverne mener at sykdom og symptom i hovedsak er relatert til menneskets bevissthet, tiltanker og følelser. Via livsenergisystemer blir det materialet som ligger i bevisstheten forplantettil den fysiske kroppen. Informasjon fra ulike bevissthetslag kan også bli liggende i andre nivåerav auraen, og vil da arte seg som det som kalles psykiske lidelser. Dersom ubalansen blir korrigert,mener man at symptomene vil forsvinne fordi kroppen vil helbrede seg selv.Healing har oppnådd anerkjennelse blant sykepleiere i USA under navnet Therapeutic Touch(TT / terapeutisk berøring). Terapeutisk berøring ble introdusert i Norge tidlig på 1970-tallet. InnenforTT-miljøene tar man utgangspunkt i to forskjellige modeller for å forklare healing. Denene modellen bygger på indisk filosofi, mens den andre tar utgangspunkt i nyere forskning og forklaringsmodellerinnenfor fysikk. Med utgangspunkt i denne siste modellen mener tilhengerne atdet er mulig å helbrede sykdom ved å manipulere livsenergifeltene og ved å lede livsenergi tilkroppen, i stedet for å manipulere celler gjennom bruk av medikamenter eller kirurgi. Sentralt idenne modellen er teorien om at livsenergifelt er den grunnleggende enhet i alt levende og ikkelevende.Mennesker har ikke livsenergifelt, men er livsenergifelt. Mennesker og omgivelser er ikontinuerlig livsenergiutveksling. Terapeutens funksjon er ifølge utøverne å bidra til å balansereog omorganisere klientens livsenergifelt og terapeutens bevissthetsnivå, det vil si evne til å væresentrert, fokusert og meditativ, noe som er viktige faktorer for at interaksjonen kan skje. I denneforklaringsmodellen bidrar utøveren, gjennom resonans, til å endre mønstre og strukturer i klientenslivsenergifelt.Healere kan sjelden forutsi virkningen av behandlingen, men de mener at healing i seg selvikke kan skade, og behandlingen har ingen uønskede bivirkninger. Det er ikke nødvendig å avbryteandre typer behandling for at healing skal kunne hjelpe.

Det finnes flere varianter av healing. I det følgende beskrives eksempler på terapivariantersom er brukt i Norge.FjernhealingFjernhealing og helbredelse ved bønn innebærer et samspill mellom levende organismer over avstand.Den helbredende livsenergien anses som knyttet til bevisstheten, ikke til fysisk form. Utøvernemener at bevisstheten er ikke-lokal, at den ikke er begrenset i tid og rom. Enkelte menneskersom har dyp følelsesmessig kontakt med hverandre, rapporterer at de kan sanse hverandresstemninger, også over avstand.Mange healere opplever en dyp enhet med klienten under behandlingen, også ved fjernhealing.I denne bevissthetstilstanden hevder mange healere å få kontakt med klienten. Healerne mener atkjærlighet er en sentral faktor i den terapeutiske relasjonen. Noen mener at kjærlighet er den virksommefaktoren i healing, andre at kjærlighet er sentralt for at den kraften som formidles, skal nåmottageren.ReikihealingReikihealing er et japansk healingsystem som ble gjenoppdaget av Mikaomi Usui tidlig på 1900-tallet. Reiki betyr universell livsenergi. Reikihealing skal ifølge utøverne gi mulighet til å åpneopp mottageligheten for den universelle bioenergi ved en innvielse gitt av en reikilærer. Det er enenkel metode som benyttes til selvutvikling eller healing av andre ved hjelp av hendene.KrystallhealingKrystaller og steiner som brukes i krystallhealing, er naturlig forekommende mineraler, inkludertedelsteiner. Mange mineralarter kan danne krystaller. Steinene har da en naturlig geometrisk formsom gjenspeiler den indre atomstrukturen. Ifølge utøverne brukes steiner og krystaller i den hensiktå løse blokkeringer og harmonisere bioenergetiske systemer. Det foregår vanligvis ved atman plasserer steinene på kroppen eller ved at man bærer dem på seg over tid. (Betegnelsen krystall-og steinterapi benyttes her for å unngå forveksling med mineralterapi, hvor mineraler inntasterapeutisk eller som kosttilskudd).Terapeutisk bruk av krystaller og steiner har vært kjent i mange kulturer fra gammelt av. Denegyptiske Ebers-papyrusen omtaler steinenes terapeutiske virkninger ved forskjellige helseproblemer.Bibelen referer til steinenes egenskaper, ofte som symboler for åndelige kvaliteter og brukt

ved religiøse ritualer. På 1100-tallet anbefalte Hildegaard av Bingen blant annet topas for å kureredårlig syn. Spor etter tidligere tiders oppfatninger ligger ennå i enkelte mineralnavn, for eksempelbetyr ametyst avgiftende eller edru.Krystall- og steinterapi var også benyttet av enkelte vestlige leger for inntil noen århundrer tilbake.Doktor George F. Kuntz som tidlig i dette århundret skrev et stort verk om tro og overtroknyttet til steiner, mente at troen på steinenes terapeutiske egenskaper har vært universell. I nyeretid, med økende fokus på biokjemiske forklaringsmodeller, ble steinenes virkning avvist som renovertro.Anselmus De Boot skrev i 1636 at det at steiner virker når de plasseres på kroppen, er så empiriskveldokumentert at enhver som tviler på dette, må kalles arrogant. Han mente likevel at endel steiner hadde blitt tilskrevet egenskaper de ikke har.De Boot uttrykte frykt for at folk skulle få mer tiltro til steinenes hjelp enn til Gud. Dette synetfant man også hos geistligheten. Sannsynligvis har en økende kirkelig skepsis til steinenes lovpristeegenskaper sammen med utviklingen av rasjonell-vitenskapelig medisin bidratt til at kunnskaperom denne form for terapi nærmest ble undertrykt og glemt i vestlig kultur.Under en behandling som innbefatter bruk av steiner og krystaller, vil disse plasseres rundt ompå kroppen, ofte i relasjon til kroppens livsenergisentre og livsenergibaner. Valg av steiner kanforegå etter hva klienten/brukeren selv opplever en livsenergimessig respons på. Andre velgersteiner ut fra bestemte teorier om steinenes virkninger.Krystall- og steinterapi brukes gjerne i kombinasjon med andre behandlingsformer som massasje,livsenergibalaseringsteknikker, kinesiologi og healing. Krystallene og steinene benyttes dagjerne som redskaper for å forsterke annen behandling. Selvterapi er vanligst.HistorikkHelbredelse ved håndspåleggelse har vært praktisert i kulturer siden førhistorisk tid, og har ogsåvært en del av tidligere vestlig medisinsk praksis. Håndspåleggelse har også hatt en viktig plass inorsk folkemedisin. Det finnes fremdeles håndspåleggere og helbredere i de fleste byer og bygderi landet. De fleste har praktisert i det stille. Noen har vært kjent over hele landet, også utover landetsgrenser.Fra middelalderen av ble håndspåleggelse forbudt praktisert av lekfolk. Håndspåleggere oglekfolk utenfor kirken ble forfulgt som kjettere og hekser. En del stater i USA har fremdeles lovfestetprestemonopol på «helbredelse», og England opphevet sin hekselovgivning så sent som på1950-tallet.

Healerbegrepet kom i bruk i Norge tidlig på 1980-tallet, parallelt med den voksende interessenfor alternativmedisinske behandlingsformer. Ordet er det engelske uttrykket for en helbreder; ensom gjør hel. Mange helbredere velger nå å kalle seg healere. Betegnelsen kan ses på som uttrykkfor et skille fra religiøse troshelbredere. Healere i Norge definerer vanligvis sine evner som et naturliganlegg eller evne, og mener at religiøs tro ikke er nødvendig for at healing skal hjelpe.Ulike former for healing har vært praktisert i alle kjente kulturer fra lang tid tilbake. Hippokratiskeverker beskriver healing allerede 500 f.Kr. Det har vært vanlig at presteskapet utførte medisinskbehandling, og på den måten kan vi si at håndspåleggelse har vært en del av tidligere vestligmedisinsk praksis.HomøopatiHva er homøopati?Navnet kommer fra det greske ordet homois, lignende, og pathos, sykdom. Motsatsen til homøopatier allopati (allo er det greske ordet for forskjellig). Allopati vil si å bekjempe sykdommermed midler som motvirker symptomene og således har motsatte egenskaper av sykdommen. Deter dette prinsippet skolemedisinen bygger på.Den tyske legen Samuel Hahnemann (1755–1843) regnes som homøopatiens grunnlegger,men det homøopatiske prinsipp var allerede kjent lenge før det. 400 år f.Kr. sa Hippokrates at«… sykdommen helbredes gjennom det som er likt, og gjennom det liknende». På 1500-tallet formulerteParacelsus det som siden ble Hahnemanns berømte tese og homøopatiens grunnprinsipp«similia similibus curentur»: lignende helbreder lignende. Det andre prinsippet i homøopatien erprinsippet om de minimale doser eller potensieringsprinsippet: Det stoffet som i store doser fremkalleren sykdom eller et bestemt symptom, vil i minimale doser helbrede den samme sykdommeneller eliminere det samme symptomet.De fleste homøopatiske preparatene er laget av urter, mineraler eller dyresekret. Indikasjonenetil hvert enkelt middel er fremkommet ved at midlene (i store doser) er utprøvet på friske personer.Symptomene som ble utviklet, er blitt nedtegnet og satt i system (Materia Medica). Hvertmiddel har sitt individuelle symptombilde.Homøopati er en utbredt behandlingsmetode som kan gi resultater på barn og dyr, og brukesav en del kreftpasienter som støttebehandling, men med usikker virkning.

Hva gjør homøopati?Likhetsloven er hovedprinsippet i homøopatien og innebærer at et stoff som i normale eller storedoser er i stand til å fremkalle visse symptomer, i små doser kan brukes for å lege en sykdomstilstandmed et tilsvarende symptombilde. De som arbeider med homøopati, er derfor særlig interesserti utdypende kunnskaper om forskjellige stoffers sykdomsfremkallende egenskaper. Hovedtyngdenav denne kunnskapen er kartlagt via systematiske utprøvinger på friske mennesker. I tilleggkommer blant annet beskrevne forgiftningstilfeller og overdosering ved bruk i folkemedisinenog skolemedisinen. Dette resulterer i et symptombilde (som i homøopatien kalles et legemiddelbilde)som danner basis for senere ordinasjon av stoffet etter likhetsprinsippet. For eksempelkan planten Podophyllum peltatum benyttes ved magesyke fordi utprøvingssymptomene blant annetinnebærer mage-tarm-forstyrrelser i form av plutselig avføring, diaré, kvalme og oppkast.Belladonnaurt (Atropa belladonna) er en viktig homøopatisk medisin ved febertilstander. Utprøvingfører til tørrhet i hud og slimhinner, tørste, kraftig rødme, hurtig puls og åndedrett. Alt dettekan være symptomer ved feber.Den homøopatiske medisinen, som i mange tilfeller er hentet fra giftige naturstoffer og derforrepresenterer en patogen innflytelse eller impuls, synes ifølge utøverne å provosere organismen tilå gi en motrespons som virker legende. Motresponsen blir riktig i forhold til sykdommen fordiman bruker et stoff som har fremkalt det samme sykdomsbildet som den lidelsen man ønsker åbehandle. Dette kan sammenlignes med vaksinasjon og hyposensibilisering innenfor skolemedisinskbehandling. Også her brukes de samme stoffene (i svekket form) som kan frembringe sykdommen.Disse metodene har i tillegg til dette felles med homøopati at man benytter sterke fortynningerav det opprinnelige stoffet.Innenfor homøopatien oppfattes en stor del av symptomene som uttrykk for organismenskamp mot sykdommen. For eksempel er feber en viktig del av kroppens forsvar ved infeksjoner.Homøopater er derfor prinsipielt skeptisk til all behandling som lindrer eller fjerner enkeltsymptomeruten å gjøre noe med den underliggende årsaken (pasientens totale livssituasjon og sykdomsbildebør alltid inkluderes i behandlingsstrategien). Derved kan kroppens egne anstrengelserfor å bli frisk motarbeides, og dette kan resultere i en forlengelse av sykdommen. I verste fall risikererman at sykdommen undertrykkes, og at mer alvorlig patologi utvikles.Homøopatiske medisiner selges via apotek. Man bruker som oftest melkesukkertabletter gjennomtrukketav ulike homøopatiske medisiner. Derfor ser medisinene like ut: Små, hvite piller ellertabletter. De fleste homøopatiske medisiner er av botanisk eller mineralsk opprinnelse, mednoen få unntak, for eksempel ulike slange- og edderkoppgifter.

Den homøopatiske farmakopeen inneholder over to tusen stoffer. Av disse benyttes fem tilseks hundre hyppig i den daglige praksis. Mange av disse stammer fra Hahnemanns tid, og derespålitelighet er derfor stadfestet gjennom nesten to hundre års erfaring og gjentatte prøvinger.Siden likhetsloven ble gjenoppdaget for cirka to hundre år siden, har det foregått en stadig videreutviklingav den homøopatiske farmakopeen. Nye stoffer prøves ut, og gamle midler bekreftesgjennom nye utprøvinger. I tillegg skjer en kontinuerlig verifisering av preparatene gjennomklinisk erfaring fra hundretusener av homøopater verden over. Den nye erfaringen og kunnskapensamles og systematiseres i Materia Medica (oppslagsbøker som inneholder en oversikt over allemedisinene) og repertorier (registre hvor symptomene fra alle medisinene er indeksert). I dag gjøresutprøvingene hovedsaklig dobbelt- eller enkeltblindt og placebokontrollert.Hva brukes homøopati for?Homøopati er ifølge utøverne en helhetlig behandlingsform. De mener at alle pasientens symptomermå inkluderes i behandlingsstrategien, og målet med behandlingen er ikke kun å fjerne de lokalesykdomssymptomene, men også å styrke pasientens generelle tilstand.Homøopati er ifølge homøopatene en individuell behandlingsform. Pasienter som ifølge skolemedisinskekriterier ville få samme diagnose, kan etter en homøopatisk vurdering ha behov forhelt forskjellige medisiner fordi det totale symptombildet etter en slik vurdering kan variere myefra individ til individ. Homøopatene mener at dette omfattende symptombildet ikke kommer i stedetfor, men utfyller den skolemedisinske diagnosen, og gjør det mulig for homøopaten å finne enindividuelt tilpasset medisin. For eksempel er Bryonia alba (svartgallbær) og Rhus toxicodendron(giftsumak) planter som er hyppig brukt i homøopati ved artritt. Bryonia forordnes hvis pasientener følsom for varme og har verking og smerte i leddene som forverres av den minste bevegelse.Pasienten føler seg bedre når det er kjølig, og leddsmertene bedres av ro og hvile. Rhustoxicodendron vil være indisert når pasienten har det motsatte symptombildet, idet leddsmerteneher blir bedre av bevegelse og verre av ro og kuldepåvirkning.Alle mennesker har en helt spesiell psykisk og fysisk sammensetning (betinget av arv og miljø)som er unik, og som skiller det fra alle andre. Innenfor homøopatien kalles dette for personenskonstitusjon. På det fysiske planet utgjøres konstitusjonen av karakteristiske egenskaper i organsystemerog vev som i stor grad bestemmer den enkeltes reaksjonsmønstre på alle typer indre ogytre forhold.

Ved å behandle pasientens konstitusjonelle tilbøyeligheter kan uheldige psykiske og fysiskereaksjonsmønstre motvirkes, mener homøopatene. På denne måten mener homøopatien at dyperenivåer av sykdommen kan nås, og at mulighetene for en varig helbredelse blir større.I praksis oppsøkes homøopater for nesten alle typer plager. Undersøkelser viser at den størsteandelen konsultasjoner gjelder infeksjoner i øvre og nedre luftveier, utslett (særlig eksem), allergi,psykiske plager (spesielt depresjon og angst), samt plager i muskel- og skjelettsystemet. I tilleggses ofte pasienter med hodepine, kvinnelidelser (premenstruelt syndrom og menstruasjonsplager),plager under svangerskap (svangerskapskvalme, svangerskapsdepresjon og bekkenløsning),urinveisplager (spesielt gjentatte infeksjoner i blære) og fordøyelsesplager.Teoretisk, ifølge likhetsloven og homøopatene, kan alle de tilstander behandles når det finnesen homøopatisk medisin som ved utprøving har produsert et legemiddelbilde som ligner på pasientenssymptomer. Ettersom den homøopatiske farmakopeen består av over to tusen forskjelligestoffer, hvert med sitt unike legemiddelbilde, blir spekteret av sykdomstilstander som kan behandles,meget bredt.Prognosen vil være god hvis homøopaten kan finne en medisin som samsvarer godt med pasientenssymptomer. Ifølge utøverne har homøopati minst effekt i de tilfeller hvor det har oppståttomfattende vevsødeleggelse eller slitasje. Derfor er det en fordel å starte behandlingen tidlig isykdomsforløpet.Den homøopatiske konsultasjonen er svært omfattende og berører mange områder i pasientensliv. Dette fører ofte til større selverkjennelse og bevisstgjøring omkring de faktorer som har førttil sykdommen. Pasienten føler større ansvar for sin egen situasjon og blir aktivt engasjert i helbredelsesprosessen.Hvordan virker homøopati?Et kontroversielt spørsmål i forbindelse med homøopati er fremstillingsmetoden og det faktum atstoffene ofte fortynnes langt utover Avogadros tall. Dette vil si at medisinene ofte er så fortynnetat det ikke skal kunne påvises kjemiske bestanddeler (molekyler) fra det råstoffet som fortynnes.Dagens homøopater mener forklaringen på hvordan potenserte medisiner kan virke, kan forklaresut fra moderne felt- og bioresonansforskning.Det er viktig å understreke at Hahnemann de tretten første årene etter gjenoppdagelsen av likhetslovenbenyttet medisinene i materielle doser (ufortynnet). Men mange av stoffene som blebrukt, var svært giftige og førte til bivirkninger som Hahnemann ønsket å redusere. Derfor begyn-

te han å eksperimentere med stadig høyere fortynninger. Men etter hvert som medisinene ble nokutvannet, forsvant ikke bare bivirkningene, men også den legende effekten.Etter mange års prøving og feiling kom Hahnemann, som også var farmasøyt, fram til en totrinnsfremstillingsmetode som førte til at medisinenes skadelige virkninger ble fjernet, samtidigsom deres legende effekt ble bevart.Ved denne totrinnsmetoden fortynnes modertinkturen (den medisinske substansen oppløst i alkohol)etter én av to anvendte serier ved å blande 1/10 (D-serien) eller 1/100 (C-serien) av løsningenmed henholdsvis 9 eller 99 deler løsningsmedium (oftest alkohol eller vann). Deretter ristesløsningen kraftig (ikke etter noe bestemt ritual eller lignende, slik det fremstilles av enkelte kritikere).Dette utgjør første fortynningsresultat og kalles en D1- eller C1-potens, avhengig av hvilketfortynningsforhold (1/10 eller 1/100) som benyttes. Denne totrinnssekvensen gjentas inntilman har den ønskede fortynningsgraden. For eksempel oppnås en D200-potens ved å fortynnemodertinkturen etter D-serien to hundre ganger. Avogadros tall overskrides ved en D24-potens.Erfaring overbeviste Hahnemann om at medisinene ved denne metoden ikke bare mistet sine giftigeegenskaper, men faktisk ble mer potente når det gjaldt deres evne til å stimulere kroppens legendekrefter. Derfor kalles den homøopatiske fremstillingsprosessen for potensering.KinesiologiHva er kinesiologi?Kinesiologi betyr læren om bevegelse og er utviklet i USA som en sammensmelting av den vestligeverdens viten og filosofi med den orientalske verdens viten om yin og yang, meridianer ogakupunkturpunkter. Kinesiologi bygger på kunnskap om anatomi og fysiologi og på prinsippetom at det ikke bare er blod og lymfe som strømmer gjennom kroppen vår, men også energi. Kinesiologible utviklet tidlig i 1960-årene av kiropraktoren George Goodheart, og er et system hvordet kinesiske akupunktursystem ble forbundet med muskelsystemet. Ut fra sitt kiropraktiske arbeidog orientalske behandlingssystemer oppdaget Goodheart sammenhengen mellom muskler ogmeridianbanesystemet. Han utviklet en testprosedyre og en korreksjonsprosedyre som kunne aktiverekroppens helbredende evne.I kinesiologien anvendes musklene både til å finne og behandle energiubalanser. Den utstraktebruken av ordet kinesiologi blant terapeuter som arbeider med muskeltesting, har ført til at ordethar fått en ny popularisert mening. I denne sammenhengen betyr kinesiologi en metode basert påmuskeltesting som avdekker tilstanden og påvirker kroppens livsenergisystem i den hensikt å skapebalanse både strukturelt, kjemisk og psykisk. Kinesiologer ser på den menneskelige kroppen ut

fra et helhetssyn. Hvis man har et sykdomssymptom, vil som regel årsaken sitte et helt annet stedenn symptomet, for eksempel på det psykiske plan. Derfor vil terapeuten «avbalansere» helekroppen, både fysisk og psykisk. Når kroppen er i balanse, vil den kunne helbrede seg selv. Tilavbalanseringen av kroppens energi anvendes supplerende tiltak som massasje av akupunkturpunkter,stressfrigjørelse og kosttilskudd eller diett.Ifølge utøverne er kinesiologi kunsten å balansere energisystemet for i den hensikt å bedre individetslivskvalitet på det fysiske, mentale og emosjonelle området. Ved hjelp avmuskelmonitoring finner vi ut på hvilke områder klienten har problemer med å tilpasse seg, og kinesiologientilbyr ulike måter å balansere denne tilpasningsevnen på. Kinesiologi tilbyr menneskerhjelp til å møte livets utfordringer. Energien strømmer gjennom meridianbanene, og når energienflyter fritt, er vi i balanse. Er vi i ubalanse, betyr det at energien er blokkert i en eller fleremeridianer.Det er forskjellige årsaker til at energi kan blokkeres. Det kan være av fysisk, psykisk, emosjonell,ernæringsmessig eller kjemisk art, det kan være knyttet til vårt nevrologiske elektriske system,eller det kan skje at en blokkert energistrøm kan gi fysiske, psykiske eller ernæringsmessigeproblemer.Kinesiologien tester/trykker på en muskel for å merke muskelens tonus, eller med andre ord:undersøker muskelens evne til å opprettholde motstanden/trykket uten vanskeligheter. Hvis muskelenved testen/trykket får nedsatt tonus eller gir etter, kan det være en ubalanse i kroppens energisystem.Denne eller andre ubalanser som kinesiologen finner, avbalanseres ved hjelp av forskjelligeenergistimulerende teknikker.Hvordan virker kinesiologi?Kinesiologens hovedmetode er testing av muskler. Muskeltest er ikke å forstå som en måte å vurderemuskelens styrke eller størrelse på, men en dynamisk test av muskelens funksjonelle integritet.Som kiropraktor brukte Goodheart disse muskeltestene først og fremst for å teste ut hvilkeninnvirkning de spinale manipulasjonene han gjorde hadde på spesielle muskler, og hvorvidt behandlingenbedret musklenes evne til å holde stabilt mot et manuelt testtrykk. Han oppfattet dettesom en indikator på musklenes evne til livsenergigjennomstrømning og derved helsetilstand.Muskler og organreflekserI 1965 tok Goodheart i bruk et system som var utarbeidet av osteopaten Frank Chapman – nevrolymfatiskereflekspunkter – et system av reflekspunkter som forbedrer lymfedrenasjen. Ifølge ut-

øverne har disse punktene korrelasjon til bestemte organer og dermed også til ulike helseproblemer.Goodheart kartla forholdet mellom spesifikke ustabile muskler og dysfunksjon i bestemteorganer og kjertler. Han fant at personer med for eksempel magesår nesten alltid hadde en svakmuskeltest av pectoralis major clavicularis, mens personer med nyreproblemer testet svakt påpsoasmuskelen. Chapmans reflekser ble således korrelert med spesifikke ustabile muskler.Etter hvert integrerte han også arbeidet til doktor Terrence Bennett, som hadde utarbeidet enteknikk som relaterte spesielle punkter på hodet og kroppen til blodgjennomstrømning i organerog kjertler, noe som igjen virker inn på forskjellige kroppsfunksjoner. Goodheart korrelerte mangeav disse punktene med de forbindelsene han allerede hadde oppdaget mellom muskler og organer.Den videre utviklingen av reflekssystemene innenfor kinesiologi har etter hvert inkorporertsoner på hele kroppen slik disse også brukes i andre sonerelaterte terapier (soneterapi, shiatsu,bindevevsmassasje, aurikuloterapi, polaritetsterapi med flere).Muskler og energimeridianerGoodheart utviklet et system for diagnostisering og behandling basert på forholdet mellom spesifikkemuskler og organer. Han fant at meridianlæren fra tradisjonell kinesisk medisin gir en teorisom kan forklare forholdet mellom muskler og organer.Goodheart knyttet dette systemet sammen med sitt eget muskel-organ-system, slik at detteogså omfatter energimeridianene. Dette gav ham det helhetlige systemet som han lenge haddevært på utkikk etter, og det teoretiske grunnlaget for å forstå hvorfor en muskel var «svak» vedmuskeltest. Å styrke en muskel er ifølge kinesiologene i praksis også å balansere meridianenergiensom forsyner det tilhørende organet.BehandlingsprinsipperKinesiologen behandler ikke sykdommer eller symptomer som sådan, men ifølge utøverne testerog balanserer man livsenergien slik at man styrker personens selvhelbredelsesprosesser for dermedå fremme hans eller hennes eget potensial. Ved hjelp av muskeltest finner kinesiologen ut påhvilket nivå (kjemisk, strukturelt eller psykisk) man skal behandle pasienten for å balansere vedkommendesblokkerte livsenergi. Meridianlæren benyttes for å forstå hvordan disse tre nivåene erforbundet gjennom gjensidige påvirkninger.

Hva terapien brukes forKinesiologi blir brukt i flere sammenhenger for å gi «balansering» til personen. Kinesiologi blirogså brukt som en av flere metoder av andre yrkesgrupper, for eksempel leger, fysioterapeuter,naturterapeuter, tannleger, psykologer og pedagoger. I Norge er for eksempel pedagogisk kinesiologimye brukt. Dette er ifølge utøverne en stressreduserende veiledning som fremmer mestringav lærevansker. Muskeltest brukes da som biofeedback til å kartlegge hvilke forhold som hindrerlæring. I balanseringen vektlegges metoder som ifølge kinesiologene forbedrer hjernens koordineringslik at læringsevnen bedres. Disse omfatter en rekke visualiseringsmetoder, fysiske øvelserog teknikker som medvirker til emosjonell frigjøring.HistorikkKinesiologi er et ungt fagområde, men er til dels basert på gamle kunnskaper. Kinesiologi ble utvikletsom system i begynnelsen av 1960-årene av den amerikanske kiropraktoren GeorgeGoodheart. Han kalte systemet Applied Kinesiology. I 1976 ble The International College ofApplied Kinesiology (ICAK) opprettet. Det organiserer videreutdanning for kiropraktorer, legerog annet helsepersonell som har minimum fire tusen timers basisutdanning. ICAK står for storpartenav forskningen som er gjort om kinesiologi.I løpet av disse tredve årene har det utviklet seg en rekke kinesiologiske spesialområder. Herkan noen nevnes: touch for health, biokinesiologi, educational kinesiologi, stress release, three inone-konseptet, applied physiology, kinesiopathy, hyperton-x og professional kinesiology.Kinesiologi er et fagområde i rivende utvikling. Det utvikles stadig nye spesialiteter ettersomarbeidsmetoden ifølge utøverne kan kombineres med andre naturmedisinske metoder og medkunnskaper fra mer tradisjonelle fagområder i helsesektoren, som psykologi, fysiologi oghjerneforskning.I 1973 utgav den amerikanske kiropraktoren John F. Thie boken Touch for health. Det er ensamling behandlingsmetoder som er beregnet for legfolk. Disse selvhjelpsmetodene danner forøvrig det viktigste grunnlaget også for all profesjonell kinesiologi. Boken er oversatt til femtenspråk og utgitt i femti forskjellige land, og metodene undervises av godkjente instruktører. Hvertland har en hovedinstruktør eller trener som har ansvaret for dette, og ivaretar kontakten med InternationalKinesiology College.I 1989 ble Den Norske Kinesiologiforening etablert (se http://www.dnkf.org). Den er tilknyttetIKC (The International Kinesiology College i Zürich). Profesjonelle utøvere er også tilknyttet

The International Association of Specialised Kinesiologists (IASK), en internasjonal fagorganisasjonfor kinesiologer.Kosttilskudd, vitamin- og mineralterapi. OrtomolekylærterapiBeskrivelse av behandlingsformenMange utøvere av alternativ medisin anser det som viktig at kroppen er i ernæringsmessig balansefor å kunne respondere på behandling, og gir derfor råd om å innta tilskudd. Synet på ernæringensbetydning for helsen er at mangeltilstander og ikke-optimal ernæring anses for å være vanlig, ogat kosttilskudd dermed kan ha et betydelig terapeutisk potensial.Kostholdsforskere har tradisjonelt vært opptatt av næringsinntak på to nivåer:Tilstrekkelig inntak, det vil si minste inntak som beskytter mot mangelsykdommer. Det er utarbeidetkostanbefalinger som tar utgangspunkt i minimumsbehov, og deretter har man sammenholdtdette med faktisk inntak, giftighet, kroppens lager, blodverdiene med mere. De vurderingenesom vanligvis (også i Norden) legges til grunn for anbefalinger, er sammenfattet iRecommended Dietary Allowances (RDA). De er utarbeidet av National Research Council, USA,og representerer det inntaket som man tror er tilstrekkelig for friske amerikanere med en rimeliggodt sammensatt kost. Anbefalingene anses ikke som tilstrekkelige til å møte de økte behoveneman har ved sykdom, stressituasjoner eller for eksempel røyking. Det andre inntaksprinsippet ermaksimalt inntak, som er det inntak som eventuelt kan føre til skader eller forgiftninger.Bestemmelsen av disse nivåene er dels gjort ved kontrollerte forsøk med friske personer, delsut fra rapporterte forgiftninger i medisinsk litteratur. Mange vitaminer skilles ut i urinen ved høyedoser, mens de fettløselige vitaminene som vitamin A og D, lagres i kroppen. Helsetilsynet harsatt maksimumsgrenser for innhold av vitaminer og mineraler i kosttilskudd for å hindre overdosering.Alternativ medisin har i stor grad vært opptatt av to nivåer av inntak som ligger mellom de toovenfor nevnte. Det er optimalt inntak som er det inntaket som forebygger sykdom og gir kroppenbest evne til å møte hverdagens krav. Det er en stor skepsis innenfor alternativ medisin omRDA-verdiene og ikke minst den offisielle holdningen om at et vanlig norsk kosthold inneholdertilstrekkelig mengder vitaminer og mineraler. Utøverne av behandlingsformen mener at grupperav befolkningen sannsynligvis ikke har et optimalt inntak av næringsstoffer, mange greier ikkeengang å innta nok vitaminer og mineraler til å oppfylle RDA. Dette gjelder særlig eldre og syke,

det finnes blant annet undersøkelser av eldre som tyder på at inntaket er marginalt av en rekkenæringsstoffer, deriblant vitamin C og vitamin D.Hvilket inntak av vitaminer og mineraler gir den beste beskyttelse mot sykdommer? Hva giroptimal helse og trivsel? Dette er spørsmål ingen har svar på i dag. Moderne forskning tyder på atRDA-verdiene kan være satt for lavt for optimal helse ved forebyggelse av medfødte misdannelser(folinsyre) samt hjerte- og karsykdommer (vitamin B6, B12, C og E).Terapeutisk inntak er den mengden der vitaminer, mineraler og andre kostfaktorer kan brukessom behandling av sykdom. Dette kan for noen næringsstoffer ligge like over de daglige anbefalinger,men for andre kan det dreie seg om opptil hundre ganger dagsdosen, såkalte megadoser.Utøvere av alternativ medisin anbefaler for eksempel ofte store doser av vitamin C ved forkjølelseog svekket immunsystem, samt vitamin E ved hjerte- og karsykdommer. Prinsippet er ogsåkjent i skolemedisinen, for eksempel når det gjelder bruk av vitamin A i behandling av barneleukemi.DiagnostikkBlodprøver blir ofte benyttet i diagnostikk av mangeltilstander innenfor den etablerte medisin,men bare terapeuter som samarbeider med leger, har adgang til disse analysene. Anbefalinger omkosttilskudd skjer oftest utfra pasientens sykdom som for eksempel nattlysolje ved barneeksem.Terapeutene kan også bruke spesielle metoder i diagnostikk av mangeltilstander og ernæringsmessigubalanse. Blant disse er kinesiologi, hvor man ved muskeltesting prøver å diagnostiseremangeltilstander, og vega-test der man måler energipunkter på fingrene. Disse metodene er ikkedokumentert gjennom at man har funnet samsvar med testmetoder som brukes i den etablerte medisinsom blod- og vevsprøver. Mye brukt er håranalyse hvor innholdet av mineraler måles i enhårprøve som sendes til utlandet (Tyskland eller USA). Ut fra denne analysen foreskrives kosttilskudd.Ifølge moderne undersøkelser kan analysen gi verdifulle data om visse sporstoffer, inkludertenkelte tungmetaller. En av de største feilkildene er pasientenes hårpleiemidler, som for eksempelkan inneholde store mengder sink og selen. Noen benytter også den såkalte Bryce-Smithsmakstesteni diagnostikk av sinkmangel, som også har en viss anerkjennelse innenfor den etablertemedisin.Hva brukes kosttilskudd for?Eksempler på spesielle anbefalinger av kosttilskudd listes opp nedenfor.

Vitamin A – ved infeksjoner, kreft og hudsykdommer som for eksempel psoriasisVitamin B – ved sirkulasjonsforstyrrelser (B3), PMS (B6) og nevrologiske lidelser (B12)Vitamin C – ved virussykdommer, forkjølelse og i kreftbehandlingVitamin E – ved arteriosklerose og fibroadenomatose (cyster i brystene)Krom – ved ustabilt blodsukker og som hjelp ved slankingSelen – for å binde tungmetaller og forebygge kreft (kvikksølv, kadmium)Sink – ved spisevegring og hudproblemerMelkesyrebakterier – ved avføringsproblemer og inflammatoriske tarmsykdommerQ 10 – ved hjertesvikt og energimangelBioflavonoider – ved karskjørhet og øyenbunnslidelserOmega-3-fettsyrer – ved leddsmerter og for å forebygge hjerte- og karsykdomOmega-6-fettsyrer – mot atopisk eksem og PMS (nattlysolje)ForklaringsmåteTerapeutene hevder at for at kroppen skal kunne fungere optimalt, må den ha optimal tilførsel avnæringsstoffer. Det er vesentlig både når det gjelder å forebygge sykdom og når kroppen skal helbredeseg selv. Dessuten virker de ulike alternative terapiene bedre når kroppen er i ernæringsmessigbalanse.HistorikkBruken av vitaminer, mineraler og andre kosttilskudd, såkalt ortomolekylær terapi, er utbredt innenforalternativmedisinen. Begrepet ble introdusert av den dobbelte nobelprisvinneren LinusPauling i 1979, og ordet stammer fra det greske orthos, som betyr riktig eller korrekt. Ortomolekylærbetyr derfor de riktige molekylene i de riktige mengdene.Innenfor alternativ medisin benyttes foruten kjente vitaminer, mineraler og sporstoffer ogsåandre stoffer som koenzym Q-10, melkesyretilskudd, samt omega-3- og omega-6-fettsyrer og lecitin.I den senere tid har det dukket opp annonser fra firmaer som selger produkter via postordrefra utlandet. Dette er tilskudd som ikke kan selges lovlig i Norge: aminosyrer, melatonin, DHEAog høydoserte vitamin- og mineralpreparater. Melatonin og DHEA er hormoner som finnes imenneskekroppen, og disse selges reseptfritt i land som USA. I Norge er de klassifisert som legemidlerettersom Statens legemiddelkontroll hevder at de har medisinske effekter.

Kraniosakral terapiHva er kraniosakralterapi?Kraniosakral terapi er en manuell behandlingsform som bruker svært lette trykk og bevegelser forå manipulere/påvirke ryggmargvæskens rytmiske puls som igjen stimulerer kroppens selvhelbredendeevner.Metoden bruker ekstremt lette trykk (5 gram) for å evaluere og behandle kraniosakralsystemet.Dette er et fysiologisk system som består av membraner (hjernehinnene), ben (kraniet, ryggsøylenog sacrum), samt væske (cerebrospinalvæsken).I likhet med ryggmargen er hjernen omgitt av cerebrospinal væske. Denne væsken pumpes ien bestemt rytme, som oftest seks til tolv ganger per minutt. Øvede osteopater og kraniosakralterapeuterhevder at de kan føle denne rytmen.Ved å holde pasientens hode i hendene kan terapeuten oppdage sammensatte «spenningsmønstre»i kranievevet. Ved å behandle ryggraden nederst vil terapeuten kunne påvirke spenningsforholdmellom musklene i bekkenet og nederst langs ryggraden og bena/knoklene i bekkenet.Kraniets 28 ben er sammenbundet med fasetterte ledd, også kalt suturer. Ved å manipulerebenet i kraniet mener utøverne å kunne påvirke den kraniale rytmepuls, og dette stimulerer kroppensselvhelbredende evner. Manipuleringen skjer gjennom meget lette trykk og bevegelser.Tilstander som behandles er kolikk, spiseproblemer og ryggskjevhet, hyperaktivitet, pusteproblemerog lærevansker hos barn, migrene, svimmelhet og døvhet. Terapien har også vært benyttethos barn med hodeskader.Utøverne mener at man oppnår en økt blodsirkulasjon og utbalansert spenning mellom desympatiske og parasympatiske delene av nervesystemet ved å redusere membranspenningene og ånormalisere bevegelsene mellom bena i kraniet.HistorikkRyggmargsvæskens rytmiske puls kan kjennes hvor som helst på kroppen, men den er spesielt tydeligpå hodeskallen og i bekkenområdet. William G. Sutherland, en elev av Andrew Still somgrunnla osteopatien, utviklet kraniosakral osteopati i 1930-årene.

Lys- og fargeterapiHva er lys- og fargeterapi?Lys- og fargeterapi spenner over et spektrum av forskjellige metoder med grunnlag i tradisjonelleteorier, nyere hjerneforskning og utviklingen innenfor biofysisk forskning.De syv primærfargene som er synlige i regnbuen, spiller en viktig rolle i esoterisk tradisjon.Personer med lang erfaring i meditasjon ser gjerne bestemte farger assosiert med de syv chakraene,og disse fargene synes å være de samme uavhengig av kulturell bakgrunn. Likeledes er detknyttet bestemte farger til den auraen som mange sensitive personer hevder å kunne se. Innenforesoterisk tradisjon hevdes bestemte svingninger å ligge til grunn for alle fysiske manifestasjoner.Lys- og fargeterapeuter arbeider mye med å bevisstgjøre sine pasienter om fargenes psykologiskeog emosjonelle påvirkning.Fargepunktur ble utviklet av den tyske heilpraktikeren Peter Mandel på 1980-tallet. Her behandlesakupunkturpunkter med primærfarger gjennom en glass-stav. Denne metoden blir anvendtav alternativmedisinske utøvere i Norge. Den er basert på mer esoterisk fargelære og erførst og fremst begrunnet gjennom klinisk erfaring.Behandling med fullspektrumlys brukes for vinterdepresjoner og søvnproblemer. John Downinghar gitt kurs i Norge i sin spesielle lysterapi. Med denne metoden behandles søvnforstyrrelser,dysleksi, premenstruelt syndrom og depressive tilstander.Den amerikanske psykologen ph.d. Steven Vasques har utviklet en metode kalt Brief StrobicPhotostimulation som er basert på stimulering av øynene med rene spektralfarger med varierendefrekvens. Metoden anvendes i forbindelse med psykoterapi og effektiviserer den psykoterapeutiskebehandling. Myk lysterapi kan dels anvendes til behandling av lokale lidelser i hud og slimhinner,dels som laserakupunktur. Laserakupunktur kan med fordel erstatte nåleakupunktur i behandlingenav barn. Myk laserterapi, både som lokal behandling og som laserakupunktur, anvendes idag verden over, og det er utviklet forskjellige typer lasere for slik behandling.Sykdom oppfattes som disharmoniske svingningsmønstre. Gjennom fargeterapi tilføres kroppenbestemte svingninger i den hensikt å gjenopprette kroppens og sinnets harmoni.Lys og forskjellige farger av lys er blitt brukt i medisinsk behandling langt tilbake i historien.Både i det gamle Egypt, Babylon og Kina brukte man for eksempel rødt lys i behandlingen avkopper. Innenfor ayurvedisk tradisjon spiller fargeterapi en viktig rolle, og man lar for eksempelpasienten drikke vann som har blitt belyst gjennom farget glass.Den danske legen Nils Ryberg Finsen fikk Nobelprisen i 1903 for sin behandling av tuberkuløsehudlidelser ved hjelp av lys.

Bruk av farge og lysPsykologer har lenge brukt fargebaserte personlighetstester. Dette bygger på blant annet arbeidettil Max Lüscher, som i 1940-årene kartla sammenhengen mellom fargepreferanser og psykologiskkarakter. Det er blitt forsket mye på sammenhengen mellom farger og emosjonelle reaksjoner, ogdenne forskningen har gitt grunnlag for anvendelsen av farger i reklameindustrien, interiørdesignog i motebransjen.I 1934 oppdaget forskerne at rytmisk lysstimulering førte til at hjernebølgene begynte å svingei takt, et fenomen som kalles entrainment eller photic driving. På 1940- og 1950-tallet gjorde nevrofysiologenW. Gray Walter en rekke eksperimenter med en elektronisk stroboskopisk anordningsom gav rytmisk lysstimulering av øynene til forsøkspersoner med en frekvens på 10–25 per sekund.Ved samtidig registrering av EEG kunne han vise at dette innvirket på aktiviteten i helehjernebarken og ikke bare i synslappen. Senere forskning i USA og Japan på 1960- og 1970-talletviste at denne effekten førte til en samkjøring av de to hjernehalvdelene og en høyere grad avsynkronisering av hjernens aktivitet. På slutten av 1980-tallet var det blitt dokumentert at behandlingmed såkalt fullspektrumlys hadde terapeutisk effekt på typiske vinterdepresjoner som utviklerseg under den mørke årstid. Videre forskning har vist at slik fullspektrum-lysterapi også harandre fysiologiske effekter, inklusive en innvirkning på immunsystemet.På begynnelsen av 1970-tallet utviklet biofysikeren Viktor Injushin i Alma Ata den såkaltemyke laserterapi. Her anvender man laser av lav intensitet for å tilføre kroppen en spesifikk elektromagnetiskenergi, mens man ved anvendelse av laser i kirurgien benytter en laser av høy intensitetfor å oppnå en brenneffekt. Myk laserterapi med helium-neon-laser ble samtidig utviklet avprofessor Ecenhart Mester ved Semmelweiss-instituttet i Budapest. Han kunne blant annet vise atbestråling med denne laseren påvirket tilheling av sår. I våre dager arbeider Karl Ryberg med etspesielt lasertelt hvor pasienten «bades» i et monokromt lys.MagnetfeltterapiMagnetfeltterapi består av bruk av apparater som skaper magnetfelt av bestemte styrker og frekvenseri terapeutisk øyemed.Bruk av magnetfeltterapiI magnetfeltterapi brukes forskjellige apparater, tromler med både likestrøm og vekselstrøm, for åoppnå et magnetfelt av bestemte styrker og frekvenser.

Terapien brukes i behandling av revmatiske sykdommer, migrene, søvnløshet, kreft, forstyrrelsei blodsirkulasjonen, benbrudd, smerter og stress på grunn av omgivelsenes påvirkning avmennesket. Utøverne mener at magnetfeltterapi motvirker tilstander som hodepine, svimmelhet,muskelstivhet, brystsmerter, søvnløshet, forstoppelse og allmenn utmattelse, og videre at bruk avmagnetfeltterapi virker til å roe ned det autonome nervesystemet og stabilisere de indre organersfunksjon slik at organismen som helhet kommer i bedre balanse. Utøverne mener at denne terapienstyrker immunforsvaret slik at sykdommene forsvinner raskere.Ifølge utøverne påvirker behandling med magnetfelt levende celler og styrker det elektriskepotensialet over cellemembranen. De viser til at forskning har vist at blodårene utvides og gir øktopptak av oksygen og mer effektiv utskillelse av avfallsstoffer, noe som blant annet fører til reduserteavleiringer av kolesterol og kalk i blodkarene. De mener at ved behandling stabiliseres enzymaktivitetog hormonproduksjon, og syre/base-balansen i kroppen bedres.I magnetfeltterapien tillegges jordens elektromagnetiske egenfrekvens, den såkalte Schumannfrekvensen,særlig positiv betydning. Den varierer mellom cirka 8–12 hertz, avhengig av om maner ved ekvator eller ved polene. I Norge hevdes den å ligge på 9–10 hertz, og det er dette feltetman først og fremst etterligner i magnetfeltterapien. Terapitromlene bruker pulserende likestrømog har fast innstilte nord- og sydpoler, noe som har vist seg å ha en gunstig virkning på kroppen.Kroppen vår er nemlig også polarisert med overkroppen som nordpol og underkroppen som sydpol.Magnetfelter som skapes ved vekselstrøm fra elektrisitetsnettet, avgir derimot en høyere frekvens(50 hertz) samtidig som nord- og sydpol skifter i takt med frekvensen. Forskning indikererat dette villeder kroppen og skaper et elektromagnetisk stress på kroppens organer.En enkel og billig form for magnetterapi er bruken av terapimagneter som selges ved de flesteapotek i Norge. Det anvendes her små, men relativt sterke magneter (500–700 gauss) som plastrespå trykkømfintlige punkter i muskulaturen. En annen enkel og rimelig terapiform er magnetbandasjersom anvendes i behandling av kroniske ledd- og ryggsmerter. Disse er utviklet i Tsjekkia.HistorikkAllerede for flere tusen år siden ble magnetiske steiner brukt som medisin og lagt på smertefulleområder på kroppen. I Egypt og i Kina var dette en utbredt behandlingsform i oldtiden. Den greskelegen Plinius (40 e.Kr.) behandlet blærelidelser, kvinnesykdommer og vanskelige sår medmagnetsteiner.

Magnetterapi kom i miskreditt i europeisk medisin etter at en fransk vitenskapelig kommisjonpå 1780-tallet konkluderte med at Friedrich Anton Mesmers teori om animalsk magnetismemanglet vitenskapelig grunnlag. I USA førte Flexner-rapporten i 1910 til at magnetterapi ble utelukketfra pensum ved de medisinske høyskoler som fikk offentlig støtte og anerkjennelse.Romforskningen førte imidlertid til at både amerikanerne og russerne bevilget store ressursertil magnetfeltforskning på 1960- og 1970-tallet. Det ble oppdaget at astronautene ble syke da dekom ut i rommet, noe forskerne mente kunne skyldes at de ikke lenger hadde jordens beskyttendemagnetfelt rundt seg. Russiske og amerikanske forskere var de første til å konstruere magnetfeltterapi-apparatertil behandling av sykdom. Ivan Troeng, en svensk ingeniør som lærte magnetfeltterapii Russland, konstruerte etter hvert sine egne magnetfeltterapi-tromler. I dag produseresnorsk utstyr basert på Troengs ideer.MassasjeHva er massasje?Massasje er manipulasjon av kroppens mykvev, muskler og bindevev. Hensikten er å normaliserederes funksjoner. Massasje er en sammensetning av manuelle teknikker som anvender statisk ogbevegelig trykk, stabilisering og ofte også kombinert med bevegelse av kroppen. Terapeuten utførerdette primært med hendene, men også med armer, albuer og føtter. Massasje kan benyttes ikkebare til å lindre smerte, men også til å avhjelpe en rekke helseproblemer og tilstander. Huden erkroppens største organ, og er direkte eller indirekte tilknyttet alle andre organer. Ved å stimulerehuden og det underliggende vevet, blir dermed hele kroppen stimulert.Hver massasjeteknikk fokuserer i utgangspunktet på et spesifikt system hvor intensjonen er åfrigjøre spenninger og blokkeringer. Lymfedrenasje øker for eksempel sirkulasjonen i det lymfatiskesystemet, mens triggerpunktmassasje jobber med det nevromuskulære systemet. Men masseringav en muskel har positiv effekt også på blodsirkulasjonen og lymfesystemet. Det kan påvirketilknyttede organer, ledd og skjelettet. Dersom ett av kroppens systemer (for eksempel åndedrett,fordøyelse, det muskulære eller det energetiske system) blir blokkert eller stagnerer, vil det påvirkede andre systemene.Det skilles også mellom strukturelle og funksjonelle behandlingsmetoder. Den strukturellemetoden tar utgangspunkt i at en vertikal oppstilling av kroppen kan virke dramatisk på vår helse,atferd og bevissthet. Den funksjonelle behandlingsmetoden tar ikke utgangspunkt i å manipulerefor å oppnå en bestemt forandring, men å veilede i en læringsprosess. Fordi metodene er å betrak-

te som pedagogiske systemer, er det riktigere å snakke om et lærer–elev-forhold enn et terapeut–pasient-forhold.Massasje øker blod- og lymfesirkulasjon, strekker muskler og løser opp arrvev, øker bevegelsei leddene og stimulerer nervesystemet. Metoden øker også tilstrømningen av næringsstoffer ogtømmingen av avfallsstoffer i muskler og vev. Ødem (væskeopphopning i kroppen) forsøkes redusertgjennom lymfødembehandling. Massasje stimulerer de sensoriske reseptorene i huden ogdet underliggende vevet. Denne stimuleringen blir overført til ryggmargen via nervebaner. Områdeti kroppen som står i relasjon til denne delen av ryggmargen, blir derfor påvirket.Massasje er manipulasjon av kroppens mykvev, muskler og bindevev med den hensikt å normaliserederes funksjoner. Massasje er en sammensetning av manuelle teknikker som anvenderstatisk og bevegelig trykk, stabilisering, og er ofte kombinert med bevegelse av kroppen.Hva gjør en massør?Grunntanken ved massasje er at den fremmer helse og velvære. Berøring er fundamentet i massasje,men det er like mye kunst som teknikk. Terapeutens sensitive hender «vet» hvor mye trykksom skal brukes på hver enkelt person, og berøring kan gi terapeuten viktig informasjon om kroppen,som for eksempel muskelspasmer. Sensitiv berøring formidler dessuten en følelse av omsorg.Det er essensielt i et terapeutisk forhold. Massasje gjenskaper følelsen og velværet av åvære et helt menneske. Stress er etter hvert påvist som hovedårsak eller medvirkende årsak tilmange sykdommer, og massasje kan være en effektiv måte å redusere stress på.Massasjeformer som kommer fra Asia er basert på en forståelse av anatomi, fysiologi og diagnostikksom er vesentlig annerledes enn den vestlige skolemedisinske oppfatning. Østlige teknikkertar utgangspunkt i at mennesket har en energetisk struktur og funksjon, mens de vestligeteknikkene i større grad har kroppens materielle struktur og funksjon som utgangspunkt. Hovedmålsettingener likevel forbedret sirkulasjon, enten dette gjelder livsenergi eller blodsirkulasjon.I praksis kombinerer ofte massasjeterapeuten flere metoder. Selv om massasjeteknikkene varierer,har de som felles utgangspunkt disse betraktningene:Noe hos pasienten er sammentrukket, blokkert, hindret, brukt feil, eller i ubalanse – genereltfordi det er for mye muskelspenning.Kroppen er plastisk og kan formes.Kroppen er stedet for transformasjon.

Fra slutten av forrige århundre og frem til 1960-årene var massasje en viktig del av fysioterapien,og da spesielt klassisk svensk massasje. Fra 1960-årene av har det vært variert forståelse og akseptfor verdien av massasje. En av hovedgrunnene var mangel på vitenskapelig forskning på metodene,og som resultat har massasje blitt fortrengt til fordel for andre behandlingsmetoder. Massasjeundervisningenble sterkt redusert, og mange av de opparbeidede kunnskapene lagt til side.Den generelle økende interessen for alternative behandlingsmetoder har imidlertid ført tilforskning og dermed økt forståelse av blant annet smerte. Etter hvert har kunnskapen om massasjensbetydning som en av mange fysioterapeutiske metoder stadig økt. Mange pasienters ønskeom massasje og deres positive tilbakemeldinger om nytteverdien av massasje er viktige faktorer idenne utviklingen.Massasje som utøves av en fysioterapeut, vil imidlertid som oftest være annerledes enn denman får hos en alternativmedisinsk massør. Fysioterapeuten konsentrerer seg ofte om å masseredirekte på selve muskelen som oppfattes som kilden til symptomene. I løpet av det nåværende treårs-studieti fysioterapi mottar elevene cirka førti timers undervisning i massasje.Psykomotorisk fysioterapi er derimot en etterutdanning som blant annet benytter seg av helkroppsmassasje. Den tilnærmer seg mennesket som et samspill mellom psyke, soma og miljø.Hva terapiene brukes forHver massasjeteknikk fokuserer altså i utgangspunktet på et spesifikt system hvor intensjonen erå frigjøre spenninger og blokkeringer. Lymfedrenasje øker for eksempel sirkulasjonen i det lymfatiskesystemet, mens triggerpunkt-massasje jobber med det nevromuskulære systemet. Menmassering av en muskel har positiv effekt også på blodsirkulasjonen og lymfesystemet. Det kanpåvirke tilknyttede organer, ledd og skjelettet. Dersom ett av kroppens systemer (for eksempelåndedrett, fordøyelse, det muskulære eller det energetiske system) blir blokkert, stagnerer ellerslutter å fungere helt, vil det påvirke de andre systemene.Det skilles også mellom strukturelle og funksjonelle behandlingsmetoder. Den strukturellemetoden tar utgangspunkt i at en vertikal oppstilling av kroppen kan virke dramatisk på vår helse,atferd og bevissthet. Den funksjonelle behandlingsmetoden tar ikke utgangspunkt i å manipulerefor å oppnå en bestemt forandring, men å veilede i en læringsprosess. Fordi metodene er å betraktesom pedagogiske systemer, er det riktigere å snakke om et lærer–elev forhold enn et terapeut–pasient forhold.

ForklaringsmåteMassasje øker blod- og lymfesirkulasjon, strekker muskler og løser opp arrvev, øker bevegelse ileddene og stimulerer nervesystemet. Massasje øker tilstrømning av næringsstoffer og tømmingav avfallsstoffer i muskler og vev. Ødem forsøkes redusert gjennom lymfødembehandling. Massasjestimulerer de sensoriske reseptorene i huden og det underliggende vevet. Denne stimuleringenblir overført til ryggmargen via nervebaner. Området i kroppen som står i relasjon til dennedelen av ryggmargen, blir derfor påvirket.Anma-massasjeAnma-massasje er en tradisjonell japansk massasje. Den stammer fra eldre metoder som har sinopprinnelse i oldtidens Kina. Anma-massasje er basert på tradisjonell kinesisk medisin, meditasjonog kampsporter. Anma er ikke bare en form for avspenning, men også en form for terapi sominkluderer et diagnosesystem. Med et raskt trykk på ett og ett akupunkturpunkt får klienten enoppkvikkende behandling. Anma-behandlingen foregår i en hel time på en benk, eller i en forkortetvariasjon i sittende stilling.BindevevsmassasjeMetoden ble utviklet av Elisabeth Dicke i 1929. Terapeuten jobber med nervesystemet og drarbindevevet som ligger mellom huden og musklene med varierende strøk. Dette bindevevslaget,som er fullt av nerveender, er delt opp i dermatomer eller såkalte hudsoner. Spesifikke dermatomerkorresponderer direkte med bestemte organer, og gir dermed en refleks fra hud til organ.Esalen-massasjeEsalen-massasje bruker de grunnleggende, klassiske massasjestrøkene, men fremhever spesielt delange, flytende og glidende strøkene for å gi en sanselig og beroligende effekt. Disse integrerermasseringen av forskjellige kroppsdeler og forsterker pasientens helhetlige opplevelse av sin egenkropp. Det er en mer personlig fremgangsmåte som er forbundet med generell stressreduksjon.Metoden ble utviklet i begynnelsen av 1960-årene på Esalen Institute i California da flere megeterfarne terapeuter eksperimenterte med å sette sammen et mer moderne massasjesystem.

IdrettsmassasjeDenne massasjen er mer spesifikk, presis, stimulerende og dypere enn esalen og klassisk svenskmassasje. Formålet er å øke idrettsutøverens prestasjoner og bearbeide skader og belastninger.Teknikken varierer med idretten, og tar hensyn til hvilke bestemte muskler og ledd som er involvert.Massasjen varierer med effekten som ønskes: oppvarming før prestasjon eller bearbeiding avettervirkningene etter en prestasjon. Idretter med ekstreme krav til muskelaktivitet, som for eksempelsykling og skøyter, har oftest ansatt faste massører til sine utøvere.Klassisk svensk massasjeKlassisk svensk massasje er den mest kjente massasjeformen i Vesten. Som allerede nevnt blemetoden utviklet av svensken Per Henrik Ling tidlig på 1800-tallet. Massasjen baserer seg på enkombinasjon av fem strøk, alle utført med olje eller et annet glidemiddel:Efflerage – lange, glidende strøkPetrissage – knaingFriksjon – gnikking på bestemte områderTapotement – trommingVibrasjon – vibrering og ristingStrøkene utføres i retning mot hjertet. Klassisk svensk massasje benyttes til alt fra generell avspenningtil lindring av spesifikke problemer. Massasje av magen mot forstoppelse, tromming påryggen for å løse opp slim i lungene og massasje rundt et brukket ben søker å fjerne avfallsstofferog øke tilførselen av oksygen, slik at tilhelingen fremskyndes.LymfedrenasjeMetoden bruker lette pulserende trykk med hendene til å stimulere det lymfatiske system. Det ermest brukt for tilstander som oppstår på grunn av dårlig lymfesirkulasjon, som for eksempel vedødem og inflammasjon. Lymfedrenasje ble utviklet av de danske fysioterapeutene Estrid og EmilVodder i 1930-årene. Teknikken er godt kjent i Sentral-Europa, hvor den er blitt akseptert avmange leger.

Ma-uri-massasjeDenne massasjeformen har sin opprinnelse på de polynesiske øyene. Det er en fullkroppsmassasjesom utføres med mye olje og i et godt oppvarmet rom. Ma-uri-massasje utføres nesten som endans. Massøren bruker armer og hender som redskap – underarmene er spesielt viktige i denneteknikken. Ma-uri regnes som både en fysisk og psykisk massasje.Nevromuskulær massasjeMetoden som ble utviklet av Paul St. Johns, er en form for dypmassasje som fokuserer på individuellemuskler. Den er brukt for å øke blodtilførsel, løse opp triggerpunkter (muskelknuter somrefererer smerte til andre kroppsdeler), lette press på nerver som skyldes mykvevsspenninger, ogtil smertelindring. Triggerpunkt-massasje og myoterapi er beslektede teknikker.Rosen-metodenMetoden, som ble utviklet av Marion Rosen, benyttes både til å lindre fysiske smerter og til personligutvikling. De som bruker metoden, bruker den for å frigjøre ubevisste følelser ved å kjennepå kroppen hvor muskler er spent og åndedrettet er låst. Utøvere av Rosen-metoden mener atemosjoner og muskler henger sammen. Det ene kan ikke slippe tak uten at det andre også gjørdet.ShiatsuShiatsu betyr fingertrykk, og utøveren bruker fingre, hender, armer, albuer og føtter til å trykke påbestemte punkter langs meridianene (livsenergibanene). Klienten ligger påkledd eller drapert, ogbehandles først på ryggen, så på magen. Formålet er å balansere flyten av chi i kroppen. I 1995ble shiatsu offisielt godkjent som en behandlingsform i Japan.ThaimassasjeSlik navnet indikerer, kommer denne massasjeformen fra Thailand hvor den har en lang og etablerttradisjon. Den ligner på en sammensetning av yoga og akupressur. Massasjen utføres medhender, føtter, armer og knær. Formålet er å stimulere bevegelse av livsenergi gjennom energibaner,kalt sin. Systemet fokuser på ti hovedbaner, men man mener at mennesket har 72 000 sin. Tilforskjell fra for eksempel shiatsu fokuserer ikke thaimassasje på spesifikke punkter. Klienten ervanligvis fullt påkledd og blir strukket i forskjellige stillinger som gir mulighet til å gi slipp på

motstand. Massasjen er særdeles virkningsfull, men selve behandlingen kan være meget ubehagelig.Tradisjonell kinesisk massasjeTradisjonell kinesisk massasje er en kombinasjon av det man i Vesten kaller akupressur (trykk påakupunkturpunkter på kroppens overflate), meridianbehandling og nevromuskulær terapi. I Kinaer metoden kjent som anmo (trykk og stryk) og tuina (løft og press), og involverer mange teknikker.Mange av disse ligner på tilsvarende vestlige teknikker, men hovedforskjellen ligger i at diagnosenav symptom og valg av behandling følger tradisjonell kinesisk medisinsk teori. Målet fordisse metodene er å stimulere kroppens naturlige selvhelbredelsesprosesser, og få qi (livskraften)til å sirkulere fritt igjen.Trager-metodenMetoden er utviklet av Milton Trager, som gav den første offentlige demonstrasjon av den i 1973.Metoden kombinerer mobilisering av vev, avspenning og omprogrammering av bevegelsesmønstre.Terapeuten gir behagelige sensoriske input ved å vugge, strekke, riste og vibrere pasientenskroppsdeler jevnt. Pasienten ligger på en myk benk, og er avkledd. De bølgende bevegelsene ikroppen forsøker å skape en opplevelse av dyp avspenning og økt mobilitet i muskler og ledd.Behandlingen forsøker å få til at pasienten gir slipp på destruktive og fastlåste mønstre.Strukturelle massasjeformerRolfingRolfings metode er utgangspunktet for andre strukturelle behandlingsformer. Ifølge utøverne errolfing både en systematisk tilnærmingsmåte for å frigjøre stressmønstre og rette opp dysfunksjoni kroppens struktur, og en pedagogisk metode som gir pasienten innsikt i tyngdekraftens innvirkningerpå menneskekroppen. Ida P. Rolf mente at når de ulike delene av kroppen er i misforholdtil hverandre, hemmer det personens bevegelser slik at de i større grad sliter mot tyngdekraften.Terapeuten manipulerer derfor bindevevet slik at det strekker seg og beveger seg friere. Kroppenkan da fungere mest mulig effektivt. Behandlingen foregår over en bestemt serie på ti behandlingermed cirka én uke mellom hver behandling.

Aston Patternings metodeDette er en «mykere» utgave av rolfing, utviklet av Judith Aston i slutten av 1970-årene. Astonsmetode inkluderer også bevegelser og hjelpemidler for menneskets miljø. Ifølge utøvere avastonpatterning følger all bevegelse (fysisk, emosjonell, kognitiv og åndelig) en asymmetrisk, tredimensjonalspiral.HellerworkMetoden som Joseph Heller lanserte i 1979, er en integrasjonsprosess som kombinerer tre deler:Bindevevsmanipulering retter opp kroppen og frigjør kroniske spenninger. Omprogrammering avbevegelsesmønstre gir mer effektiv bruk av kroppen i dagliglivet og øker pasientens kroppsbevissthet.En tredje del av hellerwork er verbal dialog for å bearbeide følelser, minner og stress.Arbeidet foregår i en serie på elleve behandlinger der hver av dem har et bestemt tema.Myofascial releaseDenne betegnelsen ble først brukt av den amerikanske osteopaten Robert Ward i 1960-årene. Metodener basert på aspekter av osteopati, kraniosakral terapi, fysioterapi og rolfing. Intensjonen erå lindre smerter, frigjøre strukturelle blokkeringer, tilbakeføre funksjon og mobilitet og frigjørefra tidligere emosjonelle traumer. Terapeuten bruker skånsomme trykk og strekk av bindevevet iforbindelse med visualisering, palpering, mobilisering av mykvevet, berøring av triggerpunkterog kraniosakral manipulasjon. Det er ikke snakk om noen bestemt serie med behandlinger.HistorikkMassasje er en av de eldste helbredelsesmetodene. Så vidt vi vet, har alle kjente kulturer hatt etord for massasje. Gammel litteratur viser at det ble praktisert massasje blant annet i oldtidensKina, Egypt, Persia, Hellas og Roma. Massasje som behandlingsform har vekslet i popularitetgjennom ulike perioder. Den katolske kirken anså kroppen som syndens instrument. Mange av«heksene» som ble brent , var jordmødre og andre som behandlet med blant annet massasje.På 1600-tallet fikk de terapeutiske effektene av massasje ny oppmerksomhet av flere leger,spesielt den franske kirurgen Ambroise Paré. Massasje fikk en ny renessanse igjen på 1800-tallettakket være arbeidet til svensken Per Henrik Ling og hollenderen Johan Georg Mezger. Ling, somvar fektemester og gymnastikkinstruktør, begynte å studere massasje etter en vellykket behandlingav den ene armen sin for revmatisme. Han utviklet en metode som var en kombinasjon av

massasje og medisinsk gymnastikk. Ling så på massasje som en form for passiv gymnastikk. Systemethans bygger på fysiologi. Lings nye ideer ble akseptert og er det vi nå kjenner som klassisksvensk massasje.Tidlig på 1900-tallet begynte legene å delegere ansvaret for massasje til sykepleiere, assistenterog fysioterapeuter fordi det tok for mye av deres tid og krefter. I dag utøves massasje av enlang rekke terapeuter, inkludert fysioterapeuter, idrettsmassører, aromaterapeuter og utøvere avspesielle teknikker, hvorav noen skal nevnes i det følgende.Osteopati, kiropraktikk og naprapatiHistorikkOsteopatiens grunnlegger var den amerikanske legen Andrew Taylor Still. I 1874 døde tre avdoktor Stills barn av hjernehinnebetennelse. Selv om han var lege, klarte han ikke å redde deresliv. De neste ti årene lette doktor Still etter hvilke faktorer som påvirker at enkelte mennesker blirsyke og andre ikke. Etter hvert utviklet han en ny skole i medisin.Doktor Andrew Still kalte sin nye medisin osteopati (osteon er det greske ordet for bein). Systemetvar opprinnelig begrenset til å undersøke og behandle muskler og skjelett. Still vurderteogså sirkulasjonssystemet som spesielt viktig og mente at kroppen hadde et eget «apotek» forselvhelbredelse. Behandling av kraniet og faciestrukturer ble tilført osteopatien på 1930-tallet avWilliam G. Sutherland.Beskrivelse av behandlingsformenOsteopati er en manuell behandlingsform som har til formål å undersøke og behandle hele denmenneskelige organismen – ikke bare deler av kroppen. Målet med osteopatisk behandling er ånormalisere funksjons- og bevegelsesforstyrrelser. Osteopatisk behandling søker å stimulerekroppen til selv å gjenvinne normale funksjoner og derved bli i stand til å lege seg selv.Osteopati bygger på medisinske kunnskaper om anatomi, fysiologi, nevrologi, patologi og biomekanikk,det vil si læren om hvordan de mekaniske lover gjør seg gjeldende i menneskekroppensbevegelsesapparat.Osteopatisk behandling tar sikte på å fremme en optimal funksjon i det neuromuskulære systemet,som påvirker alle systemer i kroppen inklusive indre organer. Behandling bør helst foretas ien prepatologisk fase. Det er med andre ord viktig at pasientene kommer raskt til behandling.

Behandlingen innebærer en tilnærming som er spesifikk til den enkelte pasients behov. Det etterstrebesat valg av behandlingsstrategi og teknikker alltid er skreddersydd pasientens behov pådet tidspunktet behandlingen utføres. Osteopaten legger dessuten vekt på at pasienten skal forståårsaken til plagene og den behandlingen som gis.Osteopaten benytter hendene til å normalisere bevegeligheten i kroppens ulike vev. Det gjøresgjennom tøyninger, mobilisering, manipulasjon, muskulære teknikker, isometriske/isotoniske teknikker,artikulære teknikker, myofaciale avslapningsteknikker, funksjonelle teknikker,strain/counterstrain-teknikker, elastisitetstester på kraniale bein (kranial osteopati) og kjeveleddsteknikker.De ulike osteopatiske undersøkelsesteknikkene korreleres mot hverandre for å gi et best muliggrunnlag for utvelgelse av behandlingsteknikker. Disse teknikkene inndeles i tre kategorier: parietale,viscerale (fasciale) og kraniale.De muskulære teknikkene har som hovedmål å få senket spenningen i muskelvev, øke elastisitetenog bedre sirkulasjonen i vevet. Manipulasjon er en teknikk med liten kraft og stor hurtighet,og som brukes til å frigjøre fastlåste ledd. Slik senkes muskelspenningen, og sirkulasjonen øker ide aktuelle vev. Mobilisering omfatter flere forskjellige teknikker avhengig av hvilken anatomiskstruktur man ønsker å stimulere til å økt bevegelighet.Artikulære teknikker (manipulasjon uten impuls) brukes dersom bevegeligheten er redusert iledd. Dette bedrer den lokale leddmobiliteten og sirkulasjonen.Dersom bindevevsstrukturer rundt organer innehar forminsket bevegelighet, vil man brukemobilisering som behandlingsmåte. Dette er visceral eller fascial osteopati. Den aktuelle delen avkroppen blir da tøyd og beveget i riktig retning gjentatte ganger.Hva terapiene brukes forOftest oppsøker pasienten en osteopat for lidelser i muskel- og skjelettsystemet som for eksempelryggsmerter, nakkesmerter, bekkensmerter, hodesmerter, skulder-arm-problemer og hofte-kne-ankel-problemer.I tillegg behandles ofte fordøyelsesproblemer. Hos kvinner kan osteopatisk behandlingbenyttes ved premenstruelle smerter, barnløshet, underlivssmerter som følge av bekkenløsning(under og etter svangerskapet) og inkontinens. Barn behandles særlig for kolikksmerter,hyperaktivitet, lese- og skrivevansker, balanseproblemer, konsentrasjonsproblemer og problemeri fordøyelsessystemet.Hvis en skade er av en slik art at vevet er ødelagt, vil osteopaten stimulere kroppen til å erstatteeller utjevne den påfølgende funksjons- og bevegelsesforstyrrelsen. Osteopatene samarbeider

med fagpersonell innenfor konvensjonell medisin og henviser til skolemedisinsk behandling dersomdet er nødvendig.Enkelte kan få en forbigående reaksjon etter osteopatisk behandling, slik sominfluensalignende symptomer, tretthet, uopplagthet og lett smerteøkning.Egeninnsats og samarbeid mellom osteopaten og pasienten er viktig.Første konsultasjon varer én time. Antall behandlinger vil variere avhengig av pasientens problemer,og hyppigheten kan variere fra to ganger per uke til én per seks uker.ForklaringsmåteKroppen er en funksjonell enhet. Det er dessuten en grunnleggende sammenheng mellom strukturog funksjon. Kroppens strukturelle integritet gjenspeiler individets helse. Forandringer i funksjonerkan føre til forandring i strukturen, likeledes at forandring i strukturen kan føre til forandring ifunksjoner.Når kroppens iboende selvhelbredende mekanismer er svekket, kan det oppstå funksjonsforstyrrelser(dysfunksjoner). Ifølge osteopatisk teori kan tap eller reduksjon av disse indre selvhelbredendemekanismene omsider føre til en prepatologisk situasjon; en dysfunksjon som er en forløpertil sykdom. Det er en vesentlig forskjell på disse to fasene. En ubehandlet dysfunksjon kanføre til en patologisk situasjon. En dysfunksjon i ett eller flere av kroppens systemer (som muskel-skjelett-systemet,indre organer, det kraniosakrale system og nevrofysiologiske og psykologiskesystemer) kan for øvrig forårsake eller være årsak til en dysfunksjon i andre systemer ikroppen.PolaritetsterapiHva er polaritetsterapi?Ifølge polaritetsterapi flyter elektromagnetisk energi gjennom kroppen og danner et levende elektriskog magnetisk system. Sykdom betraktes som resultat av ubalanser eller blokkeringer i livsenergien.Terapeutene mener at de ved bruk av et relativt stort antall teknikker vil kunne fjerneblokkeringen som påvirker energistrømmen i kroppen, slik at den sirkulerer fritt fra positive tilnegative poler, for å skape en harmonisk tilstand av nøytralitet – derav navnet.Prinsipper og praksis i polaritetsterapien er basert på at livsenergien strømmer i alle deler avmenneskekroppen i bølger av utvidelser og sammentrekninger. Polaritetssystemet benyttermanipuleringstekninkker blant annet polaritetsyoga.

Terapien ble utviklet av doktor Randolph Stone, en ostopat og kiropraktor som hadde fordypetseg i ulike østlige tradisjoner, blant annet ayurvedisk medisin, yoga og akupunktur. Stones idé ompositiv og negativ energi tilsvarer til en viss grad den kinesiske modellen om yin og yang. Menhans modell har sterkere tilknytning til den ayurvediske lære om de tre doshaer (elementer) ettersomhan mente at det også var en tredje, nøytral energi, som jorder mennesket ved å sammenbindede andre to energiformene.Stone mente at hvert energisenter i dette systemet er styrt av disse fem elementene:Det eteriske senteret styrer stemmen, hørselen og strupen.Luftsenteret styrer åndedrett, blodsirkulasjon, lungene og hjertet.Ildsenteret styrer fordøyelsen, magen og tarmene.Vannsenteret, en generativ og emosjonell kraft, styrer bekkenet og kjertelutsondringen.Jordsenteret, utskillelse av væske og faste stoffer, styrer endetarmen og blæren.Disse energisentrene er identiske med chakraene. I likhet med en rekke andre terapier bestreberpolaritetsterapien seg på en balanse mellom disse fem elementene, som delvis, men ikke helt, tilsvarerde fem elementene i kinesisk medisin.Det finnes en etablert fremgangsmåte som innebærer å arbeide med reflekser og trykkpunkterover hele kroppen for å løse energiblokkeringer og notere ubalanser. Terapeuten bruker fire teknikker,kroppsterapi, bevisstgjøring, kosthold og øvelser:Kroppsterapien består av at terapeuten bearbeider bestemte punkter. Terapeuten benyttertre typer press/berøring avhengig av hvor blokkeringene sitter.Terapeuten er også en katalysator i bevisstgjøringsprosessen om årsakene til gamle blokkeringerslik at man fremskynder oppløsningen av dem. Pasienten får støtte til å endreuheldige holdninger.Kosthold brukes også for å stimulere livsenergiflyten, ikke minst ved at man anbefalerkost som hjelper kroppen med å fjerne giftstoffer. I tillegg til en rensende diett benyttesofte en leverskylling som inneholder olivenolje, presset sitron, hvitløk og ingefærrot. Pasientenkan deretter følge en vedlikeholdsdiett.En serie yogalignende stillinger og øvelser utføres gjerne av pasienten. Disse påvirker bestemtelivsenergisentre og åpner livsenergistrømmen. Øvelsene er for det meste roligestrekkøvelser. Pasienten lager i noen tilfeller lyder for å fremskynde oppløsningen avspenninger.

I behandlingen legges det ikke spesiell vekt på å behandle spesifikke symptomer. Behandlingentar mer sikte på å balansere livsenergien slik at naturen selv foretar helbredelsen. Pasientens egeninnsatser vesentlig.Soneterapi/refleksologiHva er soneterapi?Soneterapi er en flere tusen år gammel behandlingsform, brukt av indianerne i Mellom- og Nord-Amerika. Det finnes tegninger av fotsonebehandling i en av pyramidene i Egypt, noe som tilsierat metoden sannsynligvis har eksistert der. Soneterapi én av de fire mest brukte alternative behandlingsformenei Norge.Mange terapeuter anvender soneterapi både som enkeltstående terapiform eller i forbindelsemed andre terapiformer. Soneterapeut er imidlertid ikke en beskyttet tittel. Det betyr at hvem somhelst kan kalle seg soneterapeut uavhengig om behandleren har utdanning i faget eller ikke.Hva gjør soneterapi?Soneterapi er en av mange metoder som baserer seg på det såkalte holografiske prinsipp, ogsåkalt eciwo, det vil si at helheten avspeiler seg i en liten del av organismen (for eksempel slik enhvercelle inneholder informasjon om hele kroppen). Ved trykkmassasje på for eksempel føttenesreflekssoner kan hele organismen påvirkes: indre organer, hormonsystem, muskel- og skjelettsystem,sanseorganer osv.Soneterapi har vært praktisert i Norge siden 1960-tallet og er i dag en av de vanligste formerfor alternativ medisin. Det har vært arrangert flere kurstilbud her i landet, og en del norske soneterapeuterhar også fått sin utdanning i utlandet, særlig i Danmark. Soneterapi inngår i dag i undervisningenved flere av skolene for naturmedisin og helhetsterapi, og brukes i selvbehandlingbåde for plager, eksempelvis i muskel-skjelettsystemet, og i forebyggende øyemed.Primært i undersøkelsen av pasienten er undersøkelsen av sonene i føttene og eventuelt hendene.Den gir soneterapeuten informasjon om hvilke organer eller vev som er affisert i det aktuellesykdomsbildet. Men terapeuten vil også ha andre innfallsvinkler for å kunne danne seg en oppfatningav pasientens problemer og årsakene til dem. Her er anamnesen viktig, eventuelt også medisinsketilleggsopplysninger. Terapeuten vil kunne supplere undersøkelsen med andre diagnostiskemetoder alt etter hvilke nye kunnskaper han eller hun har.

Det er viktig at terapeuten har visse medisinske kunnskaper og medisinsk skjønn, slik at hanvet å henvise pasienten til lege når dette er indisert. Ved soneterapiutdanningen i Norge har manderfor lagt stor vekt på at terapeutene får en medisinsk basisutdanning.Erfarne soneterapeuter kan utvikle stor følsomhet når det gjelder undersøkelsen av sonene iføttene, og vil i mange tilfeller ut fra dette kunne danne seg en mening om det dreier seg om sirkulasjonssvikteller akutte eller kroniske betennelser i de respektive organer. Derved vil han kunneforme hypoteser om hvor i kroppen et medisinsk problem sitter, og hva slags problem det ertale om.Selve behandlingen består i det vesentlige av punktmassasje av affiserte soner. Teknikken kanvariere, likeledes antallet affiserte soner som behandles hver gang. Sonene i føttene og hendenegjenspeiler hele kroppens funksjonstilstand, og det tilstrebes en helhetlig behandling, ikke bare enlokal behandling av den kroppsdel som gir manifeste symptomer. Her spiller terapeutens generellemedisinske kunnskaper og erfaring en viktig rolle.Hva terapien brukes forBehandlingen kan være smertefull, men vil likevel i de fleste tilfeller oppleves av pasienten somen «lettelse». Reaksjoner etter behandlingen oppstår vanligvis behandlingsdagen eller dagen etter,og kan medføre en forverring av de symptomene som var aktive fra før. Ellers kan man opplevegenerelle symptomer som hodepine, tretthet, diaré, svetting, utsondring fra slimhinner og øktvannlating. Disse symptomene er forbigående og tolkes som tegn på at kroppens selvhelbredendesystem er stimulert, og at det skjer en avgiftning. Behandlingshyppigheten og behandlingstidensvarighet varierer alt etter hva slags problem som behandles. Barn reagerer lettere på soneterapienn voksne, og soneterapi egner seg godt til behandling av mange lidelser hos barn, som kolikksmerter,diaré og gjentatte luftveisinfeksjoner. Eldre pasienter reagerer vanligvis tregere på behandlingen,men også i aldersomsorgen kan soneterapi ha en viktig funksjon.Fordi soneterapi først og fremst fremmer pasientens selvhelbredende prosesser, har soneterapiet meget bredt indikasjonsområde. Behandlingen kombineres ofte med annen medisinsk behandling.Det er vanlig at norske soneterapeuter også behersker andre former for alternativmedisinskbehandling som urtemedisin, homøopati og aurikuloterapi. Soneterapi brukes også til forebyggendebehandling fordi funksjonsforstyrrelser hevdes å kunne gi utslag i fot- og håndsonene før dehar ført til manifest sykdom.

ForklaringsmåteHele kroppen avspeiles så vel i føttene som i hendene. Høyre fot og hånd representerer høyrekroppshalvdel, og venstre fot og hånd venstre kroppshalvdel. De forskjellige sonene er lokalisert iden anatomiske rekkefølgen de korresponderende organer og vev finnes i kroppen. Dersom et organer affisert av sykdom eller svekket, vil underhudsvevet i den tilsvarende sonen palperes, værehard, stram, øm og/eller smertefull. Behandling av denne sonen vil virke inn på det respektive veveller organ. Umiddelbart etter behandlingen vil det kunne komme en forsterkning av symptomenesom tegn på en mer akutt tilstand, men dette vil etterfølges av en bedring som tegn på tilheling.Både i føtter og hender finner vi således et sonesystem som gjenspeiler hele kroppen. I overensstemmelsemed dette kan man klassifisere fot- og håndsoneterapi som bioholografiske metodersom kan forklares på grunnlag av eciwo-teorien.Sonesystemene i føttene og hendene har utvilsomt en biokybernetisk funksjon: Når vi går ellerbruker hendene, utsettes sonene for trykk og strekk, og dette bidrar både til å gjenopprette kroppenshomeostase (likevektstilstand) og stimulere regenerative prosesser i svekkede organer. Detviser seg i praksis at soner som tilsvarer vitale organer, ligger relativt beskyttet i føttene slik at deikke stimuleres i utrengsmål. Sonesystemene synes derfor både å ha en viktig fysiologisk funksjonog å være hensiktsmessig plassert.Fot- og håndsoneterapi blir også klassifisert som refleksologi-metoder og betegnes på engelsksom foot and hand reflexology. Men det må understrekes at man ikke har funnet grunnlag for åforklare disse metodene ut fra nevrofysiologiens kunnskap om nevrogene reflekser.Hvordan virker soneterapi?Soneterapi stimulerer de indre organers funksjon, løser opp blokkeringer og øker blodsirkulasjonen.Ved å stimulere for eksempel leverens, nyrenes og fordøyelsessystemets reflekssoner, stimulereskroppens avgiftende funksjoner. Soneterapeutene hevder at blokkeringer og stagnasjoner løsesopp ved å massere reflekssonene slik at den naturlige sirkulasjonen av energi, blod og lymfevæskeopprettholdes og kroppen regenereres mer effektivt.Hovedvekten av studier på soneterapi er beskrivende studier som ikke kan skjelne mellomtrender, settingeffekter eller spesifikke effekter. Det er imidlertid tre studier som forsøker å visespesifikke effekter av soneterapi. To av disse studiene viser en signifikant effekt, mens en annenikke gjør det. Sykdommene er imidlertid forskjellige. I litteraturen refereres det til to andre spesifikkestudier uten at disse lar seg finne igjen på Medline. 10 Det er fremdeles utilstrekkelig datagrunnlagtil å vurdere metodens effektivitet.

Også refleksologiske teknikker er inkludert. Refleksologiske teknikker er tilnærminger som erbasert på at problemer i en del av kroppen påvirker andre deler av kroppen.Fotsoneterapi er basert på et system av soner i føttene som gjenspeiler kroppens forskjelligeorganer og deler. Ved sykdom eller svakhet i et organ kommer det en ømfintlig fortykkelse i underhudeni den korresponderende sonen i foten. Et lignende system av korresponderende sonerfinnes i hendene og benyttes i håndsoneterapien. Behandlingen består i punktmassasje av slike affisertesoner.HistorikkI legen Akhmabors grav i Saqqara i Egypt finnes det veggmalerier fra det tidlige sjette dynasti(ca. 2330 f.Kr.) som sannsynligvis viser en scene fra en soneterapeutisk behandling. Vi har ogsåandre vitnesbyrd som tyder på at soneterapi har vært en viktig del av den gamle egyptiske legekunst,som ifølge den greske historieskriveren Herodot sto høyt.Den moderne soneterapien stammer fra Amerika. Ifølge doktor Joseph Bachmann som undervistei fysiologi i USA i årene 1846–1881, ble fotsoneterapien oppdaget i 1842. Den er kjent fraenkelte nordamerikanske indianertradisjoner. I begynnelsen av vårt århundre ble soneterapien videreutvikletog systematisert av den amerikanske øre-nese-hals-legen William H. Fitzgerald.Hans sonesystem omfattet hele kroppen, ikke bare hender og føtter. Flexner-rapporten som i 1910fastslo strenge vitenskapelige kriterier for amerikansk medisin, medførte imidlertid at soneterapienble utelukket fra den medisinske undervisning i USA. Den form for fotsoneterapi som senerehar fått gjennomslag i alternativ medisin, stammer fra massøsen Eunice Ingham, en av Fitzgeraldselever,Tibetansk medisinHva er tibetansk medisin?Tibetansk medisin bygger på gamle medisinske tradisjoner og er påvirket av gammel indisk ogkinesisk medisin. Det finnes varianter av denne medisinformen i flere land i Himalaya. Buddhistiskeklostre har vært medisinens læresteder.Tibetansk medisin består av forskjellige deler: Medisinske urter fra høyfjellsstrøk, akupunktur,kauterisasjon (etsing/brenning), kosthold og åndelige og psykologiske metoder.

I tibetansk diagnostikk spiller pulsdiagnosen og undersøkelsen av urinen en særlig rolle. Behandlingentar sikte på å gjenopprette den fysiske, psykiske og åndelige balansen, og legens medfølelseer en viktig faktor.Hva gjør tibetansk medisin?Den tibetanske medisin omfatter egentlig tre plan:Dharma som omfatter det religiøse og åndelige plan, behandler gjennom åndelige og psykologiskemetoder for at pasienten skal lære å forstå sinnets natur og mestre sine negativetilbøyeligheter. Legens medfølelse er en meget viktig faktor.Det tantriske plan dekker et mellomskikt mellom det mentale og det somatiske plan, ogman anvender psykofysiske yogaøvelser for å påvirke subtile, vitale livsenergier.Den somatiske medisinen der ideen om balanse i kroppen og mellom den og tilsvarendeaspekter i den ytre verden er sentral. Når det gjelder kroppen, uttrykkes dette først ogfremst som harmoni mellom de tre humores, som oversettes med vind, galle og flegma(jf. de tre tilsvarende, men ikke helt identiske humores i gammel gresk medisin og de tredoshaer i ayurvedisk medisin). Disse tre humores er inndelt i undergrupper som kontrollererforskjellige fysiologiske systemer, og de opptrer i forskjellige kombinasjoner. Dettegir tibetansk medisin grunnlag for detaljert analyse av forskjellige sykdomsbilder. Behandlingtar sikte på å opprette den fysiologiske balansen. Her inngår råd om livsførselog kosthold tilpasset den enkelte pasient, samt behandling med tibetanske medisiner.De tibetanske medisinene tilberedes som kombinasjoner av et flertall medisinske urter der sammensetningener nøye avveiet for å oppnå optimal medisinsk effekt med et minimum av bivirkninger.Ved kroniske sykdommer skal de tas gjennom lang tid, idet man ikke tilstreber en rask effekt,men en mer varig gjenopprettelse av kroppens balanse. Medisinske urter fra høyfjellsstrøktillegges særlig medisinsk verdi. Man legger stor vekt på at innsamling av medisinske urter foregårpå riktig måte og til rett årstid. De tibetanske medisinene som anvendes i Norge, er fremstiltpå Tibetan Medical and Astrological Institute i Dharamsala der produksjonen er underkastet nøyekontroll. I de tilfeller der det anvendes toksiske stoffer, blir de balansert eller avgiftet gjennomspesielle prosedyrer.Tibetansk medisin omfatter også fysikalske metoder som akupunktur og kauterisasjon.Kauterisasjon utføres enten med en glødende gullhammer som gir en første- til andregrads forbrenningpå akupunkturpunkter, eller ved såkalt dyp moxa som gir en lokal tredjegrads forbren-

ning for å sette i gang en dypere regenerativ prosess ved mer tydelige sykelige forandringer vedkroniske rygg- eller leddlidelser. Det anvendes ikke egentlig kirurgi. Det hevdes at man sluttetmed kirurgi i tibetansk medisin etter at en tibetansk dronning døde som følge av en hjerteoperasjon.Men om dette er en virkelig historisk hendelse, skal være usagt.Hva brukes tibetansk medisin for?Tibetansk medisin i Norge er spesielt brukt ved kroniske sykdommer som revmatiske sykdommerog sykdommer i luftveiene og fordøyelsessystemet, hvor vestlig medisin ikke har ført frem. Dettesvarer til erfaringer fra andre vestlige land. Det er økende internasjonal interesse for tibetansk medisin.Den tibetanske farmakope inneholder utvilsomt flere medisinske urter og sammensatte legemidlerav stor interesse for verdensmedisinen. Ved fødselshjelp anvendes for eksempel et urtepreparatsom stimulerer fødselsprosessen. Tibetanske leger er positivt innstilt til forskningsmessigsamarbeid med vestlige leger og arbeider selv for å utvikle sin medisin til å møte de medisinskeutfordringer i den moderne verden.Fra Sveits markedsføres en tibetansk medisin, Padma-28 (tallet 28 forteller at medisinen inneholder28 forskjellige bestanddeler).HistorikkOpprinnelsen til tibetansk medisin kan tidfestes til begynnelsen av 800-tallet da en tibetansk kongeinviterte leger fra India, Nepal, Kina, Persia og gammel gresk medisin til en konferanse i Tibetder de kunne fremlegge sine medisinske teorier og behandling av forskjellige sykdommer medtanke på å finne frem til de beste behandlingene. Tibetansk medisin inneholder således elementerfra disse gamle medisinske tradisjoner med tillegg av eldre sjamanistisk medisin fra Tibet. Detteer imidlertid smeltet sammen innenfor en buddhistisk virkelighetsforståelse til en særegen medisinsktradisjon med en rik medisinsk litteratur.Tibetansk medisin har vært høyt verdsatt i Asia og er i dag gjenstand for økende internasjonaloppmerksomhet. Tidligere ble det undervist i tibetansk medisin ved to medisinske høyskoler iLhasa. I våre dager har den tibetanske eksilregjering opprettet en medisinsk høyskole iDharamsala i India, Tibetan Medical and Astrological Institute, eller Men-Tse-Khang som den nåheter etter en av høyskolene i Lhasa. Det er en meget lang og krevende utdanning. Det sies at tibetanskeleger ikke frykter konkurranse fra kvakksalvere fordi de tar det som en selvfølge at folkmeget fort innser hvem som er en kvalifisert lege, og hvem som ikke er det.

Tibetansk medisin er enda vanskeligere å lære for europeere enn ayurvedisk og tradisjonell kinesiskmedisin. Selv om det har vært holdt kurs for utenlandske leger i Dharamsala, og selv omdet er opprettet en skole i tibetansk medisin i tilknytning til et buddhistisk kloster i Skottland, erdet derfor foreløpig bare tibetanske leger som virkelig behersker denne formen for medisin. DalaiLama har lagt stor vekt på å bevare og videreutvikle tibetansk medisin og gjøre den kjent i verden.Dette er også bakgrunnen for at tibetanske leger fra India har kommet regelmessig til Norgehvert år siden 1987 i regi av foreningen Venner av Tibet.TomatismetodenHva er tomatismetoden?Tomatismetoden er en effektiv metode som i mange tilfeller kan forbedre læreevnen ved å styrkekonsentrasjonhukommelseoppmerksomhetlytteevne, i noen tilfeller hørsellese- og skriveferdighetersangstemme og taleevne (artikulering)selvtillit og sosial kompetansestemningsleieevne til sunn grensesettingHva gjør tomatismetoden?Via avansert elektronisk spesialutstyr som doktor Tomatis utviklet fra 1940- til 1990-tallet, stimuleresdet indre øret spesifikt til å gjenopprette sin evne til å lytte korrekt, både ved å klare å konsentrereseg og ved å kunne sortere ut uvedkommende lyd som bakgrunnsstøy. Samtidig treneshjernen til å kunne oppfatte, sortere og prioritere sanseinntrykk korrekt. I begynnelsen utøvestomatismetoden ved avslapning i lenestol mens spesialbygde øretelefoner formidler lytteprogrammer.Lytteprogrammene er individuelt tilpasset for å kunne korrigere de feil man finner i en forutgåendelyttetest utført ved hjelp av Tomatis’ spesialkonstruerte lyttetest-apparat. Etter hvert supplereslyttingen med lesetrening der det elektroniske øret fanger opp stemmens signaler og girkorreksjon mens en leser, slik at den som behandles, kan utvikle en fyldigere, klarere og tydelige-

e stemme. På denne måten kan både ørets lytteevne og stemmens artikulasjonsevne trenes samtidig,slik at man utvikler det Tomatis kalte «den korrekte kommunikasjonssløyfen» mellom øre,hjerne og stemme. Tomatis mente at alle mennesker hadde en iboende trang til å kommunisere,både til å lytte og ta inn det omverdenen har å gi oss, og uttrykke det vi selv har i oss. Denne naturligekommunikasjonsevnen søker tomatismetoden å gjenopprette.Hva brukes tomatismetoden for?Bakgrunnen for problemer som får klienter til å ta kontakt med et tomatissenter, kan være mange:problemer i svangerskapet, vanskelige fødsler, senfølger av adopsjon, traumatiske emosjonelleopplevelser, gjentatte ørebetennelser, stress og belastning over lengre tid, læringsvansker, dysleksiog atferdsforstyrrelser hos barn, eksempelvis DAMP (ADHD, ADD), konsentrasjons- og hukommelsessvikt,en del tilfeller av angst og depresjon, sosial hemning og selvusikkerhet, kommunikasjonsvansker,stress og dens følgetilstander.Metoden har også gitt lindring i mange tilfeller av døvhet, tinnitus (øresus), enkelte nevrologisketilstander (cp), stamming og andre stemmeproblemer. En del tilfeller av autisme har oppnåddfunksjonsforbedring med tomatismetoden.Både barn, ungdom, voksne og eldre har hatt godt utbytte av doktor Tomatis’ metode. I ogmed at metoden er en gjenopptrening av funksjon og ikke en kurativ behandling av en lidelse, harde resultatene som blir oppnådd, vist seg å være varige hos de fleste så sant de blir holdt ved likemed lytteprogrammer og selvhelbredende stemmeøvelser.Dersom en gjennomfører treningen på korrekt måte og får et godt samarbeid om prosjektet, vilså å si alle kunne oppnå varierende grader av bedring. Det må imidlertid presiseres attomatismetoden ikke er et kurativt tiltak, det vil si at en ikke må forvente at tilstander som autismeog nedsatt hørsel blir kurert – derimot kan en oppnå en funksjonsforbedring som kan gi ganskestore utslag i det daglige liv.Tomatismetoden er spesifikk og unik sammenlignet med andre behandlingsformer. Under selvetomatistreningen bearbeides øre og hjerne på så dyptgripende måter at det anbefales at en ikkegår i andre behandlinger samtidig. Når selve treningen er gjennomført, har en imidlertid erfaringfor at tomatismetoden tvert om vil styrke effekten av mange andre behandlingsmetoder.Tomatismetoden hindrer en ikke i å gjennomføre vanlig medisinsk behandling. En må imidlertidoppgi hvilke medisiner en bruker eller hvilke andre terapier en benytter seg av, slik at dette kanvurderes i forhold til treningen.

Hvordan virker tomatismetoden?Den diagnostiske delen av tomatismetoden er blant annet basert på en lyttetest som utføres vedhjelp av et lyttetest-apparat. For det første er det viktig å avklare at lyttetest-apparatet ikke er detsamme som et audiometer, og at resultatene vi får, ikke er de samme som resultatene på et audiogram.Tomatis brukte flere tiår på å videreutvikle denne testmetoden fra vanlig audiometri, og vårerfaring tydeliggjør at dette apparatet faktisk tester lytte- og læreevne og ikke kun mekanisk hørsel.Via denne relativt objektive testen får man overblikk over hvordan det indre øret avkoderspråklyder og slik knekker språkets kode. Samtidig avdekker en hvilket øre som er dominant iforhold til avkoding av språklydene. Dersom høyre øre er det dominante, oppfatter hørselssenteretog språksenteret i venstre hjernehalvdel språklig informasjon effektivt. Ved venstredominant hørselmå den språklige informasjonen gå via høyre hjernehalvdel for senere å bli avkodet i venstre.Tidsfaktoren i avkoding av språklig informasjon kan være avgjørende for evnen til å skille deraskt skiftende språklydene fra hverandre og ta imot mer sammensatt informasjon. Venstredominansi forhold til hørsel kan derfor være årsaken til nedsatt konsentrasjon, lese- og skrivevansker,samt mer omfattende språkvansker. Hvis man gjør dette funnet på lyttetesten, kan tomatisbehandlingenprogrammeres slik at hjernen stimuleres til å få en mer optimal dominans. Man kan avdekkemanglende beskyttelse mot sanseinntrykk og korrigere dette via programmer i det elektroniskeøret. Lyttetesten kan også avdekke skader og svakheter på det psykologiske og fysiologiske plan,slik at man kan bidra til å korrigere disse svakhetsområdene via lytteprogrammene. Ut fra lyttetestenkan man kaste lys over både lærevansker, atferdsvansker, konsentrasjonsproblemer, språkvansker,lese- og skrivevansker, stressrelaterte plager, problemer med tale og stemme, angst, depresjonog sosiale problemer. Åpenbart er dette ofte sammensatte problemer, og tomatismetodenbør ikke betraktes som det ene saliggjørende, men heller som et viktig bidrag til en helhetlig tilnærmingtil vekst, læring og funksjonsforbedring.Terapeutisk arbeid med mennesker har vist at manglende lytteevne kan være et stort problem imange typer relasjoner. Mange som arbeider med sin barndom, opplever at de aldri ble lyttet til,foreldre klager over sine barn og tenåringer at de aldri lytter, og om bestefar sies det at han hørerbare det han vil høre. Disse forhold var sentrale i dr. Tomatis oppdagelser, og han la stor vekt påforskjellen mellom hørsel og lytteevne: Hørsel er et passivt mottak av lydsignaler, mens lytting erden aktive evne og vilje til å oppfatte lydsignalenes mening.Personer med nedsatt lytteevne blir lett distraherte, har ofte vansker med å konsentrere seg ogvære oppmerksomme, og har ofte vansker med å integrere sanseinntrykkene. Andre menneskeropplever ofte at kommunikasjonen blir utilfredsstillende, slik at det lett oppstår en ond sirkel medsosiale nederlag.

Tomatismetoden søker å utvikle eller gjenvinne lytteevnen, minske ørets overfølsomhet forlyd (mange av de som tilsynelatende ikke lytter, beskytter seg i realiteten mot en overfølsomhetfor lyd), styrke sammenhengen mellom øre og stemme og øke trangen til kommunikasjon, bådeden aktive og den passive delen.HistorikkDen franske øre-nese-hals-legen Alfred Tomatis (f. 1920–2001) begynte å utvikle sin metode påslutten av 1940-tallet. Hans far var operasanger, og hans fars kolleger oppsøkte Tomatis for å fåhjelp med sine stemmeproblemer. Under undersøkelsen av operasangerne oppdaget Tomatis at desamme frekvensene som de ikke klarte å synge, også var falt ut på deres hørselstester. Han fant utat ved å tilføre musikk som var forsterket på de tapte frekvensene, oppnådde han både at sangerneshørselsdefekter ble korrigert, men også at de fikk tilbake de tapte frekvensene i stemmen.Disse oppdagelsene var grunnlaget for utviklingen av det elektroniske øret, et avansert elektroniskapparat med mange kybernetiske kretsløp. Det elektroniske øret muliggjorde en gjenopprettingav optimal lyttefunksjon ved å påvirke flere av de sentrale ledd i lytteprosessen.Tomatis oppnådde denne effekten ved å signalbehandle musikk på en måte som trener øre oghjerne maksimalt. Han prøvde ut mange musikktyper, men fant at Mozarts musikk og gregoriansksang gav særlig gode resultater, blant annet på grunn av sin harmoniske fordeling av lyd gjennomhele spekteret av frekvenser og overtoner. Mozarts musikk ble funnet å gi en spesielt gunstig stimuleringog var også særlig egnet til å «lære øret grunnlaget for lytting». Den gregorianske sangenvar særlig gunstig for å gi ro og beskyttelse til nervesystemet og hjelpe individet til å integreredet som for øvrig skjer i lyttetreningenTreningsbaserte terapierNoen alternativmedisinske metoder er mest en form for egentrening eller øvelser. Her beskrivesnoen eksempler på slike kort: alexanderteknikken, autogen trening, Feldenkrais’ metode, qigongog yoga.AlexanderteknikkenAlexanderteknikken er først og fremst en treningsmetodikk for å bedre kroppsbruk hos friskemennesker. Utøvere av teknikken mener at den også har en betydelig terapeutisk verdi, både iforebyggende sammenheng og ved en rekke sykdomstilstander. Teknikken ble utviklet i slutten

av forrige århundre av den australske skuespilleren F.M. Alexander. Metoden vektlegger forholdetmellom hodet, nakken og ryggen. Treningen foregår ved individuell instruksjon. I tillegg kanden som blir behandlet, utføre øvelser på egen hånd. Terapeuten styrer hodet til eleven forsiktig,slik at hodet får den riktige holdningen på toppen av ryggsøylen. Det gir mulighet til optimalryggforlengelse og friere bevegelse i hele kroppen. Intensjonen med hver time er å få eleven til åbli bevisst på sin kropp og hvordan den brukes.Autogen treningAutogen trening er en egen teknikk til konsentrert avspenning som ble utviklet av den tyske legenJ.H. Schultz i årene 1908–1912 på bakgrunn av observasjoner gjort av nevrologen Oscar Vogtved århundreskiftet. Vogt oppdaget at enkelte forsøkspersoner var i stand til å sette seg selv i entilstand av selvhypnose der de bevisst kunne innvirke på fysiologiske reaksjoner som reguleres avdet autonome nervesystemet.Autogen trening har lenge vært kjent i Norge og vært anvendt av enkelte leger. Autogen treningbrukes i dag av idrettsutøvere i Europa og som en komplementær metode innenfor ulike medisinsketerapier. Det er en metode pasienten selv følger opp etter instruksjon, og kan snarereklassifiseres som en selvsuggesjonsmetode enn en egentlig terapi.Feldenkrais’ metodeMoshe Feldenkrais (1904–1984) utviklet en metode som er en læringsprosess. Han arbeidet direktemed sentralnervesystemet for å få frem nye, mer effektive, sunnere og mer behagelige bevegelsesmønstre.Ved å repetere små bevegelsessekvenser blir det etablert nye nerveforbindelsermellom den motoriske hjernebarken og nervesystemet. Repetisjon er viktig. Ved å repetere bevegelsessekvenseneblir de nye bevegelsene kjente og naturlige. Feldenkraismetoden består av todeler: Funksjonell integrasjon utføres med kun en elev om gangen. Eleven ligger på en benk, oglæreren utfører bevegelsene på elevens passive kropp. Den andre delen er Awareness ThroughMovement, gruppeundervisning hvor læreren veileder deltagerne verbalt gjennom bevegelsessekvenser.Elevene er aktive deltagere med ansvar for sin egen kropp.MensendiecksystemetMensendiecksystemet ble utviklet av Bess Mensendieck på slutten av 1800-tallet og grunnlagt i1905. Bess Mensendiecks tese var at bevegelser oppleves, erkjennes og bevisstgjøres gjennom

trening. Gjennom gjentakelse, innsikt og et presist bevegelsesmønster blir gode bevegelser en delav de daglige bevegelser. Med utgangspunkt i anatomien utformet hun sitt gymnastikksystem,The Mensendieck System of Functional Exercises – mensendieck-gymnastikken, hvor utøverenmeget presist instrueres i eksakte bevegelser. Bess Mensendieck fremhevet at hurtige bevegelserkan dekke over ukorrekte bevegelser, men at den riktige fremgangsmåten kan læres. Kun når manhar oppnådd fullstendig herredømme over langsomme bevegelser kan man forene nøyaktighet oghurtighet.Tilnærming etter mensendieckmetoden har som mål å legge til rette for endringsprosessergjennom en kroppslig læreprosess. Sentralt i denne læreprosessen står utforsking av bevegelse iegen kropp, med utgangspunkt i mensendieckøvelsene. I en utforskende behandling forstås og tematiseresrelasjonen mellom pasienten og behandleren som en viktig del av læresituasjonen. Dettegir en rolleforståelse av behandleren som veileder, noe som utfordrer den tradisjonelle ekspertrollen.Mensendieck-studieretningen har omfattende undervisningsmoduler både første- og andreåreti veiledning og instruksjon der dette blir tematisert. I mensendieck-tilnærmingen blir det ansettsom vesentlig at pasienten selv er en aktiv deltager gjennom hele behandlingen. Bruk avloggbok kan i så måte være nyttig for å strukturere tankene og tydeliggjøre endringsprosesser hospasientene. Tilnærmingen skiller seg fra mange andre behandlingsmetoder ved at den er relativtkortvarig og tar utgangspunkt i pasientens her og nå-situasjon. Mange ferdigutdannede mensendieck-fysioterapeuterhar helsefremmende virksomhet med mensendieck-gymnastikkgrupper somsin hovedinntektskilde.PilatesQi gong / qigongQigong er en svært gammel kinesisk behandlingsmetode som er blitt anvendt for å forebygge ogbehandle sykdommer i mer enn fem tusen år. I 1973 ble qigong anerkjent som vitenskap i Kina,og allerede i 1983 var qigong innført ved de fleste fakulteter. Ordet qigong er satt sammen av tokinesiske tegn: qi og gong. Tegnet qi betegner livsenergi, mens gong står for en ekstraordinærprestasjon. Troen på qi som grunnlaget for livet er naturlig for hver kineser. Begrepet og dets innholdbygger på forestillingen om at hele naturen og universet gjennomstrømmes av energi, og atvi selv er oppbygd av og fungerer takket være denne livsenergien. Ved god helse flyter qi fritt og

sirkulerer i spesielle kanaler (meridianer) i kroppen, og på denne måten forsørger den alle organer,vev og årer med ny kraft.Metoden finnes i forskjellige utgaver fra «hard» qigong som utgjør en del av kinesisk kampsport,til medisinsk qigong. Gjennom egentrening i medisinsk qigong kan man holde kroppenfrisk, forebygge både fysiske og psykiske sykdommer, samt øke sin utholdenhet. I motsetning tilfor eksempel aerobic og jogging utsettes ikke kroppen for slitasje ved qigongtrening, selv omman kan bli minst like sliten og svett. Derimot krever qigongtrening stor tålmodighet og sterkmotivasjon.Qigong har ulike nivåer: medisinsk, religiøst og filosofisk. Målet med qigong er å bringe kroppeni en tilstand av helhetlig balanse og selvregulering. Dette hevdes å kunne fremme helse, styrkeimmunsystemet og forebygge og kurere sykdom. Qigong er således både en metode til selvutviklingog en metode til å behandle andre. En utøver som mottar andre til behandling, har oftetrent i mange år på å styrke sin egen kraft. I Norge benyttes qigong mest i selvterapi, men enkelteterapeuter kombinerer metoden med akupunkturbehandling.Qigongøvelsene gir effekt gjennom en kombinasjon av pust, tanke og bevegelse. Det er kjentat man bare gjennom å forandre pustingen, kan påvirke mye i kroppen, blant annet blodsirkulasjonen.Bevegelser og tanker er tett knyttet sammen i qigongtreningen. Når man utfører bevegelsene,konsentrerer man seg samtidig om ulike organer i kroppen: leveren, hjertet, milten, lungene ognyrene. En viktig del av utøvelsen er derfor å vite hvorfor man utfører de spesielle bevegelsene –man visualiserer hva som hender, hvilket øker effekten. De myke og harmoniske bevegelseneminner mye om bevegelsene i tai chi. Det har sin forklaring i at qigong og Østens kampsporterhar samme utspring.Tai chi (taijiquan, skyggeboksing)Tai chi er en form for qigong bestående av rolige bevegelser. Tai chi ble brukt som selvforsvar,men er i nyere tid mest brukt for å bli bevisst og stimulere bevegelsen av chi. Tai chi består av enserie øvelser. I Kina praktiserer mange metoden som en start på dagen. Tai chi skal øke vitalkraftog helse, forebygge sykdom og gi et lengre liv.YogaYoga kommer i hovedsak fra India, og ordet betyr forening eller helhet. Yogaens mangfold avteknikker integrerer kropp, sinn, energi og bevissthet. Den oppdeles tradisjonelt i fem grener somgjennom praktiske metoder kan gi visdom, innsikt, opplysning og uskyld. Det opprinnelige ut-

gangspunktet for yogaen er altså det sunne menneske hvor de helbredende virkningene mer harvært sett på som sidevirkninger.Den terapeutiske bruken av yoga er av relativt ny dato på grunn av dette, og den har utvikletseg i ulike retninger i forskjellige deler av verden. Som helhetlig behandlingssystem inkludereryogaen teknikker for avgiftning, fysisk trening, pusteteknikker og mentale teknikker som avspenningog meditasjon.UrtemedisinHva er urtemedisin?Bruken av helbredende planter og urter er sannsynligvis den mest benyttede terapiform innenfortradisjonell medisin. De gamle leger og folkegrupper over hele verden har visst at spesifikkeplanter kunne hjelpe mot spesifikke sykdommer og lidelser. De lærte seg plantenes egenskaper,hvor de vokser, når det er best å høste dem, hvilke deler av planten man bruker, hvordan de blirtilberedt, i hvilke mengder og mot hvilke lidelser, og så videre.Hva gjør urtemedisin?Urter og helbredende planter kan brukes enkeltstående og som kombinasjonspreparater, for generelletilstander (for eksempel energigivende eller avslappende), eller ved spesifikke lidelser/organfunksjonersom for eksempel ved nyreurinveislidelser, problemer i respirasjonssystemet, hormonubalanser,svekket immunsystem, hudproblemer og lignende. De fleste naturterapeuter, uansettbakgrunn innenfor naturmedisinske behandlingsformer, bruker urtepreparater i sin praksis. 11HistorikkLite er beskrevet om bruk av urter i stein-, bronse- og jernalder her i Norge. Fra funn i andre landvet vi at bruken av visse urter var kjent. Et arkeologisk funn fra Irak har vist at for seksti tusen årsiden brukte neandertalere urter regelmessig. Steinaldermannen som nettopp ble funnet i Alpene,er minst tre tusen år gammel. Han bar på en liten lærpung med urter. En av disse hadde antibakteriellvirkning og kunne ha vært brukt i behandling av infeksjoner. Samenes folkemedisin er omtalti bind V av De samiske samlinger og baserer seg først og fremst på lokale viltvoksende planter.Urter og planter ble regelmessig samlet inn og hovedsakelig brukt som selvhjelp mot ulike lidelser,vanskeligere tilfeller ble overlatt til den lokale sjamanen eller til spesielt urtekyndige.

Norge har mange tradisjoner når det gjelder bruk av urter til medisin som grovt kan deles inn ifølgende:førhistorisk bruksamisk folkemedisinnorrøn brukimportert medisin fra munkeordenerfolkemedisin og trolldomsurterindustriproduksjonmoderne medisinsk brukAndre lands bruk av urterTradisjonell bruk av urter baserer seg i hovedsak på erfaring, og med betydelige lokale variasjoner.Det kan skyldes både forskjeller med hensyn til lokal kultur og religion, men også at urtenesinnholdsstoffer kan variere etter vekstforhold som jordsmonn og klima. Urter danner også naturligstoffer for å beskytte seg mot dyr (antibeitestoffer) og insekter (pesticider). Innholdet av dissevil også variere. Man må derfor regne med at de lokale urtekyndige brukte planter som vokste påstedet, ut fra erfaring som både omfattet virkning og eventuelt bivirkninger. Økt reisevirksomhetførte så til import av urter til krydder og medisinsk bruk. Særlig handelsforbindelsen med Detfjerne østen hadde stor betydning for Europa.Parallelt med utviklingen av moderne botanikk, farmakognosi og farmasi i vårt århundre fikkman også økte muligheter til å bestemme urtenes oppbygning og innholdsstoffer. På grunn av atman har funnet frem til de aktive innholdsstoffene, er det også mulig å sammenligne urter dyrket iforskjellige land. Flere nasjonale og internasjonale forskningsprogrammer omfatter i dag medisinskeeffekter av urter.ESCOP (European Scientific Cooperative for Phytotherapy) ble dannet i 1989, som en paraplyorganisasjonbestående av seks nasjoner: Belgia, Frankrike, Tyskland, Nederland, Sveits ogStorbritannia. Målet var å bedre den vitenskapelige statusen til plantemedisin og lette harmoniseringenav EUs regelverk. De har så langt gitt ut flere monografier som beskriver dagens viten omplantene.

Industriproduksjon i NorgeI forhold til mange andre land har vi få tradisjoner når det gjelder industriproduksjon av medisinplanteri Norge. Det finnes likevel noen få unntak, for eksempel nypeproduksjon i regi av Weidersfarmasøytiske industri og urteproduksjon i regi av Vinmonopolet. Ved Torgerud gård og medisinskeplantefarm ved Kragerø ble det frem til 1976 dyrket til sammen 40 mål med urter.Stramonium (piggeple) utgjorde det største volumet av de dyrkede urtene og ble brukt til produksjonav såkalte astmasigaretter. Det var dessuten en oppblomstring av urtedyrkning – mer ellermindre profesjonelt – under første, og særlig andre, verdenskrig.Bruk av urtemedisin i NorgeUrter brukes i hovedsak som egenbehandling for lettere sykdommer og plager. Dessuten foreskrivesurter av alternativmedisinske utøvere i hensikt å behandle spesielle tilstander, som for eksempelfordøyelsesbesvær og gjentatte infeksjoner i luftveier og urinveiene.Bruken av urtemedisin har også vist en økning i vestlige industriland, på tross av fremgangentil farmasøytisk forskning og industri. Ifølge beregninger har urtemarkedet vokst med cirka femtenprosent de siste fem år i den industrialiserte del av verden. Dette må ses i sammenheng medøkningen av interessen for alternativmedisin, samt et ønske om å ta del i ansvaret for egen helseved hjelp av «mykere» legemidler som urter og kosttilskudd. I Norge har omsetningen av urtergjennom Norsk Medisinaldepot (NMD) sunket de siste årene, og de mest solgte urtene har vist etfall i omsetningen i størrelsesorden ti til tjue prosent. Samtidig har det vært en økning i omsetningenav urter gjennom helsekost- og dagligvarebransjen, slik at det også i Norge har vært en klarøkning av den totale omsetningen av urter.Moderne medisinsk bruk av urterLærebøker i farmakologi for medisinerstudenter inneholdt opptil 1950-årene kapitler om medisinskbruk av urter. De seneste tiår beskrives urter enten som et historisk fenomen eller med negativtfortegn. Man vektlegger mangelen på standardisering, vansker med dosering og lite kliniskdokumentasjon.Fra slutten av 1970-tallet økte interessen for urtemedisin innenfor alternativ medisin og hosbefolkningen. Det oppsto flere skoler som utdannet terapeuter, og hovedtyngden av kunnskapenom praktisk bruk av urter flyttet seg fra medisinske og farmasøytiske universitetsmiljøer til alternativmedisinskeutdanningsinstitusjoner. En rundspørring blant 378 vilkårlig utvalgte alternativ-

medisinske utøvere fra 1995 viste at samtlige brukte planter eller plantebaserte produkter i sinpraksis. Dagens situasjon er derfor at hoveddelen av medisinske urter foreskrives av ikke-medisinskpersonell i Norge, dette til forskjell fra flere andre europeiske land der leger fortsatt brukerurter som en del av sin daglige praksis.Andre lands urtemedisinDet finnes langvarige urtetradisjoner på de fleste kontinenter. Disse kan være knyttet til urbefolkningeneller til etniske grupper som indianere i Nord- og Sør-Amerika eller aborigines i Australia.I land som Kina og India brukes urtemedisin parallelt med moderne medisinske legemidler. Mangesteder finnes også en levende og kommersielt aktiv urtemedisin knyttet til industri ogforskningsmiljøer. En rekke universiteter i Europa underviser i urtemedisin, og bruken av urterhar et stort økonomisk volum. Ifølge undersøkelser foreskriver tretti til førti prosent av allmennpraktiserendeleger i Tyskland og Frankrike urtemedisiner og naturprodukter.Bruken av urter i befolkningen sammenlignet med alternativmedisin i Belgia, Frankrike, Storbritanniaog USALand Bruk av alternativmedisin Bruk av urterBelgia 39 % 31 %Frankrike 49 % 12 %Storbritannia 26 % 24 %USA 34 % 9 %ForklaringsmåteBestemmelse av hvilke innholdsstoffer som er ansvarlige for biologiske effekter er en vanskelig,men viktig oppgave når det gjelder produksjon av medisinske urter. Moderne analysemetoder hargjort det mulig å foreta kompliserte analyser av urtenes innholdsstoffer. Problemet er at det kanvære flere virkestoffer som påvirker hverandres virkning eller har helt forskjellige virkninger.Ginseng inneholder for eksempel mer enn ti ulike ginsenosider som har lignende virkninger, oghvitløk inneholder cirka sytti ulike svovelforbindelser.En rekke forskjellige metoder benyttes til innholdsbestemmelse:organoleptisk undersøkelsemikroskopisk undersøkelsefysisk undersøkelse

kjemisk (inklusiv gasskromatografi og MR)biologiske undersøkelser (screening for effekt og giftighet)I fremtiden vil sannsynligvis alle urter til medisinsk bruk måtte dokumentere innhold av aktiveinnholdsstoffer. Kort sagt kan man si at det er mengden aktive innholdsstoffer kunden betaler for.En undersøkelse foretatt av Universitetet i Oslo som sammenlignet innholdet av aktive stoffer ikamille fra apotek, helsekostforretninger eller dyrket på friland i Norge, viste store kvalitetsforskjeller.De norskproduserte urtene hadde et betydelig høyere innhold av chamazulen og bisabolol,som regnes for å være de viktigste aktive stoffene.Farmasøytisk industri og urtemedisinBlant moderne legemidler regner man med at 20 til 25 prosent inneholder aktive stoffer somstammer fra planter. Eksempler på dette er digitoksin, colchicine, cyklosporin, kodein, morfin,sennes-produkter og vinca-alkaloider.For femten år siden hadde ingen av verdens 250 ledende farmasøytiske bedrifter egneforskningsprogrammer vedrørende høyere planter. I dag har halvparten slikeforskningsprogrammer. Flere av de seneste års mest interessante medikamenter stammer fra planter.Et eksempel er i kreftbehandling hvor man har brukt plantebaserte medikamenter som Vincarosea og Podophyllum peltatum. Førstnevnte stammer fra Madagaskar der den ble brukt i behandlingav diabetes, mens Podophyllum er kjent fra folkemedisinsk bruk mot kreft. Nylig har mantatt i bruk medikamentene Taxol og Taxoter, som er utvunnet fra Taxus brevifolia (stillehavsbarlind).Dette er cellegiften med det største potensialet de siste femten år, særlig mot eggstokkreftog brystkreft. Et annet middel, CPT-11, stammer fra det kinesiske treet Camptotheca acuminataog har vist lovende resultater i utprøvning av behandling av endetarmkreft.Flere farmasøytiske firmaer er i økende grad engasjert i omsetning av registrerte naturlegemidlersom Ginkgo biloba, Echinacea og johannesurt. Omsetningstallene fra de siste år viser at densterkeste økningen i omsetning av urter sannsynligvis vil være registrerte naturlegemidler.FremtidMan regner med at kun ti prosent av verdens over 250 000 blomstrende planter er grundig testetfor deres medisinske egenskaper. På den annen side viser beregninger at 60 000 av disse vil væreutryddet innen år 2050 på grunn av ødeleggelse av deres naturlige vekstområder. Mange farmasøytiskebedrifter samler nå inn plantemateriale fra for eksempel regnskogen i Amazonas, for å

sikre seg materiale til videre forskning. Ifølge Nordiska Genbanken kan genetiske ressurser, i dettetilfelle genetisk materiale fra planter, defineres som en av våre viktigste ressurser for fremtiden.Organisasjonen International Unit for Conservation of Nature and Natural Resources har utvikleten global såkalt rødliste over truede planter. Her finnes fire kategorier: utdødde arter, truede arter,sårbare arter og sjeldne arter. I Europa befinner cirka 5 000 karplanter (blomster, nåletrær ogbregner) seg på denne listen av et totalt antall på 30 000–40 000 planter. Av Norges cirka 2 000naturlig forekommende karplanter er cirka 150 av dem på rødlisten. Plantene trues i stadig størregrad av tilvoksing, forurensning, nedbeiting og gjødsling.Ifølge Verdens helseorganisasjon dekker åtti prosent av jordens befolkning sine daglige medisinskebehov gjennom planter. Blant jordas folkerike nasjoner som India og Kina, samt i store delerav Asia, Sør-Amerika og Afrika, er bruk av urter utstrakt. Dette skyldes at farmasøytiske spesialpreparaterer dyre i innkjøp og vanskelige å få tak i. Dessuten er bruken av urter dypt rotfesteti folks lokale kultur, og den medisinske bruken administreres stort sett av lokale urtekyndige sommedisinmenn, sjamaner og kloke koner.Verdens helseorganisasjon har startet et program for å dokumentere bruk og virkning av tradisjonellplantemedisin som kan oppsummeres slik:Kritisk undersøke tradisjonelle remedier og praksis.Identifisere planter og naturprodukter.Finne de nyttige og motarbeide de uvirksomme og farlige plantemedisinene.Fremme videre forskning og utveksling av kunnskap.Dette arbeidet koordineres fra Verdens helseorganisasjon i Genève, og inneholder i dag opplysningerom flere tusen medisinplanter fra hele verden. Målet er å ta vare på de rike erfaringene fraurtetradisjoner i forskjellige land og hjelpe fattige land med å ivareta nyttige urtetradisjoner.

LitteraturlisteAkupunkturAlræk, T. Acupuncture in the prevention of recurrent uncomplicated lower urinary tract infection in adult women.Ph.D. at Department of public health and primary health care. Bergen: University of Bergen 2004.Aune, A., Alræk, T., LiHua, H., Bærheim, A. Acupuncture in the prophylaxis of recurrent lower urinary tract infectionin adult women. I: Scandinavian journal of primary health care 1998 16: 37–39.Bonta, I.L. Acupuncture beyond the endorphin concept? I: Medical Hypotheses 2002 58: 221–224.Chao, D.M., Shen, L.L., Tjen-A-Looi, S., Pitsillides, K.F., Li, P., Longhurst, J. Naloxone reverses inhibitory effect ofelectroacupuncture on sympathetic cardiovascular reflex responses. I: American Journal of Physiology 1999 276:2127–2134.Ernst, E., White, A.R. Acupuncture as a treatment for temporomandibular joint dysfunction. A systematic review ofrandomised trials. I: Archives of otolaryngology 1999 125: 269–272.Ernst, E., White, A.R. Acupuncture for back pain. I: Archives of Internal Medicine 1998 158: 2235–2241.Ezzo, J., Berman, B., Hadhazy, V.A., Jadad, A.R., Lao, L., Singh, B.B. Is acupuncture effective for the treatment ofchronic pain? I: Pain 2000 86: 217–225.Halvorsen, T.B., Anda, S.S., Næss, A.B., Levang, O.W. Fatal cardiac tamponade after acupuncture through congenitalsternal foramen. I: Lancet 1995 345: 1175.Han, J.S., Tang J., Ren, M.F., Zhou, Z.F., Fan, S.G., Qui, X.S. Central neurotransmitters and acupuncture analgesia. I:The American journal of Chinese medicine 1980 8: 331–348.He, D., Medbø J.I., Høstmark, A.T. Effect of acupuncture on smoking cessation or reduction. An 8-month and 5-yearfollow-up study. I: Preventive medicine 2001 33: 364–372.Heyerdahl, O., Lystad, N. Lærebok i akupunktur. Oslo: Tano forlag 1991.Kaptchuk ,T.J. Acupuncture: Theory, efficacy and practice. I: Annals of internal medicine 2002 136: 374–383.Kittang, G., Melvær, T., Bærheim, A. Akupunktur kontra antiflogistika ved akutt lumbago. Acupuncture versusantiflogistica by acute low back pain in general practice. I: Tidsskrift for Den norske legeforening 2001 121: 1207–1210.Kjendahl, A., Sällstrom, S., Osten, P.E., Stanghelle, J.K., Borchgrevink, C. A one year follow-up study on the effects ofacupuncture in the treatment of stroke patients in the sub acute stage. A randomised, controlled study. I: Clinicalrehabilitation 1997 11: 192–200.Langevin, H.M., Yandow, J.A. Relationship of acupuncture points and meridians to connective tissue planes. I: Theanatomical record 2002 269: 257–265.Melzack, R., Wall, P.D. Pain mechanism. A new theory. I: Science 1965 150: 155–163.Norheim, A.J., Pedersen, E.J., Fønnebø, V., Berge, L. Acupressure treatment of morning sickness in pregnancy. Arandomised, doubleblind, placebo-controlled study. I: Scandinavian journal of primary health care 2001 19: 43–47.

Norheim, A.J. Acupuncture in health care. Attitudes to and experience with acupuncture in Norway. Dr. philos. at theNational research center in complementary and alternative medicine. Tromsø: University of Tromsø 2005.Norheim, A.J. Adverse effects of acupuncture. A study of literature for the years 1981–94. I: Journal of Alternativeand Complementary Therapies in Medicine 1996 2: 291–297.Oleson, T.D. Auricolotherapy manual. Chinese and Western systems of ear acupuncture. Los Angeles: Health Care Alternatives1990.Schjelderup, V. Nytt lys på medisinen. Oslo: Cappelen 1989.Shen, J. Research on the neurophysiological mechanisms of acupuncture: review of selected studies andmethodological issues. I: Journal of alternative and complementary medicine (New York, N.Y.) 2001 7: 121–127.Loewe, M. (red.). Early Chinese texts. A bibliographical guide. Early China special monograph series No. 2. The Societyfor the Study of Early China and the Institute of East Asian Studies. Berkeley: University of California Press1993.State administration of TCM. Advanced textbook on TCM & pharmacology Vol. 1. New Delhi: New World Press 1995.Vickers, A.J. Can acupuncture have specific effects on health? A systematic review of acupuncture anti-emesis trials. I:Journal of the Royal Society of Medicine 1996 89: 303–311.White, A.R., Ernst, E. A systematic review of randomised controlled trials of acupuncture for neck pain. I:Rheumatology 1999 38: 143–147.World Health Organization. WHO Traditional medicine strategy 2002–2005. Geneve: World Health Organization2002.World Health Organization. Evaluation of acupuncture practice based on controlled clinical trials. Geneve: WorldHealth Organization 1996.World Health Organization. Guidelines for safe acupuncture treatment. Geneve: World Health Organization 1996.World Health Organization. Guidelines on basic training in acupuncture. Geneve: World Health Organization 1996.World Health Organization. Working group on clinical research methodology for acupuncture. Geneve: World HealthOrganization 1994.World Health Organization. A proposed standard international acupuncture nomenclature. Geneve: World HealthOrganization 1991.Zijlstra, F.J., van den Berg-de Lange, I., Huygen, F.J.P.M., Klein, J. Anti-inflammatory actions of acupuncture. I: Mediatorsof inflammation 2003 12: 59–69.Øverbye, B.J. Frisk uten piller. En innføring i øreakupunktur. Hjemmenes Forlag 1981.Aanjasen, T., Senstad, A.C., Lystad, N., Kværner, K.J. Akupunktur. Et supplement i allmennpraksis (Acupuncture ingeneral practice). I: Tidsskrift for Den norske legeforening 2002 122: 921–923.Antroposofisk medisinAntony, S., Kuttan, R., Kuttan, G. Inhibition of lung metastasis by adoptive immunotherapy using Iscador. I:Immunological Investigations 1999 28(1): 1–8.Cerny, T., Heusser, P. Quality of life of patients with metastatic breast or intestinal cancer, treated with anthroposophicmedicine or with mainstream medicine, the latter with or without psycho-oncologic or supplementaryanthroposophic therapy. I: Forschende Komplementärmedizin 1999 6 (Suppl. 1): 35–37.

Chernyshov, V.P. et al.. Immunomodulatory and clinical effects of Viscum album (Iscador M and Iscador P) in childrenwith recurrent respiratory infections as a result of the Chernobyl nuclear accident. American journal oftherapeutics 2000 7: 195–203.Evans, M.R. On the efficacy of anthroposophical medicines. I: Complementary Medicine Research 1991 5(2): 71–78.Grossarth-Maticek, R., Kiene, H., Baumgartner, S.M., Ziegler, R. Use of Iscador. An extract of European mistletoe(Viscum album), in cancer treatment: prospective nonrandomized and randomized matched-pair studies nestedwithin a cohort study. I: Alternative therapies in health and medicine 2001 7 (3): 57–66, 68–72, 74–76 passim.Hamre, H.J., Becker-Witt, C., Glockmann, A., Ziegler, R., Willich, S.N., Kiene, H. Anthroposophic therapies inchronic disease. The anthroposophic medicine outcome study (AMOS). I: European journal of medical research2004 (9): 351–360.Kiene, H. Komplementäre Methodenlehre der klinischen Forschung. Cognition-based Medicine. Heidelberg: SpringerVerlag 2001.Kienle, G. Mistletoe therapy of breast cancer in comparison with chemotherapy and radiotherapy. Zeitschrift fürAlternsforschung (Stuttgart) 1981 57(5): 328–337.Kjaer, M. Mistletoe (Iscador) therapy in stage IV renal adenocarcinoma. A phase II study in patients with measurablelung metastases. I: Acta oncologica 1989 28(4): 489–494.Leroi, R. Studies on additional Iscador therapy in the management of women with surgically and radiotherapeuticallytreated genital carcinoma. I: Gynaecologia 1969 167(3): 158–170.Louhiala, P. Anthroposophy, medicine and research. Meeting report on the 15th Gyllenberg Symposium «Research inAnthroposophical Medicine» of October 29–31 1998 in Hanasaari, Finland. I: Forschende Komplementärmedizin1999 6(1): 24–26.Salzer, G., Havelec, L. Prevention of recurrence of bronchial carcinomas after surgery by means of the mistletoe extractIscador. Results of a clinical study from 1969–1971. I: Onkologie 1978 1(6): 264–267.Stoss, M., Michels, C., Peter, E., Beutke, R., Gorter, R.W. Prospective cohort trial of Euphrasia single-dose eye dropsin conjunctivitis. I: Journal of alternative and complementary medicine 2000 6(6): 499–508.Stoss, M., van Wely, M., Musielsky, H., Gorter, R.W. Study on local inflammatory reactions and other parameters duringsubcutaneous mistletoe application in HIV-positive patients and HIV-negative subjects over a period of 18weeks. I: Arzneimittelforschung 1999 49(4): 366–373.Tusenius, K.J., Spoek, J.M., Kramers, C.W. Iscador Qu for chronic hepatitis C. An exploratory study. I:Complementary therapies in medicine 2001 9(1): 12–16.Von Rohr, E., Pampallona, S., van Wegberg, B., Cerny, T., Hurny, C., Bernhard, J., Helwig, S., Heusser, P. Attitudesand beliefs towards disease and treatment in patients with advanced cancer using anthroposophical medicine. I:Onkologie 2000 23(6): 558–663.Von Rohr, E., Pampallona, S., van Wegberg, B., Hurny, C., Bernhard, J., Heusser, P., Cerny T. Experiences in therealisation of a research project on anthroposophical medicine in patients with advanced cancer. I: Schweizerischemedizinische Wochenschrift 2000; 130(34): 1173–1184.AromaterapiCooke, B., Ernst, E. Aromatherapy. A systematic review. I: British Journal of General Practice 2000 50: 493–496.

Fellowes, D. et al. Aromatherapy and massage for symptom relief in patients with cancer. I: The Cochrane Database ofSystematic Reviews 2004 3: CD002287.Lawless, J. The illustrated encyclopaedia of essential oils. London: Harper Collins Publishers 1995.Louis, M. Use of aromatherapy with hospice patients to decrease pain, anxiety, and depression and to promote anincreased sense of well-being. I: The American Journal of Hospice and Palliative Care 2002 19: 381–386.Schiller, C., Schiller, D. Aromatherapy oils. A complete guide. New York: Sterling Publishing 1996.Walters, C. Aromatherapy. An illustrated guide. Boston: Element Books 1998.Worwood, V.A. The fragrant pharmacy. A complete guide to aromatherapy and essential oils. London: Random HouseGroup 1991.Ajurvedisk medisinFrawley, D. Ayuredic healing. Salt Lake City: Morson Publishing 1989.Sharma, H., Christopher, C. Contemporary ayurveda. Oxford: Churchill Livingstone 1998.Mishra, L.C. Scientific basis for ayurvedic therapies. Sebastopol, CA: CRC 2003Rasmussen, L.B. Fibromyalgi på indisk vis. I: Utposten 2004 33: 27–32.http://www.ayurveda.no/forskning/forskning2.asp? sm=14BiopatiWinberg-Nielsen, K. Biologisk regeneration. Skive: Logos 1991.Winberg-Nielsen, K. Regeneration. Den anden vej til sundhet. Skive: Logos 1991.Lund, P. Immunforsvarets ABCD. Skive: Sund og Rask 1997.Lund, P. Immunsystemet. Oslo: Forlaget Focus 1988.BlomstermedisinBarnard, J. Form and function. Great Barrington: Lindisfarne Books 2004.Bolton, B.L. The secret power of plants. London: Abacus 1975.Gurudas. Flower essences and vibrational healing. San Rafael, CA: Cassandra Press 1989.Harvey, C. Encyclopedia of flower remedies. London: Thorsons 1995.Maple, E. The secret lore of plants and flowers. London: Robert Hale 1980.Myskja, A. Blomstermedisin til vekst og helbredelse. Oslo: Noras Ark 2000.Myskja, A. Blomstermedisiner fra hele verden. Oslo: Noras Ark 2003.Scheffer, M. Bachs blomsterterapi. Teori og praksis. København: Strubes Forlag 1991.Weeks, N., Bullen ,V. The Bach flower remedies. Illustrations and preparation. London: The C.W. Daniel Co. 1977.Weeks, N. The medical discoveries of Edward Bach, physician. London: The C.W. Daniel Co. 1977.Wheeler, F.J. The Bach remedies repertory. London: The C.W. Daniel Co. 1977.White, I. Australian bush flower essences. London: Bantam Books 1991.Wright, M.S. Flower essences. Reordering our understanding and approach to illness and health. Jeffersonton, USA:Perelandra 1988.

EnergimedisinAlver, B. Det er mer mellom himmel og jord. Bergen: Vett og Viten 1991.Atkins, P.W. The 2nd law, energy, chaos and form. New York: Scientific American Library 1994.Becker, R. The body electric. New York: William Morrow & Co. 1985.Beghich, N. Auf den Spuren einer neuen Alchemie. Düsseldorf: Omega 1997.Benor, D. Healing Research. München: Helix Verlag 1992.Bishopfs, M. Biophotonen. Frankfurt: Zweitausendseins 1995.Black, M. Models and metaphors. New York: Ithaca Cornell University Press 1962.Blank, M., Finld, E. (red.). Mechanistic approaches to interactions of electric and electromagnetic fields with living systems.New York: Plenum Press 1987.Brown, G.C., Cooper, C.E. Bioenergetics. A practical approach. Oxford: Oxford University Press 1995.Callahan, P.S. Tuning into nature. Greenwich: Devin-Adair 1975.Chaitow, L. Soft-tissue manipulation. Wellingborough: Thorsons 1987.Eden, D. Energy medicine. New York: Putnam 1998.Dacher, E.S. Intentional healing. A guide to the mind/body healing system. Los Angeles: Marlowe & Company 1991.Det Norske Healerforbundet. Healing. Informasjonsbrosjyre, oktober 1996.Dossey, L. Ord som helbreder. Om bønnens kraft i lys av moderne medisin. Oslo: Grøndahl Dreyer 1996.Fintelmann ,V. Intuitive Medizin. Stuttgart: Hippokrates Verlag 2000.Galde, P. Crystal healing. St Paul: Llewellyn Publications 1991.Gallo, F.P. Energy tapping. Oakland: New Harbinger 2000.Gaynor, M. The healing power of sound. Boulder: Shambhala 2002.Gerber, R. Vibrational medicine. Santa Fe: Bear & Co. 1988.Goodsell, D.S. The machinery of life. New York: Springer Verlag 1993.Harvey, D. Healing. Kraften der helbreder. København: Hernov forlag 1984.Ho, M.W. The rainbow and the worm. The physics of organisms. River Edge: World Scientific 1993.Holey, E.A., Cook, E. Evidence-based therapeutic massage. Edinburgh: Churchill Livingstone 2003.Husemann, F., Wolff, O. Das Bild des Menschen als Grundlage der Heilkunst. Stuttgart: Verlag Freies Geistesleben2003.Jørgensen, A.S., Ovesen, J.H. Politikens bog om healing. Viborg: Politikens Forlag 1989.Jørgensen, J.K. Terapeutisk berøring. http://www-bib.hive.no/tekster/studoppg/he/2001/jorgensen-j/index.htmlKrieger, D. Therapeutic touch. The imprimatur of nursing. I: American Journal of Nursing 1975 5: 784–787.Krieger, D. Therapeutic touch. Inner workbook. Santa Fe: Bear & Co. 1996.Krieger, D. Accepting your power to heal. Santa Fe: Bear & Co. 1993.Muni, S.R. Awakening life force. St. Paul: Llewellyn 1994.Ornstein, R. The evolution of consciousness. New York: Prentice-Hall 1991.Oschman, J. Energy medicine. The scientific basis. Dover: Churchill Livingstone 2000.Pert, C. Molecules of emotion. New York: Scribner 1997.Sannella, L. The kundalini experience. Lower Lake: Integral Publishing 1987.Sayre-Adams, J.: Therapeutic touch. Principles and practice. I: Complementary therapies in medicine 1993 1: 96–99.Schjelderup, V. Elektromagnetismen og livet. Oslo: Dreyer 1987.Steiner, R. Geisteswissenschaft und Medizin. Dornach: Rudolf Steiner Verlag 1999.

Tansley, D. Dimensions of radionics. London: New Science Press 1977.The Doctor-Healer Network. Healing and medicine. Informasjonsskriv. DHN, 27 Montefiore Court, Stamford Hill,London N16 5TY.Ueno, S. (red.). Biological effects of magnetic and electromagnetic fields. New York: Plenum Press 1996.VIFAB. Healing. http://www.vifab.dk/alternativbehandling/behandlingsformer/healing/Wiener, N. Cybernetics. Cambridge: MIT Press 1961.Wiedell, J. Forskningsprojekt om healing. Healerringen, Danmark 1995.Zachariae, B. Visualisering og helbredelse. København: Munksgaard 1992.ErnæringsterapiBalch, J.F., Balch, P.A. Prescription for nutritional healing. New York: Avery Publishing Group 1997.Brostoff, J., Gamlin, L. Alt om matallergi og -intoleranse. Oslo: Cappelens Forlag 1991.Brown, V. Macrobiotic miracle. Tokyo: Japan publications 1985.Bruset, S. Kreft og jakten på mirakler. Oslo: Gyldendal forlag 1993.Carter, J.P. et al. Hypnosis. Dietary management may improve survival form nutritionally linked cancers based onanalysis of representative cases. I: Journal of the American College of Nutrition 1993 12: 209–226.Chandra, R.K. Effect of vitamin and trace-element supplementation on immune responses and infection in elderlysubjects. Lancet 1992 340: 1124–1127.Davies, S., Stewart, A.: Nutritional medicine. London: Pan Books 1987.Dwyer, J. Health aspects of vegetarian diets. I: The American journal of clinical nutrition 1988 48: 712–738.Ernst, E. Risks and benefits of vegetarianism. I: British journal of hospital medicine 1997 8: 372–374.Flytlie, K. Vitaminrevolusjonen. Oslo: Hilt & Hansteen 1997.Hafskjold, U. Den lille krydderhave. Drammen: Lier 1993.Hartwell, J.L. Plants used against cancer. A survey. I: Lloydia 1971 34:3: 310–61.Levine, M. et al. Vitamin C pharmacokinetics in healthy volunters. Evidence for a recommended dietary allowance. I:Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America 1996 93: 3704–3709.Lydeking, E. Ny næring. Mad og terapi. København: Klitrose 1990.Murray, M., Pizzorno J. Encyclopedia of natural medicine. New York: Little, Brown & Co. 1996.Myskja, A. Aloe vera. Naturens skattkammer. Oslo: Noras Ark 2001, 2. utg. 2005.Nes, M., Müller, H., Pedersen, J.I. Ernæringslære. Landsforeningen for kosthold og helse 1994.Nussbaum, E. Recovery from cancer. New York: Avery Publishing Group 1992.Ose, T., Kaasa, S. Kostbehandling . En del av alternativ medisin? I: Omsorg 1992 2: 33–36.Poleszynski, D. (red). Riktig mat – bedre helse. Oslo: Forlaget Det Beste 1996.Sizer, F., Whitney, E. Nutrition. Concepts and controversies. Belmont, CA.: Wadsworth Publishing Company 1997.Todd, A. Double vision. Middletown, CT: Wesleyan University Press 1995.Truss, C.O. Tissue injury induced by Candida Albicans, mental and neurological manifestations. Journal ofOrthomolecular Psychiatry 1978 7: 17–37.Weiss, R.F. Lehrbuch der Phytotherapie 6. Auflage. Stuttgart: Hippokrates Verlag 1985.Werbach, M.R. Foundations of nutritional medicine. Tarzana: Third Line Press 1997.Werbach, M.R. Nutritional influences on illness. Tarzana: Third Line Press 1993.

HealingAchterberg, E.J. Imagery in healing. Boston: New Science Library 1985.Barasch, M.I. The healing path. New York: Penguin 1994.Becker, R.O. The body electric. New York: William Morrow & Co. 1985.Benor, D. Healing research, Vol. 1–4. Deddington: Helix Verlag 1992.Benson, H. Timeless healing. The power of biology and belief. New York: Scribner 1996.Brown, C. Optimum healing. London: Rider 1998Bruyere, R. Wheels of light. New York: Fireside 1994.Det Norske Healerforbund. http://www.healing.noEllis, A. Grasping the wind. Brookline: Paradigm 1989.Gerber, R. Vibrational medicine. Bear & Co. 1988.Kunz, G.F. The mystical lore of precious stones. Newcastle: Newcastle Publishing Co. 1986.Kvamme, O.J. (red.). Innføring i alternativ medisin. Oslo: Universitetsforlaget 1996.Alver, B.G., Selberg, T. Det er mer mellom himmel og jord. Nesbru: Vett og Viten 1991.Benor, D. Healing research. München: Helix Verlag 1992.Dacher, E.S. PNI. The new mind / body healing program. Brentford: Paragon House 1993.Dossey, L. Ord som helbreder. Om bønnens kraft i lys av moderne medisin. Oslo: Grøndahl Dreyer 1996.Egeland, E. Healing og den levende prosess. Impuls. Tidsskrift for psykologi 1994 3.Gaup, A. Sjamansonen. Oslo: Tre bjørner forlag 2005.Gerber, R. Vibrational medicine. New York: Bear & Co. 1988.Hall, M.P. The occult anatomy of man. Los Angeles: Philosophical Research Society 1957.Harvey, D. Healing. Kraften der helbreder. København: Hernov forlag 1984.Holmberg, D. Transcendence, Power and Regeneration in Tamang Shamanic Practice. I: Critique of Anthropology2006, Vol. 26 (1).Johari, J. Chakras. Rochester: Destiny 1989.Jørgensen, A.S., Ovesen, J. Politikens bog om healing. København: Politikens Forlag 1989.Kilner, W.J. The human aura. York Beach: Samuel Weiser Inc. 1978.Leadbeater, C.W. The chakras. Wheaton: The Theosophical Publishing House 1972.Millenson, J.R. Mind matters. Psychological medicine in holistic practice. Seattle: Eastland Press 1995.Mookerjee, A. Kundalini. The arousal of the inner energy. New York: Destiny Books 1982.Motoyama, H. Science and the evolution of consciousness. Chakras, ki and psi. Brookline: Autumn Press 1978.Motoyama, H. Theories of the chakras. Bridge to higher consciousness. Wheaton: The Theosophical Publishing House1981.Mumford, J. A chakra and kundalini workbook. St. Paul: Llewellyn 1995.Myss, C. Kropp, sinn og ånd. Oslo: Damm 1999.Olsvik, F. Tvil, tro og helbredelse. Oslo: Aschehoug 1991.Parmann, Ø. Marcello Haugen. Oslo: Grøndahl Dreyer 1993.Sayre-Adams, J., Wright, S.G. The theory and practice of therapeutic touch. London: Churchill Livingstone 1995.Sayre-Adams, J. Therapeutic Touch. Principles and practice. I: Complementary Therapies in Medicine 1993 1:96–99.Egeland, E. Healing og helbredelse. http://www.else-egeland.org/artikkelh.htm

Jørgensen, A.S., Ovesen, J.H. Politikens bog om healing, energi, bevidsthed og selvudvikling. København: Politikensforlag AS, 1991.NOU 1998: 21. Alternativ medisin. Statens forvaltningstjeneste, statens trykning.Odelstingproposisjon, Ot.prp. nr. 27 (2002–2003). Om lov om alternativ behandling av sykdom mv.Reikiforbundet Norge. www.rfn.noTorgrimsen, E. (1998). Terapeutisk berøring . En lindrende funksjon i sykepleien. I: VIFAB. Healing.http://www.vifab.dk/alternativbehandling/behandlingsformer/healing/Tansley, D. Radionics and the subtle anatomy of man. Saffron Walden, Essex: Health Science Press 1972.Thondup, T. Boundless healing. Boulder: Shambhala Publications 2000.Westlake, A. The pattern of health. Boulder: Shambhala Publications 1974.HomeøpatiECHMRG (The European Commission Homeopathic Medicine Research): Report from European CommissionHomeopathic Medicine Research Group. Glasgow: Hominform 1997.Hahnemann, S. Organon. Løten: Aage Stenseth Forlag 1994.Johnston, L. Din hverdagsmedisin. Hva er homøopati? Oslo: Homøopatibokhandelen 1995.Kleijnen, J., Knipschild, P., Ter Riet, G. Clinical trials of homeopathy. I: British Medical Journal 1991:302: 316–23.Kvamme, O.J. Innføring i alternativ medisin. Oslo: Universitetetsforlaget 1996.Lærum, E., Borchgrevink, C.F., Wiens, G. Hvem går til homøopat? I: Tidsskrift for Den norske lægeforening 1985 105:34,35,36: 2478–2482.Vithoulkas, G. Homøopati. Fremtidens medisin. Oslo: Futhark Forlag 1991.KinesiologiHovgard, E., Tamsen J. Kinesiologi. Kroppsbalansering. Hjørring: Forlaget Kinese 2002.http://www.dnkf.org/Krebs, C. A revolutionary way of thinking. Melbourne: Hill of Content Publishing 1998.Thie, J.F. Touch for Health. Pasadena: T.H. Enterprises 1987.Topping, W. Success over distress. Bellingham: Topping International Institute 1990.Walter, D.S. Applied kinesiology. Synopsis. 2nd ed. Pueblo: A. Lawson and L. Calderon 2000.Kosttilskudd, vitamin- og mineralterapi (ortomolekylær terapi)Akerele O., Heywood, V., Synge, H. Conservation of medicinal plants. Cambridge: Cambridge University Press 1991.Akerele, O. The best of two worlds. Bringing traditional medicine up-to-date. I: Social science & medicine 1987 2:177–181.Alver, B.G. Folkemedicin. I: Tidsskrift for Den norske lægeforening 1986 7: 596–599.

Arfeen, Z. et al. A doubleblind randomized controlled trial of ginger for the prevention of postoperative nausea andvomiting. I: Anaesthesia and intensive care 1995 August 23 4: 449–452.Awang, D.V.C., Kindack, D.G. Echinacea. I: Canadian pharmaceutical journal 1991 124: 512–516.Awang, D.V.C. Commercial Taheebo lacks active ingredient. I: Canadian pharmaceutical journal 1988 121: 323–326.Bivirkninger av naturmidler. SLK-nytt 1990 1.Birkeholm, M. Kræft for viderekomne. At møde sin sygdom. Beder: Hovedland 2002.PolaritetsterapiStone, R. Health Building. Sebastopol, CA: CRCS Publication.Bjerknes, U. Polaritetsterapi. Tilbake til harmonisk vekst. Alternativt Nettverk 1998.Young, P. Polarity Therapy. A practitioner’s perspective. Dorset, UK: Prism Press 1990.Stone, R. Polarity therapy I. Sebastopol, CA: CRCS Publication 1987.Stone, R. Polarity therapy II. Sebastopol, CA: CRCS Publication 1987.Soneterapi/refleksologiAndersen, L. Haandbog i zoneterapi. København: Borgens Billigbøker 1976.Bredstrup, E., Launsø, L. Hovedpine og zoneterapeutisk behandling. København: Sundhedsstyrelsens Råd VedrørendeAlternativ Behandling 1995.Corvo, J. Soneterapi. Oslo: Hjemmets bokforlag 1991.Eriksen, L., Jensen, J.M. Zoneterapeuters klienter. Danmark, FDZ. www.fdz.dk 2006.Ingham, E. Zone terapi. Strubes forlag, København 1972.Marquart, H. Praktisk lærebog i zone-terapi. København: Munksgaard 2001.Sudmeier, I. et al. Änderung der Nierendurchblutung durch organassoziierte Reflexzonentherapie am Fuss gemessenmit farbkodierter Dopper-Sonographie. I: Forschende Komplemetärmedizin 1999 6: 129–134.Sundhedsstyrelsens Råd Vedrørende Alternativ Behandling, Danmark 1995.Tibetansk medisinClifford, T. Tibetan buddhist medicine and psychiatry. Wellinborough, UK: The Aquarian Press 1984.Rinpoche, S. Den tibetanske boken om livet og døden. Oslo: Grøndahl Dreyer 1995.Yeshe, D. Health through balance. An introduction to Tibetan medicine. Ithaca, NY: Snow Lion Publications 1986.TomatismetodenMyskja, A. Den musiske medisin. Oslo: Grøndahl Dreyer 1999.

UrtemedisinArbo, Høeg, O. Våre medisinske planter. Oslo: Forlaget Det Beste 1984.Bjertnes, A. Groblad, meitemark og krutt. Kjerringråd og folkelig behandling i 1000 år. Oslo: Gyldendal 1997.Borgen, A. Urtehagen på Knatten. Oslo: Gyldendal 1974.Bruce, Å. Løk och vitløk i medicinen . En oversikt. Många effekter men tvivel på helsekostpreparat. I: Läkartidningen1992 89:14: 1189–93.Bruset, S., Tveiten, D. Helse på grønn resept. Oslo: Gyldendal 1999.Bruun, E., Christensen, B. Klassiske legeplanter. Oslo: Aschehoug 1998.Chevallier, A. Damms store bok om medisinske urter. Oslo: N.W. Damm 2003.Bremnes, L. Den store urteboken. Dyrking, mat, skjønnhet, helse, dekorasjoner. Oslo: Gyldendal 1990.Cox, P.A., Balick, M.J. The Ethnobotanical Approach to drug discovery. I: Scientific America 1994 6: 60–65.Culpeper, N. A complete herbal. London: Foulsham 1973 (Orig. 1648).Høeg, O.A., Christensen, A.S.W. Våre medisinske planter. Oslo: Forlaget Det Beste 1984.Dragland, S., Smestad-Paulsen, B., Wold, J.K., Rognlien, B. Medisinplanter. Nytt råstoff for norsk industri. Fag Info(Statens fagtjeneste for landbruket) 1993 29: 62–71.Duke, J.A. Handbook of medicinal herbs. Boca Raton, Fla.: CRC Press 1985.Guidelines for the assessment of herbal medicines. Verdens helseorganisasjon 1991.Fægri, K. Norges planter I–III. Oslo: Cappelen 1970.Genz, R. Gunderson. Hildegard av Bingens urtehage. Oslo: Pax Forlag 1998.Granrud, L. Håndbok i urtemedisin. Urter til behandling av vanlige plager. Oslo: Noras Ark 2001.Hansel, R., Haas, H. Therapie mit Phytopharmaka. Berlin: Springer-Verlag 1984.Holmboe, J. Gratis mat av ville planter. Oslo: Cappelen 1941.Hoffmann, D. The New Holistic Herbal. London: Element 1990.Høeg, O.A: Planter og tradisjoner. Oslo: Universitetsforlaget 1997.Kloss, J. Back to Eden. Santa Barbara, CA: Woodbridge Press 1979.Lind, P.O., Bruhn, J.G. Biologiske effekter av kamomill. Läkartidningen 1984 81:51: 4846–4852.Manson, A. Den herlige urteboken fra 1628. Oslo: Kolibri forlag 1998.Melchart, D., Linde, K. et al. Immunomodulation with Echinacea. A systematic review of controlled clinical trials.Phytomedicine 1994 1: 245–254.Messegue, M. Health secrets of plants and herbs. West Caldwell, NJ: Wililam Morrow 1979.Mills, S., Bone, K. The principles and practice of phytotherapy. London: Churchill Livingstone 2000.SLK (Statens legemiddelkontroll): Retningslinjer for godkjenning av naturmidler. Januar 1994.Tierra, M. The way of herbs. Washington: Washington Square Press 1983.Tolonen, M. Vitaminer og mineraler. Veien til et friskere liv. Helsinki: Werner Söderström OY 1985.Treben, M. Helse fra Guds apotek. Wien: Ennsthaler 1993.Wagner, H., Wiesenauer, M. Phytotherapie. Stuttgart: Gustav Fischer 1995.Weiss, R.F. Krautermedicin. Stuttgart: Thieme 2000.Weiss, R.F. Lehrbuch der Phytotherapie. Stuttgart: Hippokrates Verlag 1974.Werbach, M.R., Murray, M.T. Botanical influences on illness. New York: Third Line Press 1994.Yance, D.R. Herbal medicine, healing & cancer. Los Angeles, CA: Trade Publications 1998.

Andre terapiformerBoone, J. Allen. Kinship with all life. New York: Harper and Row 1954.Khalsa, D.S. Meditasjon som medisin. Oslo: Damm 2003.Olesen, J. Venepumpen hos sund og syg. København: Borgen 1976.Yogananda, P. Autobiography of a yogi. Dansk utgave Borgen 1987.Noter1 Kobrin L.E. Comprehensive acupuncture therapy without needles. I: MedicalAcupuncture 2000 12(2): 29–30.2 Oleson, T.D. Auricolotherapy manual. Chinese and western systems of earacupuncture. London: Churchill Livingstone 2003.3 Nogier, P., Nogier, R. The man in the ear. New York: Maisonneuve 1985.4 Se for eksempel: Antiviral activity of the volatile oils of Melissa officinalis L. againstHerpes simplex virus type-2. I: Phytomedicine 2004 11: 7–10. Antioxidant properties ofthe essential oil of Eugenia caryophyllata and its antifungal activity against a largenumber of clinical Candida species. Mycoses 2007 48: 3–6. Antifungal activity ofJuniperus essential oils against dermatophyte, Aspergillus and Candida strains. Journal ofapplied microbiology 2006 100 (6): 1333–1338. Yoganananda, P. Autobiography of ayogi. Los Angeles, CA: Philosophical Library 1946. Yoganananda, P. En yogisselvbiografi. København: Borgen 1975. Yoganananda, P. En yogis selvbiografi.København: Borgen 1975.5 Kiecolt-Glaser, J.K. et al. Olfactory influences on mood and autonomic, endocrine, andimmune function. I: Psychoneuroendocrinology 2008 33: 328–339.6 Dette eksempelet illustrerer impatiens, den første blomsten og det første remediet dr.Bach utviklet.7 De øvrige remediene ble tilberedt ved kokemetoden hvor friske grener og kvister mednyutsprungede blomster blir kokt på svak varme i en halv time, hvoretter vannet blirbrukt som utgangspunkt for remedien.8 Livskvalitet er et kontroversielt begrep som ofte er i bruk uten å ha blitt tilstrekkeligdefinert, men brukes her om summen av de faktorer som gjør at mennesker opplever å haet fullverdig liv.9 NOU 1998:21: Alternativ medisin. http://www.odin.dep.no/nou/1998-21.10 Medline er en søkbar litteraturdatabase for medisinere.