PÃ¥ vei mot en integrert medisin - kapittel 4 - Fagbokforlaget

Ved å behandle pasientens konstitusjonelle tilbøyeligheter kan uheldige psykiske og fysiskereaksjonsmønstre motvirkes, mener homøopatene. På denne måten mener homøopatien at dyperenivåer av sykdommen kan nås, og at mulighetene for en varig helbredelse blir større.I praksis oppsøkes homøopater for nesten alle typer plager. Undersøkelser viser at den størsteandelen konsultasjoner gjelder infeksjoner i øvre og nedre luftveier, utslett (særlig eksem), allergi,psykiske plager (spesielt depresjon og angst), samt plager i muskel- og skjelettsystemet. I tilleggses ofte pasienter med hodepine, kvinnelidelser (premenstruelt syndrom og menstruasjonsplager),plager under svangerskap (svangerskapskvalme, svangerskapsdepresjon og bekkenløsning),urinveisplager (spesielt gjentatte infeksjoner i blære) og fordøyelsesplager.Teoretisk, ifølge likhetsloven og homøopatene, kan alle de tilstander behandles når det finnesen homøopatisk medisin som ved utprøving har produsert et legemiddelbilde som ligner på pasientenssymptomer. Ettersom den homøopatiske farmakopeen består av over to tusen forskjelligestoffer, hvert med sitt unike legemiddelbilde, blir spekteret av sykdomstilstander som kan behandles,meget bredt.Prognosen vil være god hvis homøopaten kan finne en medisin som samsvarer godt med pasientenssymptomer. Ifølge utøverne har homøopati minst effekt i de tilfeller hvor det har oppståttomfattende vevsødeleggelse eller slitasje. Derfor er det en fordel å starte behandlingen tidlig isykdomsforløpet.Den homøopatiske konsultasjonen er svært omfattende og berører mange områder i pasientensliv. Dette fører ofte til større selverkjennelse og bevisstgjøring omkring de faktorer som har førttil sykdommen. Pasienten føler større ansvar for sin egen situasjon og blir aktivt engasjert i helbredelsesprosessen.Hvordan virker homøopati?Et kontroversielt spørsmål i forbindelse med homøopati er fremstillingsmetoden og det faktum atstoffene ofte fortynnes langt utover Avogadros tall. Dette vil si at medisinene ofte er så fortynnetat det ikke skal kunne påvises kjemiske bestanddeler (molekyler) fra det råstoffet som fortynnes.Dagens homøopater mener forklaringen på hvordan potenserte medisiner kan virke, kan forklaresut fra moderne felt- og bioresonansforskning.Det er viktig å understreke at Hahnemann de tretten første årene etter gjenoppdagelsen av likhetslovenbenyttet medisinene i materielle doser (ufortynnet). Men mange av stoffene som blebrukt, var svært giftige og førte til bivirkninger som Hahnemann ønsket å redusere. Derfor begyn-