SIDE 6, 7, 8 og 9 - Nei til salt

20 20 Søndag 3. desember 2006Mat-eventyrerne Viveka og PetterLANDLIG KOS: For to år siden fant den svensk-norske alliansenlykken i et postkortidyllisk landskap halvannen times togtur fra denfranske hovedstaden.■ BELLOU (VG) I 21 årble de vekket grytidligav biler som tutet iParis’ gater. Nå er detbare geitene som brekerfor Petter Oftedal(54) og kona Viveka(61).De har sin egen lille dal,fem raggete geiter og etvakkert tømmerhus påbygda i Normandie.Petter viser fram kjøkkenhagensom byr på frisksalat langt ut i november,og innenfor kjøkkendørenog skiltet «vokt deg forkatten» putrer det i grytenetil Viveka.– Det koker. Skal detkoke? spør Petter.– Neei, vi vil inte brennanoget, svarer Viveka ograsker over kjøkkengulvet.De kraftige tømmerstokkenei vegger og tak harsett kvinner lage mat herhelt siden 1700-tallet. Denneformiddagen henger det endeilig duft av søtpoteter oggeitost over kasserollene.Fra i morgen skal de hverukedag dele oppskriftene sinemed VGs lesere, med ett middagsforslagtil single og ett tilen familie på fire.– Vi skal forsøke å finnepå mat med en ekstra litentouch. Det skal være enkeltå lage, men det må ha noespesielt ved seg. Det kanvære krydderet eller dressingensom gir det lilleekstra, forklarer Viveka.Hun har laget mat forspaltene i flere tiår. MensViveka sørger for at rettenesmaker bra og ser lekre utpå fatet, fotograferer Petterdet ferdige resultatet.– Det var egentlig enslektning av Petter fraTromsø som foreslo at jegskulle begynne på kokkeskolesammen med hennefor mange år siden. Hunskulle flytte til Paris sammenmed mannen, og villelære å lage mat. Det endteopp med at de ikke flyttettil Paris, men jeg begyntepå kokkeskolen, ler Viveka.Petter har jobbet sompressefotograf helt sidendet var et lite mirakel omdu kunne få et bilde tatt iAmerika den ene dagen påtrykk i Europa dagen etterpå.– I dag sender farmorbilder på MMS. Vi kan jobbehvor vi vil, fordi alt erdigitalt. Når jeg har tattbilde av maten, ser vi detpå skjermen ved siden av isamme sekund, forklarerPetter.Da datteren Rebecka(24) flyttet for seg selv forto år siden, bestemte de segfor å overvintre i sommerhusetde kjøpte for 22 årsiden i Normandie.– Vi ble trøtt av å gå trappenei fire etasjer i Parishver dag. Naboene villeikke ha heis. De over ossville ikke bruke penger, ogdama under hadde gått desamme trappene i 80 år, såhun mente hun kunne klaredet noen år til, sier Petter.Alle naboungene harlært seg å svømme i bassengeti hagen utenfor huseti Bellou, og når densvensk-norske alliansendrar bort, passer viseordførerengeitene.– Vi har sauene hansgående her sammen medgeitene våre. Til gjengjeldfår vi lammekjøttav ham. Her er detbare matingen avgeitene som indikererat vi må gjørenoe til et bestemttidspunkt. Vi har enhelt annen puls herenn vi hadde i Paris.Vi legger osssenere og står senereopp. I det heletatt sover vi nokmer her, menerPetter.Det sprakergodt fra en rødglødendekubbe ipeisen. Ved siden avstår tre kurver medvalnøtter og kastanjerplukket fra trærnei hagen. Utenfor vindueter fire kurver fylt til randenav røde epler.– Det er synd at alt kommerpå én gang, for vi klarerikke å bruke alt. Detskulle ha kommet noen fåepler hver dag.SKIFTET BEITE: Etter mange hektiske år i storbyen byttet Petter Oftedal (54) og kona Viveka (61) ut ParisVi har en hher enn vi haLørdag går de på det importere asparges fra Indrefilet av svin i tandoorikrydderog stappe avlokale matmarkedet. Der andre land, forklarer de.handler det de trenger for åsøtpoteter, gulrot og kålrabilage middagsoppskrifter til Maten er ferdig. Viveka til hovedrett.nordmenn.har laget to av oppskriftene– Her er råvarene mer– Det er enkelt å lage. Ogsom senere skal presenteressom middagstips isesongbetont. Aspargesingrediensene skal man i allspiser du bare om våren. VG. Linser med tomat og hovedsak få kjøpt i norskeDet ville ikke falt dem inn å brød med chèvre til forrett. dagligvarebutikker.