SIDE 6, 7, 8 og 9 - Nei til salt

Søndag 3. desember 200647 47Mankell-romanEn bok fra den ytterste stockholm-Så en iskald vintermorgen fårHenning Mankell: han se en mørkkledd kvinne stå i«Italienske sko» en rullator ute på isen. Det viserOversatt av Kari seg å være hans ungdoms storeBolstadkjæreste som han en gang svek ogRoman 312 sider rømte fra. Hun kommer for å stilleover å være alene. Over naturen.Kr. 349,-ham til regnskap. Dette fører demske skjærgård så breddfull av naturstemningerog poesi, ensommeVinterisen i havet. Stormene. Alt.Gyldendalbegge ut i begivenheter av megetforskjellig art – dramatiske, sørgelige,av og til makabre og helt utrolig.«Italienske sko» handler om en sa opp sin stilling og søkte i sin bitterhettilbake til farmor og farfars lillebetraktninger og refleksjoner ved aldrende lege (68) som en gang ipeisen om kvelden, at man tenker:De skal ikke refereres her. Men detiden begikk en stygg og skjebnesvangerfeil under en operasjon. Ar-skjærgård. Der ble han sittende aleremennesker, som i høy grad vit-fiskergård ute på en øy i den ytterstedette er det beste han har skrevet!medfører en rekke møter med and-Hans bok nr. 20 på norsk. Ufattelig?Nei. Han er et rent oppkomme teres grunnet en misforståelse. Le-med sin hund, sin katt og en maurfattermentil en ung kvinne måtte ampunei 12 samfulle år, bare sammen ner om at Mankell også er krimfor-av fantasi og skaperkraft, den mannen.Og av skriverglede. Glede hetene for slurv og uaktsomhet. Han høy ute i en av stuene i huset. Begivenhetene utløser et veritagendømmes da av helsemyndigtuesom han lar vokse seg kjempe-l suksess ,,Har jeg etproblem sålegger jeg meg isengen på kontoretog sover i ti minutter.Når jeg våkner, harjeg løsningen. Søvner forfatterens bestehjelpemiddel!ten og omvendt, sier Hallgrimur Helgason. Han er både forfatter og billedkunstner og forbereder nå en ny utstilling i Reykjavik.«Islands forfatter» i 1999, gikkturen til Norge.– Jeg isolerte meg i Oslo i tomåneder – i oktober og novemberbodde jeg i en liten leilighetpå Skøyen. Jeg var ogsåi Grimstad en stund fordi hovedpersonenikke kunne tåleKnut Hamsun. Det var fordiHalldor Laxness var litt sjalupå ham, sier Helgason. HallgrimurHelgason er også billedkunstner,og han debutertesom forfatter i 1990. Han skriverpolitiske kommentarer iaviser og for radio og deltaraktivt i samfunnsdebatten.Det gjør også kona.– Hun er sosialdemokrat ogaktiv politiker, så det er littvanskelig for meg nå. En forfatterbør være fri og ikke deltai politiske partier, men nåføler jeg at min ytringsfriheter litt begrenset fordi jeg måstøtte henne. – Litt må manofre for kjærligheten?– Det må man!belt selvoppgjør hos legen. Pinefulltmen frigjørende. Han må innseat hans varige mismot skyldeshans egen svikefullhet, menneskeforakt,selvforakt. Han har søktgjemmesteder i stedet for fellesskap,levd som en rev med mangeutganger fra hiet. Redningen kommerfra hans politiserende datterLouise. Mer sikkert, om henne i enkommende bok. En underholdningsroman?Ja vel. Men på et megethøyt plan, av og til med preg avstorartet diktning, særlig om øya oglivet ved havkanten. Opplagt en avhøstens beste bøker.YNGVAR USTVEDTGjenkjenneligom kjærlighetTittelen på novellesamlingenhenspillerpå frykten mankan få ved dykking isterke strømmer:Siv Kristin Rotevatn:«Strømdykk»Noveller120 siderKr. 278,-Kolon forlagUndervannsberg og klipper suserforbi, og man frykter å bliknust mot dem. Men strømmener så sterk, den sørger alltid forat man ledes unna.Siv Kristin Rotevatn har funnetskjæringspunkter i menneskersliv. Mest handler det om åelske – og å slutte å elske. Hungår gjerne inn i de mentale stormersøye, og skildrer kaos ogsnurrende livsvilkår ut fra det.Paret som bryter opp, barnetsom dør, søstrene som må revideresin historie – alt er dramatiskog til tider lett å kalle overspent.Men fordi selve språket er sålite spektakulært, vipper de kortefortellingene sjelden over iukebladtone. Mangelen påspråklig kunstbroderi gjør at novellenefår en nærhet til virkeligheten,selv om temaene ogrammene om hver historie kangrense mot det melodramatiske.Men slik er det å skrive om hverdagsliv,det levde kvinnelivet ogikke minst det ulevde.Forfatteren er spesielt dyktigpå korte, pregnante dialoger.Noe svakere er bruken av naturmetaforer,her glipper beskrivelseneav sol, hav, snø og vind lettover i det forslitte.Kanskje kan dette få personenetil å stå tydeligere frem i enkelteav novellene, men samtidigskapes en utålmodighet i leserepå jakt etter nye, friskefremstillinger av de evige konfliktermellom kjønn og generasjoner.Det blir gjenkjennelig,solid håndverk, aldri helt platt,men heller ikke absolutt minneverdig.Denne anmelder vil fremhevetittelnovellen om et stagnert ekteparpå seiltur. Fortellingen omutroskap med tittel «Uskyld» erblant de svakeste, mest pågrunn av en skurrende dramaturgiog stor forutsigelighet i personenesindre prosesser.MAY GRETHE LERUM6. juni 1944. Han forlater posten fordi hanbærer på en grusom hemmelighet, oghans franske kjæreste er den eneste hankan fortelle den til. Han anser at invasjonenbetyr slutten, og han vil rense seg førden inntreffer.Veien til henne er naturlig nok på D-dagen, tornefull. Hvilken hemmelighet kanvære så smertefull at en tysk soldat begirseg alene ut på veien til kjæresten på denlengste dagen?Femti år etter kommer en forfatter tilåstedet for disse hendelsene for å få alletabubelagte hemmeligheter fram i lyset,og fordi historien om soldaten og kvinnener så fascinerende at den bør fortelles ferdig.Men skrivingen er uendelig tung forbåde selve historien og det som henderunder opprullingen, får ham stadig mer utav balanse.Damhaug har skapt en knivskarpt levendeberetning om soldaten Peter Engeog kvinnen Jeanne Dubois. Peters vanskeligeoppvekst i Hamburg i tiden rundtHitlers maktovertagelse er spill levendeskildret og virker helt autentisk. Store politiskeog historiske omveltninger deler utlivets kort på nytt og preger menneskene igenerasjoner. Forfatteren viser også mytersog tabuers makt og hvor fatalt vaklevorneetiske kompass er i slike tider. Rammefortellingenmed den nåtidige forfatterensarbeid er langt svakere og kriminalhistorieelementenefungerer ikke. Men likevelrått leseverdig om fedrenes og mødrenessynder.BERIT KOBRO