SIDE 6, 7, 8 og 9 - Nei til salt

Søndag 3. desember 200631 31Lege ogpasient på nettEn ny undersøkelse viserat hver tredje nordmannsom foretar legebytte, vilforetrekke en lege som tilbyre-helsetjenester, sliksom påminnelse om legetimepr. SMS, elektronisktimebestilling og mulighetfor e-postkommunikasjonmed legen.Vil et slikt tilbud bare innebære fordeler?Undersøkelsen inngår i en studie avvaner og trender i bruk av Internett tilhelseformål i syv europeiske land. Detviser seg at god tilgjengelighet er det viktigstekriterium for valg av lege, dernestkommer legens omdømme.Det er ingen tvil om at bruk av e-postøker tilgjengeligheten. Slik kontakt er uavhengigav åpningstider eller pågangen påtelefonen, og personalet kan besvarehenvendelsene når de har tid. Enkle problemstillingerkan avklares uten legetimeeller telefonsamtale, og legen kan bruke tidpå å formulere gode og dekkende svar.Når det gjelder bestilling av time ogfornying av resepter på faste medikamenter,ser jeg bare fordeler ved økt bruk ave-post. Vi må bare sørge for tekniskeløsninger som ivaretar personvernet, samtsikre oss at avtalene er like forpliktende forbegge parter når de gjøres elektronisk.Jeg kan være mer forbeholden når detgjelder kontakt om medisinske problemstillinger.En samtale gir så mye mer informasjonenn ordene alene. Pasientens stemmeleieog den umiddelbare formuleringen kan gimeg viktige ledetråder for videre tiltak, oghindre uheldig utsettelse. Dessuten erselve dynamikken i samtalen et viktigredskap i den diagnostiske prosessen. Påden annen side kan e-posten bringe vanskeligetema på banen nettopp fordi pasientenikke ser legen når han skriver.Et fastlegekontor er en liten bedrift sommå forvalte sine personalressurser til bestefor pasientene.Undersøkelsen fra Nasjonalt senter fortelemedisin viser også at bruk av e-tjenester– herunder bruk av Internett som kildetil helseinformasjon – er mest utbredt blantunge mennesker som er bosatt i byer, ogsom gjerne har høyere utdannelse. Dissepasientene går oftere til legen enn gjennomsnittet,og er ofte pårørende til noenmed langvarig sykdom eller uførhet.tretten-fjortenåringer begynte å blitverre og demonstrere ved å rakkened på juletradisjonene. En og entradisjon ble sakte dissekert. Foren grusom tid! Det begynte med etgrynt om at julen ikke lenger varhva den hadde vært. Og det tiltokmed demonstrasjoner av ymseslag. Det kunne gi seg slike utslagsom at eldstemann heller villeligge i senga og dorme når DonaldDuck-filmene gikk på tv i fjortentidenjulekvelden. Tradisjonenhadde i alle år vært hele familienpå rad og rekke i sofaen med julegrøtspisingog Donald-titting. Dethjalp ingenting at en gråtende morba ham stå opp og spise risengrynsgrøtensin og være så god åle når Snipp og Snapp raste nedoverjuletrestammen. Jeg tilbødham sågar betaling, men nei.Eller da gutta som tenåringerbegynte å gi uttrykk for at trillingav marsipankonfekt ikke lengervar yndlingshobbyen deres. Dahjalp det ikke å si at besteforeldreneble rørt til tårer av de grønneog hvite og rosa klissete klumpene.Etter kjøpslåing og en morsinnstendige bønn begynte de på sinegen måte å trekke seg unna marsipanrullingen.Det kunne gi segslike dramatiske utslag som at detikke lenger var runde konfektkulersom ble trillet frem, men pupperog lår og erigerte peniser. Enforferdelig måte å oppheve juletradisjonerpå. Men virkningsfull,for det sier seg selv at slike konfekterikke kunne serveres besteforeldrenepå fat. Jeg går hellerikke i kirken på julaften lenger.Jeg tror egentlig at Gud (om hannå finnes) ikke har noen innsigelsermot det.Det er over tyve år siden familienvar i kirken på julaften, og da spisteyngstemann opp Jesusbarnet som lådandert i en krybbe av silke. Ungentrodde det var sukkertøy, og det vardet jo ikke. Jesus var ikke god, detinnrømmet han skrikende da jeg barham etter den ene armen nedovermidtgangen. Og eldstemann, som davar fem, spurte høyere enn høyt hvorforikke Gud selv var til stede, sidendet var julaften og allting.Det var det året da julebordettok fyr. Det var forferdelig å semormors damaskduk forsvinneopp i røyk. Det er fordelen medminimalistisk jul. Nå har jegglassbord, og lettantennelige grankvisterer en saga blott. Men julblir det uansett. En fin jul. Enenkel føre var-jul. Jeg pynterfurutreet en uke før julekvelden.Jeg koster litt i krokene og hellerkjøpekaker i boksene. Jeg tennerpå peisen og drikker et glass vinmed min elskede. Og han ser trofastpå Donald-kavalkaden sammenmed meg. Jeg gleder meg tiljulaften. Jeg stresser ikke lenger,selv om vi blir femten til bords.Jeg har tatt både julen og tidentilbake. Og i år skal jeg altså træmin glorie på hodet og putte enengle-cd i spilleren. Jeg er enfallende juleengel. En lykkeligfallende juleengel!Av Unni LindellSkal e-tjenester bli et vanlig tilbud påfastlegekontoret, må vi sørge for at ikketilgjengeligheten svekkes for dem som ikkebehersker slik teknologi. Vi vet at utdannelsekoder for god helse og egenomsorg,med andre ord er sykeligheten større igrupper med lav utdannelse.God tilgjengelighet handler ikke bareom tekniske løsninger, men også om ålegge til rette for at fastlegen prioriterer tidog tilgjengelighet slik at de som trenger detmest, får hjelp først.Vi leger bør ikkebidra til at detdigitale klasseskilletforsterker densosiale ulikhet ihelse somalleredeeksisterer.