11.07.2015 Views

SIDE 6, 7, 8 og 9 - Nei til salt

SIDE 6, 7, 8 og 9 - Nei til salt

SIDE 6, 7, 8 og 9 - Nei til salt

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

28 28 Søndag 3. desember 2006Vet lite om talleneDet finnes ikke tall på hvormange elever som er <strong>til</strong>knyttetHVPU-reformen, <strong>og</strong> som erinkludert i ordinær opplæring,opplyser Utdanningsdirektoratet<strong>til</strong> VG. Det finnes hellerikke tall på hvor mange innenfordenne gruppen som kun erinkludert i ordinær opplæring.Utdanningsdirektoratet antar attallet er lavt. Forskjellene iorganisering kan være storefra kommune <strong>til</strong> kommune.– Utslitt■ OS, HORDALAND (VG)Foreldrene <strong>til</strong> psykisk utviklingshemmedeChristina(11) har ett ønske: å sikredatterens fremtid.– Det er ikke barnet vårt somsliter oss ut, det er systemet.Mange som får et funksjonshemmetbarn, går fra hverandre,men ikke på grunn av barnet, menfordi vi blir utslitt av å slåss, fortellerChristinas mamma May-LissWik.– Det tar sånn på å kjempe motsystemet at du <strong>til</strong> slutt ikke orkermer. Du må bruke ressursene påChristina isteden, sier pappa GisleWinsents.– Vi må selv lete, finne ut ting, oppsøke<strong>og</strong> skrive søknader. Vi ønsker oss enkontaktperson som er ekspert på barnmed spesielle behov, <strong>og</strong> som er uavhengigav stat <strong>og</strong> kommune, sier May-Liss.Dokumentar-filmNRK viser i morgen den prisbeløntedokumentaren «Jenta fra Oz», somhandler om Christina. Aldri før haren norsk dokumentarfilm fulgt livet<strong>til</strong> en annerledes liten jente fra hunvar ett, <strong>til</strong> hun fylte ti år.Christinas onkel, Pål Winsents, harlaget filmen. Den avdekker foreldrenesutrettelige kamp for barnet imøte med et stivbent helsevesen hvorenhetene ikke snakker sammen.I dag er Christina 11 år gammel.Hun kan ikke snakke, bruker bleier<strong>og</strong> er på en rekke områder på nivåmed en jente på halvannet år.Da Christina var ni måneder gammel,begynte mamma May-Liss åfrykte at noe var galt. Først da farmorenfikk den 18 måneder gamlejenta undersøkt av en fysioterapeut,ble det slått alarm.– Hun var som en potetsekk. Hunsmilte, men kunne ikke gå, <strong>og</strong> det varnoe med blikket, minnes May-Liss.Fysioterapeutens alarm sendtedem inn i en runddans fra sykehus <strong>til</strong>kompetansesenter <strong>og</strong> eksperter <strong>og</strong>ventetider på opp <strong>til</strong> halvannet år.Angermans syndrom, autisme <strong>og</strong>Tourettes syndrom ble undersøkt <strong>og</strong>forkastet. Røntgenbilder viste ingentinggalt med hjernen. Blodprøver avslørteingen kromosom- eller genfeil.«Normalt»«Det er normalt» var beskjeden foreldrenefikk. Samtidig var det åpenbartfor alle at Christina var annerledes.– Til slutt fikk vi diagnosen psykiskutviklingshemmet. Vi måtte ha noe,sier May-Liss.Uten diagnose er det vanskelig ådokumentere behov <strong>og</strong> rettigheter iforhold <strong>til</strong> helse-, sosial- <strong>og</strong> trygdemyndigheter.Da Christina var fem, skilte foreldrenelag. Etter det fikk de avlastningen kveld i uken <strong>og</strong> hver sjette helg.– Noen ganger tenker jeg at det er braav å slåsshun skal reise <strong>til</strong> faren sin,innrømmer May-Liss s<strong>til</strong>le.Christina erutålmodig,FunksjonshemmedeChristinas foreldre vil ha hjelp<strong>til</strong> å kjempe mot systemetmeget viljesterk<strong>og</strong>lukker seginne i segselv. Hunleker ikkemed andrebarn <strong>og</strong> yngre søsken,men trives best sammen medandre utviklingshemmede.May-Liss har et eget skap fylt avChristina-dokumenter. Hun har ikketall på hvor mange legebesøk <strong>og</strong>tester jenta har vært gjennom. Dedeltar minst på 10–20 møter omChristina hvert år. Selv bleiene måfås på resept.– Jeg er frisør, en håndverker. Jegkvier meg for å skrive søknader,klage <strong>og</strong> anke. Det er en kamp. Dethadde vært så godt å ha en somkunne hjelpe, en som kan alle lover,kan skrive søknader, kjenner helsevesenet<strong>og</strong> kan finne ut hva vi har kravpå, sier May-Liss.Foreldrene har ikke lyst <strong>til</strong> å stikkehodet fram i mediene, men føler atfilmen som skal vises, gir dem enmulighet få andre har.– Vi føler at vi snakker på vegne av allemed utviklingshemmede barn. Vi bliraggressive <strong>og</strong> negative fordi det er såmye negativt rundt det å ha et slikt barn.Vi ønsker oss en som kan hjelpe oss å fådet beste mulig for Christina, sier May-Liss.E-post: annelise.vonderfehr@vg.noAv ANNE-LISE VON DER FEHR<strong>og</strong> HALLGEIR VÅGENES (foto)EN RACER PÅ PC: Foreldrene mener Christina er blitt merpassiv etter at hun begynte på skolen. Hun kan sitte i timevis<strong>og</strong> bare se rett fram, men på PC-en er hun en kløpper <strong>til</strong> åspille spill, finne bilder <strong>og</strong> høre på musikk. Her sammen medassistent Kjersti Veivåg. Bak: foreldrene Gisle Winsents <strong>og</strong>May-Liss Wik.■ OS, HORDALAND(VG) Christina går i sjetteklasse, men <strong>til</strong>bringerdet meste av skoledagenalene på sitt eget rombak skoletrappen.Der jobber hun med assistenteneller en spesialpedag<strong>og</strong>,mens resten av klassener samlet et annet sted.– Jeg synes det er et overgrepå sende henne på vanligskole. Det er helt feil, detsitter mange ensomme sjelersom henne rundt på skoler iNorge, sier pappa Gisle Winsents.Både han <strong>og</strong> mammaMay-Liss Wik er svært kritiske<strong>til</strong> HVPU-reformen somgjør at sterkt psykisk ut-– Christinaviklingshemmede integrerespå vanlig skole.– Christina kan ikke væremed på matte, norsk <strong>og</strong> engelsk.Kan du kalle det integrering?Det er nesten verreenn før i tiden. Nå blir denærmest puttet i esker <strong>og</strong>satt bort, mener May-Liss.Foreldrene understreker at deer svært godt fornøyd med<strong>til</strong>budet datteren får på Os skule,men mener at beste løsning forhenne er å være i gruppe medandre utviklingshemmede.

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!