SIDE 6, 7, 8 og 9 - Nei til salt

Redaksjon: Yngve Kvistad – Tlf.: 22 00 00 00d e b a t t @ v g . n o■■ Julemånedener ikke foramatører, skriverKnut S. Bakken.Søndag 3. desember 2006. . . det går en linje fra degammeltestamentligedomsforkynnere til våredager.49 49Advent med kontrasterinnleggAv Knut Sand BakkenFørste søndag i advent:Mange er på jakt etter julegavertil sine kjære, somikke ønsker seg noe for dehar allerede alt.Det skal i sannhet oppfinnsomhet til åfinne en passende julegave. Nisser harde sikkert nok av. Hva med en engel?For desember ernoe mer enn dansenrundt gullkalven.Derfor betalerfolk gjerne et parhundre kroner forå gå på advents- ogjulekonsert. Artistenefyller kirkeneog tilhørerne fårFORFATTEREN:Knut S. Bakkener prest i Oslo.høre om Josef, Mariaog det lille barneti krybben. Nyttav året er at ogsåsogneprest Gelius iVålerenga som tidligere har værtimot dette sirkuset, nå er tatt inn i varmenog deltar på Chat Noir.Når vi i forbindelse med høytidenblir spurt om hva som betyr mest foross, blir vi ofte litt forlegne. Vi vet ikkeriktig hva vi skal svare. Alt vi harnevnt er av betydning og er vevd sammeni vår jul. Derfor ønsker vi ikkenoe patentsvar. Og hvis det fantes villevi ikke høre det!Synlige kontrasterDet er særlig i desember kontrasteneblir synlige. For mange strekker ikkepengene til. Julemåneden ikke er noefor amatører. Og en del hopper nok avforbrukerkarusellen da desember måvære noe mer. Men det er mange somaldri vil ha anledning til å stige på karusellenog betrakter det hele som tilskuere.Desember er noe mer. Borgerne setterdet religiøse rom på gløtt og minnesbarndommens jul, minnene, tradisjonenog alle forventningene. Desembergir oss lov til å være religiøse. Ogdet er tillatt å snakke om Gud. Ikkeden fjerne og strenge, men den næreog kjærlige, Han som kom til oss somet hjelpeløst barn. Han som ble født ien stall, vil dele våre kår. Gud viser sinsolidaritet ved å bli menneske.Det er noe eget med barnet. Når vihar et nyfødt barn i våre armer, skjerreplikkKJØPEFEST: Vi handler for 12,5 milliarder i løpet av noen travle adventsuker, men blir vi lykkeligere av det? skriver KnutS. Bakken. Foto: TOR RICHARDSEN, SCANPIXdet noe med oss. Det er som om isensmelter og vi får kontakt med noe avdet dypeste i oss selv. Det er noe av detsamme som skjer med mange av ossnår vi synger barndommens julesangerog hører juleevangeliet slik Lukasforteller det.Motsetning og mangfoldJeg tror det er viktig å gi plass til bådeanger og sorg, jubel og glede nå i desember.Vi er sammensatte mennesker somlever sammensatte liv. Det kan av ogtil virke truende. Men det er viktig atvi våger å leve livet i et bredt spekter iSammen om AfghanistanMarit Nybakk (Ap), stortingsrepresentantog medlem avNATOs parlamentarikerforsamlingDet har hersket forvirringi norske aviserom vedtak i NATO-landenesparlamentarikerforsamling.Flere påstår at en resolusjon fraforsamlingen uttrykte kritikk motden norske regjeringens beslutningom ikke å sende spesialstyrkertil Sør-Afghanistan. Detteer ikke riktig. Parlamentarikerforsamlingenpåpekte det Regjeringenselv mener, nemlig atAfghanistans langsiktige sikkerhets-og stabilitet ikke kan ogikke vil bli sikret gjennom militærevirkemidler alene.Politikerne vedtok enstemmigat det kreves stabil og god myndighetsutøvelsesamt et rettssystemoppbygd og utviklet etterinternasjonalt og regionalt samarbeid.Alle NATO-medlemsland mådele både risiko og kostnadeneved alliansens kollektive avgjørelser.Norge har blitt oppfordrettil å delta med kampklare tropperi sør og øst i Afghanistan.Dette er ikke en ny oppfordring.Den norske regjering har takketnei til å bidra nå, fordi vi alleredeer tungt militært inne i Afghanistan.Men regjeringen har klartuttrykt at Norge er med i ISAFstrykene,og at disse styrkene eraktive i hele landet.Vi vil ha på plass en helhetligog mer koordinert løsning hvorsivilbistand får en mer sentralplass i oppbyggingen av Afghanistan.Norge og NATO er enig:Vi vil ikke lykkes i Afghanistanhvis vi ikke følger opp et sterktmilitært nærvær med store utviklingsprosjektersom forbedrervanlige folks levekår, og forankrerde nye demokratiske strukturenehos vanlige folk.hele dets mangfold. De gamle norskefolketradisjoner og den kristne høytideni desember viser jo nettopp motsetningeneog mangfoldet!Det skulle ikke være så vanskeligfor Ola og Kari å se mørkt på tilværelsen.Ifølge en rapport fra FNs utviklingsprogramsom ble offentliggjortnylig, er Norge nok en gang øverst pålisten over de beste land å bo i, men vier ikke fornøyd.Noe mangler. Sigurd Hoels ord fraslutten av 1950-tallet kunne vært skreveti dag: «Hvor vi enn vender blikket,kan vi nesten bare se skuffelse, fortvilelseog angst, men i første rekke skuffelse.Vi har kanskje blitt en del klokere,men vi er ikkeblitt lykkeligere.»Dette ligger dypt nedei den norske folkesjel.også i desembermed julebord, tentejulelys og glitrendebarneøyne.Blir ikkelykkelig – nokOg mens vi klapper ihendene og synger«så glad er vi» klarervi aldri å slippegleden helt løs. Formange av oss har etpessimistisk grunnsynog ser hellermørkt på fremtidensom ikke bare erknyttet til rentehevingeri 2007!En av grunnenekan være at vi er lært opp til å se problemenei en hver mulighet fremformulighetene i et hvert problem selvom vi lever i et av verdens rikesteland, en moderne velferdsstat med etgodt sikkerhetsnett. Vi lever i et avverdens lykkeligste og vil kanskje aldribli helt lykkelige selv om vi reisermer enn noen gang før. For mange blirdet en utenlandstur i desember. Kanariøyeneer ikke eksotisk nok. Derfor erdet er ikke uvanlig å ta en ferietur tilAfrika, India eller Brasil.Handelstanden regner med at vihandler for mer enn noensinne i desember,ca 5 % mer enn i fjor. Det antydesat vi vil bruke 12,5 milliarder inoen travle adventsuker. Ut i fra et folkehelseperspektivvil det være sunt åredusere forbruket noe!Den fremtidspessimisme som pregermange av oss er av gammel dato.Og det går en linje fra de gammeltestamentligedomsforkynnere til våredager. Men denne pessimisme er detikke noe historisk belegg for, selv omdomsprofeter vil dukke opp med jevnemellomrom med sine skrekkscenarierom naturkatastrofer, krig og sult. Ogpå det personlige plan, skrekkscenarietom overtrukket lønnskonto somikke kommer i ballanse før langt ut pånyåret.Mellom 1 og 1,5 millioner nordmenngår i kirken i desember. Det må væreen stor utfordring for kirken å ta debesøkendes lengsler og religiøse søkenpå alvor og vise at julebudskapet giross tilbake troen på livet og fremtiden.Men mange går dessverre fra kirkenmed dårlig samvittighet. Den kan vifå uten Kirkens medvirkning!