Utgave 1-2013 - Freidig

En av de få tingene jeg hadde fått med meg så langt i min o-karriere var nemlig at gule linjer på kartetvar lysløype. Sånn var det i hvert fall i Namsos. På Steinkjer hadde de ikke fått med seg dette, det erganske mye de ikke får med seg på Steinkjer. Men, de var inne på noe, de tegnet nemlig skiløypermed gul linje. Det de ikke hadde tenkt på, var at skiløyper ikke vises så godt på sommeren. Planenmin var klar, følg stien et passe stykke sør-vest-over, ta av til høyre og løp til du ser lysløypa. Det token god stund for å si det sånn. Jeg var ganske sta og uten spesielt god avstandsbedømmelse, så jegbare løp og løp på kursen, mens jeg kikka etter lysløypa. Hvordan jeg til slutt kom meg tilbake tilsamlingsplass kan jeg i dag ikke gjøre rede for.Årene gikk og jeg begynte å finne postene litt raskere. Av og til slumpet jeg også til å finne allepostene i ei hel løype uten alt for mye plunder og heft. Som siste års junior hadde jeg flyttet tilTrondheim og begynt på NTH, jeg løp imidlertid fortsatt for Namsos, og under Midt-Norskmesterskap dette året skulle jeg få sjansen til å sette skapet på plass overfor NTHI-lagene, samterkerivalene Steinkjer og Stjørdals-blink. Namsos-guttene på de tre første etappene hadde gjort sinesaker bra og jeg gikk ut som nummer tre, rett bak Steinkjer (Atle Dengerud) og rundt fem minutterbak NTHI-laget som ledet, ikke langt bak meg gikk Stjørdals-blink ut (Bjørnar Valstad.) Jeg åpnethardt, passerte Steinkjer og fikk en liten luke på dem og i en seig motbakke mellom femte og sjettepost passerte jeg NTHI og var i ledelsen. Nå var det bare å kontrollere seieren i havn.Etter å ha listet meg inn i en vrien 10. post, ble jeg imidlertid litt vel ivrig. Jeg fikk det for meg at jegvar på 11. post og begynte i rasende fart å dundre nedover mot 12.post. Jeg syntes det var langt nedtil den store stien, men måtte jo komme dit før eller senere. Da jeg til slutt stoppet i steingjerdet