Syndrom nr 4 - 2008.indd - Arbeidsmiljøskaddes landsforening

Desember 2008 - 22. årgangSyndromMedlemsblad for Arbeidsmiljøskaddes LandsforeningKunnskapssenteretmed nytt prosjektSide 7”Snåsamannen”Side 24

Syndrom - Desember 2008 www.alfnorge.no2SyndromMedlemsblad for ArbeidsmiljøskaddesLandsforening (A.L.F)Tilsluttet Norges Handikapforbund (NHF)Besøksadresse:Schweigaards gate 12Postadresse:Postboks 9217 Grønland, 0134 OsloTelefon 24 10 24 00 / 25 36Telefaks 24 10 24 99E-post helseskader@nhf.noKontaktperson i NHF:Ellen TrondsenA.L.Fs internettside: www.alfnorge.noAnsvarlig redaktør: A.L.Fs hovedstyreLayout: Torill OlderTrykk: Allservice ASForsidefoto: Jan Arne DammenA.L.Fs hovedstyre:Leder:Lars Kristian HillePostboks 168, 4502 MandalTelefon 38 26 11 65 / Mobil 91 30 88 73Telefaks 38 26 55 62E-post: kr-hil@frisurf.noNestleder:Oddvar PetersenBertramjordet 22, 1251 OsloTelefon 24 10 25 36 (kl 10 - 15)Mobil 45 01 80 65Telefaks 24 10 24 99E-post: helseskader@nhf.nooddvar.petersen@getmail.noStyremedlemmer:Frode Steen GunstensenMoen, 6440 ElnesvågenTelefon 71 26 50 82 / Mobil 99 74 66 72Telefaks 71 26 50 82E-post: frode@alfnorge.noJens Olav SolliGamle Sandvigs vei 214816 KolbjørnsvikTelefon 37 01 11 25 / Mobil 90 60 12 33E-post: jensolli@start.noGeir WernerNorderhovgt. 34, 0654 OsloMobil 92 82 06 75E-post: oslogolf@yahoo.noVaramedlemmer:Jan Bjørn IsaachsnVolkedalsv. 43, 4513 MandalTelefon 38 26 25 87 / Mobil 99 26 25 87E-post: jbi@vabb.noMarit RokkonesMariannestien 2 , 7105 StatsbygdTelefon 73 85 22 55 / Mobil 90 56 97 18E-post: marokko@online.noJan Terje Biktjørn4480 KvinesdalTelefon 38 35 45 65E-post: jan.bik@c2i.netJan Erik TandbergNæpetrøv. 11, 4790 LillesandTelefon 37 27 16 47 / Mobil 91 53 63 59E-post: je-tan@online.noSvein BedinHeggli, 7600 LevangerTelefon 74 09 58 28 / Mobil 95 15 64 81E-post: sve-bedi@online.noInnholdNytt fra hovedstyret 5A.L.F Offshore 6Kunnskapssenteret med nytt prosjekt 7Veiledningshjørnet 10Graffitivegger 12Vellykket kjemikalieseminar 14Diagnostisering av skader og sykdom forårsaket avtoksisk gass kan være krevende 16Det skulle ta 20 år 18Årsmøte A.L.F 2009 19Fortsatt store mangler på informasjon om farlige kjemikalier 20De miljøskadde og forsikringsselskapene 21El Albir 22Nytt fra lokallagene 24Økt dødelighet hos asfaltarbeidere grunnet lungelidelser 31Leder Lars Kristian HilleMedlem av fagrådetØkonomi og administrativt ansvarStyremedlem Frode Steen GunstensenLeder for redaksjonskomiteenStyremedlem Geir WernerSekretær og A.L.F-arrangementVaramedlem Marit RokkonesPårørendekontaktA.L.Fs hovedstyreVaramedlem Jan Erik TandbergMåling, data, forebyggende og eksponeringsforholdfor offshoreansatteNestleder Oddvar PetersenMedlem av fagrådetMedia- og prosjektansvarligStyremedlem Jens Olav SolliLokallagskontaktVaramedlem Jan Bjørn IsaachsenVeiledning og forebyggendeVaramedlem Jan Terje BiktjørnHelsesituasjon for offshoreansatte og forebyggendeVaramedlem Svein BedinForebyggende

LEDEREN HAR ORDETHva skjer?Det som er åpenlyst er at vi kan se utav vinduet for å konstatere at høstenhar forlatt oss i en våt og kald stemning,og at vinteren begynner å settesitt preg på vår hverdag.Men det skjer endringer og nye tinginnen våre interessefelt også!Vi har en utvidet valgkomité som nålegger siste hånd på et forslag til nyorganisasjons modell for ArbeidsmiljøskaddesLandsforening.Det er meningen at forslaget skalbehandles av Hovedstyret i november,og deretter sendes ut til allelokallag på høring, og resultatet avdette skal legges frem, diskuteres ogavgjøres av vårt årsmøte til våren iKristiansand.I forbindelse med årsmøtet arbeidervi også med å få til en veiledningsdel,hvor vi setter av tid til foredrag ogandre presentasjoner i tilknytning tilvårt veiledningsarbeid.Vi prøver blant annet å få en advokatmed yrkesskade/sykdom – somspesialfelt – til å holde et innleggom dette.Ellers ble det i Statsråd nov. 2007nedsatt et faglig utvalg som skulleforeta en bred gjennomgang avhvilke sykdommer som skulle godkjennessom yrkessykdom – en listeover sykdommer som ikke har værtrevidert på 50 år.I juni 2008 leverte utvalget sitt resultattil Arbeids- og inkluderingsdepartementet,som nå vil lage entilråding for eventuell godkjennelseav dette arbeid.Svakheten i utvalgets innstilling ervel at det på grunn av bergrensettidsramme ikke har rukket å vurderealle de momenter som lå i utvalgetsmandat, men en god del er gjennomgått,og det er foreslått å inkludere endel muskel- og skjelettsykdommer,og psykiske sykdommer begrensettil posttraumatiske stresslidelser,samt mulige fosterskader.Man har valgt ikke å føre opp bl.a.MCS eller multippel kjemisk overfølsomhet,men det er foreslått et”sikkerhetsnett” for yrkessykdommersom ikke er dekket av ovennevnteliste, og her vil jo godkjennelse gjeldesjeldne sykdommer, sykdommerhvor ny kunnskap viser yrkessykdomssammenheng,og til sist spesielleenkelttilfeller som det fremstårsom klart urimelig ikke å godkjennesom yrkessykdom.Sistnevnte vil jo stille store krav tilutredning og yrkesmedisinsk kompetanse,og ikke minst evne til åfremme den enkelte sak, som vi vilfølge med stor interesse fremover. ogvi venter i spenning på departementetsavgjørelse.Forumet for avdelingsledere ved deregionale arbeids- og miljømedisinskeavdelinger og statens arbeidsmiljøinstituttSTAMI har startet et prosjektarbeidvia Kunnskapssenteret– som er det nasjonale kunnskapssenteretfor helsetjenesten.Prosjektets formål er: Utredning avpasienter med mulig yrkesbetingetløsemiddelskade og prosjektet ogikke misnt resultatet, er jo av megetstor interesse for alle våre medlemmer.Lars Kristian HilleProsjektet vil offentliggjøre et notat18.12.08 og kunnskapsoppsummeringforventes offentliggjort 4.09.09.Dette er et prosjekt i kjerneområdetav våre interessefelter og vi vil selvsagtfølge dette nøye.Dette medfører også at vi vil gjøreen henvendelse til departementeti forbindelse med A.L.F, medspørsmål om at vi som eneste organisasjonmed dette arbeids- oginteressefelt får bli høringsinstans ogdeltager i alle offentlige utredningerinnen vårt virkefelt.Vi besitter i dag gode kunnskaper pådisse områdene, og det burde væreav offentlig interesse å benytte dette,samtidig som det er av vital betydningfor våre medlemmer.De beste ønsker til alle medlemmer,pårørende og våre mange venner!Materiellfristerfor Syndrom i 2009Nr. 1 - utgivelse uke 10Materiellfrist: 30. januarNr. 2 - utgivelse uke 25Materiellfrist: 15. maiNr. 3 - utgivelse uke 39Materiellfrist: 21. augustNr. 4 - utgivelse uke 51Materiellfrist: 13. november3Syndrom - Desember 2008 www.alfnorge.no

Nytt fra hovedstyretNy organisasjonsmodellValgkomiteen til årsmøtet 2009har som mandat fra årsmøtet 2007å se på A.L.Fs fremtidige organisasjonog eventuelt komme medforslag til årsmøtet 2009 til enfremtidsrettet organisasjon.Valgkomiteen har jobbet meddette over en lengre periode, ogvil legge fram et forslag til hovedstyret.Det endelige vedtaket skal gjørespå A.L.Fs årsmøte i april 2009.HøringerA.L.F er høringsinnstans i forskjelligeoffentlige høringer.Høringer er et tidlig stadium i enprosess som til slutt skal bli etstørre offentlig dokument og elleren stortingsproposisjon. Dennegangen var det Forsvaret somgjerne ville høre A.L.F. Høringsnotatetfra Forsvaret omhandletendring av lovverket i Forsvaret iforbindelse med psykiske skadersom er påført personell i Forsvaretstjeneste. Vi er vel alle klarover at dette gjelder soldater somhar vært i aktiv tjeneste rundt omi verden og fått psykiske skadersom følge av dette. A.L.F vil atdenne type skader skal det ordinærehelsevesenet ivareta snarestmulig.Årsmøte A.L.F 2009Årsmøte 2009 skal avholdes iKristiansand den 24. – 26. april2009. Det skal også være et veiledningsmøtei forbindelse medårsmøtet. Møtene skal være påHotell Quality Resort KristiansandDyreparken.Saker som ønskes behandlet avårsmøtet 2009 må være A.L.FHovedstyre i hende innen 24.februar 2009.Videre så minner vi om at A.L.Fslokallag må avholde sine årsmøterinnen utgangen av mars måned.Husk at det er lokallagets årsmøtesom skal velge delegater til A.L.Fssentrale årsmøte 2009, jmf.:A.L.Fs vedtekter § 7 Årsmøte.Forslag/saker sendes til:A.L.F Hovedstyre / NHFPostboks 9217, Grønland0134 OsloSe eget oppslag i bladet!A.L.F VestfoldEr i gang igjen. det var invitert tilet oppstartmøte i Sandefjord den23. september. Det er også opprettetet styre i Nordland.Rimelige tannleger i BulgariaDet ble orientert om rimelige oggode tannleger i Bulgaria. Visstnokskal man kunne ha en godferie samtidig som man har tannbehandling.Prisen for ferien ogtannbehandling skal være vesentligbilligere enn tannbehandling iNorge.Ny møteklubbeEtter 20 år fikk endelig A.L.F enmøteklubbe. Møteklubben er ikkehvilken som helst klubbe den erhåndlaget av Olav Olavsbråten.Olav laget klubben med stativ somen 20-års gave til A.L.F. Hele hovedstyrettakker for gaven.Veileder/likemannskursI april ble det arrangert et veileder-/likemannskursi A.L.F.Kurset ble avholdt på Qualityairport hotell Gardermoen. 19kursdeltakere gjennomførte ettett program den 18. – 20.4. programmetvar snekret sammen avto kursledere Jan Bjørn Isaachsenog Bent Bentsen. Gjesteforeleserfra NHF var Kristin Berg. Kursetble gjennomført i plenum medenkelte samtalegrupper. Måletmed kurset var Gjennomgang ogpraktisk arbeid med A.L.Fs veiledningsmappeog datablader, NHFstilbud om veiledningstjenesten oggjennomgang av det å være gruppelederi A.L.Fs samtalegrupper.Landsmøte i Norges Handikapforbund2009Landsmøtet avholdes 5. – 7. junii Lillestrøm.Saker som lokallag, regioner,hovedstyrer i landsforeningeneog NHFUs sentralstyre ønskerbehandlet i landsmøtet, skali henhold til NHFs lover § 2-2meldes til sentralstyret innen 4måneder før landsmøtet avholdes,dvs. innen 5. februar 2009.Det minnes om at i henhold tilNHFs lover § 29-1 er det bareSentralstyret, regionstyrene, hovedstyrenei landsforeningeneog NHFUs sentralstyre som kanfremsette forslag om endring avNHFs lover. Lokallag som ønskerå endre lovene må fremmesine forslag for hovedstyret, somigjen evt. fremmer disse overforlandsmøtet.Dersom lokallag ønsker å fremmeet lovendringsforslag, må detteførst behandles i hovedstyret. Forat vi skal få tilstrekkelig tid til behandlingen,må forslaget sendesleder på e-post: kr-hil@online.noinnen 12. januar 2009.5Syndrom - Desember 2008 www.alfnorge.no

A.L.F OffshoreInformasjon til våre offshore medlemmerDa A.L.F Offshore-gruppen blestartet i ArbeidsmiljøskaddesLandsforening, ble denne lagtinn under A.L.F Oslo med sammestatus som våre fylkeslag.Dette ble gjort av praktiske årsakerfordi styret i A.L.F Offshoreønsket å fungere som en ressursgruppefor alle offshore-medlemmer,men uten kapasitet til å driveformell administrasjon.Dette har fungert, men det harskapt en del forvirring for medlemmeri A.L.F Offshore utenforOslo, og har ikke kunnet tilbymedlemmene på landsbasis lokaloppfølging for problemer utoveroffshore-delen.A.L.F har som kjent som ett avsine hovedformål å kunne gi råd,støtte og veiledning på lokal-,fylkes- og landsbasis.For å imøtekomme behovet fortettere oppfølging og veiledningover hele landet er det derfor isamråd med A.L.F Offshore besluttetat alle offshore-medlemmervil stå som medlemmer i det somnå heter A.L.F Offshore.Her vil hver enkelt få informasjonog veiledning om hva som skjer ioffshoresaker.I tillegg er det mulig å danneflere ressursgrupper innen A.L.FOffshore med sikte på tilbud omspisskompetanse på andre felterinnen offshore.Hvert enkelt medlem i A.L.F Offshorevil bli automatisk innmeldti det fylkeslag hvor de er bosatt,med virkning fra 1. januar 2009.Dette medfører at alle offshoremedlemmervil kunne benytte segav A.L.Fs tilbud om veiledning,støtte og andre tilbud som følgermed et A.L.F medlemskap.Dette er gjort ut fra en felles enighetom at en slik ordning vil tjenealle medlemmene på beste måte.Med vennlig hilsenLars Kristian HilleLeder / sign.Syndrom - Desember 2008 www.alfnorge.no6ADVOKATFIRMAWangensteen, Wigemyr & Co DAFirmaet er blant de største advokatfirmaer på Sørlandet.Våre 12 erfarne advokater yter bistand innenfor de flesterettsområder:Alminnelig forretningsjus * Fast eiendoms rettsforholdOdelsrett * Bygge- og reguleringssaker * BobehandlingErstatningsrett-personskade * Yrkesskader/-sykdommerForsikringsrett * Trygderett * Strafferett * ArbeidsrettSkatte- og avgiftsrett * Familie, arv og skifteVåre advokater:* Helge Wigemyr * Johan F. Gjesdahl* Reidar Wangensteen * Ivar Sveen* Erik Eriksen * Bjørgulv Rygnestad* Yngve Andersen * Erik Ottemo* Kai Knudsen * Inger Johansen* Sverre Ellenes * Ronny Chr. HåkonsenTelefon 38 17 87 10 – Faks 38 02 04 58Vestre Strandgt. 32, pb. 716, 4666 KristiansandADVOKATGRUPPENSAMARBEIDENDE ADVOKATERTØNSBERG--SKIEN-ARENDAL-KRISTIANSAND- LISTA ASKER-ADVOKATENE

Kunnskapssenteret med nytt prosjekt:Utredning av pasienter med muligyrkesbetinget løsemiddelskadeHovedmålet er å utforme en systematisk kunnskapsoppsummering om dokumenterte nevrologiske langtidseffekter,eksponeringsgrad og diagnostikk ved yrkesbetinget løsemiddeleksponering.Publisering av en summarisk litteraturoversikt som grunnlag for videre arbeid utgjør ett frittstående førstedelmål. På bakgrunn av litteraturoversikten utformes en detaljert prosjektplan for utformingen av kunnskapsoppsummeringen.OppdragsgiverForumet av avdelingsledere ved de regionale arbeids- og miljømedisinskeavdelinger og Statens arbeidsmiljøinstituttProsjektnummer 446ProsjektlederArbeidsgruppeVigdis LauvrakBjørn Anton GraffIngrid HarboeInger Natvig NorderhaugReferansegruppeEksterne medarbeidere/ arbeidsgruppenKari Troland, nevropsykolog, Haukeland univ. syk. HF,Knut Waterloo, nevropsykolog, Universitetet i Tromsø,Rita Bast-Pettersen, forsker/nevropsykolog, STAMIOlaf Aaserud, overlege/nevrolog, Rikshospitalet HFEndre Sundal, overlege/nevrolog, Haukeland univ.syk. HFRandi Olsen, ass lege, Univ.syk. Nord Norge HF (Går ut isvangerskapspermisjon, blir holdt informert)Gerd Sissel Andorsen, overlege, Univ.syk. Nord Norge HFUlf Skogen, yrkeshygieniker/toksikolog, Sykehuset Telemark HFPer Søstrand, yrkeshygieniker, Rikshospitalet HFSyvert Thorud, yrkeshygieniker/kjemiker, STAMIMartin Veel Svendsen, statistiker/siv ing, Sykehuset Telemark HFTidsplan Offentligjøring notat: 18.12.2008Offentligjøring kunnskapsoppsummering: 04.09.2009Tidspunktet vil kunne påvirkes av endelig prosjektplan for kunnskapsoppsummeringenog planer for offentliggjøring i nasjonalteller internasjonalt vitenskapelige tidskrift.7Syndrom - Desember 2008 www.alfnorge.no

Syndrom - Desember 2008 www.alfnorge.noMandatKunnskapssenteret skal bistå ogveilede den eksterne arbeidsgruppenmed å utarbeide enkunnskapsoppsummering omdiagnostisering av yrkesbetingetløsemiddeleksponering med fokuspå spørsmålene under.1. Hvilke langtidseffekter i nervesystemeter dokumentert istudier av arbeidere utsatt foryrkesbetinget eksponering forløsemidler?Underspørsmål:2. Hvilke langtidseffekter i nervesystemeter dokumentert istudier av pasienter med diagnostisertyrkesbetinget løsemiddelrelatertencefalopatieller polynevropati?3. Hvilke metoder benyttes forundersøkelse av effekter?4. Hvilke metoder benyttes forrapportering av eksponering?5. Hvor lang tid i yrker med antatteksponeringsfare er benyttetsom inklusjonskriterium?6. For hvilke løsemidler elleryrker er det dokumentert ensammenheng mellom yrkesbetingeteksponering og nevrologiskeskader?MålHovedmålet er å utforme ensystematisk kunnskapsoppsum-mering om dokumenterte nevrologiskelangtidseffekter, eksponeringsgradog diagnostikkved yrkesbetinget løsemiddeleksponering.Publisering av ensummarisk litteraturoversikt somgrunnlag for videre arbeid utgjørett frittstående første delmål. Påbakgrunn av litteraturoversiktenutformes en detaljert prosjektplanfor utformingen av kunnskapsoppsummeringen.Prosjektplanengodkjennes av kunnskapssenteretsledelse før arbeidet igangsettes.i) Et notat som gir en oversiktover relevant litteratur. Notatetutgjør et frittstående produktbeskrevet i denne prosjektplanen.ii) En detaljert prosjektplan forutforming av en systematiskkunnskapsoppsummering basertpå identifisert litteratur.iii)En systematisk kunnskapsoppsummeringfor hele ellerdeler av den identifiserte litteraturen.Forutsetter godkjenningav detaljert prosjektplan.Kort beskrivelse/sammendragI Norge står fem regionale arbeids-og miljømedisinske avdelinger(AMAer) og Statens arbeidsmiljøinstitutt(STAMI) for utredningav pasienter med mulig yrkesbetingetløsemiddelskade. Spesieltmed hensyn til nevrologiskelangtidseffekter som encefalopati(inkludert demens) og polynevropatiforeligger det usikkerhet oguenighet om det vitenskapeligegrunnlaget for dagens diagnostiskepraksis. Siden arbeidstageresom får en yrkesbetinget diagnosekan ha krav på yrkesskadeerstatning,medfører dette ikke sjeldentgjentatte kostbare utredninger ogrettslige tvister. Økt kjennskap tilforskningsbasert dokumentasjonav langtidseffekter av yrkesbetingetløsemiddeleksponering ogforskningsbasert dokumentasjonav metoder for å påvise disse erav stor verdi for å oppnå en bedretog mer enhetlig diagnostiskpraksis.Kunnskapssenteret har påtattseg å bistå og veilede en eksterntverrfaglig arbeidsgruppe utgåttfra representanter fra det nasjonaleutredningsmiljøet i å utfor-me en kunnskapsoppsummeringom diagnostisering av yrkesbetingetløsemiddeleksponering.BakgrunnProsjektet er opprettet for å biståde norske utredningsmiljøene medet best mulig kunnskapsgrunnlagfor diagnostisk praksis. Utredningav pasienter med muligekroniske skader (langtidseffekter)i nervesystemet som følge av yrkeseksponeringfor løsemidler,foregår i hovedsak ved landetsfem regionale AMAer og STAMI.De som får diagnostisert en slikskade vil kunne ha krav på yrkesskadeerstatning.I 1997 gjennomførtefagmiljøet selv en ikkepublisert undersøkelse som vistestore sprik mellom institusjonene,noe som samsvarer med erfaringerrapportert av andre.Bakgrunn for spriket i utred-ningsresultatene er sammensatt.For det første er den vitenskapeligedokumentasjonen for yrkesbetingedeeffekter av langtidseksponeringfor løsemidler omdiskutert.Dette skyldes dels at begrepetløsemidler omfatter en lang rekkeulike kjemiske substanser, delsuenighet i hvorvidt kriteriene ogklassifiseringen av aktuelle diagnoser(encefalopati, ICD-10 G92og polynevropati, ICD-10 G62)er hensiktsmessige og gode nok.Innbakt i dette ligger en prinsipielluenighet omkring inklusjonskriterium(bruk av eksponering somdiagnostisk kriterium), variasjoni utredningsomfang, uenighet ogusikkerhet omkring vektleggingav mulige differensialdiagnoser,usikkerhet omkring virkemåterog eventuell genetisk predisposisjon,overføringsverdier fra dyrestudier,overføringsverdier mellomstudier av ulike løsemidler oguenighet omkring risikoestimater.Videre er det lite standardiseringav metodebruk ved utredning ogulik vekting av funn. Uenighetenog usikkerheten forsterkes i tilfellerder differensialdiagnoser8

og andre årsakssammenhengerrelatert til alkoholinntak, medikamentbruk,rusmisbruk, aldersvekkelse,og medfødte svekkelserikke kan utelukkes. Videre er detkompliserende at eksponering forløsemidler i seg selv er antatt å giøkt disponering for f. eks alkoholmisbruk.Resultatet av variasjon og usikkerhetomkring utredningsresultaterer langvarige, kostbare oggjentatte utredninger som ikkesjeldent ender som saker og ankeri trygde-, forsikrings- og rettssystemet.I følge utredningsmiljøeneutføres omtrentlig fire hundreutredninger for løsemiddelbetingetencefalopati årlig i Norge.Ca halvparten utredes videre itrygdesystemet og ca en fjerdedelutredes på nytt ved ny institusjon.Dette er uheldig både for den somutredes, for den sakkyndige, og forde som er avhengige av sakkyndigvurderinger.Skal utredningene blibedre er det viktig å dokumenterekunnskapsgrunnlaget for utredningsmetodikkog diagnose påbest mulig måte.MetoderSøkestrategiSystematiske søk i databaseneCochrane library, Campbell library,Medline, Embase, Psycinfoog Toxline.InklusjonskriterierPopulasjon:Arbeidere med antatt yrkesbetingetlangtidseksponering for løsemiddelskadeog/eller pasientermed yrkesbetinget encefalopatieller yrkesbetinget polynevropatidiagnose.Med yrkesbetinget langtidseksponeringfor løsemidler menesoppgitt eksponeringsgrad over tidog/eller kjent tid i arbeid med antatteksponering. Med løsemidlermenes organiske løsemidler.Intervensjon:EksponeringNevropsykologiske testerKlinisk utredningSammenligning:Friske, arbeidere uten kjent eksponering,pasienter med differensialdiagnoser,pasienter uten kjenteksponering.Helseeffekter:Kroniske langtidseffekter på detsentrale nervesystemet (CNS)eller det perifere nervesystemet(PNS).Med effekter menes:• Nevropsykologiske• Nevrologiske• Nevrofysiologiske• Nevropatologiske• NevroradiologiskeMed langtidseffekter menesvedvarende (kroniske) effekterforskjellig fra akutte forbigåendeeffekterStudiedesign:Systematiske oversikter, kontrollerteprimærstudier, kohortstudier,kasus- kontrollstudier, kasuistikkserier.EksklusjonskriterierIkke–systematiske oversikter,enkeltkasuistikker, dyrestudier,studier der bare akutte effekter erdokumentert, studier ikke relaterttil nervesystemet, studier der bareeffekt av behandling er dokumentert,studier som mangler kvantitativinformasjon om eksponering(grad eller tid i yrke).RelevansutvelgelseArtikler vurderes som relevant,irrelevant og usikker i forhold tilkriteriene for inklusjon og eksklusjon.Alle studier som møter inklusjonskriterienevil bli innhentet ifulltekst. Alle sammendrag ogartikler vil bli vurdert av minstto personer.Resultatregistrering, rapporteringog kvalitetsvurderingi) Litteraturoversikt (notat)Relevante studier sorteres påbakgrunn av studiedesign.Kriterier for registrering avpopulasjon, eksponering, intervensjonog utfall utarbeides.ii) KunnskapsoppsummeringenKriterier for resultatregistreringutarbeides med bakgrunni spissede spørsmål. Kvalitetvurderes etter kunnskapssenteretssjekklister og etter kriteriersom på forhånd utarbeidesi samråd med arbeidsgruppensulike fageksperter.ArbeidsformKunnskapssenteret skal ledearbeidet, bidra til utforming avsøkestrategi, gjennomføre søk,veilede i relevansutvelgelse, datauttrekkog kvalitetsvurdering.Kunnskapssenteret har ansvaretfor å sammenfatte og ferdigstillelitteraturoversikten.Eksterne medlemmer av arbeidsgruppenskal velge ut relevantestudier fra søket, gjennomgå studiene,ekstrahere data, gjennomgåsammenstilte resultater og bidratil å kvalitetssikre innhold i litteraturoversikten.Arbeidsgruppensom helhet har ansvar for å utformekriterier for den systematiskekunnskapsoversikten i en detaljertprosjektplan. Det forutsettesat den eksterne arbeidsgruppensinnsats i utforming av endeligprosjektplan er betydelig. Kunnskapssenteretvil bistå og veilededenne prosessen.9Syndrom - Desember 2008 www.alfnorge.no

Syndrom - Desember 2008 www.alfnorge.no10VeiledningshjørnetNår jeg snakker med medlemmer,holder innlegg eller foredrag i regiav Arbeidsmiljøskaddes landsforening,føler jeg at jeg alltidsnakker om samme tema innenveiledning, nemlig om yrkeshistorikk.Noen føler kanskje at jeg er spesieltensporet – ikke vet jeg – menfaktum for meg er at dette er etav de viktigste temaer vi kansnakke om.Selvfølgelig er det mange andrefelter innen veiledning som er viktige,men innen utredning er jegoverbevist om at 95 % av sakenesom kommer dårlig ut, gjør detpå grunn av feil og mangler innennettopp - yrkeshistorikken.Grunnen til dette er jo åpenbar, ogjeg legger store deler av ansvaretfor at disse blir så dårlige, på utredningsapparatet.Utarbeidelse av yrkeshistorikkener jo hele grunnlaget for den videreyrkesmedisinske vurdering avsymptomer og påvirkning over tid,når dette blir overfladisk og oftedirekte feil, så sier det seg selv atutredningen får stor slagside, ogaldri til pasientens fordel.Det virker som det nærmest harvært en vegring mot bruk av yrkeshygienikerei slike utredningerog heldigvis blir det nå fra flerehold påpekt at dette kan være enstor feil.Men jeg ser lys i tunnelen, i forbindelsemed det nye prosjektetsom er igangsatt i regi av Kunnskapssenteret,med Forum foravdelingsledere ved de regionalearbeids- og miljømedisinske avdelingerog STAMI, som oppdragsgiver.Selv om yrkeshistorikkens betydningikke er nevnt i mandatet forprosjektet, så må det være godgrunn til å anta at dette selvsagtligger under i det som er beskrevetsom bakgrunn for prosjektet.(Kunnskapssenterets prosjektnotater tatt med i sin helhet i dettenummer av Syndrom)Det er verdt å merke seg at det idet yrkesmedisinske fagmiljøetble gjennomført en ikke publisertundersøkelse i 1997 som vistestore sprik mellom institusjonene,noe som samsvarer med erfaringerrapportert av andre.Uten å vite noe som helst omdette, så kan jeg godt tro at dennerapporteringen også kan kommefra A.L.F, for det er nettopp dettevi har påpekt gang på gang i utredningssaker– dårlige yrkeshistorikkerog store sprik mellom deforskjellige utredningssteder.At det nettopp er utredningsmiljøenesom tar tak i dette erkjempespennende, og det skalbli interessant å følge dette prosjektetvidere.Ikke minst synes jeg at det erspennende at hele tre yrkeshygienikereer med i prosjektarbeidet,og jeg vil jo anta som en selvfølgeat dette er yrkeshygienikere medbred erfaring, også fra industriognæringslivet, og med kjennskaptil lokaliteter, produktbrukog krysseksponeringer i denneJan Bjørn Isaachsen, varamedlem hovedstyretmed ansvarsområde veiledningog forebyggende arbeid.sammenheng, samt med oversiktover hvilke produkter som harvært brukt gjennom årene, og variasjonenei HMS blad i perioden1980 og frem til i dag.Disse variasjonene er en indikatorpå at det er forsket på de forskjelligeprodukter, og dette gjenspeilerseg i endret fareklassifisering avdisse. Jeg er fremdeles i tvil omutredningsstedene har tilgang tilalle HMS-blad fra 1980 og frem tili dag. Det burde være en selvfølge,men jeg er ikke sikker.Videre er noen av landets mestprofilerte nevropsykologer medi dette panelet, og vi venter ispenning på om de vil benytteanledningen til en grundig gjennomgangav bruken av MMP1 ogMMP2 i forbindelse med løsemiddelutredninger.Det har jo ofte virket som ommennesker med en eller annenform for depresjon ikke kan bliløsemiddelskadet, eller som omdepresjon regnes som en form forvaksine mot dette.

Graffitivegger– lek med giftkjemikalier med kommunens velsignelseved tagging. Jeg ser andre faremomentermed graffitivegger.Hvis man ser hva lakkbokseneinneholder så er jo det en rekkegiftstoffer som kommunen ogkanskje også andre kommunertillater lek med. De fleste som hardrevet med lakkering kjenner veltil konsekvensene av bruk av lakkpå sprayboks uten særlig verneutstyr.Kan man tillate at kommunenestiller vegger til disposisjonfor barn og ungdommer for lekmed svært giftige kjemikalier?Syndrom - Desember 2008 www.alfnorge.noAv Geir WernerI alle mulige sammenhenger erkommunene bundet til internasjonalelovverk som regulerer ogbestemmer hvordan forskjelligemiljøer skal være. Hvis man serfor seg en lekepark er denne langtfra tilfeldig satt opp. Her er detmassevis av lover og forskriftersom skal følges for at denne skalvære lovlig.I Oslo har man en interessant debattom dagen om graffitivegger.Debatten har pågått en stund, jegmå skyte inn at Oslo er inndelt i15 bydeler med hvert sitt bydelsutvalgsom fungerer som kommunestyrerog bystyret i Oslofungerer nærmest som et fylkesstyre.Etter lang debatt for noen årsiden fant bystyret ut at bydeleneskulle bestemme om de vil hagraffitivegg eller ikke. Dette vilsi at hvis bydelene vil, kan kommunenvedta at de vil ha lovliggraffitivegg lokalt i bydelen.En bydel ville ha en graffitiveggi tilknytning til et okkupert ungdomshus.En annen bydel villeogså ha graffitivegg under enplatting som sannsynligvis ikkekan brukes som røykeområde ihenhold til røykeloven grunnetfor dårlig luftgjennomstrømming.Det morsomme her er at bystyretplutselig ble enige om at de lovligegraffitiveggene skulle bli ulovligei ½ år slik at man kan se konsekvenseneav et direkte forbud motdisse veggene.De tidligere notisene i avisen harjeg stort sett skumlest med et litegjesp, men nå synes jeg problemstillingenbegynner å bli ganskeinteressant. Bakgrunnen er at Oslokommune ville se konsekvenseneA.L.F Oslo har tatt tak i dennesaken og advart en bydel i Osloom denne tankeløse lek med kjemikalier.Vi er også i gang med åadvare Oslo kommune ved bystyretom problemene ved bruk avdenne type kjemikalier for barnog ungdommer.Kanskje kan løsningen være atkommunen hele tiden sørger forat det er tilstrekkelig godkjentverneutstyr på plasser med lovligegraffitivegger? Kanskje manogså må sette opp et skilt om fareneved bruk av sprayboksene? Hvaskjer hvis noen blir skadet av gifteksponeringen?Jeg tror egentligikke at graffitivegger noen gangkan bli lovlige hvis man leggerinternasjonale lover og regler tilgrunn om mulige skadelige steder.Ser man på lekeplasser ogparker er disse gjennomregulert pågrunn av at barn og ungdommerikke skal skade seg fysisk. Hva damed graffitivegger og eksponeringav barn og ungdommer? Jeg barespør . . .12

Er du medlem i A.L.F?Ovennevnte spørsmål er vel ensmule dumt med henvisning til atdu sitter og leser i Syndrom, ogfølgelig er medlem eller tilknyttetA.L.F via andre kontaktpunktersom pårørende eller lignende.Men spørsmålet er i mine øynerelevant fordi vi i A.L.F ikke harvært så aktive til å oppfordre andretil et medlemskap, og ikkeminst til å verve aktivt medlemmerinnen egne rekker av familie, venner,bekjente og pårørende.Dette er en sak som vi bør ta merpå alvor, og virkelig mobilisere,for å øke medlemstallet i vår forening– som er så viktig for såmange.Grunnen til dette er jo selvsagtat antall medlemmer avspeilerhvem vi er, og hvor mange vi er, ogdet er av vital betydning at vi somforening representerer et så stortantall mennesker som mulig.Vi kunne doble vårt medlemstallved å melde inn kone, samboerog pårørende.Kone og samboere har en viktiginformasjonskilde i Syndrom, ogjeg ser helt klart at også våre barnvil ha stor nytte av slik informasjonfor å øke forståelsen – både forsykdom, utvikling og muligheter– og for hverandre.Ofte er det slik at vi til en vissgrad skjermer våre omgivelser forslik informasjon, men jeg ser somveiledningsansvarlig at nettoppinformasjon og forståelse er megetviktig i vårt dagligliv.Jeg vil derfor oppfordre alle våremedlemmer til å tegne et medlemskapfor sine nærmeste pårørende(kr. 150,-) og i tillegg tilinformasjon vil disse også kunnegjøre seg nytte av de medlemsfordelersom følger med et medlemskapi A.L.F, og derigjennomNorges Handikapforbund.Ett års fullt medlemskap (kr. 300,-)til barna og andre kan bli en fin ogverdifull julegave for alle parter.La oss ta et ordentlig løft for å økevår medlemsmasse betydelig.Med vennlig hilsenJan Bjørn IsaachsenVeiledningsansvarlig/A.L.FMinnegaveNoen gaver står seg alltidEn minnegave gis til minne om et liv som varså kjært. For mange er minnegave til A.L.F etriktig og viktig alternativ. Pengegaven går tilveiledning og hjelp til personer med ervervedesykdommer og skader grunnet eksponering avhelsefarlige stoffer i forbindelse med arbeidsmiljøet.Informasjon og forebyggende arbeidom hvilke følger (følgene av) eksponering avhelsefarlige stoffer kan få.Minnegaver kan gis ved å fylle ut en giro. Visender takkekort til de pårørende, og det erderfor viktig at giroen påføres avdødes navn,pårørendes navn og adresse samt givers navnog adresse.A.L.F har bankkontonummer: 8200.01.15491.Syndrom - Desember 2008 www.alfnorge.no13

Vellykket kjemikalieseminarFor tredje år på rad sto TønsbergbedriftenECOonlinesom arrangør av et omfattendeseminar om bruk ogomsetning av kjemikalier.Kjell E. Hamnes var strålende fornøyd medoppslutningen om årets kjemikalieseminarpå Quality Hotel i Tønsberg.Av Trond Erik HillestadSyndrom - Desember 2008 www.alfnorge.no14Hovedtemaene på årets seminarvar helseskader knyttet til brukav kjemikalier i bedrifter, samtinnføringen av REACH, Europasnye kjemikalieregelverk.– Årets seminar hadde en rekordoppslutningmed totalt 250 deltakere,opplyser Kjell E. Hamnes,Business Unit Manager i ECOonlineAS.– Det første året hadde vi 180 fulltbetalende deltakere, pluss foredragsholdereog arrangører. I århadde vi 210, nær fullt hus.En av fire bedrifter kan forsvinne– Det er avslørt en stor mangel påkunnskap hos norske produsenter/importører og ikke minst såkaltenedstrømsbrukere om REACH,som fra 1. juni også gjaldt i Norge.Det antas at 20-30 prosent av alleprodusenter/importører innenEØS-området vil kunne forsvinnefra markedet, fordi de ikke klarerå etterleve kravene i regelverketinnen tidsfristene.ECOonline er i dag Nordensstørste aktør på løsninger for distribusjonav HMS-datablader ogetablering av stoffkartotek. Seminaretvar imidlertid helt frikopletfra deres egen virksomhet.– Også i år valgte vi temaer ut frade fagområder der vi oppleverkunnskapsmangelen som størst.Foredragsholderne kom fra norskeog svenske myndigheter, interesseorganisasjoner,forsikringsbransjenog media.– Ikke minst de svenske foredragsholdernevar meget interessante,i og med at Sverige har kommetlenger enn oss med REACH.I tillegg til foredragene var det utstillinger for HMS-tjenester, verneutstyr o.l. fraWürth Norge, VWR International, Teknologisk Institutt, Info Tjenester, ACO Norge ogECOonline.Varierte foredragSelv om mye av seminaret var viettil REACH og hvordan norske bedrifterbør forholde seg til de nyereglene, handlet en annen viktigdel om kjemikaliehåndtering oghelseskader.– Vi hadde blant annet et tankevekkendeforedrag av Oddvar Petersen,som er nestleder i ArbeidsmiljøskaddesLandsforening.– Også politiet og påtalemyndighetenkom med sine synspunkterpå kjemikaliehåndtering. PolitiinspektørJørn Presterudstuen iPolitiets Sikkerhetstjeneste tokfor seg faren ved at bedrifter gjennommangelfull kontroll av egnekjemikalier kunne forsyne terrororganisasjonermed kjemikaliersom kan brukes til terroranslag.– Førstestatsadvokat Hans ToreHøviskeland i Økokrim presenterteen rekke eksempler på miljøkriminalitetsom har medførtdom. Han opplyste at både strafferammenog straffeutmålingenfor slik kriminalitet er økende.Neste års kjemikalieseminar erberammet til 9.-10. juni 2009og vil i god tid bli annonsert påECOonlines hjemmeside.

A.L.F s hovedstyre ber alle styrer i fylkeslagene om å se blant sine medlemmerog tillitsvalgte om det er noen som fortjener enHEDERSDIPLOMRef. §10 i VEDTEKTER FOR ARBEIDSMILJØSKADDES LANDSFORENING (A.L.F)som lyder:HedersdiplomHedersdiplom kan tildeles medlemmer som har vært medlem gjennom mange år, har deltatt aktivti A.L.Fs arbeid, eller gjort seg fortjent til hedersdiplomet på andre måter. Alle medlemmer kanforeslå kandidater til hedersdiplomet. Begrunnede forslag sendes hovedstyret for godkjennelse.Hovedstyret behandler forslagene og utnevner eventuelle til hedersdiplomet som utdelesav hovedstyret undertegnet av leder.Syndrom publiserer alle nye innehavere av hedersdiplom.SINEITIL DIAGNOSEREGISTRERINGNorges Handikapforbund oppfordrer alle funksjonshemmede til å benytte seg av rettentil å reservere seg mot diagnoseregistrering i IPLOS. Reservasjonsretten omfatter alldiagnoseregistrering i IPLOS.Personer som blir registrert i IPLOS kan nå reservere seg mot at diagnoseopplysningerblir sendt inn til IPLOS-registeret. Det betyr at hvis du reserverer deg, skal ikke kommunenregistrere dine diagnoser, verken lokalt eller sentralt i IPLOS- registeret. Kommunene skalsikre at personer som bruker reservasjonsretten blir unntatt fra rapporteringen.Den nye reservasjonsretten kommer i tillegg til den muligheten du allerede har til å hindrefastlegen i å utlevere diagnoseopplysninger til kommunen. Legen har taushetsplikt. Hvis duimidlertid ser et behov for at diagnoseopplysninger utleveres fra fastlegen til kommunen,kan du kreve at disse opplysningene ikke registreres i IPLOS!Motstanden mot IPLOS-registreringen har vært massiv. Sammen med FFO, NPF og Fagforbundet,har SAFO påpekt overfor Helse- og omsorgsministeren at et nasjonalt registerhvor mennesker defineres, grupperes og rangeres etter hvilken diagnose de har, er diskriminerende.Organisasjonene har stilt krav om at diagnoseregistrering skulle fjernes helt fraIPLOS. Helse- og omsorgsdepartementet har besluttet å fortsette diagnoseregistreringen,men har samtidig åpnet for at man kan reservere seg mot registrering av diagnoser i IPLOS.Du kan lese mer om IPLOS på www.nhf.noSIGVALD BERGESEN D.Y. OG HUSTRU NANKI’SALMENNYTTIGE STIFTELSEDronningen 1. 0287 Oslo • Telefon: 23 13 15 90 • Telefax: 23 13 15 98Syndrom - Desember 2008 www.alfnorge.no15

Syndrom - Desember 2008 www.alfnorge.no16Diagnostisering av skader og sykdomHistorier som Yara fanger opp viser at det knytter seg en goddel utfordringer til korrekt diagnostisering av sykdommerog skader fra mennesker som har vært utsatt for et kjemiskhelserisiko.AvMichael B. Lehfeldtdipl.rer.polAvdelingslederYara IndustrialHMS RådgiverYara har nylig vært i kontakt meden samarbeidspartner. En telefonsamtalesom begynte med enforespørsel relatert til mulig leveranseav et produkt utviklet seg tilnoe helt annet enn ”bare” drøftelserrundt produktets egenskaper,leveransemuligheter, bruksmåterog prisbildet.Vår samtalepartner i den andreenden av telefonrøret fortalte athan arbeider med avfallsstofferhvor råtneprosesser forekommer.Omtalte avfallsprodukter oppbevaresog transporteres i containereog er ofte belastet med uhyggeliglukt.Vi informerte om at det er megetviktig å være forsiktig når manhåndterer slike avfallsprodukterog følger opp nødvendige sikkerhetsrutinerførst og fremst medtanke på å beskytte egen helse.Vi la til at ved arbeid i et miljømed forekomst av dårlig lukt børman alltid være føre var i og medat lukten kan være forårsaket avtoksiske gasser som hydrogensulfid.For eksempel kan denne H 2 S-gassen som kjent forårsake symptomersom hodepine, øyeskader,vondt i magen m.m., for ikke åsnakke om kjemisk lungebetennelse,hjerneskader og død.Det er ikke for ingen ting at WHO(Verden Helseorganisasjon) klartanbefaler at man ikke utsetter segfor denne gassen i det hele tatt.Plutselig ble det litt stille i denandre enden av røret og vi lurtepå om vi hadde gått for langt ivår symptombeskrivelse. For ensom ikke nødvendigvis er vant tilå drøfte slike problemstillinger tildaglig er det jo ikke utelukket atdette kan være ”too much”.Men stemmen i den andre endenav røret kom tilbake og sa: ”Jeghar nylig vært sykmeldt i noenuker. Legen mente jeg hadde lungebetennelse”.Vår samtalepartner hadde akkuratinnsett hva denne lungebetennelsenkunne være resultat av.Han hadde oppholdt seg i umiddelbarnærhet av nevnte avfallsbeholderesom hadde stått ute.Han mente også at ”det var rarthvor plutselig denne lungebetennelsenkom. Jeg har jo ikke værtforkjølet i det hele tatt før jegfikk det…”Hva viser vårt lille eksempel?Vi kan gå ut fra at det ikke varen vanlig forkjølelsesbetennelsesom opprinnelig antatt, menen slik ”kjemisk lungebetennelse”.For å få stilt riktig diagnose måden syke åpenbart gi en god beskrivelsetil legen med tanke påhva han gjorde før han ble syk.Dette krever dog igjen en visskunnskap med tanke på forholdsom kan være relevant.Videre må vi håpe på at diagnostiserendelege vil kunne koblesymptomene til et beskrevet kjemiskhelserisiko slik at behandlingenblir mest mulig relevant.Fallgrubene er åpenbart mange.Vi minner om en annen samarbeidspartnersom ble imponertda legen innrømmet ikke å kunnenok om slike sammenhenger:”Legen sa at han ikke hadde nokkunnskaper og måtte lese mer omemnet”. Noe som ble satt pris påav denne pasienten og som mente:”Det var en bra lege siden han varså ærlig”.Vi har ikke tilstrekkelig medisinskekspertise for å vurdere ommulig behandling og medisineringvar optimal i disse tilfellene, ellerom det burde ha vært annerledes.Vi kan bare håpe på det beste.Fra Yaras side kan det bare bemerkesat vi gjør det vi kan for å bidratil mer kunnskap og kompetanse ibelastede miljøer, også gjennomsamarbeidet med ArbeidsmiljøskaddesLandsforbund.HMS-seminarer som fordyperkunnskaper rundt slike problemstillingersamt kartleggingsprosjekterrelatert til toksisk gass ertjenester som tilbys.Yaras produkter og tilsatsstoffermed bruksanbefalinger som hindrerat toksisk gass oppstår, børdessuten være vesentlige bidragfor å forbedre HMS-situasjonenpå mange utsatte arbeidsplasser.

Å gå skoa av seg!Jeg har lyst å fortelle om mine erfaringermed postordrekjøp fordialle tror jeg blir lurt hver gangjeg kjøper noe som ikke fungerer,men jeg høster en annen gevinst;moroa – en god latter som varerlenge, mye lengre enn varene jeghar kjøpt. Og all kreativitetensom skal til for å finne ut hva detkan brukes til, for det er ikke altsom kan brukes til det som det ertenkt til nemlig. For ikke å snakkeom at familien har noe å snakkeom i lang tid etterpå. Sjølironi oglått og løye kan det aldri bli formye av.Jeg lar meg villig rive med av reklamensmakt. Flotte fargefotosfulgt av overbevisende formuleringersom et kjøpelystent sinnneppe kan motstå.Jeg kan faktisk huske en av deførste postordrekatalogene somfantes for ca 40 år siden. Den hetUtstyrsmagasinet, og var en lurveteutgave med tegnede produkterog farge på annet hvert ark. Jegkjøpte noe som ble betegnet som”tykke frottè håndklær” fra denkatalogen og det var desidert dettynneste stoffet jeg har sett somkan kalles frottè. De sto absolutti stil til katalogen. Jeg husker atjeg turde ikke å ta de i sentrifugenda jeg fikk slik vaskemaskin.De kunne faktisk beskrives slikat man kunne lese, ja akkurat;Sunnmørsposten gjennom den!Disse håndklærne fikk en kortlevetid som koppekluter. Det toknoen år før jeg turde å bestille noenytt, men etter hvert har jeg blittganske tykkhudet der. De har iallfallblitt flinkere til å fotografere,og som oftest tar de bilde av detman får bestille!Hvem vil ikke ha hvite tenner?Jeg ville! Et apparat med blankthåndtak, batteridrevet med engummiknott brukt sammen meden redselsfull skurekrem skullegi meg et blendende hvitt smilsom alle ville misunne meg. Detkan det godt hende jeg haddefått, men det fikk jeg aldri vite,for etter første gangs bruk sprattgummiknotten veggimellom ogsiden har ingen sett den.Ingen i vår familie lar meg glemmedet ”solide stekepannesettetsom enhver storhusholdningikke burde være foruten”, somreklamen sa. Det var med kobberbunnog teflonbelegg. Lett åholde rent var det, til den nettesum av kr 149.Det kunne vært moro å se hvaman kan få for den summen? Somtenkt så gjort. På kjøkkenet mittvar det ikke stekefettet som boblet,men latteren, da de ”solide”sakene kom frem i lyset. Jeg tok ibruk den som så mest normal ut,både i størrelse og fasong. Omelettentok knekken på det teflonbelegget.Tro hva den høna haddespist? Ved nærmere øyesyn vistedet seg at kobberbunnen var maltpå!! Den minste med diameter på15 cm kunne ikke stå på plata fordihåndtaket var for tungt! Men denegner seg godt til å spa jord medom våren! Den ene stekepannaså ut som et støvbrett, der alt fettetville rent ned på plata om jeghadde brukt den. Men med denfine buen? Akebrett for minstenselvfølgelig, eller snøspade. Heltperfekt. Den minste kan brukesmed forsiktighet til å varme resterpå svak varme (bare ikke medegg i)! Så var der en firkantet storen. Fantasien min strakk ikke tilettersom alle mine kokeplater errunde. Men jeg arbeider med åfinne på noe.Skinnsandaler av fineste kvalitet!Så lette at du ikke kunne kjennede på foten! Joda, de var bådemyke og lette på foten om debare kunne holdt seg der. En varmsommerdag tok jeg de på meg påjobb. De var som en drøm å gåi, så lett så lett at du skulle tro atjeg slett ikke hadde de på foten!Ooups! Hva var det som lå bortigangen? Sålene hadde kapitulertetter to timers gange! Jeg kjentefaktisk ikke at jeg mista dem, forsom reklamen sa; de var fjærlettepå foten! Det hører med til denhistorien at da jeg ville bytte ellerfå pengene tilbake ble jeg tilbudten tube lim !!!Det er helt sant.Milkshakemikser som også kunnebrukes til å vispe krem og eggedosistålte faktisk ikke å piskevann. Den bare ramlet fra hverandreved første gangs bruk. Likedanet eksklusivt råkostjern, tålte ikkeå rive agurk! Rivjernet bøyde segog sveiva datt av.Som den ivrige sportsfisker jegtror jeg er, så måtte musiserendefiskekroker være det man trengtefor å lokke fiskene til seg, i demest glorete farger du kan tenkedeg! TV 2 solgte noen fargegladeeksemplar med flere kroker påhver ”lurefisk”, og til den prisenmåtte det bare være skikkeligesaker, 450 kroner for 4 sluker!Syndrom - Desember 2008 www.alfnorge.no17

Forts. fra side 17Den ene laget altså en spesielltype lyd når den kom i vann. Dumåtte ha god hørsel om du skullehøre det, men jeg regnet med atfisken hadde en spesiell radar til åoppfatte akkurat denne lyden. Påden tiden fikk vi ganske mye fiskmed vanlige sluker fra båt. Menden dagen jeg prøvde mine superslukergikk inn i historien somden dagen vi ikke fikk et napp engang! Ja jeg tror faktisk at lydenpå ha skremt fisken eller noe sånt.Men hvordan reklamerer man påfiskesluker!!?? Jeg fikk ikke fisk(!!!) liksom?Jeg er sikker på at mine skufferog skap noen år fremover ennåvil komme til å gjemme på små(hm) overraskelser som kommeri posten, for jeg tror nemlig atdet fortsatt lages fantastiske ting– som ikke fungerer!Anne Grethe Fure, ÅlesundDet skulle ta 20 årTekst og foto: Jan Arne DammenA.L.F. kunne i 2006 se tilbakepå 20 aktive år som talerør forløsemiddelskadde og kjemiskskadde personer. Den gang vanketdet gaver som seg hør og bør,og fra A.L.F. Buskerud ble det dengang lovet en spesiell formannsklubbe.Syndrom - Desember 2008 www.alfnorge.noI A.L.F. Buskerud har de OlavOlavsbråten, som er og har værtkasserer i en årrekke og som erutdannet møbelsnekker. Han harav epletreet ”Inger Marie” dreiden flott klubbe med stativ og inngravertA.L.F. 20 år. Den har liggetklar en stund og det var bareå finne den rette anledningen tiloverrekkelsen.På hovedstyrets møte i Oslo 2.september var tiden kommet ogOlav kunne selv reise inn å overrekkegaven på vegne av A.L.F.Buskerud til leder Lars KristianHille og nestleder Oddvar Pettersenog et samlet styre.- Det skulle altså ta 20 år før vifikk en egen formannsklubbe, saen smilende Oddvar Pettersen.- Vi er veldig takknemlig for denneflotte og spesielle gaven, og dumå hilse tilbake til alle i Buskerud,sa Lars Kristian Hille til applausfra styrets medlemmer.De satte åpnbart pris på dennehyggelige avbrytelsen av sitt styremøte,som gikk over to dagerpå Galleriet i Oslo.18

KunngjøringÅrsmøte A.L.F 200924. – 26. april avholder Arbeidsmiljøskaddes Landsforening sitt årsmøte.Sted:Quality Hotel & Resort Kristiansand,SørlandsparkenTelefon: (47) 38 17 77 77Faks: (47) 38 17 77 80E-post: qr.kristiansand@choice.noFlybuss: Ta flybuss merket ARENDAL.Buss korresponderer med hver avgangog ankomst, og stopper ved hotellet fraflyplassen, og stopper ved Dyreparkenpå vei til flyplassen.Buss fra byen: Ta buss merket M1fra rutebilstasjonen (gule busser).Rutebilstasjonen er 75 meter fraJernbanestasjonen.Veibeskrivelse:Fra Oslo: Ta av ved Kristiansand Dyrepark. Følg skilt til Quality. Ligger på motsatt side av Dyreparken.Fra vest: Ta av ved Kristiansand Dyrepark. Følg skilt til ”Quality” (Du ser hotellet ved avkjøringen fraE-18: Stor, gul bygning rett fram, på høyre side av veien.)Det er enkelt å finne fram! Hotellet har stor, gratis parkeringsplass!ADVOKATFIRMAETNORMAN & CO ANSETABLERT 1878Helge Husebye HaugKjell Inge Ambjørndalen(leder av fagrådet i A.L.F)Jane M. Ytreøy GrøndalenJulie Høydal DavikM.N.AE-mail: advokatfirmaet@norman-co.nowww.norman-co.noPERSONSKADEYRKESSKADEPASIENTSKADEFORSIKRINGPROSEDYREKontoradresse:Huitfeldtsgt 40253 OsloTelefon22 12 11 80Telefaks22 12 11 90Syndrom - Desember 2008 www.alfnorge.no19

Resultater fra tilsynsaksjon på bygg- og anleggsplasser:Fortsatt store mangler på informasjonom farlige kjemikalierSyndrom - Desember 2008 www.alfnorge.no20Arbeidstakere i bygg- og anleggsbransjensom arbeider medhelsefarlige kjemikalier, får ikkenødvendig informasjon om helsefarende utsettes for. Dette viserresultatene fra Arbeidstilsynetslandsomfattende tilsynsaksjon i251 virksomheter som ble gjennomført20. og 21. mai.Nesten 60 prosent av virksomhetenemangler HMS-databladerfor farlige kjemikalier på arbeidsplassen.Like mange av debesøkte virksomhetene har ikkerutiner for opplæring om fareneved kjemikaliene arbeidstakernejobber med.- Dette er nedslående tall. Vi serlite fremgang fra forrige aksjoni 1999, sier direktør i ArbeidstilsynetIngrid Finboe Svendsen.Bransjen er en betydelig forbrukerav kjemikalier som kan gi luftveislidelser,hudlidelser, allergi,etseskader og kreft.Manglende opplæringArbeidsgiverne skal gi arbeidstakerneopplæring i bruk av HMSdatablader.De skal vite hvorde finner HMS-databladene, oghvordan de skal nyttiggjøre seginformasjonen som står i dem.Det er også et krav at denne informasjonenfinnes på et språk somarbeidstakeren behersker. Opplæringeni bruk av HMS-bladerblir ikke gitt i 60 prosent av debesøkte virksomhetene.Manglende tilgang tilinformasjonI over halvparten av de besøktevirksomhetene jobber det utenlandskearbeidstakere. I 60 prosentav disse virksomhetenemangler de ansatte skriftlig informasjonpå et språk de forstår.Resultatene fra aksjonen viser atarbeidsgiverne ikke har tatt på alvorden nye utfordringen i bransjen- at et økende antall arbeidstakereikke snakker eller leser norsk.I 40 prosent av de besøkte virksomhetenemangler de ansattetilgang til HMS-databladene.Dette tilsvarer resultatene fra aksjoneni 1999.Manglende merking ogHMS-databladUnder aksjonen ble det sjekket700 kjemikalier. Av disse manglet16 prosent norsk merking. Detteer et dårligere resultat enn i 1999da 12 prosent manglet merkingpå norsk. Halvparten av kjemikalienesom ble sjekket mangletnorsk HMS-datablad. Her ser vien forbedring fra sist da tallet var75 prosent.I etterkant av aksjonen vil Arbeidstilsynetfølge opp dårligedatablader overfor produsenterog importører. Disse vil få påleggom utbedring av databladene. I ytterstekonsekvens kan Arbeidstilsynetforby omsettingen av selvekjemikaliet.Kilde: ArbeidstilsynetNye medlemmerSyndrom ønsker alle nye medlemmer velkommentil Arbeidsmiljøskaddes Landsforening (A.L.F)Offshore 19Oslo 18Akershus 6Østfold 1Hedmark 2Oppland 0Buskerud 7Vestfold 5Telemark 7Aust-Agder 6Vest-Agder 6Rogaland 5Hordaland 16Møre og Romsdal 3Sogn og Fjordane 0Sør-Trøndelag 14Dette er nyinnmeldte frem til 31.10.2008Nord-Trøndelag 0Nordland 3Troms 1Finnmark 0Totalt i år 119

De miljøskadde og forsikringsselskapeneAv advokatLeon LarsenAdvokatfirmaetJudicium DADet har vært skrevet mange artikleri dette bladet om forholdet tilforsikringsselskapene. Problemeter, og har stort sett alltid vært, atdet er vanskelig å få medhold foren miljøskadd (yrkesskadd) nårhan retter krav mot et forsikringsselskap.Disse vil vanligvis møteet slikt krav med krav om diversedokumentasjoner og andre bevis,og vil vanligvis lete etter forholdsom kan gi dem grunnlag forå bestride kravet. Det hører tilsjeldenhetene at man støter på ensaksbehandler i et forsikringsselskapsom ærlig og oppriktigforsøker å få innta en objektivholdning til erstatningskravet, entype holdning som kan sammenlignesmed det som blant juristerkalles ”dommerholdning”. Detvil si holdningen til en som ikkeer part i saken, men som skalløse problemet ut fra skrevne oguskrevne regler, dommer, litteratur,lovforarbeider, bevis mv.uten partiske hensyn til noen avpartenes interesser.Å komme noen vei med forsikringsselskapeter det stadigeproblem for de miljøskadde (yrkesskadde)og spørsmålet er omdet ikke er mulig å finne frem tilløsninger som gjør det enkelt ogøkonomisk mulig for den skaddeå få gjennomslag for sitt krav.I Trafikkskaddes magasin – nr.8/2008 står det en liten artikkelmed overskrift ”LTNs Rettsikkerhetsfond”.Det heter i overskriften”Rettsikkerhetsfondets formål erå yte støtte til ulykkesskadde somhar behov for å bringe saken sininn for domstolene. Fondet kanstille garanti for utgifter til domstolsprosessen.Hvilken garantisom stilles avhenger av den enkeltessak. Det ytes kun garantifor utgifter som overstiger detsom dekkes av andre ordninger,f.eks. Rettshjelpforsikring, frirettshjelp etc.”Når det gjelder disse ordninger,er forholdet at rettshjelpforsikringer ekskludert i alle forsikringsselskapernår det gjelderskader som har sammenheng medutøvelse av yrke, erverv, ansettelsesforholdeller lignende.Fri rettshjelp (fylkesmannen) kanman bare få hvor den skadde ogektefelle/samboer sammen har enbruttoinntekt som ikke overstigerkr. 369.000. For enslige må denikke overstige kr. 246.000.De færreste yrkesaktive har så lavinntekt.Hvis den skadde ikke har økonomiverken til å engasjere advo-kat eller å bringe tvisten inn fordomstolen, har han få muligheterigjen. Enkelte fagforeninger (maskinistforbundet,oljearbeidernesfagforening, og nå også LTNsrettsikkerhetsfond) kan kommetil hjelp, men dette gjelder kunmedlemmer av vedkommendesforening/organisasjon.Nå er nok økonomien hos disselangt sterkere enn hos medlemmeneav Arbeidsmiljøskaddeslandsforening. Likevel – det ervanskelig å komme utenom atman må lete etter muligheter forå komme de skadde til hjelp økonomisk.En ”silingsprosess” blir nok nødvendig,slik at bare de saker somhar reelle sjanser kan få støtte. Detkan også bli tale om støtte kun tilsaker som har prinsipiell betydning,altså betydning utover denenkelte konkrete sak.Det nevnes også i et annet nummerav trafikkskaddes organ atman her vil ta kontakt med forsikringsselskapenei et forsøk på å fådisse til å endre de strenge betingelsene– hvor altså alle tilfellersom har tilknytning til yrke, ervervog ansettelsesforhold og lignendeer ekskludert.Men her er det svært lite håp, regelenhar vært den samme sidenordningen med rettshjelpforsikringble etablert. Jeg skulle tro atdet er håpløst å forsøke å få selskapenetil å forandre på dette.Syndrom - Desember 2008 www.alfnorge.no21

El Albir- en internasjonal oase for folk med helsemessige utfordringerSelv har jeg vært bosatt i detteområdet i rundt 24 år og jeg erfremdeles like betatt av skjønnhetenog mangfoldet rundt meghver eneste dag.Jeg kjenner flere som har kommethit lenket til rullestolen for å gjøredet beste av det siste året av sitt livog bare etter noen måneder har deparkert rullestolen for godt og levdvidere i mange år til tross for dedystreste spådommer fra legene ideres respektive hjemland.Syndrom - Desember 2008 www.alfnorge.no22El Albir eller bare kort og godtAlbir ligger på Costa Blanca iSpania og er en del av den merkjente Alfas del Pi.Alfas del Pi har i generasjonertiltrukket seg mennesker av allemulige nasjonaliteter som trengeren pust i bakken.Alfas del Pi er i utgangspunkteten innlandskommune men hartilgang til en liten kyststripe somkalles Albir.Det er her i Albir vi har sett denstørste utviklingen de senere åreneog dette er en utvikling som stadighar hatt folk med helsemessigeutfordringer for øye. Albir ermeget velordnet og vel tilrettelagtfor eksempel rullestolbrukere.Geografisk sett ligger Albir omtrentmidt i et usedvanlig geologisklandskap omkranset avmektige fjell på den ene siden ogMiddelhavet på den andre. Detteforholdet skaper igjen et ganskeunikt mikroklima som viser seg åha optimale kvaliteter for helse ogvekst. Med rundt 300 soldager iåret skulle du ha en brukbar mulighettil å tine opp skulle jeg tro.Når man går ut av flyet på “ElAltet” som er Alicantes Internasjonaleflyplass og kjører nordovermot Benidorm, blir de flesteen smule nedslått av omgivelsenesom stort sett består av en litefruktbar steinørken.Dess større blir den gledeligeoverraskelsen når de kommerinn i dette spesielle området somAlbir er en del av.Her er det plutselig grønt, frodigog innbydende på en slik måteat man nesten uten å merke detføler seg oppløftet til en ny ogbedre verden.Et internasjonalt miljøHer i Albir vil du møte et megetinternasjonalt miljø. Faktisk kanjeg ikke tenke meg en nasjon somikke er representert her. Det er bareå velge og vrake. Det er bare dinegen evne til å åpne deg for andresom setter grenser.Norsk miljøEr du av den mindre eventyrlystnesorten skal du likevel ikkela deg fortvile for her i Albir kandu om du ønsker det få alt pånorsk.Utleiebyråer, eiendomsmeklere,advokater, leger, tannleger, fysioterapeuter,kiropraktor, optiker,bakeri og bokhandel og en langrekke barer og restauranter er barenorsk, norsk, norsk.De fleste norske aviser er trykkether i Spania og du får VGpå samme tid som du får den påkiosken i Norge. Norske TV- ogradiokanaler har visst de flesteogså, skjønt selv holder jeg megfremdeles til det spanske.

Mot Puig Campana.Trenger du medisinsk behandlinger det flere gode norske leger åvelge mellom og havner du påsykehus så er det norske tolker.Tør du driste deg inn på den internasjonalearenaen øker du baredine valgmuligheter og det erfantastisk mye god hjelp å velgemellom.Selv får jeg min beste hjelp tildetox fra min yrkesskade av eninternasjonalt meget anerkjentlege i Kinesisk medisin og akupunktur.Han er italiensk, utdanneti Kina og snakker spansk oglitt engelsk og gir meg spesialprissiden jeg er langtidspasient og enav hans store utfordringer.FjelleneAlle vet om den spanske solenog strendene men det er de færrestesom vet at Spania er Europasstørste fjell-land. Noen harkanskje hørt om Pyreneene ogSierra Nevada men vet ikke myemer. Vel jeg kan fortelle at for deneventyrlystne er det ingen mangelpå naturprakt på disse plassene ogjeg anbefaler en rundreise i Spaniapå det aller varmeste.Er du ikke så eventyrlysten erdet ingen grunn til å miste motet.Innen en radius 10 km fra Albirkan du oppleve den mest fantastiskenaturprakt og den er letttilgjengelig.Sierra Bernia er en fjellkjede somligger noen kilometer nord for Albirog som du ikke kan unngå å senår du går ut om morgenen. Dettefjellet er som en botanisk hageog ikke noe annet sted i Europavokser det så mange forskjelligekrydder og medisinske urter somNovemberdag på stranden.her. Både i Sierra Bernia og deandre fjellene omkring her er fulleav fantastiske tur muligheter ogdet er massevis av godt merkedeturskier både for begynnere og demer avanserte.Ja du behøver egentlig ikke forlateAlbir for å få deg noen flotteturer da vi har en fantastisk finstrandpromenade og kjempefineturveier ut mot fyret og mangeandre fine steder.Det er så mye jeg kunne fortelle omherfra, men det beste er om du tardeg en tur nedover slik at du kanoppdage disse perlene selv.Du får bare huske på at å kommehit kan være så sterkt vanedannendeat det burde stått advarselpå flybilletten.Ja, så sterkt vanedannende er detat det finnes mange tusen nordmennsom aldri kunne tenke segå reise tilbake til det kalde ogsure været.Nå er du behørig advart så kanskjevi treffes snart . . .Hilsen Rune BergmannA.L.F Internasjonal, SpaniaSyndrom - Desember 2008 www.alfnorge.no23

Fredag den 24.oktober var vi 18stk. som tok turen til høsttreff påSnåsa hotell. Noen var med i minibuss,mens noen av oss kjørte privatbil.Det var en nydelig høstdagmed skjønne høstfarger.Vi var samlet til middag kl 19.30.Innehaver Lars Magne Sandvik informerteom Snåsa og fortalte omhotellets historie. Så kom en lokalkåsør ved navn: Gunnar Viem ogfortalte mange livaktige historierfra Snåsa. Det var en opplevelseå høre på han.NYTT FRA LOKALLAGENEA.L.F Sør-Trøndelags høsttur til SnåsaSyndrom - Desember 2008 www.alfnorge.noDet ble mye latter og fin stemningrundt middagsbordet og tidengikk så altfor fort. Etter middagenvar det kaffe og dessert, og matenvar farlig god. Det ble en koseligkveld og det var godt å finne sengaetter noen timers kjøretur opp tilSnåsa etterfulgt med så mye godmat og underholdning.Jeg er ganske sikker på at når defleste hører om Snåsa, så tenker depå Snåsakaill`n, Joralf Gjerstad.Jeg har i mange år hatt en drømog et ønske om å få treffe denneflotte og ydmyke mannen, som harhjulpet så mange mennesker. Etteren god frokost kjørte min mannSvein og jeg til butikken. På enmerkelig måte fikk jeg tak i densiste boka hans: SNÅSAMAN-NEN, kraften som helbreder. Denvar utsolgt på butikken, men eteksemplar var visst tiltenkt meg,så der sto jeg med boka i hånda.Vi kjørte dit hvor han bodde, ogparkerte et stykke nedenfor husethans. Jeg kjente på en veldig varmemens jeg satt der med boka i fanget.Joralf Gjerstad og hans kjære kone Signe.Var gjennom en stor sorg for noenmåneder siden og kjente at tårenebegynte å fosse. Det var som noeløsnet i meg. Tilslutt tok jeg mottil meg og gikk opp til huset.Kunne ikke være så nær utenå treffe han, Svein følte det påsamme måte. Vi var utrolig takknemmeligeda han åpnet døren ogba oss komme inn og for at han tokseg tid til oss. Han signerte ogsåboken min. Vi ble der ca. en time,vi pratet og tiden fløy fort.Jeg kan med hånda på hjertet siat jeg aldri har truffet en mer ydmykog god mann, med så storomtanke for sine medmenneskerat han setter seg selv til side. Haner uten tvil Godheten selv.Han sa også bl.a. at kvakksalverlovenaldri skulle vært opphevet,fordi det er så mange som kallerseg healere og tjener penger påandres lidelse og sykdom. Deter trist, men slik er det. Selv vilhan ikke ta imot betaling for åhjelpe andre, den beste betalingener å se når folk blir hjulpet ogblir friske. Jeg vet om flere somhar blitt hjulpet av han, bl.a. mintante som var hos han for 51 årsiden, så jeg ble tidlig fortalt omsnåsakaill`n og miraklene somskjer med hans hjelp. Vi var også såheldig å få treffe hans kjære koneSigne. Jeg takker skaperverketfor at vi fikk treffe disse to flotte,ydmyke menneskene som ga osset ønske og et mål å strekke ossetter. Godhetens og ydmykhetensgave. Den må man ha i seg for åkunne gi det videre til andre ogdet har disse to i rikt monn.Vi fikk beskjed om at vi måtte hilseså mye til A.L.F. og alle Syndromslesere. Tusen takk igjen til Joralfog Signe for at vi fikk treffe dere,og for at dere finnes.Vi dro tilbake til hotellet og komlitt forsinket til lunsj, men densmakte like godt for det.24

NYTT FRA LOKALLAGENEEtter lunsj var det busstur rundt omi Snåsa, med hotellets innehaverLars Magne Sandvik, som kjempeflinkog engasjert guide.Det ble en kjempetur, han fortalteat det er bl.a. et flott naturreservatder, med over 16 forskjellige orkideer.Vi stoppet ved Snåsa kirke,ei nydelig gammel kirke fra 1800-tallet, med stein helt ifra 1200-tallet.Stor skole, barnehage, samiskmuseum og internat med eleverfra hele det sør-samiske området.I Snåsa er det tospråklig: samiskog norsk. Det er nasjonalparkerog over 2000 fiskevann og en nydeligplass. Neste gang vi skal ditskal vi sette av noen dager så vi fårmed oss alle de flotte naturområdeneog opplevelsene. En tur ditanbefales på det sterkeste.Da vi kom tilbake fra bussturenhadde vi i styremøte som vartetil en time før middagen, og davar det bare å hoppe i dusjen ogskifte om.Middagen var helt himmelsk oglaget helt fra grunnen av.Det ble en travel dag, men duverden for en rik og innholdsrikdag.Takk så mye til Snåsa hotells ledelseog betjening for topp serviceog opphold. Jeg og Svein måttedra hjem på lørdagskvelden, mensde andre koste seg videre frem tilsøndag. Vi vil også takke alle demvi traff på vår vei i Snåsa, som gavoss så mange gode opplevelserNå er vi inne i mørketiden igjen,men den er som jeg gjør den til.Min oppskrift er å tenne mye lysog være sammen mennesker somjeg trives med, for da får jeg detgodt og kan sende det videre tilandre som trenger lys i mørket.Noen tanker jeg vil dele meddere:Livet kan være så utrolig spennende,hvis vi bare er åpne for åta imot den lærdommen som gjøross godt.Vi må være der for hverandre oghuske at akkurat du er verdifull.Tro det eller ei, men det er sant.Ønsker oss alle ei fin tid framover.Vennlig hilsen Marit RokkonesLikemannsleder Sør-TrøndelagRogn i høstprakt ved Trondheimsfjorden.Syndrom - Desember 2008 www.alfnorge.no25

NYTT FRA LOKALLAGENESyndrom - Desember 2008 www.alfnorge.no26Den 22. ds. dro A.L.F Telemarkpå busstur med Teletur i vårt egetfylke, og konklusjonen etter dennemå bli at dette burde vi gjøre såofte vi har anledning til det bådeprivat og i lagssammenheng. Vier ikke så fysisk sterke vi i dettelaget, men det er slett ikke nødvendigå dra langt for å få de storeopplevelsene.”Norge i miniatyr” har fylket vårtblitt kalt, og det var som om naturenville gi oss trøst denne dagenfor den turbulente sommeren vi harhatt med flere syke medlemmerog tapet av kassereren vår, JørgenNielsen, som døde i august. Etteret velkommen ombord, tillagt defå ordene om ”vår sommer” sommåtte sies var sagt, var det enighetom at livet må gå videre og at vimå søke gleden - og at vi har lov tildet - ”hver dag er en sjelden gave- en glitrende mulighet.”A.L.F TelemarkTorunn Groland, Gerd Gjerpe, Hans Groland, foran han Marit Clemensen og bakpå trappa - Johan Glaholt. Ned for han Gudrun Jordbakke, Gunvald Torsdalen, FinnBjørnsvik, Else B. Andrèn, Kjell Heibø og Gerd Heibø.Både sjåføren, Stein Rønningen,og vårt medlem, Gunvald Torsdalen,fra Nome var lommekjentelangs hele ruta vår. De er født her,og bor og lever fremdeles i Midt-Telemark. De kunne spørres omdet meste og vi fikk også vite enmasse som bare ”innfødte” kjennertil om plasser og steder vipasserte langs Flåvann - sannehistorier, legender og sagn.Første stopp var Bygdetunet iKviteseid - ikke innlagt i programmet- men vi tok en stoppog så på de gamle stuene der. Såklatret bussen opp til ”Granlien”hvor vi har vært før noen ganger.Kaffen var klar, og kunne nytesbåde inne og ute.Kåre Eriksen som har ansvar forstedet, ga orientering om stedetshistorie og likedan anbefalte hanoss å besøke Øytangen på Jomfrulandsom kan ta imot besøkende påsamme måte som Granlien.Nydelig lunsj ble servert, og vidro videre til Grøstads Nutheimi Flatdal. Mange hadde passertdette stedet før, men ingen haddevært inne i bygningene. EllenGrøstad (gift Barstad) som er datterav Erlend Grøstad var forutenselv å være kunstner - billedhogger- den fineste guide en kunneønske seg. Hun fortalte levendeom de to brødrene, hennes onkelTerje og hennes far Erlend Grøstad.Det er jo slik at alle poenglett blir borte for de som ikke harvært med, men vi må bare si atdet var en nydelig opplevelse ogse på all kunsten, høre historierknyttet til disse, og ikke minstavslutningen i kapellet i kjelle-

NYTT FRA LOKALLAGENEren i en av bygningene. Høytidstraks vi kom inn og tonene avBachs ”Air” møtte oss. Vi satteoss stille ned til musikken varslutt og Ellen Grøstad fortsattesine beretninger om tingene somfantes i kirken, tildels innkjøpt fraHjartdal og fraktet til Nutheim.Hun viste oss også maleriene avde menneskene som hadde levdher gjennom tidene. Vårt medlem,Gunvald Torsdalen, som eren svært god sanger, framførteen gammel salme, og den gikkrett inn i oss med sine strofer som”Motganger møter meg, aldri dustøter meg...”Det var en overdådig og nydeligmiddag vi inntok. Så bar det retthjem igjen i bussen, og det var lettskumring da vi ankom Skien. Bareen ting å si: Helt nydelig!ElseJohan, Gerd, Gunvald, Kjell, Finn, Hans, Torunn og Gerd foran lavvoen på Granlien.Jeg satt ved lampen med en bok i natt,og ved min side malte det en katt.En mesters bok, et gyldent lampeskinn,og jeg var kattens venn, og den var min.Det grodde stillhet i en stuekrokrundt meg, en katt, en lampe og en bok.Vi var en verdensfred av fire tingsom natten kjærlig svøpte seg omkring.Og det var intet ondt som kunne skje,en katt, en bok, en lampe og Andrè!Andrè BjerkeSyndrom - Desember 2008 www.alfnorge.no27

NYTT FRA LOKALLAGENEI slutten av august 2008 var styretfra A.L.F Sør-Trøndelag påbefaring på St. Olav. Sykehusetstiller her med et pent nyopppussetkontor til disposisjon fororganisasjonene.A.L.F Sør-TrøndelagVi fikk en fin omvisning av AnitaBerg fra FFO. Kontoret ligger iførste etasje i det gamle 1902-bygget. Bygget er på 3 etasjer.I 2. etasje har Arbeidsmedisinsksine lokaler og på toppen er detkontorer og møterom. Vi i A.L.FSør-Trøndelag har jo alleredeflotte lokaler i Erling Skakkesgate, men denne muligheten kanjo vurderes som et supplement vedarrangementer etc. Vi takker St.Olav for det fine tilbudet.Ulf Gjevik. Bjørn Brustad og Svein Rokkones.Årsaksbehandling av kloakkgasser og gasslukt medNutriox®Bruk av Nutriox® hindrer septiske forhold i ledningsnett og på renseanlegg.Hvordan oppstår gass og gassluktproblemerBakterier bryter ned organisk stoff i avløpsvann og slam. Brukes tilgjengelig oksygen opp i denne prosessen, oppståranaerobe eller septiske forhold. Slike forhold fører til helsefarlig og korrosiv hydrogensulfid (H 2S) og andre uønskedeog illeluktende kloakkgasser.Nutriox®-prosessenVed Nutriox®-prosessen tilføres bakteriene en spesialprodusert og ufarlig nitratløsning av høyeste renhetsgrad og vannløselighet.I en biologisk prosess kultiveres en ønsket bakteriekultur. Produksjon av H 2S og uønskede kloakkgasser opphører.Behandling av avløpsvann og slamTilsettes Nutriox® forbedres bakteriekulturen i avløpsvann. Helserisikoen fra uønskede kloakkgasser reduseres til etminimum. Korrosjon og sjenerende lukt forhindres. Renseanlegget avlastes. Dosering på slam forhindrer helsefarliggassutvikling og sjenerende gasslukt. Avvanningsegenskaper, koagulering og separasjon forbedres.DoseringskontrollFor optimal dosering av Nutriox® anbefales bruk av Yara’s spesialutviklete doseringskontrollere. Tilsetting er mulig ipumpestasjoner, kummer, fortykkere, slamlagertanker og til septikk. Anbefales også på industrielt avløpsvann.For mer informasjon ta kontakt på telefon 24 15 74 11www.yara.noSyndrom - Desember 2008 www.alfnorge.no29

NYTT FRA LOKALLAGENEMed hestesko i fjelletTekst: Jan Arne DammenFoto: Arne Hultbergog Jan Arne DammenSyndrom - Desember 2008 www.alfnorge.noArbeidsmiljøskaddes Landsforening(A.L.F) i Buskerud kan se tilbakepå nok et vellykket seminar.Også denne gang var de samlet påOset Høyfjellshotell på Golsfjelleten helg i september, og aldrihar så mange vært med.Foredragsholder i år som i fjor varlagets leder Jan Arne Dammen.Temaet denne gangen var mestringsfølelsei hverdagen for denskadde og dens pårørende.Sosialt fellesskap er noe foreningensetter høyt, og det var lagt opptil en fiskekonkurranse i Tisleiafjorden.Men fiskesesongen varover et par dager tidligere, så detble det dessverre ikke noe av.Været kunne ikke vært bedre ifjellet på denne årstiden og fiskekonkurransenble erstattet medhesteskokasting, boccia og sjakkute i det fri. Ved strandkanten bledet servert forfriskninger og nykoktkaffe fra et sprakende bål.Evalueringen etter dette seminaretvar enstemmig: Helt supert, kjørdet samme opplegget neste år!Det har foreningen bestemt seg forå gjøre, med en liten forandring;de arrangerer det en helg tidligere.Da kan de love at det blir fiskekonkurranse!A.L.F Buskerudmed nettsideA.L.F. Buskerud kunne i år setilbake på 20 års virke. Derfor vardet ekstra hyggelig at foreningenkunne starte opp med en egennettside. Foruten at det blir lagtut fagstoff og ting som rører segi lokallaget, kan du finne lenkertil mange viktige nettsider. Ogsåandre enn A.L.F. medlemmer vilenkelt kunne finne nyttige lenkerpå denne siden.Du vil kunne gå inn å lese lokalaviserfor Buskerud og NordreVestfold. Siden var ikke mer enn14 dager gammel før de fikkadvokatfirmaet EikeradvokateneMikkelsen & Opdahl, til å ha sinreklame på siden. Noe som gjørat siden er selvfinansierende.Gå inn påwww.alfnorge.no/buskerud30

Økt dødelighet hos asfaltarbeideregrunnet lungelidelserAsfaltarbeid forbindes med helserisikoer grunnet ulike eksponeringersom støv, oljetåke, PAH (polysykliske aromatiskehydrokarboner) og nitrogendioksider. Flere studier har rapportertom økt dødelighet hos asfaltarbeidere grunnet luftveislidelsersom kronisk obstruktiv lungeskade (KOLS).Forskere ved blant annet Statensarbeidsmiljøinstitutt, UllevålUniversitetssykehus, GöteborgUniversitet og Sahlgrenska Universitetssykehussamt Mesta AShar i en studie sett på hvorvidt detlunge-spesifikke proteinet ClaraCell Protein (CC 16) kan benyttessom en biomarkør for lungevevsskaderhos asfaltarbeidere.Forskerne fant at de ulike yrkesgruppene;ingeniører, asfaltverkoperatørerog asfaltleggere, ikkeviste noen forskjeller i nivåer avproteinet CC16 ved sesongstartfor asfalteringen. Ved sesongsluttviste asfaltleggerne en signifikanthøyere økning i CC16-konsentrasjonerenn ingeniørene.Asfaltarbeidere er eksponert for enmengde ulike eksponeringsfaktorerog det er ennå ikke klart hvilkeagens som skapte den observerteøkningen i proteinet CC16.AsfaltarbeidAsfaltarbeid er sesongarbeid somutføres i sommermånedene her iNorden. Asfalt er en miks av tjære(bitumen) og knust stein og grus.Det produseres i asfaltfabrikkerog legges på varmt på bakken avasfaltleggere (asphalt pavers).Asfaltarbeid forbindes med helserisikoergrunnet ulike eksponeringersom støv, oljetåke, PAH(polysykliske aromatiske hydrokarboner)og nitrogendioksider.Flere studier har rapportert omøkt dødelighet hos asfaltarbeideregrunnet luftveislidelser som bronkittog KOLS. Andre studier viserogså at asfaltarbeidere har opp til1.74 ganger høyere risiko for å døav non-malignante luftveislidelserenn andre.AntibetennelsesproteinProteinet CC16 (Clara Cell Protein)produseres av Claracellenesom en gjenfinner i bronkiene ilungene og har blant annet værtbenyttet som en biomarkør i undersøkelsersom berører ozonindusertelungeskader, tobakkseksponeringog luftforurensningi byrom i tillegg til yrkesgruppersom brannmenn eksponert forrøyk til yrkesgrupper eksponertfor aerosoler fra avfall og avrenningsvann.Lungevevsskade og lungespesifikkeproteinerNivået på lunge-spesifikke proteineri serum har blitt foreslåttsom markør for skader på beskyttelsesveveti lungene som følgeretter luftveiseksponering for irritativeagens.Bakgrunnen for dette er at lungespesifikkeproteiner beveger seggjennom beskyttelseshinnen oginn i blodet i større mengder nårhinnen er skadet. Proteinene kanderfor tjene som tidlige indikatorerpå lungevevsskade.Økning avClara Cell ProteinetSerum CC16 ser ut til å fungeretilfredsstillende som en biomarkørfor lungevevsskader hos eksponertearbeidere, men flere studiermå til for å kunne få kunnskap omhvilke eksponeringsagens som eransvarlige for den observerte effekten.EksponeringsreduksjonAnsvarlig for studien Bente Ulvestadfra Mesta, sier at den harvært viktig for å påvirke bransjentil å tenke nytt. Videre sier hunat bransjen nå seriøst diskutererå produsere asfalt ved langt laveretemperaturer enn i dag. Enreduksjon på inntil 50-60 grader.Det er vist at dette dramatisk vilredusere de fleste eksponeringerasfaltarbeidere utsettes for. Somargumentasjon for å gjennomføreteknologiske endringer som gjørat en kan senke temperaturen påasfaltmassene, brukes nå arbeidsmiljøog helse, ikke bare klimautslippog energisparing.Kilde: STAMISyndrom - Desember 2008 www.alfnorge.no31

DokumentregisterDokumentregister vedrørende saker som er behandlet i media de siste årene.Det er samlet rundt 70 saker som også er lagret i papirformat. Tanken bak dette registeret er at dere somikke har tilgang til data også skal ha en mulighet til å lese aktuelle saker som har stått på trykk i aviser ogtidsskrifter. Det er mange dokumenter som beskriver skader etter hydraulikkoljer.Dersom du ikke har tilgang til internett så ta kontakt med ditt lokallag eller redaksjonen for aktuelleartikler.Det er Sigmund Ersfjord som har samlet dette, og han kan treffes på tlf. 63 91 00 17Hydraulikk -turbinoljeTittel: Rush av syke etter giftolje-oppslagKilde: 61. Dato:11..04.2003 Sider: 1A.L.F er kontaktet av anleggs-maskinførerelandet rundt.URL: Dagbladet.no/nyheter/2003/04/117366260.htmlTittel: Blir avfeid og ikke troddKilde: 54. Dato:15.04.2003 Sider: 1Kjempet i 12 år for å få stilt en diagnose for sine lidelserURL:Dagbladet.no/nyheter/2003/0415/366585.htmlTittel: Lammelser fra brystet og nedKilde: 51. Dato:15.04.2003 Sider: 1Ti mekanikere i alderen 30 til 40 år har fåttdiagnosen MSURL: Dagbladet.no/nyheter/2003/0415/366588.htmlTittel: 106 syke har meldt segKilde: 60. Dato:15.04.2003 Sider: 2Frykter at helsa kan ha blitt ødelagt av eksponering avoljeURL: Dagbladet.no/nyheter/2003/04/15/366582.htmlTittel: Sterke, kroniske muskelsmerterKilde: 52. Dato:15.04.2003 Sider: 1Vil ha svar på hvorfor han har mistet kraften i armeneURL: Dagbladet.no/nyheter/2003/0415/366588.htmlTittel: Vi gir oss ikke før oss har svaretKilde:56. Dato: 10.05.2003 Sider: 2Vil iverksette all den forsking som skal til for å komme tilbunns i skandalenURL: Dagbladet.no/nyheter/2003/05/10/368424.htmlSyndrom - Desember 2008 www.alfnorge.no32Tittel: Mistet synet og fikk store lammelserKilde: 53. Dato:15.04.2003 Sider: 1Kjenner seg igjen i historien til andre som er blitt skaddURL:Dagbladct.no/nyheter/2003/04157366587.htmlTittel: Organofosfater - en trussel mot helsen?Kilde: 4. Dato:03.06.2003 Sider: 26SINTEF- rapport fra konferanse om organofosfatsakeni StavangerURL: npd.no/norsk/emner/hms/organofosfater.htmlFlere linker til aktuelle artikler kommer i neste nr.

LikemannsbåtenHallo til dere lesere av Syndrom.Nå skriver vi desember måned, og det er igjen tid forden mørke årstiden.Den kulminerer med julen, som er den store lysfesten.Det er rart dette hvor fort egentlig årene går,eller er det tiden som kommer til oss. Det skal ikkejeg spekulere noe nærmere på.A.L.F Sør-Trøndelag har nå fått med 2 av 4 representanterfra organisasjonene til brukergruppen forarbeidsmedisinsk avdeling St. Olav. De andre er 1fra LHL og 1 fra NAAF.Vi i A.L.F ser fram til et positivt og godt samarbeidmed avdelingen under ledelse av professor dr BjørnHilt. Samhandling og kommunikasjon er noe som erviktig på alle livets fronter.Vi i A.L.F Sør-Trøndelag har nå vært på høsttur tilSnåsa hotell. Dette var en fin helg med god mat ogtrivelig reisefølge. Jeg og Svein var på besøk hosSnåsakaill´n Joralf Gjerstad. Han er nå 83 år gammel,og tar ikke imot mot så mye folk lenger. Etteren times prat med en slik person, så føler man at manhar fått noe som man tar med seg videre i livet.Vi lovte Joralf og hilse så mye til Syndrom, og hanønsker oss lykke til videre.Den siste boken om han: Snåsamannen. Kraftensom helbreder, er en av årets bøker og anbefales pådet sterkeste.Da ønsker jeg oss alle en god reise videre i livet,og ikke glem å ta kontakt hvis dere føler for det.Tlf 73852255/ mob: 905 69 718.Mvh Marit RokkonesSyndrom - Desember 2008 www.alfnorge.no33

ARBEIDSMILJØSKADDES LANDSFORENINGHvem er vi, hva gjør vi, hva vil vi ?Arbeidsmiljøskaddes Landsforening (A.L.F) er en partipolitiskog religiøst uavhengig interesseorganisasjon forpersoner med sykdommer eller skader som har eller kanmistenkes å ha sammenheng med arbeidsmiljøforhold.Initiativet til foreningen ble tatt og styres av arbeidsmiljøskaddeselv.A.L.F skal fremstå som et ressursorgan i arbeidet medå forebygge og informere om løsemiddel- og andre arbeidsmiljøskaderrelatert til omgang med helseskadeligestoffer, og å gi opplysninger til de som vil vite mer omdisse problemene.A.L.F har likemannstilbud i alle lokallag. Likemannsarbeidgår ut på at personer innen A.L.F, gjennom privatesamtaler, deler erfaringer med andre som har liten elleringen kjennskap til problematikken rundt skader ellersykdommer ervervet i forbindelse med utøvelse av sittyrke. Dette er en viktig del av arbeidet A.L.F gjør.A.L.F søker alltid å ha et tett samarbeid med de offentligemyndigheter, fagforeninger, bedriftshelsetjenester,arbeidsgivere og verneombud.A.L.F er tilsluttet Norges Handikapforbund og vi kan tilbyde samme medlemsfordeler som andre NHF-medlemmerfår.A.L.F er landsomfattende med lokallag/kontakter i allefylker.A.L.F utgir et eget medlemsblad, «Syndrom». Bladetutgis 4 ganger per år og presenterer aktuelt stoff, nytt fralokallagene og annen viktig informasjon.A.L.F har et eget fagråd sammensatt av eksperterinnenfor jus, psykologi, yrkeshygiene, arbeidsmedisin,trygdekompetanse og sosialt arbeid.A.L.F skal foruten det å ivareta interessene til de medervervete sykdommer og skader grunnet arbeidsmiljøet,også ivareta interessene til de pårørende.A.L.F skal ivareta interessene til de som kan være utsattfor å bli påført sykdommer eller varige skader under utøvelseav sine yrker.A.L.F skal arbeide for å bedre forholdene i forbindelsemed diagnostiseringen av sykdommer og skader grunnetarbeidsmiljøet.A.L.F skal drive informasjonsarbeid om skadevirkningerog konsekvenser, og hva en bør ta hensyn til for å unngåskader, for eksempel bruk av nødvendig og hensiktsmessigverneutstyr.A.L.F skal arbeide for å opprette rehabiliteringstilbud forarbeidsmiljøskadde i Norge.A.L.F skal markere foreningen i sammenhenger derrisikoen for skader er stor.Vårt arbeid bygger på at alle mennesker har sammegrunnleggende behov og at alle mennesker er likeverdige.På bakgrunn av dette aksepterer vi ikke atsykdom eller skader skal resultere i økonomiske ellersosiale ulikheter.Vi vil, bl.a. gjennom samtaler med pårørende, økekunnskapen og forståelsen for de arbeidsmiljøskaddesproblemer med å mestre hverdagen sosialt.Vi vil gjennom vårt informasjonsarbeid og ved hjelpav våre erfaringer og kunnskaper øke motivasjonenhos yrkesutøvere og bedriftsledere til å arbeide aktivtfor å bedre helse, miljø og sikkerhetsarbeidet ibedrifter hvor dette er nødvendig. Vi vil arrangere kursog seminarer hvor helsepersonell, bedriftsledere,vernepersonell og yrkesutøvere kan delta.Syndrom - Desember 2008 www.alfnorge.no34300,-150,-

Hva er løsemidler?Løsemidler er væsker som løser opp faste stoffer.Løsemidlene vil under bruk gå over i damp eller gassformog trekkes ned i lungene via åndedrettet og føres videre uti kroppen via blodbanen. Mange løsemidler har evnen til åtrenge gjennom huden og føres videre rundt i kroppen. Pågrunn av halveringstiden blir organiske løsemidler lagret ikroppens fettvev og kan forvolde skade i hjerne og nervecellene.På grunn av sine kjemiske egenskaper kan deover tid skade sentralnervesystemet. De kan også skadeslimhinner og indre organer som lever og nyrer.Hva er Isocyanater?Isocyanater er ikke et løsemiddel, men et kjemisk stoffsom finnes i en hel rekke produkter som benyttes bl.a.i bil, møbel og bygningsbransjen. De som arbeider i bilbransjen,f. eks. med oppretting, billakkering og bilglass,kommer i kontakt med isocyanater gjennom kjemikalier,lim og lakkprodukter. Dessuten vet man at isocyanaterfrigjøres ved oppvarming. Dette er spesielt aktuelt vedsveising og annet mekanisk arbeid som utvikler varmeog som foretas på lakkerte og andre behandlete flater.Det har lenge vært kjent at kontakt med isocyanater kanmedføre akutte og kroniske helseskader, som for eksempellunge- og hudsykdommer. Nyere forskning har vist atdette problemet sannsynligvis er mye mer omfattendeenn man tidligere har trodd.Hva er MCS? (Multi kjemisk overfølsomhet)Mange yrkesaktive, som har fått ødelagt helsa på grunnav skadelig kjemisk påvirkning, har i tillegg utviklet MCS.Tilstanden kjennetegnes ved at de som rammes reagerermed sykdomssymptomer på kjemiske stoffer, selv imeget lave konsentrasjoner. Tilstanden opptrer relativtofte sammen med andre helseskader, som for eksempelløsemiddelskader, astma og skader på slimhinner.De som blir syke får symptomer fra flere organsystemer,oftest fra sentralnervesystemet og luftveiene. Endel personer får i tillegg psykiske problemer, som kanskyldes virkninger av det kjemiske stoffet i seg selv, ellerbelastninger som følge av sykdommen.PårørendeNår en person blir utsatt for en skade relatert til bruk avhelseskadelige stoffer, får dette store konsekvenser forfamilien. Det vil igjen gi seg utslag i den skaddes situasjonog kan i mange tilfeller medføre til psykiske belastningerfor alle, i tillegg til sykdommen. Det er derfor viktig at depårørende, sammen med den skadde, blir informert omhva en løsemiddelskade eller annen kjemisk helseskadeinnebærer, hvorfor den skadde har endret personlighetog hvordan en best skal takle en vanskelig familiærsituasjon.Mangel på slik kunnskap hos de pårørende skaper ofteunødige konflikter. Arbeidsmiljøskaddes Landsforeninghar som et av de viktigste formålene å tilrettelegge foren større forståelse og kunnskap omkring denne problematikken.Vansker med å mestre aggressivitet er et sosialt handikap.For å skjule sine problemer med det er det vanlig at denskadde isolerer seg, og ofte er det ektefellen som mårepresentere familien utad.Med andre ord får den skadde ofte stadig færre kontaktermed andre, og blir mer og mer avhengig av sin ektefelleog øvrige familie.Løsemiddel- og andre kjemiske helseskader kan i mange tilfellerikke helbredes, men man kan lære seg å leve med dem.MEDLEMSFORDELERSom hovedmedlem i Arbeidsmiljøskaddes Landsforening (A.L.F) er du i tillegg fullverdig medlem i Norges Handikapforbund.Du får en rekke gode, nyttige og varierte medlemstilbud både igjennom A.L.F og NHF. Medlemskontigentenmå være betalt for å kunne benytte seg av medlemsfordelene.Råd og veiledningstjeneste.Rettighetsinformasjon.Rabattordninger på: Bensin, hotellopphold,feriereiser og bilutleie.Bli medlem nå!Medlemskontigent per 1.1.2008Kr 300,- for hovedmedlemmer/interessemedlemmerKr 150,- for husstandsmedlemmerGunstige forsikringsordninger.Medlemskap i NAF til redusert pris.NHFs feriehytte m/anneks kanleies til svært gunstige priser.Syndrom - Desember 2008 www.alfnorge.no35

ISSN 0802-6092Returadresse:ArbeidsmiljøskaddesLandsforeningPostboks 9217 Grønland0134 OSLOBSyndrom - Desember 2008 www.alfnorge.no36A.L.Fs lokallag og kontaktpersonerAkershus lag av A.L.FLeder Tom VernangSteinsleppen 9, 1405 LanghusTelefon 64 87 37 46E-post: t-egil-v@online.noLagets adresse:Holteveien 5, 1400 SkiLagets telefon 90 21 43 51Aust-Agder lag av A.L.FLeder Jens Olav SolliGml. Sandvigsvei 214816 KolbjørnsvikTelefon: 37 01 11 25Mobil: 90 60 12 33E-post: jensolli@start.noLagets adresse:Myratunet Bo & omsorgssenter4849 ArendalBuskerud lag av A.L.FLeder Jan Arne DammenRevefaret 47, 3033 DrammenTelefon: 32 88 55 07Mobil: 90 59 31 53E-post: arnedam@online.noFinnmark lag av A.L.FKontakt: Bjørn-Erik ReiersenMarienlund 21 B, 9511 AltaMobil: 91 55 76 00E-post: reiersen@hoved.netHedmarkNorges HandikapforbundPostboks 9217 Grønland0134 OsloE-post: helseskader@nhf.noHordaland lag av A.L.FLeder Fred Gunnar EideHylkjebakken 12, 5109 HylkjeTelefon: 55 24 88 24Mobil: 99 35 88 86E-post: fgu-eid@online.noMøre og Romsdal lag av A.L.FLeder Frode Steen GunstensenMoen, 6440 ElnesvågenTelefon: 71 26 50 82Mobil: 99 74 66 72E-post: frode@alfnorge.noNordland lag av A.L.FKontakt: Haldor SolhaugBurmaveien 21, 8640 HemnesbergetTelefon: 75 19 31 39Mobil: 91 68 40 59Kontakt: Karl GrønningsæterTjønnvegen 3, 8610 Mo i RanaTelefon: 75 13 10 94Mobil: 90 94 21 06Nord-Trøndelag lag av A.L.FLeder Svein BedinHeggli, 7600 LevangerTelefon 74 09 58 28Mobil 95 15 64 81E-post: sve-bedi@online.noOppland lag av A.L.FLeder Jan BakkenÅveitbakken 1 A, 2609 LillehammerTelefon: 61 25 48 75Mobil: 92 03 41 53E-post: ja-torb@online.noOslo lag av A.L.FLeder Geir WernerNorderhovgt. 34 B, 0654 OsloMobil: 92 82 06 75E-post: alfoslo@nhf.noA.L.F Offshore EkofiskRessursgruppeLeder Øystein HauglandVassteigen 118, 5141 FyllingsdalenTelefon: 55 10 70 35Mobil: 95 27 24 15E-post: hauglao@c2i.netNestleder Jan Erik TandbergNæpetrøv. 11, 4790 LillesandMobil: 91 53 63 59E-post: je-tan@online.noRogaland lag av A.L.FNHF SørvestKokstadveien 46 B, 5257 KokstadTelefon: 55 11 99 50E-post: nhf.soervest@nhf.noSogn og FjordaneKontakt: Kjell Horn6770 NordfjordeidTelefon: 57 86 00 24Mobil: 48 10 00 34E-post: helseskader@nhf.noSør-Trøndelag lag av A.L.FLeder Svein RokkonesMariannestien 2, 7105 StadsbygdTelefon: 73 85 22 55Mobil: 90 25 34 40E-post: marokko@online.noTelemark lag av A.L.FLeder John Sigurd AndrènPorsgrunnsvegen 19 A, 3730 SkienTelefon: 35 52 12 83E-post: e-andren@online.noTroms lag av A.L.FLeder Leif G. MorlandVenusveien 40, 9024 TomasjordTelefon: 77 63 95 96Mobil: 90 74 95 99E-post: leifgm@online.noVest-Agder lag av A.L.FLeder Lars Kristian HillePostboks 168, 4502 MandalTelefon: 38 26 11 65Mobil: 91 30 88 73E-post: kr-hil@frisurf.noVestfold lag av A.L.FLeder Trond Tore CeebergLiaveien 21, 3158 AndebuE-post: ceeberg@online.noØstfold lag av A.L.FNHF ØstHolteveien 5, 1400 SkiTelefon: 64 87 88 44Telefaks: 64 87 88 49E-post: nhf.oest@nhf.noA.L.F Internasjonal, SpaniaRune BergmannApartado 122, 03581 Alfaz PlayaAlicante, SpaniaTelefon: 0034 - 96686 6005E-post: runebergmann@yahoo.com