Syndrom nr 2 - 2005.indd - Arbeidsmiljøskaddes landsforening

Oktober 2005 - 19. årgangSyndromMedlemsblad for Arbeidsmiljøskaddes LandsforeningTilsluttet Norges Handikapforbund

Syndrom - Oktober 2005 www.alfnorge.no2SyndromMedlemsblad for ArbeidsmiljøskaddesLandsforening (A.L.F)Tilsluttet Norges Handikapforbund (NHF)Besøksadresse:Schweigaards gate 12Postadresse:Postboks 9217 Grønland, 0134 OsloTelefon 24 10 24 00Telefaks 24 10 24 99E-post helseskader@nhf.noKontaktperson i NHF: Bente N. BirdA.L.Fs internettside: www.alfnorge.noAnsvarlige redaktør: A.L.Fs hovedstyreLayout: Torill OlderForsidebilde: Jens BurudTrykk: Allservice ASA.L.Fs hovedstyre:Leder:Lars Kristian HillePostboks 168, 4502 MandalTelefon 38 26 11 65 / Mobil 91 30 88 73Telefaks 38 26 55 62E-post: kr-hil@frisurf.noNestleder:Oddvar PetersenLiakollveien 28 B, 1259 OsloTelefon 24 10 25 36 (kl 10 - 15)Mobil 45 01 80 65Telefaks 24 10 24 99E-post: helseskader@nhf.noStyremedlemmer:Frode Steen GunstensenMoen, 6440 ElnesvågenTelefon 71 26 50 82 / Mobil 99 74 66 72Telefaks 71 26 50 82E-post: frode@alfnorge.noJens Olav SolliGamle Sandvigs vei 214816 KolbjørnsvikTelefon 37 01 11 25 / Mobil 90 60 12 33Geir WernerNorderhovgt. 34, 0654 OsloMobil 92 82 06 75E-post: geir.werner@chello.noVaramedlemmer:Leif G. MorlandVenusveien 40, 9024 TomasjordTelefon 77 63 95 96E-post: leifgm@online.noPeder Øyvind Håvik6240 ØrskogTelefon 70 27 06 41 / Mobil 95 93 58 30E-post: pederhaavik@adsl.noGrethe LianIlsvikveien 21 B, 7018 TrondheimTelefon 73 52 90 58 / Mobil 40 47 28 02E-post: grlian@online.noBjørn-Erik ReiersenMarienlund 21 B, 9511 AltaMobil 91 55 76 00E-post: reiersen@hoved.netJan BakkenÅveitbakken 1 A, 2609 LillehammerTelefon 61 25 48 75 / Mobil 92 03 41 53E-post: ja-torb@online.noInnholdSyke presses til å slutte 5Hørselsskadet får beholde ødelagt fiolin 5Gir bort trygd for å få uføre i jobb 6Dom i Vioxx saken 7Ny studie fra STAMI 8Rørlegger på Gullfaks C får 2.2 mill. i erstatning 10Skade etter tungt manuelt løft ga rørleggerbetydelig skadeerstatning 10Vi streiker, jenter! 11Historen om en yrkesskade 18Kryssord 21Vil ikke utrede kvikksølvskader 22Svikter yrkeshemmede 23Nytt fra lokallagene 24Leserbrev 29Betydningen av tidlig melding av yrkesskader/-sykdommer 30Leder Lars Kristian HilleMedlem av fagrådetØkonomi - administrativt ansvarStyremedlem Frode Steen GunstensenLeder for redaksjonskomiteenStyremedlem Geir WernerSekretærVaramedlem Peder Øyvind HåvikRedaksjonskomiteenVaramedlem Bjørn-Erik ReiersenLokallagskontakt, InternettA.L.Fs hovedstyreNestleder Oddvar PetersenMedlem av fagrådetMedia- og prosjektansvarligStyremedlem Jens Olav SolliLokallagskontaktVaramedlem Leif G. MorlandVaramedlem Grethe LianLikemannsansvarligVaramedlem Jan BakkenLokallagskontakt

LEDEREN HAR ORDETEn ny sommer er over –med både glede og vemod!Lars Kristian HilleGleden er nok i første rekke sentrertom de gode minner som sommerenhar gitt de fleste av oss – med varme,samvær og ikke minst - gleden overå bo i et vakkert land - fra naturensside.Vemod kommer – tror jeg – som ennaturlig følge av dette, vi er blitt ensommer eldre og vi ser at mye av vårtliv aldri vil komme tilbake.Sommeren er nok også den årstid davi kan slippe tanker rundt sykdom,helse tilstand og opplevelser somde aller fleste av oss kunne værtforuten – i møte med et helsevesen,et offentlig byråkrati og et utredningssystem,som for mange av våremedlemmer er mer ødeleggendeenn helbredende.Men nå er høsten her igjen og deter på tide å brette opp ermene forå komme i gang med gjøremål somforhåpentligvis vil bedre mange avvåre medlemmers situasjon i forholdtil liv, helse og utredning..Norges Handikapforbund avholdt sittlandsmøte i juni 2005 på Lillestrømog her ble det fremmet et forslag fraA.L.F til helsepolitisk strategi i landsmøteperioden2005 til 2007.Redaksjonskomiteen i Norges Handikapforbundforeslo å sende forslagetvidere til det nye sentralstyret iNHF for nærmere gjennomgang.Forslaget lyder som følger:Helsepolitisk strategi visa vis landsforeningenesdiagnosegrupper.På bakgrunn av skriftlige uttalelserog muntlige overleveringer fra yrkesmedisinskeavd. ved flere av våresykehus, oppfordrer ArbeidsmiljøskaddesLandsforening Norges Handikapforbundtil å inkludere følgendeforslag i sin helsepolitiske strategi ikommende landsmøteperiode.• Offentlige myndigheter må snarestfølge opp med forskning ogutredningsvedtak, der behovetfor dokumentasjon av årsakssammenhengtil sykdomssymptomerer til stede.Vi er ofte vitne til at så ikke skjer.Vi er lei av at pasientrettigheterstadig blir nedprioritert av detoffentlige på grunn av kostnadsvurderinger.• Offentlige myndigheter må snarestbli klar over nødvendighetenav å styrke yrkesmedisinsk fagkompetanseog annen spesialisthelsetjenestesom er nedprioritertved sykehusene.Etterveksten i faget er dårlig og den”forgubbingen” som nå er i ferd medå skje innenfor spesialisthelsetjenesten,fører til en økende svekkelseeller tap av rettsikkerheten for en delpasientgrupper innenfor NHF-familien.Spesielt er mangelen på fastestillinger for interesserte arbeidsmedisinerei institusjon merkbar, slikat kontinuiteten og kompetansenneppe kan sikres når de som sitter iavdelingsoverlegestillingene om ikkelang tid blir pensjonister.Denne negative utviklingen av spesialistutdanningenvil, om ikke lenge,resultere i at bl.a. viktige yrkesmedisinskeutredninger ikke kangjennomføres på grunn av mangelpå spesialister med tilstrekkeligfagkunnskap. Dette vil fremkalle enfallitterklæring overfor pasienter, helsevesenog samfunnet for øvrig.Dette er et av mange innspill forå rette opp skjevheter i forhold tildiagnostisering og utvikling innenmedisinske fag som berører oss alle,og som vi ser har klare svakheter i tilleggtil at den medisinske ekspertiseforvitrer og kan forsvinne.Forslaget er behandlet av hovedstyreti A.L.F. og er en av mange sakersom står på sakskartet og som vilbli fulgt opp i tiden fremover fra ArbeidsmiljøskaddesLandsforeningsin side.Med ønske om en god høst!3Syndrom - Oktober 2005 www.alfnorge.no

Dagsavisen:Syke presses til å slutteNorge har fått 16.000 nye uføretrygdededet siste halvåret. En viktig årsak er atarbeidsgivere presser ut folk som blirsyke.I dag lever hele 315.000 mennesker i Norge på uføretrygd,skriver Aftenposten. Tallet har aldri værthøyere. Det har heller ikke utbetalingene. Anslagsvis44 milliarder kroner blir utbetalt i uføretrygd i år. Tallfra Statistisk sentralbyrå viser at antallet funksjonshemmedeog kronisk syke som har jobb, har sunketmed 14.000 siden 2000.Dette skjer på tross av avtalen om inkluderendearbeidsliv.– Årsaken til at antall uføretrygdede stadig stigerer at arbeidsgivere har liten evne til å tilpasse segsyke mennesker, sier professor i trygdemedisin,Dag Bruusgaard, som mener de uføretrygdede sitterpå store ubrukte ressurser. (ANB)Hørselsskadet får beholde ødelagt fiolinFiolinisten pådro seg en alvorlig hørselsskadepå jobben. I stedet for å betale erstatning, larNRK ham få en ødelagt fiolin som et endeligoppgjør.Av Per Annar HolmKringkastingsorkesterets (KORK) eksterne oppdrager blitt et diskusjonstema i NRK etter Spellemannsprisutdelingenvåren 1998. Det kan bli rent for megetav den gode lyd, mener de ansatte. Eksterne samarbeidspartnereliker gjerne å skru lydnivået høyereenn følsomme ører setter pris på, og fiolinisten (59)pådro seg vedvarende øresus etter at KORK ble sittendefaretruende nær høyttalerne i Chateau Neuf daet Nils Petter Molvær-innslag ble fremført 3. aprildette året. Resultatet ble altså dårligere livskvalitetfor fiolinisten, noe NRK i et rettsforlik beklager.Som kompensasjon får han overta en av orkesteretsfioliner gratis, mot at han ikke forfølgerarbeidsgiveren i rettsapparatet.Ødelagt er bestIngen vet med sikkerhet hvor mange lisenspengerinstrumentet koster. Er den et italiensk mesterstykke,slik fabrikanten påstår, kan den kanskje prises til 50000 kroner, mens fiolinisten og hans advokat nærmestmente at dette var en tysk kopi som burde verdsettestil en slikk og ingenting siden instrumentet hadde fåtten mildere og dermed ”ødelagt” tone. Selv mentefiolinisten at den skadede fiolinen var en lise for hansødelagte hørsel. Oslo tingrett har hevet tvisten mellomKORK og fiolinisten som forlikt etter at de to satteen strek over det hele ved at den hørselsskadede fikkbeholde sin ødelagte fiolin - som ikke smerter hanshørsel like mye som en normal-fiolin.HemmeligOg siden tingrettsdommer Christian Bommen harbestemt at absolutt hele rettsforliket i fire kortepunkter skal være hemmelig for offentligheten,ønsker ingen av dem å kommentere saken offentlig.Så spørs det hvem av partene som har ”tjent” mestpå tvisten når alle parter må betale sine egne advokatutgifterselv.Dette er en artikkel som er gjengitt etter avtale medAftenposten www.aftenposten.no.Følger du med på A.L.Fs nettsider - www.alfnorge.no?5Syndrom - Oktober 2005 www.alfnorge.no

Dom i Vioxx sakenI august fikk vi vite at en amerikansk kvinnefikk tilkjent 1,6 milliarder kroner i erstatning,etter at mannen hennes døde etter å habrukt legemiddelet Vioxx. Det amerikanskeselskapet Merck har mottatt over 4000søksmål som er knyttet opp mot preparatet.Saken er anket.Tekst og foto: Jan Arne DammenBetydning i NorgeHer i Norge er det rapportert seks døde og 200som har fått hjerteinfarkt eller hjerneslag etter å habrukt Vioxx. Legemiddelet ble trukket fra verdensmarkedetav produsenten Merck & Co selv, 30.september 2004. Firmaet meldte at faren for å fåhjerteinfarkt økte etter halvannet års bruk. Ogsåandre COX-2 hemmere har hatt lignende problemerog er trukket fra markedet.136 norske pasienter har søkt om erstatning etter åha brukt preparatet.- Avgjørelsen vil ha stor betydning for de norskeofrene som har fått sine liv ødelagt på grunnav denne medisinen og som har søkt erstatning,sier advokat Anne Hazeland ved AdvokatkontoretAndersen & Bache – Wiig.Både hun og pasientene håper at denne avgjørelsenvil sette fart i prosessen her hjemme, som tilnå har tatt svært lang tid.TilbakeblikkDa medisinen ble trukket fra markedet og det blehevdet at bivirkningene var kjent allerede før denble godkjent på det norske markedet, følte mangeseg som prøvekaniner.Firmaet tilbakeviser dette, men avisen The WallStreet Journal har kommet over en intern e-postsom forskningssjef Edward Scolnick sendte sinekolleger 9. mars 2002, der han påpekte farene.Tidsskriftet The Lancet sitter også på data fra2000 som viste at farene ved å bruke Vioxx varkjent allerede da.Doctor David Graham i det amerikanske legemiddelverketFDA sier han følte seg truet av sineoverordnede til å vanne ut resultatene han fikk,etter en gjennomgang av forskningsrapporter somviste at Vioxx førte til høyere risiko for hjerteinfarktog plutselig død på grunn av hjertesykdom.Et konkurrerende firma går ut samme dag somVioxx ble trukket fra verdensmarkedet, med brevtil alle leger om at vårt preparat er trygt. 17. desembersamme år ble det kjent at firmaet har fåttet såkalt gebyr på 150.000.- kroner, fordi de ikkehadde dekning for å hevde at preparatet var trygt.Og dagen etter ble det kjent at også dette preparatetkan ha samme uheldige bivirkning!20. desember går Statens Legemiddelverk ut ogfraråder at pasienter med hjerte- karsykdommerbruker COX-2 hemmere.BivirkningerI pakningsvedlegget står det ingen ting om slikebivirkninger, men derimot står det bl.a.” Som allelegemidler kan Vioxx ha bivirkninger. I studierhar bivirkningene vanligvis vært milde og harikke ført til at pasientene har måttet slutte med åbruke Vioxx”.Både pasienter og leger forventer at når en medisiner godkjent for det norske markedet, skal denvære trygg. Hva kjente Legemiddelverket til oghva burde de visst?SponsoravtalerDet ble fra 1.januar 2005 slutt på at leger kanha sponsoravtaler med legemiddelindustrien.Var leger bundet opp av avtaler, som har kunnetpåvirke legen til å gi oss ”hans” firmas medisin?Uten egne sponsoravtaler blir kanskje legene merkritiske til legemiddelfirmaets markedsføring,og da kan det bidra til at uskyldige ofre ikke blirskadelidende.7Syndrom - Oktober 2005 www.alfnorge.no

Ny studie fra STAMI:Undersøkelse av misdannelser i sentralnervesystemetog kreft i skjoldbruskkjertelenEn studie av norske landbruksfamilier viser at det ersammenheng mellom misdannelser i nevralrøret ogeksponering for plantevernmiddelet mankozeb som brukesved potetproduksjon. Misdannelser i nevralrøret fører typisktil ryggmargsbrokk, åpen hjerne eller medfødt vannhode.Det ble ikke funnet noen sammenheng mellom kreft iskjoldbruskkjertelen og bruk av plantevernmiddelet.Av Norunn K. TorheimData fra 105 403 kvinnelige og131 243 mannlige bønder født iperioden 1925 - 1971 og deres300 805 barn født i perioden1952 – 1991 er analysert i undersøkelsensom er et samarbeidmellom STAMI, Medisinsk fødselsregisterog Kreftregisteret.Informasjon fra landbrukstellingenei perioden 1969-1989 omgardsdriften og meteorologiskesoppvarsler (våte og varme sommerdøgn)i perioden 1973-1990ble brukt for å lage indikatorerpå eksponering for plantevernmiddeletmankozeb.- Nevralrøret er det organanleggetalle virveldyr har som erden primære strukturen i kroppensakse, og blant annet blirtil hjerne og ryggmarg. Nevralrørsmisdannelserer en samlebetegnelsepå lukningsdefekteri røret. Røret må nemlig lukkesbåde oppe og nede for å unngådefekter. Ryggmargsbrokk erden mest kjente defekten, menogså åpen hjerne som alltidmedfører dødfødsel, og medfødtvannhode regnes med til denneUtvalgt samarbeidspartner for A.L.Fskadetypen, sier stipendiat oglege Karl-Christian Nordby vedSTAMI.Nordby forteller at disse trenevnte defektene opptrer omtrentlike hyppig. Samlet er deden hyppigst forekommendealvorlige medfødte misdannelsennest etter hjertefeilene.Ingen sammenheng medkreft i skjoldbruskkjertelenI Kreftregisteret ble det funnet319 tilfeller av kreft i skjoldbruskkjertelenut år 2000; 141hos kvinnelige bønder, 79 hosmannlige bønder og 99 hos barnav bønder. Det var ikke høyereforekomst blant dem som haddevært eksponert for plantevernmiddeletmankozeb.Syndrom - Oktober 2005 www.alfnorge.no8Potetdyrking og fars arbeidhar betydning for forekomstav misdannelser i nevralrøretI Medisinsk fødselsregister bledet funnet 131 tilfeller av misdannelseri nevralrøret blant 102703 barn av bønder unnfangetmellom mai 1973 og april 1991.Studien viser at det er sammenhengmellom misdannelsene ogpotetdyrking. Forekomsten avmisdannelser på nevralrøret er60 prosent høyere hos barn avbønder som driver med potetdyrking.Det var også en hyppigereforekomst av misdannelsene ifamilier der far arbeider mer enn500 timer pr. år på bruket.Vi har lang og bred erfaring med behandling avpersonskadesaker, forsikringssaker, erstatningssaker ogtrygdesaker.Advokat Ivar Chr. AndersskogAdvokat Bjørn M. BrautiAdvokat Robert HelbergAdvokat Solveig MoenAdvokat Knut MeltingAdvokat/MBA Hasse BenbergAdvokatfullmektig Magnhild Børsting RøeAdvokatfullmektig Morten Muus-FalckAdvokatfirmaet Nidaros DA Telefon +47 73 87 99 99Kjøpmannsgt. 19 Telefaks + 47 73 87 99 987013 Trondheim, Norway E-Post: post@nidarosda.nowww.nidarosda.no

Mange ut avarbeidslivetwww.dagsavisen.noI fjor falt 53.000 nye personerut av arbeidslivet på grunn avyrkeshemninger. Det viser tallfra Aetat.Det er en økning på hele 34 prosentfra året før. Verst rammet erkvinner i alderen 30 til 39 år. Ogjobber de i hotell- og restaurantbransjen,renhold eller industriener risikoen ekstra stor for at deskal få yrkeshemninger, viserrapporten fra Aetat.Over 8.500 kvinner i aldersgruppen30 til 39 år ble registrert somyrkeshemmede i løpet av fjoråret.Det utgjør 2,5 prosent av allekvinner i denne aldersgruppen.Nye yrkeshemmede har et lavereutdanningsnivå enn gjennomsnittetfor befolkningen i yrkesaktivalder. Hele 61 prosent av de nyeyrkeshemmede i 2004 hadde ikkeutdanning på nivå med fullførtvideregående skole, mens dettebare gjelder 42 prosent av befolkningeni yrkesaktiv alder.Hele 16 prosent av de som bleyrkeshemmet i fjor har værtarbeidsledig i mer enn ett år –i løpet av de siste to årene.Forespørsler om annonsepriser,materiellfrister ogutgivelser i 2005 fås vedå ta kontakt per e-post:frode@alfnorge.noSlik blir du flådd i forsikringsoppgjørHer er de fem siste av i alt 50 triks som det kan tenkes atforsikringsselskapet vil bruke ett eller flere av. Vi råder degtil å sjekke at ingen av disse triksene blir brukt på deg.Av Lars Olav Skårber46. Avlednings-triksetNoen forsikringsadvokater legger under saksforberedelsen for domstolenestor vekt på anførsler som ikke kan føre fram, mens argumentasjonen på deviktige punktene tones ned. Hensikten er å få din advokat til å konsentrere sinsaksforberedelse omkring mindre vesentlige sider av saken fordi det fokuseresså sterkt på disse temaene fra forsikringsselskapets side. Når saken så kommeropp for retten setter forsikringsadvokaten inn støtet på det avgjørendepunktet, som han ikke har fremhevet som tema under saksforberedelsen.Han møter da liten motstand hvis din advokat ikke er forberedt.47. Overrumplings-triksetNoen forsikringsadvokater legger fram medisinske fagartikler og erstatningsberegningerså sent under saksforberedelsen for domstolene at skadelidtadvokatenfår svært knapp tid til å gjennomgå materialet og skaffeargumentasjon for motinnlegg. Den ytterste konsekvens av dette ses nårforsikringsadvokaten mot slutten av rettssaken legger fram medisinskefagartikler i et såkalt medisinsk/juridisk utdrag.48. Avslå raskt-triksetProsesslovgivningen er slik at man normalt ikke kan legge fram skriftligebevis for retten som er blitt til i anledning saken. Hvis kravet blir høyt ogforsikringsselskapet regner med rettslig tvist, kommer avslaget raskt, før dinadvokat rekker å innhente legeerklæringer som trengs for å dokumentereditt krav. Når din advokat så innhenter legeerklæringene, kan forsikringsselskapetnekte fremleggelse av erklæringene for retten.49. De høye talls lov-triksetSelv om tapet er korrekt beregnet til å være på flere millioner kroner, vetforsikringsadvokatene at de fleste ubevisst har motforestillinger mot å ståpå et så høyt krav. Ved krav på over 2 millioner vil forsikringsselskapeneutnytte dette slik at de oppnår aksept for å redusere erstatningen uten at deegentlig har reelle argumenter på hånden.50. Avslag først-triksetHvis forsikringsselskapet er i tvil om et krav skal aksepteres, velger det mestsannsynlig å avslå. Forsikringsselskapet har lite å tape på å avslå fordi detalltid kan omgjøre avslaget hvis de krangler eller gå til sak. Samtidig vetforsikringsselskapet at de færreste krangler slik at det er mye å spare på åprøve seg med et avslag først.9Syndrom - Oktober 2005 www.alfnorge.no

Rørlegger på Gullfaks C får 2,2 mill. i erstatningSkade etter tungt manuelt løft ga rørlegger betydelig skadeerstatning– henvisning til løfteforskrifteneDen 15.08.05 avsa Gulating lagmannsrett en dom, der entidligere rørlegger i fra offshoreindustrien, som ble skadetunder tyngre manuelt løftearbeid på Gullfaks C-plattformeni 1997, ble tilkjent en betydelig sum i yrkesskadeerstatningfra If Skadeforsikring AS (til sammen 2,2 millioner kroner).I tillegg måtte forsikringsselskapet dekke rørleggerenssaksomkostninger. Dommen er nå rettskraftig.høyeste anbefalte forskriftsmessigebelastning. Dette mente lagmannsrettenviste at skadelidte ialminnelighet ikke kunne værepålagt å utføre arbeid som i sååpenbar og betydelig grad måha vært i strid med forskriftenesanbefalinger.Syndrom - Oktober 2005 www.alfnorge.no10Av advokat Erik Torall,ProJure DADet sentrale tvistetema i saken varom arbeidstakeren var blitt påførten yrkesskade i yrkesskadeforsikringslovensforstand. Denneloven setter som kjent vilkår forutbetaling av en yrkesskadeerstatning,at skaden har inntruffet veden arbeidsulykke jfr yrkesskadeforsikringsslovens§11,1ledd ogFolketrygdlovens § 13-3. Bådeforsikringsselskapet og tingrettenvar av den formening at skaden påførtarbeidstakeren under et tyngremanuelt løft, ikke var forårsaketav en arbeidsulykke. De mente atskaden var påført under et ordinærtarbeid og innen arbeidets normalerammer som ikke hadde noeulykkespreg som skulle gi noenyrkesskadeerstatning til arbeidstakeren.Lagmannsretten mente,i motsetning til tingretten, at denpåførte belastning var ekstraordinær.Lagmannsretten viste bl atil anbefalingene løfteforskriftenejfr Forskift av 20. januar 1995 omtungt og ensformig arbeid.Lagmannsretten kom til at skadenpåført arbeidstaker, under ettyngre manuelt løft av en flerehundre kilo tung H-jernbjelke derbelastningen på skadelidte alenevar minimum ca 70-80 kilo, klartvar i strid med veiledende normeretter løfteforskriftene.Lagmannsretten kom til at skadenutvilsomt måtte være å anse somen yrkesskade som gav rett til fullyrkesskadeerstatning. Retten lavekt på at en rørlegger offshoreikke kan forventes å delta i sliketunge manuelle løft. Videre atden overbelasting som fant stedi forhold til den skadelidte haddetilstrekkelig karakter av ytreplutselighet og skaderisiko til atdette ble å karakterisere som enarbeidsulykke. Belastningen forskadelidte i forbindelse med detmanuelle løftet, som strakk segover et par timer, var tre gangerFor nærmere detaljer om sakenvises til premissene i dommen.Hvis noen ønsker nærmere opplysningerom dommen, så kan dererette en henvendelse til:Advokat Erik TorallProJure Advokatfirma DAi Stavanger.Telefon: 51858400(31)e-post: erik.torall@eurojuris.noRED.Nye medlemmerSyndrom ønsker alle nye medlemmer velkommentil Arbeidsmiljøskaddes Landsforening (A.L.F)Oslo 1Akershus 0Østfold 3Hedmark 0Oppland 0Buskerud 2Vestfold 1Telemark 0Aust-Agder 2Vest-Agder 2Rogaland 0Hordaland 1Møre og Romsdal 0Sogn og Fjordane 0Sør-Trøndelag 0Nord-Trøndelag 3Nordland 1Troms 0Finnmark 0Totalt 16

ALF og 20 års jubileumJeg fant et stykke i medlemsbladet til Oslo Byes Vel” St. Halvard” Nr.4 2001 som blant annet omhandlerfyrstikkarbeidernes arbeidsmiljø for om lag 115 år siden, og deres kamp for bedre arbeidsmiljø på deresarbeidsplass. Det var vel kanskje disse stakkars jentene som var forløperen for et bedret arbeidsmiljø.Jeg må si for egen del at etter hvert som jeg leste artikkelen fikk den fyrstikkesken som lå henslengtpå stuebordet en helt ny dimensjon – et slags nytt hat objekt der den lå helt alene med inskripsjonen:Nittedals Hjelpestikker.Artikkelen er skrevet av Erik Oluf Melvold, som er en flittig skribent i medlemsbladet til Oslo ByesVel.Geir WernerVi streiker, jenter!Fyrstikkarbeiderskenes streik i 1889 er en av de mestberømte arbeidskonflikter i byen og landet. Likevel er den litebeskrevet. Fyrstikkarbeiderskene på de to fyrstikkfabrikkeneBryn og Grønvold nedla spontant arbeidet. Ikke nok meddet, kvinnene gikk i demonstrasjonstog i byens hovedgate.Barrierer ble brutt og barrikader inntatt på Karl Johannsgate. Men kvinnenes krav var beskjedne.Folk som var ute og spaserte påKarl Johans gate på ettermiddagenden 30. oktober 1889, stansetplutselig opp og stirret ut i gatender det kom et underlig opptog.Over 300 fattigslig kledte yngrekvinner, noen av dem barn, kommarsjerende i retning Universitetet.Kvinnene hadde skaut påhodet og rundt fabrikkbleke kinn,over skuldrene bar de strikkesjal ispiss nedover ryggen og i kryss påbrystet, og de fleste hadde streikeforkleover kjolen. Mange haddetrebonner med lærkapper på føttene.Jentene gikk i taushet – dehadde ikke noe musikk-korps medseg. I spissen av toget ble det båretto faner med røde inskripsjoner.På den ene stod det: ”HJELP DESTREIKENDE FYRSTIKKPAK-KERSKENE” og på den andre:”VI FORLANGER KUN 1 ØREMER PR. GROSS OG BEDRESANITÆRE FORHOLD”. Forantoget gikk en velkledd mann medflosshatt, og flere av de spaserendeviste at det var Carl Jespersen,redaktøren av sosialistavisen ”Social– Demokraten”. Noen borgeligkledte damer var også med, endel kjente igjen Hulda Jeppesen,Helle Devold og Fernanda Holst,alle kvinner som politisk stodpå venstrefløyen. Tilskuerne påfortauet ristet forvirret på hodet.Hvor skulle dette ende? Demonstrasjonstogpå selve hovedgaten?Og kvinner i streik?Fyrstikkarbeiderskenes aksjon i1889 er en av de mest berømtestreiker i byens historie, men påtross av det er det skrevet svært liteom denne viktige arbeidskonflikten.Den 23. oktober 1889 haddefyrstikkpakkerskene på de to fyrstikkfabrikkeneBryn og Grønvold,i det som den gang var Østre Aker,spontant lagt ned arbeidet. Fabrikkenelagde i hovedsak fosforstikker,og det hvite fosforet var megetgiftig og dermed helseskadeligfor arbeiderne. Disse fyrstikkenetente ved at de ble ripet over en ruoverflate – til og med buksebaken,om stoffet var grovt. Fosforstikkervar kjent i Europa fra begynnelsenav 1830-årene, og her i landet bledet startet produksjon av slikefyrstikker noe før 1840.Allerede fra 1840-årene kjenteman til de såkalte ”sikkerhetsstikkene”som ikke var laget av noegiftig stoff, og som man tente vedå stryke dem over en ripeflate påselve esken, altså slik som modernefyrstikker. Sikkerhetsstikkerble mer og mer vanlig utover1800-tallet. Men problemet varat fosforstikker var billigere ogat folk likte dem fordi de kunneripes og tennes praktisk talt overalt. Endelig i 1913 ble salg og produksjonav fosforstikker forbudther i landet. Et annet problemvar at fyrstikkproduksjon i segselv var meget brannfarlig, og såtidlig som i 1857 ble det forbudtå legge slike bedrifter i tettbygdstrøk. Dette er selvsagt grunnen tilat Bryn og Grønvold var plasserti bondebygda Aker.Syndrom - Oktober 2005 www.alfnorge.no11

Syndrom - Oktober 2005 www.alfnorge.noDet var mange kvinner som arbeidetpå fyrstikkfabrikkene, bl.a.som pakkersker, det vil si at de lafyrstikkene ned i eskene. Et annetsærkjenne ved disse bedriftene varat de hadde mange barn i arbeidsstokken.I 1875 arbeidet det 1273mennesker på 18 fyrstikkfabrikkeri Norge, av dem var hele 463 under15 år, det vil si drøye 1/3 av deansatte. Fem år senere utgjordebarnearbeiderne over 40 %.Fabrikken på Bryn som var grunnlagti 1883, hadde da den i 1885flyttet til Østre Aker fra Enebakk,158 ansatte. Av arbeidere var: 45menn over 15 år, 95 kvinner over15 år, 7 gutter fra 12 – 15 år og 4jenter fra 12 – 15 år.Grønvold var i 1875 flyttet til Akerfra Nitedal, og det er grunnen til atNitedal fortsatt står på fyrstikkeskene:Bedriften hadde 510 ansatte,av arbeiderne var: 114 menn over18 år, 205 kvinner over 18 år, 24gutter 14 – 18 år, 79 jenter 14 – 18år, 29 gutter 12 – 14 år, 26 jenter12 – 14 år, 6 gutter under 12 år og10 jenter under 12 år.Arbeidstiden på fyrstikkfabrikkenevirker noe lengre enn vanligvar i industrien i Kristiania. PåBryn begynte arbeiderne kl 6 ommorgenen og kunne gå hjem kl1930, da med 2 timers matpauser.På Grønvold var arbeidstiden fra6 – 1830. Effektiv arbeidstid peruke lå altså på 60 – 65 timer. Varfabrikken presset for levering,kunne arbeiderne bli pålagt overtidpå kvelden, noe de vanligvis ikkefikk betalt for, det ”hørte liksomtil jobben”.Lønnen til fyrstikkarbeidernevar antagelig de laveste i norskindustri på den tiden. Jentene somjobbet som pakkersker, haddeakkordsystem. Noen få, sværtkjappe jenter – tre på Bryn kunneklare å tjene 10 kroner i uken, detvil si i underkant av 1,70 pr. dag.Snittlønnen lå på fra kr. 5-6,50,altså mellom 83 øre og 1 krone og8 øre pr. dag. De dårligst betaltekunne komme ned i 3-4 kroneruken, og det gjaldt nok de eldsteog de yngste. Nå er det ikke lett åfinne ut hvor mye kronen var verdti slutten av 1880-årene, men etvisst grunnlag kan vi få ved å sepå den listen over matvareprisersom Helga Helgesen oppgir i sinkokebok fra 1894. Her koster:”1 kilo hvetemel kr. 0,30, 1 kiloerter kr. 0,45, 1 kilo kaffe kr.2,30, 1 kilo rosiner kr. 1,00, 1 kilomargarin kr. 1,35, 1 kilo meierismørkr. 2,35, 1 kilo flesk kr. 1,10,1 kilo sild kr. 0,50, 1 kilo saltettorsk kr. 0,40, 1 kilo poteter kr.0,03 – 0,05, 1 liter melk kr.0,16,1 snes egg kr. 1,20, en flaskebayerøl kr. 0,12.”Det var hard konkurranse både pådet innenlandske og utenlandskemarkedet, ikke bare mellom denorske fyrstikkarbeiderne, menogså i forhold til utenlandske, særligde svenske. Den skarpe krigenom markedene kunne føre til prisnedslag,noe som igjen hadde somkonsekvens at bedriftens inntekterble redusert, og dette kunne igjenkompenseres ved lønnsnedslag forarbeiderne. Og i en slik situasjonhadde eierne et probat argumentmot protesterende ansatte, alternativettil lønnsreduksjon varnedleggelse av fabrikken, og dable jo arbeiderne stående på barbakke. Og det var nettopp et sliktlønnsnedslag som utløste streikeni 1889.Noe annet som satte vondt blodmellom ledelsen og de ansatte, vardet såkalte mulktsystemet, somvar særlig strengt på Grønvold.Dette gjaldt for eksempel vedforsentkomming. Man hadde daett kvarter å gå på etter kl. 06 ommorgenen, men kom en arbeiderkl. 06.16, fikk hun ikke lov til åarbeide før kl. 12, det vil si at hunmistet en del av dagsinntekten.Videre fikk hun lønnen redusert1 øre pr. gross pakkede fyrstikkerresten av uken, noe som vanligvisga et lønnsnedslag på om lag 10%. Mulkt ble også ilagt for dovenskap,det vil si at en pakkerske ikkeklarte en minimumskvote per ukefordi hun ikke arbeidet raskt nok.Arbeiderne kunne også få mulktfor ”usømmelig oppførsel”, enpakkerske på Grønvold fikk foreksempel mulkt fordi hun ba enarbeidskollega å kysse seg bak,muligens noe krassere uttrykt.Men verre enn elendig lønn, langarbeidstid og mulktsystem vardet nærmest livsfarlige arbeidsmiljøet.De ansatte kom i kontaktmed hvit fosfor, som er megetgiftig. Det er grunn til å minneom innskriften på den ene fanensom ble båret opp Karl Johansgate. Jentene streiket også for”bedre sanitære forhold”, og ettav kravene var at vann, såpe oghåndklær skulle være disponibeltpå arbeidsplassen. Fabrikkene varnærmest innsatt med fosfor, detvar fosfordamp i luften på grunnav dårlig avtrekk, og fyrstikkpakkerskenefikk det på hendene.Fosforforgiftning kan skje på tomåter, enten som slapphet, kvalmeog mageonde, eller som fosfornekrose,som gikk ut over tennerog ben i munnhulen. Mange avde ansatte hadde dårlige tenner,og fosforet kom for eksempel viahendene og maten ned i hulltennerog derfra til selve kjevebenet, somgikk i oppløsning. Nekrosen begyntemed tannverk og tannbyller,som inneholdt illeluktende puss.12

Disse tennene måtte da trekkes,uten bedøvelse. Hvis fosforethadde angrepet selve bensubstansen,måtte man på sykehus for åfå meislet bort større eller mindredeler av kjevebenet, også detteuten bedøvelse. Barn kunne ogsåfå fosfornekrose. I boken til OlavWetting, ”Norsk fyrstikkindustrifør 1900” (1968), fortelles detom en 11 åring som måtte meisle.Han arbeidet på en fabrikk i Heggedal.De som fikk meislet bortbensubstans, var selvsagt vansiretfor livet. I Wettings bok berettesdet om en mann som hadde fåttfjernet store deler av kjevebenet:”etter operasjonen måtte hansitte og sov, han kunne ikke leggehodet bakover, for han haddeikke styring på tunga. Den rantned i halsen på ham. Han kunneheller ikke spise annet enn tynnmat”. Dette siste kom vel av atkjeven var så ødelagt at han ikkekunne tygge.Alle som arbeidet med fosforstikkerfikk selvsagt ikke fosfornekrose,men de var jo i en risikogruppe,og særlig ille må det havært på Bryn, hvor det ikke fantesmuligheter for å vaske hendene påarbeidsstedet.På det store agitasjonsmøtet i Arbeidersamfunnetden 31. oktobertalte blant annet dr. Oscar Nissenom fosfornekrosen, og sa at ”dissearbeiderkvinner satte undersin gjerning helbred, ungdom,skjønnhet ja, livet på spill”, oghan gikk skarpt til felts mot demsom hevdet at det bare var ”noenfå” som fikk nekrose, selv kjentehan ”en rekke” som måtte påsykehus for meisling. Og avisen”Social Demokraten” – forløperenfor dagens ”Dagsavisen”- skriveri forbindelse med at noen svenskepakkersker reiste hjem at ”dekom hit for 3 – 4 år siden, ungeog friske; som menneskeligevrak vender de tilbake, tannløse,trangbrystete, med ødelagte fordøyelsesorganerog fattigere ennnoen sinne”.Det er viktig å huske at det utelukkendevar Pakkerskene som gikkut i streik den 23. oktober 1889,og med dette stanset også driftenved fabrikkene. Det ble samlet innpenger til disse jentene, slik at defikk streikebidrag. De aller flestejentene var unge og ugifte, mensmennene, som nå mistet arbeidetog heller ikke fikk noe streikebidrag,stort sett var familieforsørgere.Disse kom nå i en fortviletsituasjon, og som vi skal se, detvar av hensyn til disse at streikenble avblåst, uten at de streikendehadde oppnådd noe særlig.En annen gruppe som mistet sineinntekter på grunn av streiken ogsom heller ikke fikk noe bidrag, vareskelimerne, det vil si de som jobbethjemme med å lime sammenfyrstikkesker for fabrikkene. Desom hadde slikt arbeid, var oftefattige enker med småbarn ellerandre fattighusstander. Eskene varlaget av finskåret finer, og limernehentet råmaterialene på fabrikkene.Betalingen var så som så.Man fikk 55 øre per 1000 esker,og man skulle være rappfingretfor å klare en dagslønn på 55 øre.Inneklimaet ble også ille på grunnav limlukten, og den var særligkraftig når eskene ble tørret. Dafyrte man det man kunne i ovnen,samtidig som vinduene ble lukket.”Social Demokraten” skriver: ”Erikke disse hjem pesthuler fra før,så er det klart at de blir det vedslikt husflidsarbeide”.Mormoren min, Bertha Emilie(1877 – 1951), var fattigjente fraSagene. Faren hennes, som varskipstømmermann, døde ung, ogoldemor Caroline Sørensdattersatt igjen med en ungeflokk. Detvar jo skam å gå til fattigforstanderenfor å få hjelp, så hun prøvde ålivnære seg så godt som mulig veddiverse jobber; dette gjaldt selv-Syndrom - Oktober 2005 www.alfnorge.no13

Syndrom - Oktober 2005 www.alfnorge.nosagt også barna. Mormor fortaltemeg at hun som barn blant annethadde jobbet på teglverk med åglatte murstein i formene, og enviktig attåtnæring var liming avfyrstikkesker. Hun måtte stå tidligopp for å lime esker sammen medsin mor og søsken før hun gikkpå skolen, og når hun kom hjem,var det og lese litt lekser, men såvar det i gang med limingen igjenutover kvelden. Lek ble det lite av.Mormor fortalte meg at de fraktetde ferdiglimte eskene i en tombarnevogn opp til Grønvold.Det var onsdag den 23. oktober1889 at streiken begynte. Denutløsende årsak var lønnsnedslagpå 20 %. Jentene hadde streikettidligere også, som i 1886, mot enlønnsreduksjon på 15 øre – (nestenet brød), men jentene gav segda eierne truet med å legge nedfabrikken. Også året før haddejentene gjennomført en mislykketstreikeaksjon.Streiken startet blant jentene påBryn, som spontant la ned arbeidet.Så gikk de i samlet flokk tilGrønvold, hvor de ropte hurra ogoppfordret Grønvold-jentene til ågjøre felles sak med dem, noe somogså skjedde, og fra neste dag varstreiken effektiv. Totalt hadde 368pakkersker lagt ned arbeidet, 266fra Grønvold og 102 fra Bryn.Sett med våre øyne var det enunderlig streik. Jentene gikksimpelthen hjem, de hadde ingenfagforening eller organisasjonserfaring,det var ingen streikeledelse,og heller ikke formulertnoe streikegrunnlag i form avkrav til fabrikkeierne. Men dagenetter dukket den reddende engelopp i skikkelse av Carl Jeppesen,redaktør av ”Social Demokraten”,mannen som i 1917 skulle bli arbeiderbevegelsensførste ordføreri hovedstaden. Som avismanndro han torsdag opp til Grønvoldfor å skaffe opplysninger om hvasom foregikk, og han treffer noenstreikende jenter. Alt var fullstendigkaotisk. Nå er det Jeppesen og”hans venner” som overtar ledelseav streiken. Carl Jeppesen skjønteat denne aksjonen kjapt ville brytesammen hvis det ikke ble utbetaltstreikebidrag til jentene, og hansatte seg i spissen for innsamling.Den 27. oktober 1889 sto en oppfordringi hans avis: ”Gi bidragtil Fyrstikkpakkerskenes streikog organisasjon”, dette på trossav at ingen fagforening på detdaværende tidspunkt var stiftet.Jeppesen fikk samlet de streikendetil møte på Etterstadsletta lørdagden 26. oktober. Det er her viktig åvære oppmerksom på at det haddevært en dramatisk typografstreiki Kristiania fra 2. mars til 5. juli,trolig den første arbeidskonfliktensom gikk for seg i fullt organiserteformer, med fagforeningog streikeledelse, streikebidragog demonstrasjoner og aksjoner,blant annet mot streikebrytere.Grunnen til at denne streiken brøtsammen var at typografene ikkehadde god nok økonomi til å fortsetteå utbetale streikebidrag. Somredaktør i ”Social Demokraten”hadde selvsagt Jeppesen fulgtdenne streiken på nært hold, ogdet var nettopp de erfaringene somble høstet ved denne konfliktensom han stilte til disposisjon forfyrstikkjentene.Møtet på Etterstad samlet om lag200 pakkersker og en del mannligefyrstikkarbeidere. Jeppesenledet møtet og sa blant annet athan og ”hans venner” ville hjelpejentene, og han spurte dem om deville streike. ”Ja” ble det ropt frasamtlige. Så sørget han for at detble valgt en streikekomitè med trejenter fra Bryn, tre fra Grønvold,pluss Helle Devold med Carl Jeppesensom ansvarlig for innsamlingenav penger og den kjente,radikale legen Oscar Nissen somsekretær. Før de gikk fra hverandreropte de fremmøtte ”hurra”.Carl Jeppesen og kretsen omkringham bygget nå opp streikevilje ogstreikeevne blant jentene. Alleredeneste dag – søndag 27. oktober– samlet han dem til et nytt møtei den såkalte ”Knudsesalen”,som lå i Trondheimsveien 27. hermøtte 278 jenter frem. Først talteOscar Nissen om deres kår og omnødvendigheten av å stå sammen,så Helle Devold og til slutt CarlJeppesen som redegjorde forstreikekomiteens arbeid. Det erher viktig å være oppmerksompå hvilket moderne virkemiddelCarl Jeppesen tok i bruk, førstbevisstgjøring så aksjon. Det bleogså agitert sterkt for at jenteneskulle danne fagforening, ellersom Jeppesen uttrykte det: ”Utenforening kunne de ikke få forbedretsin stilling, bare ved enforening fikk de makt og krafttil å utrette noe”. På dette møtetble også kravene til arbeidsgiverneformulert:• arbeidstid fra 7-19, med 1 timespause• 7 øre per gross pakkede fyrstikker,det vil si et tillegg på1 øre• avskaffelse av mulktsystemet• vann, såpe og håndklær skullevære til arbeidernes disposisjonpå Bryn.Det må jo sies at disse kravene varmer enn beskjedne.Mandag den 28. oktober dannetjentene sin fagforening. Ingenav dem syntes de var i stand tilå ta ledervervet, så til det valgtede den radikale forfatteren og14

journalisten Margrete Vullum.Stiftelsesmøtet ble holdt i Lakkegata3, og det var Helle Devoldog Hulda Jeppesen som hadde tattinitiativet til dette. Dagen etterble ”Grønvold FyrstikkarbeideresFellesforening” grunnlagt, derogså mennene var med.Tirsdag 29. oktober var det etnytt møte. Streikekomiteen sørgethele tiden for å holde streikeviljenvarm ved stadig å arrangeremøter. Jentene fikk nå rede på atkomiteen hadde vært i kontaktmed arbeidsgiverne, men ingenting var kommet ut av det. Det blenå bestemt at de skulle gå i demonstrasjonstogopp Karl Johansgate neste dag, og på torsdag bledet første, store agitasjonsmøtetholdt i Arbeidersamfunnets storesal, der blant annet BjørnstjerneBjørnson talte. Kvinnesaksforeningensleder, Ragna Nielsen, varogså til stede, og hun opplysteat hennes organisasjon ønsket åavholde et eget kvinnemøte medde streikende. Nå stod det også etopprop i ”Social – Demokraten”:”Alle kvinner oppfordres til pådet kraftigste å støtte og arbeidefor støtte til de streikende kvinnerved fyrstikkfabrikkene. Det måligge i enhver arbeiderkvinnesinteresse at dette første forsøk frakvinnenes side på å reise seg tilselvstendighet og kamp for bedrekår må lykkes; og på dere, utenforståendekvinner, beror det ikkeså lite. Hjelp med pengebidrag ogfyrstikkarbeiderskene vil vinne;det første skritt til å reise kvinnenopp fra hennes nedverdigende,undertrykte stilling vil lykkes,lykkes ved henne selv”.Og etter som tiden gikk strømmetpengene inn, totalt i underkantav 14.000 kroner. Til og med enaksjonær ved Grønvold sendtepenger til streikekomiteen, ogmed den sympati som fyrstikkarbeiderskenefikk langt utenforarbeiderklassens rekker, ble detutdelt streikebidrag under helekonflikten. Da streiken ble avblåsti begynnelsen av desember, haddestreikekomiteen penger igjen, somble overlatt til arbeiderskene vedChristiania Seilduksfabrikk, somvar i konflikt.Onsdag 30. oktober gikk marsjenopp Karl Johans gate, og dagenetter var det store møtet i Arbeidersamfunnet:”entré 25 øre.Dog mottas med takk også mer”.Møtet var svært godt besøkt, ogmange kom ikke inn.Første taler var dr. Oscar Nissen,som innledningsvis tok for segmulktsystemet, og deretter fosfornekrosen,som han demonstrerteved å vise frem tre jenter, den enenyansatt og sunn og frisk. Denneste var en som skulle opereresog få meislet bort en del av kjeven,den ene siden av ansiktet hennesvar voldsomt opphovnet. Dentredje var en jente som tidligerehadde vært operert og som haddefått ansiktet fryktelig vansiret.Oscar Nissens demonstrasjon avfosfornekrosen kom som et sjokkpå forsamlingen, der det også sattmange som så langt fra hadde noenarbeiderklassebakgrunn. ”Social– Demokraten” skrev: ”Det virketforferdelig. Man opplever sjeldenet tristere syn.” Det ble dødsstillei den svære forsamlingen.En mengde kvinner kunne ikkeholde tårene tilbake, men hulket”.Hovedstadens Venstre- aviser varsympatisk innstilt til streiken, ogVerdens Gang skrev: ”Den stemningsom var over forsamlingenved dette syn, var slik at tilsynelatendehardbarkede menn fikktårer i øynene”.Var det noe som økte sympatienfor de streikende kvinnene langtinn i borgerskapets rekker, er detnettopp dr. Nissens demonstrasjonav fosfornekrosen.Deretter holdt Bjørnstjerne Bjørnsonen av sine store taler og appellertetil folks samvittighet omå støtte de streikende. Og på dettemøtet erklærte han seg nærmestsom sosialist: ”Denne streik ogstreiker etter denne og alle senerestreiker, de skal tvinge arbeidsgivernetil å gjøre det rette. Jeg trorat dette med streiker er en renvelsignelse. De er i stedet for detsom er hardt, i stedet for revolusjon– de er en ren velsignelse,tror jeg. Nå banker det ganskeforsiktig – med en fyrstikkpikesSyndrom - Oktober 2005 www.alfnorge.no15

18. november marsjerte de igjen,denne gangen over østkanten, meden ny fane i spissen:INGEN SEIER UTEN KAMP!INGEN KAMP UTEN PEN-GER!Syndrom - Oktober 2005 www.alfnorge.nofinger, men neste gang blir detmed en manns knyttneve, og nestegang igjen med en slegge”.Både Margrete Vullum og RagnaNielsen holdt innlegg, og møtetble avsluttet av Carl Jeppesensom appellerte om økonomiskstøtte til de streikende. Noendager senere var det igjen møte iArbeidersamfunnet, denne gangbare for kvinner.Medfølelsen med de streikendespredte seg også til byens kunstnere.Det som nemlig alle innså,var at forutsetningen for at fyrstikkjenteneskulle føre streikentil seier for sine svært moderatekrav, var en velfylt streikekasse.Søndag 3. november var det konserti Festningens gymnastikksal– den var stilt gratis til disposisjonav Akershus` kommandant. Heropptrådte Agathe Backer Grøndahl,Gina Oselio og ekteparetLammers. Etter denne konsertenble 1000 kr. overlevert til streikekomiteen.Senere ga også en delav skuespillerne ved ChristianiaTeater en forestilling til inntekt forde streikende, og pianisten EricaNissen holdt konsert for å støttejentene ved fyrstikken.Streiken synes fullstendig fastlåst.Det kom i pressen den 10. novemberoppslag om at fabrikkeiernepå Bryn og Grønvold nå villenedlegge bedriftene, en trusselsom selvsagt hadde til hensikt åsvekke streikeviljen. Trusselenom nedleggelse førte til et megetuheldig initiativ fra Norsk Kvinnesaksforbund.De tok på egenhånd kontakt med de streikendeenkeltvis for å overtale dem til ågå tilbake til arbeidet, siden fabrikkeneellers ville bli nedlagt. Detteinitiativet ble avvist av jentene,som nå var blitt så bevisst at deutelukkende forholdt seg til sinegen streikekomité. Og streikekomiteensmottrekk mot trusselenom nedleggelse var å gi utenbyseller svenske jenter penger slik atde kunne reise hjem: ”Ved dettekommer de to fabrikkene til åmiste noen av sine flinkeste pakkersker”.De streikende ble holdtaktive og motiverte blant annet veddemonstrasjonstog, og mandagDet ble holdt et nytt, stort agitasjonsmøtei Arbeidersamfunnet,og nok en gang er blant annetOscar Nissen, Bjørnstjerne Bjørnsonog Carl Jeppesen i ilden forfyrstikkarbeiderskene. De som nåhadde deltatt i demonstrasjonstogene,var de streikende selv. Mensøndag den 24. november ble detarrangert et nytt tog fra Jernbanetorgettil Etterstadsletta, og her blealle byens arbeidere oppfordret tilå delta. På Etterstad deltok om lag10.000 mennesker i massemøtet,og i toget hadde 10 fagforeningermarsjert, sammen med to musikk-korps – og i spissen gikk destreikende fyrstikkpakkerskene.På Etterstad talte blant annet OscarNissen, Christian HoltermannKnudsen og Carl Jeppesen. Her bledet også vedtatt en resolusjon tilstatsmyndighetene med krav omforbud mot fosforstikkeproduksjonog liknende ”helsenedbrytendearbeid”.Det ble på nytt kontakt mellompartene i konflikten, og torsdag28. november skrev Carl Jeppeseni ”Social - Demokraten”: ”De somlider under denne streiken er demannlige arbeidere og deres familier.(…) Det har vært sørgeligå høre på de nødlidendes jammerog klage”.Og nå skjedde det noe overraskende.Lørdag 30. november holdtjentene på Bryn streikemøte, hvorde vedtok å gå tilbake til arbeidetfra mandag 2. desember, og dettetil tross av at de ikke hadde fåttnoe bindende løfte fra fabrikk-16

ledelsen for eksempel om øktelønninger, noe som var en viktigdel av streikegrunnlaget. I ”Social- Demokraten” søndag 1. desemberhadde Jeppesen en kommentarder han anbefalte jentene å gåtilbake til arbeidet. Torsdag 12.desember kunne avisene meddeleat ”streiken var over”. Nå haddeogså Grønvold – jentene tatt opparbeidet. Det eneste de haddeoppnådd var at det urimeligemulktsystemet skulle endres, vedforsentkomming skulle betales20 øre, som tilfalt arbeidernessykekasse.Det kan jo virke gåtefullt at fyrstikkpakkerskenegikk tilbake tilarbeidet, all den stund de barehadde fått nokså vage løfter omforbedringer, blant annet omlønnsøkning, og det eneste konkretede hadde oppnådd, varendringen i mulktsystemet. Videreer det klart at sympatien for destreikende var stor i byen, langtinn i det liberale borgerskapetsrekker, og bidrag kom flittig tilstreikekomiteen. Det var derforbrukbar økonomi i streiken, ogvi har sett at penger ble overlatttil de streikende kvinner vedSeildugen.Grunnen til at de gikk tilbaketil arbeidet, hadde trolig bare ènårsak: hensynet til de mannligearbeiderne, som var blitt gåendeuten inntekter under streiken ogsom gjerne hadde kone og barnå forsørge. I et oppsett i ”Social– Demokraten” torsdag 12. desember”Til publikum” – skriver”samtlige arbeidersker ved GrønvoldTændstikfabrik”:”Idet vi beslutter å ikke fortsetteden kamp lenger som vi siden 23.oktober har ført med styrelsenfor Grønvold Tænnstikfabrik,bringer vi alle de som har vistoss sympati og ytt oss støtte, vårhjerteligste takk. Sympati ogvennlighet var noe for oss fattigepiker så fremmed at vi lengeforundret oss over at det var folksom ville tenke på oss, tale vennligom oss og hjelpe oss. Nå begynnervi å forstå at vi har verd sommennesker vi også. Hva som ergjort for oss disse ukene kan vialdri glemme; det forekommeross som var vi våknet av en langsøvn. Grunnene til vår beslutningom ikke å fortsette streiken inntilvi hadde fått alle våre krav gjennomført,er flere; den viktigsteer allikevel at vi ser hvorledes demannlige arbeiderne lider understreiken, nemlig de mange gifteog deres familier. Vi vil ikke gjøreden forestående julehøytid verrefor dem enn den allminnelig erfor arbeiderne. Vi oppgir altsåden lønnsforhøyelsen vi haddekrevd, så meget mer som det er vårfaste overbevisning at vi med vårorganisasjon som støtte, seneremed større letthet vil kunne fåden gjennomført”.Pakkerskene avblåste altså streikeni solidaritet med sine mannligearbeidskamerater.Fyrstikkpakkerskenes streik i1889 peker på mange måter fremover;den tar ”moderne” virkemidleri bruk som faglig organiseringog skikkelig streikeledelse. Dener også den første store kvinnestreikeni byens historie. Bevisstgjøringi form av streikemøterog demonstrasjoner er viktig,samtidig som arbeidskonfliktenfikk bred oppmerksomhet langutenfor arbeiderklassens rekker.Av sentral betydning for at jenteneholdt ut så lenge som de gjorde,var streikekassen, som altså ikkevar tom da jentene gikk tilbake tilfabrikkene.En annen side ved denne arbeidskonfliktenvar at den skapte sympatiog forståelse også innenforborgerskapet. Streiken ble altsåikke bare sett på som lønnskamp,men som et nødrop fra fortviltekvinner som arbeidet under forholdsom man knapt kunne tenkeseg. Dette gjaldt først og fremstfosfornekrosen, men det dukketogså opp andre ankepunkter, sombarnearbeid og det nedverdigendemulktsystemet. Streiken førte til at”det sosiale spørsmål” som mankalte det ble satt på dagsorden.Som et klart resultat av dennekonflikten kom en kongelig resolusjonåret etter med forskrifterfor fyrstikkfabrikkene, med blantannet forbud mot matspising iproduksjonslokalene, med kravom bedre ventilasjon og hygieneblant de ansatte.Allerede i 1885 hadde Venstreregjeringennedsatt den såkaltearbeiderkommisjonen, som skullekomme med forslag for å bedrearbeidernes situasjon. Det er å troat den oppmerksomhet som bådebarnearbeid som arbeidsmiljø fikkved streiken i 1889, også bidro tilto relativt stramme lover fra 1892,den ene om fabrikktilsyn, somblant annet begrenset barnearbeid,for eksempel slik at barn under 12år ble forbudt å jobbe i fabrikker;den andre loven om tilsyn medarbeidere i fabrikker, som inneholdten lang rekke bestemmelserom arbeidsmiljøet, som lufting,renhold, om sunnhetsfarlige gasser,i det hele tatt flere tiltak somtok sikte på å bedre innemiljøetpå bedriftene.Syndrom - Oktober 2005 www.alfnorge.no17

Syndrom - Oktober 2005 www.alfnorge.no18Historen om en yrkesskadeAv Leon LarsenDe fleste kjenner til at vi i l990 fikken lov om yrkesskadeerstatning.Loven innebærer at alle ansattesom blir skadet på jobben har kravpå erstatning på visse betingelser.Disse går ut på at skaden må haskjedd under utførelse av arbeidet,at den er av en viss størrelsesorden- medisinsk minst l5 % - og at dener varig. Den skadde selv har densåkalte bevisbyrde for at han erblitt skadet. Men mange av demsom er blitt skadet har fått erfareat det å få erstatning er ingen enkelsak. Tvert imot - det kan være enprosess så tung og så vanskelig atmange rett og slett gir opp. Denneartikkelen handler om et tilfellehvor yrkesskaden nesten ødelalivet til en mann.Denne var i 30 års alderen ogarbeidet i et stort kjøpesenter iBergen. Han var sværbygget ogkraftig, han trente og var utkasterpå en restaurant på kveldstid.Han hadde en fysikk som gjordeham velegnet til tungt kroppsarbeid.Arbeidet besto i å flytte påog pakke deler til kjøkken. Menhan hadde et handikap, nemligen rygglidelse som tidvis kunnebli smertefull og også medføresykemeldinger. Men lidelsen varikke verre enn at han kunne levemed den og klare jobben sin. Hanvar ikke verre stillet enn mangeandre med tungt arbeide.Men etter å ha jobbet der i 7-8 årskjedde en ulykke. En tung del avmaterialet til et ferdigkjøkken faltover ham og traff ham i ryggen..Ved ulykken ble rygglidelsenforverret dramatisk; han gikk inni en svær smertetilstand som umuliggjordevidere yrkesaktivitet, oghan ble sykemeldt. Etter utløpetav sykemeldingsperioden gikkhan over på medisinsk attføringog mottok såkalte rehabiliteringspenger.Dette forutsetter atden skadde er under behandlingmed utsikt til bedring. Men hanble ikke bedre. Skaden satt i selveryggraden, og slike skader er somregel varige. Det er sjelden at dekan bedres ved operasjon, og selvved operasjon er ikke resultatetgarantert. Men inntil hans medisinsketilstand var avklaret oghan eventuelt ble uføretrygdet,måtte han holde det gående sågodt han kunne. Han hadde hjemmeværendekone og tre små barn åforsørge. Foreløpig levde han altsåpå rehabiliteringspenger. Hanoppsøkte sosialkontoret hvor hanfikk en kjølig mottakelse, noe somsannsynligvis hadde sammenhengmed at han var svær og kraftig ogi det ytre virket absolutt frisk. Vedkontoret tenkte man antagelig atnår man ser frisk ut så er man frisk.Bidraget herfra var beskjedentog kortvarig. Hans økonomiskesituasjon ble etter hvert desperat.Regningene strømmet på og hanklarte ikke å betjene huslånene.Så måtte han selge leilighetensin for å unngå tvangssalg. Hansto så uten bolig med sin familie.Men så fikk han uventet hjelp iform av å få låne vederlagsfritt enbolig i Spania. Der var dessutenleveomkostningene lavere enn her,og klimaet ville virke gunstig forryggproblemet. Han reise så neddit med sin familie. Frem til dettetidspunkt hadde han fortsatt mottattrehabiliteringspenger fra trygdekontoret.Men da dette fikk viteat han nå bodde i Spania, stanset deutbetalingene. Begrunnelsen var athan ikke hadde søkt om tillatelse tilå flytte dit og samtidig oppebærerehabiliteringspenger.Så krevde han erstatning underlov om yrkesskadeforsikring.Forsikringsselskapet krevde å fåutlevert alle medisinske dokumenter;trygdemappen, legejournaler,yrkeshistorikken m.m. Og her stodet at han hadde en rygglidelseogså forut for ulykken. Selskapetgrep fatt i dette og nektet erstatningmed den begrunnelse at skaden vargammel og at dette var grunnentil invaliditeten og ikke ulykken.Selskapet hevdet at lidelsen ikkeskyldtes arbeidsulykken men varen forverring av den gamle ryggskaden,og følgelig kom han ikkeinn under lovens bestemmelser.Arbeidsgiveren hadde tegnet ensåkalt personaleforsikring for deansatte. Denne ville gi en skadetansatt en livsvarig pensjon, altsåen forsikringsordning i tillegg tilden han eventuelt hadde krav påetter lov om yrkesskadeforsikring.Han søkte selv om pensjon, og fikkførst et ja. Men så fikk selskapetkunnskap om rygglidelsen, og inytt brev avslo kravet med denbegrunnelse at rygglidelsen vargammel og hadde vært der hele

tiden, og var ikke forårsaket vedulykken. Vår mann sto så helt utenmidler, det som reddet ham fradag til dag var bidrag fra familieog venner, og dessuten at han fikkfri medisinsk behandling fra etnorsk helsesenter på stedet. Menhan kunne ikke belaste familie ogvenner ubegrenset. Gjennom sinadvokat tok han opp en dialogmed trygdekontoret. Saksbehandlerender var slik som offentligefunksjonærer bruker å være - deter lover, forskrifter, rundskrivog skjemaer som avgjør og ikketilstanden til den skadde. Vår mandokumenterte til overmål gjennomnye legeerklæringer fra Spanieat han var alvorlig skadet og atskaden sannsynligvis ville bli varig,men saksbehandleren krevdeat han skulle komme tilbake tilNorge og derfra søke om vidererehabiliteringspenger.For så vidt gjaldt yrkesskadeerstatningskravettok advokaten tok oppsaken med forsikringsselskapetsom var ansvarlig etter loven. Hervar nok tvil til stede- mannen hadde fungert yrkesmessigi 7.- 8 år. frem til ulykken, og damåtte ulykken og ikke den gamlelidelsen være avgjørende. Enrygglidelse som man kunne leveog fungere yrkesmessig med varen ting, mens en invalidiserendeulykke var noe helt annet. Selskapetinnså at saken var tvilsomog ikke så opplagt som det førsthadde ment, og gikk med på etforlik men med en sum som lålangt under det beløp som hanskulle ha hatt forutsatt full akseptsom yrkesskade. Men vår mannkunne ikke vente, og langt mindreta en rettssak. Han slo til, ogmesteparten av beløpet gikk medtil å betale tilbake lån. Og dermedvar den saken avsluttet.Advokaten tok så opp spørsmåletom personalforsikringen. Selskapetopprettholdt avslaget, og sakenble brakt inn for Forsikringsklagekontoret.Der står saken nå.Men selskapet har meddelt at detvil vurdere kravet på nytt, noesom gir et visst håp. Fastholderselskapet likevel nektelsen, måForsikringsklagenemda ta standpunktog gi en uttalelse.I forhold til trygdemyndighetenevar situasjonen verre. Saksbehandlerenholdt på sitt - formalitetenekom først, så fikk det hellervære så som så med lidelsene. Menså tok sjefen ved trygdekontoretsaken i egne hender, og det sisteer at vår mann har fått innvilgettidsbegrenset uførepensjon. Mendet er ingen tvil om at vår mannaldri vil kunne komme tilbakei yrkeslivet, og han er så skadetat han heller ikke kan attføres tilnoe yrke. Slik at han vil nok blipermanent uføretrygdet.Man kan trekke lærdommer av ettilfelle som dette. Man må ikkegi opp når et forsikringsselskapavslår et krav. Selskapene er forretningsforetak,de betaler ikkeuten at de er helt sikre på at de må.(se her min artikkel i Syndrom,for desember 2004) Er det tvilom et krav er berettiget, slik somi tilfellet her, vil likevel mangesaksbehandlere avslå kravet medden begrunnelse at det ikke erdekningsmessig. Ikke rent sjeldenavviser en saksbehandler et kravog skriver som om det er opplagtat skadelidte ikke har noe å faremed. Og dette gjør saksbehandlerenselv om han forstår eller måforstå at saken er tvilsom og atdet må nærmere utredning til førdet kan sies med sikkerhet omskadelidte har et holdbart krav. Ensaksbehandler som har etikken iorden vil måtte innrømme det nårdet er tvil omkring et krav og ogsåmeddele dette til skadelidte.Når det så gjelder krav mot trygdemyndighetene,må man bare ståpå. De bevilgende myndigheterklager over at for mange enderopp med uføretrygd og at detteblir for dyrt for trygdebudsjettet.Trygdekontorene følger opp ogpraktiserer regelverket med storstrenghet. Men erfaringen viserat selv om man får et nei så erikke alt håp ute. Det er jo ikkeslik at de yrkesskaddes lidelseravpasses etter de bevilgendemyndigheters politikk til enhvertid. Og det er Folketrygdlovensom gjelder og som avgjør saken,og ikke hensynet til kravene frade bevilgende myndigheter. Manmå få etablert en dialog medtrygdekontoret. Fører ikke dettefrem, har man klageadgangen tilfylkestrygdekontoret og videretil Trygderetten. Og ved avslagher kan saken bringes inn for devanlige domstoler.Som vi ser - å oppnå det manhar krav på er som regel ingenkurant sak. Det blir nesten alltidet spørsmål om å kjempe for sinsak. Man må bare stå på slik somvår mann her gjorde. Men man børbruke faglig bistand, å forsøke ådrive sin sak selv fører som regelikke frem.Ved å annonsere i Syndrom når du fram til arbeidsmiljøskaddeog fagpersonell over hele landet.Syndrom - Oktober 2005 www.alfnorge.no19

Har du en eller flere i din omgangskrets som du har mistanke omkan ha et uheldig arbeidsmiljø omgitt av helseskadelige stoffer.Tips dem om A.L.F - www.alfnorge.noUtvalgt samarbeidspartnerfor A.L.FNår jeg blir voksen får jegskjegg og brillerbetaler skatt og leser en avis.For maven tar jeg ofte mavepiller,men barna får en krone hver til is.Når jeg blir voksen har jegbarn og kone;de kommer til meg og fårhver en krone.Men jeg vil aldri spise fiskesuppe,og jeg kan skjenne for jeg vetat jeg har rett,men tilgir alle, og jeg sier: Tuppe,jeg går og legger megfor jeg er trett.Jeg har det stritt,men ofrer meg for dere,og kom ikke med fiskesuppe mere!Forresten tror jeg heller jeg vil væreen farlig trollmann eller negerprest,og ingen dumme lekser vil jeg læremen jeg vil ha en lasso og en hest.Om noen binder far til marterpelenbefrir jeg ham. Men først skalhan bli fælen.Arnulf ØverlandSyndrom - Oktober 2005 www.alfnorge.no20Utvalgt samarbeidspartner for A.L.FADVOKATFIRMAETNORMAN & CO ANSETABLERT 1878Helge Husebye HaugKjell Inge AmbjørndalenJane M. Ytreøy GrøndalenM.N.AE-mail: advokatfirmaet@norman-co.nowww.norman-co.noPERSONSKADEYRKESSKADEPASIENTSKADEFORSIKRINGPROSEDYREKontoradresse:Huitfeldtsgt 40253 OsloTelefon22 12 11 80Telefaks22 12 11 90

KRYSSORDKryssordforfatter: Oddvar PetersenRiktig løsning blir å finne på www.alfnorge.noSyndrom - Oktober 2005 www.alfnorge.no21

Vil ikke utrede kvikksølvskaderStortingsflertallet vil ikke pålegge regjeringenå utrede sammenhengen mellom kvikksølvog helseskader hos tannlegeassistenter.Av Geir Rommetveit og Ingvil Teige Stiegler, NRKDe rødgrønne partiene; Arbeiderpartiet, SosialistiskVenstreparti og Senterpartiet ville ha en slik utredningetter alle påstandene om helseskader blanttannlegeassistenter. Men Fremskrittspartiet støtterregjeringspartiene. Stortingsrepresentant John Alvheim(FrP) mener det ikke er en vitenskapelig bevistsammenheng mellom kvikksølv og helseskader.- Betyr det at du ikke legger vekt på uttalelsene vihar hørt fra tannlegeassistenter?- Det er jo ikke vitenskapelig dokumentasjon.En skikkelig gjennomgang- I alle andre sammenhenger er kvikksølv noe avdet giftigste vi kan tenke oss. Vi må få en skikkeliggjennomgang, ikke bare på grunn av det som er blittpåpekt av de som er syke, men også fra Universiteteti Bergen, sier forslagsstiller i Stortinget, Ola D.Gløtvold (SP).Ikke godt nok- Det er ikke godt nok dokumentert at tannlegeassistenterer eksponert for amalgam med helseskadeligevirkning, sier John Alvheim.ADVOKATFIRMAWangensteen, Wigemyr & Co DAFirmaet er blant de største advokatfirmaer på Sørlandet.Våre 10 erfarne advokater yter bistand innenfor de flesterettsområder:Utvalgt samarbeidspartnerfor A.L.FAlminnelig forretningsjus * Fast eiendoms rettsforholdOdelsrett * Bygge- og reguleringssaker * BobehandlingErstatningsrett-personskade * Yrkesskader/-sykdommerForsikringsrett * Trygderett * Strafferett * ArbeidsrettSkatte- og avgiftsrett * Familie, arv og skifteSyndrom - Oktober 2005 www.alfnorge.no2215 års praksis innen:• Erstatning• Trafikkskader/yrkesskader• Forsikring/trygd• Arbeidsrett/mobbesaker• Pasientskader• Fast eiendom• EkspropriasjonAskeradvokateneJØRGEN BUGGE &JOHS. STRENGE NÆSSM.N.A. i kontorfellesskapSmuget 1 - postboks 84 - 1371 AskerTelefon 66 90 70 80 - Faks 66 90 70 81E-post: jb@askeradvokatene.noVåre advokater:* Reidar Wangensteen * Johan F. Gjesdahl* Helge Wigemyr * Ivar Sveen* Erik Eriksen * Bjørgulv Rygnestad* Yngve Andersen * Anita Jarvoll Hekneby* Kai Knudsen * Erik OttemoTelefon 38 17 87 10 – Faks 38 02 04 58Vestre Strandgt. 32, pb. 716, 4666 KristiansandADVOKATGRUPPENSAMARBEIDENDE ADVOKATERTØNSBERG--SKIEN-ARENDAL-KRISTIANSAND- LISTAAuglendsdalen 77Postboks 3061, Hillevåg4095 StavangerTelefon: 51 82 84 86Telefax: 51 82 84 99E-post: allservice@allservice.noForetaksnr.: NO 918 260 315 MVA

Offentlig sektor tar ikke ansvar:Svikter yrkeshemmedeNesten ingen som har vært på attføring får jobb i detoffentlige. Stat, fylker og kommuner tar ikke ansvar for åsikre yrkeshemmede nye jobber.Offentlig sektor gjør ikke jobben sin i forhold til deyrkeshemmede, sier direktør Johan Martin Leikvoll iAttføringsbedriftene.Av Andreas NielsenDet viser ferske tall fra Attføringsbedriftenei NHO.– Myten om det kyniske privatenæringsliv som ikke tar samfunnsansvar,er feil. Det er offentligevirksomheter som ikke gjør jobbensin på dette feltet, sier direktørJohan Martin Leikvoll i Attføringsbedriftene,som er tilsluttetServicebedriftenes Landsforeningi NHO.Som Dagsavisen tidligere harskrevet, er det nå for første gangflere yrkeshemmede – det vil sipersoner som trenger økt kompetanseeller ekstra tilrettelegging førde kan stille seg i jobbkøen – enndet er ordinære arbeidssøkende.For mange er attføring enestemulighet for å komme tilbake iarbeidslivet. Men å få attføringsplasser bare en begynnelse. Denstore utfordringen er å få jobb etterendt attføring.– Av dem som er på attføring, fårmellom 40 og 50 prosent jobb.VerstingerMen svært få av dem havner i offentligsektor, sier Leikvoll, og slåri bordet med følgende tall:• 83 prosent fikk ordinær jobb idet private.• 12 prosent gikk til ordinær jobbi kommunal sektor.• 2 prosent fikk jobb i et fylke.• 3 prosent havnet i statlig sektor.– Det offentlige er faktisk «verstingene»i denne sammenhengen.Det er et paradoks at ikke offentligevirksomheter stiller mer opp.Det er nemlig nok av personerpå attføring som har kompetansesom passer i offentlig virksomhet,kanskje særlig i kommunene, sierLeikvoll.Han tror omstillinger, effektiviseringerog trange rammer må tanoe av skylda.– Mange kommuner tør ikke åansette folk som kommer fraattføring, fordi de har mer ennnok med de omstillingene somde er inne i. Men jeg tror også vimange steder sliter med dårligeholdninger, sier Leikvoll.Ønsker deres firma denneannonseplassen?Ta kontakt medKrysspressKommunesektoren selv avviserat det er holdningene det er noe iveien med.– Holdningene er gode, og kommuneneønsker å ta samfunnsansvar.Jeg opplever også at manallerede gjør det i høy grad. Foreksempel er en høy andel av demsom har redusert arbeidsevne,ansatt i den kommunale omsorgssektoren,påpeker direktør BjørnGudbjørgsrud i KS.Han mener kommunesektorener under et krysspress om både ådrive mer effektivt og holde døraåpen for ansatte som trenger ekstratilrettelegging.– Antall årsverk i norske kommunerhar gått ned de siste toårene, mens antall timeverk gårlitt opp. Det er åpenbart en konfliktmellom det å drive effektivt,og det å inkludere arbeidstakeremed redusert arbeidsevne, sierGudbjørgsrud.Frode Steen GunstensenTelefon/-faks 71 26 50 82 Mobil 99 74 66 72E-post: frode@alfnorge.noSyndrom - Oktober 2005 www.alfnorge.no23

NYTT FRA LOKALLAGENESyndrom - Oktober 2005 www.alfnorge.no24Tekst: Jan Arne DammenFoto: Jens BurudTradisjonen tro har A.L.F. Buskerudavholdt høstseminar, dennegangen var vi igjen på OsetHøyfjellshotell, som ligger påGolsfjellet. Også denne gang varvi heldige med været, og hva ervel mer oppbyggende enn sol ogvakre høstfarger.Høstfjellet gir mange fine fargeopplevelseri september.Det var 34 medlemmer som fredagformiddag satte kursen til fjells.Vi var på forhånd enige om åstoppe og drikke kaffe ved Halligporten.Det er alltid trivelig åmøtes slik langs veien, samholdetog kameratskapet styrkes ved fellessamlinger.Styret i A.L.F. hadde hørt rykterom at på Gol var der en kunstlysbutikk,som hadde stearinlysog saltsteiner fra Himalaya. Detpåstås nemlig å gi god virkning påkvinner og menns potens? Når lysettennes frigjøres negative ionerog skal også ha positiv virkningpå psykisk helse. Vi kontaktetforretningen på forhånd og sikretoss 20 % rabatt på alle varer. Detvar også kalt inn ekstra betjeningFargerike Buskerudtil vi kom, slik at handelen gikkraskt unna.Vel framme på Oset Høyfjellshotellvar vi klar for litt åndelig fødei møtesalen, hvor det ble en litengjennomgang av helgens programog presentasjon av hverandre.Som tidligere seminarer vi harhatt, hadde vi fellessamlinger pålørdag formiddag. Etter lunsj la viopp til timeavtaler, og dette er enmeget viktig del av programmet.Det er ikke alle som vil sitte i plenumog snakke om sine problemerog da kan en samtale under fireøyne være til stor hjelp.Samtidig kan de som er ferdig medsin sak, benytte mulighetene fjelletgir til tur og rekreasjon.Som tidligere nevnt og som bildeneviser viste fjellet seg fra sinbeste side denne helgen, noe somvi visste å utnytte.A.L.F. Buskerud er en sportygjeng, og etter en liten pause isolveggen var det ut på tur.a) Gutta på tur, b) God kveldNorge, c) Rikets tilstanda) Desperado, b) Ligningssjef, c)TorpedoDette er noen av svaralternativenetil spørsmålene som var hengtopp langs naturstien. Samtligedeltagere var med og diskusjonengikk, for det var lagt inn noenlurespørsmål og spørreskjemaeneble flittig krysset av.Dette er etter vår mening likemannsarbeidav beste merke.Vi må rette en takk til Truls Reiersølsom også denne gang varmed oss som foredragsholder. Hvahan ikke vet om trygderettigheter,er ikke verdt å vite.Gunnar Lærum følger med på at svareneblir riktig avgitt.Kurt S. Pedersen, Willy og Rigmor Gustavsen, Astrid og Sverre Heimsvik halvveisi løypa.

NYTT FRA LOKALLAGENEEn pust i bakken foran lavvoen på Golsfjellet.Kveldens scoop sto nestleder JanThomassen for, her i sving medsyngedama.Vi hadde en framføring på storskjermav ”Konsekvenser aveksponering for løsemidler ogandre helseskadelige stoffer” somvar utarbeidet av Oddvar Petersen.Etterpå ble det diskusjon, og vikom fram til at vi skal forsøkeå komme i gang med foredragog informasjonsarbeid, dette vilforhåpentlig gi oss noen kroneri kassa.Tilbakemeldingene vi har fått, fortellerat alle har hatt et utbytte avseminaret. Og på denne bakgrunnvil vi prøve å få til et lignendeseminar også neste år.Jeg vil benytte anledningen tilå takke for fine ord og den finehøstbuketten. Men uten støtte ogbidrag fra dere alle, hadde vi ikkefått til noe som helst.PS! Vi kom hjem søndag, og alleredemandag var det medlemsmøte.Jeg var spent på om vi måttedrikke kaffen alene, men heldigvismøtte det opp over 20 stykkerdenne valgdagskvelden.Vi minner om at A.L.FBuskerud har ukentlige kafémøterpå Gulskogen kaféhver onsdag fra kl.12.00.Syndrom - Oktober 2005 www.alfnorge.no25

NYTT FRA LOKALLAGENESyndrom - Oktober 2005 www.alfnorge.no26Av Ole StiansenA.L.F Aust-Agder - hva skjer i lokallagetEn situasjonsbeskrivelese avA.L.F. Aust-Agder sett medøynene til en som har vært medsiden oppstarten for 17 år siden.(Mai 1988.)Gjennom alle disse årene harundertegnede hatt ulike tillitsvervi lokallaget. Leder de første ogkanskje noe turbulente årene (noeni styret hadde sin egen agenda),senere sekretær, og de siste 6 - 7årene som kasserer.Selv om det har vært både oppog nedturer, vil jeg beskrive aktiviteteni lokallaget som god ogkonstruktiv. Problemene de senereårene har vært å få inn nye folk tilulike tillitsverv.Vi har en del år redusert styret til3 medlemmer, men valgkomiteenlykkes med å få fylt opp et nyttstyre på 5 og 2 varamedlemmerdette året.En annen sak er at også medlemstalleter gått ned de senere år. Deførste årene vokste medlemstalletjevnt og trutt som naturlig var.Vi fikk god pressedekning denførste tiden, og det ble arrangerten rekke åpne møter hvor vi haddebesøk av en rekke ”fagfolk” somorienterte om løsemidler og skadevirkningenedisse kan medføre.Mange hadde savnet en slik foreningog meldte seg ganske raskt innsom medlem.Senere har det dessverre vist segat mange bare har vært medlem ien kort periode, for når de har fåttgodkjent skaden og fått sin erstatning,har de ikke lenger behov forå være medlem og av den grunnfalt ut av medlemslistene p.g.a.manglende betaling.Medlemsmøtene hadde ogsåbedre oppslutning før i tiden ennhva tilfellet er nå med alt fra 5 til15 medlemmer på møtene. Densamme trenden gjør seg ogsågjeldene når vi inviterer til turer,juleavslutning og lignende.Tidligere i år sendte styret ut brevtil alle medlemmene med en oversiktpå all aktivitet som er planlagtfor inneværende år.Vi håper flere vil slå til på invitasjonensom vil bli sendt ut seneremed mer detaljert innformasjon.Da vi var på weekend tur til Daftøi Sverige i fjor høst, med nesten enhelt gratis tur, som dekket reise,overnatting og mat, var vi bare 10medlemmer som reiste.At det ikke er flere som blir medhar ofte forundret oss i styret, menvi som reiser har det i hver fallveldig trivelig sammen.I år er det også planer om en sliktur, denne gangen går turen tilTanum Strand ved Grebbestad iSverige. Det er allerede booketovernattingsplasser. Dette stedethar vi også vært på tidligere, etmeget trivelig sted med eget hotellog mange bra hytter.Av andre aktiviteter kan nevnes atA.L.F. Aust-Agder skal inviteretil både sommeravslutning medgrilling og forhåpentlig også etjulebord når den tid kommer.De siste 2 årene har lokallagetsamarbeidet med NHF Arendalom en felles juleavslutning. Dettehar vist seg å være en grei løsning,da det ellers ville blitt forfå å arrangere et julebord for. Vileier eget lokale, får maten fraet Cateringselskap og har alt fraunderholdning, konkurranser oggod stemning.Selv om økonomien i lokallageter god, er det klart at styret ikke ifremtiden kan operere med altformange nesten gratis turer. Dettehar vært diskutert og vi kommernok til å kreve en høyere egenandelpå årets aktiviteter.Når det gjelder inntektsbringendetiltak har vi i flere år vært så heldigeå få god støtte fra diversefagforeninger når vi har sendt utsøknader.Dessuten har vi vært med på etBingosamarbeid med IK Finansder vi tross alt har blitt tildeltspilletid selv om vi egentlig ikkehar vært berettiget til det.Vi er blitt prioritert lavt, men vi får5 spilleomganger i året som utgjøren innkomst på ca. 6 - 7000 kr.Styret og medlemsmøtene holdespå Myratunet Bo - og Omsorgsenterhvor vi også disponerer etkontor. Dette holder vi åpent 2timer annenhver tirsdag.Kontoret benytter vi helt gratis avArendal kommune, noe som viselvfølgelig setter stor pris på ogsom vi er veldig takknemlig for.Kontoret har dessverre ikke såmye besøk av medlemmer ogandre som vi kunne ha ønsket,men det hender av og til at detkommer noen inn for å få rådog veiledning i forbindelse medarbeidsskader.På dette området kunne vi sikkertvært flinkere til å profilereoss utad.

NYTT FRA LOKALLAGENEA.L.F TelemarkVi sender en hilsen til hvert enkeltmedlem over hele landet. Værethar vært skiftende i sommer, menifølge værmeldingene, som allefølger med på om sommeren, sådet ut til at hvert fylke fikk i hvertfall noen soldager. Østfold fikk sinrikelige del av nedbøren en stundregistrerte vi. Men alt i alt håpervi på at dere alle har fått noe ut avsommeren. Vi regner med at dere ilikhet med oss er i ferd med å samletroppene til høstsesongen. Det harvært mye å forholde seg til i år2005. Stortingsvalg og valgkampikke minst. Vi bestemte derfor atførste samling i laget måtte bli etterStortingsvalget, og det ble 17.september. Da dro en gjeng medlemmer,ca. 30 stk., på dagstur til”Solsteinsenteret” i Bamble. Ikkeså langt riktignok men vi haddesommerturen vår med ”Fantasy”fra Oslo til Kiel i begynnelsen avjuni, så vi måtte ta noe billigeredenne gangen. Solsteinsenteret eret stein- og smykkeverksted someies av Einar Bjordam. Han kanforuten å vite en masse om steinerogså synge og spille vakkert.Den sjeldne steinen, Solstein, erfunnet på eiendommen hans, såderav navnet. Vi serverte rekermed tilbehør, det var solosang ogallsang, inføring i steinmysterierog anledning til å kjøpe noe i altdet vakre i butikken om en ville.Det ville de fleste skjønt noe kjøpepressvar det ikke. Innehaveren vilheller spille og synge enn å selgekan det se ut som. Han har ogsåen diger trekkspillsamling. Mensangen hans til akustisk gitar ernoe av det fineste vi vet.Men i dette året har det vært merenn Stortingsvalg å forholde segtil. Som kjent er det 60 år sidenfreden kom til Norge i 1945 etter2. verdenskrig, og Unions-oppløsningeni 1905 har også værtmarkert. Som dere sikkert vet harvi her i Grenland hatt noe som kanse ut til å bli en Union-oppløsning(Norske Skog) det også, og allesom bor her har vært engasjert idette. Hydro markerer sine 100 årpå Herøya, Porsgrunn har 200-årsbyjubileum foruten at Porsgrundhar slitt med hjørnesteinsbedriftenPorsgrunds Porselænsfabrikkhvor eieren er Atle Brynestad. Detser litt lysere ut nå for bedriften.Skien har allerede begynt på Ibsenfeiringenskjønt det er først ibegynnelsen av 2006 at det er 100år siden Ibsens død. Dyrsku`n iSeljord og det årlige Handelsstevneti Skien bør også nevnes.Alt det vi her har nevnt har gjort atvi har måttet vente med lagsmøter.De aller fleste av våre medlemmerhar hatt saker de har måttetprioritere - deltatt i valgkampen,stått på stands m.v.Men det har vært liv i laget likevel.Styremedlemmene har hatttelefonkontakt til stadighet, vi harogså vært ute med brosjyremateriell,vi har skaffet regionen ”NHFOslofjord Vest” som vi hører innunder, navn og adresser til alleskolene i fylket, og det er ikkeså rent få. Før vanskelighetenepå Porselænsfabrikken var vi ikontakt med verneombudet der,Jostein het han. Han var sværttakknemlig for alle brosjyrenevi ga han, både A.L.F.s egne ogheftene fra KReSS på SunnaasSykehus. Jostein var satt til å ledegranskingen når det gjaldt eventuelleskader på arbeidstakerneforårsaket av kjemikalier.Valget er over, og så blir det spennendeå se hva det vil bety forfunksjonshemmede og lokallag/diagnoselag i NHF. Vi får vente ogse! Laget vårt har hatt representanteri årsmøter og arrangementerhvor vi har hatt noe å gjøre, og vihar vært på besøk i Vestfold pået møte der. Så langt Telemark.Vi avventer SYNDROM og fårvel der høre litt fra dere i andrefylker håper vi.Hilsen og gode ønsker fra helestyret i A.L.F Telemark til hovedstyreog lokallag.Følger du med på A.L.Fs nettsider - www.alfnorge.no?Syndrom - Oktober 2005 www.alfnorge.no27

NYTT FRA LOKALLAGENEInger-Lise og Olav Olavsbråtentildelt A.L.F Buskeruds æresdiplomTeks og foto: Jan Arne DammenPå foreningens høstseminar fikk ekteparet Inger-Lise ogOlav Olavsbråten tildelt foreningens æresdiplom.De har gjennom en årrekke stilt opp bl.a. har de tilrettelagtmedlemsmøter, seminarer og lignende. Tidligerenår de bodde i Mjøndalen stilte de kontorlokaler ogmøterom til disposisjon for foreningen. Også i dag fårvi ha styremøter hjemme hos dem i Krokstadelva.Mange er de kurs og konferanser som har vært arrangerti NHF regi, der de har representert A.L.F. Buskerud.Olav skjøtter kassereroppgavene og Inger-Lise har sekretæroppgaveneog regnskaper og protokoller er alltidryddige og oversiktlige.De er positive og lette å samarbeide med og vi håper atvi kan benytte deres kunnskaper i mange år framover.Gratulerer!Utvalgt samarbeidspartner for A.L.FSyndrom - Oktober 2005 www.alfnorge.no28PERSONSKADER • PASIENTSKADER • YRKESSKADER • ERSTATNINGSRETTFORSIKRINGSOPPGJØR • BILJUSS • ALM.PRAKSIS • FRI RETTSHJELPTLF 74 83 43 60E-post: firmapost@advokat-kontoret.noPostboks 2607501 Stjørdal

LeserbrevLykksaligDagen hadde vært travel. En masseting av praktisk art var unnagjort- ting som absolutt måtte utføresden dagen, kunne ikke utsetteslenger. Siste helt nødvendige postpå dagens program var besøk hosfrisør Trine. Lettere utmattet synkerjeg ned i stolen og lar Trinegjøre hva hun vil med håret mittut fra de heller små mulighetenesom foreligger. Så tørkeapparatog ”Se & Hør” (med prikk overø-en). Selv om ingen lager forbudi hjemmet vårt som består av 2voksne mennesker pluss Pus - såer det likevel 3 pålegg gemalen hargitt meg og som det lønner seg åoverholde. De lyder som følger:Stekt sild, smultringer eller kulørtpresse må ikke forefinnes i huset.Men når nå bladet ligger der hosTrine så måtte jeg ikke være jenteom jeg ikke tittet i det. Det var myeom lykke i dag, og definisjonenepå det var mange:Lykkelige mennesker var omtaltpå hvert eneste blad.Sven O. var lykkelig gift og lykkelignyskilt.Noen tok en lykkelig pause iforholdet.Noen var lykkelige med en nypartner etter først å ha hatt en delmed prøveskilter.Bilder av lykkelige par nedoverkirkegulvet for gud vet hvilkengang.Ganske mange lykkelige barnhadde noen av parene også, nårde slo dine og mine sammen, ogbruden hadde tydelig kul på magenpå et av bildene så det ble nok flerelykkelige barn ganske snart.Spreke karer var lykkelige oversportsprestasjoner, og hadde sikkertgrunn til det, men det var ikkeviet så mye plass til det d.v.s. enav dem hadde gravid samboer, ogdet fikk større omtale for det varmer interessantEnda en del kjendisdamer med”skandale midtskips” som det heti gamle dager, men det var ”før itida det tante” som jeg av og tilhører fra mine tantebarn - egnebarn har vi ikke.Hjemme igjen, trøtt etter dagen,ettermiddagshvil er inntatt ogDagsrevyen har sagt sitt - detvar lite om lykke ute i den storeverden denne kvelden. Vi brukteav-knappen. Han spurte: ”Har duglemt at det er 50 år siden vi møttesakkurat på denne datoen?” Omjeg hadde? Nei da, ville bare likkvinner flest vite om HAN husketdet! Det er innarbeidet at det erHAN som skal huske slikt. Det børvi kvitte oss med i likestillingensnavn. Riktignok var det bare 45år siden prestehanda var inne ibildet, men vi plusset på litt moms- mest ærlig det. Jeg fortalte ombesøket hos Trine og ”Se & Hør”(med prikk over ø-en). Etter enliten pause kom han med et sitatfra Hans Børli:”Det er med lykkasom med ville dyr i skogen,den blir tillitsfull og nærmerseg leirplassen din når duikke lenger jager etter den.”Vi hadde ikke noe å skåle med,trodde vi, før det fantes en gammelskvett i kjelleren et sted. Hva detvar vet jeg ikke og særlig god varikke smaken heller, men det gjordeingen tingen, for han sa: ”Jentami!” og det er sterkt her i huset.Glede er et ord jeg heller brukerenn lykke. Men vi har hatt lykkeligeøyeblikk også, det er gjernesnakk om øyeblikk som en alltidhusker - små, glitrende perler - oftei forbindelse med naturopplevelser.Et slikt øyeblikk husker jegda vi som hageeiere i begynnelsenav ekteskapet stod ute i hagen ogdelte 3 kirsebær som var kommetpå treet vi plantet fjoråret. Den rarenærheten ved slike ting er ikke sålett å dele med andre, men jeg troralle kjenner seg igjen på en ellerannen måte.Det er morgen nå, klokken er 07.00- og ”om lidt er kaffen klar”.Betraktning av ElseSyndrom - Oktober 2005 www.alfnorge.no29

Syndrom - Oktober 2005 www.alfnorge.no30Betydningen av tidlig melding avyrkesskader/-sykdommerEt tilbakevendende problem i yrkesskadeog yrkessykdomssakerer at de skadelidte melder sinesaker for sent. Det kan være forsen melding til trygdekontoret,arbeidsgiver eller forsikringsselskapene.I mange tilfeller utsetterogså de skadelidte konsultasjonenehos legen og på sykehuset tildet har gått for lang tid. Dette kanføre til at man mister mulighetentil behandling og taper retten tiltrygdeytelser og erstatning. Jegvil i denne artikkelen se spesieltpå den siste ”faren”, nemlig betydningenav tidlig melding av enyrkesskade/-sykdom i forhold tilforsikringssaken.Utgangspunktet i yrkesskadeforsikringsloven(YFL) § 15 er atkrav mot forsikringsselskapeneforeldes 3 år etter at arbeidstakerenfikk eller burde skaffet segkunnskap om de forhold sombegrunner kravet. Dette betyr atforeldelsesfristen begynner å løpenår den skadelidte blir klar overskaden/sykdommen og at dennekan gi rett til erstatning underyrkesskadeforsikringen.For yrkesskader er vissheten omskaden sjelden et problem. Blirman skadet i en arbeidsulykke, vilman som oftest være klar over atman er påført en skade. Verre er deti tilfeller med yrkessykdommer,hvor plagene kan være diffuse ogårsakene kan være flere. Her vildet ofte være vanskeligere å vitemed tilstrekkelig sikkerhet at maner påført en sykdom. Samtidig vildet være vanskeligere å fastslånår den skadelidte fikk kunnskapom skaden.Hva som konkret ligger i begrepet”nødvendig kunnskap” omskaden/sykdommen, kan ikke defineresgenerelt, men er avhengigav faktum i hvert enkelt tilfelle.I teorien og rettspraksis er detimidlertid gitt noen føringer avgenerell art. Disse føringene sierat utgangspunktet vil være at nårman har den kunnskap som ernødvendig for å anlegge søksmålfor å avbryte foreldelsen, har manoppfylt kravet om ”nødvendigkunnskap”.Begrepet ”nødvendig kunnskap”innebærer ikke at den skadelidtemå være helt sikker på sin yrkessykdom,i form av en sikkerårsak og diagnose. På den annenside vil heller ikke den minstemistanke være nok til at fristenstarter å løpe.Det er viktig å understreke atforeldelsesfristen også begynnerå løpe hvis man ”burde” ha skaffetseg nødvendig kunnskap. Detterammer tilfeller hvor den skadelidteer passiv og ikke foretar deundersøkelser som kan forventes.Den som har mistanke om at maner påført en yrkessykdom, kan dermedikke utsette foreldelsen vedikke å konsultere lege og dermedlukke øynene for realitetene.Vår erfaring tilsier at de skadelidtejevnt over melder sineforsikringssaker for sent. I sværtmange tilfeller kommer de alt forsent, slik at saksbehandlingen foradvokaten ene og alene blir enkamp mot foreldelsesinnsigelser.Årsaken til at sakene meldes forsent, er ofte at man er usikker påden endelige diagnosen og venterpå utredninger som kan ta mangeår. Andre grunner kan være at deskadelidte forventer at sykdommenskal tilheles av seg selv ogat den således ikke får varigehelsemessige eller økonomiskekonsekvenser. Det har også værttilfeller hvor sykdommen alenehar kostet så mye krefter, at denskadelidte ikke har hatt overskuddtil å gjennomgå de nødvendigeutredningene.Konsekvensen av at skadene/sykdommeneikke blir meldt tidsnok,er for det første at den skadelidtemister tidlig oppfølging og behandling.Dette kan dreie seg ombehandling som ytes av det offentlige,men også oppfølging fra detmedisinske apparatet som forsikringsselskapeneråder over.Fra et erstatningssynspunkt erimidlertid den alvorligste konsekvensenat man mister retten tilerstatning. Det vil si at erstatningsom skulle ha kompensert for inntektsbortfallog utgifter ikke blirutbetalt på grunn av foreldelse.Anbefalingen som gis er derforat den skadelidte øyeblikkelig måmelde fra om en yrkesskade/yrkessykdom.For rene skader, bør dettegjøres selv om man forventer atskaden vil bli tilhelet uten særligomfattende behandling. På denmåten garderer man seg mot enuventet utvikling, så vel som mottilfeller hvor senskader oppstår.I yrkessykdomssaker bør manmelde fra om skaden så snartman får mistanke om at man er

litt påført en sykdom. Mistankenbehøver ikke være særlig stor førman handler. Dette bør senest skjenår legen første gang nevner at enyrkessykdom kan være årsakentil bestemte symptomer. Det erimidlertid viktig å understreke atforeldelsesfristen kan begynneå løpe før man har konsultert enlege og at det derfor er viktig åfremheve at dette bør være sistetenkelige meldetidspunkt.Når krav etter en skade eller sykdommeldes, avbrytes foreldelsesfristen.I yrkesskade/-sykdomssakerer det da forsikringsselskapetsom må handle hvis de vil påberopeat et krav er foreldet. Dettefølger av YFL § 15, 3. ledd, sompålegger forsikringsselskapene åvarsle skriftlig med en 6 månedersfrist til å avbryte foreldelsen, hvisde vil påberope at et meldt kravkan bli foreldet.§ERSTATNINGSRETT• PERSONSKADE• NAKKESLENGSKADE• LØSEMIDDELSKADE• YRKESSYKDOMAdvokatenePER BJØRGE ogOLE H. BENDIKSEN• YRKESSKADE• PASIENTSKADE• TRAFIKKSKADE• ALMINNELIG PRAKSISAdvokatfirmaetBJØRGE OG SKAARAAS ASTorvet 4, Postboks 444, 1703 SarpsborgTlf: 69 16 23 23 Faks: 69 16 23 20 Mob: 907 54 920E-post: adv@bjoerge-skaaraas.noAdvokat Hasse BenbergAdvokatfirmaet Nidaros DAUtvalgt samarbeidspartner for A.L.FADVOKATFIRMAETJUDICIUM DALEON LARSEN • NILS E. TANGEDAL • GUNNAR NÆSSKJELL RUTLEDAL • HELGE POSNER • LASSE SOLBERGStrandgaten 1, Postboks 764 Sentrum5807 BERGENMEDLEMMER AV DEN NORSKE ADVOKATFORENINGVårt firma har mange års erfaring med personskadesaker,yrkesskader og yrkessykdommer/miljøskader.Vi står til tjeneste og gir en første gangs konsultasjon gratis.Ring og spør etter Helge Posner, Leon Larsen eller Gunnar Næss.Tlf. 55 31 89 10E-post: advokat@judicium.no Faks 55 23 45 35Syndrom - Oktober 2005 www.alfnorge.no31

LikemannsarbeidLikemannsarbeid drives jopå ulike nivå hele tiden, mendette er tilbud til nye og gamlemedlemmer satt i et visstsystem. Dette systemet leggesulikt opp i de forskjelligeforeningene, og hvordan derehar tenkt å bruke midlene, måkomme frem i søknaden.Sommer, sol og blå himmel, deter sommer det! Nå er det slutt påden slags, nå er det høst og da erdet tid til å ta fatt på nytt, og defleste foreningene har kanskjekommet i gang.Dette er kanskje å foregripe begivenhetene,for egentlig har solaskint i dag, himmelen har værtblå, men høstmørket sniker segraskt på oss. Husk fjernlyset nårdere er der ute på veien! Personligmå jeg bruke bruksanvisning forå finne ut hvordan den hersensbryteren virker. Hver høst, ja, ja.Det er ikke så greit, og noen læreraltså tregt.Når man snakker om likemannsarbeid,er det spesielt et navn sompopper opp, -Emil Wærnes. Haner vår likemannsansvarlige heri Trondheim og har funnet sinmåte å organisere arbeidet på.Den virker fint her, og i få ord gårdet ut på å ringe rundt til nye oghalv-nye medlemmer og inviteretil møte. På møtet holder han enkort innledning, og så deler vi ossi 2 grupper. En for pårørende ogen for skadde. Etter rimelig tidmøtes vi igjen, oppsummerer oggår hjem.Det hadde vært ønskelig å få noenord om hvordan likemannsarbeidetpraktisk drives rundt om, såbare ta pennen fatt, i denne spaltener det romslig.Jeg vet det er mye kreativitet uteog går, og folk er flinke til å fåpengene til å strekke til.Hilsen Grete LianSyndrom - Oktober 2005 www.alfnorge.no32Tunge stunderKjemp mot dagens tungestunder: Finn frem til frihetenog glede i norsk natur.Fjell og hav og himmel.Bare strender: Måker ogskrik: Blåser i bølgeneblå.Et lite fiskenapp beit detopp i garnet: Fiskehavet eret under i det blå hav.Nå finnes det bare blå strenderigjen:Hilsen GullveigTegn abonnement på SYNDROMTidskrift for Arbeidsmiljøskaddes Landsforening (A.L.F)NavnAdressePostnr/-stedTre utgaver i året. Abonnementspris kr 100,- pr. år.Sendes A.L.F, Postboks 9217 Grønland, 0134 Oslo

MILJØSYSTEMETA S P O A SNorsk revolusjonerende beskyttelsessystem for sikker oppbevaring av løsemidlerog brannfarlige væsker og gasser - konstruert for vern av mennesker.1300 nordmenn i næringslivet/industrien dør hvert år av løsemiddelskader,samt 100 personer får varige hjerneskader. Aspoas er HMS-beskyttelsen.Løsemidleneangriper vitaleorganer og kani verste fallmedføre døden.Gir sikkerhet formedarbeidernes helse.Over 100 moderne bedriftslederehar anskaffet verdens mesteffektive beskyttelse motløsemiddelskader forsine ansatte.ASPOAS-systemetIngen foran - ingen ved siden.Løsemiddelskaderkan ikke helbredes- bare unngås.Man unngår slikeskader vedAspoas-systemeti drift.Grunner for bedriftsledere til å anskaffe systemet:Brannsikring - eksplosjonsvern - gass og giftfjerning - ventilasjonstilskudd - lekkasjesikkert -innbruddsikker - automatisert - framtidsrettet HMS-system som er forut for sin tid - mindresykdomsfravær gir god bedriftsøkonomi - beskytter ansattes helsetilstand vedvarende.Anbefalt av HMS-organisasjoner - PR-verdi for bedrifter utad. Hindrer krav fra miljøskadde.Hindrer bøter og krav fra Arbeidstilsynet. Ingen klager fra personell og verneombud.Sikkerhet for medarbeidernes liv. Hindrer brannskader. Dekker de skjerpede HMS-forskiftene. Digitalstyring. Kan tilkobles SD-anlegg og alarmer. 4 komplette anlegg er montert i Norges høyest gradertefjellanlegg i Forsvaret. Systemet var helt suverent på alle HMS-områder innen dette fagfelt.ASPOAS leveres i størrelser og formasjoner etter behov og kan erstatte bygging av kostbarespesialrom. Systemet kan spesialbestilles til å ivareta oppbevaring av 1 til 6 stk 200 l fat medløsemidler, brannfarlige væsker og stoffer. Over hundre systemer solgt i Norgemed ypperlige referanser.Anbefalt av EUROPEAN SAFETY FEDERATION med 14 medlemsland. Testet av Arbeidstilsynetmed topp resultat - anbefalt av branninspektører - bedriftseiere - verkstedsledere - verneledere -sp.rådgiver, siv.ing. G. Flatheim. Mange spesialister mener ASPOAS systemet erverdens sikreste på sitt område.Produsent: A/S REGULATOR, Postboks 80, 5863 BergenTelefon 55 22 82 02 • Faks 55 22 98 40Internett: www.regulator.as • E-post: regulator@regulator.asPatenter: Norge nr 178391 • EU nr 0792115 • USA nr 5.779.537Syndrom - Oktober 2005 www.alfnorge.no33

ARBEIDSMILJØSKADDES LANDSFORENINGHvem er vi, hva gjør vi, hva vil vi ?Arbeidsmiljøskaddes Landsforening (A.L.F) er en partipolitiskog religiøst uavhengig interesseorganisasjon forpersoner med sykdommer eller skader som har eller kanmistenkes å ha sammenheng med arbeidsmiljøforhold.Initiativet til foreningen ble tatt og styres av arbeidsmiljøskaddeselv.A.L.F skal fremstå som et ressursorgan i arbeidet medå forebygge og informere om løsemiddel- og andre arbeidsmiljøskaderrelatert til omgang med helseskadeligestoffer, og å gi opplysninger til de som vil vite mer omdisse problemene.A.L.F har likemannstilbud i alle lokallag. Likemannsarbeidgår ut på at personer innen A.L.F, gjennom privatesamtaler, deler erfaringer med andre som har liten elleringen kjennskap til problematikken rundt skader ellersykdommer ervervet i forbindelse med utøvelse av sittyrke. Dette er en viktig del av arbeidet A.L.F gjør.A.L.F søker alltid å ha et tett samarbeid med de offentligemyndigheter, fagforeninger, bedriftshelsetjenester,arbeidsgivere og verneombud.A.L.F er tilsluttet Norges Handikapforbund og vi kan tilbyde samme medlemsfordeler som andre NHF-medlemmerfår.A.L.F er landsomfattende med lokallag/kontakter i allefylker.A.L.F utgir et eget medlemsblad, «Syndrom». Bladetutgis 4 ganger per år og presenterer aktuelt stoff, nytt fralokallagene og annen viktig informasjon.A.L.F har et eget fagråd sammensatt av eksperterinnenfor jus, psykologi, yrkeshygiene, arbeidsmedisin,trygdekompetanse og sosialt arbeid.A.L.F skal foruten det å ivareta interessene til de medervervete sykdommer og skader grunnet arbeidsmiljøet,også ivareta interessene til de pårørende.A.L.F skal ivareta interessene til de som kan være utsattfor å bli påført sykdommer eller varige skader under utøvelseav sine yrker.A.L.F skal arbeide for å bedre forholdene i forbindelsemed diagnostiseringen av sykdommer og skader grunnetarbeidsmiljøet.A.L.F skal drive informasjonsarbeid om skadevirkningerog konsekvenser, og hva en bør ta hensyn til for å unngåskader, for eksempel bruk av nødvendig og hensiktsmessigverneutstyr.A.L.F skal arbeide for å opprette rehabiliteringstilbud forarbeidsmiljøskadde i Norge.A.L.F skal markere foreningen i sammenhenger derrisikoen for skader er stor.Vårt arbeid bygger på at alle mennesker har sammegrunnleggende behov og at alle mennesker er likeverdige.På bakgrunn av dette aksepterer vi ikke at sykdomeller skader skal resultere i økonomiske eller sosialeulikheter.Vi vil, bl.a. gjennom samtaler med pårørende, øke kunnskapenog forståelsen for de arbeidsmiljøskaddes problemermed å mestre hverdagen sosialt.Vi vil gjennom vårt informasjonsarbeid og ved hjelp avvåre erfaringer og kunnskaper øke motivasjonen hosyrkesutøvere og bedriftsledere til å arbeide aktivt for åbedre helse, miljø og sikkerhetsarbeidet i bedrifter hvordette er nødvendig. Vi vil arrangere kurs og seminarerhvor helsepersonell, bedriftsledere, vernepersonell ogyrkesutøvere kan delta.Syndrom - Oktober 2005 www.alfnorge.noJA, jeg ønsker å melde meg inn i Arbeidsmiljøskaddes LandsforeningNavn ______________________________________________________Adresse ____________________________________________________Postnr __________ Sted ______________________________________Epostadr ___________________________________________________Løsemiddel-/kjemisk/annen arbeidsmiljøskadeHusstandsmedlem/pårørendeInteressemedlemØnsker opplysninger om kollektivt medlemskapArbeidsmiljøskaddesLandsforeningPostboks 9217 Grønland0134 OSLOSendesi frankertkonvolutt.34

Hva er løsemidler?Løsemidler er væsker som løser opp faste stoffer.Løsemidlene vil under bruk gå over i damp eller gassformog trekkes ned i lungene via åndedrettet og føres videre uti kroppen via blodbanen. Mange løsemidler har evnen til åtrenge gjennom huden og føres videre rundt i kroppen. Pågrunn av halveringstiden blir organiske løsemidler lagret ikroppens fettvev og kan forvolde skade i hjerne og nervecellene.På grunn av sine kjemiske egenskaper kan deover tid skade sentralnervesystemet. De kan også skadeslimhinner og indre organer som lever og nyrer.Hva er Isocyanater?Isocyanater er ikke et løsemiddel, men et kjemisk stoffsom finnes i en hel rekke produkter som benyttes bl.a.i bil, møbel og bygningsbransjen. De som arbeider i bilbransjen,f. eks. med oppretting, billakkering og bilglass,kommer i kontakt med isocyanater gjennom kjemikalier,lim og lakkprodukter. Dessuten vet man at isocyanaterfrigjøres ved oppvarming. Dette er spesielt aktuelt vedsveising og annet mekanisk arbeid som utvikler varmeog som foretas på lakkerte og andre behandlete flater.Det har lenge vært kjent at kontakt med isocyanater kanmedføre akutte og kroniske helseskader, som for eksempellunge- og hudsykdommer. Nyere forskning har vist atdette problemet sannsynligvis er mye mer omfattendeenn man tidligere har trodd.Hva er MCS? (Multi kjemisk overfølsomhet)Mange yrkesaktive, som har fått ødelagt helsa på grunnav skadelig kjemisk påvirkning, har i tillegg utviklet MCS.Tilstanden kjennetegnes ved at de som rammes reagerermed sykdomssymptomer på kjemiske stoffer, selv imeget lave konsentrasjoner. Tilstanden opptrer relativtofte sammen med andre helseskader, som for eksempelløsemiddelskader, astma og skader på slimhinner.De som blir syke får symptomer fra flere organsystemer,oftest fra sentralnervesystemet og luftveiene. Endel personer får i tillegg psykiske problemer, som kanskyldes virkninger av det kjemiske stoffet i seg selv, ellerbelastninger som følge av sykdommen.PårørendeNår en person blir utsatt for en skade relatert til bruk avhelseskadelige stoffer, får dette store konsekvenser forfamilien. Det vil igjen gi seg utslag i den skaddes situasjonog kan i mange tilfeller medføre til psykiske belastningerfor alle, i tillegg til sykdommen. Det er derfor viktig at depårørende, sammen med den skadde, blir informert omhva en løsemiddelskade eller annen kjemisk helseskadeinnebærer, hvorfor den skadde har endret personlighetog hvordan en best skal takle en vanskelig familiærsituasjon.Mangel på slik kunnskap hos de pårørende skaper ofteunødige konflikter. Arbeidsmiljøskaddes Landsforeninghar som et av de viktigste formålene å tilrettelegge foren større forståelse og kunnskap omkring denne problematikken.Vansker med å mestre aggressivitet er et sosialt handikap.For å skjule sine problemer med det er det vanlig at denskadde isolerer seg, og ofte er det ektefellen som mårepresentere familien utad.Med andre ord får den skadde ofte stadig færre kontaktermed andre, og blir mer og mer avhengig av sin ektefelleog øvrige familie.Løsemiddel- og andre kjemiske helseskader kan i mange tilfellerikke helbredes, men man kan lære seg å leve med dem.MEDLEMSFORDELERSom hovedmedlem i Arbeidsmiljøskaddes Landsforening (A.L.F) er du i tillegg fullverdig medlem i Norges Handikapforbund.Du får en rekke gode, nyttige og varierte medlemstilbud både igjennom A.L.F og NHF. Medlemskontigentenmå være betalt for å kunne benytte seg av medlemsfordelene.Råd og veiledningstjeneste.Rettighetsinformasjon.Rabattordninger på: Bensin, hotellopphold,feriereiser og bilutleie.Bli medlem nå!Medlemskontigent per 1.1.2003Kr 270,- for hovedmedlemmer/interessemedlemmerKr 135,- for husstandsmedlemmerGunstige forsikringsordninger.Medlemskap i NAF til redusert pris.NHFs feriehytte m/anneks kanleies til svært gunstige priser.Syndrom - Oktober 2005 www.alfnorge.no35

B-bladISSN 0802-6092Returadresse:ArbeidsmiljøskaddesLandsforeningPostboks 9217 Grønland0134 OSLOA.L.Fs lokallag og kontaktpersonerSyndrom - Oktober 2005 www.alfnorge.no36Akershus lag av A.L.FLeder Tom VernangSteinsleppen 9, 1405 LanghusTelefon 64 87 37 46E-post: t-egil-v@online.noLagets adresse:Holteveien 5, 1400 SkiLagets telefon 90 21 43 51Aust-Agder lag av A.L.FLeder Jens Olav SolliGml. Sandvigsvei 214816 KolbjørnsvikTelefon: 37 01 11 25Mobil: 90 60 12 33Lagets adresse:Myratunet Bo & omsorgssenter4849 ArendalBuskerud lag av A.L.FLeder Jan Arne DammenRevefaret 47, 3033 DrammenTelefon: 32 88 55 07Mobil: 90 59 31 53E-post: arnedam@online.noFinnmark lag av A.L.FLeder Bjørn-Erik ReiersenMarienlund 21 B, 9511 AltaMobil: 91 55 76 00E-post: reiersen@hoved.netHedmarkNorges HandikapforbundPostboks 9217 Grønland0134 OsloE-post: helseskader@nhf.noHordalandNorges HandikapforbundPostboks 9217 Grønland0134 OsloE-post: helseskader@nhf.noMøre og Romsdal lag av A.L.FLeder Frode Steen GunstensenMoen, 6440 ElnesvågenTelefon: 71 26 50 82Mobil: 99 74 66 72E-post: frode@alfnorge.noNordlandNorges HandikapforbundSjøgata 15, 8006 BodøTelefon: 75 69 12 00E-post: helseskader@nhf.noNord-Trøndelag lag av A.L.FLeder Bjørg Ø. MostadMyraveien 6, 7710 SparbuTelefon: 74 14 35 11Oppland lag av A.L.FLeder Jan BakkenÅveitbakken 1 A, 2609 LillehammerTelefon: 61 25 48 75Mobil: 92 03 41 53E-post: ja-torb@online.noOslo lag av A.L.FKontaktperson: Odd PramHammerstads g 23 C, 0363 OsloTelefon: 22 69 18 68Mobil: 91 38 82 13E-post: opram@c2i.netRogaland lag av A.L.FNorges HandikapforbundPostboks 9217 Grønland0134 OsloE-post: helseskader@nhf.noSogn og FjordaneKontaktperson: Kjell Horn6770 NordfjordeidTelefon: 57 86 00 24Mobil: 48 10 00 34E-post: helseskader@nhf.noSør-Trøndelag lag av A.L.FLeder Grethe LianIlsvikveien 21 B, 7018 TRONDHEIMTelefon: 73 52 90 58Mobil: 40 47 28 02E-post: grlian@online.noTelemark lag av A.L.FLeder John AndrénPorsgrunnsvegen 19 A, 3730 SkienTelefon: 35 52 12 83E-post: e-andren@online.noTroms lag av A.L.FLeder Leif G. MorlandVenusveien 40, 9024 TomasjordTelefon: 77 63 95 96Mobil: 90 74 95 99E-post: leifgm@online.noInternett: http://home.no.net/alftromsVest-Agder lag av A.L.FLeder Lars Kristian HillePostboks 168, 4502 MandalTelefon: 38 26 11 65Mobil: 91 30 88 73E-post: kr-hil@frisurf.noVestfold lag av A.L.FNorges HandikapforbundPostboks 9217 Grønland0134 OsloE-post: helseskader@nhf.noØstfold lag av A.L.FNorges HandikapforbundPostboks 9217 Grønland0134 OsloE-post: helseskader@nhf.no