Syndrom nr 2 - 2005.indd - Arbeidsmiljøskaddes landsforening

Syndrom - Oktober 2005 www.alfnorge.nosagt også barna. Mormor fortaltemeg at hun som barn blant annethadde jobbet på teglverk med åglatte murstein i formene, og enviktig attåtnæring var liming avfyrstikkesker. Hun måtte stå tidligopp for å lime esker sammen medsin mor og søsken før hun gikkpå skolen, og når hun kom hjem,var det og lese litt lekser, men såvar det i gang med limingen igjenutover kvelden. Lek ble det lite av.Mormor fortalte meg at de fraktetde ferdiglimte eskene i en tombarnevogn opp til Grønvold.Det var onsdag den 23. oktober1889 at streiken begynte. Denutløsende årsak var lønnsnedslagpå 20 %. Jentene hadde streikettidligere også, som i 1886, mot enlønnsreduksjon på 15 øre – (nestenet brød), men jentene gav segda eierne truet med å legge nedfabrikken. Også året før haddejentene gjennomført en mislykketstreikeaksjon.Streiken startet blant jentene påBryn, som spontant la ned arbeidet.Så gikk de i samlet flokk tilGrønvold, hvor de ropte hurra ogoppfordret Grønvold-jentene til ågjøre felles sak med dem, noe somogså skjedde, og fra neste dag varstreiken effektiv. Totalt hadde 368pakkersker lagt ned arbeidet, 266fra Grønvold og 102 fra Bryn.Sett med våre øyne var det enunderlig streik. Jentene gikksimpelthen hjem, de hadde ingenfagforening eller organisasjonserfaring,det var ingen streikeledelse,og heller ikke formulertnoe streikegrunnlag i form avkrav til fabrikkeierne. Men dagenetter dukket den reddende engelopp i skikkelse av Carl Jeppesen,redaktør av ”Social Demokraten”,mannen som i 1917 skulle bli arbeiderbevegelsensførste ordføreri hovedstaden. Som avismanndro han torsdag opp til Grønvoldfor å skaffe opplysninger om hvasom foregikk, og han treffer noenstreikende jenter. Alt var fullstendigkaotisk. Nå er det Jeppesen og”hans venner” som overtar ledelseav streiken. Carl Jeppesen skjønteat denne aksjonen kjapt ville brytesammen hvis det ikke ble utbetaltstreikebidrag til jentene, og hansatte seg i spissen for innsamling.Den 27. oktober 1889 sto en oppfordringi hans avis: ”Gi bidragtil Fyrstikkpakkerskenes streikog organisasjon”, dette på trossav at ingen fagforening på detdaværende tidspunkt var stiftet.Jeppesen fikk samlet de streikendetil møte på Etterstadsletta lørdagden 26. oktober. Det er her viktig åvære oppmerksom på at det haddevært en dramatisk typografstreiki Kristiania fra 2. mars til 5. juli,trolig den første arbeidskonfliktensom gikk for seg i fullt organiserteformer, med fagforeningog streikeledelse, streikebidragog demonstrasjoner og aksjoner,blant annet mot streikebrytere.Grunnen til at denne streiken brøtsammen var at typografene ikkehadde god nok økonomi til å fortsetteå utbetale streikebidrag. Somredaktør i ”Social Demokraten”hadde selvsagt Jeppesen fulgtdenne streiken på nært hold, ogdet var nettopp de erfaringene somble høstet ved denne konfliktensom han stilte til disposisjon forfyrstikkjentene.Møtet på Etterstad samlet om lag200 pakkersker og en del mannligefyrstikkarbeidere. Jeppesenledet møtet og sa blant annet athan og ”hans venner” ville hjelpejentene, og han spurte dem om deville streike. ”Ja” ble det ropt frasamtlige. Så sørget han for at detble valgt en streikekomitè med trejenter fra Bryn, tre fra Grønvold,pluss Helle Devold med Carl Jeppesensom ansvarlig for innsamlingenav penger og den kjente,radikale legen Oscar Nissen somsekretær. Før de gikk fra hverandreropte de fremmøtte ”hurra”.Carl Jeppesen og kretsen omkringham bygget nå opp streikevilje ogstreikeevne blant jentene. Alleredeneste dag – søndag 27. oktober– samlet han dem til et nytt møtei den såkalte ”Knudsesalen”,som lå i Trondheimsveien 27. hermøtte 278 jenter frem. Først talteOscar Nissen om deres kår og omnødvendigheten av å stå sammen,så Helle Devold og til slutt CarlJeppesen som redegjorde forstreikekomiteens arbeid. Det erher viktig å være oppmerksompå hvilket moderne virkemiddelCarl Jeppesen tok i bruk, førstbevisstgjøring så aksjon. Det bleogså agitert sterkt for at jenteneskulle danne fagforening, ellersom Jeppesen uttrykte det: ”Utenforening kunne de ikke få forbedretsin stilling, bare ved enforening fikk de makt og krafttil å utrette noe”. På dette møtetble også kravene til arbeidsgiverneformulert:• arbeidstid fra 7-19, med 1 timespause• 7 øre per gross pakkede fyrstikker,det vil si et tillegg på1 øre• avskaffelse av mulktsystemet• vann, såpe og håndklær skullevære til arbeidernes disposisjonpå Bryn.Det må jo sies at disse kravene varmer enn beskjedne.Mandag den 28. oktober dannetjentene sin fagforening. Ingenav dem syntes de var i stand tilå ta ledervervet, så til det valgtede den radikale forfatteren og14