Syndrom nr 2 - 2005.indd - Arbeidsmiljøskaddes landsforening

LeserbrevLykksaligDagen hadde vært travel. En masseting av praktisk art var unnagjort- ting som absolutt måtte utføresden dagen, kunne ikke utsetteslenger. Siste helt nødvendige postpå dagens program var besøk hosfrisør Trine. Lettere utmattet synkerjeg ned i stolen og lar Trinegjøre hva hun vil med håret mittut fra de heller små mulighetenesom foreligger. Så tørkeapparatog ”Se & Hør” (med prikk overø-en). Selv om ingen lager forbudi hjemmet vårt som består av 2voksne mennesker pluss Pus - såer det likevel 3 pålegg gemalen hargitt meg og som det lønner seg åoverholde. De lyder som følger:Stekt sild, smultringer eller kulørtpresse må ikke forefinnes i huset.Men når nå bladet ligger der hosTrine så måtte jeg ikke være jenteom jeg ikke tittet i det. Det var myeom lykke i dag, og definisjonenepå det var mange:Lykkelige mennesker var omtaltpå hvert eneste blad.Sven O. var lykkelig gift og lykkelignyskilt.Noen tok en lykkelig pause iforholdet.Noen var lykkelige med en nypartner etter først å ha hatt en delmed prøveskilter.Bilder av lykkelige par nedoverkirkegulvet for gud vet hvilkengang.Ganske mange lykkelige barnhadde noen av parene også, nårde slo dine og mine sammen, ogbruden hadde tydelig kul på magenpå et av bildene så det ble nok flerelykkelige barn ganske snart.Spreke karer var lykkelige oversportsprestasjoner, og hadde sikkertgrunn til det, men det var ikkeviet så mye plass til det d.v.s. enav dem hadde gravid samboer, ogdet fikk større omtale for det varmer interessantEnda en del kjendisdamer med”skandale midtskips” som det heti gamle dager, men det var ”før itida det tante” som jeg av og tilhører fra mine tantebarn - egnebarn har vi ikke.Hjemme igjen, trøtt etter dagen,ettermiddagshvil er inntatt ogDagsrevyen har sagt sitt - detvar lite om lykke ute i den storeverden denne kvelden. Vi brukteav-knappen. Han spurte: ”Har duglemt at det er 50 år siden vi møttesakkurat på denne datoen?” Omjeg hadde? Nei da, ville bare likkvinner flest vite om HAN husketdet! Det er innarbeidet at det erHAN som skal huske slikt. Det børvi kvitte oss med i likestillingensnavn. Riktignok var det bare 45år siden prestehanda var inne ibildet, men vi plusset på litt moms- mest ærlig det. Jeg fortalte ombesøket hos Trine og ”Se & Hør”(med prikk over ø-en). Etter enliten pause kom han med et sitatfra Hans Børli:”Det er med lykkasom med ville dyr i skogen,den blir tillitsfull og nærmerseg leirplassen din når duikke lenger jager etter den.”Vi hadde ikke noe å skåle med,trodde vi, før det fantes en gammelskvett i kjelleren et sted. Hva detvar vet jeg ikke og særlig god varikke smaken heller, men det gjordeingen tingen, for han sa: ”Jentami!” og det er sterkt her i huset.Glede er et ord jeg heller brukerenn lykke. Men vi har hatt lykkeligeøyeblikk også, det er gjernesnakk om øyeblikk som en alltidhusker - små, glitrende perler - oftei forbindelse med naturopplevelser.Et slikt øyeblikk husker jegda vi som hageeiere i begynnelsenav ekteskapet stod ute i hagen ogdelte 3 kirsebær som var kommetpå treet vi plantet fjoråret. Den rarenærheten ved slike ting er ikke sålett å dele med andre, men jeg troralle kjenner seg igjen på en ellerannen måte.Det er morgen nå, klokken er 07.00- og ”om lidt er kaffen klar”.Betraktning av ElseSyndrom - Oktober 2005 www.alfnorge.no29