Syndrom nr 2 - 2005.indd - Arbeidsmiljøskaddes landsforening

ledelsen for eksempel om øktelønninger, noe som var en viktigdel av streikegrunnlaget. I ”Social- Demokraten” søndag 1. desemberhadde Jeppesen en kommentarder han anbefalte jentene å gåtilbake til arbeidet. Torsdag 12.desember kunne avisene meddeleat ”streiken var over”. Nå haddeogså Grønvold – jentene tatt opparbeidet. Det eneste de haddeoppnådd var at det urimeligemulktsystemet skulle endres, vedforsentkomming skulle betales20 øre, som tilfalt arbeidernessykekasse.Det kan jo virke gåtefullt at fyrstikkpakkerskenegikk tilbake tilarbeidet, all den stund de barehadde fått nokså vage løfter omforbedringer, blant annet omlønnsøkning, og det eneste konkretede hadde oppnådd, varendringen i mulktsystemet. Videreer det klart at sympatien for destreikende var stor i byen, langtinn i det liberale borgerskapetsrekker, og bidrag kom flittig tilstreikekomiteen. Det var derforbrukbar økonomi i streiken, ogvi har sett at penger ble overlatttil de streikende kvinner vedSeildugen.Grunnen til at de gikk tilbaketil arbeidet, hadde trolig bare ènårsak: hensynet til de mannligearbeiderne, som var blitt gåendeuten inntekter under streiken ogsom gjerne hadde kone og barnå forsørge. I et oppsett i ”Social– Demokraten” torsdag 12. desember”Til publikum” – skriver”samtlige arbeidersker ved GrønvoldTændstikfabrik”:”Idet vi beslutter å ikke fortsetteden kamp lenger som vi siden 23.oktober har ført med styrelsenfor Grønvold Tænnstikfabrik,bringer vi alle de som har vistoss sympati og ytt oss støtte, vårhjerteligste takk. Sympati ogvennlighet var noe for oss fattigepiker så fremmed at vi lengeforundret oss over at det var folksom ville tenke på oss, tale vennligom oss og hjelpe oss. Nå begynnervi å forstå at vi har verd sommennesker vi også. Hva som ergjort for oss disse ukene kan vialdri glemme; det forekommeross som var vi våknet av en langsøvn. Grunnene til vår beslutningom ikke å fortsette streiken inntilvi hadde fått alle våre krav gjennomført,er flere; den viktigsteer allikevel at vi ser hvorledes demannlige arbeiderne lider understreiken, nemlig de mange gifteog deres familier. Vi vil ikke gjøreden forestående julehøytid verrefor dem enn den allminnelig erfor arbeiderne. Vi oppgir altsåden lønnsforhøyelsen vi haddekrevd, så meget mer som det er vårfaste overbevisning at vi med vårorganisasjon som støtte, seneremed større letthet vil kunne fåden gjennomført”.Pakkerskene avblåste altså streikeni solidaritet med sine mannligearbeidskamerater.Fyrstikkpakkerskenes streik i1889 peker på mange måter fremover;den tar ”moderne” virkemidleri bruk som faglig organiseringog skikkelig streikeledelse. Dener også den første store kvinnestreikeni byens historie. Bevisstgjøringi form av streikemøterog demonstrasjoner er viktig,samtidig som arbeidskonfliktenfikk bred oppmerksomhet langutenfor arbeiderklassens rekker.Av sentral betydning for at jenteneholdt ut så lenge som de gjorde,var streikekassen, som altså ikkevar tom da jentene gikk tilbake tilfabrikkene.En annen side ved denne arbeidskonfliktenvar at den skapte sympatiog forståelse også innenforborgerskapet. Streiken ble altsåikke bare sett på som lønnskamp,men som et nødrop fra fortviltekvinner som arbeidet under forholdsom man knapt kunne tenkeseg. Dette gjaldt først og fremstfosfornekrosen, men det dukketogså opp andre ankepunkter, sombarnearbeid og det nedverdigendemulktsystemet. Streiken førte til at”det sosiale spørsmål” som mankalte det ble satt på dagsorden.Som et klart resultat av dennekonflikten kom en kongelig resolusjonåret etter med forskrifterfor fyrstikkfabrikkene, med blantannet forbud mot matspising iproduksjonslokalene, med kravom bedre ventilasjon og hygieneblant de ansatte.Allerede i 1885 hadde Venstreregjeringennedsatt den såkaltearbeiderkommisjonen, som skullekomme med forslag for å bedrearbeidernes situasjon. Det er å troat den oppmerksomhet som bådebarnearbeid som arbeidsmiljø fikkved streiken i 1889, også bidro tilto relativt stramme lover fra 1892,den ene om fabrikktilsyn, somblant annet begrenset barnearbeid,for eksempel slik at barn under 12år ble forbudt å jobbe i fabrikker;den andre loven om tilsyn medarbeidere i fabrikker, som inneholdten lang rekke bestemmelserom arbeidsmiljøet, som lufting,renhold, om sunnhetsfarlige gasser,i det hele tatt flere tiltak somtok sikte på å bedre innemiljøetpå bedriftene.Syndrom - Oktober 2005 www.alfnorge.no17