Syndrom nr 2 - 2005.indd - Arbeidsmiljøskaddes landsforening

Syndrom - Oktober 2005 www.alfnorge.noDet var mange kvinner som arbeidetpå fyrstikkfabrikkene, bl.a.som pakkersker, det vil si at de lafyrstikkene ned i eskene. Et annetsærkjenne ved disse bedriftene varat de hadde mange barn i arbeidsstokken.I 1875 arbeidet det 1273mennesker på 18 fyrstikkfabrikkeri Norge, av dem var hele 463 under15 år, det vil si drøye 1/3 av deansatte. Fem år senere utgjordebarnearbeiderne over 40 %.Fabrikken på Bryn som var grunnlagti 1883, hadde da den i 1885flyttet til Østre Aker fra Enebakk,158 ansatte. Av arbeidere var: 45menn over 15 år, 95 kvinner over15 år, 7 gutter fra 12 – 15 år og 4jenter fra 12 – 15 år.Grønvold var i 1875 flyttet til Akerfra Nitedal, og det er grunnen til atNitedal fortsatt står på fyrstikkeskene:Bedriften hadde 510 ansatte,av arbeiderne var: 114 menn over18 år, 205 kvinner over 18 år, 24gutter 14 – 18 år, 79 jenter 14 – 18år, 29 gutter 12 – 14 år, 26 jenter12 – 14 år, 6 gutter under 12 år og10 jenter under 12 år.Arbeidstiden på fyrstikkfabrikkenevirker noe lengre enn vanligvar i industrien i Kristiania. PåBryn begynte arbeiderne kl 6 ommorgenen og kunne gå hjem kl1930, da med 2 timers matpauser.På Grønvold var arbeidstiden fra6 – 1830. Effektiv arbeidstid peruke lå altså på 60 – 65 timer. Varfabrikken presset for levering,kunne arbeiderne bli pålagt overtidpå kvelden, noe de vanligvis ikkefikk betalt for, det ”hørte liksomtil jobben”.Lønnen til fyrstikkarbeidernevar antagelig de laveste i norskindustri på den tiden. Jentene somjobbet som pakkersker, haddeakkordsystem. Noen få, sværtkjappe jenter – tre på Bryn kunneklare å tjene 10 kroner i uken, detvil si i underkant av 1,70 pr. dag.Snittlønnen lå på fra kr. 5-6,50,altså mellom 83 øre og 1 krone og8 øre pr. dag. De dårligst betaltekunne komme ned i 3-4 kroneruken, og det gjaldt nok de eldsteog de yngste. Nå er det ikke lett åfinne ut hvor mye kronen var verdti slutten av 1880-årene, men etvisst grunnlag kan vi få ved å sepå den listen over matvareprisersom Helga Helgesen oppgir i sinkokebok fra 1894. Her koster:”1 kilo hvetemel kr. 0,30, 1 kiloerter kr. 0,45, 1 kilo kaffe kr.2,30, 1 kilo rosiner kr. 1,00, 1 kilomargarin kr. 1,35, 1 kilo meierismørkr. 2,35, 1 kilo flesk kr. 1,10,1 kilo sild kr. 0,50, 1 kilo saltettorsk kr. 0,40, 1 kilo poteter kr.0,03 – 0,05, 1 liter melk kr.0,16,1 snes egg kr. 1,20, en flaskebayerøl kr. 0,12.”Det var hard konkurranse både pådet innenlandske og utenlandskemarkedet, ikke bare mellom denorske fyrstikkarbeiderne, menogså i forhold til utenlandske, særligde svenske. Den skarpe krigenom markedene kunne føre til prisnedslag,noe som igjen hadde somkonsekvens at bedriftens inntekterble redusert, og dette kunne igjenkompenseres ved lønnsnedslag forarbeiderne. Og i en slik situasjonhadde eierne et probat argumentmot protesterende ansatte, alternativettil lønnsreduksjon varnedleggelse av fabrikken, og dable jo arbeiderne stående på barbakke. Og det var nettopp et sliktlønnsnedslag som utløste streikeni 1889.Noe annet som satte vondt blodmellom ledelsen og de ansatte, vardet såkalte mulktsystemet, somvar særlig strengt på Grønvold.Dette gjaldt for eksempel vedforsentkomming. Man hadde daett kvarter å gå på etter kl. 06 ommorgenen, men kom en arbeiderkl. 06.16, fikk hun ikke lov til åarbeide før kl. 12, det vil si at hunmistet en del av dagsinntekten.Videre fikk hun lønnen redusert1 øre pr. gross pakkede fyrstikkerresten av uken, noe som vanligvisga et lønnsnedslag på om lag 10%. Mulkt ble også ilagt for dovenskap,det vil si at en pakkerske ikkeklarte en minimumskvote per ukefordi hun ikke arbeidet raskt nok.Arbeiderne kunne også få mulktfor ”usømmelig oppførsel”, enpakkerske på Grønvold fikk foreksempel mulkt fordi hun ba enarbeidskollega å kysse seg bak,muligens noe krassere uttrykt.Men verre enn elendig lønn, langarbeidstid og mulktsystem vardet nærmest livsfarlige arbeidsmiljøet.De ansatte kom i kontaktmed hvit fosfor, som er megetgiftig. Det er grunn til å minneom innskriften på den ene fanensom ble båret opp Karl Johansgate. Jentene streiket også for”bedre sanitære forhold”, og ettav kravene var at vann, såpe oghåndklær skulle være disponibeltpå arbeidsplassen. Fabrikkene varnærmest innsatt med fosfor, detvar fosfordamp i luften på grunnav dårlig avtrekk, og fyrstikkpakkerskenefikk det på hendene.Fosforforgiftning kan skje på tomåter, enten som slapphet, kvalmeog mageonde, eller som fosfornekrose,som gikk ut over tennerog ben i munnhulen. Mange avde ansatte hadde dårlige tenner,og fosforet kom for eksempel viahendene og maten ned i hulltennerog derfra til selve kjevebenet, somgikk i oppløsning. Nekrosen begyntemed tannverk og tannbyller,som inneholdt illeluktende puss.12