A side 1-5 (Atrium nr. 1- 2004 - Atrium - Universitetet i Bergen

den ene arten til den andre. Hos menneskerspiller det blant annet en hovedrolle vedsøvnregulering, aggresjon og depresjoner,og dermed også selvmord. Gruppen SSRIble raskt Norges mest brukte medisin motdepresjon. Medikamentene i denne gruppensom er godkjent i Norge, er: Apertia, Cipramil,Fevarin, Fluoxetin, Fontex, Nycoflox, Seroxat,Redoxamin, Zoloft, Efexor og Nefadar. Alledisse medisinene virker først og fremst påsignalstoffet serotonin. I utgangspunktet er detbivirkningene som er det viktigste momentetved valg av medikament. SSRI nyter nå enenestående popularitet, man kan snakke om en«Prozac-revolusjon». Populariteten skyldes ikkeat disse medikamentene er så mye mer effektiveenn de man benyttet tidligere, men at de er såsikre i bruk. SSRI er sammenlignet med gamleantidepressiva et nærmest bivirkningsfrittalternativ. Slik vil også brukerne gjerne følgelegens anvisninger nøyere. Ofte kan familien ogbehandleren merke forandringer før pasientenselv gjør det. For eksempel kan en deprimertpasient begynne å stelle seg mer.Man skal være forsiktig med alkohol når manbruker SSRI, blant annet fordi både SSRI ogalkohol omsettes i leveren. For høy belastningkan gi uventet store mengder av både alkoholog legemidler i blodet.Bivirkningsfritt?Ved bruk av antidepressiva tar det lang tid førman ser målbare endringer. Først etter to tilseks uker opplever den deprimerte pasientenskikkelig resultat. Om man mot formodningikke skulle bli mindre deprimert av lykkepillen,kan man være ganske sikker på å oppleve noenav bivirkningene. Selv om de nye medisinenehar langt færre bivirkninger enn de tidligeregruppene antidepressiva, er de langt frabivirkningsfrie. Bivirkningene, og da spesieltde seksuelle og søvnrelaterte, har skyld i atmange velger å avbryte sin medisinering. Deter ulikt hvordan den enkelte pasient reagerernår det gjelder bivirkninger. De vanlige (>1/100) bivirkningene til legemidlet Fontex erkvalme, diaré, redusert matlyst, munntørrhet,hudutslett, svettetokter, muskelskjelvinger,svimmelhet, nedsatt seksuallyst, nervøsitet,søvnvansker, søvnighet og følelse av svakhet/redusert styrke. Det sier seg selv at enhverdag preget av dette ikke oppleves somspesielt behagelig og lykkelig. Alle midler motdepresjon kan dessuten omdanne depresjonentil mani (unormalt høy sinnstemning) hos demsom er disponert for mani.Ulike typer depresjon og behandlingMan skiller mellom to ulike typer depresjoner,de psykogene og de endogene. Psykogenedepresjoner oppstår som en reaksjon påkonkrete hendelser, som for eksempel tap ellersykdom. De psykogene depresjonene kan gåover av seg selv når de ytre omstendigheteneforandres. Ved endogene depresjoner er detvanskelig å forstå hvorfor pasienten har blittdeprimert, det er liten eller ingen utløsendeårsak. Det er særlig ved psykogene og letteendogene depresjoner man har effekt avkjemisk behandling. Antidepressiva har oftegod effekt og er ikke vanedannende. Ikke allemedikamenter virker like bra på den enkeltepasienten. Derfor kan det ofte være aktuelt åkombinere to ulike medikamenter for å oppnåbedre effekt. I tillegg til medisinsk behandlingbrukes også samtaleterapi som et alternativ,og ofte brukes disse to i kombinasjon.Medikamentell behandling av depresjonødelegger ikke for samtidig psykoterapi.Erfaring viser tvert imot at når medikamentellbehandling kombineres med psykoterapiviser det seg at tilbakefallstendensen blir klartmindre enn hvis man bare behandles medmedisiner.Absolutt lykkepilleOrdet lykkepille er blitt et begrep for noe somer bra. Noe som hjelper deg. Som eksempelkan nevnes at plateanmelderen i «Absoluttunderholdning» på TV2 nylig ga Airs nyeTalkie Walkie beskrivelsen lykkepille motmørke vinterdager. At ordet brukes positivti andre sammenhenger skaper misforståelserog uheldige forventninger til virkningen avmedisinen.Det er ikke lykke å ligge våken hele natta fordidu ikke får sove. Det er ikke lykke å glemme åspise. Og i alle tilfeller er det ikke lykke å vite atman ikke makter livet uten medisiner.«Lykkepillen» kan hjelpe mot depresjon, dengjør deg ikke lykkelig.Kilder:Solomon, Andrew: Mørke Midt på Dagen: En bok om depresjon,Gyldendal Norsk Forlag, 2003Ursin, Holger og Odd H. Zahl-Begnum: Biologisk Psykologi, TanoForlag AS, 1993Pakningsvedlegg, FontexInformasjonshefte om depresjon fra Rådet for psykisk helse31