3 Leder - Atrium - Universitetet i Bergen

AtriumStudentmagasinet for Humanistisk fakultetUiB nr. 3 2009 17. årgang

AtriumDet humanistiske fakultetSydnes plass 95007 bergen55 58 20 79atrium@uib.nohttp://atrium.uib.noAtrium kjem ut to gongar i semesteret.Magasinet vart gjeve ut med stønad frå Dethumanistiske Fakultet og Kulturstyret.Desse står utan redaksjonelt ansvar.Bidragsytarar i dette nummeret:Solveig Frøyen, Ørjan Ingvaldsen.Trykk: Bodonikultur kultur SAMFUNN10Detnye kule ogdet gamle teiteRapport fra årets Raptusfestival16muligheteriperiferienEkspertene møtespå konferanse påGlesvær38digitaldialogOm ytringsfrihet iTwitter-alderenRedaksjonRedaktørAnders Ekelund aekelund@start.noJournalistansvarlegHANNE DALE hanne.dale@gmail.comØkonomiansvarlegBEATRICE M. REED bmugr@hotmail.comFotoansvarlegROBERTO OVALLE arquiwhat@gmail.comLayoutansvarlegmona maria løberg manamoria@gmail.com3 - LEDER4 - Studentlivet er mer enn lesesalEN / Om Det humanistiske fakultet6 - kvarterets comeback / Det Akademiske Kvarter nærmer seg gjenåpning8 - introduksjonen / Med Bergen Buddy på skøytetur12 - sju uker i caen / UiB-studenter på språktur til Frankrike21 - reterritorializing the walls / The history of grafitti28 - Oppdager i egen by / Hvordan oppleve Bergen på nye måter32 - teikneserie34 - tragedien om kong ensom / Jackos liv som femakters skuespillJournalister Roberto Ovalle, Anders Ekelund,Marit Solemdal, Åshild Thorsen, Mona MariaLøberg, Arild Edsberg, Halvor Ripegutu, AndersKjellevoll, Torben Blindheim, Hanne Dale, MariOseland, Andreas Ullern.41 - baskerlands evige kamp / Selvstendighetskamp nord i Spania44 - dum og dummere / Høstens satirer på DNSFotografer Roberto Ovalle, Hanne Dale, ÅshildThorsen, Ellen Marie Fiære Risbruna, MariOseland, Arild Edsberg.Layout Mona Maria Løberg, Anders Ekelund,Hanne Dale.Illustrasjon Mona Maria Løberg, ÅshildThorsen.Framside Roberto OvallePhoton er Atriums fotoseksjonsom består av bidrag frastudenter ved Dethumanistiske fakultet.Tema forphotonHEITNeste tema: FESTSend inn ditt bidrag tilarquiwhat@gmail.com

LederOrd, ord, ordTirsdag, september. HF-biblioteket, trykkende stemning,bøker og mennesker og SiB-kaffekopper overalt, gnikkelyderfra våte sko, tasting fra tastaturer, noen sommister en bok i gulvet, regnet som pisker mot vinduene.Fra bokhyllene lyser navnene opp, etterhvert som manbeveger seg bortover. Modernitetens konsekvenser av sosiologenAnthony Giddens. The Kristeva Reader. Ibsenssamlede verker. Tykke bind med sekundærlitteratur omMichel Foucault, lokalhistorie fra andre verdenskrig, dadaistiskeskuespill. Franske opplysningsfilosofer, tyskhøyromantisk poesi, russisk romanrealisme og ikkeminst en egen hylle med polsk litteraturteori.Words, words, words, som Hamlet sa. Folk medbøker under armene, med bøker i sekken, bøker i hyllene,bøker på lesesalene og i seminarrommene, bøkerpå Studia og bøker på biblioteket. Vi er i år 2009, vi forskerpå nanoteknologi, vi sender raketter ut i verdensrommetsom om det skulle være den naturligste sak iverden, vi presser cd-samlinga inn på en bitte liten bokssom vi putter i bukselomma, og vi finner alt vi behøverav informasjon på et usynlig nett som strekker seg overhele kloden og manifesterer seg på dataskjermene våre.Likevel er ordet, en eldgammel oppfinnelse, fortsatt likeaktuelt. Ordet går aldri av moten.Ordene til Hamlet ble i 1987 til et skuespill, skrevetav den amerikanske forfatteren David Ives. «Words,words, words» handler om tre aper som holdes innesperreti et bur sammen med tre skrivemaskiner. Der er desatt til å produsere Hamlet. Skuespillet bygger på densåkalte «infinite monkey theory»: Om man setter en apetil å skrive på en skrivemaskin i evig tid, så vil denneapen før eller siden produsere Shakespeares samledeverker. Det vil riktignok ta sykt lang tid, men evighetener som kjent sykt lang og vel så det, og før eller sidenvil Hamlet være skrevet av apen, nøyaktig slik det klassiskeskuespillet ble nedtegnet av William Shakespearefor drøye fire hundre år siden.Det er noe å tenke på mens man sitter der på lesesalenog knoter med en oppgaveinnlevering. 1500,2000, 2500 ord eller kanskje en hel bachelor- eller masteroppgave.Om du hadde overlatt oppgaven til en ape,kunne du gått ned på Café Chaos og tatt deg en dobbelespresso mens du ventet på at apen skulle skrive ferdig.Du kunne tatt livet helt med ro, fra og med den tirsdageni september, bare ventet på en sms fra apen som sa:«Nå er jeg ferdig!». Om den klarer Shakespeares samledeverker, godt over tretti skuespill skrevet på vanskeliggammelengelsk, med mytologiske referanser, alliterasjoner,metaforer og et komplekst rytmemønster, burdeden være i stand til å ta seg av en masteroppgave vedUiB uten større problemer.Spørsmålet er bare hvor lang tid det tar. Og om duhar tid til å vente så lenge.3

HSUStudentlivet er merenn lesesalenEn liten introduksjon til Det humanistiske fakultet.Vaktmesterboligen.Hallvard Høyem, leder for Sosialhumanistene på HF, sitter i boligen som kan bli en HF-bar.Tekst: Anders Ekelundaekelund@start.noFoto: Hanne DaleDet humanistiske fakultet er det størstefakultetet ved UiB, med rundt 3300 studenter,460 faste ansatte, 130 doktorgradsstipendiaterog 450 uteksaminerte bachelor- og masterstudenteri året. Fakultetets fem institutter tilbyrtotalt 31 fagprogrammer, i alt fra arabisk språktil teatervitenskap til musikkterapi.Med et stort fakultet er det viktig å ta varepå studentenes interesser. Man kan lett føleseg maktesløs når man er innrullert i et sliktstort system, som man selv bare er en liten,liten del av. Dette er en av grunnene til atfakultetene har etablert studentutvalg til årepresentere studentenes interesser.FAGUTVALG OG STUDENTUTVALGHaakon Skjønhaug, styremedlem ved HumanistiskStudentutvalg (HSU), sitter på kontoret4

og nipper til en kopp te mens han fisker fremet organisasjonskart fra en bunke papirer.– Universitetet er organisert i fire forskjelligenivåer. Øverst er universitetsnivået, deretterkommer fakultets-, institutt-, og fagnivå. Studentparlamentetrepresenterer studentenepå universitetsnivå, og så følger studentutvalget,altså oss, på fakultetsnivå, og videreinstituttutvalgene og til slutt fagutvalgene.Vi i studentutvalget videreformidler saker tilstudentparlamentet, samtidig som vi samarbeidermed institutt- og fagutvalgene undeross, forteller Skjønhaug.Den enkelte student forholder seg til sittfags fagutvalg. Om man lurer på noe eller ermisfornøyd med noe, kan man gå til fagutvalgetsom tar saken videre oppover i systemet.Det er viktig at studentene er klare over dette,slik at man kan ordne opp i forhold som ikkefungerer optimalt. Mange studenter tenkernok at det ikke er noe vits i å ta opp problemer,fordi de ikke har noe makt over forholdene,men dette er ikke tilfelle.– Det er ikke alle fagene som har fagutvalgsom er oppe og går for øyeblikket, forklarerSkjønhaug. Imidlertid jobbes det med å rettepå dette. Noen fag er større enn andre, og deter naturlig nok de små fagtilbudene med fåstudenter som tradisjonelt har hatt problemermed å få stablet et fungerende fagutvalg påbeina. Skjønhaug anbefaler alle som er interesserti å delta i utformingen av faget sitt til åta kontakt med HSU eller instituttutvalget ogbli med i fagutvalget.HF-PUB I PENGEVANSKERSom Atrium skrev i forrige nummer, har HSUi vår og i sommer jobbet for å forberede enHF-pub i vaktmesterboligen på Sydneshaugenskole. Vaktmesterboligen er en tidligere mastergradslesesal,som nå står klar til å brukessom sosialt samlested for fakultetets over3000 studenter. Imidlertid ble åpningsplaneneutsatt etter at Eiendomsavdelingen varpå befaring der i sommer. Brannsikkerhetenmå forbedres og rullestoltilgang må ordnesfør HSU får tillatelse til å åpne stedet. EliseDåvøy, leder for HSU, forteller at det må skaffesmer penger før de kan få gjort noe meddisse hindrene, men at de jobber med saken.Det er også en mulighet for at kantina i HFbygget,som for øyeblikket ikke er i bruk, kanbenyttes som lokale for HF-puben.Flere av de andre fakultetene ved UiB harsine egne, interne sosiale samleplasser, ogsom Studvest skrev tidligere i høst har Det juridiskefakultet nylig åpnet sitt tredje serveringsstedhovedsakelig beregnet på juss-studenter.Ettersom Det humanistiske fakultet erUiBs største fakultet sier det seg selv at detburde finnes et minst like godt sosialt tilbudher.Skjønhaug forteller at det er svært viktig åha et godt sosialt tilbud for å opprettholde etvariert og godt studentmiljø. I en HF-pub medølservering, musikk og uformell atmosfærevil det kunne bli lettere å bli kjent med sinemedstudenter enn i store forelesningssaler ogklamme seminarrom. – På sikt vil en HF-pubskape et bedre sosialt miljø, redusere frafall,styrke fakultetet og dermed også lønne segøkonomisk, tror Skjønhaug.KONTAKTER TIL ARBEIDSLIVETHSU har for øyeblikket tre undergrupper,Arbeidslivsutvalget, Sosialhumanistene ogRevygruppen. Arbeidslivsutvalget, som ledesav Sigrun Stefnisdottir, arbeider med relevantarbeidslivskontakt. De jobber for øyeblikketmed å få representanter fra alle fagene på Dethumanistiske fakultet, slik at man kan få etkontaktnettverk for alle studieretningene vedfakultetet. – Det er viktig at studentene får innblikki mulighetene etter studenttilværelsen.Siden mange studenter ved Det humanistiskefakultet ikke får like konkrete yrkesutdannelsersom studenter ved for eksempel Detjuridiske fakultet eller Lærerhøyskolen, erdet viktig å informere om mulighetene etterendte studier, forteller Stefnisdottir.Hallvard Høyem er leder for Sosialhumanistene.Han har ansvaret for sosiale arrangementerfor studenter ved Det humanistiskefakultet, og planer han foreløpig har klareinkluderer quiz-kvelder på Dr. Livingstone,maskeradeball og juleball. – På Dr. Livingstonefår HF-studenter allerede gode avslagpå mat og drikke (se Atrium nr. 2/2009 for merinformasjon om dette tilbudet), og om quizenblir en suksess vil den også bli et fast, ukentliginnslag, forteller Høyem.FADDEREVALUERING OG HF-REVYDen tredje og siste undergruppen til HSU errevygruppen. Malene Hassel Sørensen, somer ansvarlig for denne gruppen, forteller at deallerede har begynt planleggingen av revyen.Det endelige resultatet kommer til å visesfrem i februar. Man håper at oppsetningen avrevyen kan foregå på det da gjenåpnede Kvarteret.Sørensen forteller at de har fått tak iganske mange interesserte studenter allerede,men understreker at de trenger enda flere ogat alle som har lyst kan være med på å setteopp revyen, både på og bak scenen.I tillegg til disse tre gruppene er også Fadderstyretunderlagt HSU. Fadderstyret begynnerikke planleggingen av neste høsts arrangementerigjen før til våren, men i løpetav høsten skal det bli foretatt evalueringer avhøstens fadderuke for å se hva som var bra oghva som eventuelt kan gjøres bedre til nesteår.– Fadderuka 2009 var den beste på mangeår for Det humanistiske fakultet, fortellerElise Dåvøy. – Men vi satser på at den skal blienda bedre neste år.HUMANISTISK STUDENT-UTVALG (HSU)Humanistisk Studentutvalg jobber med studentvelferdenpå fakultetet.Består for tiden av åtte personer.Har blant annet det overordnede ansvaret fororganiseringen av fadderuka.Jobber for øyeblikket med å etablere en HF-pub ivaktmesterboligen på Sydneshaugen skole.HVORDAN KOMME I KONTAKTMED HSU?Banke på kontoret deres i fjerde etasje påSydneshaugen skole, rett ut av heisen og tilvenstre under branntrappa.Mail: hfsu@uib.no.Kontortelefon: 555 84 761.Bli venn med HSU på Facebook under navnet«HSU Humanistisk Studentutvalg».KILDERhttp://www.studvest.no/kultur.php?art_id=11101www.uib.no5

ALLE STUDENTER MEDEIEREDahle og Støren er ivrige på å informereom at alle studenter som har betalt semesteravgifttil SIB er medeiere av DetAkademiske Kvarter. 20 kroner fra semesteravgiftengår nemlig til Kvarteret. Hensiktener ifølge Støren å symbolisere atalle studenter tilhører Det AkademiskeKvarter.– Studentkulturhuset i Bergen AS, SKI-BAS, er Kvarterets aksjeselskap. SKIBASeies av UiB, av SiB, og av studentene selv.Alle studentene eier altså tilsammen entredel av Kvarteret. Dette gir alle studenterrett til medbestemmelse på vår generalforsamlingog mulighet til å bruke husetvårt gratis til studentaktiviteter, gjennomen brukerorganisasjon. Vi hadde 150 slikestudentdrevne brukerorganisasjoner førvi stengte huset våren 2007. Disse er nånesten halvert, til omtrent 80, men viregner med at antallet vil stige igjen vedåpningen i februar, forteller Støren.Når vi snakker med potensielt nyemedlemmer, sier vi gjerne at de burde blimed på å ta et aktivt eierskap i Kvarteret,ettersom de betaler en del av sin semesteravgifttil oss, forteller Dahle.STOR REKRUTTERINGSPROSESSNår det gjelder rekrutteringen av frivillige,har målet fra Kvarterets side vært å få taki så mange som mulig før åpningen, ikkebare etter at åpningen er et faktum. «Utbyggingenav Bergens studenthus er snartferdig. Vil DU være med å åpne huset?»,står det på Kvarterets hjemmeside. – Deter viktig at mange er med på arbeidet medå forberede gjenåpningen, slik at man vedåpningen i februar allerede har etablertet sosialt miljø man kan bygge videre på,forteller de to Kvarteret-representantene.– Vi trenger 400 frivillige til åpningenav Kvarteret, forklarer Støren videre. –Med alle driftsorganisasjonen blir det tilsammen 700. Vi hadde i forrige semester120 medlemmer, men så langt dette semesterethar vi hatt en betydelig rekruttering.Vi er på vei oppover.HEKTORS HYBEL I KONSERTFORMATVi er tilbake i Teglverket, og omvisningener over. Kvarteret og Teglverket har ifølgeDahle vært et springbrett for en stor delav Bergens musikkmiljø, og ifølge Størenstår vi nå i en etterlengtet konsertscenei Bergens musikkliv. Det er ikke mangekonsertlokaler på denne størrelsen i Bergen,mindre enn de store arenaene ogstørre enn småscenene. Dessuten er Kvarteretet naturlig sted for unge musikereå etablere seg. Dette er som en HectorsHybel i konsertformat, avslutter Støren.Da er det bare å glede seg til Bergensstudentenesstørste kulturarena gjenoppståri februar. To og et halvt år har gåttsiden dørene stengte, og mange studenterkjenner kun til Kvarteret gjennom det andrehar fortalt. Nå er imidlertid de gamlefortellingene i ferd med å bli virkelighetigjen.JOBBE FOR KVARTERET?Sjekk kvarteret.no under linken «Væremed?»«Det Akademiske Kvarter» på FacebookTelefon: 55 58 99 10Mail: ny@kvarteret.noStikk innom NG2 for en pratKVARTERETS FEM SAMARBEIDS-ORGANISASJONERBergen FilmklubbStudentersamfunnet i BergenStudentteateret ImmaturusBergen Realistforening (BR)Aktive Studenters Forening (ASF)7

BuddyIntroduksjonenUtvekslingsstudenter introduseres for norsk kultur, og Bergensstudenten finner tilbake tilden norske folkesjelen gjennom Buddy Bergen.Tekst og foto: Åshild S.F. Thorsenaashild.thorsen@gmail.comNybegynner.Maho Kuramoto prøver skøyter for første gang.BUDDY BERGENBuddy Bergen arrangeres høsten 2009 forfjerde gangEr ment som et tilbud til nyankomneinternasjonale studenterSetter sammen internasjonale og norskestudenter i parProgrammet varer i seks uker og har énaktivitet hver ukeTilbudet er gratisFor mer informasjon og påmelding, besøkwww.buddybergen.com– Alle liker jo å se innvandrere som ramlerpå ski, sier Norge Rundt-programlederen iBård Tufte Johansens skikkelse i Ut i vårhage. Liknende argumenter dukket opp iredaksjonen da Atrium fikk invitasjon tilBuddy Bergens skøytedag. Med et sterktønske om å fange den store dagen på film,satte undertegnede seg på bussen til Bergenshallenmed Bambi i tankene og fotografiapparatetparat.NORSKIFISERING?– Vi har prøvd å lage et variert program,med noe som passer for alle, sier DeniseFlatmark som er leder for Buddy Bergen.Buddy Bergen arrangeres denne høstenfor fjerde gang i Bergen, i regi av StudentenesRøde kors. I følge nettsidene tilBuddy Bergen, er programmet rettet motnyankomne internasjonale studenter iBergen. Programmet setter sammen internasjonaleog norske studenter i par, hvorden norske studenten fungerer som fadderfor en utvekslingsstudent. Samtidigarrangerer Buddy Bergen flere aktivitetersom parene kan delta på.– Selve programmet varer i seks uker,og vi har da ett arrangement i uken. Deter et poeng at disse arrangementene skalvære gratis eller svært billige. Den første8

Trynevakt.Gudrun Tokle Grene og Linn Beate Sleire fra Bergen Buddypasser på.Samlende.Buddyer på isen.uken hadde Buddy Bergen en gratis festivalpå Verftet, og vi har hatt quizkveld,filmkveld hvor vi viste Buddy, fjelltur,folkedanskurs, og nå skal vi snart ha avslutningsfest,forklarer PR-ansvarlig GudrunTokle Grene. Skøytedag, folkedans ogfjelltur. Aner vi en dårlig skjult sniknorskifisering?– Nå er jeg faktisk kanadisk da, lerFlatmark, som har vært ansvarlig forhøstens Buddy-arrangementer. Selv synesjeg fjelltur er veldig kjekt, men jeg trorikke mange utenlandsstudenter selv tarinitiativ til det. Men ja, det å gå tur er noket veldig norsk fenomen. Vi hadde ogsålyst til å ha et dansekurs, men jeg synesikke man kan sende nye studenter på salsakursnår de kommer til Norge. Så da bledet kurs i folkedans, med live hardingfelespill!– Vi har prøvd å sette sammen etprogram med litt annerledes aktiviteter.Samtidig tror jeg det er lettere å være mednår man er en større gruppe som deltar.Det blir mindre skummelt, og man blirkjent med mange mennesker, både internasjonaleog andre norske studenter.Antall deltakende vitner om at Flatmarkhar lykkes; denne høsten er det 246 Buddypar,og alle arrangementene har hatt etsolid oppmøte.FØDT MED SKØYTENE PÅI Bergenshallen denne søndagen er det in-nom 70 studenter, og det viser seg å værevanskelig å skille ut våre nye venner fra desom skal være født med vinterutstyret på.Flere av de norsktalende skøyteløpernekan fortelle at de faktisk ikke har skøytetsiden barndommen.– Du skulle vært her for noen timersiden, nå har de fleste fått øvd seg litt,hvisker PR-ansvarlig. Buddyparet MartheKoch Sæbø og Maho Kuramoto er blantdem som alt har fått testet isen i noentimer. Maho er på sitt første semester iNorge, og har verken prøvd skøyter før,eller fått inngående kunnskap om norskesportsprestasjoner.– Men dette er kjekt da, smiler hun.Marthe derimot har både skøytet og værtBuddy tidligere. – Jeg er med på Buddyprogrammetfor å gi utenlandsstudenteret positivt bilde av Norge. Å få komme littbort fra Fantoft og også møte nordmennsynes jeg er viktig. Selv synes jeg det ertrivelig å bli kjent med folk fra rundtforbi i verden, og gjerne spesielt fra landutenfor Europa. De to jentene har ogsåtenkt seg på fjelltur og folkedans. Martheforeslår at folkedans kanskje blir litt merspennende nå enn da man måtte gjennomdet på ungdomsskolen.DEN BESTE KAKENSom Buddy kan man også gjøre flere aktiviteter,fremhever Tokle Grene. – Jeg villevist dem «mitt» Bergen. Man kan ta medutenlandsstudenten på favorittkafeer ogpå grønnsaksinnkjøp, og vise dem sånnesmåting som tar lang tid å oppdage. Foreksempel hvilken kafé som har best gulrotkakeog hvor det er billigst øl. Mangeav studentene som kommer har bare ethalvt år på å oppdage disse tingene.– Buddy Bergen kan hjelpe til å løseopp, og gjøre det lettere for studentene åmøtes i en likeverdig relasjon – hvor norskeog utenlandske studenter kan lære avhverandre.Jo da, noe av filosofien og arrangementeneminner unektelig litt om norskskoles aktivitetsprogram. Men det er kanskjeikke så enestående norsk allikevel?Ved siden av meg sitter en spansk jenteog hviler beina. Hun kan fortelle at hunhar gått flere ganger på skøyter før. Duverden. En spanjol på skøyter! Hva er detsom er typisk norsk da?– Vel, i Spania tror mange at alt erveldig presist i Norge. Men etter at jegflyttet hit skjønner jeg at det ikke stemmer.Bussene deres er jo like trege somhjemme.Kilder- www.buddybergen.com9

RaptusfestivalenDet nye kule og det gamle teiteÅrets Raptusfestival 11.-13. september er over for 14. gang. Hva var å hente der i år?Tekst: Arild Edsbergareds@broadpark.noI tegneserieavdelinga på Bergen Folkebibliotekstår en egen hylle adskilt frade vanlige kassene. Her bor et utvalg avden mye omtalte «nye bølgen» innenmediet som i løpet av de siste ti-tjuetredveåra har gitt tegneseriemakeresom Joe Sacco og Chris Ware en etterhvert nokså etablert plass i vanlig «kulturpresse».Disse mer seriøse, nyskapendeog ambisiøse seriene har etter altå dømme kommet for å bli, og destomerkeligere blir det da også at plakatentil Raptus '09 (Bergen internasjonaletegneseriefestival) på veggen like veder så godt som blottet for slike nybølgenavn.Er Raptus out of touch i år, ellerer det vi som har sett oss blinde på denye, hippe greiene?RAPTUSFESTIVALENAvholdes årlig en helg i september/oktoberHar holdt på siden 1996Hatt rundt 2-3000 besøkende de siste åreneTidligere gjester inkluderer Don Rosa, ChrisWare og Will Eisner«NY-BØLGE»-TEGNESERIEROgså kjent som alternative, uavhengige ellerkunst-tegneserierEr ofte sett på som motpart til store, kommersielleserierStammer fra motkulturbevegelser på 60- og70-talletSkjøt fart fra 80-tallet og utoverKjente eksempler: Ghost World (Daniel Clowes)og Fun Home (Alison Bechdel)NERDEFESTIVAL?At Rorshach fra vinterens Watchmenfilmatiseringer det første levende sommøter oss inne på festivalen er merbare artig enn urovekkende i dettehenseende. At hele åpningsshowet gårut på å la gjestene tegne improvisertevitser direkte på overhead er imidlertidbare morsomt den første halvtimen. Ognår samtalene med Marvel- og DC-tegnerneCary Nord og Mike Collins hovedsakeligbare handler om jobbene deresfor disse store forlagene, begynner viå merke fraværet av en ekstra, spesiellinteresse.En gryende mistanke forsterkes avå være nærmest alene på Jippi Forlagspresentasjon av årets nye og kommendeutgivelser. RedaktørErik Falk er et fastinnslag på festivalenog representererden norske nyet e g n e s e r i e b ø l g e n ,med tegnerne Jasonog Tor Ærlig somflaggskip. – Hehe,nei altså, det er ikkeså mye her vi er interesserti, svarerFalk på spørsmål omhvordan han likerfestivalprogrammeti år. – Det meste liggernok i en litt annenretning. – Hvavil du si skiller Jippifra de større, kommersielleforlagene?– Vi fokuserer velmer på personlige,gjerne kunstneriske uttrykk, gjerne omting som handler om oss selv. Prøver åunngå sjangerserier til fordel for merkvalitetsserier.OPIUMHva er så egentlig tegneseriemessigkvalitet? Hvor høyt på strå bør Jippi fåsitte? Tilbake på biblioteket er heldigvisden nederse kassa i avdelinga stappfullav sekundærlitteratur. Tilsynelatendeforteller alle den samme historien: Tegneserienbegynte først og fremst entensom gags i punchline-stripeformat ellersom barnslige actioneventyr i forskjellligesettinger og kostymer. Når så innovatørersom Art Spiegelman og FrankMiller i 1986 kickstarta nybølgen medhenholdsvis Maus og The Dark KnightReturns, stengte gamle fordommer lengeveien for disse og etterkommerenesrettmessige anerkjennelse.I This Book Contains Graphic Language:Comics as Literature (2007) hevderRocco Versaci at fordommene fremdeleshenger ved. Tegneserier forbindes medvirkelighetsflukt på samme måte somsåpeserier og narkotika, de er til ågjemme seg bort i og vekk fra det egentligelivets ansvar og slit. Ubegrensettilgang til spesialeffekter, engasjerendevisuell fortellerstil og et hendig og billigformat gir også mediet helt spesielleevner til slik bedøvelse, og sammenlikningenmed World of Warcraft liggerofte nær.NYE VERDENEREt av Versacis poeng er imidlertid aten ekstra evne til virkelighetsfluktkan være noe bra. En konstruert virke-10

På biblioteket.Bergen offentlige bibliotek byr på store mengder tegneserier og tegneserierelatert litteratur.lighet kan fungere som en tolkning avden egentlige, en fremstilling som nødvendigvisvektlegger enkelte ting fremforandre og syr sammen egne, unikesammenhenger og betydninger. Somhan skriver, «escape into these diverseworlds might mean, paradoxically, thatwe encounter meanings that are oftenlost in the chaotic din of our lives.» Ogtegneseriens unike blanding av visuellog tekstlig formidling, dens enestående,«grafiske» språk, dekker altså bordet foren helt unik slik type oppdagelse.Et godt eksempel på dette er JeffreyBrowns nyeste memoar, Funny MisshapenBody (2009). Boka er en samlinglett pinlige, lavmælte småhistorier somsammen danner en slags anekdoteaktigselvbiografi, framstilt med veldig enkle,barnslige og tilsynelatende klønetepennetegninger. Resultatet blir et heltspesielt, selvstendig og overraskendeinteressant univers. Og som Brown selvinnrømmer i epilogen, «I guess I'm nottrying to tell a story as much as find outsomething about what life means.»CONAN VS. CORRIGANSpørsmålet blir bare om X-Men og Svampebobhar det i seg på samme måte. Vikunne ha parret litt postmodernismemed nerdehevnsprosjektet og spurt akkurathva eller hvem som vel bestemmerat Conans blodige voldsverden er noemindre interessant (i forhold til hvilken«virkelighet»?) enn Jimmys angsthelvetei Chris Wares Jimmy Corrigan (2000). Vikunne også lest Cornflakespakka somkulturkritikk. Godt mulig hadde beggedeler vært givende, men i så fall månoen gå først og bryte ned en del fordommer(vi gidder ikke).Raptus '09 kunne tatt en slik rolle,den mindre spennende navnelista påplakaten utfordret og inviterte sågartil det. Vårt inntrykk var imidlertid merav innadvendthet og fetisjisme enn avvilje til å utfordre og inkludere. Internettavslører da også at «kulturpressa»har vært spesielt stille i ettertid. Endenpå visa blir slik et kjedelig «som før», atvi egentlig like godt kunne holdt oss iro blant de kule, trygge tegneseriene påbiblioteket.KILDERWolk, Douglas: Reading Comics, And What They Mean,Da Capo Press, 2007Versaci, Rocco: This book Contains Graphic Language,Comics as Literature, Continuum, 2007Brown, Jeffrey: Funny Misshapen Body, A Memoir,Touchstone, 200911

ReiseSju uker i CaenSom norsk student i Caen som ligger i Basse-Normandie i Frankrike, møter man på mange ulikeutfordringer. 15 franskstudenter ved Universitetet i Bergen skal være i denne byen i sju uker.Caen. Caen er hovedstad i departementet Calvados i Nord-Frankrike og har i overkant av 100 000 innbyggere. I høst har 15 studenter fra UiBtilbrakt seks uker i den idylliske byen.Tekst: Marit Solemdalmarit_solemdal@hotmail.comFoto: Solveig FrøyenFør vi kom hit hadde vi litt blandedeforventninger. 15 norske studenter påtur. Hvor stor er sannsynligheten for atvi kommer til å lære så mye mer fransk?Vi kommer jo til å henge sammen heletiden uansett. På forhånd fikk vi høremye om at franske studenter var vanskeligeå komme i kontakt med, og hvem haregentlig tålmodighet til å høre på en nordmannbruke fem minutter på å stotre segfram til et poeng? Svaret på det vil væreflere enn man tror. Folk i denne byen eratskillig mer vennlige enn vi hadde forestiltoss på forhånd. Riktignok kan detende med at man bruker fem euro på enavis, eller har avslørende konversasjonermed folk man strengt tatt burde holdtseg unna, men det kunne jo også skjeddi Norge.BRÅ OVERGANGI Bergen har man kanskje en eller maksto forelesninger om dagen. Det ble derforen brå overgang å komme til Caen, hvorvi begynner klokka 0900 og slutter 1630.Dessuten mangler vi den fantastiske HFkantinamed nytraktet kaffe til enhver tid,og ikke finnes det en spesielt bra erstatningheller. Det var vel egentlig det førsteundertegnede begynte å savne når hunkom til dette stedet. Det finnes riktignoken kaffeautomat, men disse drikkene kanvel knapt gå under kategorien kaffe. Forundertegnende er det uvisst hvordan enfransk student overlever studiehverdagen.De første dagene uten vannkoker ogtilhørende ikke spesielt god pulverkaffe,var det man kan kalle noen ganske slitsommedager.Deretter fikk man sin etterlengtedekaffe, og ting gikk meget lettere. I hvertfall det som dreier seg om å stå opp ommorgenen, og føle at konsentrasjonsevnener på topp til studiedagens sluttpunkt.Det er nemlig ikke alltid like lettå være våken og opplagt nok til å se påanalyser av presidentvalget i Frankrike i2007.KLASSEROM OG LÆRERETil tross for mangel av tilgang på kaffe; vihar jammen meg godt av å være på dettestedet. Stedet hvor man ikke bruker terminologisom forelesningssaler og professorer,men klasserom og lærere. Det errart, men man føler av og til at man går påvideregående igjen her nede i Frankrike.12

Vi lager lapper med navnet vårt på, slikat den som underviser skal vite navnetvårt. Læreren er bekymret når en studentbegynner å føle seg syk. Dessuten må manholde foredrag foran «klassen». Det sistekan kanskje sies å være det skumleste,men kanskje også det mest lærerike.EKSKURSJONERSist gang undertegnede var på en ekskursjon,var vel en gang på 90-tallet. Da varmålet å finne ut hvordan en ku så ut,for deretter å drikke produktet som kuaproduserer – sjokolademelk. Nå stårordet ekskursjon på timeplanen igjen,men denne gangen dreier det seg ikkeom konsumering av sjokolademelk. Vihar allerede vært på flere ekskursjoner.Blant annet har vi sett et teppe på nesten70 meter fra det 11. århundre (fra tidenetter slaget ved Hastings i 1066) – Bayeuxteppet.Vi har også vært på tidevannsøya MontSaint-Michel. På denne øya, som forøvriger omringet av kvikksand, er det ekstremtstor forskjell på flo og fjære. Man bør joogså nevne det som kanskje er det mestspektakulære – nemlig det gigantiskeklosteret som selv ikke undertegnendekunne unngå å legge merke til (og la segimponere av i tillegg). Det var noen voldsommegreier, som så smått begynte å taform i år 708. Etter det har det bare balletpå seg, og klosteret bærer preg av at dethar blitt bygget over flere århundrer. Tileksempel er den bygget i både gotisk ogromansk stil.SJARMERENDEOgså selve byen Caen har en del å by på.Sentrumskjernen er ikke så stor, mentil gjengjeld nokså sjarmerende, og mankan jo spise crêpe og is for den somliker sånt, og det er flere hyggelige restauranteri sentrumskjernen. Dessutener det billig og grei mat i kantinene påuniversitetsområdet, så i dette landet blirdet gjerne litt større lunsjer enn man ervant til hjemme i Norge. De fleste av osshar vel egentlig begynt å spise middag istedet for lunsj. Det er nemlig ikke åpentpå studentkafeene i det tidsrommet nordmennflest spiser middag. Vi slutter påskolen klokken halv fem, men på dennetiden holder kafeene stengt, og ikke erdet lagt opp til å lage mat på studentboligeneheller, hvor man deler to kokeplatermed minst 30 andre, dessuten er det barehalvparten av oss som har vært så heldigeå få kjøleskap på rommet.Når det gjelder å trene på treningssenteretved studentboligene er saken derimothakket verre. For å trene her må mannemlig til legen for å få erklæring på atman er frisk nok til å trene.Med hodetelefonene på.Norske studenter lærer fransk - i Frankrike.Farlig farvann.Mont Saint-Michel, en tidevannsøy omringet av kvikksand.CHEESEBURGERE OG VEKTEREInternett er et problem i dette landet. Manhar nemlig ikke tilgang til trådløst internettpå studentboligene. Man har riktignoket datarom med seks stasjonære datamaskiner,men sjansen er stor for at deer opptatt. For Facebook-avhengige førerdette derfor med seg at man må dra medseg den bærbare datamaskinen på henholdsvisskolen eller på McDonald's. Nårman benytter seg av det sistnevnte, somman må ty til i helgene og etter skolen,fører det igjen til at man må bestille enmasseprodusert cheeseburger med ekstraost og dressing. Man må jo bare benytteseg av muligheten til å spise på et sliktsted når man først er i utlandet. En annensak som undertegnede så på som noe negativt,er at man ikke kan koble datamaskinentil en strømkilde. Dersom du gjør det,kan du risikere å få en vekter etter deg.LANG ELLER KORT TID?Sju uker – lang eller kort tid? Det kommeran på dagsformen. Det er lang tid nårman er sulten og har gledet seg til innbaktpizza, for så å finne ut at det er etrått egg inni den. Det er lang tid når manskal vaske klær – tre vaskemaskiner påsikkert 1000 personer er vel det man kankalle sparsomt. Det er lang tid når man ersliten, men enda ikke er ferdig med dagen.Det er derimot kort tid hvis man planleggertur til Paris, som bare er to timer medtog unna. Det er kort tid når man føler atman får til å snakke fransk, og merker atman faktisk har oppnådd framgang. Deter kort tid når man nyter det fine været,som ikke finnes i Bergen på denne tidenav året. Det er kort tid når man drikkervin sammen med sine medstudenter. Deter kort tid når man finner ut at det ikke erså lang tid til eksamen.13

photonBorghild Strand

photonRoberto Ovalle

Periferikonferansen«Det som er sentrum for nokon, kan vere periferi for andre. Medan Sotra er periferi for Bergen, erBergen periferi for Oslo, som igjen er periferi for Berlin.» Dette er mantraet til konferansen somser periferien som et rom for nyskaping.Muligheter i perif

erienTekst: Mona Maria Løbergmanamoria@gmail.comFoto: Ellen Marie Fiære Risbruna«Jeg skal til Golta i morra!» «Åh, hvor erdet?» lurer Ingrid på. Jeg forklarer at detvisstnok er i Sund kommune. Ut fra nettsidenetil Periferifestivalen er det barefem minutter unna Glesvær. Ingen av ossskjønner så mye mer, utenom at vi skjønnerat dette må være i periferien. Og det erjo et godt tegn. Jeg vokste opp 16 kilometerunna et sentrum i en kommune hvordet bor 3 248 mennesker og der var detfint og godt å bo. Ingrid bodde forsåvidt15 kilometer unna og ho var nesten somen nabo for meg. Idag bor jeg i Bergen ogEllen bor en kilometer unna meg, og jegregner absolutt ikke henne som nabo. Iperiferien er man vant til at nærmeste butikker 5 km unna, mens i sentrum er 5 kmet hav av avstand. Noen syns jeg bor langtunna når jeg, i følge gulesider.no, barebor 2,6 km unna den Blå Steinen. Dettemed sentrum og periferi er relativt.Periferifestivalen er en musikkfestival(Big Bang, The September When, Katzenjammer++) med egen festivalkunstner,Gro Petersen, og festivaldikter, FrodeGrytten. Periferikonferansen er knyttettil denne festivalen i Sund kommune påSotra. Og jeg og Ellen heiv oss med. Denvarte i 2 dager, 27. og 28. august. Konferansenhadde med et bredt spekter av taleremed titler som blant annet kunsthistoriker,kunstner, kulturviter, ingeniørog forsker. Nettverket av disse aktøreneskulle se på nyskapning i handlingsrommetsentrum-periferi. Nettsidene til konferansenspør «Kva nytte har sentrum avperiferien og periferien av sentrum? Ogkorleis gjer dette begge til betre staderå leva? Er potensialet i møtet mellomperiferi og sentrum nytta godt nok? Korleiskan sentrum fornya seg ved å sjå påseg sjølv som ein periferi?» Konferansenkoster 500 kr torsdag og 350 kr fredag,men er gratis for studenter.STEDSUTVIKLINGInne i naustet, hvor foredragene ble holdt,var Siri Skjold Lexau, førsteamanuensisi kunsthistorie ved UiB, den første medinnlegg. Hun snakket om hvordan vi skalbygge bygningene, og stiller spørsmål vedhvordan vi vil utvikle stedene. Det er viktigå tenke nytt, spesielt i krisetider, menerLexau. Det nyskapende bør fokusere imiljøvennlig retning, sammen med detestetiske. Man bør gjenbruke materialer,og bruke bestandige materialer og tenkepå design. Dette er «building smart». Iperioden 1905-1915 ble det bygd storekraftverk, store vakre bygg som skaptearbeidsplasser og ga identitet til stedet.Dette burde være mulig også i vår tid! oppfordrerho.Har små steder i periferien mistet sinidentitet? Har Førde blitt et veikryss? Hvaer det viktige for oss? Fremkommeligheten?Hva med andre verdier? Ofte kommerøkonomiske hensyn først, altså å byggestørst mulig for minst mulig penger. Menhva med estetiske hensyn? Og hva medmiljøet? Vi må passe oss for å neglisjeredisse hensynene, for gjør vi det risikerervi å ruinere landskapene.For å unngå en slik ruinering må detskje en bevisstgjøring av kreativitet ognyskaping rundt stedsutvikling. Skal visanere gamle bygninger eller bygge nytt?«Hvordan skal det bygges og hvordan skaldet se ut?», avslutter Lexau.17

MILJØVENNLIGE HUSDa Torgeir Skorgen var i Tyskland for åstudere tysk kom han i kontakt med engruppe ingeniører som jobbet med utviklingenav Øko-Solhus, som er et 2. generasjonspassivhus. Et passivhus er et hussom er bygd for et vesentlig lavere energiforbrukenn vanlige hus. Dette er hus somgjør at driftskostnadene blir langt lavereenn konvensjonelle hus. 1. generasjonshusgir 40 % reduksjon i energiforbruket,og til sammenligning gir Øko-sol-huset 85% reduksjon. Dette vil altså ikke bare væremer miljøvennlige, men også mer økonomiskehus i lengden. Hubert Becher er enav ingeniørene som har jobbet med detteprosjektet og viser oss hvordan husenefungerer. Han kaller det et «hus i hus»fordi det er to lag med vegger med luftmellom, og det er dette prinsippet somgjør at huset ikke bare blir miljøvennlig,men også svært gode hus å bo i. På grunnav at luft og damp utenfra ikke trengerinn i huset, men stiger opp mellom de tolagene i veggen, blir det ingen muggdannelse,legionellabakterier, allergener, viruseller midd. Å kunne bygge slike husi fremtiden vil være spesielt passende iBergensområdet hvor mange hus slitermed akkurat mugg og fukt. Slike hus erypperlige for alle, men spesielt for desom sliter med allergi og astma.Og hvordan kan disse husene væremer miljøvennlige? Øko-Solhus tar varmestrålingfra sola og mellomlagrer dennevarmen i vanntanker som senere kan blibrukt i mindre solrike perioder. Brukenav sol på denne måten gjør at utgifteneforbundet med oppvarming av luft ogvann blir senket tildet minimale. Å oppføreet Øko-Solhusvil koste like myesom et tradisjonelthus.I Norge har manoppført noen 1. generasjonspassivhus,Kanskje vil manha mulighet til åkunne drikke latteved naustet?men enda er det ingenav 2. generasjonspassivhus som Økosol-hus.Skorgen ogBecher ser derfor forseg at det er periferien, og da gjerne Sotra,som kan være et foregangssted som førstbygger 2. generasjons passivhus i Norge.Ved å bygge slike miljøvennlige hus kanman skape Sotra som et sentrum formiljøvennlighet og signalisere at dette eret sted hvor man tør å tenke nytt. Etter atTorgeir Skorgen annonserte at han manglettomt til Øko-sol-husbyggingen fikkhan tre tilbud på tomt.Lennart Fjell, stipendiat ved UiB,forklarer oss begrepet rurbansering.KUNSTEN SOM SKAPERAndre del av konferansen denne dagendreide seg om regioner og identitet. Kuratorgruppen«Pikene på broen» har jobbetmye med spørsmål som identitet iKirkenes og i byer i periferien av Europa.Gruppa har bidratt med svært mangeprosjekter, som «Arctic subcircle» hvorde arrangerte konserter med musikerefra områder utenfor Europas sentrum,«Transborder café», som fungerte som etmøtested for forskjellige fagfolk, «Barentsspetakel» som er en årlig festivalinnen kultur, politikk og næring og «PanBarenz» som presenterer «a series of statements,investigations, readings and interpretationsmade by artistsand architects on and ofidentity in the Barents region»(se Pikene på broen(2009)). Det siste prosjektetstiller spørsmål ved hvasom er Barents-regionensin identitet. I dette prosjektetfokuserer gruppen påurbane områder, byplanleggingog utvikling av Barentsi framtiden.Pikene på broen utforskergrensene mellom hvasom oppfattes som sentrum og periferi ogbruker disse stedene som arena for sinearrangementer. I følge nettstedet til gruppen(pikene.no) har gruppen «bidratt til ågjøre Kirkenes til en av landets viktigstebyer og gjennom sin bevisste formidlingav samtidskunst har de bidratt til å snuopp ned på en rekke forestillinger omgeopolitikk, sentrum og periferi». Dettevar begrunnelsen da «Pikene på broen»fikk Eckbos legaters Kulturprisen 2009.«Vi skal krysse grenser!» sier LubaKuzovnikova som representerer kuratorgruppa.For å krysse grenser må gruppenut og møte folk, de må samarbeide medlokalbefolkningen, dra til Oslo på møter,snakke med kommunen, drive lobbyvirk-18

somhet. «For å gjøre det du vil, må du gjørenoe annet!» En må ta sjansen når en fåren, kanskje vi ikke kan begynne med kunsten,men med samfunnet. Og så kan kunstenkomme etterpå. Kunstnerne er ikkepolitikere, men de kan få fram poengerog opplyse folk. Kunsten har også endelgrenser som politikken har. Virkemidleneog måten å formidle på er ikke som politikkens.«Pikene på broen» vil ta kunstenut av galleriene og ut til folket. Hva kankunsten gjøre for periferien? Det er enenorm verdiskapning, sier Kuzovnikova.De har ikke målt det i penger, for det harde ikke tid til. Når de har arrangementerkommer mange mennesker og periferienblir et sentrum, butikkene tjener mer oghotellene fylles. Det er en stor optimismei Kirkenes når stedet blir knyttet til slikearrangementer, men allikevel skjer detikke noe hver dag i Kirkenes. Det er myeå gjøre fremdeles, men det går fremover,forteller Kuzovnikova.FORSKNING PÅ STED, REGION OGIDENTITETLennart Fjell presenterer forskningsgruppensom han er en del av. I den er detforskere innen fagområdene arkeologi,historie, kulturvitenskap og religionsvitenskap.De jobber med temaet «steder,regioner, identitet». Han forteller omOdda som han mener er et typisk sted iNorge. Det er et samfunn som ble byggetopp rundt arbeidet som var industrienog når industrien døde ble hele stedetliggende brakk. Uten arbeid flytter folkog stedene blir små steder hvor «ingentingskjer».Men i Odda har det blitt skapt engnist. Og flere småsteder har blitt tent påny. I Glesvær for eksempel. Der er Periferifestivalen.Fjell snakker om hvor viktigdet er for folk at det må skje noe på småsteder, at identitet er knyttet opp mot aktivitetenepå stedet. Når man møter nyemennesker kan man si «Jeg kommer fraGlesvær, det er der Periferifestivalen er»og ikke «I Glesvær skjer det ingenting, vibare fisker og henger i busskuret». Fjellmener at for å skape gnist må det skjemed rot i det lokale.Han innfører også uttrykket rurbanisering.Altså en blanding av det rurale ogdet urbane som er knyttet opp mot byfenomener.Kanskje vil man ha mulighettil å kunne drikke latte ved naustet?I arbeidet med å skape noe nytt påKunnskap om kultur er essensielt.Kirsti Mathiesen Hjemdahl sa at Quarten kunne vært reddet, og skylder på at verken kulturvitereeller Quart-ledelsen ble bedt inn da festivalen skulle diskuteres på de offentligekontorene.steder i periferien må man vokte seg forikke å pøse på for mye, sette igang medfor mange ting. Man bør heller skape noesom det er kapasitet for på stedet, slik atarrangementet eller bedriften kan få dyperøtter og slik at man kan gjennomføreplanene. En gnist som blir til en flammeog så blir like fort slukket som den bletent, kan skape enda større pessimismeenn før gnisten ble tent i utgangspunktet.– Å være forsker er en aktiv rolle sierFjell. Man bør ta tak i det lokale miljøet,man må synes som forsker, ha kontaktmed folket og delta i den offentlige, lokaledebatten. Nyttiggjøre seg selv!Etter innlegget med Lennart Fjell komdet mange forskjellige innspill. En sier atfolk i periferien vil ha faste arbeidsplasserog ikke en tredagers happening. Fjellsvarer med at forskernes rolle ikke er åbidra direkte med å skape arbeidsplasserog at ting tar tid. En annen sier «For hvakan innbyggerne i periferien få ut av det?Akademikerne er i et vakuum!» Hvordanfår vi til å skape noe som er grensesprengende?Det blir enighet om at vi må samlekunnskap og kreative krefter - det kanskape noe nytt som varer. Kultur og kunstkan brukes for å bryte ned kulturforskjellenepå stedene og skape en felles identitet.HVA ER SENTRALT?Den tredje seksjonen ble kalt «Globaliseringog grensekryssing: Periferien somkomparativt fortrinn». Torgeir Skorgenog Knut Ove Arntzen presenterer sinforskergruppe ved HF på UiB. De undersøkergrensedragning- og kryssing.Hvordan ser vi på utkanten? Hva er detsom dominerer og hva oppfattes somsentralt? Nord-Skandinavia har blitt periferi,mens sør er sentrum. Men den siste19

tiden har dette begynt å snu seg. Det harblitt større oppmerksomhet rundt nordsom oppfatttes som eksotisk. Arntzen oppfordreross til å tenke hvordan kunst ogkultur kan forandre de tradisjonelle tenkemåtene.MELLOMKOMPETANSEKulturviter Kirsti Mathiesen Hjemdahllærer oss et nytt ord: mellomkompetanse.Ho forklarer begrepet ved å vise to bilder.På det ene er det kommuneansatte iKristansand kommune som sitter rundtstyrebordet og i det andre er Turboneger,som er et bilde på artistene. Hjeldahlsier at når Quarten ble diskutert på møtei kommunen var det ingen ledere fraQuarten med på møtet. Den gikk konkurs,men om man hadde brukt Quartledelsen,ville det kanskje gått bra. Vi har behovfor denne kompetansen, de som har værtmed på å skape noe, de som kan kultur.Festivalene er grensesprengende ognyskapende og de kan sette plassen påkartet, men får de ros? Blir kompetansentatt i bruk i andre sammenhenger?Vi har lent oss på naturen som eksportvare– og ikke turt å bevege oss ut i«mellomrommet» hvor vi må møte andretyper mennesker. Forskere kan fungeresom mellomromskompetanse og føreforskjellige mennesker sammen som kanlære av hverandre, som hver og en sitterpå sin kompetanse. En metalfestivalsjef,en hotelldirektør og en sjef for et oljeselskapkan hjelpe hverandre dersom de kanfå mulighet til å snakke sammen.– Kultur er en tiltrekningskraft forde gode hodene. Dette er verdifullt! Kulturviternetrengs i dette feltet, noen måkunne kultur, mener Hjemdahl. Feltetmellom forskere og kultur må møte – ogikke presse vekk – kulturen. De som sitterpå kulturkompetansen må bli tatt i motog ikke føle seg irrelevante. For de er absoluttrelevante. De har verdifull kunnskapsom blir virksom når de blir tatt i bruk.Hjeldahl har en egen plan over hvordanman som forsker bør uttrykke seg: enkelt,kort, konkret og konvensjonelt (i motsetningtil kompleks, lang, abstrakt og kritisk).Slik kan man integrere forskning ogpraksis. Hun mener at forskerdiskursener for vanskelig tilgjengelig til de somikke selv er forskere og akademikere og atdette bør man forandre. Siden man heleMiljøvennlige hus til Sotra.Språkviteren Torgeir Skorgen og ingeniøren Hubert Becher samarbeider i et prosjekt for å få2. generasjons passivhus til periferien.tiden må selge argumenter for kulturenbør også kunnskapsproduksjonen gjørestilgjengelig og lett.AVSLUTNINGJeg vet det er mulig å skape noe i periferien.I den bygda jeg vokste opp i kjørerinnbyggerne mange mil for å spille bowling,kjøpe ordentlig vin og sprit på poletog besøke en strandbar med anerkjentekokker. Og hver høst kommer det 5-6 danskertil mine foreldre for å oppleve en ordentligelgjakt. Hva er det som er tiltrekkendepå Sotra eller i andre periferier? Erdet naturen? Den unike og miljøvennligebebyggelsen? De gode konsertene? Stedethvor det er vakkert, trygt, godt å leve, hvordet skjer noe og hvor menneskene virkerså hyggelige? Det sikre er at Norge bestårav mange slike steder og at muligheteneer uendelige for den som har kreativitetog vilje til å gjennomføre ideene.KILDER- Pikene på broen (2009) "Barents Triennale", .- Wikipedia (2009) "Passivhus", < "http://no.wikipedia.org/wiki/Passivhus"http://no.wikipedia.org/wiki/Passivhus>.20

«Graffiti – real graffiti – is created illegally and anonymously; it is born of the willto change things and to express ourselves in a more direct way. Without anyone telling uswhat to do or how to do it.»– Os GemeosKulturGraffiti: reterritorializingthe wallsThe writings on the wall. Coloured fence in Möllevången, Malmö.Text and photo: Roberto Ovallearquiwhat@gmail.comPlain vandalism, or an elaborate formof art? Yet another form of crime, or ameans of self expression? Public perceptionand understanding of graffiti haschanged substantially since prehistorictimes, where 30.000-year old carvings andpaintings found in caves depict everydayhunting scenes. Later in history, graffitiwas used in ancient Greece and the RomanEmpire for several purposes, includingthe advertising of prostitutes.Modern graffiti can trace its roots tothe 1960s, a decade that witnessed muchpolitical confrontation and social turmoilin different parts of the world, and graffitisupporting the Black Panthers or criticizingRichard Nixon became commonon American walls. The events of May '6821

Norwegian graffiti 1. Scribble house in Bergen.Norwegian graffiti 2. Writings on an elevator in Fantoft.Dutch graffiti. Door number3, Amsterdam.22in France also created fertile ground forgraffiti expressions. But what lies behindthis human manifestation?FORCED URBAN SILENCE AND RE-TERRITORIALIZATIONOne of the many consequences of life inmodern cities is anonymity. Before theprocess of urbanization and countrysideto-citymigrations took flight (as early asthe 1800s in Industrial Revolution citieslike London, or more recently in other humansettlements), human life took placein a mostly rural background, where everybodyknew everybody. The baker, thepriest or the shopkeeper were all knownfaces. However, when the population ofa town went from the hundreds to thethousands or soaring into the millions,the character and identity and onenessof the individual felt the consequences:it became easy to get lost in a crowd ofmillions of human beings that happenedto share several square kilometers.In 1968, Andy Warhol stated that «inthe future, everybody will have 15 minutesof fame», and soon enough, the inhabitantsof various human settlementsstarting coming up with ways to reclaimwhat they had lost in the endless pool ofbuildings: an identity. Public opinion wasthe dominion of the media: newspapers,television, radio: the establishment decidedwhat was said, when it was said and bywhom it was said. Every evening, the suburbswere swept by the waves of soundfrom newscasts and editorial speeches,which held the truth, and communicatedit to the masses. Thus, communicationbecame a one-way situation, it could onlybe received. However, events were suddenlytaking place in the world, people

Bikes, coffee and graffiti. Coffee shop in Amsterdam.were brought together or separated bycommon causes, and it became necessaryto reclaim the ability to communicate,but also to define an identity in a sea ofanonymity.SHIFT OF SCENE AND TAKE-OFFThe modern graffiti scene appeared inPhiladelphia, but quickly moved to NewYork City, where its cosmopolitan characterand overcrowded environment provedfertile ground for the further developmentof graffiti. The NY underground stands asan early witness of graffiti in the city:more or less concealed from street viewand police controls, the subway wagonsprovided a moving showcase, where messageswere carried across town, and werenot limited to abandoned alley walls.TAKI183 and Julio204 were pioneers inthis new-found discipline. Both were taggers(they limited themselves to writetheir names everywhere, bearing no politicalor social message whatsoever). Julio204painted the walls of his neighborhood,but TAKI183 took on the pastimeof writing his nickname on the subwaycars. He worked as a messenger, a job thatgreatly facilitated his passion for graffiti.However, after some years he got married,started a family, and stopped tagging.DROPPING THE BOMBSoon after tagging became somewhatcommon, graffiti was taken one step further.By the early 1970s, there were a largenumber of taggers in the streets, so justwriting your name in a wall quickly becameinsufficient. Graffiti artists wouldbreak into car pounds and storage lots,and with more time and privacy on theirhands, they started producing what isknown as «pieces»: large, detailed, colorfulworks that, through the use of a widerrange of elements and highly personalizedcalligraphy, attempted to communicatemore information than the previoustags. The use of the word «piece» to referto these manifestations comes from«masterpiece», and the production of veryelaborate pieces is called «bombing». Therest is history.So where does graffiti stand today?It is a criminal activity when it is donewithout the property owner’s consent.The Metropolitan Transportation Authorityof New York has conducted extensivecampaigns towards eliminating graffitioff their property, and today, any graffitidone in the subway cars of New Yorkwill probably be dealt with in a matter ofhours.However, an increasingly growingnumber of people allow for graffiti to bedone upon their walls, and occasionally,cities will provide spaces aimed at graffitiartists, as a way of keeping them andtheir work, confined to a specific area.Artists like Banksy have taken graffiti tofurther limits (Banksy is known, amongother things, for invading the penguinsection of the London Zoo and writing«we’re bored of fish»). Graffiti can also beperceived as a thermometer of social activity,and can be associated to the Frenchphilosophers Deleuze and Guattari's ideaabout reterritorializing: everyday anonymousmen and women regain their voicein society, conducting a social re-engineeringof the communication channels,using new and controversial methods tospeak out, or simply to say «I’m here».23

photonRoberto Ovalle

photonRoberto Ovalle

photonEllen Risbruna

KulturOppdager i egen byHvor godt kjenner du Bergen?Tekst: Anders KjellevoldAkjellevold@hotmail.comFoto: Ørjan Ingvaldsen28

Som student foregår de fleste gjøremålinnenfor et ganske begrenset område,hvis ytterkanter i grove trekk markeres avlesesalen, hybelen, dagligvarehandelen,venners og kjæresters krypinn, og de foretruknevannhull. I en hektisk studiehverdagreduseres fort byens gater til kulisser somman må passere på vei fra A til B. Mer ellermindre tilfeldige nachspiel fører en kanskjemidlertidig bort fra de vante stier, men det erikke fritt for at eventyrlystne unge menn ogdamer fort går lei de samme omgivelsene.For det meste kan denne kjedsomhetenkureres med en liten ferietur eller et utvekslingssemesteri Peru. Er du derimot gått sålei av ditt vante habitat (være dette Vamooseeller HF-biblioteket) at du skamløst flørtermed tanken på å forlate Bergen, bør du lesevidere. Løsningen kan like godt ligge i åbli bedre kjent med byen du allerede bor i.Ørjan Ingvaldsen leverte i vår sin masteroppgavei design ved Kunsthøyskolen i Bergen.Han mener at byen har mer å by på enn detvi vanligvis legger merke til, og brukte oppgaventil å formidle nettopp dette. Ideenkom da han ble oppmerksom på sitt egetrigide handlingsmønster.OPPDAGELSESFERD I BERGEN– Jeg tok et kart over Bergen og markertemine bevegelser i løpet av en uke. Da så jegtydelig et bevegelsesmønster som var veldiggjentagende, noe jeg tror er kjent for mange.Når en tråkker opp de samme gatene dag utog dag inn, glemmer man fort å observereomgivelsene. Utgangspunktet mitt var atjeg ville inspirere andre til å bryte opp dettemønsteret, til å gå utenfor de vante løypeneog oppdage nye ting. Det kan være temasom folk flest ikke har så mye kunnskap til,rariteter, skjulte skatter eller ting man tarfor gitt. Blir man mer bevisst omgivelsene,vil man oppdage noe nytt hver dag. Med detkommer gleden ved å oppdage.Ta for eksempel kumlokkene:Med en gangman blir dem oppmerksom,ser man at de erutrolig flotte.For å realisere masterprosjektetdro Ingvaldsenut på oppdagelsesferdi byen. Han oppsøktebevisst steder der folksjelden beveger seg, ellerhan vandret rundt utennoen bestemt rute. Heletiden med kamera på slep, samlet han innet rikt bildemateriale som dokumenterermer eller mindre ukjente eller skjulte siderved Bergen. Inspirasjon til arbeidsmetodehentet han fra så ulike fenomen som enurban subkultur og en marxistisk utbrytergruppe.Resultatet er tre publikasjoner somByen er en levendeorganisme som heletiden forandrer seg.Kamp om plassen.Plakatkrigen i Bergen er beinhard. Det finnes kun seks offentlige plakattavler i byen, og deter mange som ønsker å få frem sitt budskap. – Opphengerne er ganske frekke, og det er densterkeste som vinner, forteller Ørjan Ingvaldsen.setter spørsmålstegn ved hvor godt vi egentligkjenner byen vi lever i.– Da jeg startet med prosjektet haddejeg ingen aning hvordansluttresultatet komtil å bli. Tanken var atformen på publikasjoneneskulle bli styrt ut i– Ørjan Ingvaldsenfra tema. Derfor fikk jegtre ulike publikasjoner.Alle handler om de tingenei byen som du kanskjeikke legger merke til,det usette, det du kanskjeikke visste eksisterte.TOALETTPOESIDen første publikasjonen handler om hvordanvi bruker veggene i byen som et kommunikasjonsmiddel.Mur- og plankeveggenerundt oss er fulle av formelle og uformellebeskjeder, bilder og uttrykk av varierendekunstnerisk kvalitet. I skarp konkurransemed prangende reklameplakater, kan detvære vanskelig å få øye på disse oftestanonyme bidragsyterne til byens mangfold.Under temaet «Vegger» har Ingvaldsensamlet og kategorisert noen av dem.Presentasjonsformen er syv A1-plakater,et medium valgt ut ifra sin tilknytning tiltemaet. Den kanskje mest overraskende avplakatene tar for seg byens mest uformelleforum, toalettveggen. Til sammen samlet ogkategoriserte Ingvaldsen 184 utsagn fra forskjelligeoffentlig toaletter i Bergen. Flertalletav skribleriene kan i beste fall beskrivessom trivielle, men der er også forsøk på diktningog meningsutvekslinger. På et toalettkan hvem som helst skrive hva som helst,og dermed er det alltid en viss sjanse for åoppdage noe tankevekkende, morsomt ellerkanskje også vakkert. Anonymiteten fårfrem både det beste og verste i folk.RUNDDANSLangt mer konvensjonell, men tilsvarende29

freidig, er den såkalte plakatkrigen. Bergenhar seks offentlige plakatvegger og konkurransenfor å slippe til er knallhard.– Opphengerne er ganske frekke, de kjørerpå med overlappinger. Det er den sterkestesom vinner. Jeg fulgte en plakatvegg i tredvedager, tok ett bilde for hver dag. Om manstiller opp bildene på rekke og rad ser man etmønster. Veggen fylles sakte opp, plakatenebegynner å overlappe hverandre, og tilslutthenger det så mye papir på veggen at tingbegynner å løsne. Hver mandag kommer såkommunen og river alt, og konkurransenkan begynne på nytt igjen. Det er en slagsrunddans.Jeg vil inspirere andre tilå gå ut og oppdage ting.– Ørjan Ingvaldsen En riveprosess.Ørjan Ingvaldsen overvar rivingen av Krohnsminde Stadion. Riveprosessen tok nesten ethalvt år, fra november 2008 til april 2009.De resterende syv plakatene i dennepublikasjonene tar for seg sjablonger ogforskjellige former for graffiti. For Ingvaldsenvar det viktig å ta for seg forskjelligeformer for utrykk, og informere. Spesielt erhan opptatt av hvordan økt kunnskap kan gimer utbytte av et såpass kritisert fenomensom graffiti. – Jeg har forklart historien bak,uviklingen og fremgangsmåte. Man kan foreksempel trene seg opp i deschifferering avde forskjellige graffitiformene. For med engang man har mer kunnskap om noe, vilman naturligvis også forstå mer av det.NIELS KLIMUansett hvor oppmerksom man skullevære på gateplan, er det likevel sider vedBergen som forblir skjult for oss. Under ogrundt omkring i Bergen finnes det tunneler,underjordiske ganger og forlatte gamle byggingersom bare de aller færreste av oss vetom. Inspirert av urban exploration, en subkultursom enkelt forklart handler om å dratil steder man ikke er ment å dra, bestemteIngvaldsen seg for å gå på oppdagelsestur tilde delene av byen der solen aldri skinner.– I publikasjon to er temaet «Undergrunn».Det handler om det skjulte, det du kanskjeikke vet om. Den kom ut i fem små A5-hefter. Hvert hefte har en tur, med bilder,kart og små tekster om turen. En av demgår til Marimineholet, en gammel grotte iSandviken. Det er her, i Holbergs fortelling,at Niels Klim klatrer inn og ramler ned tilden underjordiske verden. Det går veldigmange merkelige sagn og rykter om hulen.Et forteller at en hund gikk inn og kom utpå fløyen, uten pels. Andre sier at den baregår noen få meter inn. Men jeg oppdaget atNedlagt malingfabrikk blir til graffitiparadis.I Damsgårdveien på Laksevåg ligger nedlagte IFA malingfabrikk. – Jeg mener at du må kunne sedet fine i det stygge, forteller Ørjan Ingvaldsen.den gikk langt inn i fjellet, for så å svingenedover til en annen utgang, som er murtigjen.– En annet hefte tar for seg HavnebaneVest, som jo bare er et langt herlig kunstgalleri.Det er graffiti nedover nesten hele tunnelen.Om det er en ting jeg har lagt merketil under mine vandringer rundt omkringi byen, så er det at graffitifolket har værtoveralt i Bergen. De kan virkelig denne byeninn og ut. Alle de stedene jeg trodde ingenhadde beveget seg på veldig lenge, hadde de30

efinner deg dypt under byen, det er bekmørktog dønn stille. Det er så rart: du harhele Bergen over deg, og det eneste du hørerer sildringen av vannkilder inne i fjellet.Foruten å dokumentere disse skjultestedene, er det viktigste målet med hefteneat andre skal bli inspirert til å dra pålignende oppdagelsesferder. Heftene er iseg selv formet som små veivisere, små istørrelsen og med kart, slik at man kan tade med på tur. Ingvaldsen innrømmer dogat ikke alle oppdagelsesferdene verken erhelt lovlige eller uten farer. – Dette er mereller mindre ulovlige steder, avstengt medgjerder og porter. Men vi hadde ingen ondehensikter, vi var på oppdagelsesferd. Og deter en viss risiko med disse vandringene, såheftene kommer også med advarsler.Tanks på container.Denne pussige «installasjonen» finner du på Laksevåg. Det er slike ting Ørjan Ingvaldsen harobservert på sine turer rundt i de mindre kjente delene av Bergen.Ytringsfrihet.– Anonymiteten får frem både det beste og verste i folk, sier Ørjan Ingvaldsen. Her en ganske så harmløs(om enn litt merkelig) påstand fremsatt på en vegg i Bergen.Å SE DET FINE I DET STYGGE– «Alt forsvinner» handler om at byen er enlevende organisme som hele tiden forandrerseg. Ting dukker opp og ting forsvinner. Dethandler på en måte om å se det fine i detstygge, å ha med seg blikket og oppdageomgivelsene. Plutselig en dag kan de væreborte. Ingvaldsen snakker om den tredjepublikasjonen i prosjektet, en avis somdokumenterer deler av Bergen som entenhar eller er i ferd med å forsvinne. Valgetav avispapir var bevisst: det er ikke ment åvare lenge. Et av stedene han besøkte varDamsgårdveien. Gaten ligger i et gammeltindustriområde på Laksevåg, og domineresav nedlagte IFA malingsfabrikk.– Det er jo veldig mange som syntes at dengaten bare er stygg, skitten og forfallen. Menjeg mener at du må kunne se det fine i detstygge. For meg er det et av de mest interessantestedene i byen. Det foreligger storeplaner for Damsgård og mange av byggenei gaten skal rives til fordel for kjøpesenter,kafeer og leiligheter. Ta deg en tur, for deter fare for at mye snart vil være borte. Heldigvisskal de beholde teglsteinsfasaden framalingsfabrikken. Det bygget har mye sjel iseg.KROHNSMINDE, HVIL I FREDEt bygg som derimot allerede har måttet gitapt for utviklingen, er ærverdige KrohnsmindeStadion på Danmarksplass. Det gamlefunkisstadionet ble tegnet av ikke ukjenteOle Landmark, som også er arkitekten bakForum kino, Rasmus Meyers samlinger ogBergen kunsthall. Som del av prosjektetfulgte Ingvaldsen rivningen.– Den var utrolig flott, men begynte åforfalle. Jeg var der og dokumenterte helerivningsprosessen over tid, fra 16. november(2008) til 3. april (2009), da det bare var engrushaug igjen. Så jeg dedikerte hele midtsiden,det er et midtsidebygg, til Krohnsminde.Hvil i fred.vært med sprayboksene.Å vandre under byen gir en helt spesiellfølelse, ifølge Ingvaldsen. Han fremheverturen gjennom Havnebane Nord, en 1,4kilometer lang tunnel som passerer underhjertet av Bergen. – Det var utrolig kult. DuKILDER:Intervju med Ørjan Ingvaldsen 9/9-09Byformidling gjennom grafiske publikasjoner, Masterprosjekti Design vår 2009 av ØrjanIngvaldsen, Kunsthøyskolen i Bergen.http://www2.khib.no/~stud/substans09/31

Tragedien omTragedien omKong EnsomKong EnsomEssayMichael Jacksons musikk vil neppe overleve skaperen med mange tiår. Men gjennom hans livkan vi bevitne et kunstverk på høyde med det aller meste.Tekst: Halvor Ripegutuhalvor.ripegutu@student.uib.noDa Michael Jackson døde i sommer, ledsagetav kollektiv sorg og avisredaktørershåndgniing, markerte det slutten påen av de mest ekstraordinære skjebnenei det tjuende århundret. I løpet av sinefemti år hadde historien om MichaelJoseph Jackson inneholdt vanvittig suksessog ufattelige skuffelser, universellanerkjennelse og uendelige anklager, enstjernestatus som kom tidlig og raskt ogsom svant hen sakte og smertefullt.Døden hans brakte samtidig medseg et øyeblikk av klarhet, en form foråpenbaring (en joyceansk «epiphany»om du vil), ettersom den endelig ga osssjansen til å se Michael Jacksons livsom en helhet. At det endte slik, meden patetisk pilleoverdose måneder fraen konsertrekke som var planlagt somet «comeback», synes nå nesten selvfølgelig.Det måtte ende slik. Mannen varet vrak, kroppslig, åndelig, kunstnerisk,det fantes intet reeltveiskille for hamlenger, ingen annenvei å gå enn over ievigheten. Tilbakehar vi en rekke minnerav både positivog negativ art og enhåndfull plateutgivelser.Men viktigstog mest fascinerendeer ingen avdisse tingene, mensnarere Jacksonsskjebne i seg selv.FEMAKTERSLIVFå liv kan på samme måte som Jacksonssies å ha litterære kvaliteter. Selve livethans kan vi forsøksvis dele inn i femakter, som et skuespill. 1. akt (1958-68)er barndommen, som barnesanger, drevetfrem, og samtidig misbrukt av, entyrannisk far, Joseph Jackson (skurken istykket). 2. akt (68-78): Barnestjerneårenesom forsanger for Jackson 5 og The Jacksons,selv om det også ble gitt ut plater ihans navn alene. 3. akt (78-88): Eventyrligsuksess som verdens mestselgende artist.I den sentrale akten i livet oppnårJackson altså sin største suksess. 4. akt(89-ca. 99): kommersiell og kunstneriskParallellen tilCharles Foster Kanei Orson Welles CitizenKane (1941) erher påfallende.nedgang blandet med plastiske operasjoner,sykdom, søksmål og stadig økendeego. 5. og siste akt: Før teppet går nedopplever Jackson enda flere søksmål,forsvinner helt fra medias søkelys ogkommer nærmest i glemmeboken. Heltslutt på konserter og ingen plate utgittetter 2003.Hvert tiår representerer slik en akti det som er mer enn en personlig tragedie,men et reelt kunstverk, en litterærtnesten fullendt tragedieav shakespearianskeller gresk støpning, etmesterverk mer perfektenn noe Jacksonselv i løpet av sinkarriere var i standtil å frembringe.KJIP DISCOOg her er et annetviktig poeng, nemligat om man lytterpå Jacksons plater idag, vil få ting væremer slående enndette: de er ikke spesieltgode.Ingen av Jacksons barnestjerneplaterhar noen spesiell interesse utenom denhiten de rutinemessig frembrakte. Myeav det samme kan sies om hans fire siste,stadig mer megalomane, plater: «Dangerous»(1991), «HIStory» (1995), remix-albumet«Murder on the Dancefloor» (1997)og «Invincible» (2003) med det unntakfra barneutgivelsene at disse platenebare unntaksvis inneholdt en spesieltminneverdig hit.Så har vi de tre platene som rutinemessignevnes som de fremste i hansoeuvre: «Off the Wall» (1978), «Thriller»34

www(1982) og «Bad» (1987). Det er riktignoksvært vanskelig å mislike noenav dem, spesielt de to første, ettersomde er underholdende, godt håndverk,og i motsetning til hans senere plater,ikke altfor lange. Men å kalle demmesterverk er å ta hardt i. Godt muligat om tretti år, når den siste rest avdiscofeberen og den allmenne svakhetfor sukkersøte ballader har lagt seg, vilogså de falme inn i anonymiteten.Derfor, skal man lete etter et kunstverkfrembrakt av Michael Jackson,må vi ikke se på hans musikalske bragder,men snarere på hans liv.BREDERE PENSELDet er mange tragedier frembrakt irockelivet, men få tragiske helter og fålivshistorier der tragedien og triumfengår så til de grader hånd i hånd som iJacksons tilfelle. Da John Lennon dødei 1980, ble det bare en fotnote i forholdtil det han hadde oppnådd som musiker.Da Kurt Cobain begikk selvmord,sementerte han samtidig sin egenikonstatus, men det hele kom rimeligkjapt og var ingenting i forhold til densakte nedturen til Jackson.Michael Jacksons liv er i dethele tatt malt med en langt brederepensel. Her er alt mer komplisert ogomfangsrikt nettopp fordi suksessenogså var hans endelikt. Helt fra sineyngste år, kan man argumentere atJacksons suksess bar i seg frøet til sinegen ødeleggelse. Som verdens førstemoderne barnestjerne, ble han kastetinn i en offentlighet han ikke tålte.Som seksåring startet han å opptrei offentligheten, som åtteåring bleJackson Five stiftet, som elleveåringvar han superstjerne. Som det tyskenyhetsmagasinet Der Spiegel skrevi anledning hans død, hadde ingentenkt på de forferdelige følgene sombarnestjernetilværelsen kunne ha pået tenåring (se Der Spiegel 27/2009). Iden mest følsomme perioden i et menneskesliv ble Jackson utsatt for pressog forventninger store nok til å knuseden beste. Som han selv sa i et intervjumed Oprah Winfrey i 1993: «I think everychild star suffers through this periodbecause you’re not the cute andcharming child that you were. Youstart to grow, and they want to keepyou little forever.»KANE OG JACKSONI Neverland, oppkalt etter fantasilandettil Peter Pan der barn aldri bli voksne,søkte han som voksen paradoksalt noktilbake til barndommen han aldri fikk.Parallellen til Charles Foster Kane i OrsonWelles Citizen Kane (1941) er herpåfallende. Som Jackson ble Kane nekteten normal barndom av en overambisiøsforelder og som Jackson valgte Kane somgodt voksen å trekke seg tilbake til engigantisk privat fornøyelsespark (i filmenkalt Xanadu) da den karrieremessigenedturen kom. Påsitt dødsleie drømmerfor øvrig Kane seg tilbaketil barndommenmanifestert gjennomkjelken inskribert mednavnet «Rosebud».Hvorvidt det fantestilsvarende synekdokeri Jacksons sinn, kan vibare spekulere i, mennoen overraskelse villedet i så fall ikke vært.Nå bør det samtidigpåpekes at CharlesFoster Kane som kjentdelvis var basert pålivet til avisbaronenWilliam RandolphHearst, men Wellesog medmanusforfatterHerman Mankiewicz lar barndommen tilKane utspille seg meget annerledes fraHearsts, så her kan man godt snakke omat livet imiterer kunsten.IBSENSK JACKSONSamtidig er mannen Michael JacksonLik Ibsens idealister,som Brandog Gregers Werle,var ikke Jacksonslivsmål så forskjelligfra deledende filosofiskestrømningenei hans tid.et gigantisk postmoderne prosjekt, ellerkanskje vrangbildet av dette. Lik Ibsensidealister, som Brand og Gregers Werle,var ikke Jacksons livsmål så annerledesfra de ledende filosofiske strømningenei hans tid. Som dagens postmodernisterog –feminster, ønsketJackson å skapesin egen identitet,uavhengig av alder,utseende, rase ellerkjønn. Han endteopp som et groteskvrangbilde av segselv.Lik ShakespearesRichard IIIvar en deformertkropp en fysisk stadfestelseog symbolpå et indre liv, ogen karriere, som erlike nedbrutt. Hanstragedie er slik settbåde en meget moderneén og en megetlitterær én, og muligenskan dette bidra til å gjøre også hansmange svakheter lettere å forstå og levemed for fansen. Vi får i alle fall håpe atnoen ser sitt snitt til å filmatisere livethans innen ikke uoverskuelig fremtid. Daville ikke Jacksons liv lenger være et mesterverkuten et medium.35

photonMona Maria Løberg

photonÅshild S. F. Thorsen

SamfunnDigital dialogSosiale medier åpner for nye arenaer for offentlig debatt. Men har diskusjonene på nett forandret det offentligeordskiftet? Atrium tar debatten om hvor debattene skal debatteres.Tekst: Andreas UllernAndreas.Ullern@gmail.comVi leser stadig færre aviser: denyeste tallene fra MediebedriftenesLandsforening viser at avisopplagenefortsetter å falle. Samtidig voksernettsamfunnene. Facebook har rundtregnet to millioner brukere i Norge,Twitter teller ca. 25 000 medlemmer,mens blogger, forum og lignende finnes ihopetall. Er den offentlige samtalen i ferdmed å gli ut av de tradisjonelle medieneog over på nett?I dag har Norges største aviser åpnediskusjoner på sine nettutgaver, TVnyheteneoppfordrer seerne til å «følgedebatten videre» på nett, og offentligepersoner ansporer leserne til å følgeheikjkke•!!!!dem på Twitter. Det synes uomtvisteligat mediene har fått nye strenger å spillepå. Spørsmålet er heller ikke om sosialemedier har forandret det offentlig rom,men hvordan de har gjort det. Her harfrontene stått steilt mot hverandre;mange har pekt på hvordan nettdebatteneberiker det allmenne ordskiftet, mensandre har vurdert det nye bekjentskapetsom forsøpling av det offentlige rom. Vihar snakket med to eksperter om saken.TO FRONTERJill Walker Rettberg er førsteamanuensisi digital kultur og bloggforsker vedUniversitetet i Bergen. Hun leder enstudiesirkel ved Universitetet, derstudenter og ansatte møtes for å dele sinetanker og erfaringerom sosiale medier.Hun tror nettmedienehar et stort potensiale,men at vi måvære selektive i hvavi velger å lese. – Nårdet er slik at alle kanpublisere fritt, må viforvente at ikke alter like konstruktivt.Men det er greit. Vimå bare lære osså skille klinten frahveten, de gode debattene fra de mindregode, sier Rettberg.En i særdeleshet sentral aktør ogtilrettelegger i det offentlige ordskifteter Knut Olav Åmås. Han er gammelHF-student ved UiB, nå kultur- ogVi trenger redigerteoffentligheter dernoen har tatt ansvarfor kvalitet ogutvelgelse.debattredaktør i Aftenposten. De somleser Aftenposten har kanskje lagt merketil at Åmås oppfordrer leserne til å følgeham på Twitter. – Jeg er selv svært gladi Twitter, og møter nye mennesker der –får nye ideer som jeg ellers ikke ville fått,forteller han.Det er imidlertid ikke alle som beskriverutviklingen i like positive ordelag. Dentyske filosofen og sosiologen JürgenHabermas ser med mistro på det han kaller«deformaliseringen av den offentligesfære». Han mener offentligheten harblitt overdrevent åpen og inkluderende,og at utvekslingen av ideer har akselererttil et lite fruktbart nivå, til en overdoseav meninger. Habermas hevder det erde intellektuelle som blir den tapendepart, når tradisjonelle rollemønstre ioffentligheten oppløses.En av de som harformulert seg i lignendebaner er professor Bernt– Knut Olav ÅmåsHagtvet ved Universiteteti Oslo. I en debatt påLitteraturhuset i Oslotidligere i år hevdet han atdet liberale demokratietville drukne i kloakk– og henviste med dettil de nye areneaene fordebatt.BERIKER SOSIALE MEDIERDEMOKRATIET?Her synes en åpenbar konflikt: Derintellektuelle mener vi trenger et strengtoffentlig rom, hvor kun de beste bør få38

di••i••e,ek•efug•!!Ekke•du•iksom!Det erdu somer styggb•a•t ossto.slippe til, går andre mer liberale stemmerlangt i å hylle de sosiale mediene ihvordan de nettopp gjør offentlighetentilgjenglig for massene. Deres viktigsteargument har derfor vært nettdebattenesdemokratiske funksjon: På nett trengerman ingen forkunnskaper; alle ermeningsberettigede, uavhengig av titteleller posisjon. Nettdebattene får dessutenet deltakende tilsnitt, da det åpner fortoveiskommunikasjon.Rettberg mener blogger her har etfortrinn overfor artikler og kommentarerpå nett. – En journalist går sjelden inn idiskusjonen som måtte oppstå som enfølge av artikkelen han har skrevet. På enblogg går imidlertid ofte bloggpostereninn og diskuterer responsen som er blittgitt, sier hun. Åmås mener likevel manikke skal glemme avisenes rolle. – Detradisjonelle mediene har også et stortdemokratisk potensial, særlig de storeallmennavisene. Tenk på hva som kanskje når lesere kommer over stoff som deikke hadde tenkt å lese, men fanges innav.EN VENSTREVRIDD OFFENTLIGHET?Det er ingen hemmelighet at norskejournalister står et knepp til venstre i detpolitiske landskapet i forhold til landssnittet.Slik kan man spekulere i om deter en annen politisk gruppe som kommertil uttrykk på nett enn i papiravisene.På bakgrunn av en undersøkelse utførtav Respons for Nordiske Mediedagermeldte Morgenbladet 18. september at66 prosent av journalistene her i landetstøtter Arbeiderpartiet, SV og Rødt. Detvar antakelig dette Asle Toje, kjent somFrP-ideolog, siktet til da han i et intervjui samme avis hevdet at papiraviseneekskluderer deler av befolkningen: «Fordisosialdemokratiet etablerer en konsensusman holder seg innenfor, sorterte manden folkelige høyresiden ut av detoffentlige ordskiftet: De kom rett og slettikke på trykk. Avisene fremstilte det somom de kulturradikale ideene levde i bestevelgående, men i kommentarspalteneunder artiklene på nettet kom det fremen helt annen historie.»Åmås mener dette kan forekomme,men at det ikke er noe stort problem.– Enkelte aviser har hatt problemer medå gjøre papirdebatten sin folkelig ogrepresentativ nok. Noen sliter fortsattmed det. I slike tilfeller har de problemermed å fange inn den folkelige høyresiden,sier Åmås. Men kan det tenkes at også desosiale mediene kan virke ekskluderende?Vil ikke eldre som ikke har internettføle seg stigmatisert når det henvises tilvidere debatt på nett? Rettberg erkjennerat dette kan forekomme. – Slik er det medalle offentlige tjenester og virksomhetersom blir digitalisert, men samtidig fårflere og flere eldre internettilgang, såpilen peker i riktig retning.NETTMEDIENES JANUSANSIKTAntirasistisk senter var for kort tidtilbake ute i Aftenposten for å advareom den økende nettrasismen. De hevderi et innlegg at rasisme og sjikane fårfritt spillerom på avisenes nettdebattergrunnet de åpne slusene. Under parolen«hensynet til frie ytringer» mener de manlar være å sanksjonere mot ytringer som39

er åpenbart menneskefiendtlige. Dettehar på mange måter vært nettmedienestveeggede sverd. Da de nye kanaleneikke krever innsenderens fulle identitet,ivaretas samtidig debattantens anonymitet.Slik får deltakeren frihet til å si sinhjertens mening, både i positiv og negativforstand. Dette fører til at mange debatterblir fullstendig avsporet, og med detFØLG DEBATTEN:BIDRAR SOSIALE MEDIER TIL ØKTENGASJEMENT OMKRING POLISISKDEBATT OG VIKTIGE SAMFUNNS-SPØRSMÅL?Arrangør: StudentersamfunnetSted: Kafeen, StudentsenteretDato: Torsdag 5. novemberKlokkeslett: 19:15Møteleder: Martin LangvikInnledere: Hilde Sandvik - Samfunnsredaktør, BTLars Nyre - Førsteamanuensis i medievitenskap, UiBSven Egil Omdal - Journalist, StavangerAftenbladsenkes både kvaliteten og seriøsiteten.Åmås forteller at han er klar overutfordringen. – Vi trenger redigerteoffentligheter der noen har tatt ansvar forkvalitet og utvelgelse. Men de nye medienehar også selvregulerende mekanismersom i mange tilfeller virker ganske godt,hevder han. Rettberg synes å ha sammeholdning, og viser det med et treffendebilde. – Har en tenåring hjemme-alenefestder alle kan komme og gå som de vil,blir det fort kaotisk. Men står man i døraog hilser på alle som kommer, setter mansamtidig tonen. Slik er det også på nett,noen må ta ansvar for en saklig debatt,sier hun, før hun fortsetter. – Det virkersom folk ofte er ærligere på nett. Noensier ting bare for å provosere, men dethender også at de tør fremme meningersom de ellers vil holdt for seg selv. I andresammenhenger vil de kanskje valgt ettryggere alternativ, men på nettet vågerde å være oppriktige.FORANDRES OFFENTLIGHETEN?Men er de viktige debattene i ferd medå skifte tilholdssted? Verken Åmås ellerRettberg tror det. – De nye medienesupplerer de tradisjonelle. Den største innflytelsener fortsatt knyttet til debatten ipapiravisene, på radio og i TV. Slik tror jegdet vil være meget lenge, forteller Åmås.Rettberg mener potensialet til de sosialemediene er stort, men at man fortsatt haren vei å gå. – De tradisjonelle medienelever i et slags symbiotisk forhold tilde nye. Men det er de tradisjonelle somfører an, hevder hun. Og selv om NRKnylig meldte at sosiale medier ikke varutslagsgivende i valgkampen, gjør vioppmerksom på at Lars Sponheim verkener aktiv på Facebook eller på Twitter.KILDER- Jürgen Habermas: «Takketale for Bruno Kreiskysmenneskerettspris».- www.aftenposten.no/meninger/debatt/article3275948.ece- www.dagbladet.no/2009/02/03/kultur/tekno/nettsamfunn/internett/nettdebatt/4671103/- www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20090918/OAKTUELT/196053611/0/AN-NPAPIR

HistorieBaskerlands evige kampSiden baskiske separatister startet sin voldelige kampanje for uavhengighet fra Spania i 1968 har over800 mennesker blitt drept i konflikten.Tekst: Torben Tøsse Blindheimtbl069@student.uib.noDenne artikkelen har ikke som mål årettferdiggjøre de voldelige handlingenesom utføres i den baskiske konflikten.Artikkelen skal heller ikke gi en løsning påproblemet. Det den derimot vil prøve å gi,er en viss forståelse av hvorfor ekstremehandlinger oppstår når man desperatprøver å gjøre krav på egne rettigheter. IBaskerlands tilfelle er denne rettighetenselvstyre.Konfliktens hovedlinjer går ut påat spanske styringsmakter ønsker etenhetlig Spania, med Madrid som et sterktsentrum. Baskiske nasjonalister derimot,ønsker å danne sin egen uavhengige stat iregionen Baskerland, som er delt mellomSpania og Frankrike. Selv om vi i desenere år har sett regioner i Spania få merautonomi fra den spanske stat, noe somhar ført til at Spania nå ses på som entilnærmet føderal stat, er dette langt ifranok for å gjøre et krevende Baskerlandfornøyd.SÆREGEN HISTORIEMed sin gunstige beliggenhet vedBiscayabukta og Pyrenéene nordøst iSpania er regionen en av de eldste etniskegruppene i Europa. Selve fundamentet tilden baskiske identiteten er deres unikeindo-europeiske språk, euskera, og kultursom stammer fra det moderne Europasnasjonalstater. Regionen har vært vantmed å klare seg selv utmerket.Det tjuende århundre ga Baskerlanden fremgangsrik økonomisk vekst, og41

42gjorde regionen til et ledende stedfor jern- og stålindustri, skipsverftog skipsfart for å nevne de viktigsteøkonomiske inntektskildene. Men heledenne perioden var preget av gnisningermed sentralmakten i Spania. Den baskiskekulturen bar preg av en tradisjonell ruralkarakter, og stod i sterk kontrast til denmoderne, urbane spanske kulturen somble assosiert med industrialisering.Perioden under diktatoren GeneralFrancisco Franco (1939-1975) førte til atden nasjonale identiteten ble undertrykt.Det baskiske språket ble ulovlig og allebaskiske identitetsuttrykk var forbudt.Perioden under Franco var et mareritt forBaskerland, og undertrykkelsen skaptesterke undergrunnsbevegelser.ETA TRER FREMI 1959 hadde regionen fått nok, og framvokste den baskiske separatistgruppenETA (Euskadi Ta Askatasuna) som står forBaskerland og dets frihet. En splittelse i detbaskiske nasjonalistpartiet PNV (PartidoNacionalista Vasco) gjorde at en gruppeunge nasjonalister brøt ut av partiet ogdannet denne separatistbevegelsen. Istarten ble ETA kun sett på som en gruppeutålmodig ungdom, men dette viste segraskt å være feil.Deres første attentat kom i 1968, dade forsøkte å avspore et tog med veteranerfra den spanske borgerkrigen. Attentatetvar ikke særlig vellykket, og mangeble arrestert. Allikevel viste attentatetseg som det første militante opprøretfra ETA, og de organiserte seg som envæpnet separatistgruppe. Siden 1968 hargruppen stått bak enrekke terroristangrepog politiske drap, hvorhele 821 menneskelivhar gått tapt på grunnav dette. Av de drepteer det mest spanskemilitære og politi.ETA har ogsåetablert seg på detpolitiske kartet blantannet gjennom detpolitiske partiet HerriBatasuna (HB). Dette ble av HB selvbenektet, men båndene mellom dem harvært åpenlyse. HB var et nasjonalistiskparti ytterst på den venstre ving i baskiskpolitikk. Partiet har hatt et gjennomsnittpå rundt 15 % av velgerne sidenetableringen i 1978, men i 2003 ble partietbannlyst fra det politiske liv av Spaniashøyesterett som et resultat av deres båndtil den stadige terrorvirksomheten.ETA og spanske myndigheter har blittenige om våpenhviler opptil flere ganger,senest i 2006. Dessverre varer ikke disseavtalene spesielt lenge, og sist i sommer,femti år siden ETA ble opprettet, smaltdet nye bomber i byen Palma på ferieøyaMallorca.I starten ble ETA kunsett på som en gruppeutålmodig ungdom,men dette viste segraskt å være feil.SER STADIG ETTER MULIGHETERSelv om mange ser terroristangrep og ETA iforbindelse med Baskerland, så gjenspeilerdette selvfølgelig ikke baskerne somhelhet. ETA er en ekstremistisk gruppe,og fordømmes av sværtmange i regionen.Selv om det størstepolitiske partiet PNVhar som overordnetmål å oppnå nasjonalselvstendighet i Europa,er de mer tålmodigeenn de mest ekstremeseparatistene.De senere år harsentralmakten i Spaniagitt mer autonomi til regioner somBaskerland og Katalonia. Dette har gjortforholdene roligere, spesielt fra katalanskside. Den politiske agendaen til EU harogså gjort at regioner som Baskerlandhar forespeilet seg nye muligheter. Endel av den baskiske ånden er å se ettermuligheter der en kan.Under opprettelsen av Regionskomiteeni EU var baskerne sværtpositive. De så på komiteen som en unikmulighet. Formålet med opprettelsenvar å skaffe en kanal hvor regioner i EUkunne fremme sine interesser i form avrepresentasjon, og være med å påvirkebeslutninger på europeisk nivå. Dettegikk dessverre ikke helt etter planen, og

egionenes meninger ble ikke tatt seriøstav de andre institusjonene i EU. Sånnsom situasjonen er nå, ser det allikevelikke ut som Baskerland slutter å tro påmulighetene sine i EU. De har tatt i brukandre måter å påvirke EU-lovgivningeni deres favør. I stedet for å gå gjennomRegionskomiteen, har den baskiskestyresmakten utviklet en avansert formfor lobbyvirksomhet, i forsøk på å vinnestøtte blant de overnasjonale aktørene iEU.De økonomiske interessene tilBaskerland har til en viss grad også blitttilfredsstilt gjennom EUs strukturfond.Som en «objective 2-region» (EUregionermed nedgang i industrielleog rurale sektorer) vil de motta nesten250 millioner euro i perioden 2007-2013, noe som blant annet vil gi flerejobber og økonomisk støtte til mangenye forskningsprosjekter. Men også herviser Madrid seg som et hinder, og styrerde økonomiske ressursene til sin egenfordel. Da blir det også svært vanskelig åfå ut det beste av EU for Baskerland ogandre spanske regioner. Det er synd at nyeviktige ressurser til regionene, som lokalkunnskap om hverandre og statusen av etlegalt samarbeid virker så uviktig i forholdtil at den sentrale makten i Madrid enkeltkan endre politikken i sin favør. Så lengemedlemslandenes regjeringer har en såsterk innflytelse i EU, gjør det situasjonenvanskelig for regioner som Baskerland.KLARE PRINSIPPERDen baskiske mentalitet er helt klar. Derandre regioner har en tendens til å forsoneseg med den politiske situasjonen, foreksempel i Katalonia,står Baskerlandsvært bestemt påsine nasjonalistiskeprinsipper.Et godt eksempelpå dette kan vi se isportsverdenen. Detbaskiske fotballagetAthletic Bilbao spilleri spansk toppserie,hvor de harholdt til siden 1928(!). Klubben har en klarpolitikk med å kun ta i bruk baskiskespillere, disse oppfostret gjennom et egettalentsystem. For dette er klubben bådeelsket og hatet i Spania. Mange hevderat klubbens politikk er rasistisk. AthleticBilbao fungerer som Baskerlands egetlandslag, og flere spillere har blitt nektetDe senere år har sentralmakteni Spaniagitt mer autonomi tilregioner som Baskerlandog Katalonia.adgang fordi de ikke har vært baskiske.Et liknende eksempel ser vi ogsåinnenfor sykkelsporten. Det baskiskesykkellaget Euskaltel-Euskadi fungerersom et uoffisielt landslag forBaskerland, sponset av det baskisketelekommunikasjonsselskapet Euskaltel.Dette laget har samme prinsipp somAthletic, nemlig å kun bestå av baskiskesyklister. Laget blir også sponset medpenger fra den baskiske regjeringen, noesom gjør at det kan delta i blant annetTour de France og andrestore sykkelritt.Disse eksemplenesier mye om baskisknasjonalisme. Dermange etter hvert brytermed sine prinsipper forå øke både sportslig ogøkonomisk suksess, stårdisse klubbene fjellstøttpå stoltheten over årepresentere Baskerlandsom nasjon.VEIEN VIDEREVeien videre ser fremdeles kronglete utfor baskisk selvstendighet med det første.Det nylige parlamentsvalget (1. mars2009) gikk naturligvis ikke forbi utenoppmerksomhet. Spanske myndigheterforbød to politiske partier å delta fordipartiene hadde baskisk separatismepå programmet. Et av disse er detnasjonalistiske ANV (Accion NacionalistaVasca), som er et av de eldste partiene iBaskerland. I tillegg ble kommunistpartietEHAK-PCTV forbudt, og begge partieneble bannlyst fra å propagandere for sinpolitikk. Deres kontorer ble tvunget tilnedleggelse.Dette har skapt sterke reaksjoneri regionen, og de fleste fagforeningerog politiske partier i Baskerland harfordømt et slik forbud. Forbudet har ogsåført til demonstrasjoner blant annet iBilbao. Flere baskere ser på situasjonensom brudd på ytringsfriheten og fnyserav Spania som et demokratisk land. Enløsning på problemet synes vanskelig. Sålenge konflikten mellom Baskerland ogspanske styringsmakter er så dyp, vil nokurolighetene dessverre forbli.KILDER- www.flashpoints.info/countries-conflicts/Spain-Basque-web/Spain-Basque_briefing.html- www.eustat.es/estadisticas/idioma_i/tema_98/opt_0/ti_Population_and_housing_census/graficos.html- www.geocities.com/CapitolHill/1089/Basque.htm- www.klassekampen.no/artikler/utenriks/51129/article/item/null- www.wikipedia.orgbilder fra www.flickr.com/photos/Soniko43

Tekst: Andreas UllernAndreas.Ullern@gmail.comAnmeldelseFoto: Den Nasjonale SceneDum og dummereDen ene av Den Nationale Scenes to store bergenskomedier denne høsten er bedre enn fryktet.Den andre langt verre.Tekst: Halvor Ripegutuhalvor.ripegutu@student.uib.noMascarade. Regi: Kim Bjarke, etter et stykkeav Ludvig Holberg.Jan Herwitz. Regi: Per Jansen, etter et stykkeav Hans Wiers-Jenssen.Etter Bjarte Hjelmelands ankomst somteatersjef ved Den Nationale Scene (DNS),har først og fremst én sjanger satt sittpreg på teateret, nemlig farsen. Alleredemed sin første storsatsning, Panikk ikulissene, viste Hjelmeland at han sattesin lit til den fysiske komikken og dentanketomme humoren for å trekke folktil teateret. I vår var suksessen forsøktgjentatt med Rett i lommen, et liknendeog like kunstnerisk uinteressant stykke,som for øvrig ikke gjorde det så skarptblant publikum heller.Det er likevel først i høst at kritikernevirkelig har kvesset klørne når de såprogrammet. De to store satsingene tilteateret var ikke bare komedier av detantatt enkle slaget, de var også et noksåovertydelig frieri til det patriotiskebergenspublikummet og følgelig med storsannsynlighet av liten interesse for denyngre garde, spesielt studentene i byen.Men er de virkelig så ille som fryktet?Tynt men braIkke hvis man bare skal vurdere ut fraLudvig Holbergs Mascarade, som er førstute av de to stykkene. Holberg-komedien,som er en av hans mindre kjente selvom den visstnok er en gjenganger påDNS, har to adelsmenns barn, Leanderog Leonora, i hovedrollene. De blir lovetbort til hverandre uten noensinne å hamøtt hverandre, men før giftemålet møtesde på en maskerade og blir forelsketuten å vite hvem den andre egentlig er.Morsomhetene utspiller seg mens deelskende fortsatt ikke har funnet ut atden de må gifte seg med faktisk er den deer forelsket i.Selv om plottet er akkurat like tynt(og forutsigbart) som dette resymeet kangi inntrykk av, er ikke Holbergs stykke44

uten styrker. Artige biroller, som Leanderstjener Henrik, her mesterlig spilt avsjefen selv, Bjarte Hjelmeland, trekkeropp og det samme gjør tematikken omgenerasjonskonflikter og «festing» somfaktisk kommer frem i stykket. Tekstuelletillegg fra regissørens side, som fysiskeopptrinn og henvisninger til hendelseri nåtiden som finanskrisen, er dessutenmeget velfungerende (for en gangsskyld).OverspiltStykket går likevel ikke fri for mangeav svakhetene som kjennetegner farser.Gjennomgående for alle farsene, spesieltpå DNS, er overspill. De vågale få sommuligens kunne ymtet frempå at detteikke er et absolutt sjangerkrav vil neppemøte mange samtykkende nikk på DNS.Men det får nå stå sin prøve. Et annetproblem er det tilsynelatende vanvittigebehovet for å ha lokal koloritt i stykket.Mascarade var opprinnelig lagt tilKøbenhavn, men i likhet med britiskeMichael Cooneys Rett i lommen, erstykket i DNS’ oppsetning ufortrødentlagt til Vestlandets hovedstad og språketjustert deretter. «Hon med daiane?», sierLeander, når Henrik prøver å fortelleom en dame som kommer på kveldensmaskerade. Det er vel tvilsomt om det vari originalmanuset.Men alt i alt er Mascarade langtbedre enn forventet, med godeskuespillerprestasjoner og høyt tempo,selv om stykket, med sin artige behandlingav tvangsekteskap, unektelig hadde værtlangt mer interessant med pakistanskeskuespillere i rollene.Innbitt patriotismeMed Jan Herwitz er saken en annen.Også den serverer bergensk patriotisme,men her av det enda mer innbitte slaget.Hans Wiers-Jenssens stykke skal angiveligta et «oppgjør» med en del bergenskesæregenheter, men i så fall er den relativtlite vellykket, i alle fall i denne versjonen,der bergenserne aldri er mer enn litt ekle,på en elskverdig måte.I det hele tatt kan man påstå at JanHerwitz ikke en gang er et stykke, menen, bevisst eller ubevisst, feiring av detbergenske uten noen form for kunstneriskverdi.Humoren i stykket går i all hovedsakut på morsomheter med bergenskeuttrykk, altså: det «morsomme» er at manbruker typiske, gamle bergensuttrykk påen teaterscene. Og hvis du ikke synesde høres spesielt gøy ut, er det fordi detFoto: Den Nasjonale Sceneegentlig ikke er det. I det hele tatt.Hvis du ikke er bergenser i alle fall,ettersom publikum lo hjertelig over ordsom «dønkelgod», «ka e tiss», «gefall»,«bakbeist» med mer, og synes også åomfavne stykkets mer eller mindreentydige fordømming av alle ting utenforBergen, der rest-Norgekun er «strileland».«Dere kan jammensynge her i byen»,sier Oslo-mannenWulfsberg til sinebergenske svirebrødrei stykket. «Vi kan alther», er det kontantesvaret. Jeg trenger velikke engang fortelleat publikum reagertemed spontanapplaus.Å oppleve at hele salenreiste seg opp og sang«Nystemten» mellomtredje og fjerde akt erdessuten noe av det verste jeg har værtmed på i en teatersal noensinne.Historien er såidiotisk og banal atjeg regner med atde fleste av lesernemine kunne hakommet på et likebra plot.Dum og dummereHistorien er forøvrig så idiotisk og såbanal at jeg regner med at de fleste avleserne mine kunne ha kommet på et likebra plot. Den handler om en kar som heterHerwitz som mener faren sin, Jan, var etoppfinnergeni, men siden bergensernebare lo av påfunnene hans, ble det aldrinoe av oppfinnelsene heller. Den ungedoktoren Wulfsberg fra Christiania ermannen Herwitz junior tror kan løfte sittfars navn opp til nye tinder. Da Wulfsbergimidlertid ved et uhellbaksnakker Herwitz, blirsistnevnte så fornærmet athan bryter forbindelsen,samtidig som den ungedoktoren forelsker segi Herwitz’ datter. For åfå datterens hånd, blirWulfsberg dermed nødt tilå gjøre opp for seg ved åbevise at Jan Herwitz var etgeni (noe han selvfølgeliglykkes med, siden dette eren farse, og den derfor haren lykkelig slutt).I rettferdighetensnavn må det sies at selv omplottet er tynt og humorenfor oss «striler» ikke-eksisterende, er JanHerwitz ingen lidelse å se på. Men hvisdu ikke er bergenser (eller om du ernogelunde oppegående) gjør du likevelklokt i å styre unna. Hjelmeland vil ikketrekke mange flere studenter til teateretmed slike oppsetninger.45

MasterstudentenLevende språkSpråket oppfører seg ikke alltid slik som man vil, sier Lars Olai Schanche Olsen. Han skrivermasteroppgave om språkfilosofi.Tekst og foto: Mari Oselandmari_oseland@hotmail.comLars Olai har for anledningen tatt turenfra Det humanistiske fakultet og ned påNaboen, hvor han nå sitter smilende meden bayer i hånda. Idet han ivrig begynnerå prate, skjønner man at dette er en mannav sitt ord; og hvorfor han har peilet seginn på masteroppgaven som omhandlerspråkfilosofi. Kanskje ikke den mest populæreretningen, han er faktisk den enestepå instituttet som i år har valgt dettetemaet til oppgaven sin.- Hvordan endte du opp med dette?–Det startet vel på videregående, da jeghadde faget politisk idehistorie og fikkøynene opp for Platon. Jeg begynte vedUiB på bachelor i Antikke studier, og jegtok et par fag i filosofi for å samle poeng.Etterhvert som interessen for filosofi vokste,fortsatte jeg liksågreit på bacheloren.I løpet av graden var et emne i språkfilosofiobligatorisk, og jeg stortrivdes meddet. Og nå er jeg altså i gang med master idet. Hvem skulle trodd?VITENSKAP I SPRÅKETÅ forklare emnet derimot er nok ikkedet enkleste i verden, som med all annenfilosofi. Lars Olai tar for seg hvordanmåten språket brukes på er fargetav hvordan vi lever våre liv. Rett ogslett hvordan språket i seg selv lever.Alle har for eksempel opplevd å blimisforstått; man mener en ting menslytteren virker å ha en totalt annenoppfatning, selv om vi tilsynelatendehar de samme begrepene. Språketoppfører seg altså ikke alltid som vivil at det skal, det skjer endringer ogparadigmeskifter uten av vi er heltbevisst det selv. Det er vitenskapen idette han vil undersøke.– Hvilken litteratur vil du gå innpå? – Virginia Woolf, Ludwig Wittgensteinog Richard Rorty er i hovedfokus,og jeg vil forsøke å kombineredisse tre filosofenes tanker om språk.Woolf har en helt egen måte å uttrykkeseg på og klarer gjennom litteraturen åreise en rekke filosofiske spørsmål. Hunskriver om hvordan vi ikke har full kontrollover hvordan språket oppfører seg,hvordan vi påvirker det og motsatt.– Wittgenstein har en interessantteori om at å bruke språket er som å deltai et spill. Vi har konvensjoner for språkbruksom vi følger, han prater om språkspilletetikk, språkspillet filosofi, språkspilletmatematikk, og så videre. 2+2=3er ikke en feil, man har bare ikke fulgtspillereglene for matematisk språk. Detteåpner for å kunne se nærmere på hvordanden konkrete situasjonen vi sier noe i, ersentral for hvordan vi forstår det vi sier.– Deretter har vi Rorty og hans pragmatisme,som kan fortelle oss noe omhvordan språket påvirkes av hva vi harbehov for at det skal kunne brukes til.Hvis vi har behov for å snakke om noesom det ikke er rom for å snakke om ispråket vårt, så lager vi nye ord som giross denne muligheten. Dersom disse treperspektivene kan kombineres vil de sammenforhåpentligvis kunne vise oss hvorsentralt menneskelige liv er for hvordanspråket vårt opptrer og fungerer.MER BEVISST– Hva vil du gjøre etterpå? – Jeg har ingenkonkrete mål etterpå, for meg er dette enspennende oppgave å skrive for min egendel. Dette er noe som alltid har engasjertmeg, som du kanskje har merket er jegglad i å prate. Naturlig nok har studietpåvirket meg i den grad at jeg er blittmye mer bevisst på hvordan jeg brukerspråket, og også hvordan andre brukerdet. Det er spennende å observere hvordandet brukes i situasjoner og hvordanmenneskers assosiasjoner påvirker kommunikasjonen.En av de store utfordringenei oppgaven vil nok være å leve opptil emnet rent språklig sett. Det er noe jegkommer til å måtte jobbe mye med, menkjekt er det!46

PensumfrittFem på OutlandI anledning overstått Raptus-festival og generell teikneserieinteresse, tok vi turen til butikken som fyllerhyllene med science fiction, fantasy, teikneseriar og spel – for å finne ut kva folk les her.Tekst og foto: Hanne Dalehanne.dale@gmail.comSilje AngelvikfolkehøgskuleelevPer GulbrandsenoljearbeiderKatrine Rasmussentilsett på OutlandKarina Berentsen ogMaiken ØstremfolkehøgskuleelevarAkkurat no les eg TheLord of the Rings påengelsk, og no skaleg kjøpe The ZombieSurvival Guide av MaxBrooks. Elles variererdet mykje medhumøret; eg likar mangaenHellsing, Bladeof the Immortal ogJason. Ja og så likar egbildebøker for voksne,kunstbøker. Strangersin Paradise av TerryMoore er den absoluttefavorittserien min, dener utruleg bra.Det er mykje forskjellig,av og til les eg sciencefiction og fantasy, MikeCarey mellom anna.Elles har eg nett begyntmed ølbrygging igjen, såviss eg finn ei bok omølbrygging, les eg gjerneden!Av bøker les eg oftastinnan supernaturalsjangeren,mellom annaMike Carey, som også harskrive manus til Hellblazer.Chuck Palahniuk, somhar skrive mellom annaFight Club og Choke. Nårdet gjeld teikneseriar,så likar eg Northlanders,som er historisk fiksjonsett til vikingtida, ogGoon, som er ein slagskitsch-horror inspirert av60-talet og filmar som ItCame From Beneath theSea – det er mykje humorog gladvold.Nemi....og IllustrertVitenskap og faktalitteratur,gjerne omdyr. Ja og så den boka,Hvor mange brystvorterhar Bush? - den til degrader absolutt ultimateguiden til unyttigkunnskap. Og Twilightserien.47