studentmagasinet for HF-fakultetet UiB nr. 3 2006 14.årgang - Atrium

REPORTASJE:«Bin Laden», den lille terroristenrumanian summerLa det være sagt med engang: Jeg trodde ikke jegskulle redde verden. Jegville bare ha sommerjobbpå et barnehjem i Romania.tekst og foto: Kjersti BergheimKjersti.Bergheim@student.uib.noDet kom mange negative reaksjoner fra folkda jeg fortalte hvor jeg skulle dra i sommer.Jeg fikk høre at jeg var rar og Romaniaskummelt, og hva i alle dager trodde jeg atjeg skulle gjøre der? For meg var ikke dettenoe mystisk i det hele tatt, jeg har hatt lyst tildette så lenge jeg kan huske. I vår søkte jegpå nettet etter barnehjem i Romania, og slikkom jeg i kontakt med organisasjonen NorskNødhjelp. Et par korte mailer senere var jegpå veg til barnehjemmet i Mogosaia utenforBucuresti. Barndomsdrømmen skulle gå ioppfyllelse.Velkommen til vårt hjemJeg skal være ærlig, jeg visste ikke hva jegkunne forvente meg. Jeg har sett grusommeTV-bilder fra rumenske barnehjem, jeg også.Det har heldigvis flere gjort, Norsk Nødhjelpble stiftet i 1990 på bakgrunn av nettoppslike bilder. Barnehjemmet jeg besøktemottar støtte fra denne organisasjonen,blant annet får de flere ganger i året billassmed klær og leker fra Norge. Pengenetil å bygge barnehjemmet var det Lions iHordaland som bidro med, og det ble offisieltåpnet av Kong Harald i 1999. Derfor har desom bor der en viss kjennskap til Norge ognordmenn. Det var likevel rart å se brodertveggpryd med teksten «Velkommen til vårthjem». Du vet, slike som norske bestemødrehar. Foruten dette og alle t-skjortene fraymse skoler, foreninger og årstall, hadde deogså fått gamle datamaskiner fra Norge. Deeldste guttene tilbragte mye tid på rommetsom best kan beskrives som et sykehus fordatamaskiner.TV-slaverFør jeg reiste hadde jeg lurt på om de haddeTV. Det hadde de, den stod på stort sett heletiden. Det overrasket meg gang på gang atgjengen satt inne og så på TV midt på en

imidlertid gutten som fikk kjeft. Devoksne syntes han var helt umulig ogkalte ham bare «Bin Laden» eller«Den lille terroristen». Barna tok selvfølgeligetter, så det ble hele tiden ropt på«Bin Laden», noe det merkelig nok gikkganske fort å venne seg til.Bitt av Bin Laden«Bin Laden» var opptatt av å teste grenser,slik 4-åringer ofte er. En beskjeden 9-årigjente var på besøk og satt stille og roligi sofaen da han kløp henne i armen. Dahun ikke sa noe fortsatte han bare medklypingen. Jeg oppdaget det og grep inn,og da bet han meg i armen. Jeg hadde blåmerkelenge etterpå, når folk spurte sa jegbare at jeg var «bitt av Bin Laden». Hanlærte seg fort hva ordet nei betydde, hanhermet stadig etter meg med å si «nei, nei,nei». Jeg sa nok det relativt ofte til ham.«Den lille terroristen» var ikke deneneste med kallenavn, en av de andreguttene ble kalt «Struts», som betyr detsamme som det gjør på norsk. Noen avbarna hadde mange navn, og flere avdem hadde navn som lignet, så det tok enstund før jeg klarte å holde styr på alle.Jeg fikk også et kallenavn mens jeg varder. Husfrua slo fast allerede første dagenat navnet mitt var for vanskelig å uttale,og konkluderte med at «I`m going to callyou Sasha». Så jeg ble hetende Sasha i enmåned.«Struts» utnevnte seg selv til min nye bestevennPlaystation er tydeligvis et internasjonalt fenomenRumanian timeJeg har hørt om «African time», men vissteikke at det også finnes «Rumanian time».Jeg skjønte fort at de hadde et litt annetforhold til klokka enn det jeg har, men dajeg skulle være med dem i kirka tenkte jegat det er vel til et fast klokkeslett ihvertfall.Jeg fikk beskjed om at vi skulle dra i 10-11tiden, så jeg satt klar ti på ti. Klokka ettdro vi. Det viste seg at opplegget i kirkeneder var slik at man kunne komme og gånår man ville. Etterpå tok vi turen til enav de mange fantastiske parkene i Bucuresti.En sigøynerdame kom og ville spåungene, noe som ikke falt i god jord hosde voksne. De hadde fortalt meg at detfantes mange hekser i byen, og da var detdisse de siktet til. Det var tydelig at sigøynerneble sett ned på av de andre, de spyttetnesten ordet ut hver gang de snakketom noen som var «gypsy».No say – no goEn dag spurte jeg en av de eldste jenteneom hvor de pleide å gjøre innkjøp. Huntolket dette som at jeg ville på shopping,og sa at jeg bare måtte si ifra til sjefen såtok han meg nok med. Dersom jeg ikkesa ifra ville det ikke bli noe av, sa hun.Eller «no say – no go», som hun så fintuttrykte det. Det var ikke akkurat det jeghadde ment, men jeg fikk der og da et nyttmotto. Så da sjefen ga meg tilbudet om åvære med på kjøpesenteret, takket jeg ja.Han fortalte at det spretter opp stadig nyekjøpesenter i Bucuresti, men at folk flestikke har penger å bruke der.Jeg er opptatt av å ikke fremstå somen bortskjemt nordmann. Derfor var detutrolig vanskelig å kjøpe gaver når et parav dem jeg ble kjent med utenom barnehjemmetvar med og syntes absolutt altvar «too expencive». Dette var ting somkostet halvparten eller mindre av norskpris. Innimellom var det også bra at jeghadde med noen lokale helter på handel.Jeg holdt på å kjøpe verdens fineste t-skjorte, da de fikk stotret frem at det somstod på betydde «I`ll fuck your mother».Det ble ikke kjøpt noen t-skjorte dendagen.Ciorba de burtaDet at jeg ble kjent med et rumensk par,Titus og Laura, gjorde at jeg også fikk settlitt andre ting enn akkurat det som varrundt barnehjemmet. Vi reiste blant annettil Sinaia, et fjellområde med hjemmekoseligBergensvær og mennesker i allværsjakker.Det bar preg av å være et populærtskisted om vinteren, vi var blant annet på

Gym for å holde varmen mellom bassengøktenerestauranten Snow. Her tok jeg frimodig imottilbudet om å smake Ciorba de burta, en suppesom er svært populær i Romania. Jeg haddetydeligvis ikke fulgt helt med da de forklartemeg hva det var for noe. Da suppen kom påbordet slo jeg fast at den var tykk og hvit medgule dammer i, men jeg var fast bestemt på åsmake. Etter at jeg hadde smakt litt på suppenfikk jeg beskjed om at det var på bunnenbitene lå. Bitene viste seg å være blekhvitebiter av kumage. Jeg hadde visst overhørt atdet var kumagesuppe vi skulle spise. Jeg token bit for syns skyld, men etter et par tygg bleden svampaktige biten spyttet ut i servietten.Jeg var heldigvis blant venner, og kunne innrømmeat jeg ikke likte maten. Titus hadde tilog med vært framsynt nok til å ikke bestillesuppe til seg selv, han skjønte nok at han blenødt til å spise opp min.Små glederJeg hadde hørt på forhånd at rumenerne varreserverte. Dette stemte forsåvidt, men devar også svært gjestfrie. Mange av de voksnejeg ble kjent med bodde sammen med foreldrene,selv om de var over 30 og gift. Dehadde gjerne små leiligheter, men invitertemeg likevel inn og disket opp med så mye atjeg ble helt brydd. Og barna, de var helt fantastiske,slik barn er. Jeg tror jeg koste megminst like mye som dem da vi satte opp bassengi hagen, og de skulle øve på å svømmeog å flyte. Det var gøy å kunne glede noenbare ved å vise noen svømmetak, blåse oppen ballong eller gjøre en grimase. Og deyngste jentene var i ekstase når de så at jeghadde litt sminke på, for da kunne de gni denav og smøre den på seg selv.Det var en erfaring å være et sted uten åkunne språket. Jeg måtte bare koble ut nysgjerrighetenog innse at mange av dem ikkekunne eller ville snakke engelsk. Jeg fant ogsåut at det er mange leker man kan leke uavhengigav språk, og at det er sant det som siesom at musikk og dans er universelle språk.Det var utrolig gøy å synge og danse sammenmed dem, selv om til og med de yngste barnavar flinkere enn meg til å danse.Bare barnDet høres kanskje ut som om barna på barnehjemmethar det bra, og på mange måterer det sant. De har utstyr og klær og voksnesom tar vare på dem. Andre ser også at dissebarna har det fint, mens jeg var der kom deten far og banket på og lurte på om ikke barnahans kunne få bo der. Det er barnevernetsom avgjør hvem som får lov. De som border er de som trenger det mest. De kan foreksempel ha mistet huset sitt i flom eller harforeldre som ikke kan ta seg av dem. En avguttene hadde blitt slått så mye i ansiktet athan ble blind. En annen hadde blitt bitt avrotter slik at noen nerver i hånden hans bleødelagt. Barna har det mest nødvendige, mentrenger voksenkontakt, de er tross alt barebarn. Jeg følte ofte at jeg kom til kort i løpetav den tiden jeg var der, at jeg ikke gjorde noknytte for meg, jeg bare var der. Da jeg skulledra, sa den eldste jenta til meg «Don`t forgetabout us, Sasha». Og jeg tenkte at å huske pådem, det kan jeg ihvertfall gjøre.

KULTUR:Michelangelosskeive strekerHva gjør en av verdens mest berømte kunstner på fritiden?Skriver småkåte dikt til unggutter for eksempel.tekst: Beatrice Marlen Reedbmugr@hotmail.comMichelangelo Buonarotti er en av historiensmest kjente og anerkjente kunstnere. Athan også var dikter av et visst kaliber er detimidlertid ikke mange som kjenner til. Avde dikt som Michelangelo skrev er over 300bevart for ettertiden. Han skal selv ha værttemmelig kritisk til sine egne skrivekunster.Ved en anledning har han sagt at diktenehans ikke er verdt papiret de er skrevet på,med mindre de skal brukes som dopapir pået bordell. Michelangelo lot heller ikke utginoen av sine dikt mens han levde. Ikke før i1623, 60 år etter hans død sørget en nevø forå publisere et antall dikt. Denne lot imidlertidikke onkelens følelsesladede skrifter fåkomme ut til allmennheten uten en grundigsensur. En stor del av Michelangelos dikt varnemlig kjærlighetsdikt, og slettes ikke barerettet mot kvinner. Malerens mest intense ogfølelsesladede strofer er ikke til å misforstå:De er rettet mot en mann.Kjærlighet kjenner ingen alderDa Michelangelo var 57 år flyttet han tilRoma. Bare noen få dager etter sin ankomstmøter den, allerede da, verdenskjente kunstnerenen ung mann av meget god familie.Hans navn er Tommaso Cavalieri. Den velståendeynglingen skal etter sigende ha værtbåde særdeles vakker, begavet og sjarmerende.Michelangelo blir hodestups forelsket.Etter kort tid starter en intensiv og sværtlidenskaplig brevveksling. Det er ingen tvilom at den store kunstneren nærte sværtlidenskaplige, for ikke å si kjødelige følelserfor sin unge venn.Du vet min vän, att jag vet att du vetatt jag altmer vill njuta av din närhet.Du vet att jag vet att du känner mig:Nu får det inte dröja til vi råkasOm det är värkligt hoppet som du ger migOch åtrån som jag känner ständikt ökar,Låt muren falla mellan hopp och åtrå,ty dobla missförstånd gör dubbel skada...(utdrag av dikt 60)Platonsk og mandigAllikevel legger Michelangelo stor vekt pådet platonske ved forholdet mellom ham ogTommaso. Alle diktene som ble skrevet tilTommaso er preget av den nyplatonske troenpå at skjønnhet på jorden er en avglans av denhimmelske skjønnhet. Det å se og elskeden jordiske skjønnhet vil føre menneskettil en opplevelse av Gud. Denplatonske holdningen til kjærligheter også snedig lett forenligmed Michelangelos homofiletilbøyeligheter. I følgePlaton er jo nettopp forholdmellom menn noe høyverdig,mens han betrakterforhold til kvinner somlavt, og kroppslig....En jordisk lidelse kanflyga högreOm den får vingar av enekta kärlekSom väcker oss och låtersjälen stigaFrån simpel lust til guddomligyra.Den kärlek som jag talar om ärriktadmot högre mål. Så är det ej med kvinnan;För henne brenner ingen vettig mann...(utdrag av dikt 206)Til tross for at Michelangelo la vekt på detopphøyde i hans forhold til Tommaso vardet allment kjent at han var homofil. Hanhadde flere forhold til unge menn, skjøntslikt opptok ikke mye av hans tid. Som enengelsk forsker har ordlagt seg var Michelangelo«slow in eating and in coitus». Tommasospilte imidlertid en helt spesiell rolle i Michelangelosliv. Han var den eneste som satt vedmesterens dødsleie.Kilder:Michelangelo, Kärleksdikter, Lind & Co,2006www.wikipedia.orgBildet er hentet fra Michelangelos bokMichelangelos storekjærlighet Tommaso

MUSIKK:jarvis og disipleneHistorien om Pulp er historien om den høye, ranglete mannen med de lange,tynne fingrene, om bandet hans, om fall ut av vinduer i tredje etasje, omangrep på Michael Jackson og om nittitallets to feteste discopoplåter.tekst: Anders Ekelundaekelund@start.noBrothers, sisters, can’t you see?The future’s owned by you and me.There won’t be fighting in the street.They think they’ve got us beat,but revenge is going to be so sweet.Jeg minnes en tid på midten av nittitallet.Jeg var for liten til å ha noen klar formeningom hva som egentlig var bra og hva som vardårlig musikk. Storebroren min fortalte megat R.E.M. var verdens beste band. Storesøsterenmin fortalte meg at The Cranberries varverdens beste band. Alle de store guttene påskolen dro håret frem over ørene og hevdethardnakket at Liam Gallagher var den tøffesterockestjerna på planeten. Ja vel, tenktejeg, og hørte på R.E.M, The Cranberries ogOasis. Og det var jo for så vidt greit. Meningen fortalte meg om Pulp.Når jeg nå ser tilbake innser jeg at det varnettopp Pulp jeg burde ha digget på dennetiden. Jeg burde ligget på sofaen og sovet enettermiddag, med MTV på i bakgrunnen,for så å ha våknet opp til refrenget til «Disco2000». Jeg kunne gått gjennom en musikalskrenselse der og da. Men det gjorde jeg altsåikke.Senere, derimot, har dette bandet blittstadig sterkere representert i cd-samlingenmin.I begynnelsenTil tross for at de færreste kjente til dem førpå nittitallet, ble Pulp stiftet i Sheffield alleredei 1978. Vokalist og frontmann JarvisCocker var da bare femten år gammel, ogbandet gikk under navnet Arabicus Pulp.Skjønt, band og band. Det hele var vel helleren stadig utskiftende sammensetning avlokale ungdommer som ville, og til en vissgrad kunne spille musikk. Inspirasjonenhentet de fra store navn som David Bowie,Beatles og The Cure.De fleste som var med slo seg til ro medtanken på at Pulp aldri ville bli noe mer ennet hobbyband, men Jarvis Cocker var ikke enav dem. Han ville gjerne bruke all sin tid påmusikk fremfor å begynne på college. Jarvisgav aldri opp - til tross for at Pulp så ut til åbli nok ett band som drømmer og drømmer;med plateomslagene klare, sceneshoweneferdig planlagte og takketalene forberedt;men som likevel aldri blir noe mer enn etmiddelmådig band som spiller for halvfullerockekjellere med fulle folk som kastertomme ølflasker på scenen i en eller annengudsforlatt forstad til en grå og nedslittindustriby ett sted i England.

«You could make commercial songslike Wham!, Jarvis!»I 1982 fikk bandet mulighet til å spille inn sittførste studioalbum, men de følte at de ikkefikk frie tøyler av plateselskapet. Kanskje kanmanagerens anbefaling til Jarvis om å prøveå låte som Wham! ha vært noe av grunnen?Albumet ble uansett utgitt under navnet Itjulen 1982, etterfulgt av singelen «My Lighthouse»våren 1983. Oppmerksomheten frapressen og fra folket var imidlertid langt fraoverveldende.«I took an air-rifle, shot a magpie to the ground&it died without a sound.Your skin so pale against the fallen autumn leaves&no-one saw us but the trees».Benbrudd og oppbruddCandida Doyle ble hentet inn til å spillekeyboard i bandet senere samme år, og hunhadde tydeligvis et eller annet ved seg, foretter hennes første konsert med Pulp fikkbandet platekontrakt med Fire Records. Degode tidene var imidlertid kortvarige. Densamme høsten falt Jarvis ut fra et vindu itredje etasje etter å ha prøvd å imponere enjente. Selv forklarte han hendelsen på følgendemåte:-I was hanging by my fingers from the windowledge thinking, Right, I’m going to countone, two, three, and then I’m going to let go.You’d think in a life threatening situation youmight find that last bit of energy within youto pull yourself up, but I couldn’t.Et lengre opphold i rullestol fulgte, medbrukket ankel og en rekke andre skader somfølge av fallet. Jarvis fikk tid til å tenke overfremtiden, noe som endte med at han flyttettil London for å studere film. Pulp ble foreløpigoppløst.Dette kunne raskt blitt slutten for bandet,men skjebnen ville ha det til at Jarvis skulleslå seg sammen med en ung mann ved navnSteve Mickey i London. Steve kom også fraSheffield, dessuten spilte han bass, og det varvel den kombinasjonen som avgjorde saken.Studier i London var ikke tingen for verkenJarvis eller Steve. Mickey ble ny bassist i Pulp,og snart var bandet gjenforent hjemme iSheffield.I 1987 kom albumet Freaks ut. Bandethadde staket ut en mørkere og dystrere musikalskretning, og den ble ikke så godt mottattblant fansen Det ble også en del kontroversrundt albumets undertittel, «Ten storiesabout power, claustrophobia, suffocation andholding hands».Den lange streken med ingentingDe aller fleste intervjuene Pulp gav ble gjortmed Jarvis alene. Og i de intervjuene noenandre bandmedlemmer også var med, haddedet ikke så mye å si, for det var stort sett bareJarvis som snakket da også. Men sånn er detjo som oftest med rockeband. Vokalisten,frontfiguren, låtskriveren, spilloppmakeren,rebellen, ikonet. Og resten av bandet i bakgrunnen.Jarvis Cocker ble forlatt av faren som syvåring.Han vokste derfor opp hos moren ogbestemoren. Som barn var han en outsider.Den lange, spinkle kroppen, kombinert medat han - ifølge ham selv - ble kledd opp i merkeligeklær av moren, gjorde at han ble settpå som rar og annerledes. I britiske musikkmagasinerblir han enkelt og greit referert tilsom «the long streak of nothing». På grunnav de karakteristiske brillene ble han kalt RoyOrbison. Eller Elvis Costello. Men først ogfremst har han alltid sett ut som en mellomtingmellom Erlend Øye og prototypen på enhistorieprofessor.Fjorten år gammel gikk han på en konsertmed The Stranglers. Alene, ettersom ingenandre på skolen hans var interessert i den typemusikk. Jarvis trodde at han i punken haddefunnet en kul måte å være alternativ på, menda han kom frem til konserten skjønte han atklærne moren hans hadde sydd til ham ikkevar så kule allikevel. Han konkluderte med athan var annerledes, og bestemte seg for at detvar greit. Det passet ham egentlig ganske bra.Han skulle jo bli popstjerne.You put your hand on mine,death white on brown,those whirlpool eyes,well I begin to drown.The girl of my nightmares,sultry and corpse-like.Anorexic beauty, featherweight perfection.Anorexic beauty, underweight goddess.Sitting alone on a cold bar stool.Begynnelsen på noe stortEtter flere års uenigheter med Fire Recordsble Pulp signert av plateselskapet Island i1993. Dette ble starten på oppturen. Singelen«Lipgloss» ble bandets første singel på topp50-lista i Storbritannia, og den fulgtes oppav albumet His’n’hers som gikk inn på niendeplasspå albumlista. Bandet ble nominerti den prestisjetunge prisutdelingen MercuryMusic Awards, og var også nær ved å vinne.Samme høst reiste de først på turne til Frankrikefør de turnerte Storbritannia sammenmed Blur.På denne tiden hadde gruppa fått det somvel kan kalles deres mest faste besetning;Jarvis Cocker på vokal, Mark Webber ogRussell Senior som gitarister, Candida Doylepå keyboard, Steve Mickey på bass og NickBanks bak trommene. Dette var de som bleigjen etter en rekke utskiftninger. Totalt setthadde Pulp på denne tiden hatt 24 medlemmersiden starten i 1978.You can tell some liesabout the good times that you’ve had,but I’ve kissed your mother twiceand now I’m working on your Dad.10

Mot toppenI mai 1995 kom singelen «Common People».Den gikk rett inn på andreplass på singellistaog ble en stor hit. En slags definerende låtfor «the common people»: Unge menneskermed begrensede økonomiske midler, middelmådigefremtidsutsikter og i det hele tatt baresånn passe flaks i livet. «Common People» blefulgt opp av en ny stor hit, «Disco 2000».Senere samme sommer fikk Pulp i sisteliten en spillejobb på Glastonburyfestivalen,ettersom The Stone Roses måtte trekke seg.Femti tusen mennesker møtte opp og sangfor full hals da konserten ble avsluttet med«Common People». I oktober samme år komalbumet Different Class, til strålende kritikkerfra en samlet musikkpresse.1995, Pulps jubelår, kulminerte med enMercury-pris til Different Class, og albumetvar også med på de fleste musikkritikereslister over årets beste utgivelser. Jarvis Cockerble kåret til årets mannlige popstjerne av detbritiske musikkmagasinet Melody Maker.Betegnelsen «Kongen av pop» var vel førstog fremst forbeholdt Michael Jackson pådenne tiden, men han var ikke like populærhos alle. Under Brit Awards 1996 fremførtenevnte Jackson «Heal the world». Med segpå scenen hadde han en mengde barn. JarvisCocker var også på utdelingen, kanskje ikkesom kongen av pop, men heller ikke bare somtilskuer; Pulp var nominert til hele fire priser.Da Michael Jackson var midt i sin opptredenløp Jarvis Cocker opp fra sin plass i salen,opp på scenen, rev ned Michael Jackson ogfikk stoppet hele opptredenen. Grunnen varat han mente Jackson prøvde å fremstille segselv som en gud. Mange mente imidlertid atJarvis ikke hadde angrepet Michael Jackson,men barna på scenen. Pulp vant ingen priser,men Jarvis lyktes i den grad hans intensjonervar å bli midtpunktet for hele prisutdelingen.I ettertid diskuterte de britiske tabloidaviseneheftig hvorvidt Pulp-vokalisten haddeopptrådt som en helt eller som en komplettidiot.-My shitty voiceNeste studioalbum kom i 1998 og fikk navnetThis is hardcore. Albumet fikk ikke like godekritikker som Different Class men solgte likevelgodt. Deretter kom We love life i 2001.-I think anyone who listens to the albumwill know it’s us within the first 20 secondswhen my shitty voice comes in, svarte Jarvispå spørsmål om bandet hadde forandret segmusikalsk siden forrige utgivelse. Forandringenevar altså ikke så store siden sist, mende store hitlåtene var ikke å finne på det nyealbumet.Det ble aldri det helt store igjen etter suksessperiodenfra 1995 til 1996. Det er dennekorte perioden som vil bli stående som høydepunkteti Pulps over tjue år lange karriere.Jarvis Cocker kom en gang opp med enom ikke akkurat god, så i alle fall forståeligmetafor på hva som skal til for å lykkes sommusiker:-Life is like the car, and your art, or whateveryou produce, is a caravan, and as longas the car’s in front of the caravan you cango places. The other way round, you’re notgoing anywhere. Vakkert, men jeg vil allikevelholde meg til trommeslager Nick Banksvariant:-It’s just a case of trying to capture that sort ofspark of when you first write a song and thefirst time you all manage to play the right bitsin the right order at the same time and youthink, ooh! That’s quite an exciting time.Rent a flat above a shop,cut your hair and get a job.Smoke some fags and play some pool,pretend you never went to school.But still you’ll never get it right,‘cos when you’re laid in bed at night,watching roaches climb the wall,if you called your dad he could stop it all.

Foto: Christian Bøen

Foto: Hege Huseby

pusteromEt åndelig alternativ – en livsstilfor folk flest?Tekst: Linda Eide Ellingsenlinda.e.elingsen@student.uib.noIllustrasjon: Andrea Rudi LoråsMin søster merker seg tydelig røkelseslukteni det vi går inn, men velger likevel et bordnær disken. Hun har aldri vært på Café Aura iMarken før, og blir unektelig litt betatt av denavslappende musikken og atmosfæren. Menshun venter på cappuccinoen hun har bestilt,trekker hun et englekort fra en skål på disken,og leser det høyt for meg. Det sier henneingenting, og jeg forklarer henne at hun måstille seg et spørsmål før hun trekker kortet.Svaret må hun tolke selv. I det hun balansererseg på plass med kaffe og kake kommentererhun de vakre mønstrene på duken, mønstresom alle går opp i åtte. Lite aner hun at hunbeveger seg i et åndelig univers, en alternativmarkedsplass hvor mannen i gaten er aktør.14

Fra New Age til folkereligionNew Age er en nyreligiøs bevegelse somdukket opp tidlig på 70-tallet, og som harrøtter i blant annet teosofi og spiritisme.Bevegelsen er løst organisert i form av etnettverk, eller et marked. Hver enkelt aktørkan velge selv om hun vil delta på kurs, oppsøkeen terapeut, lese alternativ litteratur,eller ganske enkelt spise økologsk mat. Huntrenger ikke forholde seg til noen sentralinstitusjon, og dermed heller ikke til normativeretningsliner for religionsutøvelsen.New Age preges generelt av at utøverne haret holistisk syn på verden. Et slikt holistiskverdensbilde innebærer en forestilling om atalt liv er bundet sammen av et slags enhetligprinsipp, noe som for mange fører med segen spesiell interesse for naturvern, økologi ognaturmedisin. Selve betegnelsen New Agehenspeiler på troen på en ny tids komme.Denne forstillingen er ikke like sentral i NewAge i dag som den var på 70-tallet, men stadiger bevegelsen dominert av et positivt syn påframtiden. New Age har mange ulike uttrykkog former. På naturmedisinfronten finnervi blant annet healing, kanalisering, soneterapi,aromaterapi, bruk av krystaller og ulikeformer for massasje. Videre oppfatter oftespåmenn, magikere og hekser seg som endel av New Age nettverket. Majoriteten tarlikevel mindre aktivt del i religionsutøvelsen,og sverger til selvlært meditasjon, leseralternativ litteratur og deltar på kurs i storegrupper.De siste ti årene har New Age særlig værtinfluert av indiske religioner. Disse er ikke iog for seg nye, men de får gjerne nye uttrykki vesten. Særlig har vi trykket yoga og meditasjontil våre hjerter, og det finnes knaptet treningssenter i Bergen som ikke tilbyryogaklasser med fokus på pust, avslapning ogindre harmoni. Slike yogaklasser er et typiskeksempel på at det alternative ikke nødvendigviser så alternativt lengre. Stadig flereinkluderer ulike mystiske elementer i sinhverdag, for slik å kunne skape sitt personligeharmoniske verdensbilde. Vi velger akupunktursom smertelindring under fødsel, kjøpersåper med eteriske oljer på Body Shop, og laross forføre av Harry Potters magiske verden.En alternativ markedsplassMarken i Bergen kan på mange måter sies åvære selve materialiseringen av den religiøsemarkedsplassen.Her selges åndelige tjenester over disk, ogtilbudene er å finne oppslått på tavle i denlokale Rimibutikken. I Marken ligger alternativekaféer, behandlingssentre, yogaskolerog bokhandlere på rekke og rad. På ett ogsamme sted finner man kristne ikoner ogkrusifikser, krystaller til bruk mot stress, ogbehandlere som ivaretar både kropp og sjel.Renate Hetlevik Andersen er terapeut påKompetansesenteret Den ene, hvor hun blantannet tilbyr dybdeterapi, healing, samtale ogintuitiv massasje. Når jeg spør henne om hvanaturmedisinen kan tilby i forhold til tradisjonellskolemedisin tar hun straks tak i detholistiske.– Naturmedisinen tilbyr først og fremst enhelhetlig behandling av mennesket, og vektleggerikke minst den enkeltes opplevelse aven slik helhet. Skolemedisinen har på sin sideen helt annen form for spisskompetanse, ogved akutte tilfeller kan den gripe inn når dettrengs, der det trengs. Vi har imidlertid lengevært del av en kultur hvor kroppen er noe vihar, og psyken noe vi er. Allerede som barnfår vi innprentet et slikt skille, og det er ikkeså gunstig. Som behandler opplever Renateat stadig flere ser naturmedisin som et reeltalternativ, eller tillegg til legemedisinen.Akupunktur er i følge henne nesten ikke foralternativt å regne lengre. Også healing ogulike former for massasje møter bred aksept.– Hvis jeg skal snakke for Kompetansesenteretgenerelt er det alle typer mennesker somkommer hit, alt fra barn til folk over åtti,menn og kvinner, og fra alle samfunnslag.Når det gjelder de ulike behandlingsformeneer det imidlertid et klarere skille. Kvinner eroftere enn menn åpen for behandling somikke går direkte på kroppen. Renate er overbevistom at alle mennesker har hatt intuitiveopplevelser som setter dem i kontakt med detsom finnes utenfor kroppen, hun forklarer detsom at alle mennesker er «koplet på». Sombehandler er hun likevel gjerne mer bevisstenn folk flest, og utdannelse innen alternativmedisin er i stor grad basert på selvbehandlingog selvinnsikt. Denne innsikten setterhenne i sin tur i stand til å fange opp andremenneskers vanskeligheter.– Gjennom øvelse kan alle mennesker læreseg å se, eller å føle på kroppen hvor det trykker.Til slutt spør jeg om hvordan hun stiller segtil betegnelsen nyreligiøs.– Privat er jeg helt klar på at det finnes mermellom himmel og jord enn det vi umiddelbartkan sanse. Min tilknytning til Holistiskforbund, og også til paganisme og sjamanisme,gjør seg gjerne gjeldende i behandlingen,men ikke nødvendigvis. Det er uansettikke slik at den som kommer til behandlingmå dele mitt syn på disse tingene. Det er ikkeså viktig hvilken form religionen tar, ellerhvorvidt man ønsker å kalle sitt livssyn forreligiøst.15PustepauseBak disken på Café Aura treffer jeg Bhavani,som eier det alternative spisestedet i Markenshjerte. Med uteserveringen badet i septembersoler hun altfor travel til å sette seg ned ogprate, men hun svarer gjerne på noen spørsmålover disk. Aller mest nysgjerrig er jeg påom hun selv opplever seg som en del av etNew Age nettverk.- Jeg har skapt denne kafeen for at den skaloppfylle de kravene jeg stiller til min hverdag.Aura skal være et sted hvor det er lett å slappeav, og hvor man føler seg vel i atmosfæren. Vier på mange måter veldig åndelige her, menoverhodet ikke religiøse, presiserer hun. ForBhavani er religion en negativt ladet uttrykk,noe hun forbinder med fanatisme. New Agebevegelsen vil hun heller ikke identifiseresmed, av samme grunn. Når jeg påpekerat kafeen er fylt med krystaller, alternativmusikk og røkelse, ting man gjerne forbindermed New Age, forklarer Bhavani:- Her er det rom for mange former for åndelighet,og for ulike spirituelle elementer. Selvmediterer jeg daglig, og tror folk flest harbehov for et pusterom en gang i blant. Manmå pleie sine åndelige behov.Nettopp folk flest er det som kommer tilCafé Aura. Noen for å kjøpe en krystall ellerlitt røkelse, eller kanskje for å delta på spåkafei underetasjen. De aller fleste kommer likevelfor å drikke en koppe kaffe, trekke et englekort,og puste litt.KildeGilhus, I. og L. Mikaelsson, Kulturens refortrylling,Universitetsforlaget 1998

- kjærlighet erhardt arbeidUiB-stipendiat Thorsen om elskovsprofessor Ovid.tekst: Anniken Gjesdahl og Halvor Ripegutuanniken.gjesdahl@student.uib.nohalvor.ripegutu@student.uib.nofoto: Elizabeth PettersenEn imøtekommende og smilende, om enn littsliten, Thea Selliaas Thorsen kommer motoss, slepende på en gigantisk koffert stappfullav bøker. Hun er bare innom Bergen en korttur før hun skal videre til Trondheim, hvorhun og kjæresten har kjøpt seg hus. Thorsener stipendiat i latin ved UiB, og skriver sindoktorgradsavhandling om den romerskepoeten Ovid. Nå er hun dessuten aktuellmed en oversettelse av nettopp Ovid og hansdikt Ars Amandi – Kunsten å elske, som i sin tidførte til at keiser Augustus sendte forfattereni eksil.Headhuntet til GyldendalSelv beskriver Thorsen sin oppdagelseav latin som nærmest ved entilfeldighet:- Jeg ble interessert i latin gjennomklassisk musikk og ulike ord og uttrykkog syntes det virket spennende. Jegbegynte å studere latin ved UiO ogtrodde det skulle være et kortfattetog vitenskapelig språk, men blederimot fort oppslukt av romerskkjærlighetspoesi, som for eksempel Horats.Mens jeg holdt på med hovedfaget var jeg etår i Roma og studerte manuskriptkunnskap,og på et seminar fremførte jeg en oversettelseav et dikt av Ovid. Tilfeldigvis var en damemed kontakter i Gyldendal forlag tilstede,og det var slik min karriere som Ovidoversetterbegynte.Myteskaper og inspirasjonskildePublius Ovidus Naso (43 f.kr.-17.e.kr.), iVesten som regel omtalt som Ovid, er en avverdenslitteraturens største forfattere. Han«Ovid avviser ikke at man kanfinne kjærlighet ved førsteblikk, men synes ikkedet er hva man skal satsepå.»er mannen som ga oss Metamorfosene, en avhjørnesteinene i Vestens litterære kanon.Han er også mannen som, mer enn til ogmed Homer, kan knyttes til overlevering avantikke myter. Selv de som aldri har hørtom Ovid, kjenner sikkert til en eller flere avmytene han omtalte i Metamorfosene, somhistorien om Ikaros, Narcissus eller Orfeus.Han har også vært en stor inspirasjon for etutall senere kunstnere, som Titian, Poundog Eliot, Picasso, Hughes og vår egen PaalBrekke. Dessuten var han Shakespearesyndlingsforfatter. Det har blitt hevdet atShakespeare bare brydde seg om andreantikke forfatteres verker når de lignetOvids.I 2001 kom Thorsens første Ovidoversettelse,Heroides – Heltinnebrev, som bleutsolgt på imponerende 14 dager, noe somer uvanlig for poesi. Interessen for norskeoversettelser av den store antikke poeten

var tydeligvis stor. I 2002 fulgte Thorsen oppmed Amores – Kjærlighetseventyr, og tidligere iår var turen kommet til Ars Amandi, oversatttil det velklingende Kunsten å elske. Nesteoversetterprosjekt er flere heltinne- ogogså heltebrev og hun skal med tiden ogsåoversette Metamorfosene til norsk. Dessutenhar hun et par idéer til romaner på lur iskuffen.Puss så får du en sussInnimellom oversettelsene har Thorsenlangt ifra ligget på latsiden. I 2003 ble hundoktorgradsstipendiat ved UiB, og i 2004 komhun også ut med romanen, Pia Fraus, somhandler om kjærlighet og svik. Handlingenutspiller seg i Roma, Athen og Oslo. Selvfant hun kjærligheten i Paris, hvor hunoppholdt seg deler av tiden mens hun skrevromanen. Hun møtte sin utkårede i en dør,og opplevde kjærlighet ved første blikk.Dette er fjernt fra Ovids mer praktiske ognesten kyniske tilnærming til kjærligheti Kunsten å elske, hvor Ovid utnevner segselv til «professor i elskov» og fremstillerkjærlighet nærmest som en vitenskap.Ovids råd til hvordan man kan få «snøreti bånn» omfatter alt fra å understrekeviktigheten av tannpuss ogfjerning av nesehår, tilhvordan kvinner børposisjonere segunder samleie.- Ovids tilnærming til kjærlighet skiller hamfra mange andre poeter.I motsetning til for eksempel Homersheroiske figurskildringer, konsentrerer Ovidseg om mennesker på et nært, gjenkjenneligplan. Ifølge Ovids tankegang helliger måletmiddelet, og han beskriver kjærlighet som enteknikk. Ovid mener det er viktig å ha godsex, og han har et relativt likestilt syn på sex,som når han skriver til kvinnen at hun skal hadet like godt som mannen.Talte Roma midt imotI år 8 e.kr. ble Ovid sendt i eksil til byen Tomisved Svartehavet, på befaling av Augustus selv.Grunnen til dette oppga Ovid å være carmenet error, «et dikt og en tabbe». Hva tabben var«Ifølge Ovids tankeganghelliger målet middelet, oghan beskriver kjærlighetsom en teknikk»vites ikke sikkert, men diktet var Ars Amandi,utgitt 8 år tidligere, og spesielt provoserendegrunnet den aldrende princepsensstrenge, men dobbeltmoralske,sedelighetspolitikk. - Verket var,iallfall ifølge Ovid selv, godt liktav folket, men Ovid passet ikkeinn i keiserens makttradisjoner.Ekteskapsbrudd varforbudt vedlov, og atO v i doppfordrer til nettopp dette, ble ikke sett påmed blide øyne av Augustus. Dette hindretlikevel ikke keiseren selv i å forlate sin andre(!)kone da hun var høygravid, for å gifte segmed en annen kvinne, som for sikkerhetsskyld var gravid med sin tidligere mann.Aktuelle budskapThorsen forteller at Ovid har skrevet om altfra abort til impotens, temaer som også i dagkan sies å være tabubelagte.- Jeg liker Ovid blant annet fordi han eroverraskende, frisk og freidig. Han brytermed kunsterklisjéen om at det er vanskeligå skrive når man har det bra. Ovid leker segog er interessert i å bli likt, og ikke minstlest. Han er i høyeste grad aktuell med sinebudskap i dagens samfunn hvor man er såopptatt av den romantiske kjærligheten, ogdet å finne «den rette». Ovid peker på de merpraktiske sidene ved kjærlighet. Han avviserikke at man kan finne kjærlighet ved førsteblikk, men synes ikke det er noe å satse på.Thorsen smiler bredt når hun forteller omhvordan hun møtte kjæresten sin og hvordanhennes opplevelse står i sterk kontrast tilOvids formaninger. Hun sier likevel at Ovidutfordrer hennes eget syn og at han må sies åha rett i at jo, kjærlighet er hardt arbeid.Men du verden så mye mer romantisk ogdeilig det er å tenke at man heller kanreise til Paris og gårett på mannen

intet nytt påkjærlighetsfrontenOvids sjekketriks er gammelt nytt,men leseverdige likevel.tekst: Halvor Ripegutuhalvor.ripegutu@student.uib.noillustrasjon: Inga FlemOvid: Ars Amandi - Kunsten å elske, Gyldendal,2006. (Oversatt av Thea Selliaas Thorsen.)Ovids Ars Amandi eller Ars Amatoria somden også kalles (navnene betyr så å si detsamme) er en av de mest kjente verkene tilen av antikk litteraturs aller største forfattere.Den foreligger nå for første gang på norsk,takket være UiB-stipendiat Thea SelliaasThorsen.Ars Amandi, eller Kunsten å elske, erkort og godt en lærebok i elskov, langt påvei en slags «Love for dummies», der måleter å finne den store kjærligheten og/eller få«snøret i bånn», slik det faktisk omtales som ioversettelsen.Diktet, som er på ca. 2300 linjer består avtre bøker, to til menn og en til kvinner somalle er på ca. 800 linjer. Den første boka girmannen tips om hvordan erobre en kvinne,den andre hvordan beholde henne, menskvinner får liknende tips i den avsluttendebolken.Noen av sjekketriksene til Ovid har nokgått ut på dato, for eksempel at mannen bør,for å oppnå kontakt med sin utkårede, gågjennom hennes slavinne. Andre er derimotverdt å høre på, dårlig ånde er et problem dasom nå, nesehår også. I det hele tatt er Ovidstips svært like de vi kjenner fra tradisjonellkurtise: mannen skal være pågående til detekstreme, kvinnen skal være knipen og «hardto get». Intet nytt på kjærlighetsfronten altså.Anti-establishmentDet er sagt om Ovid at han mer enn noenforfatter fra antikken kan sies å væreunderholdende og lettfattelig. Det er ogsåtilfelle med Ars Amandi. Den er morsom,ledig, småfrekk og uhøytidlig og med en- karakteristisk for Ovid - utpreget «antiestablishment»-attityde.Den som derimotforventer at den skal være selv det minste«sensuelt pirrende» eller noe i den dur, vilderimot bli grundig skuffet.Når det gjelder oversettelsen, står også denstøtt. Det er en imponerende og utfordrende

å gjendikte et verk på latin over i norsk på sittopprinnelige versemål, men Thorsen lar detlyde klangfullt, lettlest, samtidig og naturlig.All ære til henne for dette solide arbeidetaltså. Man kan nok sette spørsmåltegn vednoen av ordvalgene hennes (for eksempel:Hvor mange ord som har kommet inn ispråket de siste ti årene bør forekomme i enoversettelse av en 2000 år gammel tekst?),men det er tilgivelig.Litt problematisk er kanskje ogsåbeslutningen om å gjendikte Ovid påsitt opprinnelige versemål, det elegiskedistikon, siden innholdet da fort villide. Ofte blir klassiske lyriske verkeroversatt til prosa på andre språk, menjeg tror ikke det er veien å gå medOvids kjærlighetspoesi. Det haddederimot vært spennende å se ogsåen oversettelse på et versemåltilpasset norsk snarereenn latin. Enannen avgjørelsejeg har stussetlitt på, erinkonsekvensen i navnebruken på romerske/greske guder. Ovids opprinnelige romerskegudenavn (Jupiter, Venus, Minerva) har ikkesjelden blitt erstattet av de tilsvarende greske(Zevs, Afrodite, Pallas Athene). Når noenromerske navn er svært like de greske, somHerkules/Herakles har Thorsen til og medkonsekvent foretrukket de greske. Det ermeg komplett umulig å forstå hva som er galtmed å bruke Ovids opprinnelige romerskenavn hele tiden.Dessuten harT h o r s e nutstyrt sidene med altfor utfyllende fotnoter,noe som går utover lesbarheten. Verkerfra antikken er fylt med referanser til andrehendelser, guder osv. som de fleste menneskeri dag ikke har kjennskap til, så en del fotnotermå det nødvendigvis bli. Men problemet herer at det er for mange av dem og at de er foromfattende. Av og til innholder de ikke annetenn uviktige små detaljer, og i noen ekstremetilfeller ønsker Thorsen kun å meddele osshvordan strofen lyder i originalen! Underandre gjennomlesning fant jeg det best åignorere fotnotene og la det heller stå til medmin egen noe mangelfulle antikke kunnskap.Gyldne tiderMen all slik småpirking må ikke undergraveen i bunn og grunn god oversettelse (så vidtjeg er i stand til å bedømme i det minste,siden jeg ikke har lest originalen) og langtmindre det faktum som vel er aller viktigst,at Ovid faktisk begynner å bli oversatt tilnorsk for alvor. Ovid på norsk var for ti årsiden en virkelig sjeldenhet. Nå har vifaktisk grunn til å håpe at hele hansforfatterskap blir oversatt i ikkeuoverskuelig fremtid. Ogverdien av dette kan faktiskikke overvurderes. Ovidog hans verker er tross altblant de mest verdifulle(og mest moderne)antikvitetene i denlitterære verden.19

Foto: Ellen H. Suhrke

krig i densvarte hagenHISTORIE:tekst: Jon Robin HalleJon.Halle@student.uib.noArmenia og Aserbadjan erikke to gode naboer. Hvagikk galt?Kaukasus, regionen mellom Svartehavetog Kaspihavet, har vært preget av konflikti tusener av år og er, og har alltid vært, etetnisk lappeteppe. Takket være det ulendtefjellterrenget kunne diverse etniske grupperleve hver for seg uten å bli utryddet ellerassimilert. I tillegg har forskjellige stormakterkjempet om herredømmet i regionen sidenromersk tid, de siste 200 årene Russland,Tyrkia/ det Osmanske riket og Iran/Persia.Med denne bakgrunnen var det kanskjeingen overraskelse at det var her flestkonflikter skulle oppstå under og etter Sovjetssammenbrudd. I Norge kjenner vi best tilkrigene i Tsjetsjenia, men også Georgia harvært preget av borgerkrig. Her skal vi se påkonflikten mellom Armenia og Aserbajdsjanom området Nagorno-Karabakh, Den SvarteHagen.Splitt og herskTidlig på 1800-tallet var Nagorno-Karabakhhovedsakelig befolket av aserbajdsjanere,men også av armenere. Disse to folkeslageneskiller seg sterkt fra hverandre hva gjelderspråk, etnisk opprinnelse, historie ogreligion. Armensk er et indoeuropeiskspråk med mer enn 2000 år gamle røtter.I tillegg ble det daværende armenske riketkristnet allerede på 300-tallet og ble såledesverdens første kristne rike, noe armenerneer meget stolte over. Denne kombinasjonenav språk og religion har ført til en sterkidentitetsfølelse, til tross for lange perioderunder fremmed styre. Aserbajdsjanernestammer fra forskjellige tyrkiske stammer,som etter romerrikets sammenbrudd gradvisvandret vestover fra Sentral-Asia. I likhetmed dagens tyrkere er aserbajdsjanernemuslimer og snakker et språk i den tyrkiskespråkfamilien. Dette forklarer den nærehistoriske tilknytningen mellom tyrkere ogaserbajdsjanere, som skulle spille en viktigrolle i Nagorno-Karabakhs historie.Fra 1800-tallet av var Nagorno-Karabakhen del av det russiske imperiet. Armenerneog aserbajdsjanerne levde egentlig ganskelike liv på dette tidspunktet, et enkelt oghardt liv som gjetere i fjellene og stortsett hadde de et godt forhold. På sammetid begynte forholdene for armenere i detOsmanske riket å bli vanskeligere og mange21flyktet. Ettersom stadig flere armenereflyktet fra det Osmanske riket i løpet av1800-tallet fikk Nagorno-Karabakh gradviset armensk flertall. Et vendepunkt kom i1915. Da ble opp mot 1,5 millioner armenerebosatt i det Osmanske riket drept av tyrkernei noe som ikke kan betegnes som annet ennet folkemord, men som Tyrkia aldri har tattansvar for. Dette fikk armenerne til å se påaserbajdsjanerne, som stod tyrkerne nært,med stor skepsis. Ved 1. verdenskrigs sluttkontrollerte Sovjetunionen hele Kaukasus.Da grensene innad i Sovjet ble satt i 1921,var det Josef Stalin som hadde ansvarfor nasjonalitetsspørsmål i unionen. Hanbenyttet seg av splitt og hersk taktikken for åholde etniske minoriteter nede. Slik tilfalt detarmenskdominerte Nagorno-Karabakh denaserbajdsjanske Sovjet-republikken. Områdetlå ikke langt fra den armenske grensen, menvar omringet av Aserbajdsjan på alle kanter.Kimen til den fremtidige konflikten var lagt.OpptrappingMan skal være klar over at Nagorno-Karabakh er et meget viktig og symbolsk

område for begge parter og er noe mer ennet hvilket som helst omstridt grenseområde.En god sammenligning er Kosovo, som harflere likhetstrekk med Nagorno-Karabakh.Kosovo hadde for eksempel lenge etserbisk flertall, som gradvis ble erstattetav et albansk. For serberne var det rett ogslett snakk om den serbiske kulturs vugge.Nagorno-Karabakh har mange gamlearmenske klostre og har i hundrevis av årvært tilholdssted for armenske prinser ogadelige. For aserbajdsjanerne er det noe avdet samme. Mange av Aserbajdsjans mestberømte og folkekjære poeter, musikere ogkunstnere opp gjennom historien stammerherfra.En ting som er verdt å merke seg er at iSovjet-tiden delte armenere og aserbajdsjaneremange av de samme frustrasjonene ovenforsentralmyndighetene i Moskva og sto oftesammen mot disse. Blandete ekteskap varheller ikke helt uvanlig. Ironisk nok vardet liberaliseringen og åpningen underGorbatsjov som la grunnlaget for konflikten.Nå kunne politikere og befolkning ytre sinemeninger uten å frykte alvorlige konsekvensersom arrestasjon og deportasjon. I 1988begynte armenere i Nagorno-Karabakhog Armenia å demonstrere. Kravet var atområdet måtte overføres til Armenia. Engrunn til at demonstrasjonene brøt ut varsterkere kontroll fra myndighetene i denaserbajdsjanske sovjetrepublikken og enaserbajdsjanisering av Nagorno-Karabakh.Det går derimot an å snu på det og si at dissetiltakene kom som en følge av urolighet blantarmenerne. De store demonstrasjonene iArmenias hovedstad Jerevan og Stepanakert,Nagorno-Karabakhs hovedstad, ble fulgtav motdemonstrasjoner i Aserbajdsjanshovedstad Baku. Konflikten tok en nydramatisk, omdreining etter at armenerebosatt i Sungamit, Bakus naboby, ble utsattfor pogromer. Sovjet-myndighetene forsøktepå klossete vis ågripe inn, men istedet for å lytte tilpartene sendte mansoldater og forsøkteå fryse situasjonen.Antallet soldatervar imidlertid forlavt og de fleste varunge vernepliktigeog ikke spesieltmotiverte. Fullkrig ble riktignok foreløpigforhindret, meningen problemerble løst.Full krig26. desember, 1991 trakk Gorbatsjov segog fem dager senere ble Sovjetunionenoffisielt oppløst. Nå var det ingen som kunnehindre en full krig i Nagorno-Karabakh. Etaspekt som må nevnes var at Armenia ogAserbajdsjan formelt ikke var i krig, ettersomkonflikten stod mellom den aserbajdsjanskesentralregjeringen og en aserbajdsjanskutbryterprovins. Men fra første dag strømmetpenger, materiell og økonomisk hjelp, våpenog frivillige fra Armenia inn i Nagorno-Karabakh. Våren 1992 tok armenerneinitiativet og sikret raskt en forbindelsemellom Armenia og Nagorno-Karabakh.Etter en etter forholdene rolig vinter fortsattefremgangen våren 1993 og hele Nagorno-Karabakh var snart på armenske hender. EtAserbajdsjanere på flukt fra armenske styrkeravgjørende vendepunkt kom da armenskeopprørsstyrker invaderte selve Aserbajdsjanog tok byen Kelbajar. Armenia og regjeringeni Nagorno-Karabakh fikk sterk kritikk fradet internasjonale samfunnet og mistetmye sympati. Utover høsten og vinteren1993-94 var det tydelig at armenerne villevinne militært, ikke minst da den regulærearmenske hæren kastet seg inn i kampene.Mens den aserbajdsjanske hæren i stor gradbestod av umotiverte og dårlig trente soldater,var armenerne ved godt mot. Som en soldatuttrykte det; «Du vet at noen få kilometerbak deg er de gamle, kvinnene og familiendin. Da er du villig til å satse alt». I mai 1994signerte Armenia, Nagorno-Karabakh ogAserbajdsjan en våpenhvile som fortsatt stårved lag. På dette tidspunktet kontrollerte«Da grensene innad i Sovjet ble satt i1921, var det Josef Stalin som haddeansvar for nasjonalitetsspørsmål iunionen. Han benyttet seg av splittog hersk taktikken for å holde etniskeminoriteter nede.»armenerne hele Nagorno-Karabakh, samt syvomliggende aserbajdsjanske distrikter, noesom til sammen tilsvarte mer enn 14 prosentav Aserbajdsjans samlede territorium.Krigen hadde utvilsomt vært sværtblodig og de samlede tapstallene lå påover 30.000. Begge parter hadde gjort seg22

zzzskyldige i krigsforbrytelser. Den verste varden armenske massakren på over 500 sivileaserbajdsjanere i Khojaly 26. februar, 1992.Aserbajdsjanerne på sin side hamret løs påStepanakert med artilleri i flere månederuten å ta noe som helst hensyn til sivile.Flyktningproblemene var massive på beggesider, 250.000 armenere flyktet til Armeniaog 520.000 aserbajdsjanere måtte flykte fraokkuperte områder. Mange av armenernekunne senere vende tilbake til Nagorno-Karabakh, mens aserbajdsjanerne fortsatthar en tøff tilværelse som flyktninger.Konsekvenser og det internasjonalesamfunnetHvorfor ble denne konflikten så blodig ogforbitret? Det første spørsmålet er enklestå svare på. Tilgangen på håndvåpen ogmer avansert utstyr som helikoptre ogstridsvogner var meget god for begge parter.Den Røde Armé hadde store våpendepoteri Kaukasus. Korrupsjon var utbredt og bådearmenere og aserbajdsjanere plyndret ogkjøpte våpen på det svarte markedet i storstil. I tillegg blandet Russland seg aktivt innog forsynte begge parter med både pengerog våpen. Mange russere kjempet ogsåsom leiesoldater. Fra 1991 var Russland iferd med å miste innflytelse i de tidligereSovjet-republikkene og flere av dem vendteseg mer mot vest. Ved å påvirke og væreaktivt til stede i Nagorno-Karabakh så derussiske myndighetene en mulighet tilfortsatt å styre utviklingen i Kaukasus. Etterselvstendigheten i 1991 viste Armenia en merpro-russisk holdning enn Aserbajdsjan. DerSovjet i større grad hadde støttet Aserbajdsjan,kom russerne til å helle mer mot Armenia.Spørsmålet om hvorfor konflikten utvikletseg til full krig er vanskeligere å besvare.Da Armenia og Aserbajdsjan erklærte segselvstendige i slutten av august 1991, haddeallerede voldsspiralen kommet langt, etterat Sovjetunionen, som hadde liten erfaringmed slike interne konflikter, mislyktes i åbringe situasjonen under kontroll. For tonye stater kunne krig være en måte å samlebefolkningen på. Historiske erfaringer,spesielt folkemordet i 1915, lå i bakhodet påarmenerne i Nagorno-Karabakh og skaptenaturlig nok frykt for å leve under muslimskherredømme. Aserbajdsjan hadde folkerettenpå sin side, ettersom Nagorno-Karabakhifølge internasjonalt anerkjente grenservar en del av Aserbajdsjan. I tillegg kunneAserbajdsjans korrupte og udemokratiskeregjering vende oppmerksomheten bort frainterne problemer ved å fokusere på en ytrefiende.Krigen i Nagorno-Karabakh var ikke noenkonflikt på linje med, for eksempel, Israelog Palestina med en totalt overlegen partmaterielt og økonomisk. Tvert i mot varpartene i utgangspunktet ganske likeverdige.Også hva internasjonal støtte angår er bildetnyansert. Armenerne er kristne og armenskeeksilgrupper, spesielt i USA og Frankrike, haren viss innflytelse. Dette er med på å skapesympati for armenerne i vesten. Derimoter Nagorno-Karabakh formelt en del avAserbajdsjan. De armenske soldatene fraNagorno-Karabakh krenket folkeretten dade inntok aserbajdsjanske områder, områderde fortsatt okkuperer, noe som er et stortdiplomatisk problem for Armenia. DessutenMange aserbajdsjanere, som dette eldreekteparet, lever fortsatt i flyktningleire.er Aserbajdsjan en stor oljeprodusent ogmange vestlige regjeringer ønsker derfor etgodt forhold til landet.Hva nå?Umiddelbart kan det se ut som om Armeniaog armenerne i Nagorno-Karabakh var destore vinnerne da fredsavtalen ble signert i1994, men seieren hadde en bitter bismak.Tyrkia stengte sin grense til Armenia,noe som ga den armenske økonomienen alvorlig knekk. Internasjonalt er detogså et diplomatisk problem at armenskestyrker okkuperer 14 % av Aserbajdsjan. ForAserbajdsjan er hovedproblemet forutentapt prestisje og økonomisk tap som følge avokkuperte områder, de mange flyktningene.De fleste av dem lever fortsatt under desamme usle forholdene som da våpenhvilenble signert og hele konflikten står mereller mindre på samme sted. Nagorno-Karabakh har i dag et rent armensk flertallog styres som en selvstendig republikkmed nære økonomiske, sosiale og militærebånd til Armenia. Området har erklært segselvstendig, men har ikke blitt anerkjent avnoe land, selv ikke Armenia. Mens Armeniaog myndighetene i Nagorno-Karabakh kreveren folkeavstemning om områdets fremtid, noesom i praksis ville innebære selvstendighet,krever Aserbajdsjan at Nagorno-Karabakhforblir en del av Aserbajdsjan, dog med sværtutstrakt grad av selvstyre. I 1998 ble RobertKorcharian valgt til president i Armenia.Korcharian kommer fra Stepanakert og harbygd sin politiske karriere på kampen for etselvstendig Nagorno-Karabakh. Under krigenvar han først leder for Nagorno-Karabakhsforsvarskomité og fra 1992 president. IAserbajdsjan har Ilham Aliyev vært presidentsiden 31. oktober 1993, da han overtok etter sinfar. Han var et sentralt medlem av politbyråeti Sovjetunionen på 80-tallet og kjempet heleveien innbitt for at Nagorno-Karabakh skulleforbli en del av Aserbajdsjan. Det er medandre ord to ikke spesielt kompromissvilligepresidenter som sitter ved makten. Likevelhar Robert Korcharian og Ilham Aliyev flereganger hatt samtaler, men uten konkreteresultater. Imens vokser frustrasjonen påbegge sider, hos aserbajdsjanerne over uløsteflyktningproblemer og okkupasjon, og hosarmenerne over manglende fremgang ogforståelse for kravet om selvstendighet. Hvertår rapporteres det om skyteepisoderpå grensen mellom Aserbajdsjan ogNagorno-Karabakh og risikoen for enny krig er alltid til stede.Kilder- Imperiet av Ryszard Kapuscinski( Aschehoug 2004 )-www.wilkipedia.org-www.azer.com(azerbaijansk informasjons- ognyhetsside )-www.nkr.am(Nagorno-Karabakhs regjeringsoffisielle internettside )- Artikkel i Hvor hender det? av DanielHeradstveit, 23.02.04. Magasinet utgisav Norsk Utenrikspolitisk Institutt.- Artikkel i Aftenposten av Per KristianAale, 26.08.0623

MUSIKK:et kosmisk skolekorpsbekjennelserI Adresseavisen 4. augustkom Seid med en passendekosmisk fallitterklæring:tekst: Even Onsagereven.onsager@student.uib.nofoto: Steffen «Gregers» HåndlykkenI verden slik vi kjenner den er det tofenomener hvis utstrekning er uendelig;universet og dumheten. Vi har, som band,søkt de ytterste grensene for begge, og tittetover på den andre siden. Det var ikke noepent syn som møtte oss. Vi er skremt, og avhensyn til egne og andres helse, tør vi ikke tadette lenger. Med vennlig hilsen Seid.- Vi var fornøyde med den, sier Jørgen,gitarist, vokalist og kosmisk man of mystery.- Den tar den helt ut, sier jeg med et smil.Konsert, for fanden!Men denne artikkelen skal ikke handle omfallitterklæringer, dumhet eller universet.Den skal handle om gammelt vennskap,unge menn og hvorfor kosmisk piratrockikke gjør utslag på hitlistene. Den skal ogsåhandle om et veldig bra bands stolte avskjedmed sitt ufortjent begrensede publikum.Men hvem bryr seg med det nå? Det erkonsert, for faen, og hvis man bare skal tenkepå morgendagen, kommer man aldri til å gåned med flagget til topps.Seid har også ny plate ute, Creatures ofthe Underworld. På omslaget er de håretehodene til våre venner plassert oppå hodenetil personer fra et utsnitt fra et ikke navngittHieronymus Bosch-maleri. Så teit humor fårman kanskje bare av å ha spilt sammen i 13år, men vi snakker tross alt om et band medmedlemmer som kaller seg blant annet BurtRocket, Jürgen Kosmos og Organ Morgan.Grunnet denne skribentens elendigeintervjuteknikk, vil vi aldri få noen forklaringpå disse navnene, men det er kanskje likegreit. Teit mystikk er mye av appellen tildette bandet, og det skal de få lov til å ta medseg i graven, vi kan unne dem såpass.Kjell BækkelundJeg sitter sammen med Bernt (Burt Rocket)og Janis (som virker som det er kallenavn idet virkelige liv også) utenfor konsertstedetMir på Grünerløkka i Oslo, og får en litenhistorietime. Bernt begynner:- Vi begynte vel høsten 92, tror jeg. Jeg kikketi fotoalbumet her forleden og der fant jegbildet fra den første demo-innspillingenvår, som var i påsken 1993. Jeg kan dateredet på sveisen min. Helt kort, men medlugg til haka. Den fikk jeg betalt av farenmin for å fjerne til konfirmasjonen, somvar i 1993. Så da har vi holdt på i 13-14år. Det kommer jo an på når man anserbandet som et band.- Man skal vel alltid sette starten så tidligsom mulig, er det ikke sånn, særlig nårman setter punktum for en karriere?- Jo, klart det.Så da sier vi det. Men hvorfor er det sluttnå, nå som det andre albumet omsiderer på gaten?- Det er blitt familieforøkelse på et par,og jobb og skole og sånn. Og vi er spredtfor alle vinder, så da kan vi like gjernebare kule’an til det måtte passe, 2012kanskje?- Når dere er blitt så kjente gjennomjungeltelegrafen at....

- …Vi er blitt et kultband, hehe. Vi haddeavskjedskonsert hjemme i Arendal for 10år siden også, da et par av oss skulle flyttetil Trondheim. Det er klart at det å haavskjedskonsert betyr ikke at man slutter åeksistere og at bandet dør.- Tenk bare på Kjell Bækkelund.- Ja, ikke sant. Det åpner jo bare mulighetenfor en reunion. Vi spøkte om at ifølge mayakalenderenskal det skje noe stort i 2012. Såfor å ikke skuffe, burde vi kanskje klare åstable noe på beina igjen til da.System i galskapenI og med at dette er et bandintervju, slippervi ikke unna det mest opplagte spørsmåletdenne gangen heller.- Hva slags musikk hører dere mest på, hardere veldig forskjellig smak eller?- Veldig vid smak. Men vi har en felles greiemed 70-tallsrock, psykedelia, spacerock...- Prog?- Litt prog også.- Det må vel gå an å trekke inn King Crimson,skyter Janis inn. - Can er også en ganskeappellere til de fleste.- Ja, idag må du jo se bra ut også. Det er ofteviktigere hvordan du ser ut enn hvor godtdu spiller. Han sjefen i Bonnier Amigo sa dethelt åpenlyst i et VG-intervju, etter å ha signaAylar og gitt ut «Boys Boys Boys» at «Det erjo ikke musikken som selger, men personen».Og jeg skjønner det jo, han er vel lei av å giut band som selger fem tusen plater. Han varklar for å tjene litt penger.- Og fem tusen, det er vel et ganske bra salginnen nisjemarkedene.Et jævla skolekorps- En annen ting jeg lurte på: Den musikalskefilosofien. Eller man har vel kanskje ikkeegentlig en musikalsk filosofi, man bare,æææh, spiller?Janis lar seg ikke affisere av det elendigespørsmålet og svarer:- Vi har jo en viss idé om at hvis vi blir ferdigmed en låt uten å krangle må det være endårlig låt. Bernt er enig:- Ja, det er klart. Alle låtene vi har skrevet, haralle bidratt på. Det er en jævlig tidkrevendeprosess Det er vel derfor vi ikke har laga femalbum. Eller vi burde vel egentlig hatt ti påalle åra vi har holdt på. Med sånne band somgir ut mange album, der er det gjerne énmusikalsk leder, som lager låtene og diktererhvordan de andre skal spille. Det er klart,hvis du skal være aktuell og drive businessmå det nesten være sånn det fungerer.- Litt som Brian Wilson i Beach Boys påsekstitallet: 20 album på åtte år.- Ja. Og så har man jo Big Bang - ØysteinGreni. Sånne band kommer seg opp og framog gir ut skive etter skive. Men ikke alltid likebra skiver, ler Bernt.- På en måte synes jeg man kan høre påmusikken til Seid at den er resultatet av flerepersonligheter.- Et jævla skolekorps, ler Bernt- Jeg mente det som en positiv ting, forsikrerjeg, og Bernt blir alvorlig igjen.- Vi er jo fornøyde med skiva. Selv om låtenesitter lengre inne enn elefantfødsler.åpenlys referanse.- Noen av sangene er veldig åpne, med en littuvanlig sangstruktur.- Jørgen har jo også hørt mye på forskjellig,spansk musikk. Og Balkan-musikk, onkelenhans spiller i noe som heter Balkanensemblet.Det er jo rimelig sprengte greier.En rar takt her, en rar takt der...- Veldig vanskelig å spille.- Veldig lite system. Du må nesten lære detutenat, tror jeg, sier Bernt, men Janis eruenig:- Det er vel mer det at det er vanskelig å sesystemet tror jeg. Det er alltid en eller annenform for struktur. Den er ikke nødvendigvisoppe i dagen, men... Han tar en kunstpause.- Og sånn er det jo også med endel av Seidtingeneogså, de trenger ikke nødvendigvisvære så veldig mye mer kompliserte ennen vanlig poplåt, men de fremstår slik, hvisdu ikke har hørt det før og hvis du ikke vethva du forholder deg til. Det er enkelte låtersom har kun er tre-fire temaer som er skruddsammen på en finurlig måte.I skyggen av Aylar- Det er vel ikke helt samme markedet forprog-strukturer som det var på syttitallet,kanskje?- Det er en ting for spesielt interesserte.- Det blir jo det, samstemmer Janis.- Man kan jo si det om mer og mer musikk,egentlig. Til og med «fin og lett å høre på»-popmusikk er jo blitt et nisjeprodukt. LochNess Mouse, for eksempel. De er fremdelesveldig små, og det på tross av at det burde- Stonegard solgte vel fem tusen av sinforrige plate og det er jo et relativt stortband i Norge. Vi har kanskje solgt tusen avførsteplaten vår.Lykkelige som småDistribusjonsmessig er Creatures of theUnderworld så langt litt i limbo. Det lyktesAtrium å spore opp et eksemplar på BigDipper i Oslo, der vi ble fortalt at platen«gikk unna».- Så bra, sier Bernt. - Vi har også distribusjontil Platekompaniet i Trondheim og Apolloni Bergen. Distribusjon i Norge er et åpentspørsmål ennå, offisielt slippes ikke plata fraplateselskapet før uti oktober på kontinentet.De driter i hva vi gjør her oppe i Norge, menfor deres del er plata ennå ikke sluppet. Dedriver og jobber med sine kontakter igjen.Plateselskapet vårt, Sulatron, består av énmann, og han holder på og flytter til Sveitsnå. Eller var det Østerrike?- Lurer på om det var det ja, sier Janis.- Så han har jo sitt å styre med også.- Er det en person dere har møtt tidligerepå turné? Eller sagt på en annen måte, hvafår en til å velge et enmannsplateselskap iTyskland?- Han dukka opp på konsert i Berlin.- Ja, det var første gang vi så noe til ham.Han har vel dukket opp flere ganger. Så bledet noe mailkontakt, og så dukket han oppi Trondheim og fikk en guide til Norge avorganisten vår.- De var på biltur på Vestlandet.- De fant tonen, de. Så det funka bra.25

SEID:- norsk kosmisk rockeband, hovedsakeligfra Arendal, flyttet senere til Trondheim, nåspredd for alle vinder.- har holdt på siden 1992, med varierendebesetninger.- nåværende besetning: Burt Rocket (bass ogsang), Jürgen Kosmos (gitar og sang), Janis(gitar), Organ Morgan (orgel og synth) og JanSpaice (trommer)- gitt ut to album, Amongst the monster flowersagain (2002) og Creatures of the Underworld(2006) samt etpar singler- tok nylig avskjed med sitt trofaste publikummed konserter i Trondheim, Tyskland ogOslo.- Atrium var på den absolutte konserten, påMir i Oslo- mer info, samt musikksnutter, på Internett:www.kosmonautes.com/seid og www.myspace.com/seidrock- Han er en hyggelig fyr, og har gitt ut veldigmye kule plater.- Hvis man skulle samarbeide med storenorske aktører måtte man gjort ting somføltes meningsløst. Man føler ikke at musikkenman har å tilby har noe å gjøre på detstore kommersielle markedet, og da er detbedre å være lykkelig som liten. Da er tingvår idé.- Så selv hvis ting hadde skjedd på derespremisser?- Det tror jeg ikke...- Det er selvfølgelig en hypotetisk situasjon.- Hypotetisk sett hvis det plutselig ble sånn atdet ble veldig populært hadde det ikke værtsånn at vi skulle nekte for å spille på Rockefeller,det er ikke det det står på, sier Janis.Bernt er mer skeptisk.- Uansett ville det ikke skjedd på våre premisser.De aller færreste band i verden har kontraktpå deres premisser. Det er tautrekkingmellom dem og plateselskapenes kommersielleinteresser. Med Turboneger skjer detantagelig på deres premisser, fordi de er likeforbanna interesserte i å håve inn gryn somplateselskapet. Så de er sikkert ganske enigesånn sett, hehe.Grunnmur av surfeplaterSeids første plateselskap var også en enmannshistorie.Som gikk konkurs.- Det er vidløftige avtaler i utgangspunktet.Når hverdagen kommer og hans utgifter erbetalt og våre utgifter er betalt så har salgetstoppet opp og det er ikke noe overskudd åfordele.- Da sitter vi på øvingslokalet med kartongpå kartong med cder som står der til spott ogspe. Hva faen skal vi gjøre med driten?- Vi har vel ikke så mye igjen nå. Vi har veletpar hundre igjen av den første skiva.- Og det er faktisk andreopplaget. Ogdet var jo en grunn til at vi måttetrykke et andreopplag. Da erdet verre med TremoloWankerssk i v a ,hehehe.Dette er surf-sideprosjektet til noen i bandet.På tross av gode kritikker, blant annet i Dagbladet,ble det så som så som med platesalget.- Den skiva står der til spott og spe, sier Bernt.- Den plata kan jeg sikkert legge grunnmurmed for å bli kvitt alle de jævla platene.Fri flyt/fritt fall.Hvordan den nye kommer til å selge i utlandeter helt avhengig av hva slags distribusjonsavtaleplateselskapet kommer til å ordne.- Og det blir jo litt vanskeligere denne gangeni og med at vi ikke kommer til å turnerenoe særlig med den skiva her, og da blir detikke anledning til å spille masse konserter ogpushe cder. Det er litt spennende.- Dere må bare la den seile sin egen sjø.- Ja. Men man gjør mye bare ved å brukeInternett, og sende cder til interesserte ogden greia der.Bernt nøler et øyeblikk.- Men man må ikke tenke butikk hele tidenheller. Det er jo tross alt ikke butikken som erdet viktigste, det er musikken.- Nå hørtes det ut som jeg var mer interesserti børs enn katedral, unnskylder jeg meg.- Jeg var bare interessert i det, for det er alltidinteressant med små band og hvordan deordner seg.Alle suksesshistorier er like. Den sleskemannen med pengesekken er den samme ialle land og til alle tider. Men den sære bookingagentenfra Nederland, i Seids tilfelle kjentsom Pascal (noen ganger også «den dansendebjørnen»), og enmannsplateselskapet fraTyskland, som egentlig ikke har så mye tidtil artistene sine fordi han er iferd med å flyttetil Østerrike, er ofte de virkelige stjernene påpophimmelen, de som gjør det gøy. De er fattigeog glade og entusiasmen kjenner ingengrenser. Man kan trekke det langt. For eksempel13 år.- Ikke noe problem, sier bandet og godtarunnskyldningen. De ønsker oss en god konsertsenere i kveld. Lykke til!, sier jeg tilbake.Og vi blir enige om at Atrium bør kommepå neste avskjedskonsert.

ANMELDELSE:som endrømtekst: Even OnsagerEven.Onsager@student.uib.noDet er fire år og entrommeslager siden sist, ogSeid har slått på stortrommaog etterlatt seg et storslåttdokument som står i stilmed deres høye ambisjoner.Dessverre trenger ikke detbety at resultatet står i stilmed ambisjonene.Lydbildet er ganske distansert og grøtete, ogman skal det bandet selv sier om at produksjonenpå platen er «ti ganger bedre enn påden forrige» med en solid klype salt. Detfungerer bedre på de mer prog-rock-aktigepartiene enn på de mer energiske og det ermange fine detaljer, men noe av det energiskelive-preget er borte, hvis man sammenlignermed gamle sanger som «Jellyfish» og«Meet the Spacemen»Balkan-funkMen platen starter flott med «Café Lola»,hvor det voldsomt insisterende orgeletspiller en kosmisk hvirvelmelodi hvor det fårstøtte av en like insisterende saxofon. Etterhvertløsner grepet og en svevende vokalkommer inn. Det er mystisk og vakkert.Men ingenting forbereder en på neste del,der en helt annen melodi kommer inn oggjør sangen om til noe som best kan omtalessom Balkan-funk. Det heftige tempoet erdansbart, noe som gjør at man skulle tro atSeid kunne fått folk til å danse hvis det haddevært misjonen deres. I løpet av fem og ethalvt minutt skriver Seid et musikalsk manifesti miniformat, og stilen er satt.Neste sang, «Creaturesof the Underworld»,er hakkettøffere i trynet ennforgjengeren, med mørke orgeloggitartoner som virkelig skal gi et musikalskinntrykk av tittelen. Denne sangentar imidlertid også en venstresving mot ennesten tøvete øst-europeisk ompa før denvender tilbake helt mot slutten, og føyerseg derfor inn i samme tradisjon som «CaféLola».En drøm og en ond gnom«Swamp Doom» er nesten lattervekkende isitt gotiske dilldall. «I’ve been stuck in thisswamp for the last hundred years» synges dettruende, men det høres mest tøvete ut. Detsamme med orgel-avslutningen med ond, lyslatter. Dette er sånt tull man bare kan slippeunna med hvis man har noe å komme medmusikalsk, noe denne sangen heldigvis har.«Evil Gnome» viser også at bandet kan væresin egen verste fiende med vanvittig tøvetetitler som går på tvers av det bandet musikalskstår for. Når man kommer over dentøvete tittelen er dette en stilig sang, med enKing Crimson-aktig (ca. Red) intensitet somtenderer mot jazz i mellomspillene.Problemene stopper heldigvis her.«Dragons & Demons» er en liten perle, etsvevende mesterstykke som går enda tydeligerei King Crimsons fotspor men utviderperspektivet mot en sterkere identitet ennde anonyme flinkisene i Crimson. Også herblir det plass til et mellomspill med temposkifter,men her er det bedre integrert enni de tidligere sangene på platen og gir dethele et mer sømløst preg.«Moonprobe» er en vanvittigvakker instrumental og muligens platensbeste melodi. Her holdes det enkelt, medrepeterende temaer med små variasjoner ogingentemposkifter.Det fortsetter likebra, med «Starla’s Dream». Medinsisterende tempo og synkopert rytmeminner denne sangen mest av alt om Motorpsychoi et spesielt inspirert øyeblikk, og hvisdenne sangen hadde vært på Motorpsychosklassiker «Let Them Eat Cake» ville den ikkebare ha glidd rett inn, den ville også ha fremståttsom et høydepunkt. Hver melodiskesving virker like inspirert og hver instrumentaletouch gir like mye mening. Avslutningen«Flight Towards The Sun» fortsetter i sammespor,bare uten vokal, og jammer seg i veigjennom umerkelige musikalske overgangertil et mer enn verdig punktum for Seids karrière.Ja, men...Noe av det mest negative man kan innvendemot Creatures of the Underworld er at Seid erenda bedre live. Dette beviste de til fulle påen fullstappet konsert på Mir. Der det på studioinnspillingenekan høres litt dødt ut, erde hele tiden på hugget live. Det er rett ogslett mye morsommere enn å høre på platen.Sangene ble tilført energi, og bandet tok segselv mindre seriøst, uten at de vanner ut dekomplekse sangene. Gamle sanger som «Jellyfish»og «Meet the Spacemen» var andrehøydepunkter, og et stykke uti konsertenspilte de også garasjerock-klassikeren «I HadTo Much To Dream Last Night» (opprinneligmed The Electric Prunes) til stor jubel frapublikum.Med Creatures of the Underworld etterlaterSeid seg et dokument som gir et godt bildeav bandets forskjellige sider. Jeg skulle bareønske at den var like god som de er på konsert.27

Foto: Matz Lande

Foto: Birgitte Norsen

KULTUR:OddvarTorsheim:Ein Introduksjon til fenomenet.Tekst: Hjørdis Maria Longvapistasjeis@hotmail.com«Navleskodar i halvliter» 1982: Det ligg mykje grums i botn av glaset.Han byrja si karriere som kunstnar ved kjøkkenbenkenheime i seksårsalderen. Han harvore sjømann, levd bohemlivet i Københamn,teikna sex-fikserte teologar, frodige kvinnermed appelsinhud, forknytte bikkjer. Han harblitt klaga for både blasfemi og pornografi,og gjort nytolkingar av Beatles og Bob Dylanpå nynorsk, akkompagnert av trøorgel ogsopransong. Eit mindre straumlinjeformamenneskje enn Oddvar Torsheim skal duleite lenge etter.Ein kålrabi utan likeEg kjem ikkje i hug nett kva det var, somgjorde att eg fekk augo opp for Torsheimen.Det kom vel litt i rykk og napp trureg. Illustrasjonar i gamle utgåver av Syn ogSegn, som eg bladde febrilsk gjennom, påjakt etter bakgrunnsstofftil skulestilar. Bileteeg slumpa over på einog anna stovevegg.Anekdotar far min harfortalt. Eg hugsar godtden gongen ein kamerat av meg, i ei blandingav pur ekstase og vantru, skildra detklanguniverset han hadde funne på Tur-ReturBlues. Han hadde kjøpt skiva litt på måfa oglatt seg friste av referansen til Dylan, menetter første gjennomhøyring var det berreTorsheim som låg i kjeften på han. Det eruråd å settje merkelapp på ein slik karakter,det er for mange avvik frå normalen, nestenkun avvik faktisk. Han er like mangefasettertsom eit flugeauge, og spelar litt på alle strengane.Sjølv hevdar Torsheim at han er omlaglike spontan som ein kålrabi. Vel, han om det,men, nokon tørrpinn er han definitivt ikkje!Biletmakaren OddvarHovudpersonen sjølv kallar seg ikkje kunstnar.Han kallar seg heller biletmakar, medterapeutiske musikalske sidesprang. Det er eivaskekte eldsjel vi har med å gjere. Ei eldsjelutstyrt med auger som ser, og ein kreativ kapasitetav uante dimensjonar. Når du først harsett eit bilete, er det lett å kjenne att den torsheimsketonen. Det særprega formspråket,den skarpe streken, forteljingane som ligg ogduvar bak dei karikerte framtoningane. Det«en sterkt forkjølet Joe Cocker med jet-lag ogalvorlege astmaplager»som først og fremst kjenneteiknar bileta tilTorsheim, er korleis dei tek opp viktige, bådetidlause og samtidige tema og skildrar desseved hjelp av galgenhumor, skarp ironi ogflust av fiffige detaljar. Motiva stort sett veldigstiliserte. Dersom ein skal freiste å settjeOddvar Torsheim si verd inn i ein kunsthistorisksamanheng er det nærliggjande å nemneteikneseriesjangeren, surrealismen (eller surrealisme,som hovudpersonen sjølv ville hasagt det) og amerikansk popkunst. Popkunstenslo gjennom på midten av 60-talet, ogvar ei sterk inspirasjonskjelde for den ungelovande Torsheim, noko som særleg kom tiluttrykk noko seinare i karriera. Han lot seggripe av den sterke fargebruken, symmetrienog det strengt stiliserte uttrykket. Det erlikevel ein dryg skilnad mellom den typiskeamerikanske popkunsten og det uttrykketvi finn hjå Torsheim. Han målar heller dobbeltmoralskevestlendingar og skruppellauseutbyggjarar, enn einsfarga hermetikkboksarog hamburgerar.Du skal ikkje grave djupt for å finne eialvorleg kjerne bak det humoristiske skaletbileta har. Eg synest det kan vere høveleg åskyte inn eit sitat av Piet Heinomtrent her: «Den der tar spøgkun for spøg, og alvor kunalvorligt, den har faktisk fattetbegge dele ganske dårligt». Detfinnest vel knapt nokon sommeistrar balansegangen mellom humor ogalvor betre enn Oddvar Torsheim.Småbyoriginalen med det raudeskjerfetOddvar Torsheim er ein vaskekte sunnfjording.Han kjem frå Naustdal, men bur no i eitkvitt rekkjehus i Halbrendslia i Førde. Der30

«Christian Sjåvinistian» (Frå Syner i Syttiåra) “-Slik dethar vore bør det alltid vere!«Kverna som står og mel og mel på havsens botn» (Frå Syner i Syttiåra)har han budd heilt sidan han kom heim, etterå ha studert i Danmark. Eigentleg haddeOddvar tenkt seg ut i den store stygge verdi.Han skulle til London, til Paris, til Bergen(!),men det vart aldri til at han flytta derifrå.«Eg sit bom fast i åndenes vertikaldelte hus.Det er det eg kallar heimen min, for alt harskjedd innanfor desse veggane. Det er sjel ikvart knivstikk.» Kanskje fekk Oddvar nokluft under vengane i ungdomsåra? Før hanslo rot i Hasbrendslia, var det nemlig litt avkvart Oddvar hadde føre seg. Dei vanlegeskulefaga hadde aldri vore det heilt storeinteresseområdet, han føretrakk å drodle iskrivebøkene. Ei lita tid jobba han på møbelfabrikkpå Os utanfor Bergen, men det varikkje akkurat noko høgdepunkt på karrierestigen.Like før han fylte 18, tok Oddvar segjobb som messegut og reiste ut på sjøen.«Det var eit flytande absurd teater, veitdu. Eg har aldri vore så redd og aldri ledd såmykje i mitt liv. Men det var tøft altså. Og dervar ingen krisepsykiater om bord, nei. Det erdet overalt no, veit du.»(Oddvar til Dag og Tid, 30.05.1996)Det var far til Oddvar som sørga for at hanrodde seg på land att. Han sendte inn nokreteikningar til Kunst og Handverkskulen iBergen. Følgjeleg fekk Oddvar, som nett dålåg og skvulpa på det indiske hav, plutseleg eittelegram frå Noreg. Han gjekk tre år på skulei Bergen(1957-60). Kunstnardebuten haddehan på haustutstillinga i 1963 og dermedvar tonen sett. Han reiste til Københamn påmidten av 60-talet for å studere ved CharlottenbergGrafiske Skole Det var meininga athan skulle vere der eit halvt år, men det skullegå ytterlegare 6 år før han vende snutenheimover. Opphaldet i Danmark har sett sinedjupe spor i Oddvar. Det var ei tid prega avhyppige vertshusvisittar, kalde hyblar ogmykje både av inntrykk og uttrykk. Ein kanlett tenkje seg at kontrasten vart skarp nårein kjem frå eit slikt liv og busett seg i einsmåby på vestlandet. Førde er rett nok ein by,men det er ikkje akkurat verdas navle. Den eri alle fall ikkje stor nok til at ein karakter somOddvar kan stikke seg vekk i mengda. Folk iFørde veit veldig godt kven Oddvar Torsheimer, og fleirtalet har ein torsheimstrek eller tohengjande på veggen. So godt som kvar dager han å sjå ute på tusletur, med ei veske overskuldra (der ei av dei mange notatblokkeneheld hus) og eit raudt skjerf i halsen. Dethadde vore ein sensasjon i Førde dersom Torsheimenskulle finne på å gå utan det raudeskjerfet om halsen. Skjerfet vert ofte tolkasom eit politisk symbol. Kanskje er det eintanke, men det originale raude skjerfet haddenok anna opphav. Nokre år utpå 70-talet fannOddvar saman med Magnhild. Dei to giftaseg og fekk dottera Jorunn saman. Ekteskapetheldt ei 10 års tid. Då tok Magnhild med segdottera og flytta til Bergen, og seinare Oslo.31Det var den gongen då Oddvar og Magnhildskulle skilje lag, at dei delte ein raud juledukmellom seg. Oddvar sin del knytte han kringhalsen.SyttiåraHan kom til Førde midt i ei tid då politiskpolarisering var tonegivande for samfunnslivet.Der, som so mange andre stadargjaldt utviklingsoptimisme og industrialiseringover ein låg sko. I kjølvatnet av denneutviklinga vaks det fram protestrørsler, somoppmoa folk til å ta eit steg attende og tenkjeseg om. Det vart mana til kamp frå alle hald,raudt mot blått, bygd mot by, kvinner motmenn, lista er so godt som endelaus. I dettelandskapet fann Oddvar Torsheim ei nisje.Han illustrete tidsånda med skarpe strekar.Det var illsinte traktorfeministar, trongsyntekapitalistar, ja- og nei-folk, og oljeplattformer,samt ein heil stim misnøgde fiskar.Det skal ikkje stikkast under noko som helstslags sitjereiskap at Torsheimen høyrer til påden raude sida av gjerdet, politisk sett. Særlegkan vi spore engasjement i forhold til EUdebatteni 1972 og 1994, då han laga motivfor plakatar og kort til støtte for nei-sida.Elles er miljø- og utviklingspolitikk, samt dengrelle kontrasten mellom rik og fattig, temasom ofte kjem att. Fleire kritikarar har rosaOddvar Torsheim for den emna han har tilå ta politiske standpunkt i kunsten utan at

«Den nakne Maja på ridetur» 1986«V - for vestlending» 1970det vert platt og keitete. Det er for lettvint åstemple den politiske kunsten til Oddvar somstirrig venstresidepropoganda. Han gjer ikkjeberre narr av dei store stygge kapitalistane ibileta sine, røyndomsfjerne idealistar og mislukkamjuke menn vert og tekne inn underden torsheimske lupa. Jamvel tvilaren har fåttsitt eige portrett. Høgdepunkt frå det hanproduserte i denne tida har kome ut i bokaSyner frå Syttiåra, som undertegnande kananbefale på det varmaste.Smådjevlar og kvinnekropparOddvar Torsheim heldt fram med å skildrestereotypar og tendensar i samtida utover på80-talet. No er det mellom anna politisk overvaking,jappetid og ubåtar som skal avbildast.Bok nummer to, Svarte Kvitingar er vart gittut til ære for åttiåra, som ein slags oppfølgjartil førre boka. Torsheim har eksprimentertmed ei rekkje ulike teknikkar opp gjennomåra: Litografi, bengalac, akvarell, oljemåling,pennteikningar og silketrykk for å nemnesomme. Den som har vore interessert i kunstentil Torsheim ei tid, vil leggje merke tilat fleire tema og karakterar går att. Mellomandre kan vi nemne den dobbeltmoralske,veldig norske vestlendingen, kapitalisten, denmotordrevne myggen (av og til forkledd sommotorsykkel), den tapte idyllen og religiøsemotiv. Oddvar vaks opp i ein strengt pietistiskheim. Han har henta fram att nokre avdei sterke kjenslene og inntrykka han sit attmed frå barndommen i somme av bileta sine.I mange måleri frå syttiåra kan vi sjå antenJesus eller engelen Gabriel kome ned frå detblå for å varsle dommedag og skjærseld tilmenneskja. Det erden fordømmandeog ubarmhjertigeGud som trer framfor oss. Ofte ser vi ogfandenivoldske smådjevlarstikke hovudasine fram, med kviteprikkar til auge og djerve glis. Torsheim harog via teologane mykje merksemd. Dei vertframstilte som forknytte og sex-fikserte. Isomme bilete veks det kvinnekroppar frami hovuda deira, i andre surrar dei sjølve somblodtørstig mygg kring frodige damefasongar.Det kompliserte forholdet mellom mennog kvinner er eit anna tema som har vore sentralt.Kvinnene har hovudrolla. Dei er frodigesom middelaldarenglar og stort sett avkledde.På syttitalet vart Torsheim skulda for å vereein pornografisk kunstnar. Kanskje var detspesielt sunnfjordingane som fekk bileta hanslitt i vrangstrupa. Han vart intervjua i pornobladetExpress i 1981, og vart spurt om sittforhold til kvinner og seksualitet. Det kjemfram av intervjuet at, Oddvar Torsheim slettikkje ser på seg sjølv som nokon pornograf,heller det motsette. Han er oppteken avkropp og seksualitet,men det er stort sett einforkrøpla seksualitet han«Oddvar Torsheim kjenner skildrar. Det fåfengde ogingen grenser»vanskelege. Likeins tekhan opp korleis kroppsfikseringi media har gittkvinner unaturlege idealog leve opp til, ved bilete som til dømes OliviasElev og Kvinne Med Appelsinhud. Karaneer ikkje like tydelege hjå Torsheim som sinefeminine motstykke. Dei er kantete, trongsynte,grådige, eller stakkarslege. Forutanteologane er typar som gjeng att: ChristianSjåvinistian, som seier at «slik det har voreskal det alltid vere», den sigarrøykande kapitalistenmed pondus, arbeidskaren og den

mjuke mannen. Den mjuke mannen er einstereotyp som stammar frå det politiske landskapetpå seksti- og syttitalet. Dette var eitid då dei tradisjonelle kjønnsrollemønsteravar gjenstand for krass debatt, og mangesleit med å finne seg til rette i ei ny rolle. Detmjuke mannsidealet vaks fram. No skullekarane lære å vise kjensler, vise at dei oghadde ei blaut kjerne. Torsheim skildrar denmjuke mannen med ei blanding av forakt ogsympati. Han er litt saueaktig og tafatt, er blitnesten kjønnslaus i kampen for å bli ein betremann. Likevel står ikkje motpolen fram somnoko betre alternativ.«Han der Michael Jackcon sa nei, forhan forstod ikkje kva nynorsk var. »(Oddvar til Dag og Tid, 30.04.96)Oddvar Torsheim kjenner ingen grenser.Korkje som biletmakar eller musikar let hanseg hefte ved omverda sine meiningar ellerinngrodde konvensjonar for kva som høyrestbra ut, eller ser fint ut. Han gjer stort sett somhan føler for, og dette er ein mann som følermykje rart. Det er ei voldsom kraft i svingnår Torsheimen står på scena. Han tramparrundt i takt og gir alt i songen, nærmast spyttarut låtane setning for setning. Det er stortsett nytolkingar av Beatles og Bob Dylandet går i. Svært frie nytolkingar på nynorsk,akkompagnert av hardingfele, trøorgel ogsopransong med meir. (Sopransongen erdet forresten dottera Jorunn som står for)Stemma til Oddvar manglar, sovidt eg veit,sidestykke i musikkhistoria. Det er ein slagsvrengd tenor vi har med å gjere. Av og til treffhan notane, av og til ikkje, det vil seie, hantreff vanlegvis ein slags note, men det er heiltuvisst kor vidt denne noten finnest på andreskalaer enn den torsheimske. Kritikarane harstrevd med å finne ein fullgod måte å skildredette noko spesielle uttrykket på. Nokre avforsøka har vore svært kreative: Han minnermest om «Pavarotti og ein sau», «ei bortkommenkråke som ristar av seg vinterhammenmens snøkorna drysser», «en sterkt forkjøletJoe Cocker med jet-lag og alvorlege astmaplager».Kor vidt dette er god eller dårlegmusikk er ein lite fruktbar diskusjon, det vii alle fall kan einast om, er at det er ekteføltmusikk, og ljod heilt utanom allfarveg. Sjølvseier Oddvar at han er ein amatør, som nyttarmusikken mest som eigenterapi. Han har gittut to skiver so langt. Den første heitte NynorskensSkog og kom ut i 1992, den andre kom uti 2000 og heitte Tur-Retur Blues. Begge platenehar selt godt. Her er eit av versa frå Torsheimensi nydikting av Beatlessongen Ob-La-Di,Ob-La-Da, nytittulert Larris Tok ein Farris.Larris tok ein farris alt før festen var begynt,Der han stod i døra med nytt slips.Martin-far sa: Forsvinn! Med eit typisk grynt,Han viste alt om Larris og om billeg nips:Martin-far super-star i skjorhagen,hugsar du den gongen då du stalfleske-skinka hans Sterk-Ola Bakken,midt under eit kommunevalNotat ved vegs endeDet er ikkje slutt på forteljinga om den karismatiskesunnfjordingen Oddvar Torsheim,no i desse dagar planlegg det norske samlagetå gje ut ei ny bok om han. Den skal komeut hausten 2008, når hovudpersonen fyller 70år. Vi gler oss. Enn so lenge vil eg råde allenyfikne sjeler til å ta ein nærare kikk på deibøkene som alt er utgivne. I tilleg til Syner iSyttiåra og Svarte Kvitingar har det kome utto bøker om Oddvar Torsheim. Den første erSusanna Frå Sunnfjord, som vart gitt ut i 1991og den siste, som eg har henta mykje skrattog inspirasjon frå til denne artikkelen er TvisyntTvilar, skrive av Katrine Sele, som kom utpå Skald Forlag i 2001.«EG! » (Frå Syner i Syttiåra)33

«he dykke duppa dykkedykken?»Under forskningsdagane i Bergen holdt professor GunnsteinAkselberg ved Nordisk Institutt i Bergen, eit foredrag omungdommars forhold til dialekt. Vi fekk òg eit møte medfem ungdommar frå Vennesla med deira svar.tekst: Ingrid Wicklund MesselIngrid.messel@student.uib.noI hjartet av Vest-Agder, òg kjent som IndreAgder, ligg Vennesla kommune, ein nabokommunetil Kristiansand. Det tek mellomeit kvarter og tretti minutt å nå fram til byen,tidsmessig avhengig av kven du køyrer medpå Vest-Agders ville vegar.Trass nærleiken til Kristiansand er ikkjedialekta blitt særleg utvatna eller gått imoteit bytalemål, heller det motsatte. Det varnett difor ein norskklasse frå Vennesla vgs.laga ein film, Mysteriet om Vennesladialekta,for å forske på den særeigne dialekta si. Deiunge språkforskarane vann då fjorårets Holbergprisfor nettopp å finne løysinga på mysteriet.Distriktet slår tilbakeI filmen får dei fram konkurransen mellomVennesla og Kristiansand og kor mykje betreSørlandsbyen alltid skal være. Ikkje berrespråkleg sett men òg kva byen har å by på avkultur og aktivitetar. Her svarar Venndølanetilbake: Kvifor dra til Kristiansand når dukan dra til sentrum? Språkguruen for allenordiskstudentar, Sylfest Lomheim, leiar iNorsk språkråd, seier engasjert i filmen korinteressant fenomen det dreiar seg om. Dethandlar om å være trygg på kultur og identitetsamt stolt over kven du er. På grunn avharseleringa og mobbinga dei kommunaneimellom, har det berre ført til at Venndølanehar nok ein grunn til å ikkje gå i retning avbytalemål.Ein endå meir skråsikker person vi møter,Vennesla si eiga Jorunn Stiansen. Ho nemneri fleng:-Å ha sterk holdning mod å ikkje skifte ho udog å møe bygda og dilekta bety.Altså ein sterk bygdekultur med språklegsamhald. Derimot seier filmen at om dulikevel har ein eller to foreldre frå ei anna kanti landet er moglegheitane større for å ikkje haei så utbreidd dialekt, men at flesteparten avandre unge i Vennesla reknar med at dei vilhalde på ho.Forandring frydarEit unntak frå språkretninga? ProfessorAkselberg seier klårt ja og nei. Dialekt eralt det auget vil sjå, men at det er ein variantav språket er det ikkje tvil om. Det sommange oppfattar som dialekt er gammaldags,korkje globalt eller moderne. Slik er det settfrå den retoriske ramma. Eit anna syn erreferanseramma, det vil seie at dialekt er detsom far eller bestefar har men at den i dag erutvatna og prega av kaos. Så kor langt tilbakeskal vi då gå? Om svaret er slutten på 1500talet, byjinga av 1600 talet så har vi då ikkjehatt dialekt på over 500 år. Mange byrjarkanskje ein samtale med å spørre om å låneein lighter eller kanskje spør; «Men kor er dueigentleg frå?» «Eg kunne ikkje høyre at duer derifrå», eller «Jau, eg kunne høyre at duer derifrå!» Altså den forestillinga personerhar om dialekt. Professor Akselberg seier sjølat han ikkje blir oppfatta som ein ekte vossingfordi han seier «noe, mye og se» istadenfor «noke, mykje og sjå». Då burde vel folkvære klåre over at det har vore i bruk i overhundre år? (det seier i hvert fall Akselberg)Den forestillinga vi har er til dels prega av deisalientuttrykka ei dialekt har, altså særeigneord. Ingen ville vel stusse når ein bergenserskarrar på r-en sin sjøl om den kun har vorei bruk sidan byrjinga av 1800 talet? Vi sombur i Bergen har godt fått med oss skilnadenmellom strilemålet og talemålet i Bergen. Vikan sjå ein liten parallell mellom Venneslaog Kristiansand mot Bergen og Sotra. I sistetilfellet trur ein vel at flesteparten heller villegge om frå strilemålet sitt, men at forskingsyner det motsatte. Det vi uansett kan væresikre på er at talemålet er i stadig forandring,og skulle ho stoppe opp så vil den faktisk døyut.Viss det var nokon som lurte på kva tittelentyder så er det venndølsk og tyder enkelt oggreitt; «Har dere dukka dere?»

BOKANMELDELSE:taushetenbrer segThomas F er breddfull avvisdom. Les.Tekst: Mari B. Hoemmari_hoem@hotmail.comKjell Askildsen, Thomas F’s siste nedtegnelsertil almenheten, Forlaget Oktober,1983De av dere som leste Dagbladet i sommerhar kanskje hørt om denne vesle saken – derble den nemlig kåret til den beste norske boksom er kommet ut i løpet av de siste tjuefemårene. Av ekspertjuryen vel å merke, folketvar av en annen mening. Og det er jo en kjentsak at eksperter er kjedelige, de driver oganalyserer og trekker paralleller i hytt og vær,og det er min mistanke at enhver ikke-ekspertsom leste ekspertens omtale av denne boka,ikke skjønte noenting. Og det i en folkelig avissom Dagbladet. (Hva slags tvetydig verden erdet vi lever i, kjøper jeg kommers, forventerjeg kommers.)Jeg for min del fulgte spent med i dennekåringen, helt fram til tredjeplassen, Genanseog verdighet, ble avslørt, det var jo den jeghadde planlagt at skulle vinne. Vinneren fikkjeg vite ved et tilfeldig øyekast på Dagbladetsforside etter et par dagers sørgeperiode,og dermed var jeg kurert. Jeg hadde jo heltglemt Kjell Askildsen.Hoppedansefremkallende elementerDet er nå bildet fader over til en norsktimefra videregående. Vi hadde vikar, en gammelmann, og den gamle mannen hadde med segen tosiders tekst, Carl, av Kjell Askildsen.Med det resultat at jeg, direkte etter skolen,hoppedanset (og jeg er ingen danser, endamindre en hoppedanser) til biblioteket, lånteThomas F´s siste nedtegnelser til almenheten,hoppedanset hjem, og tilbrakte resten avdagen på sofaen. Det var en fin dag.Thomas F. består av to noveller, hvoravden siste, tittelnovellen, består av 10 underkapitler.Boka er ikke lang, 68 sider skal væreoverkommelig for enhver som har en timeeller to til overs for litterær stimulering. Oghva handler den om? Den første, Carl Lange,handler om en mann som blir mistenkt for envoldtektforbrytelse, og om hvordan han påen merkelig selvdestruktiv måte gjør sitt for åmistenkeliggjøre seg selv ytterligere. En vanvittiggod skildring av forholdet etterforsker/mistenkt. Tittelnovellen handler om en frykteliggammel mann, og hans betraktningerrundt livet, alderdommen og mennesker hanmøter, skildret med en blanding av kjærlighetog bitterhet, en god porsjon klokskap og haugevismed ironi. Og det er så vakkert.Men en gang, for mindre enn et år siden, da jegav en grunn jeg ikke vil komme inn på, følte megspesielt ensom, fikk jeg det innfallet at jeg skullegå og klippe håret, enda det egentlig var kort nok.Jeg forsøkte riktignok å snakke meg bort fra det,det er altfor langt å gå, sa jeg til meg selv, du harikke ben til det, du kommer til å bruke minst trekvarter hver vei. Men det nyttet ikke. Og hva så,svarte jeg, jeg har da tid nok, tid er det eneste jeghar for mye av.35Kjell AskildsenOrdknapp karDet er mange rykter som går om Kjell Askildsen:Hver dag skriver han to setninger ogstryker en. Hver dag skriver han to setningerog stryker tre. For hver side han skriver larhan én setning bli stående. Det er sikkert ikkesant. Poenget: det er ikke noe tilfeldig skvipdu får når du leser Askildsen. Det er presist,gjennomtenkt og ujålete. Så hva skal jeg si?At det er så klokt at jeg blir helt matt? Noe iden duren.Å, verden forandrer seg, tenkte jeg. Og taushetenbrer seg. Det er på tide å dø.

Foto: Christian Bøen

MUSIKK:the Alexandria QuartetPhonofestivalen slår tiligjen, kor The AlexandriaQuartet hadde konsert påKvarteret. Atrium tok turenfor å sjekke ut nykommingane.tekst: Kathrine Salhuse-post: kathrine_salhus@hotmail.comfoto: Bjørn Eirik BenjaminsenAmbisiøse, låtfokuserte og svoltne! Det erlaurdagskveld, og The Alexandria Quartettrer ut på scena i den fullsatte Stjernesalen påKvarteret – til vill jubel ifrå publikum. Bandethar spelt ilag sidan dei gjekk musikklinja påvidaregåande, men valte fyrst å satse fullt utpå bandet i fjor haust, då dei fekk tilbod omstudio i Bergen. I og med at frontfigur OddMartin Skålnes på den tida gjekk på TrøndertunFolkehøgskule i Melhus, og resten avbandet var busatt i Trondheim, var det igrunnenein impulsiv idè, men det skulle vise segat idèen vart til suksess. Nyleg har kvartettengjeve ut ein EP, og dersom alt går etter planenkjem det også ei plate på nyåret.Ei romansamlingThe Alexandria Quartet består av Odd MartinSkålnes som vokalist og gitarist, Kim ÅgeFuruhaug på trommer, Øystein Braut på bassog Njål Clementsen på gitar. Det er tydelegat karane har spelt mykje ilag, for dei spelartight, og konserten på Kvarteret går strålande.Ideen til bandnamnet er teken ifrå ei romansamlingskrive på slutten av 50-talet, også kaltThe Alexandria Quartet. Den tek for seg ei historieifrå fire ulike synsvinklar, og slik meinerdei at tittelen kan vere ein god link til bandet.Dei er fire musikarar som prøver å formidlelåten. Låtane er basert på singer/songwriter-sjangeren,der Skålnes fyrst skriv låta, ogbandet deretter rockar den opp og prøver åtilføre litt ekstra. Slik får alle prege songane,og låtane blir eit produkt av heile bandet. Deter også nettopp dette som er med på å underbyggjeog framheve den særeigne stemma tilSkålnes, og slik skape bandets eigne sound.Vil spele mykjeNoko det ikkje manglar på hjå The AlexandriaQuartet er ambisjonar. Når dei no har fullførtførste mål om å gje ut ein EP, går dei vidare tilneste, og vil lage ei så god plate som det kanbli. Dei vil spele så mykje som mogleg, og detstørste hadde vore å fått spele i utlandet. Likevelhar bandet beina godt planta på jorda, ogtek eit skritt om gongen.Inspirert av Ryan AdamsInspirasjonskjeldene er mange, men dei leggvekt på Ryan Adams og Radiohead som spesieltinspirerande. Låtskrivar Odd MartinSkålnes seier at han sjølv er ein melodi- ogakkordmann, og legg nok mest vekt på melodieni låtskrivingsprosessen, men synes det erviktig å sjå på låta som heilskap, og at tekstenstemmer fint overens med melodien. Tekstaneer heller ikkje spesielt politisk prega,men handlar om ting som gjerne opptek einung mann.FestkveldBandet gjer ein knallbra opptreden på Kvarteret,og kanskje er det dei gode forventninganedei hadde til kveldens konsert som ermed på å lyfte spelegleda enda nokre hakk?Konserten er i regi av Phonofestivalen, eitarrangement gutane tykkjer er kjempebra.-Det er alltid bra publikum og god stemning,seier dei, så dette blir ein festkveld – ogdet vart det. Vi seier takk til The AlexandriaQuartet for no, og ser fram til å høyre meirifrå dei i framtida.Se mer:www.thealexandriaquartet.comwww.myspace.com/thealexandriaquartet37

TEGNESERIER:revolusjonens baksideEn analyse av Pondus ogRocky, eller: Hvorfor akkurattegneseriene du liker suger.tekst: Halvor Ripegutuhalvor.ripegutu@student.uib.noKunne man tatt Petter Smartstidsmaskin og gått ti år tilbakei tid, ville man, hvisman gadd se etter, oppdageat det sto betydelig dårligeretil med norske tegneserier daenn nå. Vår sedvanlige oppblåstenasjonalisme strakkseg ikke helt inn til tegneseriensverden. Tvert imot, defå håpefulle vikingene somprøvde seg, ble møtt medskepsis og tvilende blikk. Folktenkte at var det norsk, kunnedet ikke være bra. I boken Tegneserien100 år av Hegerfors ogÅberg blir for eksempel bareto norske tegneserier nevnt:Morgan Kane og Pyton-bladet.Svenskene sto det litt bedre tilmed, men ikke mye. Og selv om danskenehadde en og annen Ferd’nand og Valhall,var heller ikke det stort å skryte av. Markedetfor norske – og altså skandinaviske – tegneseriervar i 1996 like dårlig som, tja, markedetfor fantasy-bøker. I dag er alt annerledes. Alleleser Tolkien og Harry Potter, men viktigerefor vår artikkel: Pondus, et blad med norskhovedserie er landets mest populære – etterDonald Duck & Co riktignok. Den sammeserien går i et hopetall av norske aviser og,amerikansk import som Billy og Fantomet måfinne seg i å bli slått ned i militærstøvlenesine. Alt er fryd og gammen altså, og vi harvist at det ekte norske kan slå amerikanskkulturimperialisme.På andre siden av kjølen har et liknendefenomen oppstått. En ukjent hund ved navnRocky kom ut av natten og skapte en skinnendesvensk tegneseriesol. Den skandinaviskeforbrødringen ville dessuten ingen endeta da den norske serien fikk sitt eget blad iSverige, som første norske tegneserie noensinne,og jaggu fikk ikke den svenske serienet blad i Norge også, like etter.Frode Øverlis Pondus og Martin KellermansRocky står slik sett i spissen for en skandinavisktegneserierevolusjon. Men det er enrevolusjon med bismak. For tross den kommersiellesuksessen har begge seriene, ettermin mening, svakheter som skjemmer dem.På de følgende sidene vil jeg forsøke å visedere noen.AskeladdhistorieneHistorien om Rockys tilblivelse er snart blitttegnseriepensum. Den unge Martin Kellerman(f. 1973) var langt nede, kjæresten hanshadde slått opp med ham, han var kastet utav leiligheten, og han hadde fått sparken frapornobladet Aktuell Rapport hvor han jobbetsom vitsetegner. Ut fra denne bakgrunnen blespiren til Rocky sådd. Det var en stripeserie,men klart inspirert av undergrunntegneseriersom Fritz Crumbs eller norske ChristopherNielsens. Nielsen er for øvrig Kellermansuttalte idol. Serien så dagens lys i 1998 og bleraskt en kjempesuksess, og trykkes nå et utallaviser en rekke steder i Europa.Kellerman har aldri lagt skjul på at Rockyer et selvportrett. I likhet med sin skaperer Rocky er storbymenneske som hører påhiphop, går på kafé, sjekker damer og lignende.Det hverdagslige preget og gjenkjennelsesaspektetdanner selve basisen i serien:- De flesta i min ålder känner igen sig. Det äringa konstiga saker som händer. Det är vardagligagrejer, sier Kellerman i et intervju medAftonbladet. Nettopp gjenkjennelsesmomentethar vært viktig for seriens suksess.For Frode Øverli (f. 1968) er historien myeden samme. Strilen har sin bakgrunn frarompehumor-bladet Pyton, en skrekkeligsak med fri flyt av kroppsvesker og kjønns-38

organ. Et perfekt blad for bråkete, slitsommetiåringer med andre ord. Men hva man ennmåtte synes om selve bladet, så ga det ungefremadstormende norske tegneserieskapereuvurderlig erfaring, og flere tidligere Pytonmedarbeiderehar i senere tid markert segpå det norske tegnerseriemarkedet. Her erØverli selvfølgelig selve kroneksemplet. Midtpå nittitallet, omtrent samtidig som Pytonopphørte å eksistere, begynte Øverli å tenkefrem en ny, mer sivilisert og hverdagslig serieom en fotball- og ølglad nordmannmed kone og barn og en tvilsomkompis.Pondus, som serien het, fikk sindebut i den lille avisen Vest-Nytt i1995. Året etter kom den på trykki BT, og året etter det igjen fikk densitt riksgjennombrudd da Dagbladetbegynte å trykke den som fastserie. Etter dette nådde den høyderingen annen norsk tegneserie harnådd, med eget blad i to land ogoversettelse til flere språk, inkludertlatin. Den har dessuten vært foregangsseriefor andre stripeserier, som Lise MyhresNemi, Mads Larsens M og Lars Lauviks Eon.Elementær utnyttelseDe to seriene har flere likhetstrekk, både nårdet gjelder popularitet, betydning og lesergruppe,samt gjennom å være avisstripeserier.Samtidig låner (mange vil si: stjeler) debegge fra undergrunnstegneserien, som medsin ukommersielle holdning og sex-dop-volduniversi utgangspunktet er stripeserienesrake motsetning både ideologisk og tematisk.Like fullt, Pondus og Rocky er to sværtforskjellige tegneserier. Kanskje den mestumiddelbare forskjellen ligger i tegningeneog forhold mellom tegning og tekst, selvegrunnpilaren i tegneseriekunsten.Det er her jeg vil si Rocky har sin store svakhet.Den er rett og slett en serie som, slik jegser det, fungerer dårlig på tegneseriens premisser.Med dette mener jeg ikke at Rockyikke har positive sider, eller at den nødvendigviser dårlig litteratur, men at den somtegneserie i liten grad greier å utnytte destyrkene som kjennetegner mediet. La megutdype: Jeg mener at et hvert uttrykk for enkunstform er avhengig av at utøveren greierå utnytte mulighetene som ligger i kunstformen.Skjer ikke dette, behøver ikke dettebety at det endelige resultatet er dårlig, mendet vil ha opplagte svakheter, og vil fungeredårligere enn nødvendig. Selv om skuespillerneer elendige, lyssettingen forferdelig ogkameramannen håpløs, betyr ikke dette atfilmen er dårlig (regien kan være stødig somfjell). Likevel, filmen vil ha stort uforløst potensial.Alt dette er ganske elementært.Rocky har altså den svakheten at den ikkegreier å utnytte potensialet i tegneserieformen.Mens tegneserier kjennetegnes ved samspillmellom tekst og tegning, er det i Rockynettopp dette samspillet som ikke fungerersom det skal. Serien er nesten hundre prosenttekstdrevet. Leser man en Rocky-stripe,vil man se at enormt mye plass rent fysisk erviet til tekst, gjerne tre ganger så mye somfor eksempel Pondus, mens tegningene ofteMartin Kellerman, f. 1973,Rockys skaper.I Øverlis Pondus er det gjerne samsvarmellom hovedpersonens fordommer og defaktiske forhold.

Pillow talk i Rocky av Kellerman. Legg merke til mangelen på bevegelse i stripene.er statiske. Karakterene trenger ikke forandremer enn ansiktsuttrykket, i beste fall bevegerde seg fra et sted til et annet. Tegningenebidrar dessuten så godt som aldri til å skapeen humoristisk effekt, et tankekors sidendette er en humorserie. All teksten gjør dessutenserien unødvendig tunglest.Kontrasten til Pondus kunne neppe værtklarere. Her er tegningenehelt avgjørende,ofte den drivendefaktoren i handlingen,og dialogen erkjapp, morsom, kortog konsis. Øverli harglimrende komisktiming og samspilletmellom tekst og tegninger forbilledlig. Det gjør at det til tider eren fest å lese Pondus. I det hele tatt kan detsies at Øverlis kanskje fremste styrke er athan er – eller han har i det minste blitt – ensvært dyktig tegneseriehåndverker.Ung og kåt i storbyenEt annet område hvor Øverli utmerker seg,er som personskildrer. Han har lyktes i åskape en imponerende samling individer tilå befolke sitt univers, alle med særegne oggjenkjennelige trekk. Igjen er dette noe Kellermanikke på langt nær er så god til. Det erslående hvordan personene i Rocky har nesteningen individualitet, og man må nærmestvære en viderekommen Rocky-leser for i dethele tatt å kunne navnet på andre personeri serien enn hovedpersonen. Det kan virkesom om personene kun er der for å tjene denumiddelbare handlingen.Likevel er det i personene, eller rettere sagt«Mens Kellerman bestreber å gjøre Rocky så hverdagsligsom mulig, er dette ikke et poeng for Øverli. Pondusuniverseter befolket av dverger med SM-tilbøyeligheter,gigantiske og grotesk stygge kvinnfolk, homofilebodybuildere og andre uhumskheter.»gjennom hva personene opplever, at selvenøkkelen til Rockys suksess ligger: det at det erlett å identifisere seg med dem. For Kellermaner faktisk glimrende til å skildre livet til ungemennesker i storbyen, deres kamp mot kåtheten,blakkheten og hushaien. Hendelseneog settingene i serien, på kafeer, på hybler, ikinokøer, i senger og så videre, er alle med påå gjenspeile denne ung-i-storbyen-tilværelsensom i vår urbaniserte, sekulariserte og seksualisertesamfunn er en slags idealtilværelse.Pubertetens kvaler er et tilbakelagt stadiumog man har enda ikke trådt inn i de voksnesrekker, med bleieskift, huslån og monogami.Kellermans evne til å skildre dette, som defleste av hans lesere på et vis kan kjenne segigjen i, eller ønsker å leve i, er nøkkelen tilhans store suksess. Dette forklarer kanskjeogså hvorfor Kellerman har lyktes så godtmed serien, til tross for at den, i mine øyne,har opplagte mangler.Iskalde grøssGjenkjennelsesaspekteter ikke like viktig iPondus. Mens Kellermanbestreber å gjøreRocky så hverdagsligsom mulig, er detteikke et poeng for Øverli.Pondus-universet er befolket av dverger medSM-tilbøyeligheter, gigantiske og groteskstygge kvinnfolk, homofile bodybuildere ogandre uhumskheter. Øverlis fremste styrkeligger ikke i skildringen av det normale, tvertimot er det ofte det unormale og det avvikendesom blir vektlagt.Mens det i serier som Tommy og Tigern ogKnøttene, og for så vidt også i Rocky, er hovedpersonenesom er sentrum for morsomhetenei serien, er dette ikke så ofte tilfelle i Pondus.Her fungerer hovedpersonene, hovedsakeligPondus selv og hans kone Beate, like ofte

som nøytrale tilskuere til bipersonenes tvilsommepåfunn. Det utall avvikere og taperesom serien er befolket med er som oftest de viler av. Disse teller tøffelhelten Harold, bussjåførungkareneHugo og Ivar, den mislykkedetegneserietegneren Roger, samt Jokkes morElse og hennes ektemann, dvergen Günther.Dessuten har vi to navnløse stereotyper,«Pondusdamene», særdeles lite tiltrekkendekvinner som Jokke går til sengs med, og dehomofile.Og nettopp Jokke, Pondus’ bestekameratog i realiteten like mye en hovedperson somen biperson, er likevel den viktigste i dennegruppen. Samtidig har nettopp hans rollegått gjennom de største forandringene gjennomseriens 11-årige historie. I seriens førsteår bodde Jokke hjemme med sin mor ogGünter, han var arbeidsløs, gikk på trygd oglå med alle kvinnene som sa seg villige, uavhengigav utseende, vekt eller utvekster.For noen år siden flyttet derimot Jokke ut framor og det siste er at han har fått samboerog barn. Dette er en interessant utvikling iserien, både fordi det viser en vilje fra Øverlisside til å dempe vektleggingen på det avvikende.Samtidig viser det at Øverli har mot tilå forandre på en av de grunnleggende morsomhetenei serien, nemlig Jokkes eskapaderpå sjekkemarkedet.En høysang til hansapilsenPondus kan uansett sees som en serie som istor grad fokuserer på det som er annerledesog fremstiller det på et latterliggjørende vis.Mange har sammenliknet humoren i Pondusmed mobbing, siden vitsene er rettet motannerledeshet innen seksuell legning, utseende,hobbyer og liknende. Det «normale»blir til gjengjeld vist frem som noe udelt godt;Pondus er tegneseriens svar på Rema 1000-reklamen: Det enkle er ofte det beste. Serientar avstand fra all form for sofistikasjon, somblir omdefinert til snobberi. Resultatet bliret svært binært verdisystem. Norges kanskjefremste tegneseriejournalist, Morten Harper,legger det frem på denne måten: «Seriendyrker fotball, fisking, øl, whiskey, kraftigmat, poker, rock og tv. Den er imot frisører,popmusikk, menn som selger klær, poesi,lærhomser, vin og gourmetmat.» Pondus ernemlig tross sine lyter noe Rocky ikke er: Enhelt. Hans verdier er seriens verdier og hansfordommer er seriens fordommer. Gjennomat Pondus er en gjennomsnittsmann, enmann i gata, blir serien en hyllest til det enkleog normale. Alt som ikke blir definert somnormalt i serien, blir oppfattet som en trusselmot det. «Sånn går det med de som ikkespiller fotball», sier Pondus til sønnen sin nårde ser noen homofile gå forbi. Sønnen nikkerforstående.Sånn til sluttHar egentlig kritikk av slike feiende publikumssuksessersom Rocky og Pondus noensærlig interesse for andre enn sutrete tegneseriesnobbersom undertegnede? Så lenge dealler fleste ler, er det interessant om noen særingermener Rocky er umorsom og tunglest?Og selv om Pondus har et snev av homofobi,skal vi bry oss så lenge ingen homofile så vidtvi vet har løftet et øyenbryn? Nja, kanskjeikke, men samtidig synes jeg det ville værtsynd hvis man ikke trodde at skandinavisketegneserier kan være bedre og mer reflekterteenn det mange av dem er i dag. MedRocky og Pondus som de mest bråkete guttenei klassa, er det dessuten lett at man overser destille, men flinkere elevene, som for eksempel(den helt stumme) Jason.Men til syvende og sist er den kanskje ikkeså viktig. Rocky og Pondus har gitt skandinavisktegneserieskapning sitt endeligegjennombrudd, og hvem vet,neste norske tegneserieskaper utkan kanskje gi oss et norsk svar påKnøttene eller Tommy og Tigern ellerkanskje til og med V for Vendetta.Det er i alle fall lov å håpe.Kilderwww.aftonbladet.se/puls/0009/29/rocky.htmlHarper, Morten: «Pondus – en fordomsfull folkehelt.» Samtiden nr. 3/2005.Hegerfors, Sture og Lasse Åberg: Tegneserien 100 år. Oslo: Semic, 1996Kellerman, Martin. Rocky - The Big Payback. Oslo: Schibsted, 2005no.wikidepida.org (søkeord: Martin Kellerman)Øverli, Frode. Pondus: Første omgang. Oslo: Bladkompaniet, 2001Øverli, Frode. Pondus: Andre omgang. Oslo: Bladkompaniet, 2002Øverli, Frode. Pondus: Hat-Trick. Oslo: Bladkompaniet, 2003Øverli, Frode. Pondus: Flat firer. Oslo: Schibsted, 2004Øverli, Frode. Pondus: Fem rette. Oslo: Schibsted, 200541

FORSKERSTAFETT:språkets produktivitettekst: Thorsteinn G. Indridasonillustrasjon: Hjørdis Maria Longvafoto: Dorte Dahl GrønnevetNye ord skapes hver dag når behovet melderseg, og langt fra alle av dem ender opp i ordbøker.Denne nyskapingen kan vi beskrivemed begrepet produktivitet. Innen språkforskningenhar det i de siste tiåra vært økendeinteresse for språkets produktivitet, og flerebøker er utgitt om temaet. Likevel har flereuttrykt tvil om at produktivitet i seg selv harnoe med språksystemet å gjøre, og én av årsakenekan være den at det er en utfordring åbeskrive produktiviteten med språkvitenskapeligetermer. Innenfor språkets produktivitetkan man forske både på produktivitetenav orddanningsprosesser som sammensetningog avledning (morfologisk produktivitet),og produktiviteten av enkelte prosesseri setningsbygging (syntaktisk produktivitet).Hvis vi nå konsentrerer oss om morfologiskproduktivitet, kan man relativt enkelt si detslik at man prøver å finne ut hvorfor ett avledningssuffiks(heretter suffiks) er mer populærtved orddanning enn et annet. Vi kan taet eksempel med suffiksene -naður og -arifra islandsk for å illustrere dette, jf. hernaður«krigføring» og kennari «lærer». Disse svarertil suffiksene -nad og -er i norsk, jf. dugnad ogsvømmer. I islandsk finner man f.eks. beleggfor bare 14 ulike ord med suffikset -naður overen periode på 400 år, dvs. fra 1540 fram til idag. Til sammenligning finner man belegg pårundt 900 ulike ord med -ari i samme periode.På grunnlag av slike tall kan man trygt si at -ari er mer produktivt enn -naður, dvs. at -arihar produsert flere nye ord i denne perioden.På samme måte kan man si at -naður ikkelenger er produktiv i islandsk. Men hvorforer -ari såpass produktivt i denne perioden ogfortsatt i dag?Når man undersøker produktiviteten avet avledningssuffiks over lang tid og enderopp med antall nyebelegg i perioden,kan man si atantallet er etresultat avinnvirkningenav allede faktorersom bådekan økep r o d u k -tivitetenog redusereden.En av def r e m s t eå r s a k e n etil at suffikset-ari ersåpass produktivt,er atsuffikset stårhovedsaklig medverb som uttrykkerhandling av én ellerannen type. Disse verbenehar man mange av iislandsk og derfor kan man siat suffikset har et stort potensial forå bli produktivt. Stabile betydningsrelasjonermellom grunnordet og suffikset bidrarogså til økt produktivitet av suffikset. Forholdetmellom f.eks. baka «bake» og bakari’baker’ er slik at bakari er den som baker, densom utfører den handlingen verbet beskriver,og en slik relasjon finner man mellom defleste grunnordene og -ari. Det som derimotkarakteriserer lite produktive suffikser, er atdenne betydningsrelasjonen mellom grunnordetog suffikset ofte er uklar og egentligmå defineres for hvert enkelt ord. Man kanforklare lite bruk av -naður ved å si at det erlite sannsynlig at språkbrukeren bruker suffikseri nylaging av ord hvis han ikke forstårbetydningsrelasjonen mellom grunnordet ogsuffikset. Men selv om -ari er såpass produktivthar det sine begrensninger. Det kan ikkestå med alle verb som uttrykker handling, ogårsaken kan være den at det allerede finns et42

Atrium ønsker å presentere noe avdet faglige arbeidet som blir gjortrundt om på HF-instituttene. Idenne utgaven har Thorsteinn G.Indridason, professor i nordisk fililogi,stafettpinnen.ord i språket som betyr nøyaktig det samme.Vi kan da si at synonymi har en blokkerendeeffekt på produktiviteten av en orddanningsprosess.I islandsk brukes ordet smiður for«snekker» og ordet er nært i slekt med verbetsmíða «snekre». Vi kunne derfor forvente atdet i islandsk eksisterte et ord smíðari, mendet gjør det ikke, dvs. at ordet er laget påen grammatisk riktig måte, men det er ikkebrukt. Mange flere slike tilfeller fins i islandsk.Slike grammatiske begrensninger på produktiveprosesser kan være av flere typer. Deter f.eks. slik at vi sjelden finner utenlandskesuffikser med innenlandske grunnord; utenlandskesuffikser er vanligvis importert medsine utenlandske grunnord som en helhet. Iislandsk fins unntak fra dette i suffikset -heit.Det kom opprinnelig inn i islandsk fra tyskgjennom dansk, men har hatt en annen utviklingenn de ordinære utenlandske suffiksene.Den kan nemlig stå med islandske grunnord,jf. fljótheit «kjapphet» og ömurlegheit «elendighet».Dette er betraktet som et tegn på at -heiter blitt produktivt i islandsk.Det finnes mange måter å undersøke produktivitetenav suffikser på, avhengig av omman skal undersøke produktiviteten historiskeller synkront. For å finne ut noe om synkronproduktivitet kan det være fornuftig åundersøke talemålskorpus e l l e rskriftkorpus hvor materialetligger tett opp til talemål.Her kan man nevne’chatte’-sider på nettet ellerbloggsider hvor man skriver frittfram om hva som helst, og hvor den fullkomnefrihet hersker både i språkbruk ogemnevalg. Andre korpus som bygger på utgittmateriale (aviser, bøker) er også nyttige oghar vært brukt i denne sammenhengen. Skalman derimot undersøke historisk produktivitet,må man bruke korpus som strekker segover lengre tid, og som typisk har grunnlagi skriftlige kilder. Produktiviteten kan væreforskjellig for ett og samme suffiks, avhengigav om man snakker om historisk eller synkronproduktivitet. Produktivitet over flerehundre år kan man bare måle ut fra tekstenesom er skrevet i den aktuelle perioden. Mangeelektroniske kilder er utstyrt med programmerhvor man kan lete etter bestemte typersuffikser, og der kan man også få opplysningerom når en avledning først forekommeri skriftspråket. Slike opplysninger kan manbruke til å finne ut om antall nye avledningeri en bestemt periode. Sett i dette lyset kan ettsuffiks ha stor historisk produktivitet, menliten synkron produktivitet. Ett godt eksempelpå dette er suffikset -ment i engelsk. Deter mest produktivt i perioden 1600-1800, mendet finnes bare ett nytt ord med suffikset etter1950, nemlig underlayment fra 1956.Statistikken som ble presentert over nyebelegg på suffiksene -naður og -ari, er hentetfra en undersøkelse av et ekserpert korpus avrundt 1850 tekster fra perioden 1540 til idag. Ekserperingen medfører at ordenei korpuset er handplukka av spesialistersom har samlet ordene sammenover lengre tid i det øyemed å lage enordbok. Dette er derfor ikke et vanligtekstkorpus hvor hele teksten ersøkbar, og man kan være skeptisktil bruk av en slik samlingfor å måle produktivitet.Hvordan kan man f.eks.være sikker på at alleavledninger med etbestemt suffiks itekstmaterialet har blitt ekserpert? Har ekserperingenkanskje fokusert mer på sjeldne ordpå bekostning av de mer vanlige, ganskeenkelt fordi de mer sjeldne har mer samlingsverdi?Dette er legitime spørsmål sombør stilles ved alle korpus av den typen herer beskrevet. Og dette er også spørsmål omtekstmengden som ligger bak. Med hensyntil det korpuset som her er beskrevet, ergrunnlaget nesten alt materiale som er utgittpå Island i denne perioden, og slikt materialeskal kunne gi en pekepinn om utviklingen avordforrådet i islandsk, på samme måte somden elektroniske utgaven av Oxford EnglishDictionary (OED) gir en pekepinn om utviklingenav ordforrådet i engelsk i eldre ognyere tid. OED er også flittig brukt av forskerepå produktivitet av suffikser i engelsk.Et kritisk spørsmål som så kan stilles til alletyper korpus, er hvor godt de beskriver denalmenne språkbruken.Produktivitet er et viktig begrep nårman skal beskrive hvorfor ett suffiksproduserer flere ord enn et annet.Men det er også et viktig begrep nårman skal beskrive ekspansjonenav ordforrådet i et språk og hvilkekrefter det er som styrer den. Ettmoment som ikke har vært drøftether, er på hvilken måte samfunnetsbehov for nye ord for ting i enverden som stadig forandrerseg, kan påvirke produktivitetenav orddanningsprosesser.For å svare på dette må jegegentlig få stafettpinnen tilbakeen dag.43

Foto: Hege Huseby

Foto: Elizabeth Pettersen

FAGPRESENTASJON:tradisjonelle Tyskland..eller?Fascinert av framandspråk?Kvifor ikkje studere tysk?Tekst: Charlotte HånesCharlotte.Hanes@student.uib.noIllustrasjon: Maria E. TripodianosTysk som fagUniverstitetet i Bergen har sidan slutten av50-talet hatt tysk som studietilbod. Popularitetentil faget har gått i bølgjedalar oppgjennom åra, og antall studentar per i dag erdessverre ikkje så stort. Dette kan derimotha sine fordelar. Undervisningsmiljøet vertmindre og lærarane kjem studentane i møtepå ein annan måte enn ved større fag. Her erdet også meir rom for open dialog og læraranekan i større grad følgje opp studentane.Dei studentane som vel å setje tysk på dagsplanenfår då utbytte av ein god læringssituasjon.Ikkje berre grammatikkAmenuensis i tysk litteratur og styrar vedGermanistisk Institutt, Tor Jan Ropeid, vilabsolutt anbefale studentar å studere tysk.Han seier det er stort behov for kompetansei tysk i næringslivet og dette behovet er ikkjeforbigåande.-Tysk er eitt av Europa sine største språk ogTyskland er ein av Noreg sine største handelspartnarar,så det er heilt klart eit behovfor tysk-kunnskapar i samfunnet i dag.-I tillegg er det stor interesse for Norge og ognorsk kultur i Tyskland, så denne interessagår begge vegar. Det er gode moglegheiterfor norske studentar med kompetanse i tyskspråk å få jobb i Tyskland, til dømes innanoversetjing.-Tysk-studiet er ikkje berre grammatikk, sjølvom det naturleg nok er ein stor del av det. Åstudere tysk er ein døropnar til ein ny kulturog ein ny litteratur. Det tysk-språklege kulturområdeter stort og er prega av mangfald.Det består ikkje berre av Tyskland, men ogsåAusterrike og Sveits.Morten Strandberg, masterstudent i tysk,samtykkjer og held fram:-Tysk er eit meir heilskapleg studium ennkun språket. Dette gjeld språkfag genereltved universitetet, ikkje berre tysk.Tysk i KielTysk på 100-nivå er delt inn i kategoriane:språk, litteratur og kultur, der pensum bestårav ulike tema innan grammatikk, tekstar avforskjellige forfattarar og sentrale kunstverk.Men å beherske eit språk fullt ut er avhengigav praktisering. Dermed kan Germanistisk46Institutt tilby ein 6-vekers studietur til Kiel.Her følgjer studentane eit undervisningoppleggved universitetet i Kiel, der ein har bådetyske og norske førelesarar. Under opphaldetfår ein praktisert tysk både på skulen og påfritida, då dei norske studentane vert inndelti faddergrupper av tyske studentar som organiserarfleire sosiale tilstellingar. I tillegg vertdet også organisert turar til fleire byar i nærleikenav Kiel, blant andre Hamburg, Flensburgog Lübeck, dette i regi av det Norsk-tyskestudiesenteret ved universitetet. Studieturentil Kiel ei utruleg lærerik oppleving, både nårdet gjeld praktisering av språket og forståingav den tyske kulturen.Fridom til å veljeTysk på masternivå er oppbygd på same måtesom dei fleste andre masterprogram ved Universiteteti Bergen.–Dei to fyrste semestra er det vanleg undervisningmed eksamen, medan dei to nestesemestra går med til oppgåve-skriving. Menallereie i det fyrste semesteret av masterstudietbyrjar ein å tenkje på kva ein skal skriveom, seier Strandberg.Ropeid legg til:-Studentane på tysk har stor valfridom. Teoretisksett må ein velje mellom lingvistikkeller litteratur, men vi har hatt studentar somhar skrive om meir kultur-relaterte tema.-Det som også er bra ved å studere tysk her erat studentane får god oppfølgjing. Det er romfor god dialog med rettleiarane og mangemasterstudentar i tysk vert meir integrert idet akademiske miljøet ved at dei får ta del iforsking, kanskje ved å vere assistent for einforskar. Dette er heilt klart ein fordel for deisom ynskjer ei akademisk karriere vidare,avsluttar Ropeid.

pensumfrittVi tok en tur rundt i byen for å finne ut hva folk liker å lese. Hva er anbefalingene?Leses det noe annet enn Harry Potter og Da Vinci-koden der ute?tekst: Anders Ekelundaekelund@start.nofoto: Hege Husebyhegebhuseby@hotmail.comHilde Sofie PettersenØyvind Armandus HøgetveitTor StensrudEli WigumPå Sydneshaugen møter viHilde Sofie Pettersen, som gårpå bachelor i språk, nærmerebestemt russisk. Hun holder påå lese Orakelnatt av Paul Auster,men har ikke kommet så godt igang, og er dessuten litt i tvil omhun liker den noe særlig. Derforvil hun heller anbefale prosaentil Tor Ulven, spesielt Gull,vinter. En beskrivende bok somgjør at du ser for deg bilder somdu ikke ville sett ellers, menerHilde Sofie.Øyvind Armandus Høgetveitstuderer engelsk på masternivå.Han anbefaler likevel ikke enengelsk bok, men en indisk;Balansekunst av RohintonMistry, utgitt i 1997. Øyvind fortellerat dette er en roman somforteller om livet i India etter atlandet ble fritt i 1947. I fortellingenflettes livene til fire personerseg sammen i den indiske byenBombay. Øyvind vil gjerne ogsåtilføye at Start kommer til å tamedalje i årets tippeliga. Vel, detfår vi se på.Rett ved den blå stenen huker vitak i Tor Stensrud, som er lærerpå en barne- og ungdomsskoleutenfor Bergen. Han vil anbefaleKjartan Fløgstads nyeste roman,Grand Manila. Romanen erifølge Tor en politisk samtidsromanav meget god kvalitet.Kjartan Fløgstad er for øvrig enforfatter Tor har hatt et godt forholdtil lenge.Barnehagerbeider Eli Wigumfinner vi midt på Torgallmenningen.Hun forteller oss at hun harsansen for Unni Lindell, en forfatterEli mener skriver så godtat det er vanskelig å slutte å lese.Videre vil hun anbefale AnneB. Ragdes Berlinerpoplene ogEremittkrepsene. Her fremheverhun spesielt personbeskrivelsene.Det er lett å bli glad ipersonene; man føler at mankjenner dem, sier hun. En annenbok hun vil nevne er JosteinsGaarders filosofiske klassikerSofies verden.47