studentmagasinet for HF-fakultetet UiB nr. 3 2006 14.årgang - Atrium

Atrium ønsker å presentere noe avdet faglige arbeidet som blir gjortrundt om på HF-instituttene. Idenne utgaven har Thorsteinn G.Indridason, professor i nordisk fililogi,stafettpinnen.ord i språket som betyr nøyaktig det samme.Vi kan da si at synonymi har en blokkerendeeffekt på produktiviteten av en orddanningsprosess.I islandsk brukes ordet smiður for«snekker» og ordet er nært i slekt med verbetsmíða «snekre». Vi kunne derfor forvente atdet i islandsk eksisterte et ord smíðari, mendet gjør det ikke, dvs. at ordet er laget påen grammatisk riktig måte, men det er ikkebrukt. Mange flere slike tilfeller fins i islandsk.Slike grammatiske begrensninger på produktiveprosesser kan være av flere typer. Deter f.eks. slik at vi sjelden finner utenlandskesuffikser med innenlandske grunnord; utenlandskesuffikser er vanligvis importert medsine utenlandske grunnord som en helhet. Iislandsk fins unntak fra dette i suffikset -heit.Det kom opprinnelig inn i islandsk fra tyskgjennom dansk, men har hatt en annen utviklingenn de ordinære utenlandske suffiksene.Den kan nemlig stå med islandske grunnord,jf. fljótheit «kjapphet» og ömurlegheit «elendighet».Dette er betraktet som et tegn på at -heiter blitt produktivt i islandsk.Det finnes mange måter å undersøke produktivitetenav suffikser på, avhengig av omman skal undersøke produktiviteten historiskeller synkront. For å finne ut noe om synkronproduktivitet kan det være fornuftig åundersøke talemålskorpus e l l e rskriftkorpus hvor materialetligger tett opp til talemål.Her kan man nevne’chatte’-sider på nettet ellerbloggsider hvor man skriver frittfram om hva som helst, og hvor den fullkomnefrihet hersker både i språkbruk ogemnevalg. Andre korpus som bygger på utgittmateriale (aviser, bøker) er også nyttige oghar vært brukt i denne sammenhengen. Skalman derimot undersøke historisk produktivitet,må man bruke korpus som strekker segover lengre tid, og som typisk har grunnlagi skriftlige kilder. Produktiviteten kan væreforskjellig for ett og samme suffiks, avhengigav om man snakker om historisk eller synkronproduktivitet. Produktivitet over flerehundre år kan man bare måle ut fra tekstenesom er skrevet i den aktuelle perioden. Mangeelektroniske kilder er utstyrt med programmerhvor man kan lete etter bestemte typersuffikser, og der kan man også få opplysningerom når en avledning først forekommeri skriftspråket. Slike opplysninger kan manbruke til å finne ut om antall nye avledningeri en bestemt periode. Sett i dette lyset kan ettsuffiks ha stor historisk produktivitet, menliten synkron produktivitet. Ett godt eksempelpå dette er suffikset -ment i engelsk. Deter mest produktivt i perioden 1600-1800, mendet finnes bare ett nytt ord med suffikset etter1950, nemlig underlayment fra 1956.Statistikken som ble presentert over nyebelegg på suffiksene -naður og -ari, er hentetfra en undersøkelse av et ekserpert korpus avrundt 1850 tekster fra perioden 1540 til idag. Ekserperingen medfører at ordenei korpuset er handplukka av spesialistersom har samlet ordene sammenover lengre tid i det øyemed å lage enordbok. Dette er derfor ikke et vanligtekstkorpus hvor hele teksten ersøkbar, og man kan være skeptisktil bruk av en slik samlingfor å måle produktivitet.Hvordan kan man f.eks.være sikker på at alleavledninger med etbestemt suffiks itekstmaterialet har blitt ekserpert? Har ekserperingenkanskje fokusert mer på sjeldne ordpå bekostning av de mer vanlige, ganskeenkelt fordi de mer sjeldne har mer samlingsverdi?Dette er legitime spørsmål sombør stilles ved alle korpus av den typen herer beskrevet. Og dette er også spørsmål omtekstmengden som ligger bak. Med hensyntil det korpuset som her er beskrevet, ergrunnlaget nesten alt materiale som er utgittpå Island i denne perioden, og slikt materialeskal kunne gi en pekepinn om utviklingen avordforrådet i islandsk, på samme måte somden elektroniske utgaven av Oxford EnglishDictionary (OED) gir en pekepinn om utviklingenav ordforrådet i engelsk i eldre ognyere tid. OED er også flittig brukt av forskerepå produktivitet av suffikser i engelsk.Et kritisk spørsmål som så kan stilles til alletyper korpus, er hvor godt de beskriver denalmenne språkbruken.Produktivitet er et viktig begrep nårman skal beskrive hvorfor ett suffiksproduserer flere ord enn et annet.Men det er også et viktig begrep nårman skal beskrive ekspansjonenav ordforrådet i et språk og hvilkekrefter det er som styrer den. Ettmoment som ikke har vært drøftether, er på hvilken måte samfunnetsbehov for nye ord for ting i enverden som stadig forandrerseg, kan påvirke produktivitetenav orddanningsprosesser.For å svare på dette må jegegentlig få stafettpinnen tilbakeen dag.43