studentmagasinet for HF-fakultetet UiB nr. 3 2006 14.årgang - Atrium

FORSKERSTAFETT:språkets produktivitettekst: Thorsteinn G. Indridasonillustrasjon: Hjørdis Maria Longvafoto: Dorte Dahl GrønnevetNye ord skapes hver dag når behovet melderseg, og langt fra alle av dem ender opp i ordbøker.Denne nyskapingen kan vi beskrivemed begrepet produktivitet. Innen språkforskningenhar det i de siste tiåra vært økendeinteresse for språkets produktivitet, og flerebøker er utgitt om temaet. Likevel har flereuttrykt tvil om at produktivitet i seg selv harnoe med språksystemet å gjøre, og én av årsakenekan være den at det er en utfordring åbeskrive produktiviteten med språkvitenskapeligetermer. Innenfor språkets produktivitetkan man forske både på produktivitetenav orddanningsprosesser som sammensetningog avledning (morfologisk produktivitet),og produktiviteten av enkelte prosesseri setningsbygging (syntaktisk produktivitet).Hvis vi nå konsentrerer oss om morfologiskproduktivitet, kan man relativt enkelt si detslik at man prøver å finne ut hvorfor ett avledningssuffiks(heretter suffiks) er mer populærtved orddanning enn et annet. Vi kan taet eksempel med suffiksene -naður og -arifra islandsk for å illustrere dette, jf. hernaður«krigføring» og kennari «lærer». Disse svarertil suffiksene -nad og -er i norsk, jf. dugnad ogsvømmer. I islandsk finner man f.eks. beleggfor bare 14 ulike ord med suffikset -naður overen periode på 400 år, dvs. fra 1540 fram til idag. Til sammenligning finner man belegg pårundt 900 ulike ord med -ari i samme periode.På grunnlag av slike tall kan man trygt si at -ari er mer produktivt enn -naður, dvs. at -arihar produsert flere nye ord i denne perioden.På samme måte kan man si at -naður ikkelenger er produktiv i islandsk. Men hvorforer -ari såpass produktivt i denne perioden ogfortsatt i dag?Når man undersøker produktiviteten avet avledningssuffiks over lang tid og enderopp med antall nyebelegg i perioden,kan man si atantallet er etresultat avinnvirkningenav allede faktorersom bådekan økep r o d u k -tivitetenog redusereden.En av def r e m s t eå r s a k e n etil at suffikset-ari ersåpass produktivt,er atsuffikset stårhovedsaklig medverb som uttrykkerhandling av én ellerannen type. Disse verbenehar man mange av iislandsk og derfor kan man siat suffikset har et stort potensial forå bli produktivt. Stabile betydningsrelasjonermellom grunnordet og suffikset bidrarogså til økt produktivitet av suffikset. Forholdetmellom f.eks. baka «bake» og bakari’baker’ er slik at bakari er den som baker, densom utfører den handlingen verbet beskriver,og en slik relasjon finner man mellom defleste grunnordene og -ari. Det som derimotkarakteriserer lite produktive suffikser, er atdenne betydningsrelasjonen mellom grunnordetog suffikset ofte er uklar og egentligmå defineres for hvert enkelt ord. Man kanforklare lite bruk av -naður ved å si at det erlite sannsynlig at språkbrukeren bruker suffikseri nylaging av ord hvis han ikke forstårbetydningsrelasjonen mellom grunnordet ogsuffikset. Men selv om -ari er såpass produktivthar det sine begrensninger. Det kan ikkestå med alle verb som uttrykker handling, ogårsaken kan være den at det allerede finns et42