studentmagasinet for HF-fakultetet UiB nr. 1 2007 15.årgang - Atrium ...

ladet. atrium.Inneheld:tema: museums 19, 39, 40 og 45eit blikk på Ugandafotball generelt, hår spesielt ogglobalisering i tilleggtragedier som selresten er historiekrigsfotografiets betydninghårete menn du ikkje vil møtebokanmeldelse: HorseLatitudes av Paul Muldoonforskerstafetten: MathildeSkoie frå klassisk filologikrigsherrens lamoss mot demen morder i blant ossden jordiske messiasfra kanon til kamerafullmånens skrekkkunsten åvere vanskeligs 4s 10s 14s 20s 26s 32s 38den fulle utnyttelsens 6 av en plattform om fenomenet Sealand og tilfellet Claus Nielsens 13 nærvennproblematikken kjent fjes. ukjent persons 16s 24s 30s 36s 41nazismens lange armlilladamenesammen mot regnetspelemannenlyst og løgnpå universiteteetom korleis Gestapo luska rundteit intervju med fenomenetparaplytankarEgil Olsen er seg sjølvbokanmeldelse: De besteblant oss av Helene Urifagpresentasjon av europastudierdialog med de døde s 42 cowboystøvleness 44 politikket akademiskkinderegg s 46s 47 pensumfritt kva synest folk eigentlig om Frid Ingulstad?Øystein om køntri og politikk i masterstudentenVarulven kjem!s 32Egil Olsens 36Sealands 6

LEDERlufta er for alleDet regnet i høst. Det regnet i julen. Det regnet i vinter. Bryggen stårunder vann rett som det er, og mens butikkeierne flytter støpslenelenger opp på veggen, vokser en bekymring i våre hoder. Klimaet erblitt tema for nyttårstaler, avisoverskrifter og pauseprat. Uroen over denglobale oppvarmingen, CO2-utslipp, skiføret og våte tøysko forenes,og vi forstår, om enn ikke fullt ut, at det finnes en slags sammenhengmellom dem.En vag følelse av at noe går til helvete er et skritt i riktig retning.Klimautfordringen handler imidlertid ikke bare om å innse problemetseksistens, men kanskje først og fremst om ressurser og om enmanglende vilje og evne til å gjøre noe med det. Det at vi bør gjørenoe, det at vi må gjøre noe, betyr ikke at vi nødvendigvis gjør noe.Ennå har vi jo frisk luft, ennå har vi rent vann, og hei, hvis det skullebli varmere kan man jo alltids begynne å dyrke aprikoser i Hardanger.Dessuten kom jo både snøen og kulden til slutt. Et lite melisdryss overUlriken og vi puster lettet ut. Radioen kan igjen surre i bakgrunnen. Vigriper etter kaffekoppen og hverdagens rolige liv. NRKs korrespondentrapporterer at det er tåkete i Kina. Ja vel.- Men du blir ikke kvalm av tåke, sier han, og han innser at tåkenrundt ham inneholder annet enn bare vannmolekyler.Klimapolitikk er storpolitikk. Det er Kyotoavtaler og luftstrømmersom svever fra den ene landegrensen til den andre. Å komme tilenighet om forpliktende internasjonale tiltak har vist seg å være megetvanskelig. Kostnadene, spesielt for utviklingslandene, er bokstaveligtalt skyhøye, noe som skaper grobunn for en følelse av maktesløshet,både blant politikere og vanlige folk. Maktesløsheten skygger dessverreogså for det faktum at klimapolitikk har et lokalt og mer håndgripeligaspekt. Utslippene fordeler seg utover hele kloden, og det er i og for segdet samme om de opprinnelig kommerfra Norge eller Kina. Derfor er det verdtå tenke på hva man som enkeltpersonkan gjøre, både i praksis og i en mersymbolsk forstand. Poenget er atman ikke sitter med hendene ifanget.Flåsete klisjéord? Det får så være.Det handler nemlig om enkleting som å legge pappkartongeni papiravfallet, om å klage tilkommunen når det er for langtmellom miljøstasjonene, om åkjøre flere sammen til jobben, omå vite hva du kjøper og hvorfordu kjøper det. Det handler om åspare strøm, om å bruke genserenflere ganger før man vasker den,om å skru av lyset i gangen når duallikevel ikke skal oppholde deg der.Det handler om å ta toget i stedet forfly der det er mulig, Det handler om åbruke hodet, være bevisst. Det handlerom å ta drikke kaffe fra porselenskrus somkan vaskes, i stedet for fra pappkrus somkastes, slik at når man neste gang diskutererdet evige regnværet i en forelesningspause vet atman gjør noe med det.Ansvarleg redaktør:Dorte Dahl GrønnevetDorte.gronnevet@student.uib.noJournalistansvarleg:Henrik Bjørge Pedersenhenki22@hotmail.comRedaksjonssekretær:Anniken GjesdahlAnniken.Gjesdahl@student.uib.noØkonomiansvarleg:Halvor RipegutuHalvor.Ripegutu@student.uib.noFotoansvarleg:Elizabeth PettersenElizabeth.Pettersen@student.uib.noLayoutansvarleg:Birgitte NorsenBirgitte.Norsen@student.uib.noJournalistar:Linda EllingsenAnne Arnesen MørchJon Robin HalleVilde Sørbø NensethIda Grøtvik SlettevollHjørdis Maria LongvaIngeborg RevheimMari Bakken HoemAnders EkelundKathrine SalhusBeatrice M. G. ReedKari YtterhusHanna Z. GogstadFotografar:Christian BøenHege HusebyBeatrice M.G. ReedEkstern bidragsytar:Mathilde Skoie(tekst)Frauke Böttcher (foto)Layout/Illustrasjon:Maria E. TripodianosHelge BrekkeAnders EkelundHege HusebyAndrea Rudi LoraasHjørdis Maria LongvaInga FlemBernt HagenIda Grøttvik SlettevollFramside:Birgitte Norsenpubliserer biletmateriale i Atrium,og står ansvarlege for utforminga avPhotonsidene.Atrium kjem ut to gangar isemesteret. Magasinet vert gjeveut med stønad frå Det historiskfilosofiskefakultet og Kulturstyret.Desse står utan redaksjonelt ansvar.kulturstyretAtrium held til på rom nr. 404,Sydneshaugen skuleRedaksjonsmøte torsdagar 1800.Bidragsytarar dette nummeret:Elizabeth PettersenChristian BøenHege HusebyBirgitte NorsenDorte Dahl GrønnevetAdresse:AtriumHF-fakultetet, Sydnesplass 9,5007 BergenTlf: 55 58 20 79e-post: atriumkontakt@uib.noweb: http://atrium.uib.no

SAMFUNNkrigsherrens lamtekst: Linda Eide Ellingsenlinda.e.ellingsen@student.uib.noNord i Uganda gjeter geriljaleder Joseph Kony sin barneflokk.Veien går til hovedstaden Kampala, og deretter til Himmelen.Uganda er et lite land i Øst-Afrika, medtilnavnet «Afrikas perle». I vesten forbindervi stadig landet med Idi Amins terrorregime,og de ødeleggelsene despoten stod for i sinperiode som selvutnevnt livstidspresident.Uganda selv har likevel lagt den historien bakseg for lenge siden, i alle fall i det daglige. Ihovedstaden Kampala hersker det ro ogorden. Kollektivtransporten fungerer, folk harstrøm og vann, og voldskriminalitet er nestenikkeeksisterende. Etter at president Musevenikom til makten gjennom et statskupp i1986 er forekomsten av HIV/AIDS redusertfra sytten til knappe seks prosent. Landetssørlige provinser har de siste år vært pregetav et velfungerende demokrati.Herren befalerNord i Uganda er det imidlertid en annenenn Museveni som er herre. Joseph Kony eren dypt religiøs mann, drevet fram av sin troog visjon. Han arvet ånden fra sin tante Alice,voodooprestinnen, og får nå sine ordrerdirekte fra Herren. Konys overbevisninger at president Museveni må styrtes, slik atdet lille landet kan styres etter Bibelens tibud. Museveni foretrekker likevel sitt egetstyresett. Da Kony opprettet den militanteopprørsbevegelsen Lord’s Resistance Army(LRA) tidlig på 1990-tallet svarte Musevenimed å sende regjeringshæren mot rebellene.Styrkene bestod i hovedsak av sivile menn fraKonys egen provins. Det var da Kony forstodat han måtte starte sitt personlige korstogmed å rydde opp i egne rekker. Hans folk,acholiene, var blitt urene, og måtte rensesmed blod.Sviktet av dem han opplevde som sineegne, besluttet Kony at det måtte frambringeset nytt acholifolk. En barneflokk som lot seggjete inn på den smale vei. Kony rekruttertesine første lam fra landsbyene i nord, gjennomkidnappinger og brutale overgrep. Gutteneblir først og fremst trent i våpenhåndteringog krig. Jentene blir i tillegg pålagt husligeplikter, og fordelt mellom Konys offiserersom koner og elskerinner. Den sterkestekrigeren får flest koner, og selv har Kony overseksti. Det er Konys barn, født av 13-14 årgamle mødre, som er det rene acholifolket.Acholifolkets prøvelserAcholiene har vært igjennom mang en prøvelsetidligere, ikke minst under Amins regime.«Slakteren fra Uganda» bedrev en intensforfølgelse av folkeslaget, da han opplevdedet som mindreverdig og ufullkomment.Under kolonistyret var det bangaene i sørsom utøvde makten, også de med et skjevtøye til acholifolket. Nå er det Kony sompåfører sin bror acholien prøvelsene, og somen annen Job tier han med sin lidelse. Tierhan ikke låser Kony boksavelig talt munnenhans igjen med hengelås, og kaster nøklene.Eller barnesoldatene hans skjærer av lepperog nese, hugger av en arm, eller voldtar endatter. Ofte hugger de om man tier også,uansett hvor stumt man ber.Heldigvis kan Museveni berolige med athan har kontroll over situasjonen. Overbevistom at krig er det eneste språket rebelleneforstår ser ikke Museveni for seg en fredeligløsning på konflikten med Lord’s ResistanceArmy. Da er det bra at slaget alt har stått,og at krigen er vunnet, mener Museveni.Dermed er det heller ikke nødvendig medså mye innblanding fra vestlige diplomater.Bistandspengene kommer godt med, menpresidenten skulle gjerne sett at litt flere avdem gikk via statskassen. Er det kanskje ikkeslik at Uganda selv vet hvor pengene gjørmest nytte?NattevandrerneUgandas mange nattevandrere er nokikke helt enig i presidentens vurdering avsituasjonen i nord. Hver kveld går tusenvis avbarn den lange veien inn til byen Gulu. I byenkan de sove trygt for rebellene, for der harregjeringshæren kontroll. LRA har kidnappetnærmere 30 000 barn fra landsbyene i nord,men de våger seg ikke inn til sentrum. Helttrygt er det likevel ikke i overnattingsleirene.Overgrep både av fysisk og psykisk art eren gjenganger i overfylte telt. Hvem kanman stole på, når den som skulle beskytteforgriper seg? Ved soloppgang i landsbyenekan man observere en lang rekke slitne barn,som etter to timers vandring fra Gulu skal tafatt på en ny dag.Søster Racheles kampDen 9. oktober 1996 gjennomførte Lord’sResistance Army et raid mot St. Mary’sCollege i Aboke. Rebellene kidnappet 139jenter fra skolens sovesaler, alle i alderentolv til femten år. Bortførelsene fikk etuventet etterspill, og for første gang på tiår rettet verden sin oppmerksomhet motJoseph Konys krig. Da det grydde av dagetter raidet bestemte nemlig den italienskesøster Rachele, skolens viserektor, at hunville følge etter rebellene til fots. Hun villeha jentene sine tilbake. Søster Rachele gikk itimevis gjennom bushen, kun i følge med enmannlig lærer. De tok igjen rebellene, og fikkgjennom dramatiske forhandlinger tillatelsetil å ta med seg de fleste jentene hjem. Trettiunge jenter måtte bli hos sine overgripere.Eller som LRA-kommandanten selv uttryktedet: «Jesus hadde tolv disipler. Vi har trettiengler!»Tilbake fra bushen startet søster Rachelearbeidet med å få de resterende Aboke jentenehjem igjen. Sammen med en av jentenes morstartet hun en støttegruppe for bortførtebarns foreldre. Støttegruppen tok sin sakmed til høyeste hold, og la fram sitt budskapfor FN, en rekke afrikanske statsledere, ogPave Johannes Paul II. Saken vakte oppsikt iinternasjonale medier, og de sterke kvinnenei støttegruppen ga et ansikt til LRAs ofre.Ingen av disse tiltakene gav konkrete utslagi jentenes frigjørelse, men søster Rachelesatte verden i bevegelse. Endelig åpnet manøynene for Ugandas humanitære krise.

Med forsett om å leveBlant de tretti englene som måtte bli hosKony var Ellen. Allerede da rebellene bandtdem sammen med tau og klær utenfor skolenbestemte Ellen seg for at hun ville leve. Hunlukket seg inne i et hardt skall, og slik kunnehun unngå både å le og gråte. Hun oppdagetat det gjaldt ikke å si nei, men heller ikke ja.Hun adlydte, men kun motvillig. Hva somvar rett og galt endret seg fra dag til dag.Dersom Herren gav beskjed om at de ikkemåtte koke i oljen fra yaa treet, ja, da måttede ikke det. Herren bestemte når offisereneskulle avstå fra sex, og når de skulle ta segen ny kone. Regnet det, måtte de la vannetrenne over ansiktet i fire minutter. Ordre fraHerren.To uker etter kidnappingen var det tidfor innvielsesritualet. Oppstilt i en sirkel blejentene utstyrt med beskyttelse mot fiendenskuler. Kommandøren tegnet et hjerte av egg,vann og aske på hver av dem, slik at de ikkeskulle rammes i krig. Ett kors i pannen avsamme blanding skulle gi dem kamuflasje.Tre av Aboke jentene ble aldri innviet. Janet,Judith og Caterina ble slått i hjel, jentene bletvunget til å gå løs på dem med stokker. Hun,Ellen, hadde selv vært med på å drepe dem.Etter det ble Ellen en engel av stein.En region i kriseKonys korstog består likevel av mer ennpersonlige skjebner. Konfliktens politiskeringvirkninger har ført en hel region ut i krise,med LRA som en brikke i statsmakters skitnespill. Man kan jo begynne med å spørre seghvordan Kony finansierer sin krig i det fattigenord. Overgrep mot en lokalbefolkning heltuten midler finansierer ikke våpen, kjøretøyog satellittelefon. Vi vet ikke hvem Konysøkonomiske velgjører er, men enkelte menerden nylig avdøde eksdiktator Obote harrundhåndede tilhengere som vil Musevenialt annet enn vel. Det vi vet med størresikkerhet er at LRA i mange år har mottattstøtte fra Sudans myndigheter. Rebellene gårlange strekninger til fots i et triangel mellomUganda, Sudan og Kongo, og har fram tilnå hatt fritt leide i Sør-Sudan. Slik blir deuangripelige for Ugandas regjeringshær, ogde bortførte barna blir avskåret fra eventuellefluktmuligheter. Sudan forsvarer denne noetvilsomme praksisen med å peke på hvordanUgandiske myndigheter gjennom en årrekkehar støttet SPLA (Sudan People’s LiberationArmy), en sudansk geriljabevegelse.Resultatet er en region i krise, med ustabilelandegrenser og en fred skjør som glass.Nesten to millioner mennesker leversom internt fordrevne i Ugandas nordligeprovinser. Disse utgjør ca. 90 prosent av dentotale befolkningen i området. Flyktningenelever hovedsakelig i leire opprettet avugandiske myndigheter, men disse er stadigutsatt for angrep fra LRA. Lokalbefolkningen,som mangler både mat, vann og medisiner,er også avskåret fra å drive jordbruk ogannet innbringende arbeid. Regjeringshærenkontrollerer ikke situasjonen, og lykkes ikkemed å beskytte leirene. Sanitærforholdene eruverdige, og vannbåren smitte som kolera eret stort problem.Internasjonale hjelpeorganisasjonerhar til nå hatt svært begrenset tilgang tilområdet. Dette skyldes først og fremst denhøye risikoen hjelpearbeiderne utsettesfor, men myndighetenes manglendesamarbeidsvilje er en medvirkende årsak.I mars 2006 gjennomførte presidentMuseveni en grunnlovsendring som åpnerfor at presidenten kan sitte i ytterlige femår. Valgkampen samme år var preget av atopposisjonen satt fengslet, og av rettssakensom fulgte. Som en følge av disse forholdenehar mistilliten til presidenten økt, og en rekkeland har innstilt eller redusert sin bistand.Samtaler for fredI november 2006 aksepterte Kony et møtemed FNs daværende nødhjelpskoordinatorJan Egeland. Møtet var et forsøk på å innledefredssamtaler, og på å få frigitt de mangebarnesoldatene i LRA. Kony var imidlertidikke villig til å slippe barna, og avslo ogsåå delta på fredsforhandlinger i Sør-Sudan.Kony begrunnet avslaget med fryktenfor å bli arrestert, da den internasjonalestraffedomstolen ICC i Haag har siktet hamfor krigsforbrytelser. Senere samme år gikkKony likevel med på samtaler og våpenhvile,men krevde at forhandlingene skulle flyttesfra Sudan. Per i dag har man ikke lykkesmed finne en løsning på konflikten, og FNfrykter nå at fredsforhandlingene skal brytefullstendig sammen. LRAs visekommandørVincent Otti truet i februar i år med ågjenoppta krigshandlingene i Uganda dersomfredsamtalene ikke flyttes til Kenya eller Sør-Afrika. Disse landene ønsker imidlertid ikke åvære vertsland for de haltende forhandlingene.FNs bønn om at skadede kvinner og barn måfrigis er ikke etterkommet.Veien tilbakeEllen lar regnet strømme fritt over ansiktet ifire minutter, slik de gjorde i bushen hos Kony.Da Ellen fikk høre at hun skulle skilles fra deandre jentene, og gies bort som offiserkone,bestemte hun seg for å rømme. Flukten varvellykket, og hun ble brakt til en leir av densudanske geriljagruppen SPLA. Nå bor hunpå et mottakssenter for rømte barn. Jentenelærer søm og håndarbeid, og noen gangerøver de seg på å leke med lokale barn. Da erdet alltid en voksen som følger våkent med,slik at leken ikke skal bryte ut i slåsskamp. Enav gutten sitter ofte for seg selv mørk i blikket.Da vet de andre at de skal holde seg unna, athan har nok med seg selv. Alle barna har sinhistorie, sine mareritt og sine vansker. Snartskal de få komme hjem igjen til familienesine, de som fortsatt har noen. De må barelære seg å være barn igjen først.Kilder:Kristiansen, Tomm. Afrika – en vakker dag.Cappelen 2006Temmerman, Els De. Aboke Girls. Fountain2001Joseph Kony (t.v.) og Vincent Otti i møte med FNsnødhjelpskoordinator Jan Egeland.Foto: Stuart Price/Scanpix/Reuters/NRKs nettsider

SAMFUNNden fulle utnyttelsen aven plattformEn brite forsøker å gjøre stat av en plattform, og en dansk forfatter erklærer seg identitetsløs.Her om kunsten å ta disse på alvor.tekst: Anne Arnesen Mørchanneamno@hotmail.comillustrasjon: Andrea Rudi LoråsFenomenet Sealand er et nesten førti årgammelt forsøk på å grunnlegge enuavhengig stat, stadig pågående og uavklart.Tilfellet Claus Nielsen (eller Nielsen) er et slagsprovisorisk og problematisk navn på en mannsom hevder at han ikke lenger finnes. Rentfysisk eksisterer han, selvfølgelig, men ifølgemyndighetenes svarer ingen blant de danskestatsborgere til hans karakteristikk. De tobegivenhetene avgrenser seg fra hverandre itid og rom, og er motivert av vidt forskjelligeideer. Men i begge tilfeller dreier det seg om åutprøve menneskets frihet i forhold til staten,og om å se åpningene et forpliktende lovverkinnebærer, snarere enn alt det avstenger ossfra.Å gjøre dette innebærer noen grovegeneraliseringer, nemlig å omtalebåde Storbritannia og Danmark underbetegnelsen stat. Systemet, særlig relevant iforhold til Claus Beck-Nielsens forsvinning,er en samlebetegnelse på de virkemidlerog strukturer staten behersker overforinnbyggerne for å opprettholde seg selvsom stat. Kanskje selve bindeleddet mellommennesket og staten; måten staten forholderseg til mennesket på, og det mennesket støterpå når det oppsøker staten.To forsøk på å løsrive seg fra staten. Detbegynner med en britisk piratradiokanal.Å skape sitt eget landPå slutten av 1960-tallet: En tidligere majori det britiske forsvaret, Paddy Bates, havneri klammeri med britiske myndigheter påbakgrunn av hans illegale radiosendinger.Da myndighetene motsetter seg all videredrift, begynner Bates å lete etter en utvei.Han blir oppmerksom på en ubebodd britiskmilitærplattform, Rough Towers, som blebygget i forbindelse med 2. verdenskrig.Plattformen er plassert ved utløpet avThemsen, så langt fra land at det tilsvarerinternasjonalt farvann. Med andre ord finnesingen grunneier eller lovgivende makt.Således er omstendighetene ideelle, og Batesflytter radiovirksomheten og hele sin familietil plattformen.Dette kan merkes som en løfterik forsmakpå Bates’ standhaftighet.Bates utnevner seg selv til prins av Sealand,og i 1968 proklamerer han Sealand somuavhengig stat. Noe senere avfyrer Batesvarselsskudd mot et britisk marinefartøy, somhadde beveget seg inn i sealandsk farvann.Som følge av dette innkalles han for britiskdomstol. Retten konkluderer med at de ikkehar myndighet til å dømme Bates, da britisklovverk bare gjelder for britisk territorium.Bates tolker dette som den første i rekken avde facto-anerkjennelser av Sealands status: Selvom ingen andre nasjoner aktivt samtykker iSealands suverenitet, har ingen, på den andresiden, myndighet til å benekte det.Levedyktig?Man har selvfølgelig føttene altfor trygtplantet på landjorden til å falle for Bates’argument. Er det mulig, i det man ofteopplever som en overregulert virkelighet, åomgå lovverket på en så listig måte?I følge førsteamanuensis ved Institutt forsammenliknende politikk, Jan Oskar Engene,finnes i det minste et snev av riktighet i Bates’resonnement:- Sealand kan holde på som de vil, så lengede ikke truer andres interesser. Skulle dederimot foreta seg noe som berører andresinteresser, vil de bli stengt ute. Det er littKardemomme her.Engene vektlegger at anerkjennelse er

en absolutt forutsetning for at en stat skalkunne delta i verdenssamfunnet. I tillegg gjørbeliggenheten, som på den ene siden er deresvelsignelse, at Sealand er i særlig behov avdiplomatiske forbindelser.Situasjonen synes håpløs. Bates’ forsøklar seg enkelt redusere til naiv idealismeeller stormannsgalskap, uten rotfeste i ellerrelevans for virkeligheten. Men diplomatiskekomplikasjoner til tross: Sealand haropparbeidet seg en solid tilhengerskare rundtom i verden, og Bates bærer fremdeles tittelenprins av Sealand. En håndfull nettbedrifterknives endog om å få etablere seg påplattformen, i håp om å unnslippe statligregulering. Og det er utvilsomt noe tiltalendeved det; tanken på at verden ikke riktig erferdig kartlagt, og at ett enkelt menneskekanskje kan være i stand til å fremkalle etbekymret drag over stormaktenes panner.Claus Beck-Nielsen blir Claus Nielseneller ingenEt annet sted, i Københavns gater, går endansk forfatter til det uvanlige steget å brytealle forbindelser med sin egen identitet. I år2000 utelater Claus Beck-Nielsen «Beck-» frasin signatur, samtidig som han hevder overformyndighetene at han ikke kan huske sitteget personnummer. Claus Beck-Nielsen blirtilfellet Claus Nielsen.Da Nielsen ikke lenger er den samme somhan var, har han verken inntekt eller sosialtnettverk. Med ett er han hjemløs. I håp omå få mat og et tilholdssted, oppsøker Nilsenalle tenkelige statlige og private instanser.Men fordi det ikke foreligger en identitet åknytte hjelpen til, kan ingen av herbergeneinnkvartere ham. Det eneste de kan gjøre, er åGjennom å oppsøke ytterkantentydeliggjør de to tilfellene at detfinnes et utenfor, men at vi fremdeleser bundet av systemet.sende ham videre til politiet og folkeregisteret,som viser seg å være like handlingslammet– man forsøker å utrede bakgrunnen hans,men alle bestrebelser er resultatløse. Ingen erheller i den posisjon at de kan utstede et nyttfødselsnummer. Nielsen støter ustanselighodet mot systemets lukkede dører, og sakengjør ingen fremskritt.Mediene blir etterhvert oppmerksommepå tilfellet, og en avis begynner å publisereNielsens egne beskrivelser av møtenemed myndighetene.Beskrivelsene tegner etbilde av en stat som tilforveksling minner omstaten og rettsveseneti Kafkas romaner. Foren stats vedkommende,er det en dysterkarakteristikk. Likhetenskyldes det uendeligegapet mellom individetog staten, og mennesketsavmakt overfor detu g j e n n o m t r e n g e l i g ebyråkratiet og rigidesystemet staten skjulerseg bak. Og det er noeurovekkende ved atav alle han møter, ermyndighetene de enestesom vegrer seg for åanerkjenne Nielsensbehov:«I virkeligheten... vardet bare de profesjonellerepresentantene forSystemet som tvilte påClaus Nielsens identitet Vi ser at plattformen ligger der, men forstår ikke riktig hva det betyr.og eksistens... Alle andre– narkomane, horer, folkekirkelige hjelpere,fotgjengere, bilister og duer – tok ham forgitt. I virkeligheten er det helt naturlig å taet annet menneske for gitt. (fra Claus Beck-Nielsen. En biografi)»Etter fire måneder med stillstand, velgerhan å innrømme sin historie for politiet. Hananklages for å ha ført godtroende tjenestefolkbak lyset, og for å ha konstruert et tilfellemyndighetene umulig kunne avverget.Men reaksjoneneNielsen ble møttmed, er reelle ogt a n k e v e k k e n d e– uavhengig avhvilken motivasjonsom drev ham, ogpå tross av at hanhele tiden haddehusvarmen innen rekkevidde. Indignasjonenhan forårsaket, skyldes vel helst at man befolkningenplutselig fikk et glimt av systemets muligebakside.En uleselig kroppBåde Sealand og tilfellet Nielsen er situerti myndighetens og lovens periferi. I beggetilfeller ser vi en bevegelse utad, mot detukjente, i retning av ikke-regulert område.På hver sin måte representerer de bruddmed systemet. I Bates tilfelle, lar fluktenseg ganske enkelt visualisere. Han forlaterfysisk den britiske statens territorium ogrekkevidde. Ettersom plattformen befinnerseg i internasjonalt farvann, er den heller ikkeunderlagt noen annen jurisdiksjon. Dermedfornærmer Bates ingen annens territorium,og han står fritt til å erklære seg selv eier ogoverhode.I tilfellet Nielsen blir unnslippelsen meruhångripelig. Tilsynelatende finnes ingenforskjell mellom Claus Beck-Nielsen ogtiggeren på Nørrebro. Men for systemeter Nielsen uforståelig og uhåndterlig.Førsteamanuensis Engene omtaler dette somen av de grunnleggende prinsippene i detstatlige byråkratiet:- Staten behersker et territorium, og iforlengelsen av dette behersker den ogsåinnbyggerene. Den fører kontroll overpå den byråkratisk enklestemåten; ikke ved å forholde seg til oss i kjøttog blod, men ved å telle oss.Nielsen forrykker dette regnskapet ved åløsrive seg fra, eller benekte, sin fastsattebetydning, og det systemet forstår som ham.Slik gjør han seg til en fremmed.Implisitt i dette ligger at det til enhver tider staten som angir hva et menneske er. Vikan fremdeles se ham. Og ingen av oss ville

Claus (Beck-)Nielsen – død ellerbare fremmed?Dansk forfatter, født i 1963. Og(angivelig) død i 2001.Forklaring: I 2001 slettet Nielsenmellomnavnet fra sin signatur. Når hansenere oppsøkte myndighetene, blehan informert om at han, i følge deresregistre, ikke fantes. Nielsen er i dagen offentlig personlighet, han ble bl.a.nominer til Nordisk Råds Litteraturprisi 2006, men insisterer fremdeles på athans tidligere identitet opphørte i 2001.Nå omtaler Nielsen seg som Forvalterav Claus Beck-Nielsens livsverk eller DasBeckwerk.Det som er igjen av Claus Beck-Nielsensbryllupsbilde.En skikkelse i ferd med å forvitre.veie ham, og finne ham for lett, til fordel foret identitetspapir. Mannen er formodentligfull av sine egne fingeravtrykk. Men statenforholder seg til mennesket gjennom et siffer,og ikke til skikkelsen den står ansikt til ansiktmed. Det er kanskje dette som avstedkommerden nagende uroen; en slik praksis muliggjørutslettelse, og en flukt fra det systemet somi virkeligheten er ens eneste vern. At ingenstopper en når en er i ferd med å gjøre segrettighetsløs. Det selvsamme systemet somer disponert for unnslippelse, gjør det likevelumulig å overleve foruten det.Språklig inkonsekvensBates og Nielsen har det til felles at de forlatersin tilmålte plass i systemet. Men Nielsen erfremdeles overlatt myndighetenes velvilje,fordi han ikke har mulighet til å unnslippederes domene. Han gjør seg rettighetsløs;dithen og ikke lenger strekker hans frihetseg. Bates frigjør seg tilsynelatende fra alleoverordnede myndigheter, men det viser segat han likevel trenger deres anerkjennelse forå praktisere sin uavhengighet. Det er ikkenok bare å erklære seg uavhengig.Språket, eller tegnene, har altså en sentralbetydning både i forhold til hvorvidt Sealandskal regnes for en suveren stat, og omNielsen oppfyller myndighetenes betingelserfor å kunne motta hjelp. Staten forholderseg til mennesket som tegn, og verdien ogvirkningene av ordet suverenitet avhenger avytre faktorer. På hver sin måte demonstrererdisse tilfellene at ordenes betydning errelativ. Samt at det alltid er opp til dissestore, selvtilfredse og mektige å fastslå denneverdien.I det ene øyeblikket, når Nielsen nærmerseg staten med sine livsnødvendige behov,blir troskapen til ordet det øverste hensyn.Staten stagnerer i sitt eget system, og kanen skramme i nabostatenes integritet dersomde var nødt til å behandle Sealand som enlikeverdig. I tillegg kunne det gå inflasjon istatsbegrepet, og tilliten til og aktelsen forbegrepet ville stå i fare, dersom Bates fikkgjennomslag for sine krav.Statene lar seg lede av bekvemmelighetshensynnår de bedømmer ordets verdi. Omikke annet, er det litt for mye Kardemommeher også.Mannen er formodentlig full av sine egnefingeravtrykk.ikke ta ansvar for en navnløs kropp – uansetthvor avmagret den er. Omsynet til systemetsklarhet går på bekostning av et menneske,og i all forvirringen overhører man enlitt ubehagelig indikasjon på systemetsoppfatning av mennesket ikke i alle tilfeller ertilstrekkelig.Andre ganger igjen, viser staten enutmerket vurderingsevne. Man innser dettåpelige i blindt å føye seg etter Sealandssuverenitetskrav, og benytter seg av sin egensuverenitet for å begrense virkningen avBates’ utsagn. Noe som igjen gir næring tilen gryende mistanke om at staten, der detskulle være det mest bekvemmelige, stillerseg over ordene. Det ville utvilsomt medføreStatlig arroganseMan unner Bates i å lykkes; kanskje førstog fremst fordi hans fremgangsmåte er såelegant. Man beundrer ham frekkheten, athan utnytter de åpninger som finnes, og ikke– som de fleste andre – lar seg hindre av atsjansen for å gå ut av det med æren i beholder forsvinnende liten. Eller vender hjem nårdet later til at ingen respekterer hans krav.Derfor har jeg, inntil nå, forsøkt å nedtoneførsteamanuensis Engenes nokså entydigedom over betydningen av Bates’ prosjekt.Britiske myndigheter betrakter Sealandmed knusende ro. Prosjektet har ikkevakt de voldsomme politiske reaksjonerman kunne håpe på. Sealand har ikke

Fenomenet Sealand – plattform eller stat?Striden sentrerer seg rundt den 155 m 2 plattformenRough Towers. I 1967 ble Rough Towers erklærten egen stat, Sealand, av briten Paddy Bates. TheEconomist omtaler Sealand som ”the world’s mostsuccessful micronation exists thanks to a supposed legalloophole” (20.12.05). Det juridiske smutthullet beståri at plattformen ligger i internasjonalt farvann.Sealand fikk fornyet aktualitet i januar 2007,da plattformen (evt. staten) ble lagt ut for salg.Flere nettbaserte bedrifter, bl.a. det svenskefildelingsforumet PirateBay, ønsker å overtaeierskapet. Bedriftene mener å kunne operereuavhengig av nasjonale lovverk dersom de flyttersin virksomhet til Sealand. Dermed synes det mernødvendig å avgjøre hvorvidt Sealands påståtteuavhengighet har en reell verdi.Fenomenet har generert en rekke livlige debatterpå internett, som inneholder alt fra politiske ogfilosofiske tilnærminger, til de mest hverdagsligespørsmål.Sealand - et hav av muligheterbidratt til økt oppmerksomhet rundt andrefrigjøringsforsøk, der konflikten er reell ogundertrykkede folkegrupper kjemper foruavhengighet. Plattformen har ikke fåttstatus som symbol på menneskets potensialog frihet. Vel vitende om sin egen uberørthet,lar et samlet korps av virkelig suverene staterseg ikke engang affisere. I verste fall er detaltså ikke engang en aktiv beslutning, mensnarere mangel på interesse, som gjør atSealand står uten diplomatiske forbindelser.Nettopp dette gjør at en setter sånn pris påat noen våger seg ut i periferien. Uansett gradav måloppnåelse, og om resultatet svartetil intensjonene, sier fenomenet Sealand ogtilfellet Nielsen noe om hvor fleksibel statener, hvordan den håndterer unntakstilfellerog hva som hender når lovverket prøvespå virkeligheten. Hvor mottakelig statener for selvkritikk, ikke minst hvor sterktenkeltmennesket står i forhold til systemet.Gjennom å oppsøke ytterkanten og bevegeseg utenfor systemets rekkevidde, tydeliggjørde to tilfellene at det finnes et utenfor, menat vi fremdeles er bundet av systemet. Ogdet man i alle fall bør kunne forvente, er atmyndighetene viser et minimum av aktelsenår noen tar seg bryet med å stille spørsmål.Også statene skulle vite å verdsette kreativitetog nysgjerrighet. Selv de mektige bør værelydhøre, og varsomme med å avskrive de tobegivenhetene som utslag av eksentrisitet.Til syvende og sist fristes man til å tro atarrogansen kommer av at statene alleredehar en anelse om sine egne begrensninger. Erdet av frykt for systemets utilstrekkelighet,og for risikoen ved å foreta selvstendigevurderinger, myndighetene avviser Nielsen?Og i forhold til fenomenet Sealand – fungererdet som en påminnelse om statenes egetskjøre fundament – at deres status og autoritetkanskje er en språklig størrelse? Eller ville detrett og slett være for ydmykende å ta Bates påalvor?Plattformnasjonens fremtidMer enn noe utgjør fenomenet Sealand ogtilfellet Nielsen en motvekt til alle påstanderom at mennesket er i ferd med å drukne i sinKilder:Forvalter av Claus Beck-Nielsens verk(overs. Ørstavik, Hanne) : Claus Beck-Nielsen (1963-2001). En biografi (2006)[2003]. Forlaget Oktober.Haugen, Karin: Claus er død – leve Claus!(Klassekampen, 25.05.07)Forlaget Oktober: Claus Beck-Nielsenhttp://www.sealandgov.org/http://en.wikipedia.orgh t t p : / / f o r u m . b u y s e a l a n d . c o m /egen passivitet. At vår egen velstand hargjort oss tamme og likeglade. Kanskje villedet riktige være å slutte seg til Bates’ entusiastiskestøttespillere, og gi seg hen tildiskusjonene om Sealands fremtid: Hvemskal overta tronen? Hvilke prinsipper skalman basere rettssystemet på? Bør man tillatefyrverkeri? Og hvor gjør vi av åkrene?Om ikke annet, er evnen til å engasjeregrunn nok til å verdige Bates en takknemligtanke.Dessuten er det bare de fantasiløse, deblodfattige, som ikke gleder seg over ellerfor et øyeblikk mister pusten ved tankenpå at det nesten er mulig å skape sitt egetland.(potensielle oppkjøpere om Sealand)Asker, Cecilie: Pirater på tokt (Aftenposten,16.01.07)Thorkildsen, Joakim: Pirater vil kjøpe verdensminste land (Dagbladet, 12.01.07)Castles in the Air (The Economist, 20.12.05)foto:Forlaget Oktoberwww.metacolo.comwww.hankyung.com

oss mot demhvordan fotball forklarer verden- Av alle uviktige ting er fotball denviktigste, sa salige pave Johannes Paul II engang. Den amerikanske journalisten ogforfatteren Franklin Foer tar det et skrittlengre. I boka Fotball Forklarer Verden! En (tvilsom ) teori om globalisering, forsøker hanå vise hvordan fotballen, både gjennomspillere, klubber, fans og økonomi, sier noeom og er med på å forklare dagens globaleverden. Konklusjonene er motstridende. Ifotballen kan vi se eksempler på både sterkøkonomisk og kulturell globalisering, menogså på knallharde og kompromissløselokale identiteter, eller det som Foer kallerstammekultur.I det følgende vil jeg sammen med FranklinFoer foreta en reise gjennom fotball-verdenenmed stopp i byer som Buenos Aires, Glasgow,London, Bilbao og andre steder.Nasjonale stereotyperEt godt eksempel på hvordan fotballen gjenspeilervirkeligheten ser vi i landslagsfotballen.Det er forbløffende å se hvordanforskjellige lands spillestil ofte blir satt i sammenhengmed stereotypiske nasjonale særtrekk.England spiller tøft og oppofrende,men ikke særlig spennende eller vakkerfotball. Italia spiller ofte kynisk, defensiv ogdestruktiv fotball, men full av følelser ogtidvis glimrende. Brasil er naturligvis kjentfor sin tekniske, sprudlende og vakre, menofte uorganiserte og litt tilfeldige fotball.Samtidig er det likevel en grov overdrivelse åkalle alle italienere kyniske og defensive ellertyskere for kjedelige maskiner, og det viserseg som regel også at dette bare er myter.I sommerens VM spilte for eksempel Brasilkjedelig og uinspirert, til tross for enkelte spektakulæreøyeblikk, mens «kjedelige», maskinaktigeTyskland spilte mesterskapets klartbeste fotball med sitt voldsomme tempo ogekstremt offensive tenkning. Et annet interessantaspekt er hvordan preferanser inneninternasjonal fotball ofte følger politiske ogkulturelle bånd utenfor fotballen. Norge harhatt en sterk tilknytning til og har orientertseg sterkt mot Storbritannia de siste hundreårene, ikke minst gjennom to verdenskriger.Og bortsett fra de skandinaviske landene, ernok fortsatt England det klart mest populærelandslaget i Norge. Dessuten er mange nordmennbesatt av Premier League. Et naturligspørsmål mellom fotballinteresserte er: «Hvaer favorittlaget ditt i England?» i motsetningtil for eksempel favorittlag i Spania, Italia ogTyskland.Fotballen som samlende faktorLandslag kan ha mye å si for nasjonal identitet.Da det franske laget vant VM på hjemmebanei 1998 skapte det stor entusiasmei hele landet, ikke minst blant Frankrikesmange arabere og afrikanere. Dette er gruppersom ofte får mye kritikk, men det franskevinnerlaget bestod av en rekke spillere medminoritetsbakgrunn som nå skapte et positivtinntrykk og ga stolt minoritetsungdom nyeforbilder. I et land som Belgia har landslagethatt en ekstremt viktig symbolfunksjon.Belgia er et sterkt todelt land med en nederlandsk-og en franskspråklig del. I et landmed få felles samlingspunkter har landslagetog kongehuset så å si vært de eneste institusjonenesom har bundet nasjonen sammen.Og nå som Belgia stadig taper viktige kvalifiseringskamperog kronprins Laurent går fraskandale til skandale bidrar dette til at landetknaker i sammenføyningene.11Landslag uten landFor nasjoner eller folkegrupper uten enegen nasjonalstat finnes det andre løsninger.Baskerne i Spania har et uoffisielt landslagi Athletic Bilbao som spiller i den spansketoppdivisjonen. I dagens fotball har de flestelag en rekke utenlandske spillere. Da snakkervi ikke bare om de store ligaene, men ogsåmer obskure som den kypriotiske og moldovske.Desto mer imponerende er det at Athleticfortsatt holder steinhardt på prinsippetom at laget kun skal ha baskiske spillere!Det åpner riktignok for en type utenlandskespillere: franske baskere. Noe av den sammeposisjonen har FC Barcelona i Catalonia.Klubben har alltid hatt mange store, ikkekatalanskespillere, men har likevel vært etsamlende symbol for Catalonia. Den spanskediktatoren Franco førte en knallhard ogundertrykkende politikk mot baskerne ogkatalanerne. I denne virkeligheten var lagsom Athletic og Barcelona en sjelden arenahvor man kunne uttrykke nasjonal stolthetog trass. Den slue Franco, som for øvrigvar en ivrig Real Madrid-supporter, unnlot ågripe inn, det var tross alt bedre at folk rastefra seg på stadion enn at de gikk til opprørmot regimet hans.At fotballen kan fungere som en sikkerhetsventilog gi arbeiderklassen en retning foraggresjonen er ikke Franklin Foer den førstetil å påpeke. Enkelte går så langt at de hevderat borgerskapet som eier og styrer klubbenebevisst bruker dem for å pasifisere arbeiderklassenog forhindre revolusjon. Dette kankanskje virke litt søkt, men det finnes eksemplersom viser at det faktisk kan være noe idet. I Argentina gjorde militæret kupp i 1976,og to år senere var situasjonen spent og regimetupopulært. Samme år ble VM arrangerti Argentina og regimet brukte mesterskapetfor alt det var verdt. Laget ble dyrket og spilteglimrende og folkets oppmerksomhet blerettet en annen vei. Mesterskapets politiskeprofil ble understreket av at Johan Cruyffnektet å delta i protest mot diktaturet. OgArgentina slo da også Nederland, uten sinstørste stjerne, i finalen.Polarisering på tribuneneOfte representerer ikke et lag nødvendigvisnoe mer enn byen eller området det kommerfra, selv om dette kan ha sprengkraft nok.Når Paris Saint-Germain møter Marseille iFrankrikes største oppgjør, er det sentrum

Fotball som krig: 1/8-finale mellom Nederland ogPortugal.mot periferi, det sofistikerte Paris mot detrøffe Marseille. Vanligst er det likevel medrivalisering innad i samme by. I mange tilfellerrepresenterer to ( eller flere ) lag sosiale ellerøkonomiske klasser, slik vi ser det i Milanomellom Silvio Berlusconis høyrevridde ACMilan og det mer folkelige Inter og i BuenosAires mellom Boca Juniors havnearbeidereog River Plates til dels dresskledde tilhengere.Samtidig ser vi eksempler på hatoppgjør somegentlig bare bunner i dårlig naboskap ogbitre historiske motsetninger. I London ersom kjent det store oppgjøret mellom de dårligenaboene og bydelsklubbene Tottenhamog Arsenal, selv om tilhengerne kommer franokså lik sosial bakgrunn. Mange klubberrepresenterer altså på mange måter sosialegrupper og geografiske områder og er indirektepolitiske, men det finnes også de klubbenesom åpent knytter seg til en bestemtpolitisk ideologi. Du vil selvsagt aldri sestyreformannen i Roma-klubben Lazio ståfram og si det, men det er et velkjent faktumat klubben knyttes til fascismen og de mesthøyrøstede supporterne legger heller ikkeskjul på det.Da spissen Paolo di Canio scoret mot rivaleneRoma viste han like godt romersk hilsentil fansen som svarte med ekstatiske jubelbrøl,eller da Sinisa Mihailovic offentlig unnskyldteen rasistisk uttalelse ble han pepet utav publikum. Som en politisk digresjon kandet nevnes at Mihailovic i sin tid truet medå rive i stykker sitt serbiske pass da han blemisbrukt i en reklamekampanje av presidentSlobodan Milosevic.En annen italiensk klubb, Livorno, orientererseg i stikk motsatt retning; hammerog sigd er ikke noe uvanlig syn på kampene.Resultatet er et voldsomt politioppbud nårdisse to lagene møtes.De britiske øyers historie i miniatyrLikevel er det kanskje et oppgjør somstår over alle andre, og som Foerogså bruker mye plass på, Old Firm,Rangers-Celtic, det store Glasgowderbyet.Old Firm representerer debritiske øyenes historie i miniatyr,katolikker mot protestanter, Storbritanniamot Irland også videre. Celticble i sin tid grunnlagt av irske immigranterog spiller i grønt og hvitt, mensirske flagg pryder tribunene. Rangers erprotestantiske, orienterer seg mot Storbritanniaog fansen synger om Queen`s 11mens de vifter med Union Jack. Oppgjørethenger nært sammen med konflikten i Nord-Irland. Rangers-fansen synger lojalistsangerfra Ulster og om Wilhelm av Oranien somslo irene ved Boyne i 1690, Celtic-fansensynger IRA-sanger. Ettersom du befinner degi et katolsk eller protestantisk strøk i Belfast,kan du gå inn på Rangers- eller Celtic-barerog det er populært å ta fergen over fra Belfasttil Glasgow for å gå på kamp.Opprinnelig var de irske immigrantene iGlasgow undertrykte og manglet rettigheterog en stemme i det skotske samfunnet.I dag er Glasgow en moderne og stadig mervelstående britisk storby. En av tesene tilFoer, en varm tilhenger av globaliseringen,er at i en stadig mer global verden kultureltog økonomisk, vil etniske og religiøse konflikterdempes og folk vil få en videre, mertolerant og åpen horisont. Stammekulturer,som han kaller det, vil gradvis forsvinne.Man ser da også globaliseringen i Rangers ogCeltic. Lagene har få skotske spillere. HenkeLarsson fra det protestantiske Sverige varlenge den store Celtic-helten, mens Rangershadde en meget katolsk kaptein i italienerenLorenzo Amoroso. Ikke desto mindre er OldFirm i dag like fult av hat som det alltid harvært. Det hender fra tid til annen at supportereblir drept i forbindelse med kampene,blant annet ble en Celtic-supporter for noenår siden brutalt skutt med armbrøst.Fotballen og jødeneEt annet eksempel på fotball og politikkviser Franklin Foer oss gjennomspørsmål knyttet til jødene og antisemittismeni Europa, gjennomet skremmende eksempel fraUngarn hvor antisemittismenlever i beste, eller verste, velgående.Klubben Ferencvárosbaserer mye av sin supporterkulturpå jødehat. Den andrestore klubben i Ungarn derimot,MTK Hungaria ble grunnlagtav jøder. Den dag i dag er detUngarns mest forhatte klubb og suksessen tiltross har den svært få tilhengere. På kampermellom lagene lager Ferencváros-supporternegasselyder, viser bannere og syngersanger om Auschwitz. I den andre endenav skalaen finner man tilsynelatende klubbersom Ajax og Tottenham, som identifisererseg med det jødiske. Tottenham-fansen,som kommer fra et strøk hvor det tradisjonelthar bodd mange jøder kaller seg yidsog på Ajax-kamper kan man se forbløffendemange David-stjerner. I Ajax' tilfelle er detblitt koblet sammen med nederlandsk dårligsamvittighet for kollaborering og manglendemotstand mot tyskerne under okkupasjonenog satt i sammenheng med dyrkelsen avAnne Frank. I utgangspunktet skulle en jo troat en slik fremstilling var positiv for jødene,men ifølge Foer understreker det bare europeerenssyn på jøden som noe annerledes, etfremmedelement.Ovenfor ser vi bare noen eksempler påfotball knyttet til politikk, historie, kulturog globalisering. Det finnes utallige andre. IFoers bok møter vi også misfornøyde nigerianskespillere i ukrainske bakgårdsklubber,kvinner forkledd som menn på fotballkampi Teheran, en engelsk hooligan med jødiskmor og far fra Waffen-SS og den bulgarskespisslegenden og katalanske nasjonalistenHristo Stoichkov. Les boka, se fotball, gå påkamp, døm selv, og finn ut om du er enigmed Johannes Paul eller ikke!Kilde:- Franklin Foer, Fotball forklarer verden, en(tvilsom) teori om globalisering, Spartacus 2005.Italia: kampfiksing, doping og tjuvtriks, men ogsåfantastiske enkeltspillere og store øyeblikk.12

PETITnærvennproblematikkentekst: Vilde Sørbø Nensethvilde.nenseth@student.uib.noillustrasjon: Hjørdis Maria Longva«Hei...du...mannen?»Situasjonen begynte rett og slett å bli litt pinlig. Du hadde sett på hanakkurat for lenge til at det kunne karakteriseres som normal oppførsel,og du hadde nettopp uttalt en setning som ikke kunne anses somannet enn lite taktisk, i det du desperat prøvde å huske hva fyren somnettopp har hilst deg med et entusiastisk trykk på ditt navn, het. Forøyeblikket lot det seg tydeligvis ikke gjøre, til tross for at dere haddefrekventert samme omgangskrets en god stund, og dere var langt(faktisk flere måneder) fra det stadiet hvor det kunne være naturligå si «Hehe, jeg er så dårlig på navn, unnskyld, hva var det du sa duhet igjen?» Stående foran han i kantina hadde du ikke bare innrømmetat du ikke hadde den fjærneste idé om vedkomnes navn, du haddeogså antydet at du betvilte hans maskulinitet, ved å plassere et hellerustrategisk spørsmålstegn på slutten av hilsenen din.Han var av den typen mennesker du har vært på kollokviegruppemed, og slik utviklet et vennskap til det punktet at dere har sittetsammen et par ganger på forelesning, og dere kan spise lunsj sammeni kantina hvis tilfeldighetene faller seg sånn. Altså, dere kan på ingenmåte planlegge å spise lunsj sammen, samværet må utelukkende skjetilfeldig. Å sende tekstmelding foreksempel, med noe som helst formfor framtidsplan eller invitasjon, ville bare vært sært, og blitt sett påsom en litt underlig ting å gjøre. Dere har på ingen måte kommettil det stadiet hvor det er greit å gjøre ting som blir sett på som littunderlige, og fremdeles opprettholde en god tone. Det er ikke sikkertdere har nummeret til hverandre heller, hvis dere har det er det kunav symbolske årsaker, og egentlig ikke til for å brukes. Dere vet hvahverandre studerer, og dere kan prate sammenhengende i over femminutter uten at det blir merkelig. Noe mer blir som oftest merkelig.Merkelig, eller unødvendig, da det finnes grenser for hva du har å si tildette menneske etter at været forbigående er analysert.Dere er med andre ord hva jeg liker å referere til som nærvenner.Ikke i betydningen «vi er nærvenner, det vil si gode venner,» meni betydningen «vi er nærvenner, det vil si at vi er venner når vitilfeldigvis er nær hverandre, som foreksempel her nå i kantina, mennår vi ikke er nær hverandre er vi ikke venner, og vi tenker egentligikke stort over det, vi anser det heller ikke som et problem, eller noevi nødvendigvis trenger å videreutvikle.» Det kan selvfølgelig hendedere vil videreutvikle det med tiden, men dette er på ingen måte etkriterium.Hvis vi ser bort fra det åpenbare faktum at det i de fleste situasjonerer uheldig å gi utrykk for usikkerhet rundt din samtalepartners kjønn,gjelder samme regel for nærvenner som for venner generelt: det ersjeldent akseptert å glemme hva de heter. Det er uhøflig, og et sentraltstikkord i nærvennrelasjoner er nettopp høflighet. Så tiltal hverandreved navn, slike ting er alltid hyggelig, og diskuter ting som sømmer seghva smaltalk angår. På den måten beholder du dine nærvenner. Detteer ønskelig, da det alltid er hyggelig å ha noen å samtale overfladiskmed, samtaler utelukkende med underholdningsverdi, hvor dufaktisk aldri trenger å ta stilling til slitsomme og irriterende spørsmålsom «hvordan har du det, sånn egentlig?» eller «hva er nå den egentligemeningen med tilværelsen?»Så havner du i situasjonen fra første avsnitt, slikt kan jo skje, kandu 1) le høyt, late som du tulla, le litt til, før du spør vedkomne hvahan gjorde i helgen, 2) løpe. Siden alternativ to hadde vært en såpassunormal ting å gjøre, at det er alternativ en du vil prøve. Fyren kjennerdeg ikke godt nok at han vil tørre å kommentere at det var en latterligdårlig vits, sannsynligheten er stor for at han vil le med, før han blirså distrahert av spørsmålet ditt at han vil glemme at du foreløpig ikkehar sagt navnet hans. Velger du allikevel å gjennomføre alternativ to,er heller ikke dette krise; du mister nok akkurat han som nærvenn,men det er også dette som er så fint med nærvenner, det er så mangeå ta av, og en eventuell utskiftelsesprosess innebærer sjelden de sterkefølelsene.13

SAMFUNNtekst: Ida G. SlettevollIda.slettevoll@student.uib.noillustrasjon: Maria E. Tripodianosen morder i blant ossDet gjelder å smi mensliket er varmt.Det er den første dagen i februar, entilsynelatende vanlig torsdag morgen. Folkhaster hver til sitt med rykende kaffekopperog raske skritt. Likevel er det mange somdveler noe lenger ved avisenes overskrifterdenne morgenen. En familie på fire er funnetdød på badet i sitt eget hjem i Stavanger,funnene tyder på at det er familiefaren somstår bak. Obduksjonsrapporten viser at hanhar kvalt kona og de to barna sine, før han tilslutt har tatt sitt eget liv.De umulige svareneI 2004 ble det registrert 31 drap i Norge, 22 avofrene ble drept av noen de kjenner, enten iform av slektskap eller bekjentskap, viser tallfra KRIPOS. Slike tragedier møter vantro ogforskrekkelse hos den norske befolkning, mensamtidig stor nysgjerrighet. På samme måtesom vi ikke klarer å legge fra oss krimromanerfør vi vet hvem morderen er, kaster vi ossover avisen for å få en forklaring på grufullemord i det virkelige liv. Det er kanskje søkenpå de umulige svarene som driver oss. Forhvordan er det mulig at et menneske velgerå ta livet av sine nærmeste? Det er en såabsurd tanke at vi trolig aldri riktig kan forståden. Så denne veldige interessen for mord erkanskje rett og slett en virkelighetsflukt fra etliv som for mange kan virke litt kjedelig ogforutsigbart til tider. For det er vel ikke noeå skamme seg over at man sluker alt medmerkelappen «fra virkeligheten» og at mordblir den store snakkissen i kantina? Bareikke dette begjæret etter informasjon tarfullstendig overhånd, slik som filmen om denarrogante og forfengelige forfatteren Capoteviser. Han gikk nemlig til bruk av flere skitnegrep for å skaffe seg dokumentasjon til sinnyskapende roman, Med kaldt blod. Trolig erdet slik for oss alle at vi av og til lar oss forføreav de mørke kreftene. Vi står med begge benagodt plantet på den riktige siden, men noenganger virker det litt mer fristende å leke littmed ilden.De mulige forklaringeneVi vet at mange vel bevarte hemmeligheterkan skjule seg innenfor husets fire vegger.Hvis det dukker opp et sjalusimotiv ellerfysisk og psykisk misbruk i ettertid av drapet,kan vi puste lettet ut og slå oss til ro med enslik forklaring. Mest sjokkerende av alt er detuansett når mennesker som blir beskrevetsom såkalte «normale» begår mord. Normalei den forstand at vedkommende har etplettfritt rulleblad, en stabil økonomi, en tryggoppvekst og et alminnelig familieliv. Hvisdet kun er mer bagatellmessige årsaker somligger bak, blir det hele mye mer rystende,men også ganske så spennende. For er det slikat vi, alle øyensynlige normale mennesker, eri stand til å begå mord? Biologisk sett er detden sterkestes rett til å overleve. I følge denneteorien vil ikke et mord være noe nevneverdighinder for å nå sine mål. Da får familielivog bekjentskapskrets liten betydning.Heldigvis er vel ikke vi mennesker så enkleog primitive, men man kan spørre seg hvorlangt en er villig til å gå for å tilfredsstille sineegne behov.14Livsviktig fasadeAage Georg Sivertsen er forfatter av bokenMorder i familien, der han forsøker å forklarebakgrunnen for ti drapssaker fra norsk virkelighetpå 1980-tallet. To sønner tar hevnpå sin alkoholiserte og pedofile far etter enoppvekst med stadige overgrep. Et provoserendeutsagn under en krangel med sin sykeligsjalu ektemann, får fatale konsekvenserfor en trebarnsmor. En myndig svigerfar bliroffer under en diskusjon om arveoppgjør ogdumpet i sjøen. Mordene er alle brutale oguforståelige, men et skiller seg markant ut.Et av drapene Sivertsen beskriver er nemligpåfallende likt Stavangersaken, der en familiefarbeslutter å ta livet av familien sin på selvestejulaften i 1981. Da som nå, raste nyhetenover landet, uten at mediene var i stand til åforklare motivet bak drapet. Ingenting tydetpå at økonomiske problemer, sjalusi, fylleller at psykiske problemer lå bak. Familienhadde opprettholdt en plettfri fasade i alle årog naboer, venner og familie var vantro og isjokk. Sivertsen påpeker riktignok at drapenefulgte kort tid etter at faren ble sparket fra enbetydningsfull stilling etter en gedigen misforståelse.Åtte dager før drapet fant sted skalfamiliefaren ha skrevet et brev til kriminalsjefen.Her beskriver han hvorfor han føler segurettferdig behandlet av sine kolleger og varslervidere om hva han vil gjøre med saken:- Bedriften var mitt og min families liv ogvi orker ikke mer.Det psykologiske aspektetI forbindelse med drapet i Stavanger, forklarerrettspsykiater Kjell Noreik til Dagbladet atårsaken til familiedrap ofte kan sammenhengmed svært ambisiøse personer som ikke er istand til å takle mye motgang på samme tid.

Gjerningsmannen er av den oppfatning at hangjør barna en tjeneste ved å ta livet av dem,slik at de slipper skammen og nederlaget iettertid. I likhet med Sivertsen mener han atslike drap kjennetegnes av nøye planleggingforut for drapet og ikke av sinnssykdom igjerningsøyeblikket. For gjerningsmannener med andre ord handlingen rasjonell oggjennomtenkt, men hvordan er det mulig?De fleste av oss vil nok en gang i livet oppleveen psykologisk krise og evne til å takle enslik knipe vil trolig avhenge av både arv ogmiljø. Maslows behovpyramide er gammeltnytt, men kan være nyttig å trekke frem ogsåi denne sammenheng. En oppvekst som ikkeer preget av trygghet, omsorg og kjærlighet,kan føre til at personen i voksen alder manglersentrale mekanismer for å takle motbør. Hvisomstendighetene fører til at man ikke lengerfår selvrealisert seg på samme måte som før,kan vi tenke oss at dette kan føre til desperatehandlinger. Med Sivertsens ord:- Det er snakk om å gjenopprette æren,eller sagt på en annen måte: det er en desperatflukt fra vanæren.Et tankekorsNorges største tabloidaviser streber etterå dekke de mest sjokkerende og rystendenyheter. Media har sørget for at de fire somstår tiltalt etter Orderud-saken har blittrikskjendiser. Media nærmer seg sjeldenslike saker med varsomhet og en kan avog til undre seg om dekking av mord idetaljer er viktig journalistikk. Ved å dekkede mest spektakulære nyhetene, gir medialeseren inntrykk av mord er en dagligdagsaffære. Ledelsen i avisene bestemte seg forå offentliggjøre bildene av de drepte barnai Stavanger, slik at hendelsen skulle kommeenda nærmere innpå oss utenforstående. Tiltross for at media kan kritiseres for dette, stårogså bildene igjen som et tankekors i en tidda statusjag, karrierejakt og effektivitet står ihøysete.- Vi kan ikke flykte fra det uvirkelige somhar blitt virkelighet, sa sokneprest HelgeHansen i en fullsatt kirke da familien på fire iStavanger skulle begraves.Kilder:Aage Georg Sivertsen, Morder i familien,Orion Forlag AS. 2005Solend, Per Arne m.fl., E-posten ga svarDagbladet.no, 03.02.2007

drev med etterforskning i det hele tatt.Arkivet i Würzburg forteller at bare 10prosent av det som av naziregimet ble ansettsom politiske forbrytelser ble avdekketav Gestapo selv. Ytterligere 10 prosentble avdekket av det ordinære politiet. Deresterende 80 prosent av avsløringene komsom resultat av tips og anmeldelser fra densivile delen av befolkningen. Man skullekanskje tro at slik angivervirksomhet varmest utbredt blant overbeviste nazister, menmappene i Würzburg viser at flestepartenav anmeldelsene ble gjort frivillig, avfolk som ikke var medlem av nazipartiet.Angivervirksomhet var med andre ord megetvanlig blant tyskere.Kontor nummer 4Etter utbruddet av 2.verdenskrig i sepember1939 ble Gestapo underlagt det såkalteReichsicherheitshauptampt (RSHA), en avhovedavdelingene i SS. RSHA var resultatetav en samling av flere etterretnings- ogetterforskningsorganisasjoner i Tyskland.I tillegg til dette var organisasjonensterkt innblandet i krigsforbrytelser påøstfronten og i Holocaust. Den første ledertil RSHA var Reinhard Heydrich, sjefenfor Sikkerhetspolitiet. Da Heydrich bledrept i et attentat i 1942 ble han erstattetav Ernst Kaltenbrunner, som skulleinneha posisjonen helt til krigen var slutt.Kaltenbrunner fikk dermed en ledenderolle i både jødeutryddelsen og i overgrepmot lokalbefolkningen ityskokkuperte områder.Under RSHA- paraplyenvar Gestapo kjentsom Amt IV - kontornummer 4. I tilleggtil Sikkerhetspolitietbesto RSHA og av foreksempel de såkalteEinsatzgruppen, grupper som operertei de okkuperte områdene av Øst-Europaog som hadde til oppgave å drepe jøder,partikommisærer i kommunistpartiet ogpartisaner.Et fellestrekk ved de fleste av det nazistiskeregimet sine organisasjoner var at de varstore og komplisert oppbygde byråkratier. Itillegg til å være del av det gedigne RSHAbyråkratiet,var Gestapo selv uoversiktligoppbygget. Organisasjonen hadde fem storeavdelinger, som igjen var delt inn i flereforskjellige underavdelinger. De forskjelligeavdelingene og underavdelingene hadde oftesammenfallende ansvarsområder. Avdeling Aog D hadde for eksempel ansvar for politiskefiender av regimet, mens avdeling B og Dhadde ansvar for blant annetsaker som var knyttet til jødereller andre religiøse grupper.Hvem ble etterforsket?Det skulle relativt lite til forat Gestapo skulle innledeetterforskning mot en person.Som nevnt foregikk det enutstrakt angivervirksomhet, ogGestapo kunne derfor bygge oppmeget store arkiver med mapperpå mange personer. Jøder,kommunister eller personersom åpent kritiserte regimetgikk igjen i Gestapoarkivene.Men også personer som bareble mistenkt for å tilhøre disseeller andre forbudte grupperi befolkningen sto i fare for åoppleve ubehagelige møtermed Gestapo. Det skulle ikkemye til for å bli innkalt tilavhør, og disse kunne væresvært skremmende. Trusler mot den avhørteog hans familie, avskjedigelse fra jobb,og i ytterste konsekvens deportsajon tilkonsentrasjonsleir er eksempler på følger av åbli fanget i Gestapos nett. I tillegg til dette vardet ikke uvanlig at det forekom tortur ellergrov vold mot mistenkte. Avhør og andremøter med Gestapo, samt vissheten om athvem som helst kunne tyste på hvem somhelst fungerte som effektive pasifiseringstiltakNår man hører om Gestapo ser man gjernefor seg middelaldrende menn i svarte skinnfrakkerog hatt. Sannheten er både ganskeannerledes, og langt mer skremmende.på den tyske befolkningen. De fleste tyskerefikk nemlig liten kontakt med Gestapo fordiman sørget for å ikke gjøre eller si ting somkunne oppfattes som kritikk mot regimet.Det var heller ikke bare enkeltpersonersom ble etterforsket og overvåket. Ogsåsamfunnsinstitusjoner som store bedrifter,media og kirken, for å nevne noen, ble holdtøye med. Man har blant annet flere eksemplerpå Gestaporapporter som uttrykkerbekymring for at en rekke menigheter nektetå heise hakekorsflagget i den lokale kirkensflaggstang.Registrere, arrestere, deportereGestapo spilte en avgjørende rolle i denorganiserte forfølgelsen av jødene fra midtenHeinrich Müller: Sjef for Gestapo 1937-1945av 1930-tallet og frem til 1945. Gestaposavdeling B4 skulle få det overordnedeansvaret for registrering av jøder og for åorganisere transporten av disse til gettoer ogkonsentrasjonsleire i Øst-Europa. Ingen annenGestapoansatt kan representere dette arbeidetså sterkt som Adolf Eichmann. Eichmann blefødt i Østerrike i 1906 og vokste opp i Linz.I 1933, etter å ha mistet jobben fordi hanvar medlem av det østerrikske nazi-partietflyttet han til Tysklandog ble medlem av SS.Han jobbet en periodei konsentrasjonsleierenDachau og senere i enadministrativ stillingi Sikkerhetspolitiet.Etter å ledet det såkalteSentralkontoret forjødisk emigrasjon ble Eichmann etter hverten av regimets mest betrodde medarbeiderei saker som dreide seg om jøder. Eichmannble utnevnt til leder for avdeling B4 i Gestapoog var organisasjonens representant på densåkalte Wannsee-konferansen utenfor Berlini januar 1942. Her ble de endelige målene forden endelig løsningen på det som ble omtaltsom «jødeproblemet» skissert opp.Da Himmler sensommeren 1942 ga ordreom at jødeutryddelsen skulle settes i verk forfullt var det Eichmann, og hans avdeling B4,som ble satt til å organisere det hele. Selv omGestapo ikke hadde ansvaret for driften avkonsentrasjonsleirene hadde organisasjonenlikevel en meget fremtredende rolle ijødeutryddelsen. Registrering, arrestering17

Ernst Kaltenbrunner (1903-1946), leder for RSHA og Gestaposoverordnede sjef.og deportering av jøder fra de okkuperteområdene ble utført av Gestapo. I tilleggdeltok mange Gestapofolk i drapsbølgene påøstfronten.RinnanbandenSom i alle andre okkuperteområder var Gestapo ogsåtilstede i Norge. Fra sitthovedkvarter i Møllergata19 i Oslo ble det drevetklappjakt på motstandsfolkog allierte agenter. Vi har settat angivervirksomhet var en av de viktigstekildene til informasjon for Gestapo, ogdette var heller ikke noe unntak i Norge.Den mest berømte av de norske angiverne,Henry Oliver Rinnan, var leder for densåkalte Sonderabteilung Lola, en gruppebestående av 50-60 personer som infiltrerteden norske motstandsbevegelsen. Overtusen nordmenn ble torturert og angitt tiltyskerne av Rinnan og hans medskyldige.Hundrevis av disse døde i tysk fangenskap.Man regner med at Sonderabteillung Lola,eller Rinnanbanden som den harfått til navn i etterkrigstiden, vardirekte ansvarlig for 80 drap i løpetav krigen.Her i Bergen holdt Gestapo tili Veiten 3, nå best kjent som Rickshuset,like ved den NationaleScene. På plassen utenfor dennebygningen er det satt opp en søyletil minne om dem som mistet livetsitt i Gestapofangenskap i Bergen.StraffeforfølgelseEtter at Tyskland kapitulerte i mai1945 gikk de allierte i gang medå straffeforfølge de man mentevar ansvarlige for tyske overgrepunder krigen. I den såkalteNürnbergprosessen, oppkalt etterbyen rettsoppgjøret foregikk i,skulle mange Gestapofolk stå påtiltalebenken. Den første, og mestkjente, av disse sakene startethøsten 1945. Her ble de gjenlevendemedlemmene av det nazistiskelederskapet stilt for retten. Blantde tiltalte fant man også Gestaposgrunnlegger Hermann Göring ogErnst Kaltenbrunner, Gestaposoverordnede leder i kraft av sin stilling somRSHA-sjef. Göring og Kaltenbrunner blefunnet skyldig etter tiltalepunktene og varblant de 10 som ble tildelt dødsstraff, en domSelv om Gestapo ikke hadde ansvaretfor driften av konsentrasjonsleirene,hadde organisasjonen likevel en megetfremtredende rolle i jødeutryddelsen.som ble fullbyrdet i oktober 1946. HeinrichMüller forsvant fra Berlin i april 1945 og hanble derfor aldri stillt for retten. Hans skjebneer fortsatt et mysterium.I tillegg til at Göring og Kaltenbrunnerble dømt ble også Gestapo erklært som enulovlig organisasjon.Men straffeforfølgelsen av Gestapofolk sluttetikke med Nürnbergprosessen og lignenderettsoppgjør på samme tid. Mange ansattei organisasjonen hadde klart å unnslippede allierte etter krigen, flere av disse flyktettil Sør-Amerika. Det skulle derfor kommemange rettssaker mot tidligere Gestapofolk iårene etter 2.verdenskrig.Ondskapens banalitetEn maikveld i 1960 ble en mann, hvis papireridentifiserte ham som Ricardo Klement,kidnappet i Buenos Aires, Argentina.Kidnapperne, agenter for den israelskeetterretningstjenesten Mossad, klarte åsmugle Klement tilbake til Israel der hansnart skulle sitte på tiltalebenken i en av demest omtalte rettssakene i historien. Mender kjent under sitt egentlige navn: AdolfEichman. Eichmann ble stilt for retten på 15tiltalepunkter, blant annet for forbrytelsermot menneskeheten, forbrytelser mot detjødiske folk og for å ha jobbet for en ulovligorganisasjon. Han ble funnet skyldig på alletiltalepunktene og dømt til døden.Under rettssaken slo det mange tilhørereat Eichmann var en urovekkende vanlig ognormalt tenkende person. Han ble både førsaken startet, og i perioden mens den pågikk,undersøkt av flere forskjellige psykologer meningen fant tegn til psykiske lidelser hos ham.Selv om Eichmann tilsto de forbrytelsenehan sto tiltalt for ga han ikke uttrykk fornoen form for antisemittisme. I forsvaret sittla han vekt på at han personlig ikke haddedrept noen og at han hadde handlet etterordre. Den amerikanske politiske tenkerenHannah Arendt, som selv var jøde og haddeflyktet fra Tyskland før krigenfulgte rettssaken. I sin bok omsaken kalte hun Eichmannfor «personifiseringen avondskapens banalitet». Hvasom drev Eichmann og hvorforhan handlet som han gjordeklarte ikke rettssaken motham å gi noe skikkelig svar på.Adolf Eichmann ble hengt 1.juni 1962.Kilder:Evans, Richard J.: The Third Reich inPower 1933-1939, 2005Rees, Laurence: Nazistene, 2006Butler, Rupert: Gestapo: A History ofHitlers secret Police, 200418

MUSEUMFoto: Dorte Dahl Grønnevet19

HISTORIEtekst: Halvor Ripegutuhalvor.ripegutu@student.uib.noden jordiske MessiasOm et par begivenheter som har forandret ettertiden.I dag er vi alle kristne, eller, ok, så er vikanskje ikke det, men vi regner oss i alle falltil den kristne kulturkretsen. Når vi hørerCarl I. Hagen snakke om «oss kristne» imotsetning til for eksempel «dere muslimer»,vil nok mange av oss mislike den implisittesammenblandingen av religion, verdier ogpolitikk, men vi forstår i alle fall hva hanmener.Den europeiske sivilisasjonen, som vitilhører, hvor mye vi enn kan mislike det, eri alle fall i bunn og grunn kristen. Ja, faktiskkan man si at det er kristendommen som harskapt Europa. Tar man en kikk på globusenser man at Europa ikke er et eget kontinent,men egentlig bare en liten vestlig utstikker idet gigantiske eurasiske kontinentet. Slik settkan man derfor si at Europa, i motsetning tilandre verdensdeler, snarere er religiøst enngeografisk betinget.Men hvorfor har det seg at Europa erkristent? Det er selvfølgelig flere grunner tildet, men det hele startet med kristningen avRomerriket. Og interessant nok har denneakk så skjellsettende begivenheten bakgrunni helt spesifikke politiske forhold. Men da måvi gå tilbake 1700 år.Tøffe tetrarkerVi skal selvfølgelig tilbake til Romerriket.På begynnelsen av 300-tallet opplevde dengigantiske keiserstaten store problemer. Denvar – slik de fleste imperium som har vokstseg til moden alder – en koloss på leirføtter,som det heter i floskelen. På slutten av 200-tallet innførte keiser Diokletian det såkaltetetrarkiet i Romerriket, et firekeisersystemder alle hadde diktatorisk makt. Historikerehar hevdet at innføringen av tetrarkietmarkerer overgangen til absoluttistiskstatsform i keiserriket, fordi styret haddetatt avgjørende skritt i retning av å bli merautoritært og mindre tolerant mot andremeninger.Det var denne staten som trykketkristendommen til sitt bryst. I 313 e.kr. skiftetden takket være keiser Konstantin den storestatus fra å være en forfulgt religion til å væreen av rikets statsreligioner og noe senere,i 391, førte dette til en endelig tilspissing:Kristendommen ble eneste godtatte religioni det gigantiske riket. I samme slengenbetydde dette at trosfrihet, en av Romerriketsbærebjelker, var en saga blott. Vi kan derforspørre oss: Hvorfor skjedde alt dette, oghvorfor fikk nettopp kristendommen opplevedenne utvilsomme ære?Alternative variantermåtte vike grunnen foren offisiell kristendom,kirken måtte – lik staten– bli ensrettet.Toleranse og snedige statskuppSituasjonen i Romerriket hadde tidligere værten helt annen. Selvfølgelig, Romerriket haddeikke vært en republikk siden OctavianusCæsar, keiser Augustus, ble opphøyet tilrikets princeps, den fremste blant likemenn,og de facto monark, i år 27 f.kr., men hanvar blitt hersker uten å forandre den gamlerepublikkens institusjoner. Gjennom etsnedig statskupp hadde denne dyktigste avalle antikkens politikere samlet makten isin hånd uten å forandre det eksisterendesystemet, ja, Augustus hevdet til og med athan hadde gjeninnført folkestyre etter år meddiktatur.Når det gjaldt gudsdyrking var Romerriket20tradisjonelt svært tolerant, også på Augustus’tid og etter. Innbyggerne kunne gjernefortsette å dyrke sine lokale guddommer,men etter innføringen av keisersystemet bareså lenge man også dyrket keiserens «ånd»eller «genius», og slik vise at de godtok denromerske statens overhøyhet. Keiserkultenbetydde derimot ikke at keiseren selv var engud. Det ville stride mot den republikanskeideologien og kunne være grunn til opprørmot keiseren.Som man kunne forvente, skapte dennekeiserkulten likevel problemer, spesieltinnen visse monoteistiske religioner somjødedommen og kristendommen, der dyrkingav mer enn en gud var umulig. Men i stedetfor å kriminalisere dem, så romerne for detmeste mellom fingrene på disse avvikerne,på den betingelse at de holdt seg i ro.Men tidene forandret seg. Etter keiserMarkus Aurelius’ død i 190 e.kr. gikk riketinn i en enormt ustabil periode – densåkalte «soldatkeisertiden» – der hærførerekunne komme fra periferien og påberopeseg keisermakt, for så å bli erstattet av enny hærfører etter kort tid. Dette skjedde etutall ganger i løpet av de nærmeste tiårene.Samtidig var riket plaget av angrep ogplyndring fra erobrerfolk utenfra, for medsin store rikdom var Romerriket et yndetmål. Samtidig var riket på denne tidenoverbyråkratisert, og hadde et styringsverksom var så komplekst at det ikke lenger vareffektivt. En ny reform var nødvendig.Den guddommelige keiserDenne reformen ble altså igangsatt av keiserDiokletian, og gikk i korte trekk ut påintroduksjonen av det såkalte tetrarkiet. Dettebetydde at Romerriket ble desentralisert ogat keisermyndigheten ble fordelt mellom2 augusti og 2 cæsarer, hvor cæsarene varformelt under augustusene. Cæsarene skulle

Over: Statue av Konstantin den store fra York i England. Det var i York at Konstantin i år 306 ble kronet til romersk keiser. Foto: Halvor Ripegutu. Under: Mosaikk fra Hagia Sophiasom fremstiller Konstantin.til gjengjeld etterfølge augustusene etter 20år. Samtidig ble riket splittet i to, med hversin cæsar og augustus. De fire keiserne haddealle sin residensby, og med Roma for langtunna det politiske sentrum, ble disse Milano,Trier, Thessaloniki og Nikomedia. Meningenvar å oppnå sterkere kontroll i provinsene.Samtidig ble en ny herskerideologiintrodusert. Herskeren var dominus og deus,han var etter østlig eksempel fra Alexanderden store og faraoene blitt allmektigog guddommelig. Tanken var at dendesentraliserte tendensen skulle motvirkesav en sterk felles styringsideologi. Dessuten,for å innføre den ønskede ensrettingen,måtte Diokletian fjerne dissenterne ogannerledestenkende. Blant disse var de kristneden kanskje mest betydelige gruppen.Populære pasifisterKristendommen hadde nemlig på sluttenav 200-tallet vokst seg stor i Romerriket.Bevegelsen var i begynnelsen til forvekslinglik andre jødiske sekter i Romerriket, menden fikk lite oppslutning blant jødene ogbegynte i stedet å henvende seg til andrefolkegrupper.Kristendommen ble snart en religion foralle. Den satte ingen krav ved kjønn, klasse21eller alder, og var like mye for fattige som rike.I stedet for voldsomme ofringer til hedenskeguder, la de kristne vekt på veldedighet, ogkunne tilby økonomiske sikkerhetsnett forsine mindre velstående medlemmer. Denvar dessuten en filosofilære like mye som enreligion og lovet evig liv i paradis etter døden.Dessuten skilte den seg fra andre religionergjennom å være ekskluderende og avvisendetil andre livssyn. Mens romerne i praksisbetraktet andre folks guder som like sanne(om enn ikke like mektige) som sine egne,betraktet de kristne deres religion som deneneste rette religion og deres gud som deneneste eksisterende guddom. Dessuten måkristendommen ha virket spesielt forlokkendeunder den urolige soldatkeisertiden på 200-tallet. En religion som hevdet at det jordiskeliv kun var en prøvelse og at det virkelige livkom først etter døden, virket tiltrekkende ogberoligende for mange.For soldatkeiserne var derimot det størsteproblemet med de kristne at de nektet å stille

som soldater. Historiske kilder kan fortelleom militærnektere som bekjennte sin kristnetro og som derfor «ikke kunne gjøre ondt».Denne pasifistiske holdningen var nok sværtdeltagende til de kristne forfølgelsene påbegynnelsen av 300-tallet.Og nettopp de religiøse forfølgelsenekan også ha vært medvirkende forkristendommens store oppslutning. Selvefenomenet er nok kraftig overdrevet avmiddelalderske historieskrivere, men det erlikevel et faktum at de kristne ble forfulgtmed jevne mellomrom i religionensførste tre århundre.De første forfølgelsene skjeddeunder keiser Nero, der noen kristne(inkludert apostlene Peter og Paulus)ble drept som syndebukker etter denstore brannen i Roma i 64 e.kr.. Littsenere samme århundre gjentok detteseg under keiser Domitian, da for atde kristne ikke deltok i keiserkulten. Menellers hadde kristne kun svært unntaksvisblitt drept for sin religion. De urolige tidenepå 200-tallet gjorde derimot toleransen forannerledestenkende mindre. Forfølgelsenekulminerte derfor under Diokletian, troligunder innflytelse fra hans østlige cæsarGalerius. Forfølgelsene ble derimot ikke pånoe punkt regelmessige nok til at de kunnetrue kristendommens eksistens. Tvert imotble den trolig bare styrket av dette. Det må hagjort inntrykk på mange at kristendommenvar en religion som folk valgte å gå i dødenfor, i stedet for å gjøre en og annen ofring tilkeiseren og kanskje gå inn i hans hær, somjo faktisk var alternativet. Den i bunn oggrunn vise og dyktige Diokletian fikk derforet dårlig ettermæle grunnet sin behandlingav kristne. Det samme kan slettes ikke siesom en av hans etterfølgere, Konstantin denstore.Selv om Jesu korsfestelse trossalt skjedde under den jødiskepåsken, pesach, ble den romerskedatoen for påske foretrukket.Rett og slett historieDen arven Konstantin den store (272-337) har etterlatt oss er trolig den størsteav noen romersk keiser, ved siden avAugustus og Julius Cæsar. Den inkludererbyen Konstantinopel (oversatt: Konstantinsby) lagt ved Bosporos-stredet og somvar hovedstad først i Romerriket, så i detøstromerske, bysantinske riket, og etter detresidensby for den osmanske sultanen. Førsti 1930 ble Konstantinopel, av lederne forden nyopprettede tyrkiske nasjonalstaten,omdøpt til sitt nåværende navn Istanbul,tyrkisk for «byen». Hagia Sofia, engang denstørste kirken i kristendommen før den bleden største moskeen i Islam, er et annetmonument etter Konstantin. Men først ogfremst minnes vi ham fordi han vanligvisbetraktes som den første kristne keiser.Konstantins far, Konstantius,ble i 305 forfremmet til augustus.Han døde derimot året etter, ogsønnen Konstantin utropte seg tilfarens etterfølger. Dette medvirkettil uroligheter innbyrdes blanttetrarkene og endte med borgerkrigog Konstantins seier i 312. Før detavgjørende slaget mot medkeiserMaxentius, hevdet Konstantin å hasett et kors på himmelen, samt ordene HocSigno Victor Eris, «ved dette tegn skal du seire».Etter dette skal Konstantin ha konvertert påstedet. Resten er – rett og slett – historie.Året etter sendte Konstantinut ediktet i Milano, som legalisertekristendommen, og i løpet av hansregjeringstid, den lengste siden keiserAugustus selv, og som varte til hans død i 337,ble kristendommen i stadig størregrad statsreligionen i Romerriket.I løpet av en generasjon var altsåde kristne gått fra å være en delav en undergrunnsbevegelse, til åvære i det hierarkiske toppsjiktet iRomerriket. Ikke rart de betraktetKonstantin nærmest som en jordiskMessias.En solskinnshistorieI 325 iscenesatte Konstantindessuten en annen helt avgjørendehistorisk begivenhet, nemligkirkemøtet i Nikea. På dette møtet,under Konstantins overoppsyn, bledet gjort flere avgjørelser som harinnvirkning på kristendommen slikvi kjenner den i dag.Konstantin visste at for å gjørekristendommen til en del av sittstyringsverk måtte alternativevarianter vike grunnen for enoffisiell kristendom, kirkenmåtte – lik staten – bli ensrettet.Dette resulterte blant annet i«kanoniseringen» av de evangelieneKart over Romerriket ca. år 395.22

Bilde fra katakombene i Roma.vi bruker i dag, Mattias’, Markus’, Lukas’ ogJohannes’. Langt mer dramatisk var derimotbehandlingen av kjettere og disputten omforholdet mellom Gud, Jesus og Den helligeånd. Flere kristne teologer hadde utvikletlærer om at Jesus var en separat guddom fraGud, blant annet Arianus fra Alexandria, ogdenne disputtentruet med å splitteden unge kirken. INikea ble derimotu e n i g h e t e nDet må ha gjort inntrykk påmange at kristendommenvar en religion som folkvalgte å gå i døden for.avgjor t, medseier til detm o n o t e i s t i s k eflertallet støttet avKonstantin.Også andre viktige vedtak ble gjort på dettekirkemøtet, som dateringen av jul og påske,der 1. juledag ble lagt til 25. desember, menspåsken ble en «movable feast» på våren, senti mars eller i april. Disse datoene samsvarerikke med de opprinnelige datoene tilbegivenhetene de skal markere, henholdsvisJesu fødsel og hans korsfestelse. De er derimotknyttet til solen og Sol Invictus, en populærinkarnasjon av den romerske guden Apollo.25. desember var nemlig regnet som datoenfor det vinterlige solverv og var i før-kristeligtid en høytid hvor man feiret solgudensfødselsdag (vårt skandinaviske navn Jul harsin opprinnelse i et liknende hedensk ritual).Hensikten med dateringen var selvfølgelig ågjøre kristendommen mer akseptabel for deikke-kristne.Påsken hadde på liknende vis tidligere værten høytid for å feire livets gjenoppstandelseetter vinteren, og selv om Jesu korsfestelsetross alt skjeddeunder den jødiskepåsken, pesach,ble den romerskepåsken foretrukket.Starten på høytidenble derfor lagt tilførste søndag etterførste fullmåneetter vårjevndøgn.Så altså, som degamle romerne, måvi også i dag se opptil himmelen for åbestemme datoenfor våre religiøsehøytider.Sannhetsgehalt under tvilMen til slutt, la oss vende tilbake tilKonstantin, og stille et siste, helt avgjørendespørsmål: Hvorfor legaliserte han egentligkristendommen og gjorde den til statsreligioni Romerriket? Mange historikere har nemligtvilt på sannhetsgehalten i historien omkonverteringen til Konstantin, som ikkeble døpt før påsitt dødsleie. Imotsetning tilden tradisjonelleo p p f a t n i n g e nav ham, harKonstantin ofte desiste hundre åreneblitt fremstilt somen kynisk pragmatiker som kun benyttetkristendommen som et maktmiddel, utenvirkelig å tro på dette. Problemet med enslik argumentasjon er at Konstantin ikkenødvendigvis hadde så mye å vinnepå å opphøye kristendommen tilstatsreligion, siden kristendommenikke hadde stor nok oppslutning.På Konstantins tid haddekristendommen ca. 10 % oppslutningi den østromerske delen og 5 % i denvestromerske. Imponerende tallfor en ulovlig religion med strengeregler til medlemskap, ja visst, menheller ikke overveldende.Spesielt derfor er det sværtvanskelig å avskrive Konstantinspersonlige konvertering. Likevel kanKonstantin heller ikke har vært blindfor fordelene som kristendommenga en eneveldig hersker. Gjennomå innføre kristendommen – med sineksplisitte intoleranse mot andre religioner– som statsreligion (og senere, fra 391 someneste tillatte religion) styrket keiseren nemligsin absoluttistiske makt. For en hersker meduinnskrenket makt, en diktator, var det storefordeler i å hevde at han ikke bare haddeutvalgte guders støtte, men den ene sannegudens støtte. En oppvigler mot keiseren villebli en opprører mot den allmektige Gud. Dafikk det heller være at keiseren selv mistet sinegen guddommelige status. Keiseren ble ikkelenger bedt til, men han ble i stedet bedt for.Og når alt kommer til alt, er vel det egentligminst like bra.Kilder:http://www.pbs.org/wgbh/pages/f r o n t l i n e / s h ow s / relig i o n / why /legitimization.htmlBaines, Norman H.: Constantine theGreat and the Christian Church, BritishAcademy, London, 1929.Bagge, Sverre: Europa tar form. Cappelenakademisk forlag, Oslo, 2004Meyer, Jørgen Christian et.al: Antikkenshistorie, Cappelen akademisk forlag,Oslo, 2002Odahl, Charles Matson: Constantine andthe Christian Empire, Routledge, NewYork/London, 2004.Bilder hentet fra Grimbergsverdenshistorie bind 6 og wikipedia.org.Triumfbuen oppreist av Konstantin i Roma etter hansseier over sine medkeisere.23

KURIOSAlilladameneog alt som gjer at du ikkjekan få nok av dei...tekst: Hjørdis Maria Longvapistasjeis@hotmail.comIllustrasjon: Maria Eleni TripodianosEg vil la meg fange av eit kreativt dragsugi kveld, og la raudvinsglaset kvile trufastved mi side. Eg vil finne fram til lilladama imitt indre og skrive ein ektefølt, spenstig ogsjangeroverskridande tekst, så proppa full avbrukskunstmetaforar at du skal leite lengeetter liknande trådnøste.Hugsar du den frodige fargeklatten avei dame som lærte deg å lage dorullnissar iandre klasse på barneskulen? Du var berreein liten jypling den gongen og hadde ingaaning om kor stigmatiserte dorullnissane er.Når frøken sa at foreldra dine kom til å bliover seg av begeistring på julekvelden, truddedu på henne og såg for deg tanter og onklartigge i kor, om at dei også måtte få ein slikfantastisk nisse! Det skulle kome til å ta sineår før du innsåg at det du og frøken fargespraklaga saman den gongen, berre var eit spesieltsjarmerande tilfelle av husfyll, og langt ifrå stor kunst. Den gongen beundravi henne for det uovertrufnehandlaget med plassering av augepå vattkuler. No, då vi harblitt vaksne, sjølvstendigeog blaserte, er detførst og fremstdet at ho maktaå gå opp ifistel overbitte smådorullnisse-tekniske detaljar som imponerar.Ei lilladame kan snakke om meiningamed livet i fullt alvor. Ho ville kanskje hasamanlikna livet med eit vevd stoff og snakkaom å nøste saman raude trådar. Om å flettedesse trådane saman i eit mønster. Når hoikkje har meir ho vil ha sagt om raude trådarvil ho ta ein kunstpause og legge hovudet littpå skakke. Lilladamene har i seg ein nestenkrampeaktig kreativ energi som dei søkjer åfå utløp for gjennom ymse prosjekt og diller.Det er vanlegvis først i godt vaksen alder at eililladame kjem til sin rett. Når ungane, somsjølvsagt har tenkt å studere ved HF slik sommor si, har flaksa ut av reiret, slår ho ut håretog klipper det i ei moderne, fjong og ikkjeheilt konform frisyre. Den nye hårklippenføyer seg inn som eit av kjerneelementa vedden nye stilen hennar. Vi talar då om einkonsekvent asymmetri i den fysiskeframtoninga, vanlegvisa k k o m p a g n e r tav særs fargerikeflag replagg ibeste Uno-stil. Påøyredobbfrontener det «ein kortog ein lang»som gjeld. Denlange gjerne medfjørdetaljar eller i detminste eksotisk preg.Alt ved henne symboliserarat noko er ute av vater,samstundes som dama sjølv eri ferd med å finne sitt vater, ho harkome til siste og viktigaste fasen i eitlivslangt sjølvrealiseringsprosjekt. Det osarsjel og livslyst av henne. La oss kalle henneBritt-Audhild.- Britt-Audhild, kvar har du fått detflotte skjerfet frå?- Ja, sant det er eit funn? Eg kjennerfaktisk ho som har laga det. Hohar kjøpt seg strikkemaskin oggreier, med stønad frå det fylkeskommunalekvinnegründerfondet, og driv eit lite firmasaman med ei anna veninne av oss. Dei erreine farsotten desse skjerfa, alle er heilt villeetter dei. Dei er laga av alpakkaull, eit heiltvedunderleg materiale! Alpakkaen høyrer tilden søramerikanske kamelfamilien, nett sliksom lamaen. Eg var på vitjing på ein gardder dei heldt alpakkaer i tilknyting til jobbno for litt sidan. Særs spennande tiltak, detmå eg verkeleg seie. Alpakkaen er nestenlike populær mellom norske bønder no, somstrutsen var for nokre tiår tilbake. Ulla er littdyrare enn vanleg ulltråd, men jøye meg forein kvalitetsforskjell! Dei er so gode i halsen!Eg søv med mitt om natta eg, det gjer egfaktisk.- Kva er det eigentleg du jobbar med?- Vel, eg er ferdig utdanna førskulelærar ogjobba eit par tiår i skulen. Å vere lærar varbåde utfordrande og kjekt, men eg fekk etterkvart eit veldig behov for påfyll. Eg har alltidhatt ein lidenskap for teater og det å uttrykkeseg gjennom ord og rørsle, så eg reiv meglaus frå skuleverket og tok eit lite grunnfagi teatervitskap ved universitetet. Deretterfølgde «10 vekttal i fotformsko» i Mexico.Siste semesteret eg gjekk teatervitskap fanneg og husbonden min ut, at det kanskje varbest om vi gjekk kvar vår veg. Det var litedramatikk rundt skilsmissa, men det fortonteseg likevel som eit ypparleg tidpunkt åstikke av til Mexico på. Eg jobba eit års tidsom frivillig på ein barneheim der borte ogdet vil eg berre ha sagt, det bygget haddetidenes hardaste golv. Men høyr på meg no,jabbar i veg som ei anna høne! No jobbar egsom kulturkonsulent i kommuna. Stillingavart utlyst same veka som eg kom heim fråutlandet. Eg praktisk talt kasta meg etter hoog alt ordna seg til det beste. Det er flott åha ein jobb der eg kan gi noko attende tillokalsamfunnet.24

- Men sei litt meir om Mexico, Britt-Audhild.Var det ekteskapsbrotet aleine som fekk deg til åtenkje den tanken, eller låg det noko meir bak?- Nei, ein medverkande faktor var detkanskje, men det var langt frå den einaste.Eg synest det å møte framande kulturar erveldig spennande. Eg blir heilt yr inni megav å reise. Spesielt Latin-Amerika og Afrikahar eg liksom alltid hatt ei slik dragning mot.No i det siste har eg forresten jobba mykjemed å få til ei utstilling for latinamerikansksamtidskunst, som skal turnere rundt ompå barne- og ungdomsskular på vestlandettil hausten. Utstillinga er ein del avsatsinga Den Kulturelle Skulesekken – einkjempefin introduksjon for barn og unge,til det mangfaldet som finnest innan ulikekunstformer. Men nok om det. Eg snakkarmeg visst langt ut på viddene her. I tillegg tilei generell interesse for framande kulturarhadde eg eit intenst behov for å gjere nokomeiningsfullt. Eg hadde tenkt på dette lengedå eg ein kveld kom over ein dokumentar påTV som viste scener frå denne barneheimen iMexico. Eg innsåg, som ved eit lynnedslag, ateg ikkje hadde noko val. Desse borna trengtehjelp, og alt eg ville var å hjelpe. Opphaldet iMexico gjorde veldig sterkt inntrykk på meg.Å vere saman med desse borna, som haddeså lite, men likevel var i stand til å vise slikintens livsglede… Nei, det vart smertelegtydeleg for meg i løpet av den tida eg buddepå barneheimen, kor lite verdsleg gods har åseie i den store samanhengen. Ein kan verestyrtrik på papiret, og samstundes så uendelegfattig. Vi som bur i vesten har mykje å lærefrå våre sysken i sør.- Men sei meg Britt-Audhild, kva gjer ei damesom deg når ho ikkje organiserar kulturellematpakkar, eller ofrar seg for vanskelegstilte borni det fjerne utland?- Tja, eg synest det erforfriskande å prøve nye ting,og har vel kanskje ein tendenstil å bli litt hoppeklinkemellom alt det eg har lystå bruke tid på. Eg likar åtenke på meg sjølv som eittre. Eg har røter som tek tilseg næring frå jordsmonnet,ei stamme av sjel, ei kjernesom igjen munnar ut i eitutal greiner. Somme avgreinene er nesten ein delav stamma. Ut av dei størregreinene skyt stadig nyeskudd. Somme gjeng du lauspå med hekksaksa etter ei tid,men dei fleste får gro i fred tildei rett og slett sluttar å gro.- Eg trur kanskjekreativiteten er den tjukkastegreina eg har. Spesielt kunst held eg mykjepå med. Eg er deleigar i eit atelier nede isentrum. Det er ikkje vidare pretensiøsegreierne vi held på med, men det er veldigfint å ha ein plass å vere. Tanken er at allesom vil, kan kome til Paletten for å deleidéar, utfolde seg kreativt og ta ein kaffikoppeller to. Vi er ei gruppe på åtte til ti driftigedamer som kjem saman i ny og ne og slepput litt skaparkraft. Av og til reiser vi på kursog helgeturar ilag. Eg har teke makramékurs,keramikkurs og rosemålingskurs, men no erdet mest akryl det gjeng i. Religion har aldrihatt noko hovudrolle i livet mitt, men eg erveldig var for det andelege og har lest ein delastronomi og alternativ litteratur dei sistepar åra. Eg har funne det, at meditasjon ogjamleg sjelepleie er heilt naudsynt dersomeit menneskje skal kunne falle til ro i sineigen kropp og ha tilgang til urkreftene sine.Du veit, liksom bryte gjennom det skalet avsosiale og mentale sperrer som hopar seg oppi oss etter kvart som vi grør oss vaksne ogstadig meir automatiserte. Vi må lytte meirtil hjarta og sansane våre!Eg må trekke pusten eit par gongar, føreg greier å bryte denne nesten religiøsestemninga som la seg i rommet, då Britt-Audhild gav frå seg hjartesukket sitt. Ein tinger sikkert, denne dama skiljer ikkje mellomliv og lære. Med moglege unnatak for einog anna psykiatrisk pasient er Brit-Audhildsannsynlegvis den minst automatiserte damasom vandrar på heile vidstrakte jordskorpa.- Skal eg tøme i ein slant til? Eller burde egkanskje sette vekk raudvinsflaska no?- På ingen måte! Ein skal unne seg god matog drikke. Det er eit spørsmål om livskvalitet,25og livskvalitet skal ikkje nedprioriterast.Apropos god mat, at ikkje fleire gjer segnytte av det fantastiske mangfaldet vi harpå matvaremarknaden no til dags, nei detligg utanfor mine fattegrenser. Når ein berrekjem seg litt vekk frå «rimi-regimet» er detsom om ei heilt ny verd opnar seg. Eg harikkje eit vondt ord å seie om tradisjonsrikmat, tvert imot, men å spe på med ein friskchilensk gryterett og litt artige ingrediensari ny og ne er ikkje til det verre. Søst og sushi,ja takk begge deler! Eg er veldig kresen påråvarene, kjøper helst økologiske produktog mykje grøntfor. Auberginen er einundervurdert grønsak. For ikkje å snakke omden fortryllande artisjokken, som eg haddegleda av å stifte kjennskap med på matmesseher om dagen. Eg må nok innrømme atdet glepp eit og anna Fedon-produkt nedi handlekorga, men eg er langt frå nokonfanatikar må vite! Berre trur at det kanskjeer noko i det der med GI-skalaen og sånn. Eghar sukkersykje latent i genane, så må passelitt på forstår du. Eg prøvar å halde meg unnalettfordøyelege karbohydrat, men unnar meglikevel tidt ein knekk kokesjokolade.- Av og til inviterar eg nokon av jenteneover på litteraturkveld. Då et vi ost og drikkgod vin til, og snakkar om ei bok alle harlese på førehand. Det er veldig givande åsnakke om litteratur. Men det er nesten likegivande å ete god ost og drikke god vin i godtselskap.Britt-Audhild snakkar litt om koret ho syng iog konserten dei skal halde til veka. Ho seiersongstemma hennar ikkje er heilt på toppom dagen, men gjer elles ingen nemneverdigmotstand då eg spør om ho kan synge eitvers eller to. Ein dryg kopp chai latte ogfire samtaletema seinare finn eg ut at tidaer komen for å ta kvelden. Eg skyv Britt-Audhild tilbake til den hjernen ho kom ifråog parkerar raudvinsglaset i oppvaskmaskina.Tankeeksperimentet er over for dennegong, men eg sit att med ei kjensle av at detikkje er over for godt. Det skal berre 20 år,omsutsfull mogning, litt afrikansk magedansog eit akvarellkurs til. Vi har alle ei lilladamei magen.

KULTURfra kanon til kameraHvordan et bilde kan bety mer enn 1000 skudd.tekst: Ingeborg Revheimingeborg.revheim@student.uib.no

Non-stop imagery (..) is part of our surround, butwhen it comes to remembering, the photographhas the deeper bite- Susan SontagJoe Rosenthal tok i februar 1945 fotografiet«Raising the flag on Iwo Jima». Dette enebildet skulle gjøre ham selv, de fotograferteog slaget om japanske øya Iwo Jimaverdensberømt. Fotografiet med ikonstatuser utgangspunkt for to filmer denne vinteren.Clint Eastwood står som regissør av dembegge.Den første av disse var Flags of our Fatherssom forteller historien om mennene på JoeRosenthals fotografi «Raising the flag onIwo Jima». Kun tre av de seks soldatene påbildet overlevde slaget som varte ytterligereen måned etter Assosiated Press sin utsendte,Joe Rosenthal, gjorde sitt blinkskudd den23. februar 1945. Fotografiet vant Pullitzerprisenog ble for ettertiden kanskje detmest berømte krigsfotografiet fra den 2.verdenskrig. Allerede i 1949 kom den førstefilmen basert på hendelsene, Sands of IwoJima, med John Wayne i hovedrollen.Symbol og skjebneBildet ble raskt et symbol på amerikanernesinnsats og vinnervilje under den 2.verdenskrig. Selve fotografiet bletatt ved flaggheising nummer toden dagen, og markerte egentligkun erobringen av en høyde (MountSuribachi) få dager etter at detblodige slaget om Iwo Jima var igang. De unge mennene på bildetfikk heltestatus, og overgangen frasoldattilværelsen til å bli superkjendisi USA var vanskelig å takle. De overlevendeRene Gagnon, Ira Hayes og John Bradleyfikk hilse på president Rooservelt og en rekkeandre betydeligheter i USA. De tre opptrådteogså i Sands of Iwo Jima, der de heiste detsamme(!) flagget som på bildet, etter å ha fåttdet overukket av John Wayne. Rene Gagnonlikte rampelyset, men fikk aldri innfriddlovnader om gode jobber som ble gitt, ogendte opp bitter. Ira Hayes som var indianer,brukte til alkoholen for å døyve smertenav det han hadde opplevd. Han klarte ikketilpasse seg livet etter krigen, og var ut og innav fengsel til han døde. Det var i 1955, og IraHayes drakk seg i hjel i en alder av 32. Hanstragiske historie er foreviget i Peter Lafarges«Ballad of Ira Hayes», som i versjonen tilJohnny Cash ble nummer tre på Billboardcountry music i 1964. Også Kris Kristoffersen,Bob Dylan og Kinky Friedman ( countryartistensom tapte guvernør-valget i Texas ifjor tiltross for slagord som «He ain´t kinky,he´s my Governor») har fremført sangen omindianeren som aldri var noe interessert i åvære helt. Filmen Flags of our Fathers er basertpå en bok ved samme navn (2002), skrevetav sønnen til John Bradley etter hans død.Filmen følger sønnen James Bradley i jaktenpå hvem faren var og hva det var i fortidenhan aldri hadde fortalt om. Nåtid er klippetsammen med tilbakeblikk og scener somviser hvordan de tre soldatene opplevde bådeslaget og mediesirkuset som fulgte etterpå.Myten om SoldatenFotografier som «Raising the Flag onIwo Jima» er blitt stående som ikoner iVestens kollektive bevissthet. Slike bilderkommuniserer og tar i bruk symboler vikjenner og kan forstå. Men de viser kun enliten flik av noe som en gang har vært, mentå representere en krig eller en hendelse somet historisk vitnesbyrd. De forteller kanskjeBilder har blitt påstått å avgjøreVietnamkrigen, og det er klart atpressefotografier spilte en viktigrolle for å avslutte den.vel så mye om hvordan media og samfunnden gang, i en gitt situasjon, oppfattet enspesifikk hendelse. Hvordan vi nå ser påfortiden styrer også hvordan vi tolker bildeti ettertid. Joe Rosenthals fotografi kom påtrykk allerede to dager etter det ble tatt ogble raskt kjent og tatt i bruk i kampanjer for åstøtte opp om krigen. Det at ingen ansikt varsynlig i bildet kan også ha bidratt til at mangekunne synes å se nettopp sine sønner ogkjærester streve for å reise det amerikanskeflagget. Om USA hadde tapt krigen, ville vinok sett annerledes på bildet i dag. For det erførst og fremst et symbol på seier, ikke bare islaget om Iwo Jima, men på de alliertes seieri 2. verdenskrig. Samtidig holder fotografietliv i myten om den modige soldaten somuten å mukke ofrer seg selv i kampen formoderlandet som var i bruk også under1.verdenskrig og i den spanske borgerkrigen.Soldaten er en slags helt uten personlighet,noe som igjen kan være en slags trøst for demsom har sendt sine kjære i krigen. Flaggetrepresenterer USA, og soldaten forsvarernettopp de amerikanske verdiene som frihet,demokrati og mulighetenes land når dereiser flagget under et slag. Symbolbruken ibildet bekrefter slik myter og oppfatningersom allerede eksisterte i samfunnet. Å brukedem om igjen levendegjør stereotypien omsoldaten og opprettholder samfunnets fellesverdigrunnlag. USAs engasjement i Irakaktualiserer på nytt slike myter og verdiersom er representert i dette bildet, og denkrigen kan slik gi oss nye assosiasjoner i møtetmed «Raising the Flag on Iwo Jima». Det kanogså gjøre oss mer observant når det gjelderå se hva slags symboler og hvilke myter sombrukes i krigsretorikken.Visuelle sitatDet visuelle er viktig i mediedekningen avkrig, og for hvordan den formidles til osssom ikke har opplevd den på nærthold. Fotografier, og nå i større gradlevende bilder, styrer hva vi vet omkrig og hvordan det ser ut. Medienehar dessuten en ideologisk funksjonettersom de gjør en rekke valg sompåvirker hva, og hvordan vi får viteom ulike hendelser. Viktigheten avde visuelle kommer også til uttrykki krigsfotografiets historie av sensurog forbud mot blant annet fotografereog trykke bilder av falne landsmenn.Fotografiapparaters linse er bygget slik at detfanger bilder av verden slik vi ser den medøynene våre. Dette er noe vi alle er kjent medog derfor har vi også lett for å godta og troat et fotografi viser virkeligheten. Det vi serblir virkelig for oss, og derfor kan bilder avdøde mennesker gjøre sterke inntrykk, selv idagens mediehverdag som kontinuerlig viserbilder av død og elendighet. Susan Sontag,som er sitert over, hevder at stillbilder erbest egnet til å sette seg i hukommelsen,at de fungerer som et slags visuelt sitat.27

Fotografiet overbevisningskraft ligger i atdet beviser at hendelsen som er avbildet harfunnet sted, og at en person med et kamerahar vært vitne. Fotografiet var opprinnelig etkjemisk avtrykk som ved hjelp av lys speilerverden slik vi ser den. Ordet fotografi betyrda også noe sånt som lysskrift. I prinsippet erdet altså objektivt, teknologisk sett. Likefullter det fotografen som avgjør vinkelen oghva som får plass innenfor bilderammen.Hva det påstår å vise oss er kanskje det mestavgjørende for hvordan vi skaper mening avdet vi ser. En måte å si det samme på er atfotografier lyger ikke, men at fotografer kan.Dronningens utsendteKrigsfotografiets historie har vært pregetav teknologisk utvikling, propaganda ogulike stilretninger. Pressefotografier endrerseg med andre ord i takt med kultur ogsamfunn. Krimkrigen på 1860-tallet var denførste krigen som man ikke bare kunne leseom i avisene, men også se selv, i form avfotografier. Roger Fenton ble sendt ut avdronning Victoria i England for å skaffe tilveie bilder som kunne berolige den britiskepressen om forholdene soldatene arbeidetunder. I likhet med den amerikanskeborgerkrigen, var de fleste bildene derfraarrangerte. Teknologien tillot ikke atfotografen dro med seg apparatet i kamp,for eksempel kunne eksponeringstiden vareopptil femten sekunder. Aleksander Gardnersom fotograferte under den amerikanskeborgerkrigen, var den første som avbildetdøde kropper på slagmarken. Dette brøtfullstendig med den tids etablerte praksis,som tilsa at soldatene skulle posere foranmilitærleire eller kanoner. Begrunnelsen forbruddet var behovet for å dokumentere. Bradyskal ha uttalt at «The camera is the eye ofrealism», og signaliserte at en ny stilart skulleprege fotografiet så vel som andre områderinnen kunsten. Slik ble normen at fotografietskulle vise virkelighetens rå og brutale sider,om enn selve bildet var arrangert.En spansk enSenere gjorde teknologien det mulig å ta medseg kameraet ut i felten, eksponeringstidenble redusert betydelig og apparatet ble fysisksett både mindre, og lettere. Det øyeblikkeligeved et fotografi blir viktig. Det mest kjente erantakelig Robert Capas bilde «Den fallendesoldat»( 1936), tatt under den spanske borgerkrigen(1936-39). Bildets autensitet avhengerav øyeblikket, at fotografen fanget hendelsenakkurat da soldaten faller og dør. Filmrullenekunne ikke sendes via kabel den gang, menbildet kom likevel raskt på trykk i aviser, og gaomverden slik mulighet til å reagere på det deså. Den spanske borgerkrigen var den førstekrigen hvor en viktig del, nemlig kampen omopinion og støtte fra utlandet, ble utkjempetmed bilder. Capas bilde er et eksempel på atman må stole på hva fotografen, eller i detminste tro på hva avisen hevder at bildetviser. Det er nemlig ikke mulig å se i bildetom soldaten som faller har fått et dødbringendeskudd. Troverdigheten hviler både påhva bildet gir seg ut for å være og det øyeblikkeligei hendelsen. Med disse kravene følgerat vi har vanskeligere for å tro på bilder jobedre komposisjon, lys og bildekvalitet dethar. Seiersbilder er typisk oftere arrangerteenn bilder fra kamp. «Raising the Flag onIwo Jima» har også blitt beskyldt for å værearrangert. Filmen viser at det var det egentligikke. Selv om flaggreisingen som ble avbildetvar den andre den dagen, hadde det ikke noemed at de stilte opp til ære for fotografen ågjøre. En general ville nemlig ha tilbake detflagget som ble brukt ved første flaggreising.En annen, og mer relevant innvending kanvære, at utfallet av slaget på det tidspunktetfremdeles var uvisst, og at det totalt sett giret heroisk og feil inntrykk av et slag varte iukevis og som kostet mange liv på beggesider.Etter Vietnamkrigen og pressefotografietsnye konkurranse fra TV-sendinger, harder ikke vært noe særlig bruk av arrangertebilder. I stedet har det i de senere år værtmange eksempler på arrangerte hendelser.Bildene blir sånn sett ikke arrangerte, menmediebegivenhetene er gjerne velregisserte.Med bruken av digitalkamera, utfordrespressefotografiets troverdighet ytterligere.Avdekking av flere saker har ført til at flereav de store nyhetsbyråene har innført nulltoleranseav digital bilderedigering. Blant dissesakene finnes også tilsynelatende uskyldigmanipulasjon som å øke kontraster og forsterkefarger. Forbudet forsøker å opprettholdetroverdigheten byråene og avisenetrenger som nyhetsformidler.Bildets maktClint Eastwoods andre film, Letters from IwoJima (Brev fra Iwo Jima på norsk) skildrer detblodige slaget fra den japanske siden. Av deca. 22 000 japanske soldatene som deltok islaget, mistet rundt 20 000 livet i forsvaretav øya. Nærmere 7000 amerikanske soldaterdøde, 26 000 ble skadet. Tapet av liv i detteene slaget utgjorde omtrent en tredjedel avalle falne amerikanske marineinfanterister iløpet av hele 2. verdenskrig.Å finne mening i det å gå til krig og å begrunnehva slags sak som gjør det verdt å ofreliv, er helt nødvendig for å overbevise egenbefolkning og eventuelle allierte. Krigførendeparter har gjennom historien benyttet ulikestrategier for hvordan de kan oppnå den støttende trenger. Historien om bildet av de sekssoldatene som reiste flagget på Iwo Jima er eteksempel på hvordan myndighetene skapteen ren markedsføringskampanje for krigen.De tre overlevende ble sendt land og strandrundt i USA for å få den jevne borger om å28

kjøpe krigsobligasjoner slik at krigen disseguttene kjempet og døde i, ikke var forgjeves.Kampanjen og bildet var en suksess, og pengeneog optimismen strømmet inn. Krigenble da omsider også vunnet, etter USAs doblemaktdemonstrasjon rammet Hiroshima ogNagasaki. Og det ble påstått at nettopp JoeRosenthals fotografi hadde en avgjørenderolle i å samle nasjonen til en siste innsats:«One shot can end the war». Senere harbilder blitt påstått å avgjøre Vietnamkrigen,Det finnes ansikter, personligheter og følelser bakmyten om den heroiske soldaten.og det er klart at pressefotografier spilte enviktig rolle for å avslutte den. Da tillot medieneseg for første gang å kritisere sine egnemyndigheter mens landet var i krig, og å visegrusomheter begått av egne styrker, noe somville vært absolutt uhørt under den 2.verdenskrig.Troen på hva et enkelt bilde kan utgjøreer likevel kanskje noe overdrevet. Et fotografisom historisk dokument må som andre kilderses i samspill med andre forhold i sin samtid.Et bilde vil alltid være del av en større sammenheng,og kan nok i noen tilfeller sieså ha hatt en utløsende effekt. I tilfellet medVietnam hadde krigen krevd mange liv overlengre tid i og den syntes vanskelig å vinne.Rapporter og bilder som vitnet om overgrepog store tap hadde allerede snudd stemningeni USA da Nick Uts fotografi av den naknenapalmjenta ble trykket i 1972. Tidspunktetog situasjonen gjorde da dette bildet til detsiste symbolet på motstanden mot krigen ogpå hvorfor USA valgte å trekke seg ut.Sannheten har flere sider«Raising the Flag on Iwo Jima» er også etslikt bilde. Det ble berømt på grunn av densituasjonen som var da, stemningen sområdet, hvordan symbolene fant gjenklangi en nasjon som sendte sine menn i krigenlangt unna. De kjempet for de amerikanskeverdiene, for frihet og demokrati på fremmedjord, som det gjøres i Irak i dag. Forhistoriener ulik, men symbolene og verdiene er hentetfrem igjen, og brukes for det de er verdt.Clint Eastwood viser med filmene sine atdet finnes ansikter, personligheter og følelserbak myten om den heroiske soldaten. I ogmed dagens situasjon kan filmene ses somen kritikk eller vekker med tanke på det somforegår i Irak. Det er nettopp noe av hva Eastwoodogså har blitt kritisert for, for at hanbruker 2.verdenskrig til å si noe om krigen iIrak, og at å anvende vårt samtidsperspektivgir et galt bilde av historien. Regissøren harsagt at det var nødvendig å lage to filmer forå gi et mer rettferdig bilde av slaget. Det kanminne oss om at virkeligheten er komplisertog kan ses fra ulike sider. Særlig kan dettevære verdt å huske på i tider med krig, nårmediene og politikere tenderer til å fremstillekompliserte forhold i verden med forenkletretorikk og bildebruk. Begreper fra eventyr erpopulært, som for eksempel den evinneligekampen mellom det gode og det onde.Den første filmen ut var Flags of ourFathers, som har gått på kino denne vinteren,og kommer snart på DVD. Brev fra Iwo Jimavar nominert til Oscar blant annet for bestefilm og beste regissør. Den hadde premièrepå Bergen Kino den 23. Februar.Kilder:-Susan Sontag ( 2004)[2003]: Regarding thePain of Others-Kari Andén-Papadoupoulos (2000): Kamerani krig: den fotografiska iscensattinngen avVietnamkriget i svensk press.-Peter Larsen ( 2004): Album-wikipedia.org-www.flagsofourfathers.com-rottentomatoes.com

PETITtekst: Mari Bakken Hoemmari_hoem@hotmail.comillustrasjon: Andrea Rudi Loråsfoto: Frauke Böttchersammen mot regnetParaply (fransk parapluie, «vern [mot] regn») er en bærbar,sammenleggbar skjerm av vanntett stoff brukt til å skjermeseg fra regn og annen nedbør. En stor del av typen befinnerseg i Bergen. Her er de dømt til et nomadeliv.Da jeg kom til Bergen etter sommerferienhadde jeg med meg én paraply. Den var storog upraktisk, derfor ble den liggende i skapet.De gangene det regnet lånte jeg små og netteparaplyer som var sammenleggbare og fikkplass i veska. Men etter hvert som tiden gikkog regnet falt oftere, hadde jeg mistet såmange små og nette paraplyer at ingen haddenoen igjen å låne bort. Den store paraplyenble tatt frem fra skapet, og jeg fant fort ut atjeg likte den. Jeg kunne bruke den som stokk,jeg kunne snurre med den, den kunne åpnesmed en knapp, og ikke minst, den sa et skikkelighøyt ploff da den åpnet seg. En stundtrodde jeg også at den var av typen som ikkevrengte seg når de største bergensvindkastenekom, at hvis jeg noen gang skulle lette, i besteolelukkøyestil, så måtte det være med denne.Det viste seg imidlertid å være feil. Likevelskulle jeg bli mye mer glad i denne paraplyenenn jeg hadde vært i noen paraply tidligere.Jeg passet bedre på den. Men selvfølgelig. Endag glemte jeg den i klasserommet, og sidenhar jeg ikke sett den. Det var da jeg begyntesom paraplyplukker.Om paraplyplukkingFor det er jo noen som må ha plukket oppalle disse paraplyene som jeg har gått rundtog glemt. Jeg ville aldri klandre dem for det,kanskje med unntak av den fine ploffeparaplyenmin, men bortsett fra det merker jeg atjeg har glidd mer og mer over i bergensmentalitetennår det gjelder paraplyer. I Bergener nemlig paraplyer som kulepenner. Finnerman en, tar man den, og mister man den30eller låner den bort, kan man ikke forventeå få den tilbake.Jeg kommer fra et fjernt land der det er noesom heter min paraply og din paraply. Hvisdet regner der, og man har lagt igjen paraplyensin hjemme, må man bare belage segpå å bli våt. I Bergen sier det seg selv at sliktankegang er umulig. Bor man i Bergen, måman stå sammen mot regnet, man gir etterevne og tar etter behov. Jeg har stort settvært av typen som tar etter behov, men medgod samvittighet, siden jeg har vært så grei åglemme en mengde paraplyer på strategiskepunkter rundt om i byen. Ved et par tilfeller

har jeg også med vilje satt igjen paraplyer somvar litt for ødelagte til at jeg ville bære rundtpå dem der og da, men som jeg utvilsomtville satt pris på å snuble over i en nødssituasjon.(Til deg som fant en nesten frisk blåparaply med en elefant på i undergangen vedMøhlenpris-bakken – bare hyggelig, kompis.)Miljøbevisste bergensereJeg vil tro at jeg som mindre velhavende haret forholdsvis åpent sinn i forhold til paraplyer.Jeg forlanger ikke at den skal være i perfektstand, og hvis den ikke matcher veskami, så tar jeg heller ikke det så tungt. Derforsetter jeg pris på at de som har mer pengerenn meg, paraplykjøperne, ikke kaster paraplyenei søpla når de ser på dem som ødelagte,men slenger dem i veikanten og i buskene.En gang talte jeg antall paraplyer som varslengt i veikanten på veien fra meg til skolen.På en gåtur på nøyaktig fire minutter, taltejeg 11 paraplyer som jeg hadde kunnet velgemellom dersom det var krise. Noen varselvfølgelig ubrukbare, en av dem var i grunnbare en stang, men jeg la særlig merke til enlilla som så tålelig bra ut. Og på vei hjem igjenoppdaget jeg til min store fornøyelse at denlilla paraplyen var tatt. Systemet funker. Ogi disse menneskeforskyldtklimaendringstidermå slikt gjenbruk av paraplyer bare applauderes.ParaplysyklusenI løpet av de 85 mørke har vel mang en paraplyflagret heden. Men jeg liker å tro at noenparaplyer står i mot regnets slit, og bare leverevig. Slik foretar de en reise gjennom allebergens samfunnslag, kanskje ble den kjøptav en rik forretningsmann, som glemte denigjen på et møte med en litt mindre rik forretningsmann,og slik har den gått nedoveri systemet, og den siste måneden har denbare gått fra student til student, og kanskjetil og med vært innom den samme personento ganger. Derfor ble jeg såre fornøyd da enav mine bofeller utbrøt om en ganske uniktutseende paraply som jeg nettopp haddeplukket: «Har vi den der ennå?»

KULTURfullmånens skrekkHalvt menneske, halvt ulv, og med en evig sult etter ferskt menneskekjøtt. Varulvener et skremmende vesen, men hva ligger egentlig til grunn for myten?tekst: Anders Ekelundaekelund@start.noillustrasjon: Bernt HagenI 1591 utartet en besynderlig episode seg i dentyske byen Bedburg. Stadig flere innbyggere,hovedsakelig barn, forsvant sporløst fra denlille landsbyen. Panikken spredte seg i området,og man våget seg bare ut av byen samletog armert med kniver og spyd. Etter en langperiode med frykt og usikkerhet troddelokalbefolkningen at det endelig hadde lattseg gjøre å fange synderen, da en stor ulv bleomringet i et skogholt i utkanten av byen.Imidlertid skjedde det noe høyst merkelig.Idet en av jegerne skulle sette dødsstøtet iulven, forvandlet den seg til en mann, nærmerebestemt Peter Stubbe, en av landsbyensinnbyggere.Synderen ble stilt for retten og hans fortidkom frem, en skremmende barndomshistoriesom inkluderte sort magi, heksekunsterog et forsøk på å inngå en pakt med djevelen.Stubbe hadde deretter begynt å spise mennesker,og jo flere han fortærte, desto størreble hans begjær etter saftig menneskekjøtt.Denne besettelsen ble etter hvert umulig åstoppe, og han ble ifølge historien gradvis tilen varulv som vandret ensom rundt i skogeneutenfor Bedburg. Da Stubbe ble tatt tilsto handrapet på seksten mennesker, hvorav trettenvar barn, blant dem hans egen sønn.Stubbe var åpenbart svært desillusjonert,men det hjalp ham ikke når han nå skulle fåsin straff. Det var ikke rom for medlidenhet.Peter Stubbe ble brennmerket ti forskjelligesteder på kroppen, armene og føttene bleknust med en treklubbe og han ble spiddet,slaktet og tilslutt brent. Et monument ble sattopp i Bedburg for at ingen skulle glemme deforferdelige drapene, og på toppen av monumentetble gjerningsmannens hode plassertpå et spyd.Varulvens storhetstidDen grufulle historien om Peter Stubbestammer fra en tid hvor frykten for varulvervar i ferd med å nå et høydepunkt iEuropa. På 1500- og 1600-tallet florerte detmed skrekkhistorier om menn som ble omskapttil hårete ulvemonstre under innflytelsefra fullmånen. Forestillingen om atmennesket hadde en mørk side somkom frem i de dunkle nattetimer,hadde eksistert lenge, men pådenne tiden ble slike forestillingeri stadig økende gradsatt i sammenheng medulven. Varulvpanikken varspesielt stor i Tyskland,Frankrike og Sveits,men også i Øst-Europa,på Baltikum og i Italiable den mer og merutbredt.Vi må imidlertidlengre tilbake i historienfor å finnev a r u l v m y t e n sopphav. Under dentidlige middelalderenprøvde kirkenå ta livet av alle forestillingerom overnaturligevesener somhekser og trollmenn.Det fantes ikke slikeskapninger, mentekirken. Slik var det ogsåmed varulver. De fantesikke, så man kunne ikkesynde ved å gjøre seg omtil en varulv. Det var derimoten stor synd å tro på dem,for det var destruktivt, farlig,og ikke minst helt feilaktig. Menselv om kirken forsøkte å benekteovernaturlige veseners eksistens, vardet ikke til å unngå at skrekkhistorier omhekser, vampyrer, varulver og andre mytiskeskapninger spredte seg fra by til by.32

En lovopphevelseI middelalderen ble det i Europa innført enlov som ble kalt Lex Talionis, gjengjeldelsenslov. Kort sagt var denne lovens hensikt åforhindre falske anklager, da man overlengre tid hadde hatt problemer medat folk ble anklaget for oppdiktedeforbrytelser. Med Lex Talionisrisikerte man nå både bøter ogfengsel om man som anklagerikke fikk tiltalte dømt. Dennye bestemmelsen gjordeat det på denne tidenvar svært få rettssaker iEuropa, spesielt når detgjaldt hendelser somhadde med overnaturligefenomenerå gjøre. Det varjo ikke akkuratenkelt å bevise atnoen operertesom heks, trollmanneller varulvpå si. Dette skulleimidlertid forandreseg radikalt.H e k s e p r o -sessene på 1500-og 1600-tallet erkjent for de fleste.Mindre kjent erdet kanskje at ogsåen rekke menneskersom ble mistenkt forå være varulver endtesine liv på bålet elleri galgen. Varulvenesrykte ble kraftig forverretunder denne perioden.Den tidlige middelalderensvarulver hadde stort sett fått sinskjebne som straff for ulydighetmot Gud, trodde mange. En annenmulighet kunne være at de enkelt oggreit hadde fått tildelt en uheldig forbannelsesom ble deres skjebne. Riktignok varulydighet mot Gud svært negativt i mangesøyne, men de fleste var likevel enige omat en permanent varulvforbannelse var enufortjent streng straff. Derfor ble ikke dentidlige middelalderens varulver nødvendigvissett på som onde. (Skjønt, dette gjordedem ikke mindre farlige.) Varulvene sombegynte å dukke opp på 1500- og 1600-tallet,derimot, var gjennomsyret av ondskap. Dehadde nemlig valgt sin skjebne frivillig.Beistet i GévaudanDen 30. juni 1764 ble fjorten år gamleJeanne Boulet drept av en ulv i Gévaudan iSør-Frankrike. Lokalbefolkningen var i sorg,men lite visste de da om at dette bare varstarten på det som skulle bli tre marerittaktigeår for innbyggerne i det franske fjellområdet.Hovednæringen i Gévaudan var landbruk,først og fremst sauehold, og det var ikkeuvanlig at ulver angrep sauene. I periodenfra mai 1761 til mars 1762 ble det alene skuttsyv hundre ulver i området. Allikevel var detnoe særdeles urovekkende som nå begynte åutspille seg, for dyret som tok livet av ungeJeanne en sommerdag i 1764 forsvant ikke,men dukket opp igjen og igjen, og det varaldri sauene det interesserte seg for.I løpet av de neste tre årene ble overhundre mennesker drept og nesten likemange alvorlig såret av det ulvelignendevesenet i Gévaudan. Hvorvidt det virkeligvar en ulv, hersket det fortsatt stor uenighetom. Kunstneriske fremstillinger av beistetvarierer fra et lite, hundelignende dyr til etenormt, pelsdekket, frådende monster. Envanlig skriftlig beskrivelse er at det haddeløvehale, greyhoundhode, tykk pels og syl-33

skarpe huggtenner. Dessuten skulle det visstnokvære i stand til å hoppe ti meter i etteneste byks. Én i særdeleshet ubehageligdetalj ved beistets oppførsel var at det ikkebare spiste mennesker i de situasjonene hvorde var enkle bytter, men at det åpenbart ogsåforetrakk dem fremfor annen mat. De forsvarsløsesauene ute på markene fikk nemligstort sett gå i fred, mens menneskene sometter hvert begynte å armere seg med spydog kniver fortsatt ble angrepet av det ustoppeligebeistet.Sommeren 1767 la en stor gjeng gjetere utpå jakt for å få has på beistet. De kom tilbakemed en passelig stor ulv. Man trodde at manhadde lykkes i å overmanne uhyret, og dendøde ulvekroppen ble båret gjennom byen tillokalbefolkningens store glede. Endelig vardet trygt å ferdes ute i friluft igjen. Imidlertidvar det noe som ikke stemte. Mangehadde problemer med å akseptere at denneordinære ulven kunne være skyld i alle drapene,og ryktene begynte å gå. Kanskje haddeman også funnet det ekte beistet, men brentdet i skjul, da dets vesen, en grusom blandingav ulv og menneske, var for skremmende til åvise frem for folket?Presten preker om varulverI 1517 holdt den tyske presten Dr. JohannGeiler von Geysersperg en preken om varulveri Strasbourg. At en prest valgte å tautgangspunkt i varulvfenomenet i en preken,viser at dette var et svært aktuelt tema. VonGeysersperg var også en populær prest blantfolket, og mange mennesker lyttet til hva hanhadde å fortelle. «Det finnes åpenbart ulversom spiser mennesker og barn, og det skjerav syv grunner», hevdet den tyske presten.De syv grunnene var sult, villskap, alderdom,erfaring, galskap, djevelen og Gud. Varulverdreper på Guds befaling, eller de kan væredjevelen i forkledning, forklarte von Geyserspergfor sine forferdede tilhørere. Ogkanskje mest skremmende av alt var hanstanker rundt punktet erfaring. Har en varulvførst fått smaken på menneskekjøtt, hevdetpresten, vil den aldri mer nøye seg med får,storfe eller gris.Mens prester og andre maktmenneskerfunderte over varulvens vesen, og hvorvidtden hadde noen relasjon til Gud eller tildjevelen, var den alminnelige borger naturlignok mer opptatt av hvordan man skullebeskytte seg mot de kjøttetende monstrene.Problemet var at det virket som om varulvenikke hadde noen klare svakheter. I motsetningtil et annet skremmende mytedyr, vampyren,som man skulle kunne bekjempe med kors,vievann eller hvitløk, virket det ikke som omnoe kunne stoppe en mannevond varulv. Etannet skremmende trekk ved varulven var atden hadde menneskets intelligens, kløkt ogsluhet. Den var altså langt fra noen vanlig ulv.For å trekke en annen parallell til vampyren,så var varulven på 1500- og 1600-tallet sett påsom spesielt ond fordi den drepte menneskerav ren frivillighet, av pur ondskap. Vampyrenderimot, var tvunget til å drikke menneskeblodfor å overleve, og derfor var den mer tragiskenn demonisk, mer stakkarslig enn ond.34Lon Chaney Jr. Spilte hovedrollen som varulv i The Wolf Man (1941),Den filmatiserte varulvenUtover på 1900-tallet ble varulven en populærfilmfigur. Blant tidlige varulvfilmerburde Werewolf of London (1935) og The WolfMan (1941) nevnes. Disse regnes som to avde mest innflytelsesrike kildene til dagensvarulvbilde. I 1981 regisserte John Landonfilmen An American Werewolf in London, som iettertid har blitt en slags kultklassiker. Filmenhandler om to amerikanske gutter som drarpå interrail til Storbritannia. Der forviller deseg ut i ødemarken mens det er fullmåne, påtross av en rekke mystiske advarsler fra lokalbefolkningen.De to fryktløse guttene møteren varulv, og bare en av dem overlever. Hanblir imidlertid bitt, og dette medfører at hanselv blir en varulv. En annen kjent varulvfilmfra nyere tid er Mike Nichols’ Wolf (1994),hvor Jack Nicholson portretterer en gammelforlegger i New York som får kraftigerehårvekst, spissere hjørnetenner og en sterktørst etter menneskeblod etter at han blir bittav en ulv.Robert Louis Stevensons roman The StrangeCase of Dr. Jekyll and Mr. Hyde, utgitt i 1886, eren klassiker i skrekklitteraturen. I tillegg tilat boken har blitt filmatisert en rekke gangerhar den også lagt grunnlaget for en enormmengde andre skrekkfilmer og romaner,deriblant flere varulvfremstillinger. Stevensonsroman handler om Dr. Jekyll, en forsker

en av de mest innflytelsesrike tidlige varulvfilmene.som er litt for interessert i å finne frem til sinmørke side. Han blander sammen et slagsserum som forvvandler ham til Mr. Hyde;forskerens alter ego. Mr. Hyde er kraftige ogmer hårete enn den opprinnelige Dr. Jekyll,og hva verre er: han dreper mennesker. Dr.Jekyll har heldigvis laget en stor porsjon avdet magiske serumet. Han kan når som helstforvandle seg tilbake igjen. Imidlertid viserdet seg å bli vanskeligere og vanskeligere åreturnere til Dr. Jekylls skikkelse, og tilsluttkommer den dagen da forskeren våkneropp og er Mr. Hyde, helt uten å ha rørt serumet…Mr. Hyde ble en svært innflytelsesrik karakteri skrekklitteraturen. Nå er han riktignokikke en varulv, men han er en slags fellesnevnerfor alle demonske skapninger. Haner den mørke siden av mennesket, det usiviliserte,utspekulerte og ondsinnede monsteretsom ikke under noen omstendelighetmå slippes løs.En mulig forklaringMeldrøye, en sopp som etter regnfulle årdukker opp på kornsorter som rug, hvete ogbygg, er et interessant fenomen i forbindelsemed varulvmyten. I middelalderen var dennesoppveksten svært utbredt, og til å begynnemed så man på den som noe positivt, fordiden gjorde at det ble mer mat på hvert korn.Men den hadde sine negative virkninger.Effekten av å spise meldrøye skal visstnokvære noe tilsvarende effekten av LSD, man fårhallusinasjoner og hysteriake og paranoideanfall. Et dokumentert tilfelle av meldrøyeforgiftningi den franske byen Pont St. Espriti 1951 forteller at 135 mennesker fikk medisinskbehandling etter å ha spist korn som varinfisert av soppen. Forgiftningsofrene haddefryktelige hallusinasjoner som begynte medat de ble angrepet av slanger og tigre. Somom ikke dette var nok i seg selv, kulminertehallusinasjonene i at de selv ble forvandlet tilmonstre. Hvis denne soppens effekt var av etslikt kaliber er det ikke utenkelig verken at enperson selv kan ha trodd at han har vært envarulv, eller at hele menneskesamfunn vedkollektive forgiftninger kan ha trodd at de harsett eller møtt på varulver eller andre mytevesener.Allikevel forklarer det langt fra alt.Det skal visstnok ha vært andre måter ågjøre seg til varulv på også. Noen historierforteller om en slags urtekrem man kunnesmøre på kroppen, andre beretninger hevderat et belte skulle kunne forvandle en manntil varulv, og at man på samme måte kunneforvandle seg tilbake når man tok det av. Detfantes også mange merkelige oppskrifter påhvordan man skulle bli kvitt en varulvforbannelse.Allerede på 600-tallet la medisinerenPaulus Aegineta frem en kur for lykantropi,eller hamskifte, som er det norske ordet.Kuren var som følger: Først skulle man åpneen blodåre og tappe ut blod helt til pasientenbesvimte. Deretter skulle man gi pasientenen sunn diett, bade vedkommende i søtt35vann, og tilslutt måtte pasienten bare spisemyse i tre dager. En slik kur skulle visstnokgi den forbannede tilbake sin menneskeskikkelse.Aegineta hadde i tillegg til kuren sinogså en forklaring på hvorfor mennesker blerammet av lykantropi. Han mente det var etakutt anfall av melankoli.Hail, hail, hail, great Wolf Spirit, hailA boon I ask thee, mighty shade,Within this circle I have made.Make me a werewolf strong and bold,The terror alike of young and old.Slik lyder ett gammelt varulvmantra. Hvis duhører disse ordene en sen natt på vei gjennomskogen, bør du vite hva du har å gjøre.Kilder:Jan Ingar Thon: Varulver. Blodtørstigemenneskedyr og hårete filmhelter. HumanistForlag 2006http://www.members.tripod.com/alam25/printer/exp.htmhttp://rogerebert.suntimes.comhttp://www.imdb.comhttp://en.wikipedia.orghttp://no.wikipedia.orghttp://sv.wikipedia.org

MUSIKKtekst: Kathrine Salhuskathrine_salhus@hotmail.comfoto: Christian BøenspelemannenBallen rullar vidare for Egil Olsen.Og nei, vi snakkar ikkje om Drillo. Vi snakkarom Egil Olsen. Du kjenner han kanskje attifrå soloprosjektet Uncle’s Institution. Olseninvolverte stadig andre musikarar både liveog på plate innafor prosjektet Uncle’s Institution.Han endte likevel ofte opp med åsetje pris på å framføre låtane sine solo, ogden komande plata I am a singer/ songwriterhandlar mykje om det å stå på eigne bein somartist.- Det er ei veldig nær og personlig plate.Eg har derfor vald å ikkje dekke over nokoav dette med pseudonym og andre triks, seierOlsen, og namnet Uncle’s Institution vartdermed bytta ut med hans eige namn. EgilOlsen.HitmakerMusikken til Egil Olsen erunik og lett gjenkjenneleg.I konsertsamanheng er detgitaren og vokalen somstyrer showet, men på innspelinganeblir mykje av musikken akkompagnertav blant anna trommer. Den komandeplata er eit enkelt, nært og gitarbasert album.Olsen bruker flittig det breie vokalmessigespekteret sitt og gir melodilinja interessanteog til tider overraskande vendingar. Til dømeser det ikkje uvanleg å finne ulike versjonar av«wow-how» mellom tekstlinjene. Countryliknandegitarriff er også med på å sprite oppmellom synginga. Tekstane er relativt enkle,men originale, og måten Egil Olsen uttrykkerseg på gjennom tekstane kan nærmast sjåastpå som eit kjenneteikn på musikken hans.- Mykje av musikken har utgangspunkt imitt eiget liv, seier han. Eg blir oftast inspirertav personlege hendingar først når eg fåravstand frå dei og kan sjå tilbake på det somskjedde.I låtane finn vi tekstar som handlar om altfrå kvardagslege ting som «birds in my backyard»og meir kjensleprega tekster som «i feellike a girl».Søtt og surt- Kva sjanger kan ein plassere musikken din i?- Eg klarte aldri å finne ein heilt bestemtsjanger. Det var verken r&b, drum ´n basseller rock ‘n roll, så vi kalla det sweet ‘n sour.Han begrunnar dette med at låtane var eislags blanding av søte og sure element. Korleislåtskrivingsprosessen går føre seg varierar.- Eg likar aller best når ein låt dett ned ihovudet ditt frå ingenting og det tek underein time å finne melodien og skrive ned teksten,seier Olsen. Han påpeikar likevel atdette ikkje alltid skjer.- Av og til bygg eg opp låtar i det eg spelarDet å være rock ’n’ roll-superstar, gjev megmoglegheita til å bade i damer og champagne.Og kokain og diamantar.inn og av og til kan eg jobbe med ei tekst ogein melodi i fleire månadar før det blir slik egvil det skal være.Innafor musikken har Egil alltid haldepå sine eigne idear. Likevel har han prøvd åinvolvere folk som kan hjelpe han vidare somartist.Fokus på det kunstneriskeNo for tida blir det meir og meir vanleg å gjeut musikken sin sjølv.- Etter forsøk på samarbeid og dialogarmed et par andre selskap fann eg ut at det varlike greit, seier Olsen om den saka.- Det er betre å gjere ein dårlig jobb sjølvenn å la andre gjer ein dårlig jobb for deg.Likevel vil han prøve å kome seg vekk ifråden biten og heller fokusere på det kunstneriske.Uansett tykkjer han det er viktig å få haein finger med i spelet angåande utgjeving avmusikken.- Målet er vel å finne eit perfekt samarbeidmed nokon som bryr seg.I tillegg til at albuma hans er i salg har han36lagt ut songane på nettet til glede for fansen.Der kan dei laste ned låtane hans i mp3-format heilt gratis. Til dette seier Egil at hanhar lest ein del om platebransjen sin fortvilelseover lavare platesalg og ulovlig nedlasting.Det viktigaste for Olsen er at folk hørerog likar musikken hans.- Eg likar også å være snill. No kan folkfylle iPoden sin med gratis musikk og syngemed på konsertane mine.Mange vil jo likevel fortsette å kjøpe cdanehans, så han ser ikkje på det som eit dumttrekk.- Det er svært forskjellige folk som likarmusikken min og det er bra, seier Olsen,alt fra onde satanistar oggamle hippiar til små tensing-jenter.Så lenge deiser noko i det eg lagar, erdet bra.Bergensbesøk2. februar haldt Egil Olsenkonsert på Hulen i Bergen. Det var fyrstegongen han opptredde på Hulen, men hartidlegare besøkt byen i samband med blantanna Phonofestivalen. Denne gongen vardet ein oppvarmingsjobb for Rockettothesky,noko konserten også bar preg av. Det sågførst skummelt ut for publikumsoppslutninga,men folk straumde til då Olsen byrja åspele. Repertoaret vart godt mottatt. Vi fekkein smakebit av nokre songar frå den komandeplata, pluss låtar frå albumet Walkie TalkTo Me og Uncle’s Institution, «coverlåtar» somhan kalla det. Til vanleg føretrekk Egil Olsenei intim setting der folk kan sitje og høyrepå musikken, men alt i alt var konserten påHulen ein suksess. Egil Olsen er definitivt påveg opp musikkstigen.- Kva medfører denne musikerstatusen for deg?- Det å være rock ’n’ roll-superstar, somjeg teknisk sett er, gjev meg moglegheita tilå bade i damer og champagne. Og kokainog diamantar. Det er vel noko alle hardtarbeidande popstjerner har fortjent.Litt sjølvironi har aldri skada nokon.

BOKANMELDELSEtekst: Halvor Ripegutuhalvor.ripegutu@student.uib.noPaul Muldoon, Horse Latitudes, Faber andFaber, 2006.Paul Muldoon (f. 1951) er vanskelig. Nordirenhar ti diktsamlinger bak seg som alleinneholder setninger som kan få den mesthardbarkede litteraturprofessor til å klø segi hodet. Like fullt får Muldoon stadig flerebeundrere, og omtales som den kanskje allerfremste engelskspråklige nålevende poeten.For diktsamlingen Moy Sand and Gravel (2002)fikk han dessuten Pulitzer-prisen for poesi, ogtrolig vil Muldoon også være en god kandidattil Nobelprisen i litteratur om noen få år. Nåer Muldoon igjen aktuell, med samlingenHorse Latitudes, som kom ut sist høst, og mankan i den anledning spørre seg: Hvorfor hardenne svært lite tilgjengelige forfatteren fåttså stor anerkjennelse?ReferanserariteterDen største utfordringen når man leser etMuldoon-dikt ligger i alle referansene. Sommange av sine modernistiske forgjengerehar litterære referanser stor betydning, menMuldoon har også referanser til gammelmytologi, historie, populærkultur og sitt egetdagligliv. Kort sagt er det temmelig mye somden alminnelige leser ikke kan forventes å hakjennskap til.Følgelig må det research til, og heldigvis harvi Google og Wikipedia. I lesingen av HorsePaul Muldoon er en strålende poet, takket være Google.kunsten å værevanskeligLatitudes, tror jeg at jeg brukte betydelig mertid på å surfe nettet på jakt etter forklaringerpå vanskelige ord enn jeg brukte på å faktisklese boken.Med så mye slit forbundet til selve lesingen,kan man selvfølgelig spørre seg om det er verdtå lese denne diktsamlingen i utgangspunktet.Men heldigvis, selv om Muldoon krever mye,gir han også mye tilbake. I Horse Latitudesfinns det utallige dikt som stiger frem i all sinsublime skjønnhet bare man har slått opp etpar av de rareste ordene.Tradisjonell eksperimenteringVed siden av de mange referansene, erMuldoons fascinasjon for rimmønstre oggamle lyriske sjangere hans kanskje mestfremtredende egenskap. Det nest siste diktet iHorse Latitudes, «Hedge School», kan gi oss engod idé av hva vi har med å gjøre:…- all past and future mornings wereimpressedon me now, dear Sis,as I sheltered in a doorway on ChurchStreet in St. Andrews(where, in 673, another Maelduin wasbishop),and tried to come up with a rusefor unsealing the New Shorter OxfordEnglish Dictionary back in that corner shopand tracing the root of metastasis.På sin egen spesielle måte har Muldoon herbrukt den tradisjonelle lyriske sjangeren38sonetten (de seks siste linjene danner deavsluttende to tersettene), og samtidigbenyttet seg av en innviklet rimstruktur(abcbca), der det ene ordet kan gjenfinnes i sinhelhet i det andre (sis, metastasis, shop, bishoposv.). I andre dikt, som «Soccer Mums», ogsåi Horse Latitudes, benytter han seg av andretradisjonelle sjangere, som villanellen. I entid hvor nesten alle dikt er skrevet i fri form,virker Muldoons eksperimentelle tilnærmingtil det tradisjonelle på mange måter svært såbefriende.Morsom og tristSelve samlingen Horse Latitudes sirkler istor grad rundt temaet død, og verket bådestarter og slutter med dikt som har dette somtema. Diktsamlingen er da også dedikerttil Muldoons søster, Maureen, som dødeav kreft i 2002. Nettopp å få livet vendt påhodet av kreften er også utgangspunktetfor en innledende sonettesekvens, også kalt«Horse Latitudes». En linje derifra, «For nowour highest ambition / was simply to bearthe light of the day / we had been planningto seize», er kanskje en spesielt treffendebeskrivelse av nettopp dette overordnedetemaet.Samtidig har Muldoon en megethumoristisk side, og dikt som «Bob Dylan atPrinceton, November 2006» eller en annenlang sonettesekvens, «The Old Country», ersvært morsomme. Spesielt sistnevnte, medsin rørende tilbakeblikk på gamle Irlandhvor «Every pit was a bottomless pit / outof which every pig needed a piggyback» ersjarmerende latterlig.Alle disse egenskapene, hans humor oghans alvor, hans vilje til å eksperimentere,samt tøye grensene for leserens forståelse,bidrar til å gjøre Muldoon til en sværtbetydningsfull forfatter, og kanskje likeviktig, en høyst original en. Selv om Muldoonselvfølgelig ikke er uten litterære forgjengere– den mest naturlige å trekke frem er Yeats– er det vel ingen som har kombinert deteksperimentelle, tradisjonelle, morsommeog tragiske på den måten Muldoon gjør.Stockholm venter.

MUSEUMFoto: Hege Huseby39

MUSEUMFoto: Elizabeth PettersenFoto: Birgitte Norsen

BOKANMELDELSElyst og løgn påuniversitetetLingvist og forfatter HeleneUri boltrer seg i intrikateintriger i sin nyeste romanDe beste blant oss.tekst: Anniken Gjesdahlanniken.gjesdahl@student.uib.noillustrasjon: Andrea Rudi LoråsHelene Uri, De beste blant oss, Gyldendal,2006.Uri har gitt uttrykk for at det var miljøet påhennes tidligere arbeidsplass, Universiteteti Oslo, eller heller mangelen på ett, som gagrunnbunn for den 438 sider lange romanenDe beste blant oss. Etter mange år på Blindernhadde hun tydeligvis mye på hjertet. Påbaksiden av den grønne tykke saken stårdet at det meste i romanen er løgn, men atberetningen ikke kunne ha blitt til om hunhadde hatt en annen arbeidsplass. Uri drømtelenge om en jobb på Universitetet i Oslo.Etter 12 år var det derimot nok. Sitatet sominnleder historien sier kanskje sitt:Det er skrækkeligt med de lærde Folk,de bær saadan Avind til hverandre,og den eene kand ikke lide, at den anden erogsaa lærd.Fra Erasmus Montanus av Ludvig Holberg.Parodiske personskildringerHandlingen i De beste blant oss er lagt til detfiktive Institutt for futuristisk lingvistikk,hvor de ansatte anvender sin tid til åforske på fremtidens språkbruk. Vi møterforsker Pål Bentzen, professor Edith Rinkelog stipendiaten Nanna Klev. Disse trekarakterene følges fra første side og slippesbare i kortere stunder for å gi plass til mereller mindre snurrige bikarakterer.Hovedpersonene i boken er langt ifra hvaman kan kalle gjennomsnittsmennesker.Uris personskildringer dras lenger enn langtog nærmer seg det parodiske. Som når detfortelles om Pål Bentzen og hans mørkeskygge fra fortiden, den såkalte Hendelsenmed stor H. Moren ser på ham som sinegen ridder, men Pål selv vet at han har enfeighet boende i seg. Edith Rinkel beskrivesnærmest som et rovdyr. Hun har klare lyseøyne, er hensynsløs, brutal og genial, medstor appetitt for unge menn og sko, om ikkealltid i den rekkefølgen. Nanna beskrives ikkebare som godt likt, men som en person alleelsker uten forbehold. Hun er liten, lys ogspedbygd. Kvinner vil betro seg til henne,menn vil beskytte henne. Hun er en sånn ensom får avslag i butikker uten å ha prutet.Disse nesten eventyr- eller tegneserielignendefigurene blir likevel troverdige, noe jeg menerUris glitrende miljøskildring kan ta mye aværen for.Troverdig om universitetetMiljøet og personene beskrives med snertog finesse av en Uri som utnytter sinspråkbakgrunn til fulle. Fakta og fiksjonblandes i en elegant miks. Språknerder vilglede seg over hvordan kjente lingvistisketeorier flettes inn i historien sammen mednavn som Chomsky, og Lakoff og Johnson.Uri bedriver løgn på høyt nivå. Et eksempeler når hun beskriver de normative futuristiskelingvistenes arbeid med dialektdesign, oghvordan en egen forskergruppe har fåtti oppgave å designe en passende dialekttil den nye bydelen rundt operaen i Oslo.Språkdetaljene og det faglige blir likevel ettermin mening aldri påtrengende i den grad atdet vil skremme bort språkuvitere flest.Universitetsmiljøet er merkbart skildret aven som har vært på innsiden. Mange vil kjenneigjen erketypene som presenteres. Uri skriverom glitrende akademikere som knapt har hørtordet pedagogikk og som forakter den nyereformen, (i boken kalt Kvantitetsreformen)hvor interaksjon med studenter påkreves.Hun utelater heller ikke de tørre professorenemed enda tørrere, fagbaserte vitser, ellerde fremragende forskerne som kjenner sitteget felt på detaljnivå, men som ikke anerhvordan man konverserer rundt lunsjbordet.Uri drar også frem de aller styggeste sideneved universitetskulturen. Hvordan det ertabu å stikke seg frem, at sosiale allianser eravgjørende for å komme opp og frem, ogom den rådende regel at jo færre lesere, jobedre forskning. Om hva som kan skje hvishovmod og ærgjerrighet får ta overhånd.Alvorlige temaer, hvor overivrige tolkere lettkan trekke paralleller til Uris egne blandeteerfaringer med universitetssystemet.Treig thrillerHistorien er på et vis bygget opp som enthriller. Uri legger stadig ut hint om at noestort kommer til å skje. Handlingen vekslermellom fortid, nåtid og fremtid, og historienbygger seg sakte, men sikkert opp. Kanskjelitt for sakte. En smule oppstramming kunnemuligens ha sikret større opprettholdelse avspenningen før den store finalen jeg vil troikke kommer altfor overraskende på denjevne leser. Helene Uri har klart å skrive enbestselger. Virkelighetens styggedom blandetmed en solid dose fantasi er tydeligvis envinneroppskrift. Romanversjonen av realityserienVi på Blindern på et vis. Virkelighetener uansett kjent for å overgå det meste. AtHelene Uri nå er forfatter på fulltid er engod nyhet for mange med sans for språk oglitteratur.41

FORSKERSTAFETTENAtrium ønsker å presentere noe av detfaglige arbeidet som blir gjort rundtom på HF-instituttene. I denne utgavenhar Mathilde Skoie, førsteamanuensis iklassisk filologi, stafettpinnen.dialog medde dødetekst: Mathilde Skoie, Seksjon for gresk og latin, IKRREn av klassisk filologis nestorer, Ulrich vonWilamovitz-Möllendorff (enhver klassiskavhandling bør ha minst én fotnote med hansnavn), hevdet at for å få antikken i tale måvi gi den vårt blod. Dette er et bilde hentetfra 11. bok av Odysséen hvor Odyssevs måhelle blod ned i en grop i jorden for å få dedøde sjelene i underverdenen i tale. I Wilamovitz’tilfelle var det imidlertid ikke snakkom åndemaning, men fortolkning av antikketekster. For i det hele tatt å kunne få noe utav en antikk tekst må leseren bidra med segselv, dvs. sine egne erfaringer og kunnskaper– for ikke å snakke om fantasi. I løpet av merenn 2000 år har det vært mange som harvært med på å gi antikken liv både innenforog utenfor akademia. Ikke minst er antikkenblitt både brukt og misbrukt og dette har sattsitt tydelige preg på oppfatningen av den. Ja,det er simpelthen ikke mulig å studere antikkenuten å ta dette aspektet i betraktning. Ilys av denne innsikten har det vokst frem eteget forskningsfelt innenfor antikkforskningensom tar for seg nettopp dialogene somhar oppstått mellom de antikke tekstene og– for å vende tilbake til Wilamovitz’ metafor– de mange «blodgiverne», såkalte resepsjonsstudier.Fra studiet av den klassiske tradisjontil antikkresepsjonFor resepsjonsstudiet er det viktigste vedWilamovitz’ modell påpekningen av denmoderne lesers eller fortolkers rolle fortekstens liv. Teksten har simpelthen ikke noeliv uten gjennom leseren og livet oppstår ien dialog mellom tekst og leser. Å studereforskjellige typer bruk eller aktualiseringer avantikken er for så vidt ikke et helt nytt felt.Som et morsomt appendiks til bøker omantikke tekster eller monumenter har manofte hatt et siste kapittel om tekstens etterliv,Nachleben. Gilbert Highet beskrev i 1949 denklassiske tradisjon som en elv av gresk ogromersk innflytelse på det moderne Europaslitteratur. Han tenkte seg tradisjonen som enenveis prosess der ettertiden fikk del i denuforanderlige «glory that was Greece and[…] grandeur that was Rome», som det står idiktet av E.A. Poe som innleder Highets bok.I moderne resepsjonsstudier derimot er ikkeantikken en statisk størrelse, også den blirpreget av det nye livet.I begrepet resepsjon legger man en artistiskeller intellektuell prosess som involvererseleksjon, imitasjon eller adaptasjon avantikke verk, det kan dreie seg om alt fraavhandlinger til romaner, film og reklame.Noe av det viktigste i studiet av resepsjonener imidlertid at disse tekstene alltid inngår ien eller annen form for ny strategi. Særligtydelig er dette selvfølgelig i Mussolinisbruk av antikken for å legitimere sin egengjøren og laden eller reklamens mål om åselge mer parfyme (av en eller annen grunnegner marmorstatuer seg ekstremt godt iparfymereklamer), men også en oversettelseeller roman inngår i en ny strategi enten denskal spre en viss type dannelse til folket ellersprenge grensene for romankunsten. For åstudere dialogen mellom antikken og detmoderne som finner sted i resepsjonen krevesgrundig kjennskap til både den antikke ognye konteksten.Kulturell og politisk dialogMens andre sesong av TV-serien Romeruller over amerikanske skjermer og Statoilakkurat har avsluttet en reklamekampanjehvor de har plassert Colosseum på toppen aven oljeplattform, er det lett å se at antikkenfortsatt er i bruk. Opp gjennom historien deltarantikken som en aktiv samtalepartner og ermed på å skape nye ting innenfor litteratur,film, teater, opera, malerkunst, arkitektur,retorikk, politikk, språk osv. Den unge Ibsenstartet for eksempel sin dramatiske løpebanemed å kombinere sitt artiumspensum ilatin, taleren og advokaten Ciceros talermot skurken Catilina, og 1800-talls dramaeti stykket Catilina (1850). Misfornøyd medde latinske kildenes ensidighet og inspirertav februarrevolusjonen i Frankrike ogungarernes opprør mot østerrikerne (1848),satte han seg freidig fore å gi en annen versjonav verdensbegivenhetenes gang. I dialog medkildene meisler han ut en egen kurs. Inn i dentradisjonelle skurken Catilina projiserer Ibsennoen av de evige spørsmål som så mange avhans helter kommer til å bale med.Ofte er antikken brukt som modell ellerfelles referanseramme. Skal man lage etpolitisk system kan man gripe tilbake tilantikke institusjoner og begrep som senat,demokrati, republikk – skjønt ofte er det såsom så med det antikke utover innpakningog merkelapp. Og skal man gjøre opprørmot systemet, hvorfor ikke slå tilbake ved åbruke antikke modeller mot imperialistene?Et av de mest livlige områdene innenforantikkresepsjonsstudier er studiet avpostkoloniale tekster. Hvilke mekanismersettes i sving når afrikanere setter opp gresktragedie og man får karibiske versjoner avOdysséen? Antikke genre og genredannendetekster har vært innflytelsesrike modellergjennom litteraturhistorien. Forfattere harofte bevisst skrevet seg inn i en bestemttradisjon ved å aktivt bruke forgjengerei sine egne tekster. Innenfor pastoralen(hyrdediktning), som jeg for tiden forskerpå, beskrives dette som en prosess hvor hverny dikter puster liv i den gamle dikterensgjeterfløyte. Å studere denne pastoralestafetten fra et resepsjonssynspunkt, dialogenmellom den nye pust og den gamle fløyte,kan for eksempel gi viktige innsikter i forholdtil forståelsen av genre.42

Akademisk dialogEn forsker på antikk litteratur er enten hunvil det eller ei avhengig av resepsjonen. Atvi i det hele tatt kan studere antikke tekster idag skyldes at de er blitt bevart for ettertiden,at noen har skrevet dem av, laget ordbøker,oversettelser og kommentarer til dem. Alledisse instansene som gjør at vi i dag kan lesetekstene har imidlertid også satt sitt preg pådem. Antikke tekster er ikke som teflonstekepanner,de forskjellige forskerne setter sporsom ikke kan vaskes vekk. Hva som til enhvertid er blitt funnet verdig overlevering, hva oghvordan man har villet kommentere og oversette,er produkter av forskjellige tiders interesser,idealer og kunnskapsnivå.Selv har jeg studert utvalgte filologiskekommentarer til 40 linjer augusteisk kjærlighetspoesifra 1475-1990. Disse linjene som erfordelt på syv korte dikt lagt i munnen på etkvinnelig jeg, Sulpicia, har vært gjenstand forhøyst forskjellige fortolkninger, ikke minstpå grunn av usikkerhet rundt forfatteren ogåpenhet om sex. I det første diktet innrømmernemlig den unge piken at hun har hattsex uten å være gift. De syv diktene var fremtil midten av 1800-tallet antatt skrevet av enav de store mannlige romerske dikterne,Tibull, fordi de i manuskriptene er overlevertsammen med hans verk. Men så er deten kommentator, bl.a. inspirert av Goethesskrivende venninne Bettina von Arnim,som tenker at diktene kanskje er skrevet avSulpicia selv. Plutselig er ikke diktene sublimeimitasjoner av en kvinnes følelser, menamatørmessige og klossete små epistler fraen ekte romerinne. Det som da tidligere varoriginal billedbruk, blir nå plutselig klønete.Og det som var sett på som mulig gresk syntaks,blir nå dårlig latin. Og sexen? På 1800-tallet blir det mest eksplisitte diktet fortsatttilskrevet den mannlige forfatteren Tibull.Noe som er et tydelig eksempel på hvordanden filologiske kommentar er et resultat aven historisk situert dialog mellom filologensverden og tekstens.43Studieprogrammet i antikke studiertilbyr et eget kurs i antikkresepsjon.Studieprogrammet for antikke studiertilbyr to kurs i antikkresepsjon:ANT201 Antikkresepsjon som går hverhøst tar for seg eksempler på bruk avantikken i politikk, litteratur, teater ogfilm. KUN203 Antikken i eftertidengår hver vår og tar for seg antikken ikunsten. Dette er et samarbeid mellomMathilde Skoie og Christian Meyer(historie).Lyst til å lese mer? Se for eksempel forfatterensReading Sulpicia. Commentaries1475-1990 (Oxford University Press2002) eller «Passing on the Panpipes:Genre and Reception» i C. Martindaleog R.F. Thomas, Classics and the Uses ofReception (Blackwell 2006).

MASTERSTUDENTENcowboystøvlenespolitikkWhat Bruce can, the Dixie Chicks can`t ?tekst og foto: Beatrice Marlen G. Reedbmugr@hotmail.comØystein S. Hoff hadde planer om å skrivemasteroppgave om amerikansk politikk. Detviste seg å bli et å bli et dypdykk i countrysjangerenstekstunivers.Bruce, but not DixieWhat Bruce can, the Dixie Chicks can`t.Slik lyder den klingende arbeidstittelen påØystein S. Hoffs masteroppgave i engelsk.Tittelen sier kanskje mest om utgangspunktetfor oppgaven. Da countrytrioen DixieChicks holdt konsert i London i 2003 benyttetde pausene til å kommentere sin egen presidentog tideligere guvernør: «By the way, weare ashamed of Bush coming from Texas».Denne uttalelsen skulle vise seg å få dramatiskefølger for jentetrioen. Radiostasjonersom spilte musikken deres ble boikottet ogdet ble arrangert massemøter hvor CD`enetil gruppa ble overkjørt med traktor.- Det slo meg hvor mye større konsekvenseneav Dixie Chicks-uttalelsen var, sammenlignetmed Bruce Springsteens stemplingav Bushadministrasjonen som «a bunch ofidiots» under hans konsert i Oslo i fjor. Årsakentil at to uttalelser med så likt innhold blemottatt så ulikt skyldes at artistene har heltforskjellige publikum, med hver sin krets avholdninger og verdier. Det samme mønsteretviser seg under den amerikanske valgkampen.Mens demokratene får med seg popidoler oghollywoodstjerner, bruker republikanernecountrymusikk som virkemiddel i sin valgkamp.Dolly og kvinnerollenDet er ingen tvil om at den amerikanske countrymusikkenreflekterer et sett av temmeligkonservative holdninger. Øystein trekkerfrem kjønnsrollemønsteret som eksempel.- Det klassiske bildet av kvinnen somhjemmeværende hustru er gjennomgående.Allikevel er det slående hvor mange sterkekvinnelige personligheter countrysjangerenrommer. Loretta Lynn og Dolly Partonsynger begge om sterke kvinneskikkelser.Det dreier seg imidlertid om styrke innenforet begrenset rollemønster. Den konservative«hjemmeværende husmorrollen» står fast,men selve rollefiguren preges gjerne av ev enstyrke og selvstendighet som griper utoverden tradisjonelt passive kvinneskikkelsen.The little mans struggleDe mange religiøse tekstene er et annet trekksom knytter countryen til et typisk konservativtverdisett.- Med tanke på de verdier som preger populærkultureni dag er det ganske spesielt at enså uttalt kristen musikksjanger har så storappell, ikke bare nasjonalt, men også globalt.Masterstudenten ser imidlertid ikke bort fraat også religiøst innhold kan være økonomiskmotivert.- Country er en populistisk sjanger. Artistenesynger det de tror at publikum vil høre.Det er vanlige folk som hører på country.Derfor handler sangene om vanlige folk somgjør vanlige ting og tror på vanlige verdier.I en spørreundersøkelse ble amerikanskeborgere bedt om å plukke ut «kjendisene»på en liste med kjente navn. Ingen av countryartistenepå listen ble plukket ut blant«kjendisene». Countryen er per definisjonfolkelig, derfor assosieres artistene mer medfolk flest enn med Hollywood og kjendisverden.Denne mentaliteten speiles ogsåtydelig i mange av tekstene. «The little mansstruggle» er et gjennomgående motiv. Det erarbeiderne, gølvsliterne som står i sentrum,det er deres liv og hverdag som skildres. Enslik vinkling er ikke typisk konservativ. Deter derfor ingen selvfølge at countryen hørerhjemme på ytterste høyre fløy.«New traditionalism» er en retning innencountryen som søker bakover mot sjangerenstematiske røttene. En av nytradisjonalismensfrontfigurer, Alan Jakcson, mener at countrysjangerenhar blitt for glatt og pop-aktig.Hans popularitet viser at countrypublikummetfortsatt orienterer seg mot det hverdagsligeog streite, snarere enn det glamorøse.Øystein håper å kunne levere masteroppgaveni mai. Før den tid har han imidlertidplaner om å ta en svipptur over Atlanter`n forå foreta feltstudier og intervjuer.- Billetter og hotell er snart i boks, så da erdet bare å se til at det kommer noen pengerpå bordet. Man kan jo ikke la sjansen stikkeav når man har den i lomma.44

Foto: Christian Bøen, Hege Huseby, Birgitte Norsen og Elizabeth PettersenMUSEUM

FAGPRESENTASJONet akademisk kindereggEuropastudier gir deg både språk, historie og politikk. Studiet føyer seg dermed inn irekken av tverrfaglige bachelorprogrammer på HF. Er pakkeløsningene kommet for å bli?tekst: Kari Ytterhuskariytterhus@hotmail.comillustrasjon: Helge BrekkeBahcelorprogrammet i Europastudierble opprettet ved universitetet i Bergeni 2004. Programmet er et samarbeidmellom institutt for sammenlignendepolitikk, historisk institutt og ulikespråkinstitutter. Programmet har sommål «å gi spesifikk kunnskap om oginnsikt i historie, politikk, kultur ogsamfunnsforhold i Europa.» Studentenehar felles innføringskurs de toførste semestrene, før de skiller lag vedvalg av spesialisering.PrøvekaninerSteinar Jørstad Larsen, Maar Thingstadog Alice Jeanette Vatnehol tilhører detførste kullet og fullfører bachelorgradendenne våren. Steinar valgte spesialisering ihistorie, Maar satset på tysk mens Alice forlotHF til fordel for sammenlignende politikk påSV-fakultetet. Da de søkte på det nyoppstartedeprogrammet visste de lite om hva debega seg ut på, men likte kombinasjonen avspråk, kulturfag, historie og politikk.- Vi følte oss nok litt som prøvekaniner,nikker Alice. De testa ut ting på oss.- Har deres innspill blitt tatt på alvor?Alice som leder fagutvalget sier at det tok tidfør utvalget ble anerkjent. Etter hvert har delikevel nådd fram og mye av pensum er blittrevidert underveis. Alice roser fakultetet forå ta selvkritikk og jobbe for å forbedre programmet.- Europastudier er et ungt fag og det erennå rom for forbedringer, fremholder Maar.Til tross for studentenes kritiske blikk erde godt fornøyd. Det har også fakultetetgrunn til å være. En kartlegging av bachelorprogrammeneved fakultetet fra august 2006konkluderer med at Europastudier har godesøkertall, svært lite frafall, god struktur og enklar programprofil. De rapporterer dessutenom et aktivt fagutvalg og flere sosiale arrangementer.Europastudentene begynner medegne programemner allerede i første semester,og fakultetet tror dette virker positivt påbåde kullfølelse og helhet i studiet.Den røde trådenÅ binde fagene sammen er en utfordring itverrfaglige studier. Steinar, Alice og Maarføler alle de har hatt nytte av de obligatoriskeinnføringsemnene, men er likevel raske til åpåpeke svakheter. Særlig faget «Europeiskekulturer», et samarbeid mellom ulike språkinstitutter,manglet tidvis den berømte tråden.- Noe av problemet er at foreleserne erhentet fra forskjellige institutter, og underviserslik de vanligvis gjør. De er ikke drilla i hvasom er spesielt med dette faget, sier Steinar.- Tverrfaglige studieprogrammer somEuropastudier har absolutt livets rett, men dekrever at universitetet klarer å sy sammen etopplegg med klar struktur, sier Maar.Steinar syns det er synd at mangeav valgmulighetene forsvinner alleredeved valg av spesialisering i tredje semester.Med spesialisering i historie følgerhan vanlige historieforelesninger. Hanskulle gjerne fortsatt å velge fag fra flereinstitutter og utnyttet tverrfaglighetenvidere i studiet. For å bøte på dette tarhan nå russisk i tillegg til historiefag.Europastudier er ennå et ungt fag,men det er så absolutt et fag i vinden. Aliceog Steinar forteller at programmet finnesbåde i Oslo, Bergen og Trondheim – allemed sine egen vri. I Trondheim er språkobligatorisk, mens man i Oslo fokuserer påsamfunnsfagene og ikke tilbyr spesialiseringi språk. I Bergen har man altså valgt enmellomløsning; med tre i en. Også ellers iverden er Europastudier populært, og tilbysnå ved flere amerikanske universiteter.Og så da?Heller ikke europastudenter er ikke fritattfra det evige spørsmålet om hva de skal bli.I følge en evaluering drømmer flertallet omjobb utenfor Norges grenser. Steinar trorstudiet gir han mange muligheter, og listeropp ambisiøse vyer om politikk, ambassadeog diplomati. Men først blir det trolig master.Ennå finnes ikke master i Europastudier iNorge. Med en bachelorgrad kan man ententa master i spesialiseringsfaget sitt, eller reiseutenlands å bygge ut til en mastergrad.- Jeg er positiv, det er mange mulighetermed dette studiet, enten i Norge eller i utlandet.Jeg er glad jeg valgte Europastudierfremfor sammenlignende politikk. Jeg følermeg kanskje litt mer spesiell, avslutter Alice.46

pensumfritttekst: Hanna Z. Gogstade-post: z_hanna86@yahoo.nofoto: Hege HusebyFrid Ingulstad var fjorårets mestselgende forfatter, men har fått lite oppmerksomhettil tross for at hun har skrevet i alt 140 bøker. Det litterære råd avviste henne medlemskapi Forfatterforeningen fordi de mente bøkene hennes ikke har litterær verdi. Hvamener du?Sigrid ØlmheimPå Kvarteret sitter Sigrid ognipper til den nytrukne kaffensin. Hun har sett debatten omFrid Ingulstad på TV, og forstoetter den hvorfor folk reagerer ogprotesterer.- Jeg ser ikke hvorfor FridIngulstad vil ha medlemskap ien forening som ikke respektererhennes måte å uttrykke seg på.Det er rett og slett urettferdig atIngulstad og andre serieforfattereutelukkes.Fredrik LangelandVi stopper Fredrik Langelandpå vei ut av Norli. Han har gjortseg oppmerksom på avvisningenav Frid Ingulstad, og synes deter sært av det litterære råd ådefinere hva som er av litterærverdi.- Jeg er irritert over atforeningen kan skille de ulikestilene fra hverandre, og såbestemme hva som regnes sombra og dårlig litteratur.Elin VollVi møter bergensstudenten,Elin Voll i nærheten avHolbergsallmenningen.- Jeg mener det er urettferdigat en forfatter som gir så myelitteraturglede til oss lesere bliravvist av Forfatterforeningen.Det verste som kan skje forIngulstad er at hun kan mistestatus i manges øyne. Jeg lar megikke påvirke av avvisningen, ogrespekterer Ingulstad like myesom før hun ble avslått, sier ElinVoll med et smil om munnen.Heidi Rovik og Rigmor SørbøDe to venninnene mener hun bør få være med. De visste ikkeat hun var landets bestselgende forfatter, men de har et godtinntrykk av henne og det hun skriver.- Vi synes derfor hun skal få medlemskap.Rigmor Sørbø synes foreningen bør være for alle forfattere:- I hvert fall for forfattere som regnes som gode av folket.- Jeg må tilføye at Forfatterforeningen har snobbetehodninger. De burde kunne tøye grensene for hvem som kanfå medlemskap og slutte å være så konservative, avslutterHeidi Rovik.47