studentmagasinet for HF-fakultetet UiB nr. 1 2007 15.årgang - Atrium ...

PETITnærvennproblematikkentekst: Vilde Sørbø Nensethvilde.nenseth@student.uib.noillustrasjon: Hjørdis Maria Longva«Hei...du...mannen?»Situasjonen begynte rett og slett å bli litt pinlig. Du hadde sett på hanakkurat for lenge til at det kunne karakteriseres som normal oppførsel,og du hadde nettopp uttalt en setning som ikke kunne anses somannet enn lite taktisk, i det du desperat prøvde å huske hva fyren somnettopp har hilst deg med et entusiastisk trykk på ditt navn, het. Forøyeblikket lot det seg tydeligvis ikke gjøre, til tross for at dere haddefrekventert samme omgangskrets en god stund, og dere var langt(faktisk flere måneder) fra det stadiet hvor det kunne være naturligå si «Hehe, jeg er så dårlig på navn, unnskyld, hva var det du sa duhet igjen?» Stående foran han i kantina hadde du ikke bare innrømmetat du ikke hadde den fjærneste idé om vedkomnes navn, du haddeogså antydet at du betvilte hans maskulinitet, ved å plassere et hellerustrategisk spørsmålstegn på slutten av hilsenen din.Han var av den typen mennesker du har vært på kollokviegruppemed, og slik utviklet et vennskap til det punktet at dere har sittetsammen et par ganger på forelesning, og dere kan spise lunsj sammeni kantina hvis tilfeldighetene faller seg sånn. Altså, dere kan på ingenmåte planlegge å spise lunsj sammen, samværet må utelukkende skjetilfeldig. Å sende tekstmelding foreksempel, med noe som helst formfor framtidsplan eller invitasjon, ville bare vært sært, og blitt sett påsom en litt underlig ting å gjøre. Dere har på ingen måte kommettil det stadiet hvor det er greit å gjøre ting som blir sett på som littunderlige, og fremdeles opprettholde en god tone. Det er ikke sikkertdere har nummeret til hverandre heller, hvis dere har det er det kunav symbolske årsaker, og egentlig ikke til for å brukes. Dere vet hvahverandre studerer, og dere kan prate sammenhengende i over femminutter uten at det blir merkelig. Noe mer blir som oftest merkelig.Merkelig, eller unødvendig, da det finnes grenser for hva du har å si tildette menneske etter at været forbigående er analysert.Dere er med andre ord hva jeg liker å referere til som nærvenner.Ikke i betydningen «vi er nærvenner, det vil si gode venner,» meni betydningen «vi er nærvenner, det vil si at vi er venner når vitilfeldigvis er nær hverandre, som foreksempel her nå i kantina, mennår vi ikke er nær hverandre er vi ikke venner, og vi tenker egentligikke stort over det, vi anser det heller ikke som et problem, eller noevi nødvendigvis trenger å videreutvikle.» Det kan selvfølgelig hendedere vil videreutvikle det med tiden, men dette er på ingen måte etkriterium.Hvis vi ser bort fra det åpenbare faktum at det i de fleste situasjonerer uheldig å gi utrykk for usikkerhet rundt din samtalepartners kjønn,gjelder samme regel for nærvenner som for venner generelt: det ersjeldent akseptert å glemme hva de heter. Det er uhøflig, og et sentraltstikkord i nærvennrelasjoner er nettopp høflighet. Så tiltal hverandreved navn, slike ting er alltid hyggelig, og diskuter ting som sømmer seghva smaltalk angår. På den måten beholder du dine nærvenner. Detteer ønskelig, da det alltid er hyggelig å ha noen å samtale overfladiskmed, samtaler utelukkende med underholdningsverdi, hvor dufaktisk aldri trenger å ta stilling til slitsomme og irriterende spørsmålsom «hvordan har du det, sånn egentlig?» eller «hva er nå den egentligemeningen med tilværelsen?»Så havner du i situasjonen fra første avsnitt, slikt kan jo skje, kandu 1) le høyt, late som du tulla, le litt til, før du spør vedkomne hvahan gjorde i helgen, 2) løpe. Siden alternativ to hadde vært en såpassunormal ting å gjøre, at det er alternativ en du vil prøve. Fyren kjennerdeg ikke godt nok at han vil tørre å kommentere at det var en latterligdårlig vits, sannsynligheten er stor for at han vil le med, før han blirså distrahert av spørsmålet ditt at han vil glemme at du foreløpig ikkehar sagt navnet hans. Velger du allikevel å gjennomføre alternativ to,er heller ikke dette krise; du mister nok akkurat han som nærvenn,men det er også dette som er så fint med nærvenner, det er så mangeå ta av, og en eventuell utskiftelsesprosess innebærer sjelden de sterkefølelsene.13