Fotball som krig: 1/8-finale mellom Nederland ogPortugal.mot periferi, det sofistikerte Paris mot detrøffe Marseille. Vanligst er det likevel medrivalisering innad i samme by. I mange tilfellerrepresenterer to ( eller flere ) lag sosiale ellerøkonomiske klasser, slik vi ser det i Milanomellom Silvio Berlusconis høyrevridde ACMilan og det mer folkelige Inter og i BuenosAires mellom Boca Juniors havnearbeidereog River Plates til dels dresskledde tilhengere.Samtidig ser vi eksempler på hatoppgjør somegentlig bare bunner i dårlig naboskap ogbitre historiske motsetninger. I London ersom kjent det store oppgjøret mellom de dårligenaboene og bydelsklubbene Tottenhamog Arsenal, selv om tilhengerne kommer franokså lik sosial bakgrunn. Mange klubberrepresenterer altså på mange måter sosialegrupper og geografiske områder og er indirektepolitiske, men det finnes også de klubbenesom åpent knytter seg til en bestemtpolitisk ideologi. Du vil selvsagt aldri sestyre<strong>for</strong>mannen i Roma-klubben Lazio ståfram og si det, men det er et velkjent faktumat klubben knyttes til fascismen og de mesthøyrøstede supporterne legger heller ikkeskjul på det.Da spissen Paolo di Canio scoret mot rivaleneRoma viste han like godt romersk hilsentil fansen som svarte med ekstatiske jubelbrøl,eller da Sinisa Mihailovic offentlig unnskyldteen rasistisk uttalelse ble han pepet utav publikum. Som en politisk digresjon kandet nevnes at Mihailovic i sin tid truet medå rive i stykker sitt serbiske pass da han blemisbrukt i en reklamekampanje av presidentSlobodan Milosevic.En annen italiensk klubb, Livorno, orientererseg i stikk motsatt retning; hammerog sigd er ikke noe uvanlig syn på kampene.Resultatet er et voldsomt politioppbud nårdisse to lagene møtes.De britiske øyers historie i miniatyrLikevel er det kanskje et oppgjør somstår over alle andre, og som Foerogså bruker mye plass på, Old Firm,Rangers-Celtic, det store Glasgowderbyet.Old Firm representerer debritiske øyenes historie i miniatyr,katolikker mot protestanter, Storbritanniamot Irland også videre. Celticble i sin tid grunnlagt av irske immigranterog spiller i grønt og hvitt, mensirske flagg pryder tribunene. Rangers erprotestantiske, orienterer seg mot Storbritanniaog fansen synger om Queen`s 11mens de vifter med Union Jack. Oppgjørethenger nært sammen med konflikten i Nord-Irland. Rangers-fansen synger lojalistsangerfra Ulster og om Wilhelm av Oranien somslo irene ved Boyne i 1690, Celtic-fansensynger IRA-sanger. Ettersom du befinner degi et katolsk eller protestantisk strøk i Belfast,kan du gå inn på Rangers- eller Celtic-barerog det er populært å ta fergen over fra Belfasttil Glasgow <strong>for</strong> å gå på kamp.Opprinnelig var de irske immigrantene iGlasgow undertrykte og manglet rettigheterog en stemme i det skotske samfunnet.I dag er Glasgow en moderne og stadig mervelstående britisk storby. En av tesene tilFoer, en varm tilhenger av globaliseringen,er at i en stadig mer global verden kultureltog økonomisk, vil etniske og religiøse konflikterdempes og folk vil få en videre, mertolerant og åpen horisont. Stammekulturer,som han kaller det, vil gradvis <strong>for</strong>svinne.Man ser da også globaliseringen i Rangers ogCeltic. Lagene har få skotske spillere. HenkeLarsson fra det protestantiske Sverige varlenge den store Celtic-helten, mens Rangershadde en meget katolsk kaptein i italienerenLorenzo Amoroso. Ikke desto mindre er OldFirm i dag like fult av hat som det alltid harvært. Det hender fra tid til annen at supportereblir drept i <strong>for</strong>bindelse med kampene,blant annet ble en Celtic-supporter <strong>for</strong> noenår siden brutalt skutt med armbrøst.Fotballen og jødeneEt annet eksempel på fotball og politikkviser Franklin Foer oss gjennomspørsmål knyttet til jødene og antisemittismeni Europa, gjennomet skremmende eksempel fraUngarn hvor antisemittismenlever i beste, eller verste, velgående.Klubben Ferencvárosbaserer mye av sin supporterkulturpå jødehat. Den andrestore klubben i Ungarn derimot,MTK Hungaria ble grunnlagtav jøder. Den dag i dag er detUngarns mest <strong>for</strong>hatte klubb og suksessen tiltross har den svært få tilhengere. På kampermellom lagene lager Ferencváros-supporternegasselyder, viser bannere og syngersanger om Auschwitz. I den andre endenav skalaen finner man tilsynelatende klubbersom Ajax og Tottenham, som identifisererseg med det jødiske. Tottenham-fansen,som kommer fra et strøk hvor det tradisjonelthar bodd mange jøder kaller seg yidsog på Ajax-kamper kan man se <strong>for</strong>bløffendemange David-stjerner. I Ajax' tilfelle er detblitt koblet sammen med nederlandsk dårligsamvittighet <strong>for</strong> kollaborering og manglendemotstand mot tyskerne under okkupasjonenog satt i sammenheng med dyrkelsen avAnne Frank. I utgangspunktet skulle en jo troat en slik fremstilling var positiv <strong>for</strong> jødene,men ifølge Foer understreker det bare europeerenssyn på jøden som noe annerledes, etfremmedelement.Oven<strong>for</strong> ser vi bare noen eksempler påfotball knyttet til politikk, historie, kulturog globalisering. Det finnes utallige andre. IFoers bok møter vi også mis<strong>for</strong>nøyde nigerianskespillere i ukrainske bakgårdsklubber,kvinner <strong>for</strong>kledd som menn på fotballkampi Teheran, en engelsk hooligan med jødiskmor og far fra Waffen-SS og den bulgarskespisslegenden og katalanske nasjonalistenHristo Stoichkov. Les boka, se fotball, gå påkamp, døm selv, og finn ut om du er enigmed Johannes Paul eller ikke!Kilde:- Franklin Foer, Fotball <strong>for</strong>klarer verden, en(tvilsom) teori om globalisering, Spartacus 2005.Italia: kampfiksing, doping og tjuvtriks, men ogsåfantastiske enkeltspillere og store øyeblikk.12
PETITnærvennproblematikkentekst: Vilde Sørbø Nensethvilde.nenseth@student.uib.noillustrasjon: Hjørdis Maria Longva«Hei...du...mannen?»Situasjonen begynte rett og slett å bli litt pinlig. Du hadde sett på hanakkurat <strong>for</strong> lenge til at det kunne karakteriseres som normal oppførsel,og du hadde nettopp uttalt en setning som ikke kunne anses somannet enn lite taktisk, i det du desperat prøvde å huske hva fyren somnettopp har hilst deg med et entusiastisk trykk på ditt navn, het. Forøyeblikket lot det seg tydeligvis ikke gjøre, til tross <strong>for</strong> at dere haddefrekventert samme omgangskrets en god stund, og dere var langt(faktisk flere måneder) fra det stadiet hvor det kunne være naturligå si «Hehe, jeg er så dårlig på navn, unnskyld, hva var det du sa duhet igjen?» Stående <strong>for</strong>an han i kantina hadde du ikke bare in<strong>nr</strong>ømmetat du ikke hadde den fjærneste idé om vedkomnes navn, du haddeogså antydet at du betvilte hans maskulinitet, ved å plassere et hellerustrategisk spørsmålstegn på slutten av hilsenen din.Han var av den typen mennesker du har vært på kollokviegruppemed, og slik utviklet et vennskap til det punktet at dere har sittetsammen et par ganger på <strong>for</strong>elesning, og dere kan spise lunsj sammeni kantina hvis tilfeldighetene faller seg sånn. Altså, dere kan på ingenmåte planlegge å spise lunsj sammen, samværet må utelukkende skjetilfeldig. Å sende tekstmelding <strong>for</strong>eksempel, med noe som helst <strong>for</strong>m<strong>for</strong> framtidsplan eller invitasjon, ville bare vært sært, og blitt sett påsom en litt underlig ting å gjøre. Dere har på ingen måte kommettil det stadiet hvor det er greit å gjøre ting som blir sett på som littunderlige, og fremdeles opprettholde en god tone. Det er ikke sikkertdere har nummeret til hverandre heller, hvis dere har det er det kunav symbolske årsaker, og egentlig ikke til <strong>for</strong> å brukes. Dere vet hvahverandre studerer, og dere kan prate sammenhengende i over femminutter uten at det blir merkelig. Noe mer blir som oftest merkelig.Merkelig, eller unødvendig, da det finnes grenser <strong>for</strong> hva du har å si tildette menneske etter at været <strong>for</strong>bigående er analysert.Dere er med andre ord hva jeg liker å referere til som nærvenner.Ikke i betydningen «vi er nærvenner, det vil si gode venner,» meni betydningen «vi er nærvenner, det vil si at vi er venner når vitilfeldigvis er nær hverandre, som <strong>for</strong>eksempel her nå i kantina, mennår vi ikke er nær hverandre er vi ikke venner, og vi tenker egentligikke stort over det, vi anser det heller ikke som et problem, eller noevi nødvendigvis trenger å videreutvikle.» Det kan selvfølgelig hendedere vil videreutvikle det med tiden, men dette er på ingen måte etkriterium.Hvis vi ser bort fra det åpenbare faktum at det i de fleste situasjonerer uheldig å gi utrykk <strong>for</strong> usikkerhet rundt din samtalepartners kjønn,gjelder samme regel <strong>for</strong> nærvenner som <strong>for</strong> venner generelt: det ersjeldent akseptert å glemme hva de heter. Det er uhøflig, og et sentraltstikkord i nærven<strong>nr</strong>elasjoner er nettopp høflighet. Så tiltal hverandreved navn, slike ting er alltid hyggelig, og diskuter ting som sømmer seghva smaltalk angår. På den måten beholder du dine nærvenner. Detteer ønskelig, da det alltid er hyggelig å ha noen å samtale overfladiskmed, samtaler utelukkende med underholdningsverdi, hvor dufaktisk aldri trenger å ta stilling til slitsomme og irriterende spørsmålsom «hvordan har du det, sånn egentlig?» eller «hva er nå den egentligemeningen med tilværelsen?»Så havner du i situasjonen fra første avsnitt, slikt kan jo skje, kandu 1) le høyt, late som du tulla, le litt til, før du spør vedkomne hvahan gjorde i helgen, 2) løpe. Siden alternativ to hadde vært en såpassunormal ting å gjøre, at det er alternativ en du vil prøve. Fyren kjennerdeg ikke godt nok at han vil tørre å kommentere at det var en latterligdårlig vits, sannsynligheten er stor <strong>for</strong> at han vil le med, før han blirså distrahert av spørsmålet ditt at han vil glemme at du <strong>for</strong>eløpig ikkehar sagt navnet hans. Velger du allikevel å gjennomføre alternativ to,er heller ikke dette krise; du mister nok akkurat han som nærvenn,men det er også dette som er så fint med nærvenner, det er så mangeå ta av, og en eventuell utskiftelsesprosess innebærer sjelden de sterkefølelsene.13